08.04.2026
00:00 / 42:43
E299
42 min
6
klar
Vegard Nøtnæs og Trond Sørensen tar for seg hvordan statens oljepengebruk har vokst fra rundt 1500 til 2200 milliarder kroner på fem år, mens politikere samtidig advarer mot at små avgiftskutt til vanlige folk vil skape inflasjon. De diskuterer en alternativ handlingsregel og forslag om å gjøre statlige selskaper som Statkraft og Statnett om til folkeaksjeselskap, samt Enova-støtte til private gressklippere. Episoden lander på forslaget om å kjøpe billige klimakvoter i land som Pakistan fremfor dyre norske klimatiltak, det de kaller «revisortilfredsstillende bokføring» av kvoter.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Og de som gjerne skulle beholdt litt mer av skattepengene sine.
Og meg selv, Vegard Nøtnæs.
Gaslighting, Trond. Kjenner du begrepet? Jeg har hørt om det.
Jeg tror jeg har observert et par tilfeller av det de siste par årene.
Det kommer fra en film på 50-tallet eller noe sånt.
Et sånn "gaslight" var liksom en av aktørene i filmen.
Men filmen handlet om en mann som manipulerte sin kone, og fortalte henne
Han manipulerte sin kone og fortalte henne at det hun så med sine egne øyne, var ikke sant.
Og han manipulerte henne da gjennom denne filmen.
Begrepet "gaslighting" ble da avstedkommet fra den filmen.
Og så får man litt den samme følelsen når man hører våre politikere som bekymrer seg over at
hvis du, Trond, skulle få et marginalt skattekutt eller en avgiftslettelse eller noe annet
du hadde satt pris på, så hadde det vært ...
Inflasjonsdrivende. Mens når politikerne tar statens utgifter
fra 1500 til 2200 milliarder i løpet av et år eller to ...
Sånn må det bare være! Det springer rolig.
Hvis du får 15 kroner ekstra og sløser bort hver dag, da er vi i trøbbel.
Den diskusjonen hadde jeg med ... Faktisk med den godeste Klaus Jacobsen.
Altfor lenge siden. Det er et eller annet med at staten nå står for
65 % av pengebruken, mens vanlige folk, private folk, står for 35 %.
Men det er de private som skal holde igjen all pengebruken ...
Og strupes enda mer. Staten får ikke nok rom til å vokse.
Så, i budsjettforslag, eller det som heter gul bok, i 2021,
så var totale såkalte salderte utgifter anslått til litt over 1500 milliarder kroner.
Det er det vi kalte oljepengebruk? Det er akkurat det det er.
Fem år etterpå så sier gul bok for det året vi lever igjennom, as we speak,
så er størrelsesorden 2200 milliarder. Mens ... Nei da.
Og paradokset i dette er jo, som vi var inne på,
utrolig farlig hvis du skulle få en krone eller to ekstra mellom hendene,
mens politikerne seiler av gårde på livets grønne grev med stadig mer forbruk,
som jo, i et visst perspektiv, er det deres valuta for å bli gjenvalgt, er dette pengeforbruket.
Du vinner ikke valg uten å gi bort naboens penger? Det er noe med det.
Og når vi da på merkelig vis har klart å øke kostnadene våre for å drive et samfunn som ...
Jeg må innrømme ikke føles veldig mye bedre i dag enn for fem år siden.
Altså sånn i form av hvilke tjenester man får, og ja da, legevitenskapen utvikler seg,
og ja, vi har fått AE, og det er mye greier, men det har veldig lite med staten å gjøre.
Men 700 milliarder ekstra koster det nå å drive mer eller mindre det vi drev for fem år siden.
Ja, men da, det har blitt så mye bedre!
Helsetjenester har blitt bedre, og skolen har blitt bedre, og veiene har blitt bedre, og ...
Eller kanskje ikke. Nei, altså ...
Det eneste man kan si, er vel at hvis man ikke som velger begynner å bli litt oppmerksom på
hvor inn i helvetes mye penger disse folka bruker,
uten å skape noe jeg klarer å identifisere som merverdi ...
Det er klart, nå har vi ikke regnet for nominelle verdier, da, så vi har ikke tatt for oss at inflasjonen har spist opp noe av dette. Men ikke så mye. Ikke 700 milliarder, det har de ikke spist opp.
La meg sitere Einar Førde, som er en veldig siterbar type:
"Det å finne pålurte avgifter, som folk ikke vet at de betaler,"
"det er en fin del av politikerlivet".
Avgift er noe av det fineste i et demokrati.
Det er ... Jeg er ikke helt enig med ham, om jeg kan si det sånn.
Det er veldig ærlig, om ikke annet, hva han syns prioriterte liker.
Så var han veldig ærlig om det.
Jeg må innrømme at jeg finner andre som har svevet rundt i den politiske sfære,
som er mer interessante å observere og sitere.
Ja, Kanes klinte til med å si at utfordringen ikke er i de nye ideene,
men å unnslippe de gamle.
Og politikere er vel omtrent definisjonen på å sitte fast i gamle ideer,
men helle mer penger på det.
