14.09.2026
00:00 / 38:39
E349
38 min
7
klar
Denne gangen tar vi for oss Lindsay Clancy-saken og den moralske kortslutningen som oppstår når drap på egne barn møtes med heiagjenger i sosiale medier. Hvorfor ender deler av moderne feminisme opp med å argumentere som et 1800-talls patriarkat om at kvinner mangler rasjonalitet og ansvar for egne handlinger? Vi dykker ned i strafferettslig tilregnelighet, rettspsykiatri og fri vilje, og trekker linjer til Lørenskog-drapene og norsk mediehysteri. Har handlinger fortsatt konsekvenser, eller kan hvem som helst slippe unna med en dårlig dag og litt kjemisk ubalanse?
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og de strafferettslig tilregnelige.
Det er jeg ikke sikker på. På et eller annet tidspunkt kan det hende
jeg nekter for å ha vært tilregnelig.
Den brua får vi krysse når vi kommer til den.
Det kan vel hende folk skjønner hvor vi skal hen i dag.
Det har vært litt fart på denne saken på sosiale medier.
Vi skal snakke om kvinners tilregnelighet.
Ja, eller Lindsey Clancy. Litt bakgrunn for saken.
Hun sitter da tiltalt i Massachusetts for å ha drept sine tre barn.
Og det har vært litt i nyhetene, fordi de fikk en såkalt hung jury.
Denne saken var veldig omtalt i USA også før det ble hung jury.
Det har vært flere sånne saker i USA innenfor de siste årene,
i forskjellige delstater, med forskjellige konsekvenser. Men denne saken eksploderte.
Som så mange andre saker i det siste, de siste årene, egentlig ...
Og så er det en veldig klar ... Skal vi si at sympatien her legger seg litt i to leirer?
Ja, det er en pen måte å si det på.
Fordi det er mange som holder med Lindsey, som da har hvert sine tre barn
med det som må anses som overlegg. Og det er altså sånn tre og fem år og sånn?
Det er planlagt?
Planlagt. Du har fått ektemannen ut av huset.
Du gjennomfører, og du prøver å ta livet av deg sjøl etterpå, og mislykkes.
Hun sitter da i rullestol i rettssalen fordi hun har forsøkt å hoppe ut av vinduet for å ta livet av seg,
og det oppnådde hun bare å bli lam av.
Det var ikke høyt nok.
Og så er påstanden til hennes forsvarere at hun var utilregnelig da hun gjorde dette,
og at det var en sånn post partum-depresjon. Litt rart når ungen er tre år.
Den yngste er åtte måneder, da. Men da begynner det fremdeles å bli langt uti.
Og det skal sies, altså - hun har hatt en historie flere måneder bakover i tid
med kalde psykiske lidelser.
Ja, fordi hun har prøvd veldig å få hjelp. Bedt om medisiner, bedt om hjelp,
bedt om å bli innlagt, og blitt avvist ved alle poster. Så ...
I en sånn sak om tilregnelighet, så har hun jo underbygd saken sin
relativt godt, da, i at hun har vært ute av mental balanse.
Og så har sympatien overfor henne vært omfattende.
Mange som går ut med støtteerklæringer i sosiale medier osv.
Og det er vel kanskje mer det enn selve saken vi er interessert i her.
Det er noe som skiller seg fra det norske rettsvesenet her.
For i Norge vil man få en sånn faglig vurdering av mental tilstand først,
og så får man rettssaken etterpå.
Mens i USA er det juryen som avgjør hvorvidt hun var mentalt syk da hun gjorde det.
Så det er en jury som skal behandle hennes kalde sinnssykdom.
Det er vel slik i Norge også. Det er ikke jury lenger, men du har meddommere.
Og det du får, er en rettspsykiatrisk person som kommer inn og avgir sin rapport eller vurdering.
Og så er det opp til dommerne og meddommerne, eventuelt juryen i gamle dager, å ta stilling til.
I gamle dager tror jeg det fremdeles var dommerne som avgjorde om dette var tilregnelig.
Og så ble det en rettssak med en jury. Så har vi ikke en jury lenger.
