27.02.2026
00:00 / 59:31
E279
59 min
11
klar
Et kritisk blikk på norsk trafikkpolitikk, nullvisjonen og ansvarsfordelingen når ulykker inntreffer på veiene. Med luftfartens sikkerhetskultur og havarikommisjoner som kontrast, belyses hvordan veitrafikken preges av en syndebukk-kultur der sjåføren nederst i systemet alltid får skylden for systemfeil og mangelfullt vedlikehold. Diskusjonen tar for seg konkrete saker der skjulte tekniske feil og dårlige fylkesveier har ført til fatale konsekvenser, samtidig som politikere prioriterer milliardprosjekter på jernbane og snorklipping fremfor helt grunnleggende trafikksikring og asfaltering.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for de som venter på bare veier.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Og meg selv, helsebyråkrat Vegard Nøttnæs.
Og velkommen til denne: Tronds drømmeepisode.
Jeg er usikker på om vi skal kalle det det, men i hvert fall ...
Delvis skal vi snakke om noe som jeg kan.
Og noe som jeg ikke kan i det hele tatt.
Eller du kan litt. Du kjører jo bil. Eller har kjørt bil, mange år siden.
Hvis noen lurte: Vegard har bosatt seg og blitt tipster.
Jeg kjører bare lastesykkel.
Nei, jeg kom over et innlegg på Facebook
fra en trafikkskole-opplæringssenter.
De var veldig fokusert på veivedlikehold, og at det blir dårligere og dårligere.
Jeg skal ikke protestere på det. Men så løftet de også ...
Så mange døde i trafikken i januar i 2026 som i januar i 2025.
Det er jo et tegn på at dette går alvorlig galt, ikke sant?
Jeg trodde vi hadde en sånn nulltoleransepolitikk her i Norge?
Ja, eller ikke nulltoleranse, men ... Nullvisjon.
Jeg er veldig skeptisk til nullvisjon som konsept sånn i bunnen.
Men det holdt jeg på å si her i en annen episode. Men det slo meg jo, fordi ...
Når man har sett litt på utvikling i antall art skadde og drepte i trafikken,
så ser man jo på en trend istedenfor å sammenligne enkeltmåneder mellom år.
Og det er ingen tvil om at det å kjøre bil, eller ferdes i trafikken,
det er betydelig tryggere nå enn det var for 10 år, 20 år, 30 år, 40 år, 50 år og 60 år.
Altså nær sagt 100 år siden.
Den lange trenden i trafikksikkerhet er oppløftende, da.
Færre døde, færre alvorlige skader sett opp mot trafikkvolumet.
Og i absolutte tall. Og faktisk i absolutte tall.
Fordi vi hadde vel en topp sånn på 70-tallet eller et eller annet.
Ja, 1973, og da er liksom ... Da er tallet borti 600 døde.
Ja. Og så ligger vi nå og vaker rundt 100.
Ja, det syns jeg. Jeg husker som en sånn ... Sånn har det vært mange år nå, rundt 100.
Det har falt de siste årene også, sakte, men sikkert, nedover.
Men vi har vært under 100 et par år. Og så bikka vi litt over 100 igjen og sånn.
Og det er veldig mange variabler ute og går som påvirker dette her.
De aller fleste dødslykker skjer jo på sommeren, eller på tørr asfalt.
Ulykker vinterstid er ikke det som ... Mer bulking enn det er?
Ja, det er det. Det går jo litt saktere på vinteren enn på sommeren.
Det står til troende. Ja. Det er jo en sånn ...
Si sommeren litt lenger enn vinteren i Norge, så vidt.
Skal vi bare si en ting? Vi skal snakke litt statistikk først.
Det er for å få et bilde av ting.
Kanskje vi skal fortelle hva vi tenkte å snakke om?
Det er jo dette med trafikkulykker og denne tendensen til å forklare det med menneskelig svikt.
Ja. Altså, vi kan ... Vi er jo glad i å ta en kritisk titt på systemet.
Og det skal jo også sies at det kan hende, hvis alle de jeg håper skal høre på dette her,
hører på dette her, så kan det hende det kommer mange nye mennesker som ikke kjenner oss.
I det hele tatt. Da kondolerer vi til dem.
Ja, kondolerer. Og håper dere hører på masse annet, men det kan hende at vi har et annet verdensbilde enn det dere er.
Og til tider litt nerdete, men veldig systemkritisk.
Følte jeg hadde litt adresse, Trond. Ja. Ok, greit. Du slipper unna med den.
Ja, jeg slipper unna malt, jeg.
Men ideen er å bortforklare dødstatssykdomstolen med at trafikanten er et problem?
Ja, og når jeg leste dette innlegget, så sto det mye fornuftig nytt.
De sier at veiene blir glattere og glattere og dårligere og dårligere vedlikehold.
Og det skal sies at Statens vegvesen prøver ut veldig mye forskjellig
for å finne bedre måter å drive vintervedlikehold på,
som skal være mer miljøvennlig, men samtidig skal fungere bedre.
Og så tror jeg kanskje det er litt sånn ... Kanskje lykkes med det ene og ikke det andre.
Motstridende mål er vel noe som heter. Det er det også.
Og jeg tror det er mye rart der, jeg har mine egne teorier om ...
Hvordan man bruker det, og skal ikke gå inn i dybden på det.
Det som er greia ... Jeg svarte det, og så satt jeg og har veldig dilla på
å sitte og se på Flyhavarikommisjonen og Mentorpilot og sånne kanaler.
Og de går gjennom flyulykker. Og hver gang det er en flyulykke,
så etterforskes jo det i endinga om man leter etter alle systemiske feil
som har levet opp til en flyulykke. Og det trenger ikke å være en flyulykke med dødsfall.
Det kan være bare en alvorlig hendelse, så kommer Flyhavarikommisjonen inn,
og de går virkelig i dyden. Hvilke opplæringer har dere? Hvilke rutiner har dere?
Hvordan er flyet bygget, og kan dette være forvirrende?
De tar så mange detaljer. Når vi kommer ut i trafikken, så er det én ting som gjelder:
Veitrafikkloven paragraf tre. Og den sier at hvis du ikke til enhver tid handler perfekt, så er du skyld.
Og er det én ting vi vet, så er det at menneskelig svikt er en gjennomgående ting.
Det skjer hele tiden. Litt konsentrasjonssvikt, litt feilvurdering,
litt umulig å vurdere.
Hvis du sier du kjører tungbil av å kjøre over fjellet,
så skal du legge kjetting når behovet er der.
Men du kan ikke stoppe midt i en bratt bakke og legge kjetting,
så du må vite at det er kjettingføre midt i den bakken.
Det er ikke så lenge siden en kjenning av meg sto i grøfta med et vogntog
på vei opp Dagali fjell. Kom ikke helt rundt svingen og bakken og seila
og hengeren dro litt sidelengs og ble stående der i 4,5 timer.
