29.04.2026
00:00 / 1:05:25
E314
1 t 5 min
21
klar
Med Andreas Hardhaug Olsen Spilletid: 65 minutter Et dypdykk i de intellektuelle røttene til fenomenet "woke" og den pågående kulturkrigen. Forfatter Andreas Harehaug Olsen sporer tankegodset fra Antonio Gramsci og Frankfurtskolen, via 68-ernes studentopprør, til dagens postmodernisme og identitetspolitikk. Hvordan har kritisk teori flyttet seg fra obskure universitetsmiljøer til å dominere akademia og byråkratiet? Opptaket inkluderer en engasjert runde med spørsmål fra salen om offerpyramider, venstrefascisme, historiske paralleller og de praktiske konsekvensene ideologiene har for den vanlige arbeiderklasse. Personer omtalt i episoden: Thomas Sowell, Irving Kristol, Christopher Lasch, Karl Marx, Antonio Gramsci, Benito Mussolini, Max Horkheimer, Max Weber, C. Wright Mills, Vladimir Lenin, Ho Chi Minh, Che Guevara, Rudi Dutschke, Herbert Marcuse, Mark Rudd, Bahman Nirumand, Fred Halliday, Jean-Paul Sartre, Ragnar Kalleberg, Hans Skjervheim, Isaac Gottesman, James Lindsay, Helen Pluckrose, Richard Delgado, Jean Stefancic, Jacques Derrida, Michel Foucault, Edward Said, Sandra Fylkesnes, Robin DiAngelo, Michael Apple, Susan Neiman, Jonathan Haidt, Greg Lukianoff, Herbert Tingsten, Aristoteles, Derrick Bell, Paulo Freire, Sigurd Allern, Pål Steigan, Tron Øgrim, Martin Luther King Jr., Kimberlé Crenshaw, Rune Berglund Steen, Richard Dawkins, Charlie Kirk, Donald Trump, Candace Owens, Tucker Carlson, Nick Fuentes, Trygve J.B. Hoff, Abraham Lincoln, Asbjørn Aarnes Referanser fra episoden "Kateterprofetenes opprør" av Andreas Harehaug Olsen https://bannlysteboker.no/ politikk, kommentar, fakta, woke, kulturkrig, nymarxisme, marxisme, frankfurtskolen, kritisk teori, studentopprøret, postmodernisme, akademia, universitet, identitetspolitikk, offermentalitet, venstresiden, hegemoniteori, kanselleringskultur, ytringsfrihet, rasisme, venstrefascisme, byråkrati, mangfold, pedagogikk, klassekamp, interseksjonalitet, hvithet, minoritetsstress, fat studies, toleranse, borgerrettigheter, aktivisme, sensur, samfunn, filosofi, historie (00:00) - Velkommen/intro (02:43) - Kateterprofetenes opprør og kulturkrigens røtter (05:23) - Antonio Gramsci, hegemoniteorien og nymarxisme (07:45) - Frankfurtskolen, falsk bevissthet og kritisk teori (10:46) - 60-tallets studentopprør forkaster arbeiderklassen (13:54) - Herbert Marcuse og undertrykkende toleranse (18:24) - Den lange marsjen gjennom institusjonene og norsk akademia (20:03) - Postmodernisme, dekonstruksjon og sammensmeltingen med marxisme (23:55) - Offerpyramider, fat studies og hvithetens pedagogikk (28:01) - Woke i praksis: Rasistiske benker og sensurerte indianere (29:00) - Er woke dødt, eller har det bare flyttet inn i byråkratiet? (34:13) - Q&A: Hvorfor er alle tenkerne hvite? (38:25) - Hvordan blir vi kvitt den institusjonelle woke-ideologien? (41:25) - Kritisk teori i praksis: Forakt for den vanlige arbeider (44:03) - Historiske paralleller og samfunnets misunnelsesimpulser (47:43) - Har kritisk teori en kjerne av sannhet? (49:32) - Borgerrettighetslover som brekkstang for aktivisme (54:00) - Tips for å overleve venstreradikale HR-seminarer (57:57) - Venstrefascisme og rettferdiggjøring av politisk vold (01:00:43) - Den politiske anti-woke-bølgen (01:03:23) - Avslutning/outro
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og i dag: opptak fra Liberalaften med Andreas Haraug Olsen.
Andreas snakker om boka si "Kateterprofetenes opprør".
Profetenes opprør.
Da tenkte jeg jeg skulle avbryte den gode stemninga her.
Her var folk flinke til å holde kjeft med én gang. Jeg har aldri sett en sånn forsamling.
Det er litt lydig, men vi kan ikke ha så mye, for da blir det dårlig stemning på nedsida.
Uansett, velkommen til liberal aften.
Det er kanskje det beste man kan gjøre i Oslo på en tirsdag.
Vi har gleden av Andreas Haraug Olsen i dag.
Jeg skal ta aller først mitt første møte med ham.
Jeg tror det er elleve år siden jeg satt meg tilfeldigvis ned i en sofa.
Da satt du der. Det var første gang jeg hørte en intelligent samtale på høyt nivå.
Sånn kan samfunnet diskuteres på denne måten. Jeg har bare sett det på TV, jeg.
Men etter det så har jo gleden vært stor. Så i dag så skal han få lov til å presentere boka si.
Den kommer vel snart som lydbok?
Kommer som lydbok. Det er jo for alvor så meg late.
Litt husets regler. Vi tar opp, for vi publiserer dette her i en podkast senere,
og det betyr at når vi tar spørsmålsrunde sånn etter hvert, etter at han har prata litt,
da begynner det å bli sår i stemmen.
Så kan du snakke når du har mikrofonen i hånda og til munnen,
men når du ikke har det lenger, så skal ikke du fortsette en diskusjon.
Og så er det veldig ålreit om man har tenkt gjennom spørsmålet sitt,
så man ikke bruker fem minutter på å komme til spørsmålet sitt.
For det er veldig fort gjort å gjøre. Når man får veldig mye informasjon på en gang,
så begynner man å tenke høyt i en mikrofon. Det blir så ineffektivt.
Og så er det så mange andre som sitter i kø. Utover det, velkommen, Andreas.
Må jeg ha begge?
Må jeg ha begge? Det holder med den?
Er lyden grei? Ja.
Jeg skal bare finne min egen ...
De ville reklamere litt med sin egen "slide", så da skal de få lov til det.
Ja. Mitt navn er da Andreas Are Olsen.
Jeg ga ut den boka som heter "Kateterprofettenes opprør i slutten av 2024".
Det var jo noen av de som er her i dag som var på boklansering.
Faktisk enda dårligere kjønnsbalanse her i dag enn det var i 2024.
Men sånt bryr vi oss ikke så mye om.
Det er jo en bok som går rett inn i kulturkrigen.
Og kulturkrigen er jo vanlig å tenke på som at den har rast i sånn ti år.
2015-2016, den er selvfølgelig eldre enn det, men selve Woke-fenomenet har jo ...
Det har vært en sånn greie de siste fi årene.
Men hvis man leser f.eks. gamle tekster av Thomas Sowell eller Irvin Crystal
eller Christopher Lash eller noen av de folka der, så vil man se at dette har eksistert
mye lenger enn det. Vi finner mange tekster om det på starten av 90-tallet og sånn,
men da kaller man det multikulturalisme eller andre ting.
Det jeg forsøker i boka mi, er en idéhistorisk gjennomgang av hva som egentlig har levd
frem til Woke, og mer presist hvilke ideer
eller intellektuelt tankegods som ligger under.
