01.10.2026
00:00 / 1:17:18
E358
1 t 17 min
15
klar
Kostnad, realisme og utslippsflytting: Frps tre spørsmål til klimapolitikken, og hvorfor klimapolitikerne nekter å regne. Energi som forutsetning for velstand, Europas industrielle selvmord og elektrifisering av sokkelen som trekanthandel med gass. Emosjon mot kalkulator, og kjernekraft, teknologi og produktivitet. Planøkonomi eller markedsøkonomi når staten tar 67 prosent av BNP? Overføringsstaten og de svake gruppers tyranni. Frp-veteraner og liberalister om tapt liberalisme, Høire som sperre for et ikke-sosialistisk flertall, valgloven og sperregrensa. Kutt i offentlige utgifter, statsrådenes hestesko og CO2-kompensasjon.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt.
Regjeringen er problemet.
Da jeg sa at de fikk 30 sekunder til å stille spørsmål,
så holdt de 7 minutters taler i snitt.
Uansett - velkommen til liberal aften. Og velkommen til WARA.
Jeg føler at vi har litt sånn gamle, gode Frp-samling her i dag.
Noen som føler seg skyldig?
Noen nye, da? Aller først ...
Vi tar en halvtimes først, så tar vi en liten pause.
Så tar vi noen spørsmålsrunder etterpå.
Så tar jeg det før dere stikker av. Følg gjerne med tilbake.
Det er siste tirsdag hver måned. Temaene varierer.
Alt mellom himmel og jord, som er sånn samfunn og politikk.
Hvis dere skal prøve å holde følge med det på Facebook, finnes det en side som heter
Sidelinja, og den publiserer det som skjer her.
Utover det kan jeg egentlig bare si vær så god.
Velkommen. Tusen takk for at jeg fikk komme.
Så skal vi snakke litt om andre ting.
Planen er at vi tar klimabolken før pausen.
Vi begynner der, og det betyr vel kanskje at vi tar en liten spørsmålsrunde før pausen.
Så bytter vi tema og blir litt annerledes etter pausen.
Litt mer samtale, mulig vi får ned én fyr til.
Og så tar vi spørsmål på det separat.
Men skal vi begynne med klimabiten og Frp?
For det er jo et veldig tydelig skifte i Overton-vinduet.
Det er egentlig ikke et skifte i politikken,
men det oppleves som et skifte i retorikken.
Og det kjøper jeg. Det ligger på to ting.
Det ligger på at vi sier at disse naturvitenskapelige rapportene
om klimaendringer, bare aksepterer vi det.
Vi begynner ikke med den diskusjonen, men vi vil gjerne diskutere klimapolitikk.
Og så er det jo egentlig ikke sånn kjempedramatisk, opplever jeg det vi sier.
Ja.
Jeg hadde ikke jobba med klimapolitikk før jeg kom på Stortinget,
så jeg syntes vi skulle stille tre grunnleggende spørsmål.
Det ene.: Er målene i klimapolitikken realistiske? Det andre.: Vet vi hva de koster?
Og det tredje.: Er vi sikre på at vi ikke bare flytter utslipp fra et land til et annet?
Når du stiller de spørsmålene, så blir de fortvilt på den andre sida.
Dette er de spørsmålene de hater, for de vil gjerne ha diskusjon til å være en sånn ...
Hvem er snillest i rommet her? Hvem har den største sinnelagsetikk?
Vil du ikke redde verden? Du stiller spørsmål om hva det koster.
Men for meg så er det helt naturlig å spørre hva ting koster, og politikk skal gjøre det.
Politikk handler jo om å veie ulike ting mot hverandre.
Vi kan bruke penger på det eller det, eller vi kan øke skatten eller gjøre det.
Og da må vi på mange måter ha et redskap for det.
Så hvis du sier at vi ikke vil vite hva ting koster, så famler vi i blinde.
Og jeg mener at det var en helt selvfølgelig ting å si.
Har vi i Fremskrittspartiet egentlig bare sagt én ting? Kan vi få vite hva det koster?
Og det sier de at de ikke vil gi? Og det gjelder selv klimamålet,
for Norge skal redusere sine utslipp med 70 %. Eller noen og 70 %, faktisk litt mer enn EU.
Og så sier vi hva vil det koste?
Og Øystein her mener at det kommer til å koste 175 milliarder kroner i året.
Og det sier de nei. For det første vil vi ikke regne på det.
Hvordan kan vi ikke regne på det? Dessuten har vi jo regna litt på det allerede.
Alle de tre tingene sier ministeren i brevet til energikomiteen!
Så nå kan dere bare glemme det.
De tre tingene der, hva koster dem, og hva er målet realistisk,
men også dette internasjonale perspektivet tenker jeg er viktig.
Det er sånn at Norge og EU er de som har mest klimapolitikk.
Noen andre land har det også, men stort sett er det de andre landene som prioriterer billigere.
Det betyr at du driver en god del med å flytte utslipp.
India og Kina har økt sine utslipp fem ganger så mye som EU har kutta sine i samme periode.
Vi flytter utslipp sannsynligvis også fra Europa, fordi vi legger ned industri og leder aktivitet.
Så får vi den aktiviteten til å komme i Kina og India.
Det er ikke sånn at jeg vil ikke moralisere over India og Kina, jeg skjønner vel?
Befolkningen prioriterer annerledes. Det du da prioriterer, er energi.
Det er liksom den andre ... Refleksjonen rundt dette klimaet,
den andre siden av mynten er energi.
Menneskets historie er jo egentlig en kamp mot naturen.
Stort sett så har vi sulta og frosset i hjel helt siden vi begynte å gå på denne planeten.
Det har vært en evig kamp for å overleve, og spedbarnsdødeligheten har vært høy.
Hvorfor epidemier?
Energi er noe av det mest fantastiske vi har lært oss å utnytte.
Vi begynte selvfølgelig med ilden, men de store revolusjonene
kom med den industrielle revolusjonen og kull.
Og da begynner levealderen å øke og småbarnsdødeligheten å falle.
Industriell revolusjon. Det andre er når amerikanerne begynner med olje og gass.
Rundt 1900-tallet. Så får du en voldsom økonomisk fremgang.
Det at man ikke skjønner at denne energien er vital for at vi er rike ... Det er liksom ikke sånn....
Negativdom er noe vi har i utgangspunktet. For land og for mennesker er det sånn
at naturtilstanden alle de tidene vi har vært på kloden, er å være fattig.
Sulten, fattig og fryser. Det er utgangspunktet.
Så spørsmålet er ikke hvorfor noen land er fattige.
Spørsmålet er hvorfor noen land ble rike.
Og Vesten ble rik. Og Vesten ble ikke minst rik fordi man tok i bruk energi.
Og så skjønner jo jeg også at fossile utslipp har en negativ side. Men ...
Det skjer feilbehandlinger på sykehus, men vi legger ikke ned sykehuset.
Vi må jo allikevel prøve å balansere dette og redusere de utslippene som er.
Så det er de to tingene som jeg ser. Det ene er denne at vi glemmer hvor viktig energi er
for menneskelig aktivitet, og som har drivkraften for det.
Den har ikke vært statlig planlagt. Det var industriell eleksjon, ingen politikere planla.
Selv norsk oljevirksomhet var det ingen politikere som planla. Man nøyde seg med å gi tillatelser.
Det å ta i bruk energi er en naturlig ting, og så har det noen ulemper.
Og da skal vi liksom være ærlige på at det finnes.
Og så begynner man da med klimapolitikk, som da har en situasjon at vi nå i Europa har ...
Det er særlig Europa som lider. Norge er såpass rike og vil klare oss noen grunner,
men Europa sliter pga. ekstremt høy energiprodusjon.
Fordi man har lagt ned kull og kjernekraft, og så får man høy energiprosess,
og så sliter industrien, og så får de i tillegg CO2-avgifter og må kjøpe kvoter og alt det der.
Men Europa kneler.
Og så er det når jeg sier til dem om det er noe viktig, så sier de liksom jo,
fordi det er viktig at vi er et foregangsland.
Europa, ikke minst. Men Norge har jo gått foran lenge, det er jo ingen som følger etter.
Nei, men Europa er så stort. Men hele ideen da er at hvis Europa struper sin egen økonomi,
legger ned sin egen industri, så vil det inspirere Kina til å gjøre det samme.
Det industrielle selvmord i Europa skal inspirere Kina til også å begå industrielt selvmord.
Hvorav det selvfølgelig bare er tull.
Men dette er det morsomme med energipolitikk,
og det spesielle med klimapolitikk,
som på mange måter var noe som jeg fikk servert fra partiet og sagt at nå skal du begynne med det.
Og så har jeg jo hatt god hjelp av dem som har vært tidligere i komiteen.
Og mange av dem foran meg. Og Ketil Solvik-Olsen.