Vi skal ha jernbane, for det er kult, og vi skal ha veier hvis du er Frp-er,
og vi skal ha aktiv næringspolitikk hvis du er i Arbeiderpartiet.
Og hvis du er i Høyre, så ser du til Arbeiderpartiet,
som sier de vil ha bitte litt mindre av det Arbeiderpartiet vil ha.
Ja, men med litt sosialisme i bunnen, da. Næringssosialist ... Næringssosialist?
Åpenbart. Kommer ikke framover her i verden uten det.
Men det å henge fast i disse måtene å gjøre ting på,
og det blir bare dyrere og dyrere, fordi disse politikerne har faktisk penga.
De styrer dem, og da styrer de dem til de formålene som ligger dem nærmest.
Ja, og det jeg tror er grunnen til at de slipper unna med det i Norge.
For man slipper unna med det i Norge. Det er fordi man har et så innfløkt og så detaljert,
skatte- og avgiftsregime, som man heller så mye oljepenger oppå at folk ikke ...
De skjønner ikke og merker ikke, på samme måte som i andre land ...
Når politikere lover bort noe, og når de bruker penger på noe,
så er det jeg som betaler, for det er skatten min.
Det er noe folk rett og slett ikke ...
Det er liksom ... Nei, vi har vokst fra det i Norge, for vi har så mye oljepenger.
Men du skal ikke lenger ned til Danmark, ikke sant?
I Danmark snakker man om skatt på en helt annen måte, fordi ...
Kommer det en ny offentlig tjeneste, så må jeg betale mer skatt.
Så greit det er, fordi det er ingen andre til å betale enn meg selv.
Og da får du en litt annen diskusjon. Du gjør det.
Dette veibruksavgift-lettelse-greiene,
som vår svært ansvarlige og dypttenkende statsminister har vært svært bekymret over,
ved egentlig å advare om inflatorisk press.
Det kan fort bli krise hvis vi kutter 6 mrd., og det bare kommer folk til gode.
Og det er 6 mrd. som folk hadde før, men som de nå ikke har fordi prisene har gått opp.
Sett det opp mot 660 mrd. i bare strukturell utgiftsøkning på fem år.
Altså, det er sånn, hvis du har 1008 kroner og 50 øre i lommeboka di,
og går forbi en stakkars tigger på gata, gir han de myntene 58 øre.
Da er det et problem. Da har du deep shit-problemet.
Hvis du har 1058, så går det bra.
Ja, nei, jeg må si at jeg har veldig vanskelig for å forstå, eller for å overbevise meg selv om,
at en fyr som Støre i det hele tatt forstår hva han snakker om.
Det er liksom det der å ikke være bekymret over at staten vokser i det tempoet den gjør.
Måten man måler denne inflasjonen på, så vil jo enhver prisvekst være inflasjon.
Det betyr jo at hvis innsatsfaktor energi blir dyrere, så blir alt dyrere å gjøre,
og så må man nødvendigvis øke prisene, eller produsere mindre,
for den samme energien.
Man skulle nesten tro at det var mer inflatorisk enn å redusere litt på noen avgifter,
sånn at prisen for å produsere holdt seg lav.
Man skulle tro det, men hva vet vi? Noen bønder på gulvet, det er jo disse ....
Adelen på Stortinget som vet hva de driver med.
Adelen på Stortinget har en hammer, og alle problemer er herved en spigger.
Det er nøyaktig slik det fungerer. Og er du bonde, så har du å holde kjeften din
på ting som du ikke veit noe om.
Men disse nesten 700 milliardene ekstra, de er jo faktisk inndratt fra et sted,
og de er inndratt fra privat sektor. Det er det de er.
Og så er det noe som er direkte i skatter og avgifter, og blblblblbl ... Og så er det noe som bare er ved at ...
Staten eser ut og tar opp en større del av økonomien.
For i en naturlig, ubesudlet verden, betyr det at økonomisk vekst blir absorbert
av det private markedet i form av høyt levestandard og nye tjenester og varer og bedrifter
og ting som funker og gjør oss aller rikere. Men dette spiser staten opp fortløpende.
Og det er ingen bekymring å spore, virker det som, hos ledende politikere i Norge.
Og da kom vi jo rett over i dette Mott & Bailey-styret.
Hvis du kritiserer disse 700 milliardene, så får du tilbake at nå er vel ikke du
tilhenger av kreftsykepleiere og barnehager og skoler og beredskap.
Svaret mitt på det pleier å være jo, men jeg vil de da ikke så vondt at staten
skal se hvordan det er?
Men hvis du er på dette avgiftskuttet på 6 milliarder, for liksom å bare lette
torturdevisen på vanlige folk, så er det nå dette blir inflasjonspress.
Ja. Og veldig, veldig farlig, og vi kan skape en krise.
Og det ... Ja, det er jo noe som leder en til tanken om en alternativ handlingsregel.
Det tror jeg noen har spilt inn en hel episode om, faktisk, i en eller annen podkast.
Ja, jeg lurer på det, og kanskje nevnt det i enda flere.
Og når vi først skal snakke litt om alternativ handlingsregel,
så er det vel verdt å si at vi er i ferd med å bygge ny nettside for podkasten.