Og det er jo aldri godt å vite hvor man skal begynne når man skriver idéhistorie.
Så jeg kunne jo selvfølgelig begynt med:
Hvorfor kjønnsbalansen er så mye bedre i Woke?
Hva for noe? Hvorfor kjønnsbalansen er så mye bedre i Woke?
Hva er det ... Jeg vet ikke om jeg oppfatta ...
Du nevnte kjønnsbalansen, men nå får jeg kjeft.
Det er mange flere damer i walk enn liberalisme.
Ja ja. Jeg lurte ikke på forklaringen. Den er ganske åpenbar.
Som sagt, litt vanskelig å vite hvor man skal begynne en sånn fortelling.
Kunne selvfølgelig begynt med unge hegelianerne på 1800-tallet.
Som mente at måten å frembringe en idealstat på, er gjennom kritikk.
Men jeg har i stedet begynt i mellomkrigstiden.
Og da med det vi i dag kaller nymarxistene.
De heter jo ikke nymarxister den gang, da anså de seg som marxister.
Men de hadde et annet perspektiv på marxisme enn ...
Takk, det hjalp. Du kan dette, Knut.
De som kjennetegner nymarxister, er at de ble mindre interessert i
den økonomiske Marx, altså den man kjenner fra Dass Kapital og manifestet.
Og så ble de opptatt av den unge Marx, som er mer filosofisk anlagt.
Og en av de mer sentrale nymarxistene var Antonio Granshi, en italiensk kommunist.
Som ble satt i fengsel under fascistregimet til Mussolini, hvor han bokstavelig talt ...
Han råtna bort, mista synet og tennene.
Da han satt på cella, skrev han veldig mange dokumenter
som senere ble kalt for fengselsdagbøkene eller fengselsnotatene.
Det er ikke en veldig systematisk fremlegging av en ideologi eller noe sånt.
Men det er en del tusen sider som historikere i ettertid
har forsøkt å lage noe systematisk ut av.
Noe som heter hegemoniteorien og de intellektuelles rolle i samfunnet.
Og hegemoni er jo ideologien i et samfunn, kan man si.
Gramsji skilte seg fra ortodokse eksister i det at han mente at i Russland
kunne man ha en blodig revolusjon, en maktovertakelse,
hvor man bare går rett på makta og implementerer sitt eget politiske system.
Men i de vestlige demokratiene mente han at sivilsamfunnet var så sterkt
man måtte påvirke opinionen.
Man skulle gjennomføre en kulturrevolusjon for å få til en politisk revolusjon.
For alternativet ville være å gripe den politiske makten
og bruke statsapparatet til å slå ned på all opposisjon.
Så Gramsji mente at de intellektuelle skulle gå ut i samfunnet og påvirke samfunnet
og gjøre det mottagelig for, i det tilfellet, marxisme.
Så hvis du kritiserer samfunnet, så klarer du etter hvert å gjøre folk
så desillusjonert med det samfunnet man har.
Nå mente jo de selv at de avslørte hvor urettferdig systemet var.
Slik at man ønsker noe annet, og man er mer mottakelig for kommunisme.
I Tyskland rundt samme tid så har du en gruppe marxister
som vi i dag kjenner som Frankfurt School. De holdt til ved universitetet i Frankfurt.
Og var ganske lenge en ortodoks marxistisk gjeng.
Det var da Max Horkheimer som tok over som leder av instituttet,
som senere ble hetende Institute for Social Research.
Da de på en måte fikk sin egen tankeskole, kan man si.
Og disse nymarxistene var ikke veldig begeistra for kommunismen
som vokste fram i Sovjet-Russland, som var totalitær.
De var heller ikke interessert i de vestlige demokratiene,
som de mente verken var demokratier eller frie. Så de ville ha noe annet.
Og de mente at arbeiderklassen ...
Det de forsøkte å finne ut av, var hvorfor arbeiderklassen hadde gravitert
i retning av fascistiske partier som ikke hadde deres interesse for øye.
Og hvorfor ble det ikke noe av den spådde verdensrevolusjonen?
Så de ble veldig opptatt av psykoanalyse og kulturkritikk.
Og de ble opptatt av et gammelt marxistisk konsept som heter falsk bevissthet.
Så de mente da at arbeiderklassen befant seg bak et slags slør
av falsk bevissthet, og så ikke virkeligheten for hva den faktisk var.
Så da ble det deres oppgave å utvikle noe de kalte for kritisk teori,
som handler om at du skal avsløre samfunnet. Du skal gjøre det tydeligere.
Det er tydelig for arbeiderklassen hvor undertrykkende samfunnet de lever i.
For de forstår det ikke selv. De har sånne formuleringer om
at arbeiderklassen lever i ulykkelig gledesrus, f.eks.
Så kritisk teori er en eksplisitt ideologisk tilnærming,
eller såkalt litskapelig tilnærming til samfunnet,
som har som mål å frembringe kommunisme til sist.
Så framførte skolen så ikke på seg selv som arbeiderklasse,
men de så på seg selv som alliert av arbeiderklassen.
Så kritisk teori er jo i sterk kontrast til det Max Weber,
den tyske sosiologens museum her, tenkte på som ideell vitenskap.
Som skulle være verdifri, som han mente.
Det er jo han jeg har tittelen på boka fra, for han snakker om kateterprofetene.
Og det han mener med kateterprofeter, er professorer som står i universitetsaulaen
og indoktrinerer studenter i gitte politiske syn.
I universitetets auditorier så skulle man ikke holde på med politikk
og reell vitenskap. Den skal da etterstrebe å være verdinøytral.
Da er selvfølgelig det en komplisert ting, og man kan argumentere for
at helt verdifri og helt objektiv blir den jo selvfølgelig ikke.
Men det går jo uansett an å ha det som ideal.
Så ble disse tingene liggende i dvale ganske lenge.
Frankfurterskolen var jo obskur fram til 60-tallet. Granshew for så vidt.
En såkalt ny venstreradikalisme, new left.
Det var stort i USA, det var stort i Frankrike, i Tyskland.
Vi hadde også de samme strømningene her.
En innflytelsesrik tenker i new left var denne mannen som heter C. Wright Mills,
som var en sosiolog opprinnelig fra Texas.
Han skrev i 1960 et åpent brev til de nye venstresosialistene, hvor han mente
å se til arbeiderklassen for å få revolusjon.
Det man skulle være opptatt av nå,
det var en gruppe som ikke var blitt integrert i samfunnet,
og det var de unge intellektuelle, altså studentene.
Arbeiderklassen var i etterkrigstiden blitt mett og forsynt,
fått TV og TV-dinner og forbruksvarer,
og hadde på en måte ikke den interessen for å begå noen revolusjon lenger.
Og dette er jo veldig gjenkjennelig fra Lenins partiteori om at arbeiderklassen
ikke kommer til å utvikle en klassebevissthet av seg selv, den må komme utenfra.
Intellektuelle, eller det Lenin snakker om i "Hva må gjøres fra 1902",
er jo en sånn revolusjonær fortropp, en avantgarde som går i forkant.
En gjeng intellektuelle som skal fortelle arbeideren at du er undertrykt, og vi ...
Vi skal redde deg. Så den partiteorien er veldig sterk i ...
Man ser den jo i andre bevegelser også, men veldig tydelig i det nye venstre.
Det nye venstre er jo da kjennetegna av flere ting.
Nymarxismen er veldig tydelig der. Det er kritisk teori. De skulle jo avsløre alt hele tiden.
De var veldig anti-autoritet. F.eks. en lærer skulle ikke være en lærer, men en medelev.