Det var liksom ikke jeg som fant opp et krutt her. Jeg har kanskje kjørt retorikken litt hard.
Og vi har økt synligheten, og vi har litt større selvtillit.
Og vi leser de rapportene, og det er forbausende.
Klimaentusiastene leser ikke rapportene. Og hvorfor gjør de ikke det?
De leser ikke FNs klimapaneler, de leser ikke den NOU-en som kom i vår.
Hvor mye klimatilpasningene vil koste oss.
For dem er det unødvendig, for de har jo så godt hjerte.
Derfor blir det så emosjonelt.
Og vår strategi er at vi skal være rasjonelle selv om de andre er emosjonelle.
Være voksne i rommet, snakke med innestemme og la klimafolkene rope.
Og selv om de roper, skal vi allikevel si ... Ja, men hva koster det?
Og det er der vi er på ...
Jeg tolker jo deg antitetisk, da. Og oppfatter nå at du er den slemmeste i rommet.
Men jeg tenker at ... Her tenker jeg ofte mange at jeg er sentrumspolitiker.
Men det er lett å være i midten når alle de andre er radikale.
Er det slemt å be om kostnadsforslag? Ja, tydeligvis er det det.
Men på alle andre områder ber jeg om kostnadsforslag.
Vi har vedtatt en langtidsplan for Forsvaret.
Hvor vi har på milliarden regna ut hvor mye penger vi skal bruke. Hvorfor gjør vi det?
Vi veier tanks mot langtrekkende raketter ... Det er en måte å prioritere på.
Så er det ett område i politikken som har sagt at dere trenger ikke å komme i budsjettet.
Jeg pleier å kalle klimapolitikerne for noen bortskjemte unger.
De står ikke opp om morgenen og gjør ikke lekser.
For de er vant til å slippe unna med det hele tida. For de skal jo redde, og da blir det en sånn ...
Jeg skjønner at de opplever det sånn slemt, men jeg tror nok at vi bare ved å være rasjonell, rasjonell, rasjonell,
så endrer vi holdninger, til syvende og sist.
Jeg har jo lagt merke til at Hermet Skarpleit i VG, jeg siterer henne på ...
... 'Jeg elsker utredningsinstruksen'.
Jeg har fortsatt ikke registrert at hun har kommet i ditt forsvar.
Din nyere linje på klimaområdeteknikk.
Ja, for det er sånn det høres ut som du skal drive og utrede.
Poenget er at dersom du har tenkt å bruke skattebetalernes penger, så skal du utrede.
Og du skal også finne ut om det er alternative måter å nå målet på.
Dette er faktisk, i den grad det finnes en liberalistisk utredning, så er det ...
Finansdepartementets krav om at du får ikke bruke skattepenger
uten å redegjøre for hva du skal bruke dem til.
Det er Utredningsinstituttet. Så jeg elsker utredningsinstruksen.
Og tenker at den er helt nødvendig, men det er ingen grunn til at det skal være ett politikkområde som slipper unna.
Det er nok et retorisk poeng, og du er en stor retoriker,
så jeg tillater meg å spørre deg om jeg har rett i min forståelse av ting.
For nå skal vi elektrifisere sokkelen, og det er for å unngå
at vi bruker et gasskraftverk på oljeplattformen til å produsere strøm.
Hvilket betyr at den gassen brenner vi nå ikke på plattformen,
så vi eksporterer den til Tyskland i stedet.
Og fordi vi elektrifiserer sokkelen, og det tar rundt 10 % av strømproduksjonen vår,
så betyr det at vi får stadig mindre strøm i Norge fra vannkraft.
Så har vi satt opp utenlandskabler så vi har god kapasitet til å handle,
og det er jo bra for oss som er for frihandel.
Men resultatet kan være at vi bruker kjempemye penger på å varme opp Nordsjøen
med å sende strømmen ut til oljeplattformen.
Så eksporterer vi gassen til Tyskland og kan risikere å måtte importere
gassprodusert strøm fra Tyskland for å dekke opp for vårt eget underskudd.
En såkalt trekanthandel, som ble brukt til noe annet i gamle dager.
Ja da, det er riktig. Så er det sånn at vi stort sett eksporterer fortsatt strøm.
Vi importerer ikke så mye. Men det endrer ikke det prinsipielle her,
med at du må vite hvor utslippene skjer. Og det var jo, jeg vet ikke hvor mange vi hadde.
14-15 gasskraftverk hadde vi på oljeplattformene som var stengt ned.
Og så vil man ikke lage nye, og nå stenger man jo ned dette på Melkøya.
Det er vel årlig 800 000 tonn CO2. I prinsippet så tar du 800 000 tonn C, så frakter du den gasskraften,
og så brenner du den der, og du får fortsatt 800 000 sånn CO2 i utslipp.
Du får ikke noe mindre på den turen. Du får kanskje litt mer for å drive den båten også.
Så skal vi prøve å lage en annen alternativ. Her går det helt galt.
Gass er jo en fantastisk ressurs, og en fantastisk lavutslippsressurs sammenlignet med andre.
Det er nok det snåleste bidrag til klimareduksjon, i den grad man mener det er.
Det er den ledningen med gass vi har sendt til pol,
som gjorde at du kunne stenge ned kullkraftverk der.
Og reduksjonen av CO2 er mye mer enn alt vi har klart å redusere i går.
Er målet realistisk? Nei, det er jo ikke realistisk.
I Norge har vi hittil klart å redusere med 13-14 %, og så skal vi da klare å redusere ...
De neste 15 årene reduserer vi med fire ganger så mye. Så målet er ikke realistisk.
Det andre er at vi vet ikke hva det koster. Og det tredje er at det nytter ikke å flytte utslipp.
For det er en global atmosfære. Det er et globalt spørsmål.
Dette med å drive og flytte gir ingen klimapolitisk mening.
Men det lager masse trøbbel ikke minst nedover i Europa.
Mitt inntrykk er at partiet Høyre, styringspartiet, det ansvarlige partiet, er klin gærne.
Jeg ber deg ikke om å bifalle mitt syn på det, men det å gå for å elektrifisere sokkelen,
er ko-ko, så langt jeg kan forstå. Og jeg ber deg egentlig om å korrigere meg på det.
Hvis jeg tar feil på dette. Takk.
En morsom situasjon her i dette lokalet for noen måneder siden,
hvor noen, som et oppegående, hyggelig menneske,
kommenterte på din debatt med Frøya Sjursæter nede på Arendalsuka.
Og sier ... Faen, jeg er så skuffa over han jævla vara.
Helt useriøs, bare tull. Har du sett den debatten? Se den debatten.
Jeg går og ser den debatten, og jeg tenker Frøya Sjursæter som sier
... Vi er i en eksistensiell krise. Det føler jeg er litt over the top.
Det at vi skal regne på ting er helt ryddig.
Så jeg endte opp med litt motsatt inntrykk fra denne debatten.
Og så er spørsmålet mitt, vi har flytta et overtomvindu de siste årene, ikke sant.
Det som ikke var lov å si for fem år siden, har du nå lov å si.
Det er hyggelig, og jeg frykter jo bare at vi er på vei forbi sentrum,
og så må vi begynne å kjempe mot gærningene på andre siden.
Men akkurat som om noen måneder, så kommer vi til å være akkurat der vi skal være, tenker jeg.
Jeg er optimistisk. Ja.
Før vi er på ... Ja, jeg vet ikke.
Spørsmålet mitt til deg, og det er mer en samfunnspolitisk analyse,
hva er det som gjør at jeg, som jeg ser på meg selv som et oppegående menneske,
jeg ser debatten med deg og Frøya og tenker at åpenbart har Thor Mikkel rett.
Vi regner på ting, ikke klimafornekter. Se på IPCC, it's all good.
Så står det noen andre og sier vi er i en eksistensiell krise. Underforstått.
Vi kommer alle til å dø hvis vi ikke bruker enormt mye penger på dette.
Det er det de sier, ja.
Og så sitter et annet voksent menneske som sier at Frøya har rett og Tor Mikkel er gæren.
Hvorfor blir det sånn, hva er det som skjer, hvordan er det huene våre fungerer så ulikt?
Jeg tror det har sammen med at Frøya, som jeg liker veldig godt, snakker med hjertet i havnest.
Hun er engasjert, hun tror på dette, og hun er grunnleggende sett et godt menneske.
Og når jeg ber folk om å regne på, så blir jeg slem, ikke sant.
Jeg blir jo festbremsen, ikke sant.
Derfor kan jeg si at det har jo vært en klimafest der, uten egentlig voksne hjemme,
hvor ethvert sånn sinnelagsetisk utbrudd er tillatt,
og hvor alle grønne fetisjter er velkommen.
Og det eneste som krasjer festen, det er han litt kjipingen som kommer og sier
... jeg har med en kalkulator, ikke sant. Da!