Og den er laget slik. Det er da sidelinja.no.
Hvis du går inn der, så kan du søke på alt som har skjedd i sidelinja siden starten.
Snart 300 episoder.
Og hvis du f.eks. skriver "alternativ handlingsregel" i det søkefeltet,
da får du opp en spilleliste med alle kapitler fra alle episoder på tvers av alle episoder,
som du kan spille av i rekkefølge, hvis du vil.
Du kan faktisk konstruere din egen drømmeepisode.
Og Arne kommer selvfølgelig til å sette opp alternativ handlingsregel og høre på den i loop.
Mens andre kan finne på å lure på regjeringskvartal eller ...
Hvis man lurer på hvor detaljert den er. Ordet "neger" har gått igjen i 12 episoder
i løpet av året, nå snart 300 episoder. Legaer var litt bekymret.
Men alle de kommer opp, så hvis du vil høre oss bruke det ordet i 12 segmenter,
så kan du få opp akkurat det.
Og hvis vi hadde vært store nok til å få dekning, så hadde vi blitt det....
Joe Rogan gikk jo på en kjempesmell der, for han hadde jo brukt den amerikanske versjonen
av litt mer hardcore ved noen anledninger. I sitater, riktignok, da.
Det ble det jo dårlig stemning av for noen år siden. Da måtte han krabbe ned på gulvet
og be om unnskyldning. Ja, men da er i hvert fall alt negerinnholdet vårt
samlet på ett brett. Og det er vel også sånn bortimot ikke-kansellerbart, for det er vår egen.
Ja! Du kan ta opp mot dama, mann. Gå til ... tja ... de som setter opp kontakt med servere?
Ja, de skal få jobbe litt for å få kansellert det, tror jeg.
Men ja ... Det var vel med det å si at det er nå mulig å søke og filtrere og finne frem.
Du kan søke på navn og temaer og stikkord og fritekst og hva du måtte ønske.
Og så er det litt sånn beta-versjon, så det er ikke helt offisielt ennå,
men det går an å leke med det hvis du har lyst.
Ja, Vegard har fått utviklingsdilla, så hvis du syns det var litt ålreit
med en sånn dynamisk forside, så skal du bare se det han utvikler på baksiden!
Fordi det, det får VGs ansatte til å smelte hendene og bare si: Hvorfor har vi ikke dette?!
I hvert fall funksjonell.
Men alternativ handlingsregel, for å legge et kapittel til den spillelista, da?
Der har vi jo snakket om at den vanlige handlingsregelen er:
3 % avkastningen av oljefondet, den kan politikerne bruke.
Og siden den vokser hvert år og nå er på 600 mrd. eller noe sånt,
så begynner jo det å bli gæli mye finansiell formue som bare ruller som ei tønne på dekk.
Og som politikerne kan sløse bort.
Eller kjøpe klimakvoter i Pakistan. Eller det.
Og den alternative handlingsregelen sier at: Vet du hva, drit i de der oljepengene.
Det som ikke er lov, er at staten vokser raskere enn økonomien.
Og så kan du godt si at det er en kunstig hindring for staten Norge,
som har så mye penger, men det er også en sunn hindring,
fordi den legger litt disiplin til et domene som ikke har noen effektivitet.
Og ikke har voksne mennesker i systemet som innfører sin egen disiplin.
Det verste er det, du vet den som hadde protestert aller først
på denne alternative handlingsregelen? Det er Høyre!
Ja, å ja. Sånn. Det er et tulleparti.
Men det er jo verdt å peke på at det er ikke bare meg og Arne og deg og sånn.
Banksjef Kvikstad har, og det er en av de tidligere episodene vi har,
hvor vi snakker om det med utgangspunkt i artikkelen til Kvikstad for et par år siden,
som tar til orde for en alternativ handlingsregel, fordi den opprinnelige handlingsregelen
nå har så stor finansiell virkning på statsbudsjettet og hvordan staten og Norge drives,
at du må tenke på det på nytt, fordi forutsetningene er ikke de samme lenger
som de var da man laget den opprinnelige handlingsregelen.
Vi har snakket om før at kanskje den oljeformuen kunne deles ut
som kontanter til folk, og så får staten finansiere det den trenger,
med skatter, men som en sånn pragmatisk løsning på ...
Da kommer faktisk fordelene folk til gode, og så vet de best selv hvordan deres liv
innrettes med litt mer penger mellom hendene.
Men handlingsregelen i dag, 3 % av oljefondet, er altså 9000 kroner i måneden per innbygger.
Det er litt voldsomt. Det er merkbart.
Du kan godt bruke det i min verden, men da burde det ikke være noe særlig skatt igjen
på noe inntekt, i hvert fall.
Nei, men det ender opp med at vi ser ingenting til de penga.
Så får vi det høyeste skattenivået i verden, og så får vi masse avgifter på toppen.
Og så får vi moraliserende politikere på toppen av det, som sier at hvis vi legger igjen
noe penger på bordet til folk flest, da blir det inflasjonspress.
Og det vil vi ikke ha. Da blir det høyere boligrente.
