12.10.2026
00:00 / 35:33
E361
35 min
5
klar
Fallende PISA-resultater, karakterinflasjon og et skolesystem redusert til gratis oppbevaring av barn mens foreldrene er på jobb. Lærer og Liberaleren-redaktør Bent Johan Mosfjell tar til orde for full privatisering, uavhengige sertifiseringsorganer og reell konkursrisiko for skoler som underpresterer. Rot i Utdanningsdirektoratets eksamensstatistikk og lærernes manglende incentiver til streng karaktersetting. Er Milton Friedmans skolekuponger et realistisk mellomsteg, eller må utdanningsreformer snikes usett inn i statsbudsjettet av en framtidig Frp- og Høire-regjering?
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse og andre gærninger.
Bent Johan Mosfjell, lærer og redaktør og mye annet. Og meg selv, Vegard Nøttnes.
Hei på deg, Bent. Hyggelig å ha deg tilbake. Alltid hyggelig å være her.
Siden sist vi snakket, så har vi fått PISA-undersøkelse.
Det går den veien høna sparker. Vi har hatt Liberal aften med lærere
og lærerbok og skolebok. Med kritikk av systemet. Mye som er gærent med det.
Du er lærer på humanistskolen, det har vi snakka om før.
Men mange års erfaring. Du er redaktør i Liberalern, så du har skrevet om det lenge.
Hvordan ser bildet ut fra ditt ståsted?
Vi har PISA-undersøkelsen på den ene siden, vi har skolesystemet du jobber i på den andre.
Vi har det politiske sett fra Liberalerns ståsted.
Hvor tenker du vi er? Hva går gærent? Hvor skal vi?
Vi får dårlige resultater, og da kommer alle med
at løsningen er det de selv mener av kjepphester og rare påfunn, uavhengig av fakta.
Dette har vi til felles, at alle tror det er en fasit, og de vet fasiten.
Sånn er det ikke. Jeg husker jeg begynte som lærer, og da tenkte jeg ...
Vi har jo hatt offentlig skole nå i hundre år i alle land i verden, stort sett.
Iallfall alle vestlige rike land. Og jeg tenkte på et spørsmål.
Det finnes mange metodebatter.
Hvilken metode på dette er enklest eller best på lang sikt for å lære det godt?
Ingen peiling. Folk vet nesten ingenting om skole.
Og hvis det er en undersøkelse på det, så snakker man jo med mennesker
og et komplekst system og sånn.
Jeg har i løpet av en tiårsperiode 200 elever.
Det er ikke grunnlag nok til å hevde noe, for det er mange andre variabler.
Og man vet veldig lite om hva som fungerer. Og der ligger man.
Og så innfører man noe, og så innfører man en ny reform, og så gjør man et eller annet.
Og så har man lærerforeninger som er opptatt av det foreninga er, sine egne medlemmer.
Da vil de ha mindre elever i klassen, for det er mer behagelig. Og du har et system for dette.
Jeg tror dette egentlig er veldig enkelt. Det finnes ikke noen fasit.
Problemet er at man leter etter fasiten, og så stiller man ikke noe krav. Dette er et gratis gode. Det er oppbevaring
Det så vi under koronatida. En viktig del av skolen er jo å oppdra barna,
passe på barna mens foreldrene er på jobb.
En form for arbeidsdeling, sånn at hver forelder slipper å passe på ett barn.
Her har du et system som ikke fungerer, og det er jo ingen overraskelse.
Offentlig fungerer ikke. Og det spiller ikke noen rolle hva ...
Det er lett å forklare for elevene hvorfor de gjør det dårlig. De trenger ikke å gjøre det godt.
Det har ingen konsekvenser. Pappa betaler gjennom skatt.
Og mamma betaler gjennom skatt. Det koster ingenting.
Det er bare et eller annet surregreier her.
Så ditt forslag er jo rett og slett at noen elever må ende i grøfta etter skolen,
så de er til skrekk og advarsel for andre?
Nei, overhodet ikke. Men det er det som skjer i dag. Går du ut av en skolelønn med ...
Det er ikke du eller jeg som kan kalle dem tapere. De er tapere.