Jeg skjønner godt at folk kan bli irritert på meg, men skjønner du ikke det hun skal?
Det er skogbranner i Europa og det er jo ...
Og jeg aksepterer jo at det er klimaendringer, det har vi målt, de er på 1,2, snart 1,3 grader.
Men det de også gjør, og de gjør et retorisk triks, og det må vi avsløre ...
De sier at alt som er galt på denne kloden nå, skyldes global oppvarming. Hva ligger i det?
Jo, alle skogbranner. Og klimaministeren har skrevet hvor mye forsikringsutbetalingen er.
Akkurat som det ikke har vært skogbranner og flom før i tiden.
Dette har menneskene slitt med hele tida.
Men nå sier de at alt som er galt, skyldes global oppvarming.
Og så er den andre mynten her som er viktig å ta med seg.
De sier at alt som er bra, skyldes Parisavtalen.
Akkurat som om ingen ville bygd ut f.eks. noe fornybar uten Parisavtalen.
Selvfølgelig vil man bygge fornybar hvis det er lønnsomt.
Vi bygde ut vannkraft i Norge før vi hadde Parisavtalen, og den er jo grønn.
Så her later de som om ingenting skjer på denne kloden av fornuftige ting,
og alt som er ille skjer fordi politikerne ikke har gjort nok.
Det baserer seg på en slags oppfatning av at det skjer ingenting på kloden uten politikere.
Uten politikere som først beveger, så skjer ingenting.
Det fins ikke noe liv der ute, det fins ikke noe selvgående industri.
Det fins ingen markedsøkonomi. Alt må styres.
Når det skjer noe bra, så løper de etter det som er bra og sier at det er vår ære.
Det er fordi vi ikke har gjort noe. Det er en fantasinerende tankegang og en tro på politikk.
Hvis du tror at alt må løses for politikere, så mener du at jeg er en fører fyr.
Jeg prøver å si at vent nå litt, da. La oss følge utenriksinstruksen hvis vi skal gjøre noe.
Så jeg skjønner jo godt at folk føler med Frøya. Jeg gjør det også.
De er emosjonelle, og vi er rasjonelle. Da blir det ikke alltid sånn at vi får sympati.
Jeg syns faktisk Frøya gjorde det helt fint i den debatten.
Litt av en utfordring å være 22 år og møte denne sluggeren i debatt.
Og hun er flink og uriktig. Hun er ikke en kynisk politiker
som bruker klima for å styre og kontrollere folk. Det er det mange som gjør!
Etter Berlinmurens fall var det mange sosialister som, når ideologien kollapsa,
så var jo klimapolitikken en velkommen gave for å innføre reguleringer.
Som ble illegitime fordi sosialismen var illegitim.
Så det er mange som gjorde det, og som gjør det sånn.
Men det er også mange oppriktige idealister i den grønne bevegelsen.
Det må du ha litt respekt for. De vil godt. De vil virkelig godt.
Men fordi de mener at man ikke kan forholde seg så kynisk til fakta, så blir de singe og emosjonelle.
La meg være litt ærlig.
Eivind Trædal gikk fra SV til klimaskrotet. Hvor skal han videre nå som klimanarrativet kollapser?
Hvis du først har dette utgangspunktet, som er ...
I mangel av bedre ord bruker vi det gode, gamle lavs uttrykket - for mindremennesker.
Altså de som mener at de har retten til å bestemme over alle. Over andre.
Bjørneboe beskriver dette veldig godt. Vi har hatt det til alle tider.
Stort sett er det små formyndere der som plager seg sjøl og sine nærmeste.
Men så kommer de store formynderne inn. De som erobrer land og starter krigen.
Formyndere har vi alltid hatt med oss, derfor er det viktig med begrensninger på politikk.
De vil altså ... Er du ikke for ... Folk skal ha det bra eller ikke sulte ... Er du ikke for det?
Den typen som sier at alt ikke kan være politikk.
Et sted må vi slutte å si at det er politikk, og så må folk løse opp en del ting.
Og så blir ikke det perfekt. Markedet er ikke perfekt. Kapitalismen er ikke perfekt.
Den gjør masse feil. Men én viktig ting er at den er selvkorrigerende.
Du får ikke lov å holde på med feil. Da må du justere kursen.
Investere noen, og dette er jo typisk næringsstøtte, subsidier.
Politikerne justerer ikke kursen, så du fortsetter og fortsetter å gjøre feil,
og dette vet vi fra planøkonomi og sosialisme.
Det kommer til å skje ting i en markedsøkonomi som vi ikke liker,
men så vil den korrigere seg inn igjen.
Men hvis det skjer noe fra en politisk side som vi ikke liker,
så vil de fortsette å gjøre de samme feilene. Det er veldig tungt å snu den.
Det er en sånn prinsipiell oppfatning av ... Er det vår jobb her?
Å bestemme over andre, eller i vår jobb her på kloden å prøve å lage oss
et godt nok liv med de vennene og kompisene de har rundt oss i det samfunnet vi lever.
Det vi har i privat sektor, er jo en konkursmekanisme.
Vet du ikke hva du driver med, så mister du produksjonsmiddelen,
og de går til noen som vet hva de driver med.
I offentlig sektor så fungerer det motsatt.
Der går det mer penger til de som ikke får det til,
og mindre til de som holder budsjettene.
Fordi det er veldig åpenbart for meg at kommunismen gikk på en konkurs
sånn rundt 1989, og det føles som klimagalskapen
er i en sånn konkursprosess omtrent nå, sammen med Woke og litt sånne greier.
Ja, men det er noe med det, at vi er på vei til et annet sted.
Hvem vet om det blir bra, men det er noe annet enn det var i 2015.
Er jo spørsmålet hva som kommer etter og hvor vi skal videre.
Og jeg tror kanskje det er det vi skal inn på litt etter pausen.
Nå før pausen så tror jeg vi skal tillate ett spørsmål eller fire. Hvis noen har noe. Det var det.
Takk for at du fikk mikrofonen. Jeg bare lurer på hvorfor disse klimafanatikerne
ikke er mer investert i å prøve å presse kjernekraft som noe som kan hjelpe til
med grønnere og bedre energiproduksjon. Man ser jo på tallene både økonomisk, både fra vår side og fra Frp.
Men det er jo så å si ingen negative punkter, i motsetning til hvor mye om positive.
Så jeg lurer på hvorfor ikke den debatten er blitt mer pusha.
Nei, altså det er klimapolitikere som satser på kjernekraft.
Det tror jeg det er viktig å tenke. Så er det noen som ikke vil ha det.
Og det er litt historisk fordi man frykta det i gamle dager,
og så er det litt historie fordi man vil ha andre ting.
Jeg mener at politikernes jobb er å gi tillatelse og ikke si ifra.
Det gjelder også kjernekraft. Så jeg har ikke lyst til å si at denne teknologien er bedre enn den.
Jeg har lyst til å la dem som mener de kan regne det hjemme, få lov til å gjøre det.
Jeg underviser i dette på ungdomsskolen,
og min innfallsvinkel er ganske lik din kost-nytte og en del sånne ting.
Jeg ser ofte at det er to grøfter her. De som tror at helvete, og de som er klimafornektere.
Du er jo i en middelsposisjon, men jeg tror at folk, når de hører det,
så tenker de klimafornektere. Det hindrer at du får gjennomslag for
de gode tankene som ligger i bunnen. Hvordan kan du endre det, at det høres sånn ut?
Godt spørsmål. Noe av det vi begynte å gjøre for retorikken, er jo at når jeg er rundt nå,
så begynner jeg alltid med å si at jeg aksepterer ...
Jeg har sagt det noen ganger, så ble det som at vi fikk oppslag i Aftenposten
om at Frp hadde endra klimapolitikk. Og derfor har du rett.
Vi har ikke sagt det ofte nok.
De trodde at jeg hadde funnet på at Frp nå skulle akseptere det naturvitenskapelige grunnlaget.
Det hadde jeg ikke. Frp støtta Parisaton, Frp støtta det europeiske kvotesystemet.
Men fordi retorikken har vært sånn at det kom som et sjokk på folk.
Når jeg sa at vi aksepterer jo den og siterer jo fra den, og vi syns den har mye for seg.
Og mye som de klimatilsatsene ikke har for med seg.
Nemlig at forbudet i skiftet kan medføre sult og sånt. Det vil de ikke vite om.
Ikke skal tilbake. Eli Hellevik var din lærer på videregående.
Det er ikke så viktig i og for seg.
Jeg har et litt subtilt spørsmål til deg.
Veldig mange har vært opptatt av produktivitetsveksten i økonomien nå.
Produktivitetsveksten etter krigen var høy sammenlignet med i dag.
Det kan du forklare på litt ulike måter.