Uten at de har lagt igjen noe penger på bordet til folk flest,
så ble det jaggu høyere renta likevel, gitt. Enda de gikk til valg på at de skulle ha renta ned.
Ja ja, for det var det som kaltes trygg styring. Ja! Så det er jo en fin gjeng, det må jeg si.
Altså, det er frekkhetens nådegave for hva man kan finne på å si når det er valg, for å vinne velgere.
Den har liksom ingen ... Det er en bunnløs brønn. De sier hva som helst.
Og la oss også ...
Man husker jo krakket på 80-tallet og bankkrise på 90-tallet og sånn.
Og dette var jo på den tiden da man forsto at sentralbanker skulle være uavhengige
i stedet for politisk styrt. Og det har jo vært rådende prinsipp etterpå.
At det er et poeng i seg selv at sentralbanken skal drive med sine greier og se på sine tall og indikatorer
på egen hånd i et lukket rom, og politikerne kan si og peke og løfte pekefingeren og gjøre alt de vil.
Men sentralbanken bestemmer. Så har du finanspolitikk på den ene siden
og pengepolitikk på den andre, og pengepolitikken er uavhengig av det første.
Og vi har jo hatt sentralbanksjefer i Norge som har blandet seg litt inn i samfunnsdebatten
ved å f.eks. si at hvis partene i arbeidslivet lager et så sjenerøst lønnsoppgjør
som man nå legger opp til, ja, da kommer jeg til å heve rentene.
Og det skjedde. Nettopp. Og det skal jeg innrømme at jeg savner fra hun Ida Vollenbakke.
Hun er for passiv og for forsiktig i uttalelsene sine.
Mens han tidligere, nå husker jeg ikke hva han heter, sentralbanksjefen,
han var liksom veldig tydelig der at nei, nå må dere holde igjen.
Eller nå må dere begrense dere, hvis ikke så skrur jeg av brenta til det er spist opp.
Ja, og det var ikke et politisk innspill, det var bare en sånn:
Du, vet du hva, sånn leser vi verden. Dette kommer til å skje hvis dere gjør A.
Dette kommer til å skje hvis dere gjør B. Vær så god, velg selv.
Men tenk om Ida Vollenbakke hadde gått ut og sagt dette, da.
Hvis dere legger så mye penger på bordet i dette statsbudsjettet, da må jeg skru opp renta!
Jeg skjønner ikke hvorfor ...
Det hadde vært en helt rimelig ... Kan du si det til partene i arbeidslivet,
så kan du si det til finansministeren også.
Nå må du utvise magemål her! Når du bruker så mye penger, da må jeg skru opp renta.
Og så kan vi jo ta dette ett hakk videre. Fordi vi snakker ...
Om alternativ handlingsregel kombinert med at uttaket fra oljefondet blir lagt opp
som en sånn personlig inntekt til folk ...
Sånn det er vår rikdom, la oss dele den ut i ansvarlige rater.
Det trenger ikke å være 3 %, det kan være 2 %, 1 1/2 eller 1 %.
Men 1 % er 3000 kroner i måneden. En barnehageplass med gamle satser.
Men du kunne gjort mer. Fordi vi har jo tidligere snakket om folkeaksjeselskap.
Fordi sånne statlige mastodonter som Statkraft og Statnett, de har jo ikke bare ...
Ikke bare styrer de veldig mye av energipolitikken i Norge.
Fordi de er store lobbyaktører og korporativistiske entiteter.
Men de gjør veldig mye dårlige investeringer utenlands.
Ja, men de genererer jo helt vanvittige mengder penger.
På å egentlig, sånn når det kommer til stykket, tyne den befolkningen som eier dem.
Og ja, du kan jo si at det er sikkert samfunnsøkonomisk lønnsomt og sånn,
og det har jo vi argumentert for mange ganger før, at kuttemannskabler er bra, det.
Men du har et helt idiotisk system på baksida som gjør at det rammer vanlige folk
og begunstiger staten enda mer.
Ja, for vi må begynne å skille mellom hva som er statsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.
Ja, for det er mye som er statsøkonomisk lønnsomt i Norge.
Men for befolkningen som helhet, så er det bare negativt.
Ja, men hvis du tar samfunnsøkonomisk lønnsomt til å bety
at på tvers av privat og offentlig sektor ...
Hvis du bare sier at privat og offentlig er en blobb, så er det lønnsomt.
Men hvis de som bestemmer over hvem som skal nyte fruktene av at dette blir lønnsomt,
så er det jo politikerne som bestemmer det via disse.
Og da har jo vi foreslått tidligere at:
La oss gjøre dem om til folkeaksjeselskap.
Statsborgerskapet ditt gir en aksje, da får du stemme på generalforsamlingen.
Og for et par år siden da vi snakket om dette, så ville utbyttet per år være 15 000 kr.
Altså en tusenlapp og litt i måneden, det også. Så oljefondet på ene siden, 9000 kr i måneden.
Statkraft og Statnett, sikkert mer enn nå, men en tusenlapp eller to på toppen i utbytte.
Og så kan du jo fortsette, Statoil.