De har 10- eller 13 års erfaring med å bli stempla i et system.
Så du har et system som faktisk ikke stempler folk som tapere, som gjør dem til tapere.
Men de havner jo på en greie og overlever sitt liv, men de får ikke utnytta sitt potensial.
Det er jo en tragedie, egentlig, hvordan man behandler unge mennesker.
Men alle har fasit løst.
Vi har jo også noen fasitløsninger som er mindre politikk.
Ja, altså ... Hvis en offentlig skole gjør det jævla dårlig, så får de mer penger.
Hvis en privat bedrift gjør det jævla dårlig, så taper de og går konkurs.
Dette gir en tendens til på sikt at private blir litt bedre enn offentlige.
Og norsk skole er ...
Konkursmekanisme for skoler hadde vært bra. Kanskje en intellektuell konkursmekanisme, da.
Hvis foreldrene betalte direkte for barna sine og valgte skole,
da vil du få en ansvarlig gang, så kan du få de som valgte ett alternativ ...
Tanken på at alle skal ikke lære det samme, men bli gjennomgått det samme, er helt verst.
La oss behandle voksne mennesker som man behandler barn.
Nå snakker vi ikke om at vi skal ta vare på at man ikke får kjøre bil, drikke eller ta heroin.
Men alle skal nå lese den samme boka.
Læreboka, pedagogisk skrevet, alle skal gjøre det samme.
'Å ja, vi skal ha en sånn film, alle skal se den samme filmen' ...'
Tanken om at alle skal gjøre det samme, er egentlig helt nedverdigende overfor barn.
Barn er unike individer som er forskjellige, har forskjellige interesser.
Og barn lærer jævla godt hvis de ble interessert i å lære.
Men ofte ble de ikke det. Vi kan jo se for deg en ting du virkelig misliker, Vegard.
Som jeg misliker? Uinteresserte.
Det er opp til flere ting, men jeg er jo ikke spesielt glad i sport.
Så la oss anta at du blir satt syv timer om dagen til å følge sportssendinger
og lære fakta fra sportssendinger.
Jeg vil tippe at du lærer om mindre da enn hvis du blir satt til noe du er interessert i.
Og du vil ergre deg dønn i hjel for dårlige karakterer og hate systemet.
Jeg tror du har rett her.
Men det er det man gjør med unge barn. Du kan se blikket til en 14-åring.
Den lengselen der, den er like intens som en sånn kåt mannfolk
som ikke har fått sex på en måned, ser på en naken dame på et marspill.
Den lengselen etter noe annet. Kanskje ufattelig eksempel når det gjelder skoene òg,
men det å sperre folk inne og skal gjemme det samme i ti år, det er jo helt psycho.
Det som er så fint med denne podkasten, Bent, er jo at som vi markedsfører oss om,
mest redaktørstyrte podkast, for her er alle redaktør for det de selv sier.
Du er jo dobbeltredaktør. Nå har vi tre redaktører med to deltakere her.
Det høres ut som en sånn venstregamle dar, når man hadde to venstrefolk i samme rom,
så hadde man minst tre meninger til stede. Det er jo et ordtak man hadde.
Nei, men det har vært så mye kritikk av disse useriøse alternative mediene
om å lene seg på det redaktørstyrte, så vi har valgt å gå hele veien med redaktørstyrte.
Men altså, det er jo nyttig å måle hva elever lærer, selv om man vil så få vridninger i retning.
Så man vet jo veldig lite om hva elevene lærer, hvor mye de har av kunnskap osv.
Og du har inflaksjon i karakterene. Så jo karakterene ble bedre under korona, uten lærere.
Men man har ikke noe mål på dette her. Man har lærerinflasjon, alle får gode karakterer.
Man fjerner karakteren null som vi hadde på videregående.
Nå bruker man nesten ikke eneren lenger.
Så får vel alle fem- og seksere, og etter hvert bare seks på alle.
Hvis jeg tolket rett, så kom det også frem en sak rundt Utdanningsdirektoratet,
der statistikken over eksamensresultater over mange år var en som hadde begynt å regne på det.
Det kan ikke være riktig, og sjekker og får beskjed om at 'nei, vi har regnet riktig'.
