17.03.2026
00:00 / 27:39
E288
27 min
7
klar
Diskuterer Nancy Herz' påstander om at kvinner jages ut av offentligheten, og holder dette opp mot Medietilsynets tall som viser at menn faktisk hetses mest. Samtalen tar for seg Kjell Erik Eilertsens harde utfall mot Abid Raja, inkludert beskyldninger om kokainbruk og manglende betalingsevne. Videre belyses ukulturen rundt statlige "honningkrukker" og finansiering av ideelle organisasjoner som Født Fri, hvor manglende kontroll fører til at skattepenger går til spa og personlig forbruk fremfor formålet.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for rasistiske antirasister.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Hvitpulver rundt nesa og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Det er bare sånn så ingen skulle tro noe feil nå.
Jeg drev ikke og imiterte Abid Raja, altså.
Det skulle tatt seg ut. Han er nesten nabo mer, er han ikke det?
Jo da. Jeg har sett den ved postkassa og søppelkassa noen ganger.
Jeg snakket med ham. Han kastet valgbrosjyrene til Venstre i søpla etter valget.
Og du komplementerte den med en nyttig samfunnsinnsats?
Jeg poengterte at det er valgflesken som ryker. Han spilte og tok bøken.
Sånn er det. Du, det er jo folk her i verden
som blir ekskludert og jaget ut av offentligheten.
Ja. Fordi debattklimaet er så vanskelig.
Debattklima, kodeord for mye motstand, er kjipt.
Vår ambisjon er å komme oss litt bak de mest emosjonelle overskriftene.
Og så er spørsmålet: Hva er dette dyret egentlig?
Det vi snakker om, er en dame som heter Nancy Hertz,
som varsler om at kvinnestemmer forsvinner fra debatten i Norge pga. hets.
Ja, og så ble det en liten kjedereaksjon ut av det.
Ondskapens fyrste, Kjetil Rollnes, kritiserte det for manglende empirisk.
Kjell Eirik Eilertsen var litt plumpere enn som så.
Det har jo skjedd før også, at Eilertsen en sen kveld har ...
Formulert seg lite sympatisk.
Ble det mer personangrep enn debatt?
Ja. Men jeg tror for så vidt også at han på en måte mener det han sier,
men at han selvfølgelig sier det veldig hardt og brutalt, da.
Og så er det vår omtalte venn Abid, og din nabo.
Abid Raja, som kunne konkludere og fortelle hele verden
at alt dette var dønn helt rent rasistisk.
Ja. Skal sies at svaret han har fått på det ... Skal vi ta det med en gang?
Fordi det er Kjell Eirik Eilertsen som da virkelig finner fram krigstypene på tastaturet sitt,
og fyrer av et annet innlegg hvor han tagger Abid Raja og forklarer at:
"Nå skal du lokke ham." For det første så var ikke dette rasistisk, og så argumenterer han for så vidt for det.
Fair enough ... Men så sier han:
"Men jeg syns heller du skal fokusere på følgende," og så lister han opp:
For det første så er ... Altså ...
På en del steder som du og dine venner har hatt fest,
så omtales det som om det har vært snowparty, altså kokainfest.
Så du er ... Du må slutte å bruke kokain. Så det er beskyldning nummer én.
Det er at du er ordentlig hardt på colakjøret. Det ... Det er ... Du skal ... Jeg tenker at du ...
Bør ha relativt gode kilder på det, for å si sånt.
Jeg merker jo at det er ingen som sier det om Mette-Marit.
Der tror jeg kanskje jeg har mer ... Jeg har ikke tenkt på Abid Raja som det.
Men han gir seg ikke der, da. Gjorde ikke det, gitt?
Nei, han hadde noen flere greier.
Det skal sies at kokainbeskyldningen kommer i første linje her, men så gjentar han det.
Og da er punkt nummer én: Betal hotellregningene dine.
Det er patetisk at en stortingsrepresentant stikker av fra regninger i et slikt omfang
at du er svartelistet hos minst én hotellkjede og må forhåndsbetale for å slippe inn.
Pinlig for Venstre, pinlig for Stortinget.
Påstand nummer to er at Abid Raja er en tjuvrad. Litt sånn Bjørnar Moxnes-utgaven.
Og nummer tre er å holde seg unna tunge kriminelle, hvor han mener at Abid Raja omgås tunge kriminelle.
Deretter poengterer han forsoningsmøtet han hadde med sin voldelige far i Pakistan
og i et bryllup mellom en utviklingshemmet norsk jente og hennes fetter.
Og at han var med å legitimere dette. Han og VG.
Ja, han og VG. Det er mulig det går mye kokain i VG òg, for Eilertsen er igjen på at det er
veldig mye kokain i dette innlegget til Kjell Erik Eilertsen.
Det der er mye drøye påstander. Det er det i og for seg.
Jeg vet ikke hvor gode kilder Eilertsen har.
Men ... Hvis du skal legge frem de kildene,
eller legge frem sånne påstander, da bør det kanskje følge med noen bevis,
eller veldig mange indisier, i hver sleng.
Du kan ikke fyre av det der uten å levere kvittering på innholdet.
Det er én side av det. En annen er at jeg er ikke sikker på om det er vår business
som folk bruker kokain, eller ikke.
Men for noen som er lovgiver, så skjønner jeg jo at det er et diskusjonstema.
Det er veldig naivt å tenke at ingen politikere bruker kokain.
Er det vel ingen som tenker det?
Nei, men hvis vi peker på noen og sier at "jeg tror det er deg",
da blir det gærent. Det er ikke lov.
