19.09.2025
00:00 / 46:42
E173
46 min
6
klar
Om utilsiktede negative konsekvenser, kjent som Kobra-effekten, i politikken. Diskusjonen starter med Norske Skog, som straffes økonomisk for å ha blitt for miljøvennlige. Videre belyses dobbeltmoralen hos Redd Barna, som kritiserer Oljefondet for investeringer de selv har gjort. Hovedfokuset legges på de absurde kostnadene ved jernbanen i Norge, hvor hver togreise subsidieres med over 600 kroner. Episoden handler om hvordan dårlige insentiver og manglende kostnadsbevissthet fører til systematisk sløsing med offentlige midler.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for podjunker.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Hatlai Trond Sørensen, som er lei av kobraeffekten i offentlig sektor,
og meg selv, Vegard Nøttes. Kobraeffekten, ja. Jeg syns du skal få gleden av å forklare den.
Ja, kobraeffekten er når du har en løsning til et problem.
Og så gjør du egentlig bare problemet verre, fordi at det er
uønskede konsekvenser av løsningen som egentlig bare forverrer problemet eller incentiver.
De bare motvirker og motarbeider det.
Jeg måtte ta en liten pause her for å liksom bare summe meg i huet,
fordi jeg vet jeg kjenner denne historien. Men navnet kommer av ...
Da britene hadde kolonisert India, så var kobraslanger et problem.
Man begynte å legge opp skuddpremie på kobraslanger.
Hvilket gjorde at du fikk en hel industri som oppdrettet kobraslanger,
for å selge dem til britene!
Så du fikk jævlig mange flere kobraslanger,
fordi løsningen på problemet gjorde problemet verre.
Fordi incentivene var feil.
Jo flere kobraslanger du klarer å komme med til den britiske guvernøren,
så får du flere skilling. Ja, men du vet hva?
Det er ikke nok kobraslanger til å tjene så mye penger som jeg vil,
så derfor må jeg begynne å oppdrette kobraslanger.
Dette høres veldig norsk politikk ut, egentlig.
Så det er på en måte kanskje litt tema i dag, da.
For vi har en god del saker som eker i den retningen.
Og det er vel ikke helt utenkelig at det kommer inn på jernbane, f.eks.?
Nei, du blir alltid glad når vi snakker om jernbane!
Det er noe med det. Skal vi begynne med å regne på billettpriser?
Ja, vi skal vel det. Men vi må vel nesten ta den norske skog-greia først.
Ja, vi får ta Norske skog først.
Norske skog har vært flinkest i klassen, de. De har kutta utslipp, vet du.
Ja, ikke bare litt. De har kutta omtrent alt de har.
Nettopp. Og la meg lese litt av prep-arbeidet her.
Norske Skog, som har kuttet nesten alle sine utslipp, risikerer nå å tape 600 mill. kr.
Fordi de har blitt for grønne for EUs byråkratiske klimasystem.
Og det handler jo om at når de ikke slipper ut CO2 lenger,
så får de ikke lenger CO2-kompensasjon gjennom denne kompensasjonsordningen.
Og dermed så har incentivene dytta dem i én retning,
og så får de smekk på fingeren fordi de har vært for flinke.
Fordi nå faller de ut av ordningen som de ellers hadde.
Og det er jo litt typisk, da. Og også kjent som en sånn kobraeffekt.
Kanskje litt mildere enn akkurat den opprinnelige for historien.
Du lager tiltak, du har et mål, og du sikter mot det.
Og så ender du opp med å få en fullstendig snudd motivasjon i andre enden.
Vi snakker av og til om det i offentlig sektor.
Så hvorfor kan ikke offentlig sektor bare være like god som privat sektor?
Hvis de bare gjør det samme som privat sektor, så blir de like gode.
Om du er sykepleier på en offentlig operasjonsstue eller på en privat operasjonsstue,
så kan bare den offentlige sykepleieren gjøre de samme ting.
Det skjer ikke av seg selv, og det er ingen incentiver som peker i den retningen.
Problemet er at du har ingen konkursmekanisme, du har ingen kreativ destruksjon på offentlig side.
Faktisk så har du en kobraeffekt isteden, så det er akkurat motsatt.
Det du har, er at hvis du gjør det dårlig i offentlig sektor, så får du mer penger
fordi du skal løse problemet, istedenfor i privat sektor, hvor du går konk.
Det er nesten definisjonen på dette. Du betaler ekstra for å få dårligere tjenester.
Så hvis det er en operasjonsstue eller en avdeling på et sykehus som ikke funker,
og de går med underskudd og bruker for mye penger og leverer ikke nok til pasientene,
så er det eneste svaret man har, at da må vi finansiere det bedre.
Men det er jo et eller annet rart med ... Altså, Norske skog ...
Jeg husker helt tilbake fra barndommen, jeg hørte om Norske skog.
Og det var støtte og stadig krise i Norske skog, de tapte penger og gikk med underskudd,
de måtte si opp folk og i det hele tatt. Og nå er de der.
De er avhengige av å få CO2-kompensasjon for å tjene penger.
Har egentlig Norske skog livets rett i utgangspunktet, da?
Nei, det kan du si. For de har fått mye tilrettelegging av myndighetene opp gjennom?
De har fått veldig mye.
Bare for å ta faktaene i saken, for jeg skal innrømme at jeg ikke har stor innsikt i
Norske skogs regnskaper og hvorvidt de er en levedyktig business uten subsidier.
Det er urimelig å si at hvis du er en business i et system som subsidierer,
så har du på en måte rigga deg for å operere i det systemet.
Så det er ikke helt urimelig at du gjør deg avhengig av subsidier også, så hvem vet.
Men de har da kuttet nesten alle fossile utslipp ved sine norske fabrikker.