Og det viser seg at 'nei, de har ikke regna riktig likevel'.
Og de har faktisk bare regna feil på statistikken,
så man har ikke sett fallet i resultater over disse årene.
Og det avstedkommer jo blant annet at hun, Eivor Evenrud, rekker opp hånda og sier
at nå må vi bare legge ned dette. Det går ikke an å ha et direktorat som ikke håndterer disse greiene
Og hun er vel på vei ut av Arbeiderpartiet, hvis jeg forstår det rett?
Utdanningsdirektoratet burde vært nedlagt for lengst.
Hva gjør de, bortsett fra å gi oss eksamener, som ikke er særlig gode?
Men man er så dårlig på å måle skole. La oss ta et eksempel.
Da jeg jobbet i Oslo-skolen, drev vi eksamenskurs på lørdager i 10. trinn i matte.
Cirka halvparten av elevene i Oslo-skolen var med på det. Ti lørdager på rad.
Hvilken effekt har dette? Halvparten tar ikke det.
Det er mange tusen elever i Oslo gjennom mange år.
Sammenligne julekarakterene, eksamenskarakterene, standpunktkarakterene
og se om det er noen effekt. Ganske lett å kjøre gjennom et sånt datasystem.
Det gjorde det ikke. Men siste gang jeg var med der, fant jeg ut at vi måtte evaluere dette.
Vi utdelte et skjema, vi lærere, og så skulle vi selvrapportere
om mine elever hadde hatt utbytte av det.
Og i likhet med alle andre satte de selvfølgelig ja, selvfølgelig hadde de fått utbytte.
Det er så dårlig styring av skolen, så dårlig datagrunnlag, at man ikke gjør det.
Eller så tar man tall man bruker, og så bruker man det ned på hver klasse.
Eksamensresultatet i matematikk har gått ned 0,3 sammenlignet med forrige kull.
Men det å snakke om 2030 elever ... Jeg gjorde et forsøk med 60 elever,
trukket fra 20 til 20 av de 60 elevene som skullet matte,
20 engelsk, 20 norsk, og så trakk jeg random 20 elever.
Og bare på noen få uttrekk varierte karakteren blant det uttrekket med én karakter.
Bare på standpunktkarakterene. Da er det meningsløst å snakke om 0,3 karakterer.
Statistikkforståelsen rundt om i samfunnet, hverdagsstatistikkforståelsen, er ganske svak.
Nå skal jeg ikke si hvor jeg jobber, det var ikke der jeg jobber nå.
Men der man gjennomgikk foreldrenes rapportering og sånn, og snakka om at nå var det
en økning på 8 % som mente dette blant foreldregruppa, da.
Her snakker vi om 25 mennesker som bruker to timer på dette.
Det er ganske stor kostnad. Så viste det seg at det var vel 27 respondenter.
Så 8 % økning var to mennesker.
Bare om du tar dette før eller etter sportstreninga, kan du få ulike målgrupper.
Mye av det man gjør, er helt meningsløst.
Offentlig skole er så gjennomdårlig på en del variabler.
Har du noen konsekvenser? Hvor mange lærere har fått sparken pga. ...
Ov
Eller hvor mange andre har fått sparken pga. dårlige resultater?
Hvor mange skoler er nedlagt pga. dårlige resultater? Jeg tror det er null, omtrent.
Hvis du beføler elever eller møter fulle på jobb, så får du sparken.
Men ellers, hva er kriteriene? Nei.
Nei, jeg har jo tenkt, egentlig lenge, at det eneste fornuftige svaret på dette,
er det svaret du må ha andre steder. Én, ikke putt bukken og havresekken i samme rom.
Så den skolen som står for utdanningen,
den skal ikke eksaminere sin egen innsats? Og nå har du et incentivsystem som ...
Jeg setter egne karakterer på mine.
Det er litt definisjonen av hvordan man ikke skal gjøre det, ville jeg tenkt.
Som system. Det er jo ikke en kritikk av deg, for du har jo full integritet, naturligvis ...
Overhodet ikke. Alle mennesker er jo ... Jeg har ganske høy integritet, men man har ingen incentiver.