Du kan si at det er fordi teknologien spredde seg så bra på den tiden.
Jeg er økonom, så jeg kaller det multikolonialitet.
Som egentlig betyr det at du kan forklare det på den ene måten eller den andre måten,
men det er the same shit.
I forhold til klimapolitikk i fremtiden, betyr det noe om det er teknologi
som driver produktivitetsvekst, eller om det er energi som driver det, og hva tror du det er?
Jeg lurer bare på et konkret spørsmål. Hva tror du om CO2-kompensasjonsordningen?
Energi er viktigere jo fattigere landet er.
De eneste landene som får utslippene per innbygger, er veldig lave.
Det er fattige land. Dit vil vi ikke.
Energien har vært ekstremt viktig katalysator for å få fart på Norge,
og så tror jeg teknologien også hjelper på.
Det er mulig vi er i en situasjon hvor teknologien spiller en større rolle enn energien.
Teknologien trenger jo også energi.
Jeg vil ikke si at det er enten-eller.
Men jeg skjønner at Kina og India og Afrika sier at det er billig energi som gjelder.
Nesten mer enn teknologi. Du skal ha folk opp av sult og fatt i det.
Den som skylder USA, snakker om teknologi.
Amerikanerne har jo fått til en teknologisk innovasjon
som europeerne ikke har fått til de siste 20 årene.
De er jækla gira på å regulere seg, da.
For et par og tjue år siden var verdens 20 største selskaper syv europeiske, tolv amerikanske.
I dag er det ingen europeiske og 17 amerikanske. Så er det kommet noen asiatiske.
Og av de 17 amerikanske, så eksisterte ikke 15 av disse selskapene for 20 år siden.
Og det er teknologiselskapet. Dette er Google Apple og Netflix.
Det er det eneste Microsoft og vel hadde på den sida.
Der er teknologi viktig, men så har jo amerikanerne også stoppa og sagt
at vi skjønner jo at energi er viktig for et land.
Så betyr ikke det at vi liksom ikke skal tenke grundig over
Om at CO2-utslipp har skade? Vi skal ha en politikk som tenker gjennom det.
Men det er også et globalt problem. Det er ikke nødvendigvis sånn
at et bitte lite land i et hjørne kan gå foran på det.
Men teknologien kan jo være med og redde mye av dette.
Jeg er teknologioptimist. Og det skjer masse teknologiske fremskritt, også uten suffrider.
Er energi en innsatsfaktor, så vil enhver kapitalist prøve å bruke minst mulig energi.
For det er en kostnad. Han står opp hver dag og lurer på hvordan han kan bruke
litt mindre energi enn han brukte før. Da tjener han mer penger.
Du må huske at det er masse selvgående mekanismer i det her.
Og teknologi er noe man leter etter for å få til samme resultat med mindre energi.
Da tjener du penger. Det er helt fantastisk å høre på, Tor Mikkel.
Men først og fremst er jeg fullstendig uenig med deg.
Det er noe på at disse klimapolitikerne du måtte møte fra Arbeiderpartiet eller andre plasser,
tror på det sjøl. De er bare sugd inn i en dominoeffekt som forplikter dem til å holde denne ramma.
Men jeg har ett spørsmål til deg som jeg gjerne vil at du skal både retorisk og dypt utdype for meg.
I dag har den norske stat 67 % av BNP.
Hvordan vil du retorisk, kunnskapsmessig, karakterisere det?
Har vi planøkonomi, eller har vi markedsøkonomi?
Vi har begge deler. Det skjedde et viktig skifte rundt Einar Førde.
I sosialdemokratiet. La oss kalle det gamle engelsk 70-tallspolitikere.
Som på mange måter Einar Førde markerte slutten på.
Der var regulering viktig.
Vi måtte søke for å få kjøpe deg en bil, vi hadde prisregulering ... Alt var regulert.
De fikk da økende arbeidsledighet og økende inflasjon samtidig.
Så skjer det en eller annen oppvekst i sosialdemokratiet,
og jeg skal komme tilbake på hva som skjer, hvor Arbeiderpartiet sier omtrent følgende.
OK, vi lar markedet være. Og så skattlegger vi dem heller.
Og så driver vi omfordelingspolitikk.
De slutta med priskontroller på melk. Man prøvde å deregulere
fordi man så det lønte seg. De lærte seg å utnytte kapitalistene.
Få dem til å løpe på tredemølla som gal og tømme lommebøkene når de var slitne.
Så vi har ikke planøkonomi, vi har i veldig stor grad en markedsøkonomi som er i styr.
De pengene ...
Men mye av de pengene deler vi ut igjen. Det er der formindertanken ligger.
Det er ikke sånn at staten Bru har et forbruk på 67 %.
Mye av det her er penger vi tar inn, og så deler vi dem ut igjen til folk.
Og da blir folk sånn ... Oi, så snill staten er.
Så glemmer man at det du først har gjort, er å tømme alle lommebøkene for denne pengen.
Og så si - så fattig du er, så kommer du her og får litt penger.
Så det der, der var et godt grep fra sosialdemokratiet som gjør at de overlever.
Men økonomien holdt på å kollapse på 70-tallet. Og så gjorde de dette grepet her.
Kan ikke bare huske at Arbeiderpartiet var med på å deregulere bankmarkedet,
og de var med på å deregulere telemarkedet.
Og telemonopolet i Norge var bare ett teleselskap.
Og man mente det var helt naturlig monopol og kunne ikke være konkurranse.
Det aksepterer Arbeiderpartiet i dag. Så Arbeiderpartiet smelter noen kameler.
Jeg vil ikke si at det er en planøkonomi i Norge. Det er planøkonomi mange andre steder.
Jeg har jo det tunge oppdraget her å følge med på klokka,
og jeg ser at vi er nok omtrent på pause nå, så jeg lurer på om de spørsmålene som er,
skal få lov til å vente til etter pausen, for nå er vi på retning inn i det vi skal snakke om etter pausen.
Så jeg lurer på om vi fyller opp med øl, går på do, gjør alle de tingene.
Og så møtes vi her om sånn ca. åtte blank.
Ja.
I regjering med sperregrensepartiet Høyre som støtteparti.
Og hvordan kommer de til å håndtere dette, at de må bukke og nikke og ta av seg lua?
Det var jo en veldig artig historie da Frp ble større enn Høyre første gang
og fikk det større møterommet på Stortinget, og det ble veldig vondt og vanskelig for noen.
Noen av de spørsmålene du stilte, skal jo stilles til Høyre, hvordan de vil takle det, men ...
Det er mulig vi hører fra dem senere, men ...
Nei, men jeg vil helst snu det litt tilbake.
Man må se dette i en faseutvikling for Fremskrittspartiet.
Anders Lange starta dette partiet i 1973, og da het det Anders Langes parti
til sterk nedstelling av skatter, avgifter og offentlige inngrep.
Det starta som et slags skatteprotestparti og et parti som på mange måter skulle ha lave inngrep.
Så bygger Carl I. Hagen opp dette partiet, og så skjer det noe internasjonalt ideologisk.
Og så blir Siv Jensen partileder.
Og hun gjør et viktig prosjekt, nemlig å bryte en glasstak som sa
at Fremskrittspartiet er ikke egnet til å sitte i regjering. Man glemmer dette her.
Fremskrittspartiet kan ikke spise med kniv og gaffel,
jeg vet ikke hvordan man uttrykker seg i høflige former, de er liksom så rare.
Så brøyt Siv Jensen det, glasstaket, satt i regjering, jeg satt der, Per satt der.
Og det tror jeg var en merkestolpe. Så er vi nå på neste merkestolpe.
Kan Frp ha en stas? De syns det er like underlig som at vi kunne sitte i regjering.
Det kan vi jo selvfølgelig ha, men vi har også lært noe av den regjeringsdeltakeren sammen med Høyre.
I Frp's folklåre var det de lykkelige årene da vi satt med Høyre,
og så kom de vonde årene da vi fikk KrF på Venstre.
Det er liksom fortellingen i Frp, men vi har lært nå det også.
For jeg tenker, og det skal vi være ærlige på i Frp, at vi leverte ikke godt nok i den forrige perioden vi satt i regjering.
Men vi var nye. Vi måtte lære å spise med kniv og gaffel.
Vi måtte liksom ... Vi hadde så mye annet vi skulle få til.
Denne gangen er det et annet prosjekt. Denne gangen vet vi hva vi vil.
Så jeg vil påstå at det vil være et annet prosjekt hvis vi nå får det til.
Også fordi Sylvi Liste er en annen politisk motor, ikke sant?
Hun har en helt annen reformiver i seg. For henne er det ikke godt nok å få regjeringsmakt.
Vi må registrere dette i fire år.
Og vi vil bli til et kanskje størst, og det mener jeg er viktig.