Men når han testa grepet 1,5 km lenger ned, så var jo han her,
og her er det jo så godt grep at jeg trenger ikke legge kjetting her.
Kravet er i utgangspunktet at du skal forutse hvordan vei- og føreforholdene er.
Bare for å legge til én ting til fra dette Flyhavarikommisjon-konseptet.
Det er ikke nødvendigvis bare når det har vært en faktisk ulykke.
Det er også når du bare har en nestenulykke eller en mishap
eller noe som ikke gikk etter planen.
Der har man jo klart å utvikle et system i luftfarten
som er veldig opptatt av ikke sanksjoner, men rapportering.
Så man er opptatt av at piloter føler seg frie til å si:
"Jeg dreit meg ut her, sånn. Her er rapporten."
Jeg kjenner det igjen fra jeg fløy paraglider en del år.
Og i det derre medlemsbladet i paragliderklubben, liksom.
Så adopterte man noe av det samme systemet.
Så når man gjorde noe dumt med seg selv og sin egen paraglider, og overlevde,
så var det en klar forventning om at du skal fortelle om det, du skal fortelle historien,
sånn at alle andre som også flyr paraglider, kan lese om det og se hvilke feilvurderinger
du gjorde. Og det førte til ganske mange interessante ...
Ja, men det krever én ting. Kanskje ikke så mye for paraglider, men for mye annet.
Og det er at du ikke løper en risiko for å inkriminere deg sjøl
og ende opp i en straffesituasjon ved å gjøre det.
Og man kan jo si: Har du først forårsaket en ulykke, så er du et offer inni bildet.
Så da må du på en måte ha en etterforskning uansett. Men hvis du har en nesten-ulykke ...
Og du har et rapporteringssystem som tillater deg å ... La oss si anonymt,
eller med en eller annen ... Du får straffrihet for alt du avslører i dette.
Fordi ingen hadde visst om det hvis du ikke hadde sagt det.
Så tror jeg det er så mange nestensituasjoner
at det systemet ville overloade i trafikkbildet i løpet av en dag.
Men det i seg selv, bare å få statistikk på hvordan feilvurderinger man gjør
som fører til nesten-ulykker ... Jammen bra det gikk bra.
Bare si ifra at jeg gjorde dette. Jeg ser i ettertid at det var dumt,
men fint om andre leser om det i historien min istedenfor å gjøre seg sammen med erfaringen selv.
Det er en fordel, men det fordrer kultur,
og det fordrer et samfunnssystem som åpner for det og legger litt opp til det.
Det er en kjennetegning, spesielt på tunge biler.
Alle hater tunge biler som ikke kjører de selv. Spør sykkelmafiaen i Oslo hva de mener om biler
De mener jo at de skulle vært forbudt.
Samsvarer vel med hvordan bilister ser på syklister?
Ja! Altså, under ett tonn burde også være forbudt!
Ja, det er den krigen ... Det er to timer med senere episode.
Så er det oppi dette her, så kommer det dette med hvordan bygger vi veier?
Hvordan vedlikeholder vi veier? Også der tror jeg du kan ...
Kanskje ender opp i litt samme situasjonen hvor du har en skin in the game,
som ansvarlig kontraktør eller ansvarlig for et veistrekke.
Det er vanskelig å gi riktig tilbakemelding uten å løpe risiko for å få ...
En eller annen form for straffanmerkning, et eller annet,
for ikke å ha gjort jobben din riktig.
Og når du på en måte lager de kriteriene på to forskjellige steder sånn,
så begynner dette å bli vanskelig.
Fordi tendensen er vel at man har veldig tydelig satt et politisk mål om denne nullvisjonen.
Og politikere har virkemiddelet lage nye lover.
Og så lager de nye lover som sier at ansvaret plasseres.
Dyttes nedover i systemet, helst, for man skal jo sjelden ha ansvaret selv.
Og så kommer du til det punktet da, fordi det drives politisk, vil jeg argumentere.
Så ender du opp med et sånn kadaverdisiplinsystem.
At den som fører bilen, har et eller annet sånt helt outsize ansvar
for konsekvensene av det.
Selv om det er helt ... Altså, du kan dømmes for ting du ikke er skyld i,
bare fordi du har objektivt ansvar som bilfører.
Når du går til flyindustrien, som parallellen vi legger opp til her, er,
så har jo dette sikkerhetsregimet for en stor del vært bransjedrevet.
Kanskje fordi folk har vært redde for å fly, og for redde for å fly,
men du har fått et system som år etter år blir litt bedre.
Jeg hadde en episode med Kristoffer Nilsen, hvor vi snakket om sånn antifragilitet.
Og dette er jo nesten det perfekte eksempelet på det, fordi et fly er skjørt,
og går det gærent, så går det gærent, og da dauer alle, hvis det går gærent nok.
Men systemet er antifragilt. Det er ikke robust.
Det er antifragilt, for for hver ting som går gærent, så blir systemet sterkere.
Og etterlysningen vår her er nok at det virker som det ikke alltid ...
Det fungerer ikke like mye sånn i trafikken, i veitrafikken.
Nei. Og altså, Nullvisjon, nå er ikke jeg tilhenger av det,
men jeg tilhenger at man prøver å gjøre ting effektivt og så trygt som det er ...
Kall det fornuftig å gjøre det, da. Vi kan jo kaste ...
Jeg tror vel det er rimelig å si at veitrafikken trekker inn ganske mye penger,
i avgifter og skatter og hva det er for noe drivstoff.
Det er rimelig å si at veitrafikken trekker inn ganske mye penger i avgifter og skatter
Det er veldig mye penger i omløp.
Og det er veldig mye av de pengene som er litt fristende å bruke på andre ting
enn å forbedre trafikken.
Og det man i hvert fall kan si at er et prioriteringsspørsmål, er jo forholdet mellom ...
Vi har vært inne på tidligere at NTP, Nasjonal transportplan, har en del prioriteringer
der f.eks. ulønnsomme prosjekter i praksis prioriteres over sikring av veier der det er større trafikk.
Det er en del veier i Norges maritime ... De er bare berykta.
Det går en vei, jeg husker ikke om det er rv. 33 eller 43, som går fra Gjøvik til Fagernes.
Der var det vel en dødsulykke i går med et vogntog involvert og en personbil eller et eller annet.
Det krasja med dem. Det går jo ikke alt.
Vi har E16 til Bergen. Får så vidt finnen til å kjøre over fjellet og sånn, men spesielt fra Voss ...
Det er fryktelig dårlig vei, og det går stadig ras der.
Det har en kostnad, om ikke i form av liv, så har det en voldsom kostnad.
Det er for så vidt en annen vei også, men den blir stengt.
Der stopper tusenvis av mennesker som slutter å være produktive,
og slutter å skape noe, fordi de skal bare stå der i timer.