Men du kommer ikke inn som rettspsykiater og sier 'denne er sinnssyk', så sånn blir det.
Du sier 'jeg tror han er sinnssyk', og så er det opp til dommerne å forsvare?
Ja, men man avgjør det først før man fører rettssaken i Norge.
Mens man i USA så fører man hele saken.
Jeg tror i Norge at man rett og slett gjør den rettspsykiatriske delen først.
Ja, men vi husker jo Breivik-saken. Han ble erklært tilregnelig.
Det var jo under rettssaken hvor han insisterte på at han var tilregnelig.
Og aktoratet ville ha ham utilregnelig. Det tror jeg var i starten.
Men det var en del av prosessen, da. Ja, det er en del av prosessen. Og Breivik vant.
Men OK, samme det. Man kan saktens se begge sider av denne psykiatribiten
i tilfellet Lincy Clancy. Langhistorikk som barnesykepleier.
Gode skussmål fra alle, alltid virket normalt, ikke noe rulleblad, ingenting.
Og så plutselig en dag tar hun livet av ungene sine.
32 år og har plutselig drept tre unger, som var dine egne,
og som du nominelt var glad i. Og som du sikkert savner etterpå.
Så ser jeg jo at hvis noe skulle indikere at du har vært i ubalanse,
så må jo dette være en av de tingene. Og hvis det har verdi juridisk,
I denne saken.
Og så er det én akse av dette som sier om det er noen forbrytelser
som er så grusomme at det er synd for deg at du hadde den svulsten i huet
som gjorde at du gjorde det, men det var du som gjorde det.
Eller er man slik at man alltid tenker at det fins tilgivelse,
og vi skal vurdere, og du skal se det i kontekst av subjektiv skyld,
subjektiv vilje og subjektiv intensjon osv.? Men det er nå så som sagt.
Sakens faktum er det veldig få som betviler.
Eller i hvert fall inne i rettssalen.
Utsiden så er det en del som har ...
For inne i rettssalen så sier både forsvarerne og aktoratet at det var hun som gjorde det.
Og hun sier det selv.
Utenfor så er det en hel del som har gått konspiveien der.
Ja, og så er det en hel gjeng som sier at nei, jeg tror ikke hun har gjort det.
Det må være faren. Ja, og det er det mest absurde.
Som bare har forelska seg i hun Lincy Clancy.
Kvinner, mind you. Så emosjonelt forelsket i hennes subjektive og håpløse situasjon.
Som har funnet ut at nei, det var iallfall ikke hun som gjorde det ...
Det har gått litt tid siden dette skjedde? Ja. Men mønsteret i dette er vel
at man har sympati med Lincy Clancy, og det er veldig mange menn
som ikke helt forstår hva vi holder på med her.
Det var jo bl.a. en video som dukket opp i sosiale medier
med en mann som hadde forlova seg med ei dame.
Og så begynte han å diskutere denne saken med henne,
og hun viste seg å ha veldig stor sympati for Lincy Clancy, og nei, hun kunne ikke straffes for det.
Da tror jeg ikke vi skal ha barn sammen. Nei, det var jo det han kom på.
Han sa at denne forlovelsen er nå over, og at vårt forhold er slutt.
Og han fikk altså gjennomgå av kvinner til de grader, fordi ... For en drittsekk!
Men altså ... Og her skal jeg ...
Jeg vil jo si det sånn, da. Dette er et sted hvor både Ben Shapiro og AOC er helt enig.
Det er at man bør kanskje ha en viss grad av samme verdier.
Hvis man skal gå inn i et forhold og gifte seg!
Og kan hende at en sånn Lincy Clancy-sak er toneavdrivende
for om man deler verdier eller ikke.
Det er jo siden det har fått så mye 'traction' på sosiale medier,
så har det vært masse sånne innholdsprodusenter
som har gått på gata og spurt folk om hva de tenker om saken.
Det mønsteret, enten det redigeres fram eller det er organisk,
Er at kvinner er helt overbevist om hennes totale uskyld.
Blir svært overrasket når noen forteller dem at hun har jo tilstått.