At arbeiderklassen skulle være den revolusjonære ...
Det Karl Marx tenkte på som det utvalgte folk til å lede den revolusjonen.
Disse er jo ikke interessert i arbeiderklassen i det hele tatt.
Det har også gjort at Det nye venstre har blitt kritisert av gamle kommunister,
som mente de har forrådt arbeiderklassen.
Og så var de veldig opptatt av den revolusjonære mobiliseringen i den tredje verden.
Heltene deres var jo Ho Chi Minh og Che Guara. De så veldig positivt på ...
Nord-Vietnam, Kina, Cuba ... De mente fremtiden lå der.
For da hadde du en ikke-byråkratisk, sosialistisk mobilisering.
Og så mente de at systemet skulle sprenges innenfra.
De trodde ikke på en sånn blodig maktovertakelse.
Men sånn som Rui Di Dojske, en av de kjente studentlederne, sa
at man skulle gå den lange marsjen gjennom institusjonene.
Den som ble den mest ledende figuren i New Left og i det som ble student-politikk.
Den første politopprøret etterpå er Herbert Marcuse.
Han var en del av Frankfurt i skolen. Han var da professor i USA,
bl.a. i California på 60-tallet, og ga ut en bok som heter "One Dimensional Man" inntil 64.
Som er blitt den nymarxistiske bibelen. Da var jo fremdeles kritisk teori de var opptatt av.
De var veldig opptatt av hvordan et samfunn som har masseforbruk og massekommunikasjon og massemedier,
at arbeideren ikke klarer å se samfunnet og massene,
klarer ikke å se sine egne interesser.
Han var enig med Seahright Mills at det må være studentene som går foran.
Arbeiderklassen skal være med på revolusjon, men det er studentene som har innsikten
til å gå i forgrunnen og ta på seg oppgavene som arbeiderklassen egentlig skulle hatt.
Han skrev et veldig mye sitert essay i 1965, noen få år før studentrevolusjonen,
Man ser at det har innflytelse selv i dag.
Det er et essay hvor han argumenterer for at de måtte ha disse maktskjevhetene
i et vestlig samfunn, for de trodde jo ikke noe på dette demokratiet i Vesten.
Så er man nødt til å sensurere høyresiden for å slippe venstresiden til.
Han har i ettertid fått masse kritikk for det, og da sa han at det han snakket om,
det var liksom Kuklux Klan og nynazister.
Men hvis du leser essayet, er det tydelig at han mener selv de som vil kutte litt i velferdstid.
Eller øke forsvarsutgiftene, som også da sensureres.
Han sier at de små maktesløse minoritetene som kjemper mot
den falske bevisstheten og den som profitterer på den, må hjelpes.
Det er viktigere at de fortsetter å eksistere, enn at man bevarer misbrukte rettigheter
og friheter som gir konstitusjonell makt til å undertrykke en minoritet.
Når man ser det igjen i dag, det er jo noen år siden så kom det en sånn kronikk
som het "Væpna til tennene med ytringsfrihet", som er ren markusisk tekst
fra to akademikere på Universitetet i Bergen.
Problemet er at folk på høyresiden væpner seg til tennene
med ytringsfrihet for å rettferdiggjøre angrep på minoriteter og akademikere.
Samtidig med at de forsvarer seg med kritikk ved å rope opp om sensur.
De sier jo ikke at de vil avskaffe ytringsfrihet, men det ligger i lufta.
Man så også veldig lignende formuleringer under disse campusopprørene i USA i 2016-2018.
Studentbevegelsen på 60-tallet var veldig interessert i
Frankfurt-skolen og Gramskij og kritisk teori.
Dette er den mest kjente studentlederen, Rudi Dojskij fra Vest-Tyskland.
Det var han som snakka om å gå den lange marsjen gjennom institusjonene.
Han mente at denne kritiske teoriens viktigste oppgave var å få på plass en utopi.
Marxere har aldri vært så glad i å gi gode beskrivelser
av hvordan framtiden skal se ut.
De har jo sett på det sånn som Marx så det,
at historien går i sånne lovbestemte historiske trinn
og vil ende opp i en sånn kommunistisk utopisk tilstand.
Man ser samme mentalitet. Dette er en studentleder fra Frankrike på samme tid.
Veldig sånn Lenin i tanken sin. Med Mai-bevegelsen er dette gitt et bevis på at studenter
en gitt situasjon kan bli avantgarden innen revolusjonær kamp.
Disse likte veldig godt å få tilskrevet en rolle hvor de skulle lede samfunnet frem.
Mark Rudd ved Universitetet i New York, senere tilknyttet Weddeman Underground,
som sprengte bomber og sånn, sa at vi vil bli sydd inn i systemet om ikke reformene
fører til at bevisstheten endres totalt, om ikke folks forståelse blir bygget opp fra grunnen av.
Så man skulle bruke universitetene rent ideologisk. Bahman Irman var fra Iran.
Der arbeiderklassen pga. manglende innsikt i sin egen situasjon
ikke tar del i den politiske kamp i dag, har den venstreorienterte intelligensen
og stadig videre i kretser av studentungdom overtatt en del av dens oppgaver.
Så de er veldig overbevist om at disse studentene skal lede an.
Dette er Flaud Halliday fra England,
han er egentlig bare irritert over at marxismen aldri fikk noe fotfeste i England.
Han klager jo da over at de aldri fått noe Frankfurt skole eller noe Gramsci eller noe Sartre,
Noe ordentlig verk av Karl Marx.
Norge hadde også sin egen radikale studentbevegelse
i form av Steinar Stjerne, som mente at universitetet skulle brukes
som en plattform for å avsløre hvordan samfunnet egentlig er.
Jardar Saym, som mente at folk blir innbilt at vitenskapen er nøytral.
Og Ragnar Kaleberg, som mener at forskning ikke har som oppgave
å gi nøytral beskrivelse av verden, den skal kritisere alt som er feil.
Det er gjennom kritikk at denne bevisstheten
om massens undertrykkelse blir kjent.
Da får man revolusjonær bevissthet, og da vil man ha radikale endringer.
Så hadde vi en av de kjente kritikerne, som heter Hans Skjærverm,
som var veldig belest i Frankfurt-skolen, og skrev en bok i 1968
som heter "Det liberale dilemma".
Da advarer hun jo om at nå driver man og fikler med sikringene på et samfunn
og så risikerer man mørke midt på dagen.
Så gikk studentbevegelsen i oppløsning på starten av 70-tallet.
Og det som skjedde med de radikale studentene, var at de forsvant inn i akademia.
Så begynte de å påvirke akademia.
Så de radikale studentene ble de radikale professorene.
Og de ville jo endre pensum, og de hadde med seg kritisk teori inn i akademia.
Tanke om å avsløre samfunnet, og mange av de helt eksplisitte på at de skuller.
I akademia blanda nymarxismen seg med postmodernistiske impulser,
som fikk en veldig vekst på 60-tallet.
Postmodernisme er jo ikke sånn veldig lett å definere,
i og med at ingen egentlig vil vedkjennes at de er postmodernister.
Men den klassiske greia er at det finnes ikke noe tekst,
det finnes bare en tolkning av tekst.
Vi var da kritiske av metafortellinger, at du har en sånn overgripende historie
og hvordan det henger sammen.
Og er opptatt av at sannhet er noe som følger individer eller grupper.
Om det fins en objektiv virkelighet, så er ikke den innenfor gripeavstand.
Så vi var kritiske til moderne vitenskap. Veldig opptatt av språk og makt.
Og hvordan samfunnet bare består av grupper
som prøver å beholde sine egne posisjoner i dette hierarkiet.