Det er dyrt. Det er veldig dyrt. Og veldig gøy å åpne en ny motorvei.
Det er kanskje ikke så kult å klippe snor på ...
Nå har vi breia ut veien dit og fått opp en midtdeler ...
Det nødvendige vedlikeholdet av en gammel vei?
Det blir ikke snorklipping av det.
Og det er jo ikke vanskelig å kjenne igjen, det er mye morsommere å være politiker
som klipper snorer for å ha skapt noe.
Enn å ha vedlikeholdt noe. Det kjenner vi jo fra både lokalpolitikken
og nasjonalpolitikken. Veldig gjennomgående.
Flere nye skoler enn vedlikeholdteskoler, for å si det sånn.
Spør de som driver vannforsyning rundt omkring. Eller i Oslo stedsfekt, kanskje.
Bortsett fra i Bergen. I Bergen er det populært å drive vannforsyning.
Der fikk de så dårlig vannforsyning at noen døde av det dårlige vannet.
Akkurat da ble det populært å drive vannforsyning.
Nettopp. Men du, vi begynte jo med litt statistikk.
Skal vi få det av banen først?
Fordi ... Altså, man må jo holde det opp mot kostnader og ulemper og alt mulig sånt.
Men det må jo være rimelig å si at ved et overfladisk blikk,
så kan det se ut som trafikksikkerhetstiltak har bidratt til færre dødsulykker i trafikken.
Ja, og så er spørsmålet: Er det trafikksikkerhetstiltak fra staten?
Med så mye bedre energiobservasjon i karosserier, airbager, sikkerhetsbelter ...
Alle mulige sånne ting, som gjør at konsekvensen av ulykker blir mye mindre.
Nettopp. Men la oss se på tallene. Vi snakket om 73 som var toppåret.
Jeg har et tall her fra 1970, der det er 560 omkomne i trafikken.
Hvis du går til drept og hardt skadde i 1970, så er du på litt over 5000.
Skal vi gå 50 år frem i tid, så har du 4,2 millioner kjøretøy.
Og det tilsvarende tallet er 720 på drepte og hardt skadde.
Jeg vil jo si at det er en utvikling i veldig riktig retning.
Du har firedoblet volumet, og du har redusert skadestatistikken med 8-gangeren.
Nesten. 27-gangeren. Og det må jo kunne pekes på.
2020-720. Går du til 2024, så er det 665 og enda litt flere kjøretøy.
Det mønsteret gjelder hele veien. Vi tok ut tallharselen fra 1950.
Da har det vært en litt annen utvikling i begynnelsen
fordi volumet av kjøretøy gikk opp så mye.
I 1950 har du ca. 1200 som blir skada og drept, men under 150 000 kjøretøy.
Nesten firedobla. 530 000 kjøretøy og litt over 3000 drepte og skadde.
Så var det dette tallet i 1970, da har det jo dobla seg enda en gang, og vel så det med kjøretøy.
Og dødstallene går opp til over 5000, døds- og skadetallene.
Og så begynner denne trenden i retning av flere kjøretøy, færre skadde.
Objektivt sett færre skadde og drepte.
Og vi kjører jo mye mer. Antall kjørte kilometer i dag er vel ... Gjennomsnittet er ...
For personbiler er 16 000 km i året nå.
Jeg vet ikke hva snittet var i 1970, men jeg mistenker at 10-12 er mye nærmere sannheten.
Jeg har ingen anelse, men det ville være rart for meg hvis man ikke kjørte lenger i dag
enn man gjorde for 50 år siden.
Man har råd til å kjøre lenger.
Det er mer komfortabelt å kjøre lenger. Det er mer komfortabelt, det er billigere.
Og når en ressurs blir billigere, så bruker vi mer av den. Hvis vi ser på bilen som en ressurs ...
Jo, til de grader. En helt fantastisk ressurs, faktisk.
Men skal vi ... Vi er fremdeles der at vi skal ta de som gjør noe galt.
Og der har vi hatt en del ... Selv på tungtransport ...
Man har en sånn måte i norsk rettslig tilnærming at jo bedre kvalifisert sjåfør du er,
jo høyere krav stiller vi til deg i trafikken og utførelse.
Hvis du er yrkessjåfør som kjører vogntog, og har gjort det i mange år,
så har du enda mindre å gå på av avvik i trafikken før du får straff.
Det gjelder alt mulig rart. Én ting er fartsgrenser,
og det vil du få den samme bota som alle andre.
Men hvis du tar en personbil med henger, og så kjører du bort på Maxbo,
og så hiver du på noen planker, og så detter de av i svingen,
så kommer politiet, så får du en pekefinger, og så får du nok en bot.
Hvis jeg gjør det samme som i stedet for kortet.
For jeg skal vite så mye bedre hvordan jeg skal sørge for at dette ikke detter av,
at det er ikke akseptabelt at jeg gjør den feilen.
Det kan jeg jo forsikre deg om at også er riktig.
Det er lenge siden du var på Maxbo med henger.
Det skal jeg fortelle deg. Jeg kjørte faktisk litt henger her for en sommer eller to siden.
Det gikk veldig fint, jeg. Kjørte noe kvist og sånn for mutter'n.
Men særlig kvalifisert er jeg ikke.
Vi kan ta et ryggekurs en dag.
Men så har vi jo dette systemet som da ender opp med å kalle det "beskytte seg selv" litt.
Og vi har hatt noen saker som omhandler det.
Det ene er Elverumtransportsaken,
hvor han i 2075 ble frikjent for uaktsomt drap etter en ulykke i 2012.
13 år etter at han ble dømt. Og det betyr jo at det har fremkommet en eller annen sak.
Historien var selvfølgelig at han mistet kontroll på henger, og så sklei den.
Så traff den motkommende bil, og da hadde han kjørt for fort.
Du har ikke opptrådt ordentlig i trafikken. Og dermed er det smekk.
Dermed dømmes du både til å betale erstatninger ...
Nå skal ikke jeg si hvor lenge han måtte sitte inne i Elverum-saken, det vet jeg ikke.
Men han ble straffet for dette. Og så viser det seg at ... altså ...
Da har man ABS også på hengerne, og det er egentlig en veldig bra ting.
Du slipper at ting låser og begynner å skli.
Hengere som bremser på egen hånd, kan jeg styre meg for.
Det er helt vanlig, fordi du har sånne som bremser usynkront med meg, på egen hånd.
Ja, det er upraktisk.
Så viser det seg at på en måte så har Statsvegvesenet
og påtalemyndighetene holdt data fra bil.
Du har en varslingslampe inni bilen som sier at nå har du feil på hengeren.
Nå har du ABS-feil. Hvis du får den, så blir du veldig oppmerksom.
For da er det ikke sånn at du trår lett på bremsen, så bremser bilen og henger lett.