Nei. Da, så. Men jeg tror fortsatt det er
han som har gjort det, er det flere som sier.
Så er det noen damer som intervjues, og så viser det seg at deres kjærester sitter ved siden av.
Og så tar kameramannen klokt og svinger kameraet innom disse guttene.
Gutta som hører på sine kjærester, uttaler seg om dette.
Og de sitter altså med huet i henda. Det er så flaut at ...
Dette syns jeg ikke er noe ... Dette er en sånn ting som kan drepe en del forhold.
Ja. Det var jo en norsk influenser som også hadde kasta seg på dette, Anine et eller annet.
Ja, og hadde tatt idiotposisjonen her sånn ved å både frikjenne henne og anklage ham.
Ja. Man har jo en ...
Altså, sånne ting har jo noen helt tullete konsekvenser, fordi ...
I september 2026 ble den 40 år gamle moren Corrie Waltz i Illinois siktet for overlagt drap
på sin to år gamle sønn. Statsadvokaten har avdekket at Waltz
var ekstremt opptatt av rettssaken mot Lincy Clancy.
Man begynner å få ... Copycats lar seg påvirke fordi saken har blitt så stor.
Dette ... Og så er det også sånn at det har vært noen sånne saker i USA
med ujevne, men heldigvis lange mellomrom tidligere også.
Dette er jo egentlig, når vi begynner å gå ned, så er dette ...
Har vi mennesker med fri vilje, eller er vi litt preprogrammerte, da?
Og bare et resultat av vår kjemi, som vi egentlig ikke klarer å påvirke i særlig grad.
Input-output-maskiner, og at hun copycaten her
egentlig bare har fått et input fra media og presse.
Og output-et er at jeg dreper mitt eget barn.
Jeg mistenker jo at de fleste har fått med seg denne saken,
i hvert fall Lincy Clancy-saken, og har hun vanligvis som hva den er.
Men spørsmålet er jo hvordan vi skal forholde oss til dette som ...
Skal vi si at ... ja, vi anerkjenner at du var midlertidig sinnssyk i gjerningsøyeblikket,
og si at hvis du er det, så spiller det ingen rolle hvilken handling du begår.
Da vil du gå fri, eller skal vi si at vi som samfunn, så har vi konsekvenser uansett.
Og hva enn du gjør, så er det ikke sånn at du kan gå ut av en rettssal etter å ha drept ...
Det er barna dine.
Ja, og siden du brakte opp diskusjonen om fri vilje,
så er det jo verdt å ta hovedargumentet derfra.
For man sier jo gjerne at ... Hvis du f.eks. har lest den lille pomfletten
'Free Will' av Sam Harris, og Sam Harris har jo doktorgrad i nevrovitenskap ...
Og han viser til at argumentene her er så tunge for at du ikke har fri vilje,
at det er vanskelig å bli overbevist om noe annet.
Men er konklusjonen til alle som står for det ståstedet, ofte?
Samfunnet blir mye bedre hvis vi agerer som om vi har fri vilje.
Konsekvensene av det ...
Overfører vi dette til rettspleien, så vil jo argumentet ligne litt.
Vi får et bedre samfunn hvis handlinger har konsekvenser.
Det kan man saktens diskutere. Og jeg, sånn hvis du tar det mest ...
Litt sånn utrerte eksempler, da.
At du, Trond, får en eller annen svulst i huet.
Den vokser og klemmer på akkurat feil nerve, og så mister du impulskontrollen.
Men du vet ikke at du har svulsten. Så går du og dreper noen eller er uansvarlig i bil.
Så kommer du i rettssalen, og så har noen fått tatt ut denne svulsten.
Så virker det jo veldig lite meningsfullt å skulle straffe deg i 20 år for drap.
Helt åpenbart at det var svulsten som hadde skylda, og ikke dutroen.
Altså, svuls eller ... Svulst er nå en fysisk påvirkning som er ganske ...
Jeg gjorde det litt enkelt for meg nå.
Ok, den svulsten kan vi ta vekk, men vi kan ikke vite om den er helt borte.