Så dette er starten på de teoriene som ligger under Woke.
Og det er skrevet en god bok av det av Isaac Guttermann.
Han er selv en kritisk teoretiker, så han er positiv til utviklingen her.
Han skriver om den kritiske vendingen som skjedde i akademia,
hvor de fikk alle disse nymarsistiske og postmodernistiske impulsene inn.
Ettersom deltakerne i 60-tallets radikale politikk entra høyere grads utdanning,
og forflytta seg inn i fakultetsstillinger og begynte å publisere.
Og begynte den kritiske vendingen og endra akademisk utdannelse i humanora og samfunnsvitenskap.
Og da har man jo fått disse kritiske teoriene, da.
Eller kyniske teoriene, er jo det James Lincy og Helen Pluckrose kaller det.
Og de har et sånt marxistisk skjelett, kan du si.
Det handler om en gruppe undertrykker en annen.
Men det er ikke klasseperspektivet lenger som er interessant.
Det er de andre identitetene. Så det er svart ...
Eller altså, hvit undertrykker svart. Mann undertrykker kvinne.
Funksjonsfrisk. Undertrykker funksjonshemmet.
Og hvis man leser innføringsbok i kritisk raseteorgi, f.eks.,
som er en bok av Stefancik og Delgado, så skriver de at det er Derida,
altså postmodernisten, og Gramskip som de er influert av.
Vår far er helt eksplisitt på at det er Gramskij og Foucaults diskursanalyse
som har stimulert det. Så det er de nymarxistiske og postmodernistiske impulsene
som påvirker alle disse studiene. Og ligger under Wolk, da.
I postkolonialisme er det f.eks. tanken om at Vesten fabrikkerer myter om Østen
for å holde Østen undertrykt og bevare sitt eget ...
Vestlig hvite hegemoni, kan du si. Disability studies og Fat studies.
Fat studies var på en podkast med Sløseriombudsmannen for å snakke om det,
i og med at Fat studies har blitt et emne på Universitetet i Bergen nå.
Normalvektige forsøker å demonisere tjukke, og dehumanisere dem.
Og holde dem utenfor samfunnet. De forstår ikke at samfunnet må legges opp på en sånn måte.
De snakker f.eks. om minoritetsstress, det snakker alle i Zoom.
Minoritetsstress i Fat studies f.eks. er at du er tykk og drar på besøk til noen,
og så er det bare smale stoler der.
For da er det en beskjed til deg om at du er ikke ønska i samfunnet.
Dette er det helt eksplisitt på, at det er sånn de tenker deg.
Det har ikke noe med at det kanskje er litt besparende eller litt mer praktisk
å ikke lage alt i sånn kjempevolum. Så alt handler om en gruppe som prøver å undertrykke.
Og så er det interseksjonalitet, tanken om denne pyramiden med ofre.
Den hvite mannen er på toppen, han er ikke diskriminert på noen måte.
Kvinner er mer diskriminert, men hvis du er hvit og kvinne, stiller du bedre
enn en svart kvinne, men en svart kvinne som er heterofil, stiller bedre
enn en svart kvinne som er lesbisk, men den svarte kvinne stiller bedre enn en svart kvinne.
Du har disse krysningene mellom de forskjellige identitetene
som da avgjør hvor du er i dette hierarkiet,
og hvorvidt du er et offer som fortjener oppmerksomhet,
og om hvor mye du har vært.
Så kom det nylig en bok som heter "Vithetens pedagogikk",
som er skrevet av en akademiker som heter Sandra Fylkesnes,
som er ekspert på kritiske hvithetsteorier.
Da kommer igjen denne tanken om at det er disse kritiske teoretikerne som kan lede oss fram,
for hun sier at hvithetens rasisme er alltid subtil og utydelig.
Derfor kan det være vanskelig å se uten kritiske hvithetsbriller på.
Du må studere masse, så vil du klare å se den undertrykkelsen som er i samfunnet.
I woke er man ikke interessert i f.eks. rasistiske lover eller eksplisitt rasistisk atferd.
Det man er interessert i, er den skjulte undertrykkelsen.
Den som er i språket, den som er i normer, i tradisjoner, spesielt.
Det er en av de sprøeste bøkene jeg har lest. Jeg har anmeldt den for de nærmeste.
Eksempler på rasisme kan være at ... Dette er skrevet for lærere,
de som skal studere til å bli lærere.
At en lærer, hvis du har en elev som har feira jul med utradisjonell ...
Altså du kommer fra en ikke-typisk norsk familie, så har du feira med annen type mat ...
Så er dette et uttrykk for rasisme
og befesting av sin egen posisjon, at hvithet er det normale.
Og enda verre er det hvis du sier: "Men feiret dere vanlig jul?"
Da er det virkelig rasistisk. Hun har mange sånne eksempler.
Det er ingenting nytt i boka. Det er det samme som Robert D'Angelo skriver
om "White fragility" og disse andre teoretikerne.
Dette med å feilstave et navn eller spørre hvor noen kommer fra
er tegn på mikroaggresjoner som over tid er enormt psykisk belastende.
Det er den type rasisme de er opptatt av.
Her er det en svær litteratur. Helt siden 80-tallet er det ...
Dette er en serie som heter "Critical Social Thought", som har pågått på Rutledge.
Svært forlag. Michael Apple heter den kritiske teoretikeren som har ansvaret for serien.
Om hvordan lærere kan være aktivister, hvordan de kan bruke klasserommet
til å utdanne klimaaktivister, feminister, antirasister osv.
Og disse er helt eksplisitte, helt tydelige på at det er det de holder på med.
Universitetet skal politiseres. Det er ikke noe som foregår i det skjulte.
Det holdes ikke hemmelig. Det er helt naturlig for dem.
Så er det noen kritikere på venstresiden. Dette er Susan Nyman, som ga ut "Walk is not left".
Det er ikke en veldig god bok, men det er interessant fordi den viser
at du har strømninger på venstresiden som er ekstremt kritiske til woke.
Det er ikke sånn at hele venstresiden har omfavn av disse tingene.
Den boka som influerte min mest, er "Codling of the American Mind"
av Johnton Hight og Greg Gianoff, hvor de finner at det man har blitt opptatt av i akademia,
hvordan de skal tenke godt, men hva de skal tenke, hva de skal mene.
Det blir en sånn ideologiproduksjon.
Dette har endt opp i kulturkrigen, alle kjenner jo den her,
så jeg trenger ikke trekke fram veldig mange eksempler,
men det er jo disse tingene som gjør at man plutselig leser innlegg i Aftenposten
som handler om at det er for lite mangfold i Andeby, Donald Duck,
og alle de hvite endene, eller de dyrene, minner om mennesker.
Man klarer å se undertrykkelse og rasisme i alt.
Du har norske politikere som vil kurse offentlig ansatte i strukturell rasisme, f.eks.
Rasistiske benker som skal flyttes. Eskimonika-logoen ble også fjerna.
Da husker jeg også at etter at de diplomisk fjerna den, så hadde de fremdeles logoen på noen biler.
Det la også NRK merke til, så NRK ringte og lagde masse saker på at de tok kontakt med Diplomis.
Så journalistene er heftige pådrivere for dette.
Så er spørsmålet om woke er dødt. Mange mener vi har nådd en peak woke.
Jeg mener vi ikke har det. Grunnen til at noen tror at woke er dødt,
er fordi man har trodd at woke har vært en populærkulturell greie.
Så når kanskje Netflix utgir færre woke-filmer,
eller man hører mindre om sensitivitetslesere, så har du det fremdeles gående.