Hvis vi blir størst og har det trykket, og har all erfaringen som vi har lært oss ...
Partier har lært seg, individer har lært seg, vi har sittet i regjering, det er mye vi nå kan.
Nå kan vi triksene. Så Høyre får ikke lurt oss denne gangen.
Og vi trenger sannsynligvis ikke Venstre. Og vi har en helt annen politisk prosjekt.
Det tror jeg er det viktige svaret på hva som skjer med Høyre.
Vi blir størst, og vi kommer til å ta initiativet.
Jeg må jo få lov å fortelle deg det. Veldig mange av oss i rommet her i dag
har vært del i partiet Liberalistene.
Jeg har stemt på ett annet parti enn Liberalistene, det var Høyre.
Og jeg sluttet med det etter at jeg hørte en tale av Børge Brende.
Som næringsminister. Og jeg sluttet ikke bare å stemme på Høyre.
Det var om aktiv næringspolitikk.
Og dette neket, hvis han kan sitte på Stortinget, så er jeg ferdig med ... Det er ...
Og så kom liberalistene, og vi holdt på med det i ti år.
Til alle partiene på Stortinget kastet oss ut av valgsystemet.
Inklusive Frp, som en stor del av stortingsgruppa er her i dag.
Dere har litt å svare for, for forsamlingen som er her i dag.
Og det som er spørsmålet i dette segmentet er hvorfor skal vi?...
Som drev vårt eget parti og var liberalister og ville ha fritt marked
og åpne grenser og alt mulig rart. Hvorfor i helvete skal vi stemme på Frp?
Som er det ett av partiene som kastet oss ut av systemet?
Og jeg vet du ikke satt på Stortinget, så jeg vurderte å stemme på deg,
fordi jeg ikke stoler på politikere før jeg kjenner dem.
Så gjorde jeg ikke det, men det kan hende neste gang. Kan du fortelle meg hvorfor?
Det du snakker om, var endring av valgordningen, som ramma mange partier.
Det skal ikke jeg mene noe om. Og det er helt fair.
Greit å si at jeg vil ikke stemme.
Men hvis du vil stemme, så er det ikke noe annet her nå. Jeg mener ærlig talt.
Og så ser du deg sjøl igjen. Vi kan komme tilbake til det ideologisk-historiske bildet i det her.
Vi var litt innom det da jeg snakka med Per om dette med sosialdemokratiets reform på 80-tallet.
I 1974 vinner Fredrik von Hayek Nobelprisen i økonomi.
I 1976 vinner Milton Friedman Nobelprisen i økonomi.
Og i 1979 vinner Tetcher valget i Storbritannia.
Og i 1980 vinner Reagan valget i USA.
Og så får vi den første høyreregjeringen i 1981.
Og det Fremskrittspartiet som jeg var med, det var, for å si det sånn,
det skjer en nyliberal bølge som feier over ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden.
Jeg satt som rådgiver for Carl I. Hagen og fremma forslag om
at hele monopolet skulle oppheves, og det fikk to stemmer.
Vi fremma forslag om at NRK monopolet skulle oppheves, og det fikk to stemmer.
Deregulering av bankmarkedet fikk to stemmer.
Alt det her fremma vi forslag om, og da var marginalskatten 67 %.
Vi var en del av en internasjonal bølge, men vi utgjorde også en forskjell i Norge.
Det var fordi vi engasjerte oss i politikk!
Vi trengte freedman, vi trengte haik,
vi trengte ideologigrunnlaget og vi trengte det internasjonale perspektivet.
Men vi var med å endre Norge, og da er vi tilbake igjen her.
Du kan vente på at ting skal skje, men du kan i hvert fall gå og stemme.
Og det er vi fortsatt, som er her, så har det vært litt opp og ned og frem og tilbake
og hvor godt man gjør, og hva partiet står for, men jeg er ikke noen tvil om at det både er en
jeg kan ikke kalle den nyliberal, siden den er gammel, men en liberalistisk bølge som vinner tilbake.
Her endrer formatet for denne kvelden seg litt.
For jeg har gjort en avtale med et irritert medlem av liberalistene
som skal få en mikrofon og bli med og snakke litt.
Er det meg, da? Det er deg.
Og så håper jeg virkelig det du sier i forhold til det at Sylvi og dere har
et nytt prosjekt på gang nå, i forhold til den lærdommen man har tatt
med å sitte i regjering. For det er helt riktig, jeg var der.
Det gikk rimelig greit sammen med Høyre. Så kom det et venstreparti inn, ødela litt.
Og så kom det et KrF-parti inn, og ødela alt. For Fremskrittspartiet.
Og så kan det godt være at vi ikke gjorde jobben godt nok.
Men vi gjorde endringer da også, på linje med det du sier i forhold til
de internasjonale perspektivene som du dro opp, som er jævla viktig og gode å ta med seg.
Men samtidig etterlyser jeg, ikke bare i Frp, men generelt, hvor det har blitt av liberalismen.
Liberalismen har blitt tona ned, som om hvis du som velger eller som medmenneske
For meg er det mye viktigere, og det var det den gangen på 80-tallet.
Der at du og Snon og alle andre, som virkelig sto for liberalismen ...
Når jeg føler meg deprimert, så ser jeg på dine taler fra den tida.
At liberalismen faktisk løftes opp som det viktigste. En påstand fra meg ...
Det finnes ikke et parti i dag, representert på Stortinget,
som ivaretar liberalismen godt nok.
Så sa jeg tidligere i kveld, jeg var uenig med deg om vi har planøkonomi eller markedsøkonomi.
Jeg har bare folkeskole, men min påstand er at Norge er mer planøkonomisk styrt i dag enn noensinne.
Til nød har du et cornerflagg, men til og med der er det jo avgifter.
For planøkonomi er ikke bare politikk. Det er også det. Altså, det er politikk.
For det styres med avgifter og skatter. Hvor vil du ha mennesker til å gå hen?
Det er planøkonomi. Og inget land som vi kan sammenligne oss med, er så styrt,
ikke bare gjennom regulativer, men gjennom skatter og avgifter,
for å få oss til å gå i en viss retning. Og det er der vi må snu kursen.
Og det er der jeg håper at Fremskrittspartiet nå, med det nye prosjektet, setter hardt mot hardt.
Jeg hører hva de sier, og jeg ser at det er mange solide mennesker nå som dukker opp i Fremskrittspartiet.
Jeg var sjeleglad da du kom inn igjen. Jeg jobba knallhardt for at du skulle ta over
etter meg som justisminister også, det husker du på.
Men det som er problemet nå, vet du, det er ikke Fremskrittspartiet, det er Høyre.
Høyre kommer til å stå for et uhyggelig sterkt ansvar etter 2029,
fordi de hindrer et ikke-sosialistisk flertall. Det er det de gjør nå.
Vi kan forvente utrolig mye av Fremskrittspartiet, og de kan gjøre en knallgod jobb, men 40 %.
Det er optimistisk, for hvis Høyre fortsetter på den måten som de gjør nå,
så må Frp ha 40 % for å skape et ikke-sosialistisk flertall.
Det er et langt spørsmål dette, Tor Mikkel. Var det et spørsmål?
Da skal alt ende opp i et spørsmål. Hva mener du om det, Tor Mikkel?
Jeg vil begynne med det ideologiske resonnementet. Politikk er nå på mange måter også
En runde hvor vi prøver å formidle tilfellene.
Når vi holdt på med denne harangen, den tirret med å fortelle historikken ...
Så slutter den egentlig med at pålattelig serviør sitter der og vi kommer inn på Stortinget.
Noen uker etterpå så faller Berlinmuren.
Det var ikke vår fortjeneste, men den falt nå.
Indirekte. Indirekte fordi det var den samme ideologiske kampen som var vunnet.
Det var den samme som fjerna Telemonopolet og NRK Monopolet.
Det som da skjedde, var at den gamle ... Kommunister og sosialister forsvant.
Ble illegitime som ideologi.
Og da forsvant ideologibegrepene fra debatten.
Liberalisme versus sosialisme. Vi hadde nesten ingen motstandere lenger.
Det var da Arbeiderpartiet fikk det pragmatiske Arbeiderpartiet, hvor de bestemte seg for å la markedet være.
Istedenfor å være noe de skulle styre.
Så de begrepene blir borte.
Men jeg mener det er ingen vesentlig forskjell når Sylvi Liste snakker om
personlig økonomi og frihet. For hva er det egentlig?
Jo, muligheten til å bestemme over din egen lommebok.
Og sånn snakker politikere.
For det å begynne med liberalismen og få alle til å begynne med skomonoboltalen,
det blir en lang reise. Men hvis vi sier at hvorfor skal man samle inn alle pengene fra folk?
Sette dem her oppe, og så begynne å dele dem ut igjen for de folkefattige?
Kan vi ikke bare la folk beholde pengene sjøl? Så er det ideologi, ikke sant?