Sender man høye karakterer? Vipper man opp eller ned?
Vipper man opp, så blir foreldrene fornøyd, eleven blir fornøyd, skoleelevene blir fornøyd ...
Alle blir fornøyde. Vipper du ned så er det mange som er misfornøyde,
og så kan du få en klage som du må svare på i sommerferien.
Og siden dette er formalia med klager, så tar det faen meg en hel dag å svare på en klage.
Så man har ingen incentiver til å sette gode karakterer, og alle til å gjøre det.
Hva måler man da?
Hvis man flytter seg litt inn i det pragmatiske ...
Fordi du og jeg er jo sånne glade ancapper, og vi er ganske langt utenfor mainstreams,
og våre forslag vil jo ofte bevege seg ut i det radikale hvis vi får det akkurat som vi vil.
Da blir nok resten av befolkningen ganske sure.
Men det er jo noen mellomting, og den mest kjente mellomtingen kommer vel fra Milton Friedman,
med school vouchers, altså ... Er du forelder til et skole...
Et barn i skolealder får du en lapp med penger på
som du bare kan bruke på å kjøpe skole.
Så kan du gå ut i markedet for skoler og kjøpe den skolen du mener passer til ditt barn.
Det forekommer meg at i en imperfekt verden, der du i dag har offentlige skoler
med offentlig pensum, med offentlige eksamener, med offentlige alt,
og alle skal gjøre det samme og lære det samme og lese de samme tingene og gjøre likt, gjerne i takt, hele året, gjennom 13 år.
Å gå ett hakk videre var å si at skolene holder på med sitt.
Eksamineringsinstitusjoner bør være noe separat, de holder på med sitt.
Og vouchers inn i midten hvis du skal ha velferdsdato og sikre alle skolegang.
Og så hadde du fått en markedsdynamikk uten at noen falt gjennom sikkerhetsnettet.
Men folk faller jo gjennom sikkerhetsnettet i dag. Det å komme ut av skolen uten å ha lært en ting,
med masse skulker og sånn, er å falle gjennom sikkerhetsnettet! Det er vi enig i.
I dagens system så faller folk utenfor sikkerhetsnettet.
Men man lurer seg sjøl, for nå skal alle ha rett til grunnskole.
Alle får godkjent, alle skal gjennom videregående, så man lurer seg til at ...
Hvis du har det privat, så faller folk utenfor, men det gjør jo ikke det!
Om én generasjon så har man lovfestet rett til doktorgrad, Bent.
Her skal vi heve alle båter, like til himmelen!
Men altså ... Det ville sannsynligvis vært bedre å skilde ad. Men vi har jo en eller annen form.
En skole får betalt ut fra antall elever, sånn cirka.
Men litt ut fra størrelsen på skolen og mer for de første elevene, som har et system der.
Problemet er at du må innenfor det offentlige pensumet.
Du må innenfor godkjente læreplaner, byråkrati, rapportering etc.
Så systemet er lagt opp til at det skal være tungvint.
Det er forbudt å ha det vi kan kalle ...
Skolen der du lærer det mest grunnleggende du trenger,
slik at du kan få en vanlig jobb. Det er forbudt.
Faktisk ganske fascinerende. Du må dekke inn de og de tingene.
Jeg kan bruke ett eksempel fra langt tilbake, da vi starta med nyskolen.
Nå husker du ikke nøyaktig, men vi måtte da lage læreplaner.
De må godkjennes av departementet eller direktoratet. Det tar jo sånn ...
De har vel et år å svare på, så vidt jeg vet. Cirka et års svartid.
Og når ... Nå fikk jeg en cola her, så er jeg litt distrahert.
Og så får de tilbakemelding på at de ikke kan godkjenne dette.
For det og det passer ikke inn.
Hvorfor vi repliserer tilbake ...
Men dette er jo henta direkte fra kompetanseområdet i den offentlige læreplanen!
Jeg bruker et år på dette, vet faen ikke hva som står i den offentlige læreplanen!
Eller når vi har et valgfag, tenker vi at vi har litt erfaring, men vil endre litt på det.