I akademia og i byråkratiet. Du har kjønnsveilederen til Bufdir.
Hvor lærere oppfordres til å ikke si gutt og jente.
Du har "Hvithetens pedagogikk", den boka jeg viste i stad.
Det var noe som hadde gått under radaren, egentlig, men som da er ment for lærere.
"Fat studies", som blir et emne på universitetet i Bergen, det skjedde jo nå.
Hvis det fenomenet er dødt, så ser det ganske rart ut.
Og så hadde jo disse forslagene til leselister som kom fra UDIR til samfunnsfag bl.a.
Avslutningsvis, så er jo en svensk statsviter som heter Herbert Tingsten,
som skrev boka "Som et demokratis problem", jeg syns han er interessant her.
For han sier jo at hovedproblemet til demokratiet er jo å kunne ha konflikter,
og fremdeles beholde samholdet.
For det er jo noe som woke misbruker, det er at i et liberalt samfunn ønsker man kritikk velkommen.
Man har en tanke om at man forbedres i møte med kritikk. Og det er jo sant, gitt at den kritikken,
den er konstruktiv, men i Woke og i kritisk teori
så er den kritikken ment destabiliserende.
Den er ment ødeleggende, det er ikke et forsøk på noen forbedring.
De er helt eksplisitte på det selv, det er ikke enkle reformer de vil ha.
Herbert Marcuse skriver at kritisk teori er bare kritisk.
Det er ikke noen konstruktive forslag der. Det er snakk om å rive det ned.
Det handler heller ikke om å kritisere Vesten for ikke å ha levd opp til sine egne idealer.
Det er en kritikk av selve idealene som Vesten forsøker å leve opp til.
>
hvor man ikke får lov til å fortelle en grå vits eller noe sånt.
Det er mye mer dyptgående, og de har en helt annen agenda.
Avslutningsvis så bare fant jeg noe sånt. Jeg nevner jo litt om boka, da.
Men der har du jo undersøkelser som gjøres med gjennomgående mellomrom.
Bl.a. om verdiene som kjennetegner amerikanere.
Grunnen til at jeg tar USA, er jo fordi vi alltid ser til USA,
og så sier vi at det som skjer der, det kommer hit om et par år.
Da ser du at disse typiske tingene som kjennemerker amerikanerne,
som patriotisme, religion, deltakelse i sivilsamfunn, alt går i dass.
Det har gått veldig fort ned.
Det er vanskelig å ikke se dette i tilknytning med hva som skjer i akademia.
Når du har en haug av studenter som blir lært opp til å tenke
at sivilisasjonen de er en del av, er bygd på råttenskap og undertrykkelse,
og det er undertrykkelse i alle ledd i samfunnet.
Det er hele historien med USA, at USA egentlig ble til i 1619,
da de første slavene kom.
Så er det en måte å forsøke å fortelle en historie om at USA har vært råttent fra starten.
Da er det ikke så veldig overraskende om den unge generasjonen begynner å mislike samfunnet
de er en del av, og du kan jo bare lure på hva det har å gjøre med forsvarsevnen,
som ser ut til å være ganske svekka i veldig store deler av Vesten.
Den tok jeg med sånn på slutten fordi det var en rapport fra Yale som kom nå 10. april.
Hvor de forsøker å finne ut hvorfor 70 % av amerikanere mener at universitetet er i feil spor.
Og det er jo fordi de har jo også oppdaget at universitetene har en politisk bias.
De lurer på hvorfor det er så dyrt å studere der.
Det reflekteres jo ikke i de verdiene man får ut av det.
Og det er som det står i rapportene:
Å telle oss handler om at alt har en funksjon, akkurat som en kniv har en knivens funksjon.
Det er å skjære. Så er jo universitetets "tell oss" å finne sannhet, eller lete etter sannhet.
Og det er helt åpenbart at det er ikke sånn folk betrakter universitetene lenger.
Så jeg vet ikke hva som skal til.
Men jeg er overraska over hvor lite motstand disse tingene har fått i akademia.
En idékrig må stanses av intellektuelle. Det er ideer som slåss mot hverandre.
Og her så er det bare noen ideer som har fått lov til å foregå.
I et slags frigjøringsprosjekt som har gått berserk. Og det har reelle konsekvenser.
Nå er det kodifisert i lovverket både i California og i London
at menn som identifiserer seg som kvinner, kan sone i kvinnefengsler, f.eks.
Biologiske menn som deltar i kvinneidrett.
Ja, jeg har ingen sånne optimistiske ...
Men takk for oppmerksomheten.
Da kan du få ordet til å blande deg inn og stille spørsmål.
Ellers er det som å ha andre, og så er det alltid en straff,
så du kommer litt lenger ned i køen.
Jo, takk for et veldig godt og interessant foredrag.
Bare begynne med å kommentere at det er jo litt ironisk at alle tenker ...
Og derfor har jeg et spørsmål: Kjenner du til en lignende debatt
Kjenner du til en lignende debatt om majoritets-minoritet-dynamikken
utenfor den hvite kultursfæren vår?
Det er flere av disse tenkerne som er svarte. Derrick Bell, som er kirkefaren i kritisk raseri,
er svart. Og du har Pallo Freer, som er latino, som er mannen bak kritisk pedagogikk.
Men walk er et vestlig fenomen. Det er en slags luxury belief, kan man si.
Hadde folk vært opptatt med å jobbe og produsere og ta seg av familie ...
Du hadde ikke hatt tid til de greiene her i det hele tatt.
Sosialisme er også en intellektuell konstruksjon.
Det er ikke noe som arbeiderklassen kom opp med.
Nye Venstre, det var ikke noe som kom i slummen. Alt dette er fra intellektuelle.
Takk for foredraget. Jeg lurte på om du kunne utdype litt mer forskjellen mellom
Det jeg kanskje vil kalle den sunne delen av konservatisme,
altså med respekt for institusjonene vi har i dag.
Gitt at problemet som identifiseres er reelt, at man tar et lite skritt i riktig retning,
og så ser hvor det ender opp og lærer av det, mot den tanken her.
Hvor igjen, gitt at problemet er reelt, så skal de bare brenne hele dritten ned,
og så antar de at det vil dukke opp noe bedre i andre enden, på magisk vis.
Nei, det er jo ... Dette har jo en marxistisk rot.
Carl Marx gjorde av de utopiske sosialistene som gikk forut for ham,
Sant-Simon og Fourier og Robert Owen og alle disse som hadde en slags visjon
om hvordan fremtiden skulle være, så kommer Marx og Engels og sier
at deres sosialisme er vitenskapelig. Det hadde ikke noe med moral å gjøre.
Selvfølgelig hadde jo det, men de mente at de avviste det. Det de holdt på med, var å avdekke ...
Historiens prosjekt, hvilke lover som drar samfunnet fremover.
Men det å lage et bilde av hvordan samfunnet skal se ut, var latterlig.
Det har Sister holdt fast ved, og kritisk teori er ikke opptatt av det.
De er opptatt av ... Hvis de har en tanke, da ...
Det er vanskelig å si hvordan nye kritiske teoretikere tenker, men tradisjonelt har man hatt en tanke om at
Man går i trinn fra føydalisme inn i kapitalisme, så går det over i kommunisme,
og dette er liksom bare en ting som vil skje etter masse klassekamp og den type ting.
Og så antar man bare at kommunismen er god. Så det er en sånn semireligiøs komponent her.
Så jeg tror de er bundet av denne historismen, som Carl Popper kalte det.
Altså tanken om sånn historisk og messig utvikling. Og da tenker man ikke så mye på ...