Da trår du på bremsen, så bremser bilen lett, og så er det full brems på hengeren.
Før man begynte med ABS, hadde man en såkalt lastavhengig ventil,
som sørget for å bremse i forhold til hvor mye vekt det var.
Så sluttet man med det da man fikk elektronikk.
Etter mange år så får vi masse oppføringer.
Det var nok mange som lurte litt på den ulykken der.
Så får man tak i dataene, og så viser det seg at det kommer små databrudd hele tiden.
Disse varsles ikke, dette får du ikke opp i bilen, men det skjer.
Feilen er der, og feilen fører til at en lettbrems kan føre til at hengeren kommer.
Det er sannsynligvis det som har skjedd når Thomas Elverum,
da møter det et annet kjøretøy og dette går galt.
Det du sier er at sjåføren av denne bilen
sannsynligvis hadde ingen forutsetning for å vite at det var noe galt med hengeren.
Nei, denne har ingen forutsetning for å vite om dette er galt.
Så sier du en annen ting, som er at det ble holdt tilbake informasjon i rettssaken.
Og da er det sannsynligvis at de var oppmerksomme på dette, da?
Ja og nei. Det har vært veldig mye krangling om akkurat hvordan dette her er.
Og dette er ... På et eller annet tidspunkt skal vi invitere
en av Statens vegvesens gamle helter i Arendal for å snakke om akkurat dette.
For han kan veldig mye om det, og jeg kan bare bitte, bitte lite grann.
Men systemer har en tendens til å beskytte seg selv, ikke sant.
Det gjør de jo, og gjelder jo spesielt det offentlige.
Så man har en tendens til å ignorere nye ting som kan være oppklarende, og si at nei, men ...
Men altså, dette er slik og sånn, for slik og så har vi alltid operert med at det er,
og dermed så er det slik.
Så det passer ikke med syndebukk-modellen vår å frikjenne noen form for yrkessjåfør,
for ansvaret må nemlig plasseres.
Ansvar skal plasseres, noen skal tas, og det er jo den holdningen som er gjennomgående.
Og da ender man opp med at dette ble en sak som det ble mye skriverier og mye oppslag om.
I hvert fall blant de som er veldig opptatt av hva som skjer på veien.
Men jeg vet ikke om det kom så mye utenfor.
Jeg har ikke hørt om denne saken eller tilsvarende saker før du fortalte meg om det.
Det må liksom tvinges gjennom fra utsiden,
men samtidig så er ikke gjennomsiktigheten i systemet stor nok
til at det er så lett å gjøre det.
Hvis jeg sitter som teknisk konsulent hos Statens vegvesen,
som er en sånn fin fyr som politiet er veldig glad i ...
Ikke ødelegg en god ting.
Nei, og det er ikke en bevisst handling egentlig.
Men du har et mønster som gjør at du faller i den retning.
Du skjønner hvem som gir deg mat, og så får du andre følelser
overfor den hånda enn den hånda.
Sånne ulykker rundt omkring som baserer seg på en del sånne bremsefeil.
Kan jeg nevne at da man innførte friksjonskontroll, eller bremsekontroll,
på et periodisk kjøretøyskontrollsystem, sånn EU-kontroll som det så vidt kalles ...
Når de skulle demonstrere dette første gangen,
så kjører de lastebilen opp på bremserulla, og så bremser de,
og den er helt splitter ny lastebil og har knapt vært i drift i 14 dager,
og den stryker på attesten!
Da blir det dårlig stemning. De kjører den inn, tar en ny test
og får helt andre resultater. Så prøver de en tredje gang
med et tredje resultat, og så stenger de.
Fordi de har en sånn åpning med press, og det er ikke måte på.
Så klarer de ikke å produsere like resultater tre ganger på rad. Det er jo krise.
Så ble det henvist til at det var brukerfeil av systemet og en del sånne ting.
Men så sitter det en fyr nedi der som egentlig har skjønt litt tegninga.
Han har lagd sitt eget system for å prøve bremser, men da tester man det ikke.
På en rulle i 3-15 km/t prøver man faktisk bremsing, med faktiske målinger.
Det fører også til at man risikerer å oppgradere bremser på kjøretøy,
så de blir mye kraftigere enn de skal være, spesielt på hengere.
"Får det ikke gjennom, har ikke bra nok bremser på den."
"Den er splitter ny, kjøpte den i går, men den blir ikke godkjent."
Hva gjør man da? Jo, setter man på litt større luftputer, får på litt mer trøkk.
Det blir litt mer trøkk på disse armene som klemmer inn blækeblåsa,
og da blir det bra. Da blir det ...
Men det er ikke trygt å kjøre med på veien.
Det er ikke sånn at bare du har maksbrems, så er det bra.
Da går jeg ut fra at når noen finner på et bedre system for å teste bremser,
da sier systemet: "Hurra, så bra. Dette blir jo bra for alle".
Nei, det sa de ikke. De har kjempet imot det med nebb og klør.
De som er opptatt av trafikksikkerhet først og fremst?
Høres ut som han er en fyr å snakke med òg?
Ja, jeg har litt lyst til å snakke litt med han.
Jaså, så systemet beskytter seg selv?
Du har et system som på den ene siden beskytter seg selv,
og på den annen side alltid straffer ethvert avvik i riktig teoretisk handlingsmønster.
Og det er jo ikke noe morsomt hvis syndebukken er et ekte syndebukk.
Nei. Det er jo ikke noe gøy i det hele tatt.
Det er ikke noe kjøtt og blod og følelser og alt det der, så vi må finne en fyr som må miste levebrødet sitt.
Det er litt viktig. La oss finne noen vi kan ta, ikke sant.
Og det er jo litt særnorsk også. Eller veldig norsk, egentlig.
Vi er veldig glad i å ha en syndebukk vi kan henge knaggen på.
Det er jo ingen tvil om det. Nei, jeg tror dette er mer romslig
i andre deler av verden enn i Norge. Ja, det skal vel også sies at det er ...
Røffere ulykkesstatistikk i de fleste andre land enn Norge?
Ja, hvis du sammenligner ulykkesstatistikken i Norge med EU, så er jo det ...
Halvveis sammenlignbart. Jeg har kjørt bil i Frankrike og Italia og sånn, liksom.
Så gi meg Norge any day.
Veldig dårlige veier, men det går veldig bra.
Men spørsmålet her er jo hva man kan forbedre, og det vi er inne på er en sånn ...
Vi har gått for en syndebukk-modell i jakten på denne nullvisjonen.
Heller enn en systemanalysemodell.
Og vi sparker alltid helt nederst i rekka.
Ja, og der er vel den litt sånn påtagelige parallellen med luftfarten.
At luftfarten har klart å etablere seg et system som er litt på egen kjøl
veldig opptatt av systemforbedring kontinuerlig.