Det blir fort ... Det var jo til og med kjent som en folkeaksje på et tidspunkt.
Poenget er at du kunne innrettet norsk politikk på en veldig annen måte
enn politikerne vi har, velger å gjøre.
Hvis vi utbetaler de pengene til befolkningen, og så skattlegger de,
så vil de jo bli veldig mye bedre oppmerksom på hvor mye de bør betale også.
Og nok kunne jo enkelte si at: Ja, men det er jo ...
Det er jo negativt, for da blir folk sure. Det er akkurat det som er poenget.
For da ser man hvor mye man betaler for hva man får tilbake.
Og det ville vært en bra ting. Det er jo helt galskap.
Du må betale for skipstunnel og elektrifisering av sokkelen på den måten,
istedenfor at du ikke merker noe til det og bare kommer rett fra oljefondet.
Ellers har vi jo bevilget masse penger til havvind.
Det er ikke sikkert at det hadde blitt det, da. Nei, og jeg mener ... Ja, man skulle jo tro at det demokratiske systemet,
med velgere i valg og sånn, førte til at man etter hvert ble oppmerksom nok
på disse mekanismene til at man ikke stemte på idiotene som tar disse beslutningene.
Det viser seg jo at valg etter valg, så fortsetter man å gjøre det.
Og så er det jo de som tar beslutningene, de finner jo ut at ja, men da lager vi en valglov
som gjør at ingen kan utfordre oss. Og så tar vi alle penga i overskuddet,
og så sier vi at nå er det veldig vanskelige tider, og avgiftslettelse kan gi inflasjonspress,
og det kan vi ikke ha. Snu alt det der på huet, og si at:
Del ut penga først, så kan staten komme med lua i handa og si
at vi må ta inn så og så mye skatt for å finansiere tjenestene vi har bestemt at vi skal ha.
Ja, da får vi gjøre det, men det må folk faktisk merke.
Men det krever en helt annen tilnærming til skatt.
For i Norge har vi en tilnærming til skatt hvor det er: Hvor mye kan vi ta?
Hvor mye er det mulig å ta?
Ja, hva er den gamle vitsetegninga fra Skatteetaten?
Selvangivelse: Hvor mye penger har du, og når kan vi hente dem?
Det er litt sånn tilnærmingen til skatt i norsk politikk,
mens det vi burde ha, det var en tilnærming til hvor mye det er strengt nødvendig å ta
for å finansiere det vi skal finansiere.
Og det du beskriver nå, når vi snur dette systemet på hodet,
så folk holdt på å si: Får du på en skatteregning?
Så blir det mer: Hvor mye er vi nødt til å ta, og i større grad, hva må vi prioritere?
Underliggende sett etterlyser jeg deg sånn:
Når du har et politisk liv som har klart å prioritere elektrifisering av sokkelen,
skipstunnel og dobbeltspor hit og dit, og regjeringsbygg som er verdens dyreste bygg ...
Fornebubanen. ... og det ene etter det andre etter det tredje.
Enhver forstår jo at disse folka er gærne.
Hvis du setter deg ned med dem og forklarer dem i detalj, så tror jeg kanskje de går opp for dem.
Men da må vi bli store.
Du kan jo ikke ... La oss si at et sånt argument som jeg av og til ser
på venstresida, er at hvis folk beholder penga sjæl,
så kan de jo risikere å sløse det bort.
Ja. Det kunne skjedd.
Jeg tror det er i mindre ... Men legg merke til ordet "kunne".
For det er forskjellen. Når du sender det til staten, så er du helt sikker.
De kunne jo risikere å ikke sløse bort like mye.
Det kunne være en mulighet. Ja, det kunne være en stor mulighet.
Men ellers kan vi, som jeg sa i stad, når vi ikke har sånne regler,
så kan vi kjøpe klimakvoter.
Det kan vi! Hvor vil du kjøpe det hen, hvis du kunne velge?
Og dette har jeg litt sånn ... Jeg vet ikke om jeg syns det er fornuftig eller ikke,
men Pakistan er jo da stedet å kjøpe klimakvoter og gjøre klimatiltak nå.
Og det byr meg selvsagt imot på alle bauger og kanter,
men samtidig, er ikke det veldig mye billigere
enn veldig mye av de tiltakene vi driver med i Norge fra før?
Jo, så rent økonomisk så er det faktisk mer fornuftig å kjøpe de kvotene i Pakistan
enn å gjøre tiltak i Norge. Og når vi ser hva kostnaden for tiltaket i Norge er ...
Det er tross alt, altså ... Jeg tror det er det dyreste tiltaket jeg har funnet,
Så fikk jeg litt protester av Øystein Sjølie på det en gang i tiden.
Jeg sa at dette er på marginen, og så sier han at jeg tror ikke dette stemmer helt.
Men hvis vi regner velvillig, så har vi et klimatiltak på bygg og anlegg
på 113 000 kroner per tonn CO2.
Da kjenner jeg at da begynner jeg å bli litt ivrig på å ta det kuttet i Pakistan til en tusenlapp likevel.
Ja, det er jo et røverkjøp. Ja, det er det da.