Hva kommer etterpå? Man har bare en slags innbilning om at det er ...
Apropos det om å kritisere demokratiet, hva tenker du om Steigan?
Jeg har ikke følt så mye på Steigan, men jeg så faktisk i NRKs arkiver en episode av Åpen post.
Ikke Åpen post Harald Eia og Bård Tufte, men gamle Åpen post fra 70-tallet.
Der er Sigurd Alleren, Steigan, Trond Øvgrim ... Alle fra AKP1BL-gjengen.
Det var underholdende, det, men det er nok ikke helt min greie.
Jeg vet at bloggen er veldig populær, men jeg har ikke fulgt med på den.
Du vet det du nevnte med at den kritiske teorien alltid prøver å bli kritisk.
Beklager hvis jeg snur kniven mot deg.
Hva er din løsning når det gjelder woke?
Hva er din løsning til å få ut wokeness som er innebygd i vår byråkratiske
og akademiske system? Så hva tenker du er løsningen?
Ja, det er jo det gode spørsmålet. Jeg veit ikke. Jeg tror jo at ...
Jeg tror på den mer kaotiske fremferden som du ser i USA nå.
Jeg ser ikke helt hva som kommer ut av det.
Bortsett fra at Harvard plutselig har blitt ansett som en ytringsfrihetsbastion.
Noe de virkelig ikke er, bare fordi Trump har vært involvert der.
Hvordan du får det ut av byråkratiet, det vet jeg ikke.
Men jeg tror det må liksom ... Det må bare kritiseres og latterliggjøres.
For det er jo virkelig et latterlig fenomen.
Men jeg tror vi blir slitne med det i mange, mange år.
Jeg er litt nysgjerrig på dine tanker om hvorfor dette oppstår i trygge,
bemidlede universitetsmiljøer. Hva er grunnen til at det har så bred appell der?
Jeg kan gjenta det. Hvorfor oppstår disse kritiske teoriene på universitetene?
Det er lett å bli litt sånn spekulativ.
Thomas Sall sa om Derrick Bell fordi begge var professorer på Harvard.
Derrick Bell var en av disse som konstruerte kritisk rasturi.
Thomas Sall mener jo at Derrick Bell ...
Hvis du er professor på Harvard den gang, så var du tett opptil et geni.
Men på Harvard er du bare én av mange.
Så han mente at Derrick Bell utviklet kritiseri også til dels for å gjøre deg spesiell.
Jeg tror det er lett for mange intellektuelle som er diters fra samfunnet
og begynner å konstruere ideologier og teorier og den type ting,
å gi seg selv mening, gi livet mening, ved å ta disse kampene.
Det ser man jo med rasisme, f.eks. I Vesten, hvor sånne ting er bedre enn andre steder,
langt på vei nedkjempa, så begynner man bare å redefinere hva rasisme er.
Liksom den rasismen man hadde som biologisk rasisme, som man snakket om før.
Så omdefinerer man det og utvider grensene.
Så nå var jo liksom Sindre Bangstad og de folka der var veldig fornøyde,
fordi nå var liksom rasisme definert som også å omfatte religion og kultur.
Så hvis du sier at kristne er bedre enn islam, så er det liksom noe rasistisk over det, da.
Så du flytter rundt på definisjoner, og du utvider hva det er,
for å holde en slags sånn kamp ved like, da. For etterspørselen etter rasisme er liksom ...
Ja, det er Knut Yrvin her, og jeg har jo lest boka di med stor glede.
Og så har jeg ... jeg er liksom litt så feilplassert, da,
for jeg er typisk sånn sosialdemokrat som også tror på liberale prinsipper og liksom hele pakka.
Det var veldig klokt man gjorde på den klassiske liberale holdning.
Og her kommer spørsmålet, for det henger sammen med det med praksis.
Så sier man i disse kritiske teoriene at du i praksis skal kunne lære disse teoriene.
Som mener f.eks. som amerikanske ... de som driver med Psykologiforeningen ...
At forskningen vektlegger at arbeidermenn er ustyrlige, sexfikserte, homofobe
og primitive. Når de i tillegg går med skitne klær hele dagen,
så kan de ses på som den siste representant for maskulinitet.
Slik som tradisjonelle maskuline idealer som konkurransementalitet, styrke og rasjonalitet.
Dette er de holdningene du blir lært opp til i den praksisen som Øgrim,
som jeg personlig møtte, og den gjengen, mener om meg.
Jeg er ganske forbanna på disse arbeidsledighetsstudiene på Øvrig Blindern,
der det er 50 % av de folka som er der, som enten er deltid eller ikke har jobb
etter endt studium, og de jobber i hvert fall ikke med å hjelpe folk til å få et yrke som det faktisk er ledighet i.
Jeg skal ta et siste eksempel, så skal du få lov til å svare.
Det var nå 12 000 ledige plasser som ingeniør i data,
og det er 4000 utdanna folk med en master eller en bachelor.
Det mente NRK ikke var bra nok,
for det hadde vært en nedgang fra 24 000 ledige jobber til 12 000.
Men det er altså 8000 som ikke får ansatte folk til den type jobb.
Så de folka her lager jo arbeidsledighetsstudier.
De presenterer de som å være arbeidsledige, selv om det er fullt av ledige jobber.
Dette må du forklare, tusen takk.
Ja, hva var egentlig jeg skulle forklare? Dette med praksis.
Altså, de påstår seg å representere det vanlige folk jobber med.
De forstår det bedre enn oss. De har jo den beste utdanningen du kan tenke deg.
De er kongen av å diskutere ideologi.
Vega-arbeidsledighet, hvordan kan vi bruke penger på det?
Ja, nei, det ... Det veit jeg ikke.
Har Woke skjedd før? Fins det noe mønster man kan basere seg på,
så man kan predikere hva som skjer nest?
Ja. Om Woke er ... Om det har skjedd tidligere i historien,
og om vi kan lære noe om hvor det kommer til å gå derfra.
Nei, jeg vet egentlig ikke. Jeg tror i hvert fall ikke i den formen vi ser nå.
For det er jo ganske historisk og situasjonsbestemt.
Men du kan jo lese beskrivelser i gamle bøker
som beskriver noe ganske tett opptil woke.
Former for misunnelse, f.eks. Leste en bok nylig av Trygve Hoff.
Den store norske liberalisten som heter "Fred og framtid", hun er jo fra 43.
Og da skriver han jo liksom om ... Det er vel sosialister han liksom singler ut, da.
Men da skriver han jo om mennesker som ikke klarer å ... Eller føler selv at de ikke klarer
å leve opp til det som er idealstandarden i samfunnet.
Og så vender de opp med å ville redefinere hva samfunnets verdier er,
fordi de klarer ikke selv, mener de, å nå det.
Så det er jo en kjerne i det, da, tror jeg, at ...
Jeg vet ikke hvor slem jeg skal tillate meg å være, men når du ser
en del av disse woke-folka innenfor sånn "fat studies" og ...
Det er jo sikkert folk som har hatt det litt kjipt,
og kanskje ikke føler seg så veldig akseptert i samfunnet alltid.
Du kan sikkert finne mange bevegelser som er drevet av en del av de samme misunnelsesimpulser.
Det nærmeste er dette 68-tallet-opprøret,
med snakk om strukturer og språk og forsøk på å politisere akademia.
Jeg hadde et spørsmål. Hei, det er Pål Mong, jeg leste boka di for halvannet år siden.
Forholdet mellom nymarxisme og postmodernisme, du har vært inne på det i boka her også.