Seriøs havarikommisjon hver gang noe gikk nesten gærent eller helt gærent,
så vil det jo veldig ofte, vil jeg tro, bli pekt på faktorer som veistandard, midtdeler,
tekniske feil på bilen, mangler i regelverk, omstendigheter, fartsgrenser, hva vet jeg.
Her er en sånn liten plot twist: Sjåfør er ansvarlig for tekniske feil på bilen.
Og én ting er å liksom ... Du er ansvarlig for å kontrollere bilen din.
Se at den er i stand. "Dette er i orden, dette fungerer".
Men du kommer jo etter hvert som verden begynner å bli moderne,
så kommer du også til et nivå hvor det blir helt umulig for en sjåfør å vurdere
den tekniske tilstanden på enkelte ting. Altså elektronikken kan du vanskelig vurdere,
annet enn å se: Har jeg en lampe i dashbordet mitt?
Jeg tenker at du må gå rundt, og så må du sparke på fordekket.
Kjenne at det henger fast ordentlig og sånn. Det er viktig. Jeg kan fortelle at når jeg
Da jeg tok loppen, var opplæringa å gå rundt med en slager
og slå på alle tvillinghjul. Det er måten du finner ut om de er punktert på.
Ja, for dette er ingenting å spørre om.
Det er bare at det ikke er trøkk nok i beinet ditt, så du må bruke slager.
Når vi ser sånne piloter, så må den ene piloten alltid ut og gå rundt flyet.
Det høres bra ut. Så tusler han rundt med vingene sitter på ...
Det ser bra ut. Jeg tror de har noen punkter de skal se på, de også.
Det har man for så vidt på store kjøretøy.
Du skal gjøre det med personbilen din.
Du skal vite at du har lys, og at du har luft i hjula dine.
I det hele tatt ... Det ser ting normalt ut, da.
Sjekker kardangen hver gang jeg er ute og kjører.
Når det begynner å bli veldig teknisk kompliserte ting ...
Spesielt elektronikk involvert. Så begynner dette å bli vanskelig.
Da må man begynne å vurdere i hvilken grad det er rimelig å forvente at du kan forstå det.
En annen ting er at når du får den type feil, så er det veldig vanskelig uten å ha
veldig spesiell kompetanse på ting, å forstå hva som faktisk har skjedd.
Så kan du danne deg et bilde av det, men det som er gjennomgående,
spesielt henger som kommer på avveier og sånn,
det er jo at jeg skjønner ikke hva som skjedde, ikke sant?
Det bare kom seilende. Det var ... Jeg skjønner ikke hvorfor.
Det var ingenting som tilsa dette.
Hvis det da er en teknisk feil type elektronikkommunikasjon mellom bil og henger,
så er det veldig vanskelig å undersøke det for deg. Du må jo ha inn en kompetent tredjepart.
Det er ikke gitt at du gjør det i en nestensituasjon.
Veldig rar opplevelse med Inn i en sving her i stad.
Kan jeg få en teknisk vurdering her?
Kan jeg ringe teknisk? Kommer de innom og løpende bort på neste bussholdeplass?
Du har jo ikke den muligheten.
Nei, og man kan jo tenke seg, hvis man hadde en sånn type havarikommisjon ...
Man har på en måte fått en sånn ulykkeskommisjon
for alvorlige, store bilulykker, spesielt med tungtransport.
Riktig, men det å ha en sånn ...
Og jeg vil kanskje tenke det er mer realistisk for yrkestrafikken enn for personbiler,
for det er så mange faktorer, men at man har en interesse av å få bransjen tryggere,
og at man opplever noe rart med bilen. Kan du ...?
Uten risiko for karriere eller andre ting, eller kanskje til og med for bedriften du kjører.
For det er jo en kostnad involvert hvis du må ta bilen ut av trafikk og sånn.
I en margin hvor du driver med 1-2 %, så er det å ta bilen ut av trafikk ganske kostbart.
Da blir du kanskje ikke så populær som sjåfør hvis du sørger for at bilen blir tatt ut av trafikk.
Men det må jo også finnes løsninger på den type ting.
Det er jo ikke noe billig å ta fly ut av trafikk, heller ...
Men like fullt så har man klart å få til et system der selv flyselskapene er opptatt av,
fordi det er så rammende for ryet til et flyselskap hvis du har en alvorlig ulykke,
at jeg tror jevnt over ønsker at rutinefeil og mishaps og sånt skal rapporteres inn.
For det er så katastrofalt hvis du husker en sånn ulykke med et SAS-fly for mange år siden.
Men det første som skjer omtrent etter at du har fått ut folk av flyet,
er jo at flyselskapet er ute der og dekker til logoen,
så det ikke syns at det var SAS eller et hvilket som helst annet flyselskap.
Har du sett denne filmen om flyet som lander på Hudson River i ...
Tja, som er sølv i? Og Tom Hanks som spiller sølv i, ja. Selvfølgelig har jeg sett den.
I en av disse scenene, og dette er jo bare dramatisert fra virkeligheten,
så gjør han et poeng, og det er at dere har tatt mennesket ut av regnestykket her.
Og så sier dere at dette skal vurderes ut ifra om at et menneske handler perfekt
uten å tenke, og bare gjør akkurat det rette i en situasjon som ikke kan forutses.
Nei, og det ... Han vant jo igjennom på det.
Forbli den helten som han ble casta som i utgangspunktet.
Men det er jo en sånn vesentlig at det er faktisk ...
Du kan ikke forvente perfekt oppførsel. Altså, handlingsmønsteret i alle situasjoner.
Og i den situasjonen var det du treffer disse Canada-gåsene og får dem i motoren,
og de stopper, og så var påstanden:
Ja, men du hadde jo 22 sekunders margin for å gli tilbake til flyplassen du tok herfra.
Ja. Nei. Jeg skal faktisk også lese en sjekkliste, du skal prøve å ...
Få det i gang igjen. Det er mange prioriteringer og valg som skal gjøres.
Og da er de 22 sekundene brukt opp. Eller hva faen det var for noe, da.
Det var veldig kort tid. Og han skal vite at det går også.
Han må jo også gjøre kalkuleringen. Er dette mulig?
Alle de tingene var på en måte tatt ut av kalkuleringen i utgangspunktet.
Kunne han bare vridd flyet rundt og bare landet tilbake på flyplassen han kom fra?
Ja, og det illustrerer jo den tendensen man har.
I et system som søker en syndebukk, blir systemet opptatt av
å finne alle feil du gjorde, og bli lite fokusert på systemet som sådan.
Og det er jo en interessant parallell til veitrafikken,
hvor du veldig formelt og eksplisitt sier at "vi har et syndebukksystem, vi".
Jeg hadde en syndebukk i Nord-Norge for noen år siden.
Det var en 19 år gammel jente.
Hun ble sendt på tur, og hun var egentlig ikke komfortabel med å ta den turen.