Må ha et års godkjenning. Så du har et system med inkompetente folk
som sitter med ja-nei-knappen på dette. Og det er for jævlig system.
Jeg er blitt mer radikal etter at jeg begynte i skolen.
Jeg mener at foreldrene bare betaler hele greia for skolen sjøl. Det bør ikke være noen offentlig skole.
Og så kan du sette opp masse private funds til folk som ...
Hvis folk vil at folk skal få skole, så kan de gjøre det.
Sette opp stiftelsesplatter her, så kan folk gi til de som vil ha det, ikke vi.
Jeg tror du må skille pengene vekk fra det offentlige.
Skyld økonomi og politikk.
Poenget er at hvis du betaler for noe, så er du opptatt av kvaliteten.
Hvis du får ting gratis, så bryr du deg faen ikke så mye om kvaliteten, for da fikk du det gratis uansett.
Ole eier jævla dyrt
I menneskelig kapital. Det er ti år av menneskers liv i grunnskolen.
Det er enormt kostnadskrevende for de som sitter der, og da fortjener de det beste.
Å lære skills og kunnskap for å fungere i samfunnet er noe av det viktigste.
Derfor mener jeg at skille skole og stat er kanskje en av de viktigste sakene for fremtiden.
I motsetning til hva de andre gjør. De sitter bare der på det jævla slottet og gjør ikke noe galt.
Men her ødelegger du livet til mange barn gjennom offentlig skole.
Mener private bedre enn offentlige, så bør du privatisere skolen først.
Hva var det de sa om vindmøllene på Fosen?
At det er et pågående, aktivt menneskerettsbrudd, eller noe sånt.
Skole er verre. Ja, ikke sant. Aktivt pågående her.
Dette må vi få stoppet før ... Men la oss si at du tusler av gårde i ganske radikal retning her nå.
La oss legge ned offentlig skole, alt privat, alle bedrifter.
En ting som går hånd i hånd med det, må jo nødvendigvis være
eksamineringsbiten av det, det stedet der du kan dokumentere at du faktisk kan ting.
Og hvis du hadde det ved siden av, så kunne du som et oppvakt barn ...
Kunne du kanskje gå på skole et år eller to, men klarer du å lande basics
og kan gå og dokumentere hos en uavhengig institusjon ...
Ja, fint, jeg skulle gått i tredje klasse, men jeg er faktisk ferdig med sjette klasse,
flott, men da prøver jeg å få litt arbeidserfaring.
For det burde også være mulig at du er tolv år og jobber, ikke sant?
Men hadde du fått et mye mer fleksibelt samfunn og mye mer variert erfaring inn,
og prøvd ulike veier, at flere kunne se at det er flere ting som er mulig,
enn det derre A4-løpet for barn og ungdom?
Sånne godkjenningsordninger vokser ofte fram gradvis på innvendig måte. Staten har fjerna sånne.
Når UDI overtar ansvaret, så fratrer staten sunne institusjoner for etter det.
Jeg vil ikke at UDI skal lage en godkjenningsordning, det må være noe annet.
Men la oss anta at vi har privatisert universitetet i Oslo.
Kanskje de kan lage en sånn løsning? Kanskje Handelshøgskolen eller BI kan gjøre det?
Kanskje vi kan ha en stiftelse? Det er mange milliardærer som har masse penger.
En godkjenningsordning for kvalitet på utdanning.
Det som var moro med en sånn ordning, var å få alle barneskolelærerne
og ungdomsskolelærerne til å prøve å ta den godkjennelsesordninga.
Jo, men for å bli lærer så burde du gjennom en sånn eksaminering.
Da hadde mange av dem ikke blitt lærere.
Du burde kanskje gjennom den hvert femte år.
Men styrken med det ... Og det er selvfølgelig et premiss at dette er privat.
Fordi ... Grunnen til å ha det privat, er at den må ha en mulighet til å dø.
Hvis det ikke fungerer, så må de gå konkurs.
Så kan man få en privat skole som sier at alle våre lærere er godkjent
gjennom AS-universitetet i Oslo godkjenningsordning. Og det skryter man av.
Så er det en annen skole som har våre lærere godkjent gjennom NTNUs godkjenning.