Postmodernisme er ikke ... Jeg oppfatter det som kanskje noe litt videre og bredere.
Kan du si litt om forholdene mellom de to retningene?
Ja. For det er jo litt sånn ... Mange mener jo at
det kan på en måte ikke være noe forhold der, fordi marxismen er jo bl.a.
en metateori, altså en helhetlig teori om hvordan samfunnet henger sammen,
mens postmodernistene bryter opp det. Så jeg tenker at kritisk teori er jo ikke
ren nymarxisme, og det er ikke ren postmodernisme, men det er noen sånne impulser, da.
Og denne tanken om å kritisere samfunnet for ...
Å avsløre det på en måte, gjøre det tydelig hva som egentlig foregår,
er jo denne nymarxistiske dimensjonen, som du ser går igjen i all kritisk teori,
er avsløring. Asbjørn Aarnes kalte disse folka for yrkesavslørere,
og det er jo det de holder på med. De løper jo rundt og skal avsløre alt.
Og så har de da fått inn noen sånne postmodernistiske tanker der,
som går veldig mye på det med diskurs og språk og vakt.
Sannheten er relativ og sånt. Det ser man jo i woke.
Den levde erfaring er viktigere enn masse innhenta data.
Postmodernister tror jo ikke på moderne vestlig vitenskap.
Så du har en sånn drypp fra begge leirer, som nå er bakt inn i denne woke-tanken.
Ja, nå sitter vi jo her og er kritiske til den kritiske teorien, så det er ikke til å stikke under stol at salen har
Bare for å balansere debatten litt, så vil jeg stille deg et siste spørsmål.
Er det sider ved woke eller kritisk raseteori som du tenker har en kjerne i noe reelt?
Altså ... Det er jo alltids et frø av noe der, det målet du har for at det skal ha noen appell.
Det er jo f.eks. at rasisme trenger jo ikke bare å være eksplisitt.
Det er struktur i samfunnet som ikke er synlig,
og det kan være at vi snakker om ting på en måte vi ikke burde.
Jeg begynte å tenke over det da jeg var barn på 80-, 90-tallet.
Da husker jeg fra barnehage og barneskole, så kunne vi ha sånne sanger.
Og så drev man med sånne øyne og ... Og de greiene der, da.
Det er helt greit at man ikke holder på med de tingene der lenger.
<|nocaptions|>
Dette er veldig irrasjonelle fenomener. Men kjernen av sannhet kan man jo si.
Interessant spørsmål. Hva tenker du om teorien at civil rights ...
Du vet, Civil Rights Act ...
Civil rights og different impact-lover og sånt,
har en innflytelse på å øke ... Eller til å holde ... Nei, jeg må skrive.
Diverse innflytelsesrett beskytter minoritetsloven er den største kilden
til moderne Vokes utholdenhet. Grunnen til at Voke er veldig utholdenhet
og veldig aggressiv, er fordi de bruker sivile rettigheter og positive rights laws
til å essensielt ... Du vet, bølle mange bedrifter og personer
til å følge deres vei ved bruk av staten. Dette er på en måte som litt sånn teori
som er fra libertarians, da. Som Høyre-libertarians. Hva lurer du på, den teorien?
Ja ... jeg er litt sånn ... ja, det er nok noe som gjør det.
Men samtidig så er jo sånn ... Kimberley Crenshaw, hun som har lagd
denne interseksjonalitetsteorien, og de er også veldig klare på at
sivil rights, borgerrettighetsbevegelsen og sånn, de holdt på med noe annet enn det de gjør.
At man kunne liksom ... endre samfunnet innenfor samfunnets spilleregler.
De er ganske tydelige på at de har ikke noe tro på det.
Men det gjelder jo akademikerne. Det kan godt hende at aktivistene bruker dette for å ...
Hva skal man si? Plage medmennesker?
Men woke-teori er veldig klar på at ... I hvert fall Kritisk raseri er veldig klar på at ...
Den derre fargeblinde Martin Luther King-ra, det er ikke noe de tror på.
De mener at ... Sånn som Sandra Fylkesnes, som skrev "Hvithetens Bølgebrikk",
at da kan du ende opp med en sånn fargeblind rasisme.
Så du skal være veldig opptatt av å se farger.
De er veldig ikke glad i domstoler, f.eks., hvor det er et ideal at man er fargeblind.
Dette skal være veldig fokus.
Fra et land som et Tyskland på 30-tallet.
Jeg må gjøre meg skyldig en kommentar. Noen spurte tidligere om det har skjedd før.
Som en student av det kinesiske språk, kan man ikke unngå å huske kulturrevolusjonen.
Hvor en veldig masse studenter fikk beskjed av staten om å rive ned alt av verdier
og kunnskap som var kjent fra før. Det må vel være ...
De færreste vil vel si at det skjer i Vesten,
men det er et eksempel på hvor galt det kan gå.
Det er en veldig relevant parallell, og begge deler er jo ikke onoklastiske.
Det river jo ned symbolene i samfunnet. Mer brutalt og eksplisitt i Kina under kulturrevolusjonen,
selvfølgelig, men hva er det vi ser i Norge, da? Vi ser jo et angrep på språk, ikke sant?
Du skal ikke si mor, men det er fødeperson. Det er et symbol.
Du har logoer som blir fjerna, du har filmer som blir tatt ned etter Netflix
fordi de angivelig er rasistiske. Det er en form for ikonoklasme.
Og du har jo hatt all statueveltinga som du hadde for ti år siden, f.eks.
Selv Abram Lincoln, liksom.
Så du nevnte at de intellektuelle gikk inn i universitetet for å prøve seg på
en trickle down-ideologi. Har man holdepunkter fra at det har fungert?
De har jo klart å skape en folk-bevegelse, men det har jo ikke fungert
i form av at de har klart å endre hegemoniet fullstendig.
Men de har jo ... De har jo fått til mye, men det spørs om de vil se at det fungerer.
Men det at menn som sier de er kvinner, kan sone i kvinnefengsler, er ting de har oppnådd.
Jeg vet ikke hvor stolte de er av å ha opplevd det, men det er jo et resultat av dette.
Det er ikke sikkert du har tenkt noe på det her, men har du noen tips til ansatte
som blir invitert på DEI-seminar plutselig,
og opplever hele HR-avdelinga som en sånn derre jungeltrommene troppes opp til kamp,
og du må møte opp? Hvordan skal man håndtere det her?
Et generelt råd vil jo være: Ikke bli med på det.
Jeg tror det er sjelsødeleggende. Bli med på det.
Men det er jo lett. Det er jo lett å si, da.
Du har en jobb, du har kanskje barn å forsørge og ting som skal betales og ...
Har du råd til å være idealist, liksom? Eller må du finne deg i de greiene der?
Jeg ville ikke blitt med på noe sånt. Jeg tror det hadde føltes helt jævlig etterpå.
Jeg veit at dette bare er piss. Men jeg veit om folk som har vært med på det.
Det er ikke veldig overbevisende greier heller, da.
Jeg veit det var noen som ba på kurs i regi av Antirasistisk Senter for noen måneder siden.
Om mikroaggresjoner og sånt. Jeg er ikke så redd for at folk blir sugd inn i det.
Men jeg tror ikke det er bra for sjela.
Det var det jeg skulle knytte inn de sivile rettslovene.
Hvis det går fint, kan jeg snakke på engelsk.
Det jeg prøver å komme gjennom, er at mange av de marxistiske voktoidene
prøver å bruke hatytelselovene som er skapt av våke lover eller borgerrettsloven.