Det var dårlig vær og inntil før.
Men jo, det må du gjøre, og det går bra, og du klarer det, og bare kjør på, kom igjen.
Du har et firma som er avhengig av å få den bilen med det godset over,
og det er ikke sikkert de har så mange sjåfører å spille på.
Du har en 19-åring som for det første sannsynligvis ikke er i stand til å vurdere sine egne evner fullt ut,
og derav er avhengig av å stole på den bedriften.
Den som sitter og forteller at "jo, det går bra", og den lederen, ikke sant?
Men det gikk jo galt, og der døde det en dame i 50-årene,
som kom på vei oppover fjellet når denne bilen kom nedover fjellet.
Så kom det en henger og sa det bang, og så gikk det, som dessverre går.
Men når denne saken gjøres opp i dette systemet, så er alt ansvar
den 19 år gamle læringen sitt. Strafferettslig og erstatningsmessig er det kø.
Det er bare denne sjåføren av dette kjøretøyet som er ansvarlig.
Og det ... Altså, til en viss grad så skjønner jeg at man må holde noen ansvarlige,
men det er også litt rart å samle dette ansvaret ned på et så smalt spor
at man sier at det er føreren. Så denne føreren av denne bilen,
som da er under opplæring, men er under opplæring alene, feiler i sin opplæring.
Og dømmes for det.
Jeg kan jo tilføye at ... Tung motorsykkel får du ikke lov å kjøre før du er 20, er det ikke sånn?
Nei, du har 18-20, 20-24 lån, så du får ikke de tyngste syklene.
Så må du faktisk bli ... Helt riktig.
Jeg kjenner jeg stusser umiddelbart på at en 19-åring kjører tungtransport.
Det kan jeg fortelle deg, at det er 20-årsdagens sett. Med mindre du går ...
Har dette som en lærlingplass fordi du har gått transportfag i forkant.
Akkurat. Da får du plutselig lov til å kjøre dette fra du er 18.
Jeg kan fortelle av egen erfaring. Da jeg var 19, burde ikke jeg hatt lappen på bil.
Det er ikke sikkert jeg burde hatt det heller, men det har nå gått sånn noenlunde bra.
Ingen store, alvorlige ulykker på meg. Et par turer ut i grøfta, men det kan vi leve med.
Men igjen så sitter man igjen med et system
der man sparker skylden absolutt så langt ned som man klarer å få den,
og så går man klar i hele systemet lenger opp, da.
For det er ikke noen opplæringsplan som sier
at du skal mestre dette før du mestrer dette før du mestrer dette.
Du skal bare gjennomføre ting, og så skal du på skolen en gang i uka
eller en gang i måneden, og så skal du snakke om dine erfaringer,
og så på et eller annet tidspunkt er du ferdig med læretida di.
Det er i hvert fall ikke urimelig å si at en havarikommisjon i dette tilfellet,
som hadde sett litt bredere på faktorene, hadde kanskje pekt på
at det er mulig opplæringsopplegget vårt ikke er optimalt,
det er mulig de ikke er optimalt å ha lærlinger bak rattet når de er usikre.
At det er det ene andre og tredje bedrifter kanskje skal være mer forsiktige med.
Og det fikk man jo da ikke når man har syndebukk-systemet og skal plassere ansvar,
og det skal typisk sitte på sjåføren. Det hadde vært fint og fremstår konstruktivt,
i hvert fall. Se bredere på det. Men du Trond ...
Vi snakker om potensialet for en havarikommisjon,
og at man da får et bredere blikk og kanskje ser mer på systemiske ting.
Og en ting som går igjen, er jo, eller i hvert fall i samtale om veitrafikken,
dette evige vedlikeholdsetterslepet.
Og det kommer jo stort sett bare fram i noen nyheter i form av
at dette er voldsomt store tall, og det er et kjempeetterslep. Dette er et problem.
En eller annen som representerer en eller annen bilorganisasjon,
eller kanskje to, og så har man noen fra det offentlige,
og så har man noen politikere som skal prøve å spørre dette utover
å snakke seg ut av det, eller kritisere det og si at ja, men sånn må det være.
Og de politikerne skal jo også fordele penger til distriktene,
og vanvittig dyre togprosjekter, og de har prioriteringer å gjøre.
Og så blir det veldig lett å ha den ene samtalen i det ene rommet og en annen i et annet rom,
og så ender det opp med at du egentlig ikke får så mye kjøtt på beinet.
La oss si at du har en havarikommisjon for tungtransport
som publiserer rapportene sine, det er åpenhet i bransjen,
og at i tre av fem saker så er veistandard en faktor ...
Og statistikk vil jo begynne å bre seg utover, så du ser bestemte veistrekninger hvor det blir en ...
Det kunne jo bidratt til strengere prioritering i Nasjonal transportplan osv.
Ja, vi har jo tall på dette.
Dødsulykker hvor forhold knyttet til drift og vedlikehold, som dårlig veidekke
og glatt vei, medvirker til ca. 30 dødsulykker årlig.
Altså rundt 30 % siden vi ligger på rundt 100 i året.
Så rundt 30 ulykker, og dette er 2021-tallet.
Men det koster fryktelig mye mer penger å hente opp dette,
for det er 171 milliarder kroner for å hente opp forfall på fylkesveier.
Og i tillegg kommer skredsikringen.
Det er blitt så mye at man vet jo egentlig ikke
hvor man skal starte, hvor man skal begynne og hvor man skal prioritere lenger.
Det er jo når du bruker 30 mrd. på noe dobbeltspor i Moss, fordi jernbane alltid får penger og ...
Har ikke de bikka 40 nå? Vet da faen! Men det er så absurd.
Det fremstår jo da som, og det er jo en tendens vi ser mange steder ...
Vi har jo en svær sak om vannforsyningen i Oslo, som bare er ...
I periode etter periode etter periode etter periode, for det er ikke noe moro for noen å ta tak i det.
Og så sparker alle ballen nedover gata. Til det var Lan Marie som fikk skylda.
Ja. Og ikke fan av Lan Marie, men at det der ble dyrt, det er ikke hennes skyld, altså.
Det startet faktisk ... Jeg tror første rapport om at vi må gjennom en vannforsyning i Oslo, kom i 1970.
Eller noe rundt der. Og så går det 40 år før man faktisk tar opp det.
Den ballen, og ser på den og sier: "Oi, her må vi gjøre noe".
Skal vi peke på en annen ting også? Fordi vi kan jo sitte her,
og du kan jo som yrkessjåfør si at min erfaring er at veistandarden blir dårligere.
Men det er jo ikke bare du eller vi som sier det. Det er jo selveste Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har faktisk klart å finne tall som bekrefter det. Nettopp.
Og det ... Da tenker jeg som så at da er det ikke bare en opplevelse lenger.
Det er bare du som føler på det.