For det er jo problemet med sånne. Den kan jo komme tilbake igjen, ikke sant?
Ja. Fordi spørsmålet er hvis alle fakta, hvis det er helt sånn 100 % uten tvil,
det var svulsten som gjorde det, vi er 100 % sikre på det, den er ute nå,
vil det da være straffefritakende?
Hvis man svarer på det spørsmålet først,
så har man tatt stilling til prinsippet om det noen gang kan være straffefrihet.
Skal jeg innta en sær posisjon, så skal jeg si at for gjerningspersonens beste ...
Så bør det ikke føre til noe straffefritak, men kanskje en straffereduksjon.
Jo, jo, ok. Men man anerkjenner prinsippet om at subjektiv tilstand,
enten den skyldes noe fysisk eller noe mindre fysisk påvisbart,
kan ha en innvirkning på straffeutmåling.
Du har hatt et prinsipp i Norge hvis du ... Du har blant annet sagt ...
At du har et objektivt ansvar når du kjører bil.
Og objektivt ansvar impliserer at du har ansvaret selv om det ikke var din skyld.
Så hvis en fyr står ved siden av veien og gjemmer seg bak et tre,
og har bestemt seg for at jeg skal ta livet av meg ved å hoppe foran bilen til Trond ...
Og han hopper ut, og det er ingen måte å unngå å kjøre på fyren, og han dauer,
så vil du fortsatt bli straffa. Du vil få en veldig mild straff, men vil formelt sett straffes.
I hvert fall var det sånn. Det fins et kneple på det hvor folk ...
Det var noen som hadde lagt seg i svarte klær på en regnfylt, asfaltert vei
uten belysning, og ble påkjørt.
Extinction Rebellion-idioter? Nei, dette var en selvmordskandidat.
Men sjåføren der ble selvfølgelig straffet, for dette burde han jo ha sett.
Svart mann på svart asfalt, og regn. Aktsomhetsparagrafen ...
Kjører du i noe annet enn ganghastighet, så har du deg sjøl å takke.
Det mer interessante med denne saken, fordi jeg kan se at det er en diskusjon rundt
tilregnelighet eller ikke, skal du straffes eller skal du behandles, og det er jo greit ...
Grunnen til at denne juryen låste seg, var at 11 av 12 jurymedlemmer mente
at hun var utilregnelig, og sistemann nekta å gi seg.
Du kan ikke slippe unna med dette.
Hvis jeg sitter på denne juryen, så er det faen ikke snakk om.
Og det var de, for alle de andre jurymedlemmene gir intervjuer i et bankende kjør.
De prøvde å få ham byttet ut, så vi kunne få et annet jurymedlem.
For denne funker ikke. Av egen mening skifter han ikke ut.
... som uttaler seg og mener ting om denne saken,
hvorav veldig mange ikke engang kjenner sakens faktum,
og tillater seg å beskylde en navngitt fyr, som vi vet er uskyldig, for å ha gjort det!
Dette er veldig rart. Og så var jo det artige som jeg hørte i går ...
Vi spiller inn på lørdag, det må ha vært fredag, da,
så var det en del av disse folka som hadde gått ut med offentlige beskyldninger mot han,
som har begynt å få brev fra advokaten hans om at de var saksagt.
Det er ikke sikkert at de slipper unna med å prøve seg på Temporary Insanity heller?
Nei, det kan du si. Man får jo se, da.
Men dette impliserer jo noe annet interessant.
Man sier at dette stammer fra at hun har en fødselsdepresjon.
Det er en kjemisk tilstand, og dette er det veldig mange kvinner som får barn,
som da går igjennom og opplever.
Åtte måneder etter at de har fått barnet sitt, at de klarer å opptre rasjonelt.
Nei, og det som er veldig interessant, er at det er gjerne feminister
langt ute på venstre side som argumenterer akkurat det.
Da har jeg lyst til å si at nå løper dere patriarkatets ærend.
Ja! Patriarkatets anno 1850 argumenterte at kvinner kan ikke ...
De blir så lett hysteriske? Ja, og de klarer ikke å opptre rasjonelt.