Det er jo en smart retorikk! Da sier de jo at det er populisme!
Vi må ikke la oss forstyrre av disse begrepene.
Vi ble kalt populister så mye, men jeg mener at det var en ideologi til grunn for dette.
Og behovet for det i dag er mye sterkere i dag enn det var den gangen.
Og nå har offentlig sandel og BNP blitt så stor.
Så nå har vi veldig mye erfaring i Frp. Frp-veteraner til stede.
Og vi har en håpefull elev på Frps elitekurs som har fått hjemmelekse.
Jeg tenkte kanskje jeg skulle begynne som en alkoholiker på et A-møte og si
at jeg heter Simen og jeg har vært medlem av Høyre.
Godt ivaretatt.
Jeg er her i dag litt fordi jeg definerte det som en av mine arbeidsoppgaver,
som et diktat fra FrPs generalsekretær Helge Fossum,
at jeg må slippe fri min indre liberalist.
Så det å komme hit i dag og få kjenne på den gode liberalistiske stemningen,
har vært viktig for meg. Jeg er veldig enig med den anklagen du retter mot mitt gamle parti.
At Høyre har falt så til de grader som en stein på målingene som de har gjort.
At de er et tulleparti?
Man har ikke bare mislykkes med de politiske ideene
og det man har kjempet for i Stortinget, men man har sviktet velgerne sine også.
Det er helt i strid med også Høyres egentlige ideologiske verdigrunnlag
å skulle stå for en sterk stat og sterk næringspolitikk,
og at staten skal inn og velge vinnere i klimapolitikken, f.eks..
Det henger jo ikke sammen i det hele tatt. Og det har de gjort i en årrekke.
Så det Erna har gjort, er å ta Høyre inn på dette sporet, ta bussen,
parkere den i motsatt kjørefelt og sette den fra seg der. Og der står de dessverre nå.
Jeg gjorde én ting til, og det var å kaste ut deg. Ja, takk for at du sier det.
Men hvordan jeg skal formulere dette som et spørsmål til Tom Irke, det har jeg egentlig ikke noe godt.
Nei, det er ikke så stivt her. Takk skal du ha. Da har jeg fått sagt det jeg skulle si.
Du har tatt elitekurset om å bli bedre på liberalisme.
Så spørsmålet til disse gutta er jo hvordan skal Simen bli bedre på liberalisme?
Det var et godt spørsmål. Nei, men ... Jeg har, så jeg tenker at ...
Det er ikke så veldig mange måter å gjøre det på enn å gjøre det sånn som jeg måtte gjøre det.
Du må jo av og til bare sette deg ned og lese. Eller du kan se på YouTube. Men, men ...
Og så er det jo sånn at vi ... Den der liberalisme-konservatisme-motsetningen ...
Den er jo egentlig noe som oppstår under industriell revolusjon og er ikke sånn big deal i dag.
Men Hayek, som mange konservative regner som en av sine,
har skrevet et veldig godt essay som heter 'Hvorfor jeg ikke er konservativ'.
Det er noe med å slepes ved langs en vei du ikke har valgt.
Livet som bremser kloss.
Og i forhold til hva du ønsker ...
Fordi konservatismen er oppstått i dette århundret som en kamp mot sosialisme,
så har liberalister og konservative stått sammen.
Det har å bevare den personlige friheten og hegnen om autonomien til både familier og individer.
Det er alltid tungt for de konservative å ha et eget prosjekt.
For jobben er jo egentlig å bremse. Jobben er jo å konservere.
Jeg vil anbefale hjemmeleksen å begynne med High Exit.
Hvorfor jeg ikke er konservativ. Den fins på norsk også. La oss begynne der, da.
Jeg vil også legge til at en av tabbene som både jeg og Simen har gjort,
er å melde oss inn i Høyre. Ikke gjør det! Det må under sperregrensen, og så ...
Vi vil ikke gjøre det så komplisert som publikum gjør.
Se til Sverige, se hva som skjer. Det ligger noen sterke utfordringer der,
og Norge er neste i forhold til hvordan valgresultatene vil se ut framover.
Og så har vi feige partier. Og da snakka jeg om alle partiene.
Vi har feige politikere. Vi må endre valgloven.
For det første så må alle valg samles under ett hvert fjerde år.
Sånn at politikerne og politiske partier tør å gjøre vedtak, resolusjoner, endringer som varer.
For nå, når de er ferdig med ett valg, så går man i en ny valgkamp.
Man tør ikke gjøre endringer.
Og man må få anledningen til å skrive ut nyvalg, så man får skifta ut det som er udugelig,
som er tilfellet nå. Nå er det litt for seint, for nå har Høyre ødelagt det også.
Så det er det første man må gjøre, for å bevare demokratiet og for å få stemmene til å virke.
Så må man endre valgloven. Det er det viktigste vi kan gjøre nå.
Og ikke minst fjerne sperregrensa.
Det at Fremskrittspartiet nekta meg å stille til valg, var en stor skuffelse.
Det handler ikke om liberalisme, det handler ikke om demokrati.
Det handler om noe helt annet. Fremskrittspartiet var altså med på det.
Og det skjønner jeg ingenting av.
Men å samle 40 000 underskrifter i løpet av et kvarter ...
Jeg har tenkt at man burde stille det kravet til de etablerte partiene.
Da tror jeg de rykker ut òg.
Vi har én stemme til her. En ung og lovende alkoholimportør.
Som heter Pål Artvedt.
Her har vi en forsamling av gretne, gamle gubber.
Da Mikkel og jeg ble kjent for første gang sånn tidlig på 80-tallet,
så gjorde vi noe som er kanskje det mest spennende jeg har gjort i min politiske karriere.
Vi skulle kjøre elitekurs for disse unge lovende FPU-erne og tok med gul bok.
Alle vet hva gul bok er, altså statsbudsjettet.
Vi skulle lære dem opp i statsbudsjett, trodde de.
Så ba vi alle legge den gule boken til side, så tok vi frem en flip-over og en tusjpenn.
Så utfordret vi alle de unge lovene til å gå opp.
Og forklare hva staten egentlig må gjøre. Sånn helt på sparket.
Så skulle de forklare hva det offentlige, stat, fylkeskommune og kommune må gjøre.
Med gode begrunnelser. Og det ble jo en ministat av det hele.
Vi lærte folk å tenke prinsipielt. Vi klarte å avle frem en hel generasjon
av unge liberalister i FpU, som senere har blitt ...
Hva har skjedd med de Frp-ene etterpå? Er de fortsatt liberalister?
Eller har de blitt slukt av systemet og blitt tilpasset, de også?
Jeg skjønner på mange måter prosjektet til Siv Jensen. Det var et poeng, som Mikkel sa,
å gjøre partiet stuerent og se at tillitsvalgte kunne spise med kniv og gaffel
og sitte i regjering og det ene med det andre. Men det er jo ikke veldig imponerende at det offentliges andelen
av BNP for første gang i norgeshistorien økte til over 60 % da Frp hadde finansministeren.
Så jeg tenker at det er greit å ta litt selvkritikk på den perioden der
og si at dette må vi gjøre mye bedre fremover.
I 1991 så var Viktor nordmann, da var han ikke statsråd,
da var han rektor på Handelshøgskolen i Bergen. Han ledet et offentlig utvalg, en NOU som ble hetende
Der redegjorde de ganske grundig for hvordan man kunne kutte offentlige overføringer
med 150 mrd. uten at det ville svekke velferdstilbudet for vanlige folk.
150 mrd. i 1991. Ja, faktisk.
Og den rapporten ble levert over til daværende arbeidsminister Kristin Clemet.
Og senere, når det ble regjeringsskifte, så ble den selvfølgelig lagt i en skuff.
Arbeiderpartiet var ikke interessert i det.
Han skrev en bok om landet som ble for rikt i fjor, eller forfjor, var det kanskje nå.
Den stolte 30 000 eksemplarer. Han redegjorde sånn ganske overfladisk, men likevel,
for at man kunne kutte offentlige overføringer med 300 milliarder.
Og så fulgte han opp med det alternative statsbudsjettet for å underbygge argumentasjonen sin.
Så det var en lang innledning, men spørsmålet er hvordan vi skal klare å gripe an dette på en skikkelig måte.
Einar Gerhardsen hadde som statsminister aldri en offentlig andel av BNP som oversteg 30 %.
Det var også den gangen en slags velferdsstat. Nå er vi godt over 60.
Hvordan skal vi gripe an debatten om kutt i offentlige overføringer, bortsett fra
Bistand, og at vi ser tilbake til regjeringskvartalet som allerede er brukt opp osv.
Hvordan skal vi ta de store utfordringene uten at vi får hele det offentlige Norge mot oss
og mister alle velgerne? Det er vel kanskje den store utfordringen vi står overfor.