En tredje har ... Vi er godkjent gjennom Norsk Sjakkforbunds godkjenningsordning.
Og der er du inne på en greie. Skoler i likhet med andre ting ...
La oss sammenligne skoler med butikker.
Da tenker du kanskje at vi skal sammenligne med matvarebutikker.
Men det er ikke matvarebutikker. Det er elektrobutikker, møbelbutikker,
blomsterbutikker, apotekbutikker, frisørbutikker osv.
Skolen er liksom på annet sted og greie, men fremtiden er jo enormt svær.
Så man kunne vært helt forskjellige skoler.
Og det jeg tenker på med evalueringsordning ...
Hvis jeg gikk til en evalueringsinstitusjon og gjennomførte en eller annen prøve,
og jeg fikk et stempel i panna som sa at du er en kvalifisert lege,
da har den institusjonen mistet all troverdighet. Hvis det hadde gått gjennom ...
Jeg er ikke god nok, jeg kan ikke de greiene. Hadde de evaluert meg som programmerer?
Samfunnssynser eller noe? Kanskje det hadde gått bedre.
Men som lege skulle jeg stryke.
Hvis den institusjonen sender gjennom én fyr som er ukvalifisert, har de tapt ryet sitt.
Reputation er jo så viktig, og det bruker man i all netthandel og en del sånn.
Jeg går ikke inn på en jævla kafé eller restaurant eller bar uten å sjekke på Google Maps.
Hva slags stjerner har jeg fått? Har de fått 1,2, så går jeg ikke inn der.
Da mister vi hver vår kunde og tilsvarer. Og markedet er jo nådeløst her.
Det var en skandale for over 20 år siden som brukes som eksempel på kapitalisme.
Var det som Exxon-skandalen? Et eller annet firma som gikk konkurs.
Og de hadde et revisorfirma. Jeg tror det var Anderson.
Det fins ikke lenger.
For de hadde ikke gjort jobben sin, og de gikk konkurs.
Og det er et godt eksempel på hvordan man var avhengig av ryktet.
Fucker du opp én gang, så er du der. I hvert fall stort nok.
Det er vel det som har blitt til Accenture?
Det kommer seg alltid unna, på en eller annen måte.
Branntomta etter Arthur Andersen tror jeg ble til Accenture eller noe.
Dette er ikke akkurat likt for politikere, men for oss vanlige.
Vi anser hverandre som ærlige folk. Det skyldes at vi har vært ærlige med mange ting.
Men tar du meg i å ljuge en gang, eller motsatt - da med fallhøyde.
Det eneste som går unna med det, er stort sett politikere.
Det er derfor vi mislyktes så totalt med politikkarrierene våre, Bent.
Jeg er flinkere til å be velgere om å dra til helvete enn å snakke det til kjeften.
Det er et jævla dårlig tegn, altså.
Men man har rare initiativer. Man stoler ikke på det.
Men man burde stole på lærere, man burde stole på skole.
Dette er grunnen til at jeg er så radikal på skole.
Jeg mener utdanning er viktig, og da må du fjerne det fra staten.
Du jobber i skole og blir radikalisert av å være på innsida.
Jeg jobber på sykehus og blir radikalisert av å være på innsida.
Hvem skulle tru om det ikke er en sånn Gelman-emnesia-effekten?
Det handler jo om avislesing, men observasjonen er at når du blar gjennom avisen og kommer til en artikkel ... Der du
har domenekunnskap, og så ser du hva journalisten har skrevet om det ...
Så er du helt sånn månebedotten over hvor lite vedkommende har forstått av problematikken,
og ofte er årsakssammenhengende motsatt, og de kaller det for sånn ...
Eller han fyren som coina dette, kalte det for 'Wet streets cause us rain'.
Og emnesha-biten av det er ... Ok, du leser dette, og så tenker du ...
Men i helsike, hvordan kan du sette noe sånt på trykk? Det er jo helt useriøst.
Så er det Israel, Palestina, geopolitikk ... Dette ser sybelt ut.
Neste side, amerikansk politikk ... Men alle som har domenekunnskap,
har den samme reaksjonen på hver side.