Styre sine følelser. Ergo kan de heller ikke ha ledende posisjoner
eller stemme ved valg, eller være politikere, eller noe som helst.
Jeg føler jo at denne venstresiden nå løper deres ærend.
Sett fra vårt ståsted, så er det de gjør, er å si at hvis du er kvinne,
så skal du enklere fritas for ansvar for tingene du gjør.
Fordi du kan banne på at hvis det var han som hadde gjort det,
så hadde det ikke vært noen unnskyldning å komme med at han ...
Han hadde en dårlig spermilysisk depresjon?
Eller selvmedisinerte seg. For det er jo det hun gjorde.
Jeg trekker egentlig ikke tvil om at hun hadde alvorlige psykiske problemer,
og at hun søkte hjelp, og at hun forsøkte å selvmedisinere seg.
Så hun hadde vel en sånn polyfarmasi? Altså interaksjon mellom ulike stoffer, går jeg ut fra.
Og du blir litt surrete av sånt. Men det er faktisk ditt eget ansvar.
Og hvis det som er den underliggende påstanden
fra alle de som nå støtter Lincy Clancy,
er at vi har sympati med henne fordi hun er kvinne og vi ser oss selv i den situasjonen hun er i,
og hun har da ikke dette agenciet som feminismen har kjempet for å tilkjenne kvinner,
gjennom alle disse årene feminismen har eksistert ...
Dette er emosjonelt vanskelig å håndtere.
Det er en vanskelig situasjon å frita deg for ansvar.
En beskyldning mot et navngitt menneske som du vet ingenting om.
Og du sitter der i din privilegerte posisjon med masse følgere og lirer av deg dette våset!
Jeg mistenker at det er lenge til noen foreslår å få barn med henne.
Det burde være det. Men ok ...
Vi er jo ... Vi har jo disse lovene våre. Brandolinis lov.
Eller bullshittens asymmetri.
Hvis du først begynner å spre bullshit, så må du jobbe ti ganger så hardt for å korrigere.
Nå skal jeg gå litt off manus her, men jeg skal dra en parallell til Norge.
FPUs leder måtte jo gå av i sommer, fordi han hadde sendt meldinger
til en nesten 18 år gammel jente som var full og det var ikke måte på.
Så var jo ideen at han hadde prøvd å skjenke henne for å få henne med hjem.
Det er jo ikke noe i nærheten av sant. Han hadde dame hjemme.
Han hadde helt andre intensjoner enn det hun oppfattet, og det er greit.
La oss også legge til at dette kommer fra journalistikkens etiske høyborg, TV 2.
Du har ansatt Lars Joakim Skarvøy, som ikke burde hatt jobb noe sted.
TV 2 ansatte en redaktør med etisk og moralsk ...
Å, hun Solbrekken. Ja. Hun er jo også imponerende.
Veldig imponerende selv. Passer godt inn i TV 2, tenker jeg.
Mye tyder på at TV 2 er problemet her.
Men jeg skal for argumentets skyld nå si at ok, vi sier at situasjonen var slik da,
at han var 24 år og prøvde seg på en jente snart 18.
Hun fant dette ubehagelig. Dette var ubehagelig, dette var vanskelig ...
Dette må resten av verden ordne opp i for meg.
Jeg kan jo ikke ... Jeg kan ikke tvinges til å ...
Altså, jeg kan ikke ... Mitt liv skal ikke møte på ubehagelighet.
Jeg er 18 år gammel, og livet mitt skal innordnes, og verden skal innordnes,
slik at jeg slipper det. Kan vi ... Ok, greit. Jeg vil bare frikjenne henne litt.
Ja. Fordi du er 17-18 år, du skjønner ingenting?
Nei, nei, det ... Og så blir du fanget opp av TV 2-virvelvinden.
Manipulativt. De skal lage sak, og de rekrutterer henne inn.
Uten at hun helt forstår konsekvensene. Og hun har kritisert TV 2 til de graver.
Og så blir hun dratt inn på Debatten, hvor hun skal stå ansikt til ansikt med sin overgriper.
Det er jo helt latterlig, hele greia. Det er noen tekstmeldinger ...