Miljødirektoratet har derfor besluttet å ekskludere dem fra EUs kvotehandelssystem.
Konsekvensen er at de mister retten til CO2-kompensasjon,
utvikle karbonlekkasje ved å kompensere industrien for de økte strømprisene
som kvotesystemet skaper. Tapet anslås til ca. 120 mill. kr i året, eller totalt 600 mill. over fem år.
Og det er jo interessant, for nok en kobraeffekt:
Når man påfører kostnader for for lite klimavennlig strømproduksjon,
som du dytter på strømsystemet, så er det klart at strømmen blir dyrere.
Fordi utslipper betaler. Og så åpner du strømmarkedet,
utenlandskabler og alt dette, og du begynner å utveksle strøm
mellom ulike regioner for å f.eks. få norsk vannkraft inn
for å regulere europeisk strømmenett osv.
Og så får du denne absurde effekten at her i Norge hvor vi produserer ...
Og si at norske innbyggere da er ansvarlig for den strømmen som produseres i Norge,
og utslippene som kommer derfra ... Og vi er 100 % fornybare!
90 % er vannkraft, og 10 % er vind, eller noe sånt.
Så lukker du opp dette, og så må vi plutselig betale omtrent bøter,
i form av høyere strømpriser, fordi man produserer ikke-miljøvennlig i Tyskland og Polen.
Og det er jo helt retard! Nå demper du straffen for de som skulle hatt insentivet
til å ta bort kullkraftverket sitt, og så øker du kostnaden for de som bruker bare ren strøm.
Det er liksom ... Ja, du kan jo spekulere på hvor du ender opp nedi,
men det du i hvert fall har fått, er at det som er nasjonaløkonomisk
og samfunnsøkonomisk supernyttig, som er å selge et verdifullt produkt
fra Norge til utlandet, og at de nesten ikke kan få nok av det,
altså norsk vannkraft, norsk regulerbar vannkraft, som er ren og effektiv,
og i tilstrekkelig kvanta til å faktisk kunne regulere mye, er nå for den jevne forbruker en ulempe.
Fordi du blir nå eksponert for strømpriser som er fire ganger noen ti,
og femtiggangeren, og hva du hadde for noen få år siden.
Samfunnsøkonomisk er det kjempelønnsomt,
men den enkelte merker det ikke i det hele tatt.
Det handler om at du har laget et system der politikerne som har besluttet dette,
og Statkraft og Statnett og disse som har med det å gjøre,
har laget et system der gevinsten av dette tilfaller bare staten.
Staten og noen heldige ansatte i disse selskapene.
Ja, det også, ikke sant? Det er jo empirebygging hele veien.
Da disse Statkraft-traderne hadde tjent bonuser på et titalls millioner
for å trade strøm i dette tøysemarkedet de har laget.
Jeg henger jo ikke helt på greip. Men apropos det der ...
Norske Skog har nok ikke samme vinklingen,
men jeg snakket med en for en tid siden som skrev offentlige anbud.
Da han i hans firma skrev offentlige anbud, var det sånn poenggreie: Hvor grønn er du?!
Men det er også: Hvor mye har du kuttet?
Det som var viktig, var at du ikke kutta for mye, for da ble det vanskeligere å kutte neste år.
Når du ikke hadde kuttet neste år, og hadde noe å kutte på året etter,
så ga det en negativ effekt på anbudet ditt.
Fordi du ikke hadde planlagt et kutt frem i tid, eller ikke hadde kuttet nok i den siste tiden.
Hvis du tok alt med en gang, så er jeg fy!
Da mister du poeng, og da får du do...
Lenger ned i pris for å kompensere for det.
Det minner jo om en annen ting, som er "good hearts law".
Hvis du måler noe for at du skal oppnå noe fint, som f.eks. at ...
Klima- og gassutslippene dine må reduseres med 15 % hvert år, for det er et fint mål.
For da, etter ti år, har vi redusert med x %.
Og når målestokken blir målet, så begynner du å tilpasse deg det.
Istedenfor å gjøre det de som satte reglene, ønsket.
Goodhearts law sier jo at "when the measure becomes the target".
Det var jo da Trump plutselig kom til makten første gangen,
hvor han trakk USA ut av denne Parisavtalen. Det var det mye ball om.
Men USA hadde etter det større kutt i sine utslipp enn det som var planlagt,
og hele Europa ... De kom ut av avtalen, men da gikk det plutselig så meget bedre.
Ja, og en av greiene i USA er vel at du driver og ...
De har begynt å bruke ganske mye gass. Ja.
Og det er netto positivt, fordi en del av energikonsumet blir substituert av gass og brennegass.
Og gass er mye mer miljøvennlig enn olje og kull.
Det er ikke mye kull de brenner lenger i USA, tror jeg, men ja.
Det er en del sånne omstendigheter som gjør at USA kommer ganske bra ut av det nå.
Miljøbesting. Og det er jo litt artig.
En annen ting som gjør at du kommer godt ut, er hvis du lå veldig dårlig an i utgangspunktet.
Så hvis du kan finne deg et utgangspunkt som er skikkelig dårlig, så ser jo det meste bra ut.
Kina ligger dritbra an sånn.
De gjør det, men hva var regnestykket? Jeg så en sånn greie en gang.
Det er et sånt svært kullkraftverk nede i Polen et sted, som har blitt henvist til en del ganger.
Jeg husker ikke akkurat hva som var sammenligningen, men jeg tror poenget er
noe sånt som at det ene kullkraftverket i Polen slipper ut mer CO2
enn all privat aktivitet i Norge. Liksom bilisme og strømproduksjon og alt som er.