Fullstendig overkapitalisert og har forplikta seg til disse komplett urealistiske
net zero og halvveis i 2035 og det er liksom det mest ko-ko ...
Og alle som sier det høyt, vet jo at dette bare er tull! Det er ikke gjennomførbart.
Og så får du denne internasjonale avlatshandelen, da.
Fordi at disse folka med bærekraftspinn på jakkeslaget må vise at vi mener alvor, og så kjøper du noe skrot i Pakistan.
Det er en hundredel av prisen for å ødelegge anleggsbransjen.
Hvis de bare hadde sluttet å ødelegge anleggsbransjen på toppen!
Men de fortsetter jo med begge deler, disse idiotene.
Ja, det er jo problemet, da. Hvis vi hadde brukt 20 mrd. i året på
å kjøpe alle de klimakvotene vi kan av Pakistan, og jeg driter egentlig litt i
om Pakistan gjør de kuttene, bare de sier at de har gjort det ...
Bare vi får regnskapsført at det er i orden....
Bare sørg for at papirene er i orden på dette, så er vi happy,
og så kan vi droppe alt annet. Da kan vi begynne å kutte CO2-avgifter og alt som er,
for vi bare kjøper det tilbake igjen i Pakistan, ferdig med det.
Jeg har lest mer enn min sunne dose av selvutviklingsbøker i min ungdom.
Svakheter, jeg vet, men kiosklitteratur, ikke sant? Jeg har jo hatt en positiv utvikling, da.
Ja, ok ... Poenget er ... Jeg leste en gang i en sånn bok.
Så var det noen som var veldig opptatt av at du var accountable til noen andre.
Hvis du skulle slanke deg eller spare penger, så kunne jeg gjort en avtale med deg, Trond,
og sagt at hvis jeg ikke sparer 1000 kroner, så skylder jeg deg 1000 kroner.
Du gjør ingenting. Det er helt meningsløst. Du kan bare sitte der.
Det er en deal vi kan gå på, det.
Hvis jeg sparer 1000 kroner, så får du ikke 1000 kroner.
Men hvis jeg ikke sparer de pengene, så koster det meg dobbelt så mye.
Du bare lager en dustete regel for å disiplinere deg selv.
Det er jo dette vi snakker om her, fordi ingenting annet fungerer.
Man er liksom på rasjonelle argumenter, regnestykker, resonnementer, prioritering ...
Ingenting fungerer.
Gå inn for en eller annen Noldus-avtale med et annet land et annet sted i verden,
som bare sitter og ser på deg med store øyne og sier:
Hvorfor i helvete sender dere oss bare penger?
Jo, fordi vi ... Kan dere bare ta imot, vær så snill?
Vi har en sånn UD-politikk. Vi har en sånn UD-politikk i Norge, ser dere.
Via UD så sender vi penger overalt, til alle, også i Norge.
Og vi prøver å få redusert det, så hvis vi kan sende litt ...
Litt mindre penger til dere enn vi sender til disse andre stedene,
og fortelle oss selv at det ene nå erstatter det andre.
Vi driver med sånt på andre ting også.
Det siste jeg fikk med meg nå, var at vi ga 85 millioner kroner til BBC,
et bistandsfond, som de skal bruke på å gjøre nettlastene nede i Afrika
litt sånn klimabevisste.
Det er så nydelig.
Da kan man jo ende opp med at det er bedre å sende det til Pakistan,
hvis de gjør ingenting med det. Kanskje de til og med kan love at:
"Vi bare tar penga, vi skal ikke gjøre noe med det".
Skriv en faktura og spesifiser den, så det ser bra ut.
Skriv at dere har planta noen trær og kjøpt noen kjortler til en eller annen fyr ut i ...
Slått i hjel fire sånne ISIS-terrorister, og dem pusta så og så mange kilo. Det er et tiltak.
Altså something, something. Men jeg vil bare få det på papir, riktig forma.
Brevhode fra Utenriksdepartementet deres og stempel, hekst.
Så putter vi det i en monter når det kommer tilbake til Oslo.
Det er net zero og bærekraft. Og bærekraftspinn kan vi legge inn.
Og så sparer vi masse penger, for da kan vi kutte ut og bruke 100 000 kroner tonnet
på å få Trond til å kjøre elgravmaskin. Eller ellastebil.
Skal jeg slutte med noe?
Hvis jeg tar helt feil, så er den elektriske lastebilen jeg kjører, solgt.
Med et verditap på ... Vil du gjette verditapet per år på den?
Ja, ok. To år gammel lastebil brukt i aktiv tjeneste.
Det vil jeg tenke har tapt langt over halvparten av verdien sin, i hvert fall.
Ja, i hvert fall rett over halvparten. Faktisk svaret.
Vel til 2550 eller noe sånt.
God business, eller? Kontra å leie inn, så er det verdt det.
Fordi så dyrt er det å leie inn sånn elektrisk transport.
Så det har det vært, til tross for én million årlig kostnad på avskrivning
på noe du omsetter for i beste fall tre millioner.
Det vi argumenterer for her, Trond, er jo noe vi normalt ville være imot.