Og dette er konstruert av Solbrekke og Skarvøy og TV 2?
Ja. Det minner meg om den saken som gjorde at Skarvøy mista jobben i VG,
og av en eller annen grunn at redaktøren i VG fikk sitte?
Vi kan gjøre hva som helst, vi.
Solbrekke - fin redaktør. Skarvøy - han er en så bra journalist,
la oss gjøre han til leder i VG.
I Stortingets ... hva heter det, journalistsamling, holdt jeg på å si.
Journalistlosjen? Presselosjen!
What?! Men det til side, da. Vi snakker ikke her truende meldinger ...
Det er ikke noen ekle meldinger ute og går.
Vi kan si at han hadde prøvd seg på en 18 år gammel jente.
Det er kanskje ikke unaturlig at en 24 år gammel gutt gjør det.
Og det er heller ikke unaturlig at hun ikke er interessert. Dette er premisset mitt.
Han var leder, hun var menig. Så er det én ting til der.
Og så er det enda en ting som du ikke nevner nå.
Han har gjort disse tingene mens han var Frp-er. Som jo er det han er dømt for nå.
Har noen lyst til å sjekke hvor mange AUF-ledere som har harva over 15 år?
Ingen som er interessert i det. For jeg tror det har skjedd òg.
Jeg tror Utøya har mye historie å fortelle.
Men jeg bruker den bare som en slags framing
for å beskrive en situasjon.
Så det kan være to helt andre mennesker i helt andre situasjoner.
Men hun som snart 18 år gammel, har på en måte rett til å unngå
enhver ubehagelig situasjon og konfrontasjon. Det er det grunnleggende her.
For det er ubehagelig at en fyr på 24, som har en eller annen positiv ...
En visjon prøver seg på henne. Dette er ikke realiteten i den historien,
men det er bare for å bruke noe som man kan relatere det inn i ...
Sånn som TV 2 spant det i utgangspunktet.
Hvis vi sier at du er ikke i stand til som 18 år gammel jente,
eller hun er veldig nære 18 år gammel, å på noen måte ta vare på deg selv,
eller ta ubehagelige situasjoner, ting som er litt vanskelig ...
Dette her er ikke kjempevanskelig.
Gjennom historien har omtrent alle kvinner gjort før avvist menn som prøver seg.
Og alle menn har prøvd å stå i andre enden og blitt avvist, og akseptert det.
Eller i hvert fall de aller fleste.
Dette slår meg som noe av det samme, fordi begge deler handler om å si at veit du hva ...
Som kvinne er man rett og slett så svak at man ikke har et ansvar i eget liv,
man har ikke et ansvar i egne handlinger.
Man skal beskyttes mot omverdenen, og så skal man også beskyttes mot seg selv.
Du, vi er jo til årskomne menn fra generasjon X. Begge to.
Betyr det at jeg har blitt avvist mange ganger?
Det kan jeg forsikre deg om at det gjør jeg i mitt tilfelle òg.
Men jeg tror vel det vi var vant til på 90-tallet, da vi herja.
Det var vel at de fleste damer hadde bein nok i nesa til å takke høflig nei når de følte for det.
Vi kom ikke med en tekstmelding heller når vi måtte ta det face to face.
Ja, det var færre mobiltelefoner i omløp, og heldigvis også færre bilder på fest.
Veldig mye færre bilder på fest, og det er jeg veldig glad for.
Jeg har vært på en del fester hvor man bare har hatt en regel.
Telefoner er ikke tillatt, liksom. De ligger i gangen, ringer telefonen din.
Du kan sjekke den i gangen, men hvis du står i gangen med telefonen din,
så kan du gå hjem. Det er veldig fine fester å gå på, for da er folk til stede der de er.
På det sterkeste å anbefale. Da blir det heller ikke skandalefotoer.
Men enn så ... Jeg hadde i hvert fall blitt litt stressa hver gang jeg mislyktes med å prøve å lure noen.
Inni noe. Så ble det mediesak av det.
Det hadde vært kjipt! Det hadde blitt guffent.