Og parallelt med det, sånn fullstørrelse kullkraftverk, om det var i 2023 eller hva det var,
så var det noen som hadde funnet ut hvor mange sånne som hadde blitt godkjent for nyutbygging i Kina.
Og gjennom hele året så var i snittet to sånne kraftverk.
Kullkraftverk bygger ut vind og sol og kjernekraft i tillegg. Og vann.
Men bare kullsiden av det er altså to i uka!
Og da kan du jo begynne å stille deg spørsmål ...
Men her i Norge er vi ikke ett sånt kraftverk engang!
Vi skal bruke milliarder på å elektrifisere sokkelen
for at de skal brenne den samme gassen i Tyskland istedenfor her!
Det mangler alle perspektiver, ikke sant?
Og det er ikke engang å være klimaskeptiker, for man kan godt mene at dette er et problem,
men det er jo ingenting vi gjør her i Norge som er i nærheten av å løse noe!
Her er vi på linje med MDG, for MDG sier at dette er tull.
MDG har skjønt at det å legge kabler ut for å elektrifisere sokkel, det er ... nei, slutt tull!
Så selv de har forstått det.
Men jeg syns jo det er verdt å minne om, og jeg er enig med deg i at MDG er faktisk et mer
rasjonelt miljøparti enn en del andre.
Men jeg har jo vært innom boden til MDG innimellom og snakket med menige MDG-ere.
Og spesielt de første årene vi sto på Karl Johan, så var det store spørsmålstegnet jeg hadde,
var hvordan er det mulig å være et miljøparti og ikke gå 180 % inn på kjernekraft?
For det er jo det eneste svaret på å løse de problem... Altså klimaproblematikken.
Og det er ikke noe annet å gjøre, for det er det eneste som skalerer til den skalaen du trenger.
Og vind løser ingenting, og sol løser ingenting.
Det er viktig å si ingenting, for det er nesten ingenting da.
Fordi det er variable kilder, og du kan ikke lage nok batterier til å jevne ut.
Når vi begynner å se på nå, når AI ruller ut i større og større omfang,
så blir jo energibehovet ... Det vokser eksponentielt stort.
Det blir helt vilt store ...
Hver gang jeg var innom og undercover på en sånn MDG-stand ...
Jeg hadde bare noen plausible spørsmål til de som sto der sånn ... Det ene året så fikk jeg ...
Det var et oppløftende svar, på et vis. Jeg gikk bort til han fyren som sto der og spurte:
Hvis dere mener alvor med klimagreiene, hvorfor er ikke dere for kjernekraft?
Så ser han på meg litt spørrende og sier: Er ikke vi for kjernekraft?
Nei, det er dere ikke!
Å? Nei, men ok! Det er jo dumt hvis vi ikke er det.
Og det var de ikke. Jeg tror ikke de var eksplisitt imot kjernekraft heller, men det er manglende fokus på det.
Deres opphav var vel det? Det tyske MDG ...
De er jo gærne. Norsk MDG skal ikke beskyldes for det.
De var hardcore mot kjernekraft, og de pushet hardest for å legge det der i Tyskland.
Problemet mitt er at hvis du kaller deg et miljøparti, og du ikke aktivt jobber
for å få kjernekraft i Norge, Europa og resten av verden, så driver du med feil ting.
Fordi du må substituere det energiforbruket som i dag går på kull og andre ting.
Det må bli billig nok til at du faktisk erstatter det uten tvangstiltak,
for tvangstiltak lekker alltid, og det blir aldri skala på det.
Men det betyr masseproduksjon av kjernekraftverk.
Det må masseproduseres for å få kostnadene og prisen ned.
Det må inn i stabile forvaltnings- og administrasjonsrammer, sånn at det ikke blir kokodyrt å bygge.
Og kostnaden på et kjernekraftverk ... Kjernekraftverk er jo bare et termisk kraftverk,
som et kullkraftverk eller gasskraftverk eller whatever. Du koker vann, og så spinner du en turbin, og that's it.
Det betyr at det å bygge et kjernekraftverk er i stor grad det samme
som å bygge et kullkraftverk eller et gasskraftverk eller hva som helst.
Et termisk kraftverk. Men fordi man er så livredd for disse usynlige strålene
og The Rescumelt og Chernobyl og Fukushima og alt det der sånn,
så er det altså så lange prosesser som går, og med kjernekraft
som med andre store, massive kraftverk, så er hele investeringskosten up front.
Hvis du skal ta investeringskost på én milliard på dag én, så skal det ta tid...
Så hvis du betaler alle kronene som skal til for å bygge et eller annet,
og én milliard er kanskje lite for et, men ikke sant, Hinkley Point C i Storbritannia og sånn,
som er helt absurd fordi det er dyrt i utgangspunktet,
og så har det regulatoriske gjort at det tar vanvittig lang tid,
mens utlegget har ligget der hele tiden og bare kostet penger,
og så har man til og med, fra britiske myndigheters side,
et avkastningskrav på 10 % til de som investerer, så du kunne ikke gjort flere dumme valg.
Og så er regnestykket da, når det kommer til dette,
Hinkley Point C, absolutt dyreste kjernekraftverk ever.
Hvis Tyskland hadde brukt de pengene de investerte i vind gjennom de siste 10-15 årene,
og bare bygd katastrofeprosjekter som Hinkley Point C,
så hadde de nå vært fullforsynt med egen kraft, og den hadde vært stabil,
og det hadde kostet mindre.
Dette renvasker ikke britisk energipolitikk, for den er ganske ...
Så tragisk. Nå har de subsidiert vindkraft i 30 år,
og lettest skulle vi bare subsidieres for å komme i gang.
Og nå er det neste perspektivet, vi må subsidiere 20 år til.
Og altså, dette her, hvis du må til med subsidier ...