Det er flere ting som kan regnes som dårlig.
Én ting er hvordan ... Er asfalten sprukket og dumpete og dårlig?
Er det veldig høye ...?
Det er krav som sier hvor høy asfaltponten skal være på utsiden av veien.
Hvis det er veldig langt ned, er det veldig kritisk hvis noen plutselig får et hjuletap for det.
Det er typisk sånne sommertidsgreier.
Så har du vintervedlikehold. Det handler om å brøyte og salte og strø,
sånn som veien fungerer, og holdes åpen.
Så er det en veldig forskjell på det.
Du får ikke ulykker på E6 mellom Gardermoen og Oslo, fordi det er masse snø der.
Du får bare veldig mange biler som står veldig rolig.
Men på en eller annen fjellovergang,
eller fylkesvei, hvor det ikke er sånn trafikk, men dårlig føre ...
Det er noe helt annet, fordi trafikken triller ikke i 20 km/t.
Når det bare er få biler på veien, og det er plass til å kjøre raskere enn det.
Kanskje kriteriet er at man må kjøre i 20 km/t mens det er snøføre,
men det vil bli samfunnsøkonomisk fryktelig dyrt hvis vi skal bruke gangfart fra Oslo til Bergen.
Vi er avhengige av at det kjøres opp mot hva som er en eller annen grenseverdi.
Den vil variere fra kjøretøy til kjøretøy og sjåfør til sjåfør.
Skal vi nevne et par andre ting også.
De tallene vi kommer med her, kommer enten fra Riksrevisjonsrapporten eller fra NAF.
Men vi har jo hakket litt på regionreformen før.
Ikke minst så bør Høyre få en del tynn for å ha gått med på det skrotet der.
Reformen medførte at det ble en ansvarsdeling mellom riksveier og fylkesveier.
Plutselig mista du litt stordriftsfordeler og sånne greier.
Så øker du kostnadene. Det Riksrevisjonen fant, var at til tross for at du hadde
en økning i pengebruken på vedlikehold, inflasjonsjustert, som var en økning på 10 %,
var det ikke noe utslag i forbedring av veiene. Enten gjør du feil ting, eller gjør det dyrere.
Det høres jo norsk ut. Høres veldig norsk ut.
Det er noen sånne småting, da. Jeg vet jo ikke hvor vesentlige disse er.
Men det står f.eks. fylkesveiene, så er det 4 % av dem som et gitt år får ny asfalt.
4 % delt på 4 er 25. Da er det altså 25 år mellom asfaltering, da.
En gjennomsnittlig fylkesvei. Og teknisk levetid er betydelig lavere.
Avhengig til dels av trafikktettheten på hver enkelt vei, så det vil jo være en variasjon.
Men det er jo også sånn at veier ... Terreng lever, så du vil ha ...
Du vil få setninger, du vil få ting selv om veien ikke er i bruk i det hele tatt.
Så og så kan det vokse løvetann, ikke sant?
Jeg har vokst opp på bygda, jeg, med telehiv og hele greia.
Min mann, jeg holdt på å si min bror, han hadde en sånn skrekkopplevelse i ...
Dårlig fylkesvei som går fra nede i Follo. Så er det dårlig ...
Det er glatt og litt uggent føre, da, så han kjører veldig rolig.
Så kommer det en lastebil imot, og plutselig så bare skjærer den over i motgående.
Han stopper veldig fort, og han kommer ikke fort, han heller.
Så viser det seg at det som hadde skjedd, var at han punkterte på et framhjul,
og det var fordi det sto en sånn asfaltnubb.
Asfalten hadde knekt og bøyd seg opp, så den sto rett opp og gikk rett i framhjulet på bilen.
Slo hull i dekket, ikke sant. Det er jo fordi at den veien har jo ikke blitt vedlikeholdt
siden han kjørte der første gangen, 18 år gammel, det må jo være 30 år siden.
Ja, det er faktisk 30 år siden. Har ikke blitt asfaltert der siden.
Man kan jo smile litt av fylkesveier, og det er bygdefolk som skal kjøre til jobben,
og sånn, er det så jævla farlig? Men de er jo faktisk ganske betydelige næringsveier også.
Har du lakseoppdrett eller tømmer, så kjører du tunge biler på disse veiene.
Gårder, matmal. Matproduksjonen er heller ikke plassert i verken Oslo eller Bergen sentrum.
Det er rett og slett masse greier med det.
Vi var inne på at det er 30 i året som dør pga. dårlig vedlikehold. Anslag fra Riksrevisjonen.
Men når du bruker bare 21 mrd. i året på flikking og brøyting og vedlikehold og dildal,
så betaler du jo på en måte for sånn veisystem av første ypperste klasse.
Og så får du et veisystem av en lavere klasse enn prisen skulle tilsi, da.
Kanskje hvis vi hadde fått overført noen EU-midler, sånne veimidler fra EU.
Men de midlene tror jeg går andre veien.
Nei, men, men, men. Og det er noe med at en sånn litt mer systematisk seriøs havarikommisjon
hadde bidratt til å veke på de faktiske problemene i ting, istedenfor at du bare har bestemt deg.
For at det er alltid sjåføren som er syndebukk.
Og i mange tilfeller så er sannsynligvis sjåføren syndebukk, ikke sant.
Skjer en alvorlig ulykke, og den kunne vært forhindret hvis man hadde vært mer aktsom,
men la oss nå finne ut av det på en ordentlig måte.
Og la oss også sette halen på de andre grisene som er i ...
Nå vet jeg ikke hvor mange ulykker den nye kommisjonen ser nærmere på i året,
men det tror jeg er et fåtall. Og det er bare de aller, aller mest alvorlige.
Sånn vogntog mot vogntog, eller en hel familie, eller ...
. <|nocaptions|>
Så er det et annet vesentlig poeng i mitt hode. Du har 100 dødsfall i året.
Så vil en naturlig tendens være å si at dødsulykker er de mest alvorlige.
Da ser vi på det. Men det er sikkert en del av dem som er ganske åpenbare.
"Du kjørte i 230 km i timen i en 50-sone, og du var full i bilen."
Det er en andel av de ulykkene som er ganske åpenbart uansvarlige.
Men det er sannsynligvis ganske mange nesten-ulykker, som hadde vært vesentlig.
Du som yrkessjåfør merker et eller annet rart med hengeren, så gikk det bra,
men at du da hadde både en kultur og et system som tok imot en rapport,
og tok den på alvor og faktisk undersøkte, og at man kom seg forbi den derre ...
"Det er litt skummelt å ta ting ut av drift fordi det koster penger for bedriften" osv.
Kanskje man kan ha en bransjeforsikring, men det må finnes løsninger på sånne ting.
Man får det til i flyindustrien.
Det å bare få en rapport om det. Hvis du får 1000 rapporter om noe, så begynner det å bli aktuelt.