Dette skal jeg bruke liberalere til. Så skal jeg ta med Vegard på byen og få ham fyll.
Så skal jeg skrive om de liberale etterpå, intervjue henne.
Før hun har blitt edru, helst, sånn som hun ikke helt vet hva hun svarer på.
Men tilbake til poenget. Det er noe av det samme man sier at kvinner er ...
Og svake, og så irrasjonelle i forskjellige situasjoner ...
At de ikke kan tillegges å være ansvarlig for sine handlinger.
Dette minner meg om noe. Det minner meg om en gammel film.
Fikk vel kjeft den gangen for at dette var litt sånn misogyni, eller noe sånt, men ...
Han portretterte vel egentlig en fyr som var misogynist, så sånn sett, så ålreit.
Det er veldig rart å høre sånne liberaleks... Eller feministekstremister ...
Som nå høres ut som Jack Nicholson.
Ja, selvfølgelig. Med et annet emosjonelt bakteppe.
Men funksjonelt så er det jo det samme man sier.
Ja ... Skal vi nesten så vi kan konkludere med noe her ...
Det er kanskje ikke så lurt å ha systemer hvor man kan slippe unna
basert på mentaltilstanden sin? I hvert fall ikke i sin helhet.
Jeg tror jo at alle handlinger må på et eller annet vis hefte ved deg.
Det kan ikke være scot-free.
Men jeg er jo usikker på hvor langt det har gått.
Kanskje også hvor utbredt det er.
Fordi det fins jo et argument der ute som kunne sagt
at 'hvis du dreper noen, så er du gæren'.
Og det er åpenbart ikke den standarden vi legger det på.
Men du har en eller annen mental tilstand når du blir så sint at du skal slå noen?
Vanskelig å ikke ha en mental tilstand, tenker jeg.
Vi hadde en sånn sak for noen år siden i Norge, hvor en fyr gikk løs på passasjer.
Han kom da ut fra psykiatrisk kort tid etter, fordi han da var frisk nok
til ikke å være sperret inne.
Så det er kanskje noe med at hvis du først åpner opp, for å si at du veit hva,
in sene tid, så du kan ikke dømmes til fengsel, så bør kanskje ikke alternativet
være å gå fritt på gata, men at vi sier at ja, da får vi sende deg på ...
En psykiatrisk avdeling som kan holde øye med deg over en lengre periode.
Det var jo en sak fra dine hjemtrakter, Bjørnskog.
I 2020 var det en mor i 30-årene som kvalte sine to sønner på 7 15 og 1 12 år
i familiens leilighet, like før faren skulle ta dem med på sommerferie.
Hun kuttet seg selv, anla brann og anklaget i ambulansen barnefaren for å ha gjort det.
Hun gjorde rede for at hun ville ta med seg barna i døden,
fordi hun ikke ville at faren og den nye kjæresten skulle overta omsorgen for disse barna.
Jeg husker jo den, for dette er ikke veldig langt fra der jeg vokste opp.
Jeg får innimellom han faren i Facebook-filmen min.
Han har jo blitt en reflektert mann etterpå dette her.
Det hadde vært bedre uten, om vi kan si det sånn.
Men jeg husker jo, for det kom jo ... Dette blandet jo ut i media,
og media viste jo film med lyd av at han ble arrestert når han ankommer denne leiligheten.
Eller denne plassen. Det er vel fordi moren har sagt i ambulansen at han gjorde det?
Ja. Så det er jo ikke så rart, sett fra politiets ståsted.
Nei, men det er en ... Det også syns jeg var litt sånn dårlig medievurdert.
Må vi faktisk vise videoen med han som blir arrestert mens han bare skriker panisk
og bare 'barna mine, barna mine'? Trengte det egentlig å være i avisen?
Nei, og du legger jo merke til at de har jo skjerpet seg veldig på dette
når det er sånne samfunnstopper som er anklaget for noe.
Du mener sånn f.eks. LO-folk som ble tatt for fyllekjøring?
Eller han Svein Ludvigsen som var samfunnstopp fra Nord-Norge i mange år.
Røyken som fagforeningsreferitt ...