De bruker vanligvis diskrimineringslover
for egentlig å sensurere eller få mange av Netflix-seriene
Netflix-seriene eller de kontroversielle høyrevings-bøkene på sider.
De bruker bare loven som kjøretøy for å mobbe.
Det var det jeg prøvde å knytte inn til hva jeg mente.
Nei, altså ... Jeg har ikke sett så mange eksempler på det personlig.
Men jeg føler jo at de bare legger mye trykk på det uansett,
uten egentlig å vise til noen lover også. At de ...
Det er ikke så vanlig lenger nå, men det var en periode
de mobiliserte noe voldsomt i sosiale medier og fikk folk til å ta bort reklamer.
Det var jo ... Jeg husker Rune Berglund Steen, som leda Antirasistisk Senter før.
Han hadde plutselig sett en reklame for Nordli eller noe sånt.
Reklamen er at du har en familie som sitter og spiser frokost. En hvit familie, men datteren ...
Hvis du er normalt påskrudd, så tenker du ikke så mye over det.
Så går hun og henter et brett med pålegg og kommer tilbake.
Han gikk helt berserk på Twitter fordi det han så, var en slave.
Henta mat til hvite, da. Og det er fordi han lever i en verden hvor du ser alt gjennom disse brillene.
Så han fikk jo liksom Nordli til å fjerne den reklamen med en gang.
Det kan godt hende de har brukt lovverket en del og vist til det også.
Men jeg tror bare det å ha disse stormene ...
De har sikkert mista mye kraft nå, men en periode så hadde det nok.
Bare få disse her ...
I Akademia har du sett alle disse underskriftskampanjene
for å få fjerna andre akademikere.
Som har Richard Dawkins, som fikk humanitetsprisen, tatt tilbake
fordi han mente at det fattes to kjønn.
Jeg prøver meg på et spørsmål til, med Herbert Mercuse og hans undertrykkende ...
... kalle det toleranse. Begrepet er ikke så lett å oversette.
Høyresiden får ikke lov til å si noe, fordi det er noen påstått marginaliserte.
Eller kall det en annen måte. Man har en gruppe som bruker lånt elendighet for å påberope seg
å ta personrolle for noen de ikke representerer som advokat,
for å utøve vold mot høyresiden.
Det jeg lurer på er denne voldsforherligelsen i disse ideologiene,
som vi også så i USA med skyting på sånne debattanter,
eller som Jørgen Habermas har advart mot, altså venstrefascisme.
Så jeg lurer på om du kunne sagt litt om denne voldspotensialet?
Det er interessant, for Habermas var kollega med Marcus.
Han er også en del av Frankfurt-høgskolen.
De advarte mot en fascisme fra venstresiden, og da var det jo Marcus de tenkte på.
Marcus, det de snakker om er motvold, for de mener at systemet er voldelig.
Så da har man lov til å reagere med vold på det.
På 70-tallet hadde du jo sånne terrorgrupper, Baader-Meinhof og sånn.
De var jo da ... Marcus uttalte seg kritisk om denne volden fra Baader-Meinhof, men ikke på ...
Ikke på et sånt moralsk grunnlag at vold er galt.
Men det var ikke noen vits å begynne å drepe kapitalister,
for det sto bare nye folk i rekka som tok over likevel.
Så han ble hylla for å ha tatt avstand fra den type vold.
Men begrunnelsen hans hadde jo ingenting med at vold var galt.
Så han ... Skal vi si noe om voldspotensialet generelt,
men utviklingen i det nye Venstre var at man hadde nok en tilbøyelighet til å være voldelig.
Og så tok teoretikerne mer og mer avstand fra det.
Max Horkheimer som tilhørte Frankfurt-høgskolen, konkluderte etter hvert
at det å ha et imperfekt demokrati var antakeligvis bedre
enn å utføre en revolusjon når du ikke vet hva som dukker opp på andre siden.
De ble mer og mer opptatt av dette å bruke klasserom, dette å bruke intellektuelle
Men, ja. Det er et interessant spørsmål i våre tider,
hvor du ser en sånn økende aksept for bruk av politisk vold.
Charlie Kirk og tre attentat på Trump. Det er tydeligvis et voldspotensial der.
Hvis jeg kan backtracke litt, så løy jeg i stad da jeg sa det var det siste spørsmålet.
Ja, ett til. Og jeg sitter jo her og tenker på min gamle ungdomsskolelærer.
Han pleide å si at enten så kjører du ut på ene sida av veien eller den andre.
Du har tilfeller fra USA siste året hvor bl.a. et historisk arkiv fjerner referansen til flyet "En Olaugue".
Du har et tilfelle hvor en Dutch colonial bygning mista pengene som skulle brukes
til å restaurere den, for det kunne ses på som å fremme minoritetsinteresser.
Da lurer jeg på om du har noen perspektiver rundt den politiske anti-woke-bølgen
som har vokst fram i nyere tid?
Ja, for den mikken fanger vel egentlig bare opp til poden, gjør den ikke det?
Jo, kort gjengitt hva jeg tenker om den anti-woke-bevegelsen.
Jeg er jo ... Jeg syns liksom det er meningsløst å definere seg ut fra hva man er imot.
Så det er liksom det største problemet jeg har med det.
Jeg tror ikke det er en bra greie.
Jeg vet ikke helt hvem man putter i den kategorien,
men hvis det er Nick Fuentes, Tucker Carlson, Candice Owens-gjengen,
så er det veldig vanskelig å ha noe særlig sympati for det.
Jeg tror ... Jeg har ikke vært så veldig redd for sånn anti-woke, fordi det som gjør
woke til dess farlig, er jo at det har gjenklang i mainstream media, det er ...
Det har medvind på universitetene, det gjenspeiles i populærkultur.
Anti-woke har ikke noen sånn oppdrift der, i hvert fall ikke hatt det.
Så skulle det få det, så får jeg skrive en ny bok om anti-woke.
Altså kanskje Southparky er litt anti-woke?
Ja, de kødder jo med det i hvert fall. Anti-woke humor er bra, det.
Man burde nok være mer opptatt av hvilke verdier man er for.
Og så blir anti-walk-greia en sånn bieffekt av det.
Er det noen som har lurt på noe mer?
Nei, jeg klarer meg med det. Takk for tilbudet.
Da er det ... holdt på å si tiden for å si takk for foredrag og spørsmål og svar.
Aller først: Han har tappet seg en bunke med bøker.
Det ville vært tungt om han skal bære alle de hjem igjen.
Dere må opp og kjøpe bøker, selvfølgelig helt frivillig tvang.
Har lest boka, den er veldig lettlest. Den er bare en to tredjedeler tjukk.
Resten er henvisninger. Det er ingen som noen gang har skrevet så mye henvisninger i en bok som det du har.
Utover det, og så er det å bekjenne syndene, da.
For det tre stykker skal gjøre, Andreas, det er jo to for mye.
Dermed er det ingen som gjør det. Det tre skal gjøre, det er jo to for mye.
Og dermed er det ingen som gjør det.
Så nå skulle jeg egentlig hatt et par flasker vin til deg,
men da må jeg nesten ta en tur oppom og levere.
Fordi vi har tre stykker til å kjøre hallen din, og det er to for mye.
Ja, men jeg kan bestikke fruen din med dem. Det er viktig å bestikke de på hjemmebane.
Men utover det, så takk for oppmøtet, og velkommen igjen om en måned.
Vi prøver å ha dette sånn ca. siste tirsdag hver måned, bortsett fra juli og desember.
Da skal dere få lov til å spise ribbe. Så får vi bare si takk for oppmøtet.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefal oss
Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkastappen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.