Det er nemlig et begrep jeg tror vi skal innføre:
Revisortilfredsstillende bokføring av kvoter.
Vi skal bokføre dette på en måte som tilfredsstiller revisor.
Du har lovet kvoter. Her er det kvoter de har betalt for.
Her er papiret med stempel og brevhode fra utenriksdepartementet i Pakistan.
Hvis dette ikke er bra nok, så får du gå til Pakistan og klage.
La oss, i den desperate situasjonen vi er ...
Bare si at dette er et godt tiltak. Heia klimakvoter i Pakistan.
La oss kjøpe mer av dem.
Pakistan, vi kan kjøpe de i Kamerun eller hvor som helst.
La oss handle med de fattigste landene.
Kjøp klimakvoter. Fri oss fra våre egne selvpisking og ...
Og hele politikken her er innrettet for å få Støre og hans medsammensvorne
til å tenke at nå har vi gjort en god jobb, dere.
Og så har de fått delt ut penger utenlands samtidig. Dobbelt god jobb.
Både bistand og klima. Kunne ikke vært bedre.
Det hadde vært billigere og bedre og mer effektivt. Og samfunnsgavnlig.
Jeg foreslår at det neste stedet de handler, det er Haiti. La oss bruke fem milliarder på det.
Vi kan få fryktelig mye klimakvoter, veldig billig. Cuba må jo være kjempebillig nå.
De har jo ikke olje igjen så folk sykler.
Dermed må de ha fryktelig mye klimakvoter å kunne selge oss.
Jeg tror vi skal sitere Carl Jung i tillegg her:
Inntil individet gjør det ubevisste bevisst, vil det ubevisste styre livet.
Og det gjelder for våre politikere også, når individet ikke skjønner hva som skjer,
og så er det bare skjebnen som har spilt deg et puss, og så ble det som det ble.
Så tror jeg disse klimakvotene i Pakistan har samme effekt for Støre og co.
La oss bare lage et tullopplegg som gjør at de får tilfredsstilt det hullet de har i sine sinn,
og så er vi ferdige med det. Og så er vi alle enige om at nå er vi ferdige med det.
Men det er jo bedre å bruke disse pengene på å kjøpe sånne klimakvoter i ingenmannsland,
enn f.eks. å dele ut helt absurde Enova-tilskudd til milliardærer som skal ha ny gressklede.
Ja ... For dette var Are som hadde saken,
og så tror jeg Benjamin skrev om det i I-nyheter.
Ja ... Og jeg tror også Are har skrevet om det i I-nyheter.
Are har skrevet om det ... Jeg tror Benjamins sak var med bilde av Are.
Ja, det kan være. Men samme det. Det er jo liksom denne klientifiseringen, da.
Fordi han Andresen, milliardæren som da får statsstøtte ...
Han sier jo at "dette handler jo om at det er en tilskuddsordning".
"Jeg har ansatte på dette stedet som vi skal ha gressklipper".
Og der er det en incentivordning for å legge til rette for blomster og bier og naturgjeng?
Ja, og den er sikkert oppladbar og elektrisk, ikke sant?
Ja, garantert. Og så sier han at "jeg har ansatte der, sånn", og de fyller jo ut skjemaer.
Søker om ting som følger med på ordninger, og det er liksom sånn er det, bare.
Og det er jo fordi vi har laget et samfunn hvor du skal søke om penger fra staten
for å kjøpe gressklipper. For å drive butikken din.
Det er det som er gjennomgående. Du skal få betalt av staten for å drive næring.
Du skal ikke drive næring og så tjene penger på det.
Staten skal inn og dele ut sosialstønad til bedrifter som skal kjøpe inn spesielt statsgode ...
Ja. På spesielle felt som staten syns er veldig ...
Det hadde vært veldig trivelig om noen ville drive med det.
Ja, og det er jo liksom ... Hva skal man si ...
Når jeg snakker om klientifisering, så er det jo en sånn ...
Folk blir jo sånn ... Ja da, ansatte som fyller ut skjema og følger med på systemet.
Du er jo ikke nødvendigvis klientifisert i den forstand, men premisset for
hvordan du skal leve livet ditt og gjøre ting, er at du skal søke staten.
Og så kan du få støtte. Og hvis du ikke får støtte, så er det jo ikke noen vits i å gjøre det.
Og det er jo det premisset som underligger veldig mye av Innovasjon Norge
og aktiv næringspolitikk og hvordan folk driver ...
"Jeg kan ikke starte noe hvis jeg ikke får støtte."
Og så søker du om støtte, og så får du en haug med regler som du skal følge i næringa di.
Og hvis byråkratene der er fornøyd, så får du støtte, og så trenger du ikke å tjene penger,
eller at det er lønnsomt, eller at det skaper verdi for noen.
Nei, du må opprettholde eller tilfredsstille byråkratiets behov for dokumentasjon.
Det ligner egentlig fælt på den Pakistan-greia.
Bare de får stempelet på papiret sitt og fylt ut de riktige felta,
som kan rapportere at "nå har vi støttet næringsutvikling i Norge, vi".
Uten oss hadde det ikke blitt noe næringsutvikling, si!
Nei. Da er alt bra. Det er det.