Hvis du bør betale dette bakveien for å få dette til å ikke se så stygt ut,
så er det egentlig bare enda styggere.
Nei, vi er ikke vanskelige å dra i gang på sånne klimatiltak.
Vi snakket egentlig om norsk skog,
og så var vi rett inn i absurde klimapolitikken.
Men det er jo mer moro, da, ute av sånne kobraeffekter i større og mindre grad.
Det er kanskje ikke helt kobraeffekten, men det ligner jo litt Redd Barna.
Ja, det er jo en ideell organisasjon. De er så snille og greie.
Ja, og som enkelte andre aktører i Norge, så har de møtt opp i en dør nylig,
der de møtte et kjent ansikt på vei andre veien.
Det var det.
De har kjørt underskriftskampanjer mot det forferdelig onde oljefondet,
som investerer i f.eks. Booking.com og Airbnb,
som Redd Barna mener bidrar til Israels okkupasjon i Gaza.
Og så er det jo for en journalist fra Panorama Nyheter,
som går gjennom hva Redd Barna investerer i da, mon tro.
Det er Panorama Nyheter, noe jeg setter pris på, faktisk.
Og så har de en tendens til å ... De slakter bistand der bistand fortjener å slaktes.
Du skulle jo tro at dette var en avis som hadde en veldig positiv vinkling, se hvor bra.
Men nei, de ... Hvis man er vant til det norske medielandskapet,
så er det det du må forvente. Er du en kulturblekke, så er du for alle kultursubsidier.
Er du en miljøblekke, så er du for alle miljøtiltak. Er du en bistandsblekke, så er du for all bistand.
Men det du egentlig burde tenkt, er at hvis du er en seriøs kulturjournalistisk blekke,
så må du tenke at hvis vi misbruker alt det vi får gratis fra samfunnet i subsidier,
stønader, stipender og ordninger og sånn, og bruker det på tull,
så må vi forvente at da blir skruen stramma til i fremtiden.
Så det er de magasinene som burde være mest kritiske til at man sløser, bruker opp, kaster bort,
er useriøse med de midlene man får. Tilsvarende med bistand.
Landbrukspolitikken, distriktspolitikken, hva det måtte være.
Du må gjøre ordentlige ting for å bevare troverdigheten over tid.
Men det skjer jo i liten grad, da.
Men denne gjennomgangen fra Panorama Nyheter viser da at Redd Barna har investert
i 15 av de samme selskapene, inkludert Booking.com, Airbnb, Volvo, Seamons
og Coca-Cola, gjennom pensjons- og fondsplanseringer.
Og generalsekretæren i Redd Barna syns jo at dette kanskje ikke var bra nok.
Og så peker de på noen og sier "fy, fy, fy".
Jeg slutter aldri å forundre meg over disse menneskene som ikke tenker at
hvis vi skal gjøre dette her, så må vi sjekke vår egen ræv.
Sjekke at buksa sitter på! Hvis ikke så blir det seende dårlig ut.
Det er ikke så lett å tenke på det når du vet at du selv er snill.
Det er fort gjort å gå på en smell. Og det er jo pinlig. LO og Rødt og SV og alle holder jo på med dette her.
Jeg har pekt på det med midlertidige ansettelser også tidligere.
At LO, Arbeiderpartiet, Rødt og SV syns det er kjempeviktig med faste, hele stillinger
som hovedregel. Bortsett fra når de selv driver valgkamp eller skal gjøre noe i departementet,
som de føler er veldig midlertidig og det blir tullete å ansette fast for det.
Så er det jo noe unntak, da. Det er like artig hver gang.
Så dobbeltmoralen lever. Og det er klart, det er jo litt tilfredsstillende også, når moralistene liksom ...
Vi koser oss litt med det. Ja.
Vi kan vel ikke være bedre mennesker enn det.
Og så må jeg jo innrømme at når jeg ser den lista som Redd Barna nå har satt seg
i en posisjon til å bli kritisert over å ha investert i ...
Altså: Booking.com, Airbnb, Volvo, Seamens og Coca-Cola.
Seamens kan jeg forstå, Volvo kan jeg kanskje forstå.
Coca-Cola? Altså, Volvo er kinesisk.
Er det liksom fordi IDF-soldater drikker cola? Eller har Coca-Cola investering, eller har den fabrikk?
Ja, mest sannsynlig, for Coca-Cola produseres jo gjerne i hvert enkelt land.
Ja, men jeg bare lurer på hva som er operasjonsteorien til Redd Barna?
Eller til SV eller Rødt eller LO eller hvem det er de skal boikotte?
Omtrent alt som kan dokumenteres å ha blitt konsumert av en israeler, er nå problematisk.
Caterpillar, som har laget noe bulldosere, som så det israelske forsvaret endre opp med å bruke ...
Jeg mener sånn ... ja, jeg ser poenget på et vis, men er det ikke å dra det litt langt?
Jeg kan liksom forstå hvis du lager splintgranater som du skal kaste på palestinske barnefamilier.
Ja, greit, det kan jeg forstå, her er det ganske nær sammenheng mellom produksjon og bruk.
En bulldoser? Jeg vil jo tro at i Israel bruker de ganske mye bulldosere
for å bryte land og gjøre ting, liksom? Ja, men eksempelet fra forrige gang ...
Voss-vann, hvis israelske soldater har drukket det?
Jeg fikk litt lyst den gangen. Jeg skulle sende ned fire-fem kasser med Voss-vann
til DSS-soldatene og få dem til å ta bilde, for å se hva som skjer.
Men det er ikke helt fair gjort overfor de som selger Voss-vann.
Nei, som for øvrig er kommunalt vann fra Voss.
Det er ikke fra Voss engang, faktisk.
Jeg har nemlig vært hos Voss-vann, og det ligger nede i Agder.