Jeg vet at de ikke vet hva de snakker om, men når du mangler domenekunnskapen,
tenker du at de sikkert vet hva de driver med.
Jeg tenker jo det om skole, og du tenker kanskje det om sykehus, osv.
Men når du kommer innafor, tenker du at det er flere på innsiden enn på utsiden som er med på mine løsninger.
Folk bryr seg ikke om feil. Jeg må innrømme at da jeg så denne
om Arbeiderpartiets historie, denne kule TV-serien med Einar Fjordane ...
Så syntes jo folk den var morsom, og jeg så den òg.
Men folk jeg kjenner, likte den Elvis-filmen til han ...
Jeg husker ikke navnet på han som lagde den kule Elvis-filmen.
Mens de som ikke kunne noe om Elvis, virka jævla fint og kult.
Min undervisning hadde blitt morsommere hvis jeg hadde oversatt
at ting måtte være sant i klasserommet.
Jeg droppa så mange kule historier, og det bør man gjøre.
Hvis jeg forteller en veldig kul historie til deg eller til elevene mine,
som er minneverdig, og så sier jeg etterpå, men husk at denne historien ikke er sann ...
Man bør egentlig ikke se feil ting, man bør ikke se på konspirasjonsdeler.
Bullshit-asymmetri-prinsippet. Du kan alle disse fine orda, Vegard ...
Fint å holde skrotet utenfor, altså. Kan jeg spørre deg om en ting?
Vi hadde denne praten med Gjerde og Buksrud på Liberalaften for en måned siden.
De var engasjerte, og de snakket om boka og litt om skolen og skolehverdagen.
Så blir jeg litt overrasket over hva Ola Buksrud sier.
Når han snakker, får jeg inntrykk av at det nesten mangler retningslinjer på hvordan man skal ...
Det er bare en åpen eng for læreren til å ta tak i nesten hva som helst,
fordi det er så vagt og tverrfaglig og ullent at undervisningen kan bli hva som helst.
Jeg skjønner at det ikke er ideelt, men hadde jeg vært lærer,
hadde jeg hatt spillerom som bare rakkeren.
Men når jeg snakker med deg, får jeg inntrykk av at dette er et Kafka-esk,
byråkratisk helvete som gnager og gnurer over ...
Lærere som egentlig bare er trette av dage og vil gå av med pensjon.
Nå er det forskjell på Ola og han i videregående og jeg i ungdomsskolen,
så det kan være litt forskjell der, men jeg tror begge deler er riktig.
Kan du ikke forklare hva som er greia med begge deler, for der er jeg rett og slett falt av lasset?
Når man skal bestemme hvilke kompetansemål eller ting som skal inn i lærerne inn i læreplanene,
så er det lagt av folk som ... Altså det er veldig få skoletapere som sitter i de komiteene.
Det er folk som er interessert i fagene sine.
Og det betyr at det i utgangspunktet er veldig høyt lagt av lista
på hva som skal med av abstraksjonsnivåer og en del sånne ting.
Så i matte er det ikke mye om regning som de syns er spennende.
Det andre utgangspunktet er at vi kompromisser ved at alle får med sine kjepphester.
Det er mye enklere enn at vi gjør det. Derfor er den tendens til å bli altfor omfattende.
Sånn som det er på Stortinget med statsbudsjettet? At kompromisset er at alle får det de vil ha?
Det er den ene delen av det jeg reagerer på. Da får du altfor omfattende og for mye rart.
Når du kommer ut i skolen, så er det veldig lite retningslinjer på
hva skal læreren prioritere, hvilken metode kan vedkommende bruke.
Hvis de ønsker å underføre matte eller et eller annet,
med å sitte og leke med klosser og synge 'Schumballama i Lord' eller 'Gudene vet',
eller lære sammenheng om det eller noe sånt, så er det ingen som forbyr det.
Så lærerne kan gjøre hva man vil i klasserommet.
Kontrollen varierer fra lærer til lærer og fra skole til skole.
Og Buksrud og jeg tror vi er ganske gode lærere begge to.
Skoleledelsen ser på at dette fungerer greit, og da kommer det unnamelding.