Hvordan kan vi gripe an den debatten, like intelligent som du og Øystein gjør nå
i forhold til energi og klima, og dokumentere ting og bruke hodet, bruke kalkulatoren, være rasjonell.
Uten at det bare blir en ren emosjonell debatt.
Vi står jo i fare for at vi blir akkurat som alle de andre.
Vi klarer ikke å få offentlig andel under 60 %.
Vi er bare en avart av sosialdemokratiet som alle de andre partiene.
Det er en skummel utvikling. Vi må ta noen store grep.
Og vi må tørre å utfordre destablishment for å vise at det fins en annen måte
å drive dette samfunnet på.
Han har grepet an dette på en ganske eksepsjonelt interessant måte.
Det han gjør, er at han angriper reguleringene.
Lovverket og forordningene og forskriftene som trigger de offentlige utgiftene,
og som faktisk bidrar til at staten i Argentina kollapser.
Det gjør den jo ikke i Norge pga. oljeinntektene.
Men som bidrar til at folk mister den friheten som de fortjener.
Så det er en utfordring til Mikkel som du kanskje kan svare på.
Men jeg må få lov til å legge til en ting først.
Fordi du kommer til å få en vinflaske etterpå. Den er fra Argentina, og det er ikke tilfeldig.
To innfallsvinkler til å diskutere det.
Pålatles historie om gul bok har altså en pedagogisk historie.
Vi tar for oss statsbudsjettet og prøver å finne kutt, og så må vi begrunne det.
Det var det vi hadde gjort, vi holdt på å slite med det og prøvde å kutte.
Plutselig kasta vi gul bok og sa vi skulle begynne med null.
Så må alle som vil ha noe fra staten, begrunne det.
Det er en måte å røske opp litt i måten å tenke på som er viktig.
Vi skal ikke være redde for å være de rasjonelle i rommet, vi skal bare stå der.
Jeg tror at rasjonaliteten vinner til slutt.
Og så skal vi jo kunne, selvfølgelig både med sjarm og raljering og moro,
slå tilbake mot dem på de tingene som er viktige.
Men samtidig sånn at det er legitime politiske interesser ute.
Vi må passe på at vi ikke ender i en sånn disrespekt. Det er folk med ulike syn her.
Og så må vi bare argumentere med de argumentene som vi har.
Det som gjør at jeg tror vi lykkes noe med det her, det er at vi også ...
At vi ikke bare tør å si ifra, men at den belgiske sentralbanksjefen sa det
for to uker siden, at det er en moralsk plikt å si ifra at denne klimapolitikken havarerer.
Vi har alltid sagt at de har moralen på sin side, og vi har kalkulatoren på vår.
Det kan jo hende at vi skal si at det er en moralsk plikt å bruke kalkulatoren.
Vi veker unna disse debattene, men vi klarer ikke alle kamper på én gang.
Vi må velge våre kamper og være best på noen ting.
Ærlig talt, folkens. Vi gjør det jo ikke så verst, da i Frp!
Nei, nemlig. Nemlig. Det var ikke svar på spørsmålet.
Den vil jeg gjerne også kommentere. Frp gjør det jævla bra nå.
Men erfaringsmessig så veit vi det, hva som skjer mot stortingsrepresentantene.
Da kommer apparatet. Ja. Mafiaen. Syndikatene gjør sitt aller beste
for å endre dette. La meg ta dere med inn i et bilde i en statsråd, gjerne i et budsjettmøte i statsråd.
Der sitter du i hestesko. Øverst sitter statsministeren. Så sitter statsrådene nedover.
Representative for sine områder. Det starter med helseminister, sosialminister,
De gir 15 minutter synspunkt til statsministeren. Vi må ha mer penger!
Jeg har vært i så mange sånne budsjettmøter som statsråd, og de roper etter penger.
Uavhengig om de er Høyre, Venstre, KrF eller Frp. Mer penger, så kommer de nederst på hesteskolen.
Der sitter da finansministeren, næringsministeren og fiskeriministeren.
Den som skal levere penger, ikke sant? Beskjeden til dem? Øk skatter!
Innfør nye avgifter for å få inn mer penger,
for å tilfredsstille alle de andre statsrådene øverst i hesteskolen.
Dette er ikke tull, altså. Dette er fakta. Dette vet du, Tor Mikkel. Sånn funker det.
Og det er uavhengig av tilhørighet. For de er altså så pressa av omgivelsene sine.
Når de er ute og reiser i omgivelsene og søker et sykehus eller en helseregion.
Vi må ha mer penger! Vi må ha mer penger!
Og statsrådene reiser tilbake til tigerstaden. Mer penger!
Økte skatter, økte avgifter. Sånn fungerer det. Dette er sannheten.
Så ingen politiker som har vært statsråd, kan gå fri.
For de har blitt pressa inn i et bilde med å gi mer penger.
Til å bygge opp velferdsstaten, og bygge opp statens BNP opptil 67 %.
Som betyr velferdsstatens konkurs på et eller annet tidspunkt.
Men når det skjer, det er jeg litt usikker på.
Jeg er så voksen, og jeg har opparbeida meg alle trygderettigheter og pensjoner
fra regjering og storting, og jeg bor i Vietnam. På middels budsjett. Noe problem.
Men på et eller annet tidspunkt så smeller det i Norge. Hva skjer da?
Fikk du like lange spørsmål som fiskeriministeren?
Men jeg skal si ... Nei, men jeg skal liksom prøve, for det blir så depressivt.
Nei, det var ikke meninga, det var realitet. Alt går til helvete ...
Jo, jo, men ... Nei, nei, men la meg si ...
Jo, men Tor Mykkel. Dette er det jeg sier. Det er viktig.
Og det er det Pålakke er også inne på. Noen må på et eller annet tidspunkt bestemme seg for.
Nå må vi begynne å skjære ned. Når skolen vår leverer nederst i verden ...
På et maksimalt budsjett kontra Finland, som har et minimalt budsjett,
og leverer på topp, så er det noe feil med systemet.
Det er noe feil med bruken av pengene. Ingen har høyere lærertetthet enn Norge har.
Ikke rart at vi er i samme parti.
Nei, men du skal fullføre det så mange ... Jeg er enig i det.
Og vis av resultatet ... La meg fullføre.
Det viser at du bruker mer penger og får mindre hjelp.
Men hva skjedde den siste valgkampen? Vi skal tenke over det.
Da du stilte til valg, var det om å gjøre å love mer penger til alle?
Aldri. For første gang var det en partileder
som vinner et valg, på kamp mot sløsing!
Som går til valg og sier at de har tenkt å bevilge mindre penger.
Og når vi får kjefta Næringsforeningen i Stavanger eller NHO, sier de nei, men dette får dere klare sjøl.
Når jeg prøver å si at det er litt optimisme i det, så vil jeg si at jeg kan ikke ...
Altså Frp kan godt ha anklagelser for å ha kommet med overbud.
Vi har faktisk ført en valgkamp denne gangen hvor vi har gått til kamp mot offentlige utgifter.
Når jeg ble innvalgt første gangen, eller siste gangen på Stortinget,
så gikk jeg til valg på å fjerne fylkeskommune, redusere antall kommuner fra 370 til 130 ...
Jeg gikk rett til valg på å halvere antall statlige direktorat. Jeg ble valgt!
Det var ikke populært, nei, men jeg ble valgt.
Jeg tror folket der ute, velgerne, er fullstendig på linje med Frp
hvis de går ut og tar sånne gjep som dette.
KrF-medoden med å øke barnetrygda hvert jævla år for å redde verden,
det er jo det eneste de har, ikke sant.
Nå skulle Rødt ut med 12 milliarder til gratis tannpløye. Og det er gratis, gratis. Alt er gratis.
Jeg er pensjonist, jeg betaler 51 % i skatt. Det er nok!
Jeg syns man skal få med seg at det har vært et litt trendskifte.
Én ting er å love skattelettelser, det har Høyre og Frp gjort alle tider.
Jeg mener at vi i den siste valgkampen var flinke til å si at vi tar kampen for å kutte.
Det er bare en annen måte å beskrive det på, at vi skal bruke mindre penger.
Du kan gi den litt, i hvert fall.
Ikke misforstå meg helt. Jeg syns Frp har vært jævla dyktig.
Men så vet jeg at Fremskrittspartiet har vært jævla dyktig og ligget høyt oppe.
Og fått litt mening av media og pressa og journalister, sånn som dere har nå.
Det året vi skal gå inn i stortingsvalg, så vet du at da snur NRK alle sammen.
Da kommer alt imot dere. Da starter apparatet på Youngstorget, mafiaen, syndikatet.
Hele apparatet sitt. Så dette må dere være klar over at dette kommer.
Dette kommer som en flomålokk, som en tsunami kommer det når dere nærmer dere stortingsvalget.