Da er vi jo litt sånn full sirkel her, da. Tenk om folk bare kunne beholdt penga sine sjæl i utgangspunktet.
Vi kunne sett hva som skjedde om de fikk til ting, skapte verdier og lagde ting som lønte seg.
Bare tenk hvor mye penger vi hadde spart på å ikke ha alt det saksbehandlingskomplekset i staten!
Ja, at de faktisk drømmer noe nyttig istedenfor å sitte og være partimølle.
Ta penger ut i tre sirkler og fire luper før de kommer tilbake til et eller annet
som har betalt ti ganger så mye skatt. Det er jo, altså ...
Fordi ... Det er tullete. Hva er det man skal si? Hva skulle man gjort ute?
Ninne staten, da. For man så jo nå ... Vår venn Peter poengterte vel
at det ble rapportert i pressen om at det var litt trøbbel på toget til Göteborg.
Og han pristet seg lykkelig over å ikke være en aktiv kollektivbruker,
for dette toget stoppa fordi det var noen trær som hadde velta over linja.
Og så blir du sittende på dette toget og en haug med folk, og dassen begynner å tette seg ...
Det hadde ikke vært så hyggelig på dette toget, da?
Nei. Og man skulle jo tro at tog med egen liten trasé og linje og svære greier
og drevet av staten og alltingen, burde jo være noe av det mer robuste her i samfunnet.
Sånn beredskap: Her får vi ... Nei da, nå begynner det å blåse litt: You're all fucked!
Da kan man jo spørre seg hvorfor vi skal fortsette å bygge dette veldig sårbare transportsystemet.
For det er jo jævlig dyrt i tillegg. Ja.
Og da er jo, da, ja ... Sånn, du sitter på den ene siden.
Aktiv næringspolitikk, her skal bare bedrifter som er statssanksjonerte poppe opp.
Men de skal til gjengjeld få masse millioner av oss for å sløse det bort, da.
Så går det i konk etter noen år, og så ble det ingenting.
Så bygger du jernbanelinjer, og de tåler jo faen ikke at det blåser engang i påsken.
For det har du aldri gjort før. Nei, men det er veldig naturlig.
Dette er faktisk studert litt nærmere en gang i tiden. Så det som gjør at disse
togene ikke tåler vind på godstog, det er fordi
de samme konteinerne sitter på biler, og da sitter de fast på bilen,
sånne egne låser, i ethvert hjørne, og så sitter den konteineren fast.
Men det kan du ikke gjøre på godstransport på jernbane,
for hvis det da begynner å blåse, så er skinnegangen så mye smalere
enn konteineren, at da velter toget.
Oi, altså du må blåse av konteineren, det er det som er trikset?
Ja, trikset er å la heller konteineren blåse av, enn å blåse av hele toget.
Jeg er jo ikke helt uenig i den vurderingen, sånn jernbaneteknisk.
Nei, sånn rett jernbaneteknisk! Men det sier noe om systemet, da.
Så det er grunnen til at man ser sånne ting. Det har skjedd før også, at tog har ...
Konteinere har blåst av tog fordi de sitter bare fast i lengderetning.
Så de kan ikke skli, men de kan vippe. Nettopp.
Så ... Dette togreiene ... Du begynner med jernbanevedlikehold.
Jernbanevedlikehold. Fordi sånn, i prinsippet så kunne du vedlikeholdt traseen,
sånn at disse tingene ikke skjedde når det begynte å blåse.
Ja, men da må du rett og slett sette opp vindskjerming hele veien?
Ja, eller kutte trærne som er så nærme at de kan velte over, eller hva vet jeg.
Et eller annet. Men sånn, det kan jeg jo ikke forstå at ikke er mulig.
Hvis du mener alvor med at dette er beredskap og viktig, og hovednæringsvei og ...
Ja, kanskje vi skal basere oss på noe beredskap som er litt mer robust enn tog?
Jo, jo, jo. Det er greit. Det vi vel koker ned til her, er at toget er en ganske dårlig idé.
Ikke for første gang. Men så har du disse Enova-subsidiene til naturmangfold,
og så ender du opp med at Johan Andresen får statsstøtte til å kjøpe gressklipper.
For alt jeg vet, så kan det hende det er noe naturmangfold langs jernbanen også,
så du ikke kan rydde, for det er noen humler, og det er en stripe som hekker der.
Det har vist seg å være et veldig problem på denne jernbanen som skal opp til Hamar.
Der er det et veldig problem med noe naturmangfold,
som gjør at de må bruke tiår til på å planlegge en ny bro
ved siden av den gamle togbrua, for det skal bare bli et bord til.
Ja. Nei, det er liksom ... Absurditeten i dette er så betydelig.
Jeg vet ikke om vi trenger å si noe mer om det.
Nei. Den kommer til å fortsette i det uendelige.
Eller til noen sier: Nå er nok nok. Du holder for i dag, gjør du ikke?
Kanskje vi skal si at nå er nok nok? Det får det være. Ha en fortelling om dagen.
Ha det! Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefal oss i podkastappen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Kvis eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
Ingen emneord registrert for denne sendingen.
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.