Jeg var på tur i Voss en gang, med noen kompiser.
Og så hadde vi arrangert for en maxitaxi fra toget og ned.
Det må jo ha vært i 2005, for en god stund siden, før Voss-vann var superkjent.
Og han drosjesjåføren var jævla gira på å prate.
Og det han prata om hele turen, var Voss-vann.
Og han var liksom ... De dumme amerikanerne! Og slo seg på låret!
Og de kjøper liksom vann fra krana i Voss!
Så det er mulig de begynte der, da.
De flyttet til fabrikken sin, så den ligger en halvtime-trekvarter innover i landet
fra Kristiansand. Jeg har vært og levert vann der, og da fikk jeg jo flere kasser med vann
sendt med meg i sånn "vær så god, ta med deg noe vann, du".
Så hadde vi én time. Det var faktisk et reelt produkt. Isbre selger isbrevann.
De tapper vann fra isbre. Da blir det på en måte ... Ok, her er det en greie, men Voss-vannet ...
Det er bare vanlig kommunalt vann fra indre ...
Ikke fra Voss engang. Indre Vest-Agder, et eller annet sånt noe.
Ja, det er jo artig.
Jeg bare skjønner ikke kriteriene, for det virker som det blir så altoppslukende.
Alle som har solgt noe som helst til Israel, skal nå boikottes.
Jeg skjønner ikke kriterielista, men det her skal jeg innrømme å ikke være opplest.
Du Trond, du har jo faktisk regna på sånn jernbanesubsidier, du.
Det var ikke jeg som begynte med det, men når man først begynte, så måtte man jo ...
Noen begynte å sklote i det. Lot meg inspirere.
Fordi det er da subsidier, og det er ei egen linje på statsbudsjettet, ikke sant.
Jernbanesubsidier, eller støtte til jernbane.
Og den summen, bare så vi starter med den: Det er 52 milliarder kroner for 2025
som går til å subsidiere jernbane. Og da er jo spørsmålet: Hvor mange passasjerer frakter?
Ja, ikke sant. Vi hadde litt moro med at vi burde ha et nettsted
som bare het ett tall delt på et annet.
Her er tallet fra statsbudsjettet, så mange har reist med jernbanen.
Her er subsidieraten per reise. Eller per kjørte kilometer, eller per ditt eller per dat.
Men hva er det vi får når vi deler det ene tallet på det andre?
Vi får en ... Nå er vi kanskje ikke helt fair ... Nei, men vi tar tallet først.
Togreise subsidieres med 642 kroner.
634, tror jeg vi kommer frem til.
Og hver reise er i snitt 47 km.
Det husker jeg, for jeg søkte opp det også, og så fantes det.
Det vil si at vi subsidierer hver reise med drøyt 13 kroner per kilometer per passasjer!
Vet du hvor mye det koster for å få tak i en ekspressbudbil?
Som skal kjøre på milpris ... Jeg tror du får den nå til ca. 130 kroner mila.
Eller 13 kroner kilometeren. Mer lønn til sjåføren!
Derfor er dette veldig gøy. Jeg vet om nok av de som har kjørt budrunder med varebiler.
Kjører for 100 kroner mila, og de tjener penger på det.
Eller tjente i hvert fall det for fire-fem år siden.
Og så var vi inne på, det er ikke et helt rimelig tall, fordi det var en del godstrafikk ...
Godstransporten utgjør mellom 15 og 20 % av kjørte kilometer på norsk jernbane.
Så tror jeg ikke vi på stående fot er sikre på kostnadsfaktoren der kontra kostnadsfaktoren på ...
Nei, altså det blir litt sånn grovt regna dette her, ikke sant, fordi ...
Sånn som Norske Skog, da, de subsidieres jo også med jernbaneskinner
der det ikke skal gå andre tog enn tømmertog en gang i uka eller to.
For vi har jo noen sånne linjer rundt i Norge, som kun brukes til den.
Den ene tingen, nemlig å frakte tømmer, eventuelt flis, til og fra sagbruk.
Så det skal jo tas med regnestykke, da, men hvis vi sånn grovt sett sier at ok,
disse trekker av 20 %, da, så blir det fremdeles ganske stiv pris for å ...
Altså, en taxi burde klare å, hvis den får med seg to passasjerer per tur,
leve på å kjøre disse passasjerene for den prisen, godt og vel.
Ja, men la oss bare for tilnærmingens del si at 634 kroner er bare subsidier
delt på antall reiser. Trekker du fra 20 % på det, bare som en tilnærming,
så er du på 500 kroner per jernbanereise pluss billettprisen.
Og så skal folk betale billettprisen i tillegg. Og det er jo liksom kostnaden for,
og jeg sier det ofte, at jernbane er det dummeste du kan holde på med.
For det er så vanvittig dyrt. Og grunnen til den kostnaden er fordi
at du skal opprettholde en helt egen trasé, med alt det medfører
av logistikk og arbeid og kostnader, for å ha en bestemt transportform.
I stedet for å si: Sats alle penga på vei, da.
Diskuterte det med en kompis, han trodde det var sånn som Bergensbanen.
Det var liksom alltid fullt på det toget.
Sludder, for det er ingen som ville betalt prisen hvis du måtte betale den.
De togreisene du gjør på Bergensbanen, er subsidiert med 13 kroner per kjøretur.
Han er en fyr som skjønner å regne.
Jeg hørte bare at han begynte å telle på meg sammen, det er jo helt sinnssykt!
Kjøregodtgjørelse for bil i Norge i dag, å kompensere for å bruke din egen bil i jobb,
den er på 4,95 kroner per km.
Det regnes at du kanskje har litt tap da, og de har regnet på hva det koster å kjøpe ny elbil.