Da må dere ha en strategi for å møte dette på riktig måte. Stå oppreist, rakrygga.
Nå må vi for faen meg snu dette. Hvis ikke så går det rett vei.
Vi trenger å spørre salen her, for nå er det slik at det er ganske mange her
som jeg ser har Frp-pinnen og det er mye greier.
Og det er jo en del av oss som er potensielle velgere.
Jo, men jeg mener, potensielle velgere sier ikke til Frp, men til et parti, kanskje.
Men det sitter litt langt inne. Og når Tor Mikkel sier at vi mener alvorlig ...
Vi skal få statsbudsjettet ned, vi skal bruke færre ...
Mindre penger, lavere skatter, mindre omfang på staten.
Hvor mange i rommet her nå er det som er tillitsvalgte i Frp?
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 ... 9? Bra.
Er dere alle enige på tro og ære og ti kniver i hjertet og hele pakka?
Hvis Frp får regjeringsmakt, og da mener jeg åpenbart er Høyre rundt sperringer,
og får lov til å være med, så blir det faktisk ...
Statens andel av BNP går ned.
Kan alle rekke opp hånda, som var tillitsvalgte, og sier ...
Det er 100 % oppslutning fra Frp-ere i rommet som sier det er tilfellet.
Vet du hva? Det tar jeg for god fisk.
Og så får jeg si ... Stortingsvalg, altså kommunevalg, bryr jeg meg veldig lite om.
Av andre allikevel.
Jeg kom inn i kommunestyret i 1987. Da satt vi i kommunestyresalen og røyka og bestemte.
Da vedtok vi byggeplaner, byggetillatelser og sånne ting.
En kommunestyrerepresentant i dag bestemmer jo ingen verdensting.
Det er rådmannen eller interkommunalt selskap eller rektor som bestemmer det. Studer det.
Jeg la fram det forslaget i sin tid også, om å redusere byråkratiet på den måten der.
Det ble nedstemt, selvfølgelig. Men jeg sier det til dere, 2009.
Hvis ikke Høyre ødelegger mer enn det de gjør ...
Hvis det skulle oppstå i nærheten av å få til et ikke-sosialistisk flertall,
så vil selvfølgelig også jeg stemme Frp. Uten tvil. Hvis, da.
Det sier jeg til alle liberalistene også. Men det er bare ett forbehold.
Det er at vi greier å samle 5000 stemmer i kommunen, sånn at vi stiller
stortingsrepresentant i de kommunene sjøl.
Det har vi ambisjoner om å gjøre i liberalistene også. Det må de vite.
Men jeg tror ikke det skader Frp.
Jeg tror det samler flere velgere, dessverre, fra andre partier enn fra Fremskrittspartiet.
Har du en oppsummering eller sluttkommentar, Tor Mikkel, som ... ?
Takk for meg.
Fordi jeg gjetter jo at det er ett ... Jeg ser det er noen ivrige spørsmål ute der,
så hvis vi tåler et par av dem, går det greit? Da samler vi dem litt opp.
Så vi tar spørsmålene først, og så tar vi en sånn svarbolk.
Og så er vi ferdige. Skal vi gjøre det, Trond?
Hei, jeg er gubben igjen. Jeg tenkte vi skulle være litt vrine i dag.
Å stille noe jeg tror er et lett og et vanskelig spørsmål. Tror jeg, da.
Og det lyder, for det første, hvis man har en styrt markedsøkonomi i Norge,
er det rimelig å kalle det et korporativistisk system?
Og det andre er det samme spørsmålet som jeg stilte for litt siden.
Hva syns du egentlig om CO2-kompensasjonsordningen?
Så ... Jeg har en gull... The golden question
for alle som sier at de skal kutte ... Var det den der?
Du må holde begge. Å ja.
Jeg har en golden question til Mikkelsen for de som sier de skal kutte kostnader.
Hva er deres praksis når dere skal kutte kostnader?
Og hva skal dere gjøre så det blir mer ... Beklager.
Jeg har hørt om flere ganger at flere folk, f.eks. Reagan, skal kutte skatter.
Men det er alltid nye problemer. Så hva skal dere gjøre
til at dere kutter skattene som ... Det er jo noe man må gjøre.
Skal vi ta det som en avrunding? Vi kan godt begynne med CO2-kompensasjonsordningen.
Den glemte jeg å svare på i forrige runde. Men den kan godt være en springbrett rundt i retten.
Som egentlig skjer der
Du lager noen politiske reguleringer som driver energiprisen opp så mye
at industrien holder på å knekke.
Og så tar man noen av de pengene man får, og så sier man at nå kompenserer vi det.
Det er en sånn - jeg kaller det kompensasjonspolitikk.
Politikerne vil kjøre knallhard klimapolitikk, men de orker ikke konsekvensen.
Så hver gang det skjer, så må vi kompensere for at folk skal slippe konsekvensen.
Og i det ligger en liten ideologisk historie.
For det er riktig, jeg tror det var pålatelsen som sa det, at når Einar Gerhardsen gikk av,
som statsminister på middels av 60-tallet, så var offentliges andel av BRP 39 %.
Det som har vokst siden, er egentlig ikke at staten bygger noen flere veier
eller har flere politifolk. Det som har vokst, er overføringer.
Hva betyr det? Jo, det betyr at du tar inn penger og deler ut igjen, som CO2-kompensasjonsordningen.
Det er den store veksten i offentlige utgifter. Noe av dette er at vi har bygd opp et nytt pensjonssystem.
Men i det ligger en slags tanke om at folk ikke kan styre sine egne penger.
Du tar dem inn, og så får du dem på betingelsen av at du bruker dem til det du vil.
Ikke sant? For det er det som er hele ideen.
Folk er så fattige at de har ikke noe valg. De må jo ta imot disse pengene.
Ikke sant. Du har tatt fra dem alt. Gjør det sånn og sånn og sånn skal du få de pengene.
Og da er det du får dette som vi pleier å kalle det for de svake gruppers tyranni.
Og det er litt sånn tungt å ta et oppgjør med.
Opprinnelig tenkte vi kanskje at det var pensjonister, syke og uføre
som var de svake gruppene vi skulle fange opp.
Så er det jo ikke sånn i dag. I dag er alle en svak gruppe.
La oss begynne med at kvinner er en svak gruppe.
Da må vi ha kvoteringer og egne likestillingsprogrammer for det.
Ungdom er en svak gruppe. Studenter er en svak gruppe.
Middelaldrende, fraskylte menn, som meg, vi er en svak gruppe.
Flyktninger er en svak gruppe. Bønder er en svak gruppe. Fiskere er en svak gruppe.
Og til slutt så er alle svake grupper, bortsett fra middelaldrende, fraskylte menn.
For de må betale dette kalaset!
Men ... Og hvis ikke vi tør å si at alle kan ikke være en svak gruppe ...
Til gjengjeld så skal vi la folk få lov å beholde pengene,
så får de prøve å ordne opp i livet sitt sjøl.
Men da må vi klare å la være å blande oss borti absolutt alt.
Det er absurde ting i det her. Kirkegjengere er en svak gruppe.
Så de må ha penger for å kunne gå i den kirka.
Og dette er et litt sånn fundamentalt oppgjør.
Og det har vært veksten. Veksten i offentlig sektor har ikke vært
fordi vi bygger mer veier eller har et større forsvar eller mer politi.
Det har vært pga. overføringsdelen av statsbudsjettet har vokst til over 60 %. Og det er ikke lett.
Det er ikke lett å stå imot alle de svake gruppene.
Vi prøver å stå imot den svake gruppen som heter Industriledere i Rogaland.
Og selv det er tøft. Men her ... Ett sted begynner vi, og vi begynner der.
Og jeg mener vi er ganske tøffe for det. Og så sier jeg tusen takk. Veldig moro å være her.
Med de bevingede ord fra den slemmeste mannen i rommet
så vanker det jo faktisk argentinsk vin. Gjør poenget?
Og så er det én flaske til. Det er én vindflaske til.
Det er jo en som var så hyggelig å sette meg i kontakt med, var det.
Så da får du få en flaske òg, Jørgensen.
Det er jo artig med det. Nå er vi ferdig med den samtalen som blir tatt opp.
Kommer på sidelinja i sånn fredag-ish.
Nå går samtalen dit hvor det ikke blir tatt opp.
Og uansett så har vi ikke invitert noen fra TV 2 hit, altså.
Takk for at du hører på Sidelinja.
Hvis du har kommentarerspørsmål eller bare er sint på oss, send oss en e-post på sidelinja.pm.me.
Og om du skulle ha lyst til å komme og hilse på oss og ta en ølmosk,
så er vi på liberal aften siste tirsdag hver måned. Vel møtt!
På kafé Amsterdam. Kom sånn i sekstida.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.