Ja, eller fem på samme bilmodell, eller tre med samme ordlyd, eller et eller annet.
Du vil hele tiden finne ut hva som er fellestrekkene her.
Så vil du finne flere som har et fellestrekk, så er det noe å se på og ta tak i.
Og hva er det som gjør hva her?
Men vi snakket jo om kostnadene, så vidt det var. Jeg tenkte jeg skulle ta sånn, fordi vi har jo en kostnadsform.
Den er uendelig. Menneskeliv er uendelig mye verdt, tro.
Ja, eller 45 millioner. Eller det.
Dette er de kyniske tallene.
Det er det man verdsetter et menneskeliv til, hva man vil bruke på et menneske i helsevesenet.
Men vi er ikke så interessert i å bruke 45 millioner per alvorlig skade og død preventivt.
Det er det samme regnestykket som sier at hvis vi bruker 45 millioner per
alvorlig ulykke for å unngå alvorlige ulykker, så vil det bli en betydelig sum.
Det gjør vi ikke. Og så er det jo et eller annet med ... Jeg var så vidt inne på det i stad.
Du har kostnader. Når det skjer et eller annet, så står det veldig mange kjøretøy
som bare står der og venter. Mennesker som skulle vært ute og jobba, skulle vært produktive etc.
Noen år siden jeg så på de tallene hvor man regnet at et vogntog sto rolig på veien og ventet.
Hvis du har en ulykke hvor det tar fire-fem timer å rydde opp,
så står det 30 sånne vogntog, og så står det 17 elektrikere og datakonsulenter,
og noen som går glipp av møtene sine, og i det hele tatt ...
Så du har et par hundre mennesker som sier de har en snittpris på 700-800 kr timen.
Og dette er gjentagende. Det har en veldig stor kostnad, som ingen regner ordentlig på.
Hva ville dette gjort med den totale økonomien
hvis vi klarte å redusere antall stengninger fra Voss til Bergen med 70 % i snitt i året?
Det ville jo utgjøre en voldsom sum, ikke sant?
Klart at det utgjør en bruttosum, men det utgjør også en bunnlinjesum for de som betaler utgifter.
Men hvis vi skal innom de som prioriterer og betaler utgifter, så er jo noen av prioriteringene ...
Prioriteringene settes i Nasjonal transportplan.
Da kunne man tenke at det er der vi må inn og prioritere sikkerhet.
Og viser seg at ... Nei, det er byvekstavtaler de neste ti årene, Trond.
Premisset er at det er nullvekst i bil, men det skal være masse sykkelveier.
Det er prioritert høyt og koster 88 milliarder. Det er jo vekslemengder.
Sparer 20 minutter reisetid. Ingenting med sikkerhet å gjøre. Høyt prioritert.
Dovrebanen er jo så lange reiser at hvis du begynner å regne på prosentvis hvor mye ...
Ok, Bergen- og Trondheimstoget bruker 20 minutter mindre på en åttetimerstur.
Prosentvis veldig lite besparelse. Det er ikke sikkert du får noe ut av det ene.
Og så har man et tiltak, f.eks. E39 Mandal til Stavanger. Ja. Der har man anslått til nå ...
Men det man oppnår er i tilfelle å fjerne møteulykker.
Hvordan har man prioritert det, tror du? Jeg vil jo tro at det ikke er ...
Det stempler vi med lavt. Utsetter til 2044.
Utsettelser som går så langt frem i tid at man har hatt ...
Kan utsette igjen når man kommer dit.
Så lenge du får utsettelser som går langt utover regjeringsperioder,
og sannsynlig regjeringsskifter, så er det litt sånn som vi har Nasjonalteatret Sportplate i Norge.
Jeg vet om bedre løsninger.
Så er det sånn at det er ingenting som står i Nasjonal transportplan
og som er mer enn maks inneværende og enregjeringsprioritet til.
Det har egentlig ingenting å si.
Det vil komme en ny nasjonal transportplan som vil ha andre prioriteringer.
Fordi at det er en politisk avgjørelse hvorvidt man skal lappe på en gammel vei,
eller fordi man har brukt så mye penger på den fra før av, eller man skal bygge ny vei.
Vi nærmer oss slutten her, og det er klart vi må innom en av kjepphestene våre.
Veldig mye enklere å få prioritert meningsløst mange milliarder til jernbane
enn til å sikre E39 f.eks. i en trang økonomi.
Men du har ikke trang økonomi hvis du bygger jernbane i det hele tatt.
Da har du så god råd, da! Ingen mulighet.
Prioriteringer er en ting, men dere gjør veldig dårlige prioriteringer.
Ja, og de må holdes litt til ansvar for prioriteringene de gjør.
Når de pisser bort 35 milliarder på bare første havvindstullballe,
og gud vet hvor mange milliarder det blir nede i Moss, og Intercity,
og hva de skal bygge av jernbane ... Mens man er veldig opptatt av ...
Av nullvisjon, så lenge det ikke koster penger.
Det er de dumme, dumme, dumme sjåførene som har skylda.
For det ansvaret hører nemlig hjemme der, ikke systemet.
Det er veldig gjennomgående. Det er en veldig baklengsmåte å tenke utvikling på.
Jeg har ikke noe tro på at ... Jeg kødder ikke med å kjøre bil.
Jeg tenker at jeg må passe meg for å ikke gjøre sånn, og så må jeg passe på å gjøre sånn.
Hvis det skjer noe, så kan jeg lande i bilen.
I fengsel. Det er jo det at hvis det skjer noe, så er det en alvorlig ulykke.
Så er det ... Det i seg selv er mer enn skrekk nok for min del.
Fengselsstraff tror jeg ikke jeg blir spesielt skremt av, for å si det på den pene måten.
Det er liksom ikke det som er prioriteten. Nei, og det er vel, hvis man skal konkludere, da,
så er denne tendensen til å peke på menneskelig svikt hver gang systemet ...
Resultatet ikke blir slik systemet hadde forutsatt, så er det kanskje noe mer.
Spesielt når det skjer igjen og igjen og igjen.
En havarikommisjon, eller i hvert fall et systemisk blikk
som var mindre fokusert på syndebukk-strategien,
og mer fokusert på å finne systematisk hva det er vi gjør feil.
Og ikke minst at vi prioriterer litt feil.
Kan vi gjøre det bedre, og kan vi prioritere det annerledes?
Men Trond, dette er jo din drømmeepisode. Har du fått sagt alt du ville si?
Har du noe du kommer på som du ikke har fått sagt? Nei.
Da er det rett og slett å gi lytterne fri for nå.
Ja, jeg tror det, for nå begynner det å bli kvelden, og det er på tide at jeg gir meg selv fri.
Nettopp. Da ønsker vi god aften. Ha en fortreffelig dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Snakk gjerne om oss, lik del og anbefal oss
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.