Å ha den i fem år med verditap og hele pakka, da er det åtte kroner kilometeren.
Hva kjører du bil? Altså, den togturen jeg tar oftest,
og den tok jeg senest i går, er fra der jeg vokste opp på Roa, til Oslo.
Og der, med sånn ruterrabatt at jeg har kort i Oslo og sånn, så koster det meg 101 kroner.
Bare ta det i ruter-appen og én vei. Og så er det kanskje 60 km.
Ja. Så 130 ganger 6, da. Du har over 1000 kroner.
Nei, rett under. Du er på 780 pluss billettpris
og 881 kroner. Så med hva jeg har betalt, og hva samfunnet betaler,
så er det nesten 900 kroner når du tar toget til Roa.
Er det dette skattepengene mine går til? Sende deg opp til Roa og Mehamn.
Jeg må jo føle meg som en rik mann som har benyttet meg av dette tilbudet så mye.
Så tror jeg kanskje vi skal finregne på dette, så vi finner riktige tall og subsidier
når vi setter opp nettsiden "ett tall delt på et annet", eller hva vi skal kalle den.
Men det tror jeg kanskje vi må gjøre, bare for å få opp litt sånn.
For det er så sprøtt å diskutere jernbane med folk,
fordi man har ikke noe forhold til de absurde kostnadene som går inn i det.
Så man kan diskutere løsrevet hva man syns er mest behagelig å reise med, eller noe.
Og så er det det som skal være beslutningsgrunnlaget for å ...
Vi som er her, har en sånn greie på at hvis noen sier 52 milliarder,
så begynner vi å gjøre det til et relaterbart tall.
Ved f.eks. å regne det ned per reisende eller per kilometer eller per ...
En eller annen relaterbar greie for 52 milliarder er et tall vi ikke klarer å forholde oss til.
Men for de som ikke gjør det, så høres det sikkert greit ut.
Vi har et statsbudsjett på 2000 milliarder, hvorfor skulle vi ikke bruke 52 på tog, da?
Men vi har jo stått på Karl Johan i mange år nå.
Og når det er lokalvalgkamp i Oslo, så snakker du om ting som skjer i Oslo.
En av tingene som skjedde forrige valgkamp, var at man bygde Tøyenbadet.
Vi satte oss ned og regna på hva det kosta. Nå husker jeg ikke tallene eksakt.
For hver innbygger i Oslo var Tøyenbadet subsidiert med 8000 kroner eller noe sånt.
Den størrelsesordenen i hvert fall. Om det var 11 000 eller 7200 husker jeg ikke.
Størrelsesorden ti lapper, da. Og det som var diskusjonen,
og jeg bare husker hvor absurd det var, for de åpnet dette med klippe snor og ordføreren,
og det var et eller annet sånt menneske fra SV som sto der og var nesten rørt over
hvor flott dette ble ... Men det var litt synd at billettene ble så dyre?
Ja, SV-representanten var veldig opptatt av at for bare driften av dette, som sannsynligvis også blir
subsidiert, så billettprisen var så stiv at det var vanskelig for barnefamilier å kunne bruke det.
Og det var trist. Det er etter at du har tatt 8000 skattekroner
fra disse barnefamiliene. Ikke 8000 fra familien,
for det er jo fra hver eneste jævel som bor i Oslo.
For en barnefamilie er det fort 25 000 kroner.
Så etter at du har investert det, blir det fortsatt så dyrt
at det er vanskelig for de med dårlig råd,
som har fått dårlig råd fordi du har tatt skattepengene deres, å kunne bruke det.
Når du da står på gata og snakker med velgere som kommer forbi,
tilfeldige mennesker som er opptatt av Oslo-politikk og ikke vet hva de skal stemme på,
som responderer på: "Jøss, det visste jeg ikke. Er det så dyrt? Jøsses!"
Og det er jo reaksjonen du forventer, for folk er jo ikke gærne, tror du,
men en helt uforskammet andel av befolkningen som kommer som ...
Og jeg kan garantere deg at de hadde ingen idé om kostnaden da de kom bort
til bonden vår for å snakke om det. Hadde ingen intet begrep om hva det kostet.
Og når du da sier fire milliarder eller syv milliarder eller et eller annet, så sier de:
Ja, men det syns jeg det er verdt. Og nei, syns du det, du?
Vet du hvor mye det er per innbygger i Oslo?
Nei, det vet jeg jo ikke. 8000 kroner eller 4000 eller 7000 eller hva det ble for noe.
Og så trekker de på skuldrene og sier: Det er det verdt. Jeg liker svømmehall, jeg.
Ja ja, men skulle vi brukt 70 000 kroner per skattebetaler
på å lage en kjempestor statue av et eller annet i sentrum, liksom?
Nei, det kommer bare an på om du liker statuer eller ikke det, da, kanskje. Eller et eller annet.
Det er litt absurd! Så det derre hvis man skal gjøre noe meningsfullt
med den offentlige samtalen i Norge ... Og her er det verdt å trekke frem Are Søberg.
Drive sløseriombudsmannsgreiene over tid. Vinne sten for sten.
Vinne nye tilhengere som blir vekket av å se hvor mye det sløses.
Det er en kjempejobb at de har endret den offentlige samtalen i Norge.
At du kan si det og faktisk få en del.
Og det å få satt halen på grisen på hvor dyrt det er,
altså relatere det ned til: Hvor mange skattebetalere har vi?
Hvor mange mennesker har vi? Hvor mange barn? Hvor mange eldre?
Hvor mange arbeids-yrkesaktive? Ha noen sånne basistall.
Så kan du ta linjer på statsbudsjettet og si: Subsidier til jernbane,
det er så mye per innbygger, det er så mye per kjørt, jernbanekilometer er så mye per billett.