Hva kan du prioritere, hvilke deler av faget du legger vekt på.
Begge deler er riktig. Du har ikke altfor mye, men du kan velge fritt blant dem.
Videre kan jeg ikke, det er mulig litt annerledes steder.
Kan jeg spørre deg om en sånn ... Hvis vi skal runde av episoden her nå.
Hva er realistiske tiltak som man i en sånn ikke altfor fremmed ...
Langt unna fremtid kunne se for seg at var mulig å gjennomføre?
Av endringer, reformer, nedleggelser, jeg vet da faen ...
I skolesektoren. Hva er hvis du skulle gitt en anbefaling
til et plausibelt stortingsflertall neste stortingsperiode?
Nå kan vi jo stipulere at det stortingsflertallet vil flytte seg litt mot Høyre,
med et stort Frp og forhåpentligvis ned mot sperregrensen Høyre.
Men du kommer til å ha et stort Rødt, du kommer til å ha et stort Fremskrittsparti.
Hvor peker det hen da? Hva er det de store grepene vi kunne gjøre,
som var plausible på kort sikt for å få redda litt av stumpene?
Og på litt lengre sikt, hva er det som må til? La meg heller si noe om praktisk politikk.
Jeg tror at de beste endringene er det som ikke folk får med seg at skjer.
Et eksempel fra privatskoler var at man endra regnskapsreglene.
Som faen ingen har fått med seg! Bortsett fra de som satt med penger.
Som gjorde at man kunne overføre noe av budsjettet mellom skoler,
f.eks. for de som drar på en skoletur i 9. klasse,
så var det veldig nyttig å overføre noe til neste regnskapsår.
Fra år X til år XY.
Her må vi få anføre at de reglene som var der, var rene straffeprylregler for private skoler.
Jeg tror ingen fikk med seg de reglene, bortsett fra den ene jævla ...
Byråkraten som fikk det gjennom.
Skal man få til endringer, må man gjøre endringer som ...
Må ikke sitte inne og putte det i saksdokumentene.
Jeg tror mye av de endringene du kan få gjennom, er sånne små ting som ikke ...
Eller at man bytta om sånn at livsstil betydde også ikke-religiøse skoler, f.eks.
Da humanitetsskolen kom gjennom. Det er sånne små ting.
Nå er du ganske langt inne i et politikersvar.
Og så valgte du det du ville svare på.
Du spurte jo faktisk hvordan regningene skal skje.
Og det betyr at man må forhandle fram et eller annet
som gjør at man får litt hver.
Litt mer rom?
Jeg vet faen hva som er mulig, men et eller annet gjør det lettere å godkjenne privatskoler.
Det er mulig Utdanningsdirektoratet ikke overlever.
Det å få avskaffa Utdanningsdirektoratet hadde vært veldig fint,
men det tror jeg ikke du får til, for det sier for mange, det som har interesser av det.
Men små praktiske endringer. Jeg ville spilt det inn helt i det skjulte
til de som sitter som rådgivere for partiene og er opptatt av å få til små forbedringer.
Og ikke gjør politikk ut av det. For du får ikke til noen store ting.
Det er litt trist, men det er jo et godt poeng og en fin huskeregel å ta med seg inn
for Fremskrittspartiet, da i neste regjering, at ...
Uansett hva dere gjør, ikke opprett noe nytt, for det blir aldri kvitt en ...
Det man må gjøre, er å drive med litt politikk her.
Man må lage en jævla stor fanesak som man ikke skal få vedtatt, som er jævla upopulær,
som alle henger seg opp i, og så gjemmer du tre-fire viktige reformer i saksdokumentene.
Det er sånn vi får til alle endringer i programmene.
Lag en ting du ikke drar gjennom som alle blir sure på, og gå gjennom de tingene du gjør.
Sånn er politikken! Politikken er jævla lapskaus.
Uff, det er ikke rart vi ikke driver med det, Bent. Det er jævla deilig å drive med det.
Jeg tror vi sier god aften til de som har hørt på, og takk for oppmøtet, Bent.
Og hyggelig.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
På Kafé Amsterdam. Kom sånn i 6-tida.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.