Jeg merker meg jo også at hver gang det er noen på riktig side av ting,
så er de anonyme samfunnstopper som har fått en alvorlig anklage mot seg.
Hvis du er Frp-er, så er du ute med navn og nummer og skilt og det hele med en gang.
Han hadde jo et sånt offerkort.
Men konklusjonen på den saken i Lørenskog var jo at moren ble dømt. 21 år og ingen sympati.
Til tross for at man må vel ha forståelse for at hun var i noe av en livskrise
og hadde depresjon og det hele. Men hun ble ansett som tilregnelig og fikk den fulle straffen.
Jeg kjenner at jeg føler at samfunnet er litt tryggere basert på det.
Det er en annen ting at hvis du slipper veldig mange mennesker fri
basert på sånn psykisk vurdering,
så vil for det første mange søke å bruke det som forsvar.
Og noen vil også slippe unna med det, uten at de egentlig har grunnlag for det.
Og så tror jeg også at selv psykisk lidende klarer å i et eller annet nivå forstå
at dette vil ha konsekvenser for meg. Ikke bare fordi jeg skal tenke på det etter hvert,
faktisk kan bli videregående.
Nei, én ting er de rettslige vurderingene i dette.
Man kan jo ha respekt for at folk kan befinne seg i en rimelig forvirra situasjon i visse kontekster.
Og jeg kan anerkjenne at en grundig rettssak og en rettssal og en jury og et aktorat og et forsvar av alle
kommer til en eller annen form for enighet om at den beste løsningen her,
det kan jeg på en måte leve med.
Men det må være veldig tydelig at saken fikk konsekvenser,
og at det var ekstraordinære, subjektive ting
som lå til grunn for at det ble psykisk helsevern og ikke vann og brød.
Men det helt vanvittige er den offentlige samtalen om det.
Og jeg må jo si at jeg syns den har fellestrekk med de andre sakene vi har snakket om.
Det er forresten så vidt i overkant av et år nå.
Ja, et år og et par dager.
Var det 9-11, eller var det 10-11?
Nei, det var sånn noe.
Et eller annet sånt noe?
Og så har du den gjengen som helter forklarer, han Mangione,
som skøyt denne forsikringstoppen på åpen gate i New York.
Det er litt de samme folka?
Jeg har litt inntrykk av det.
At det er så forstyrrende når ikke bare ...
Er det sympati for hun Lincy? Men det må nødvendigvis munne ut i
at vi må finne en annen syndebukk. La oss ta han som står nærmest.
Jeg er helt sikker på at denne faren ilegger seg sjøl nok skyld på egen hånd.
For at sånne signaler ikke var til stede, stoppet det, hindret det.
Det kan jeg nok tenke meg. Og nå har han jo startet denne lille kampanjen
med å begynne å saksøke folk som har beskyldt ham for ting offentlig.
Og det er litt til pass for disse mekene.
Det er ikke nødvendigvis de trenger å skylde han millioner hver, men om de ...
En sånn grei smekk på fingra. La det gjøre vondt, liksom!
Og jeg vil også peke på en annen ting.
Fordi den gjengen som mener disse tingene som vi listet opp nå,
anser seg selv som så empatiske. De er nøyaktig det motsatte.
De er litt de samme menneskene som ender opp med å sende ...
Blir brevvenner og brevkjærester med massemordere og sånn.
Det er litt den samme gjengen.
Om de ikke blir det, så er de den samme typen, da.
Avveiningen her er jo sympatien for en mor i krise eller tre forsvarsløse, kværte unger.
Det er ikke så veldig vanskelig å ... Det er lett å falle ned på rett side her.
Jeg syns ikke dette moralske conundrum-et egentlig forsvarer
å klare å bomme i en så åpenbar sak.
Helt greit å ha sympati for moren, men når du peker på faren som den skyldige,
da kan du faktisk bare gå hjem og legge deg. Men dagens dont?
Jeg lurer på det. Ha en fortreffelig dag, folkens.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Siste tirsdag hver måned. Vel møtt.
På Kafé Amsterdam. Kom sånn i sekstida.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.