Du vet at dette er det vi skulle sittet og snakket om før vi begynte å lage valgkampanje i Oslo.
For da hadde vi satt opp dette regnestykket. Dette kostes ved ballen, dette koster trikken deg.
Dette koster ...
Men sånn to be fair, så hadde vi faktisk gjort det.
Vi gjorde det på gjeldsgrad i kommunene, vi gjorde det på Tøyenbad,
vi har gjort det på flere ting i Oslo.
Det som har vært sjokkerende, er hvor lite inntrykk det gjør på folk som ikke visste noe om det.
Nei. Jeg liker trikken, jeg.
Jeg syns trikken er topp. Jeg syns svømmehall er superdupert.
Mener du at vi ikke skal ha svømmehaller?
Nei, jeg mener bare at du må jo ha det til en fornuftig pris.
Vet du hva det koster å sette opp badelandet på Bør, liksom, som er ditt eksempel?
Det er ikke subsidiert, og det er en billettpris som er lavere enn du får på Tøyenbadet.
Da får du et helt badeland, og du kan ta med deg hele familien.
Ja, og de klarer å få dette til å gå rundt ved å drive det to manner i året,
Det er to manner i året, men da har de bare åpnet noen helgene på slutten.
Altså, det er nivåforskjell, og jeg vil påstå at det badelandet ...
Det er riktignok ikke så mye store bassenger på Bøsomland, men gud hjelpes.
Alle de vannskliene de har, og alle de attraksjonene de har,
de er jo ikke nødvendigvis billige verken å bygge eller ha i drift, da.
Nei, og det er liksom ... Jeg tror jo hvis man skulle tenke på samme måte som ...
Det man ser at Sløseriombudsmannen var og ble over tid,
så er det jo egentlig å få etablert noe som er en robust kilde.
Et nettsted som sier: Her er en del nøkkeltall for norsk økonomi,
hva vi bruker penger på, hvordan vi disponerer det, og hva det koster.
Og hva det koster per skattebetaler, per innbygger, per kjørte kilometer, per ditt, per datt.
Bare sånn at man har en enkelt, tilgjengelig, troverdig, pålitelig kilde
som du kan hente den type tall fra og si at dette er hva vi betaler for dette. Er det virkelig verdt det?
Før du har satt ord på og kvantifisert og konkretisert,
så er det vanskelig å forholde seg til.
Jeg hører amerikanerne snakke mer og mer om statsgjelden sin nå.
Det er en bra ting at de gjør det.
Problemet er at det er ingen amerikanere som klarer å forholde seg til de summene i det totale.
Men hvis du forteller at dette betaler du ni dollar om dagen i renter for ...
Hver eneste amerikaner, voksen, barn, pensjonert, i arbeid, utenfor arbeid.
340 millioner amerikanere betaler ni dollar, hver eneste jævel, hver dag.
Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag. I renter. Til evig tid.
Hvis dere ikke begynner å betale det ned. Og det blir bare verre.
Neste år så er det ti dollar, og så blir det tolv. Og du kan bare regne på selv
når dette bare kollapser. Og det er helt sprøtt at det er sånn, og det har blitt sånn,
at man lar det gå. Det er helt utrolig.
Men vi gjorde samme argumentet med norske kommuner. Forrige kommunevalgkamp,
var gjennomsnittlig rentebærende gjelds...
Og det er ikke med pensjoner, det er forbruksgjeld i kommunen.
Det var over 100 000 kroner per innbygger i snitt i Norge.
Noen steder mye verre, noen steder litt bedre. Men veldig typisk rundt 100 000 kroner.
Og det betyr jo at hvis du bor i den kommunen og betaler skatt, så skal skatten din dekke
opp rentekosten på det, og med en sånn normal rente på 4-5 % er det da 4-5 000 kroner i året per hver eneste jævlige kommune.
Er du en familie på fire, så skal du dekke opp for 20 000 kroner
i bare rentekostnader på forbruksgjelda til kommunen.
Når noen da begynner å snakke om at vi skal også bruke penger på nytt kulturhus
eller rådhus eller en annen bru der det står to bruer fra før ...
Reaksjonen din bør jo være å bli forbanna.
Jeg har en sånn dårlig hobby med min gamle hjemkommune, Lørenskog.
Der er jeg født og oppvokst. Det ble bygd nytt kjøpesenter med hotell og kulturhus i Lørenskog.
Da var jeg tolv år gammel da det sto ferdig, på Triaden.
Og så for sju-åtte år siden ... Det nye kulturhuset sto ferdig.
Det ligger da på Metro, så da har de flyttet og bygd ut.
Og så klager folk: "Det er så dårlig strødd, dårlig brøyta, gjennom hele vinteren."
Men dette er prisen dere betaler for dette kulturhuset!
Og alle disse andre fjosete investeringene fordi kommunen skal flotte seg
og få det til å se skikkelig kult ut i Lørenskog.
Ikke klag på at det er dårlig brøyting, ikke klag på at det ikke er strødd.
Ikke klag på noe som helst, hvis du samtidig sier at vi må ha nye, nye og større kulturhus
med kulere kino og større bibliotek og alle mulige sånne ting.
For det koster. Det er renter på det som skal betales.
Og alle de rentene, det går utover den andre driften.
Det er helt absurd. Men det eneste man kan gjøre, er jo fordi vi lever i et demokrati.
Jeg vet ikke om jeg ser noen annen måte enn å lage podkaster,
sette opp et nettsted som gir informasjon, fakta, saklig, rett fram.
Bare staten, som ikke trenger å ...? De slipper overbevisningen, de bare gjør det.
Det er noe med det. Men jeg kjenner at det brenner litt i magen på å sette opp noe sånt,
så det tror jeg kanskje vi skal gjøre. Vi har jo ForeLibs sider, jeg tenker at det ...
Ja, men vi må ha litt sånn ... Tilknytta til det?
Ja, et eller annet sånt. Det finner vi ut av.
Hvis vi blir flinke på det, så kan vi få publisert nye tall her hver uke.
Ja, men jeg mener ... Hvis konseptet er ett tall delt på et annet,
så er det ikke vanskelig. Det er bare å finne robuste tall og robuste kilder.
Og så er det jernbanesubsidier, statsbudsjettet 2025.
Så er det tallene som er der til evig tid. Hva brukte vi på det da?
Hva hadde vi av innbyggere og kjørte kilometer, og hva måtte det være?
Det verste er at denne jernbanen blir subsidiert. Godstransport nå blir subsidiert.
Vi har hatt to eller tre konkurser de siste 15 årene innenfor godstransport på bane.
For det er jo private selskaper som driver med det.
De blir utkonkurrert av biler som har en sjåfør hver per 30 tonn.
Det er helt sprøtt. Fordi de utkonkurrerer jo jernbanen på nesten alle strekninger.
Det er også den ideen disse menneskene som går rundt og har om at hvis vi bare setter opp lyntog til Bergen ...
La oss ta Reidar på alvor og så sier han at lyntog til Bergen, ikke sant.
For da kan det konkurrere med fly? Nei, det kan ikke det.
For ja, det kan hende at du kan få det toget til å kjøre over til Bergen på 2 1/2 time.
Kanskje, men det skal godt gjøres. Da har du ikke så mange stopp på veien.
Det vet vi jo, men vi bare tar det som et sånt utgangspunkt, for i 2 1/2 time ...
Så er du i Bergen sentrum på 2 1/2 time med fly. Tog opp, innsjekk ...
Etter innsjekk og utsjekk. Ja, ja, altså du har tatt flytoget opp.
Du har sjekket inn, gått gjennom sikkerhetskontrollen.
Sist jeg reiste til Haugesund, brukte jeg akkurat tre timer.
Gikk ut døra hjemme til jeg var i Haugesund sentrum.
Si at du klarer det med tog, da. Hvor mange ganger om dagen går det toget?
Hvor mange ganger om dagen, og til hvilken kostnad? Fordi seintog på enkeltspor ...
Det må nå subsidieres med 600 kr per billett, eller 13 kr km.
Og hvis du lager lyntog av det, så skal jeg garantere deg at kostnaden per km går fra ...
Om den tredobles eller tidobles, skal man ikke si, men kostnaden for å bygge ut
en jernbanelinje som skal vedlikeholdes og tåle hurtigtog, høyhastighetstog,
er altså så vanvittig mye dyrere enn å ha vanlige sakte spor.
Som er på et helt annet nivå. Men til å sammenligne ...
Jeg telte overhånd: 32 flyavganger over til Bergen på en vanlig ukedag.
Det vil si at det går ... Mellom klokken seks om morgenen og klokken elleve om kvelden
så går det et fly i timen, mer eller mindre. Eller det går to fly i timen.
Etter å ha vært selskap. Så det er både SAS og Norwegian.
Det var en stund siden vi hadde enda et flyselskap. Da var det tre som dro over det.
Hvis du skal regne på folks tid og konkurrere på tid,
så er det vesentlig at de får reist når de skal.
Det hjelper ikke å si at "det gikk kjempefort med toget, men du måtte vente tre timer".
Nei, og det er det absolutte. Intuitivt kunne man tenke seg
at det virker/føles billigere med tog.
Og hvis du bare la ned flytrafikken til Bergen, så må du ta toget, ikke lov til buss heller.
Du må ta toget, sånn at du skaper kundegrunnlaget for
at folk må ta toget når de skal den veien. Og da ville jo togene gått hele tida.
Men det er enkelt spor over, og hvis ett tog får trøbbel, så stopper alle togene.
Og hvis noe sporer av eller et eller annet går til helvete et sted, så kan det fort ta en uke.
Så det er helt vanvittig samfunnssikkerhetsmessig, samfunnsøkonomisk på alle måter.
Og det ville fortsatt vært vanvittig mye dyrere enn flyalternativet.
, <|nocaptions|>
Han kom fra Trøndelag og hadde gjerne fisk,
det var derfor jeg ble stående og vente så lenge, for det går aldri som det skal.
Så møter jeg den, og så bytter vi henger.
Så kjører han opp til Trondheim, og så leverer han den
og losser de varene som jeg har kjørt opp.
Han er ferdig med å losse det, så tar dagskiftet over.
Da reiser de ned, og forhåpentligvis så har den hengeren kommet inn med toget
til klokken åtte om morgenen. Det bruker altså så lang tid...!
Skrangletogskinner som det der koster skjorta og tar lang tid.
Hvis du skal oppgradere dette sånn at det klarer å bevege seg,
skal du ned noe som helst på 6,5 timer.
Du har jo femdoblet den kostnaden før du har klart å blunke.
Nei, det er bare enda bedre i det. Østfoldbanen.
Å lage dobbeltspor og bruke 100 milliarder på ingenting, ikke sant.
Hver av pendlerne kan få en ny Nissan Leafy i året for rentekostnadene omtrent.
Bare for den jævla tunnelen i Follo? Og så skal vi gjøre hele jernbanen nedover i tillegg?
Jeg tror vi mangler et sånt nettsted som bare oppsummerer
hvor absurde kostnadene er på ulike ting.
Jeg er sikker på at ingen i Østfold er interessert i å betale den billettprisen selv, i hvert fall.
Eneste grunn til at tog eksisterer, er at man gjør det gjennom staten.
Ha en fortreffelig dag, folkens. God dag.
Regjeringen er problemet.
Vil du snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.