Jeg lukter jo at dette kan bli mer oppvask senere.
Men det er egentlig det som ledes oss baklengs inn i den saken her.
Og det starter jo da med dette innlegget hvor det er så vanskelig å være kvinne
og meningsbærer. Ja, det er det greit.
En jente som i en alder av 25 rykket inn som rådgiver på Stortinget.
Eller om det var sekretær. Ja, hun Hertz. Nancy Hertz.
Og så er spørsmålet ... Dette er hennes patosoppfattelse.
Ja, og det var vel beskyldningen fra Rollnes også? Det er en følelsesbasert analyse.
Men hvordan ser det ut i virkeligheten? Det finnes jo gjerne noen tall for sånt noe?
Det skulle man jo tro.
Og så ... Ja, det var det de ... Vi har jo litt tall her, da.
Jeg vet ikke helt hvem som har forsket på dette.
Medietilsynet har i hvert fall en rapport om netthets og ytringstrygghet fra 2024.
Da er det noen kategorier: Eksponering for hets: 16 % av menn, 11 % av kvinner.
Siste seks måneder. Så menn hetses mest.
Emosjonell påvirkning: 42 % av kvinner blir triste.
Kvinner selvrapporterer høyere grad av emosjonelt ubehag ved samme type ytringer.
Tilbaketrekking, altså det at du trekker deg ut av det offentlige rom, slutter å delta ...
Der er det ikke en kjønnsfordeling.
Men undersøkelsen viser at 16 % har meldt seg helt ut, vil ikke delta i debatten.
Og 33 % er blitt mer forsiktige.
Ja, og så skal vi gå gjennom de greiene der litt først.
Men mind you, det er alle grupper, det er ikke kvinner.
Nei, for det er et eller annet med ...
Det slår meg at her er det noen kjønnsforskjeller
som er mer typiske for kjønnene som slår ut, enn noe annet.
For når det er 16 % av menn mot 11 % av kvinner som sier
de har opplevd hets siste seks måneder,
mens det er 42 % av kvinnene mot bare 20 % av mennene
som da har blitt triste og leie av det ...
Og det som vi opplever som om det er hets,
eller om det bare er veldig harde diskusjoner, et eller annet ...
For jeg tror nok at veldig skarpe diskusjoner også kan oppfattes som hets hvis de blir mange nok.
Så det er den derre selvopplevelsen, selvrapportering av hva som er hets,
det er en vanskelig definisjon i seg selv. Hva er det egentlig?
Hvis én sier til deg at nå tar du feil, så er det kjipt, men når 100 stykker sier ...
Sier de det samtidig, så føles det litt som hets.
Ja, eller hvis den ene personen sier det igjen og igjen og igjen og igjen.
Spørsmål da er om man tolker verden likt, ikke sant?
Så er det når 16 % av mennene sier a, og 11 % av kvinner sier a,
snakker de om den samme annen? Hvem vet?
Det får man tro at er noe metodologisk fornuftig i denne undersøkelsen.
Og så hvor trist og lei må du bli for å klassifisere deg som trist og lei?
Terskelen er lavere for kvinner enn for menn, bare sånn som jeg opplever.
Jeg tror det er lettere for en kvinne å si at jeg er nedfor i dag, enn å si det som mann.
I hvert fall intuitivt fra mitt hoste.
Hvis du ser på kjønnsforskninga di, så tror jeg ikke det du sier nå,
er noe som går imot noe, i hvert fall. Jeg tror kanskje den bekreftes ganske greit av de
som bruker tid på å forske på sånt.
Problemet er jo at det er så lett å gå ut i offentligheten.
Og så sier hun bare at det er helt umulig å være kvinne i dag,
fordi det er så mye hets og faenskap.
Og så er det lille du har av empirisk grunnlag, sier at det er verre for menn.
Er det da et problem? I så fall er det liksom - hva er problemet?
Er det et problem som rammer kvinner, eller som rammer alle?
Man kunne jo tenkt seg at pressen var en sånn vaktbikkje for empiriske fakta.
Og faktisk passet på litt. Nei, nå er det en påstand som går ut her, så...
Og grunnlaget sier faktisk noe annet.
Men det er ikke redaktørstyrte medier som korrigerer.
Kjetil Rollnes og Eilertsen ... Eilertsen er vel redaktørstyrt for tiden?
Jeg vet ikke om han er så veldig redaktørstyrt på kvelden.
Ikke på Facebook-veggen sin!
Men greia er at det er liksom ...
Jeg er ikke så veldig imponert over maset om redaktørstyrte medier.
For jeg tror det er tenkende mennesker som tør å si det de mener.
Det er tildruka. Fordi det å være litt sleivete i omtalen ...
Hvis man er sleivete i omtalen av redaktørstyrte medier, er man per definisjon i konspilland.
Ja, det skulle vi visst før vi begynte å lage podkaster!
Heldigvis er vi redaktørstyrte på et øverste nivå her. Hvis ikke, så hadde vi dette godt.
Vi har jo noen redaktører som kommer med innspill.
Ja ja ... Nei, men jeg vet ikke. Jeg bare syns det er så mye av den offentlige samtalen
som er så dum. Fordi sånne ting som dette får slippe til,
og det er ingen kvalitetskontroll av det, og den debatten som kommer rundt det ...
Fordi det er så politisk korrekt å si det hun sier, så blir det liksom ikke ...
Det blir bare nevnt i offentligheten enda en gang, og så blir det mer del av et sannhetsbilde.
Det er ikke alle som leser rollene, alle som får med seg Eilertsen og sånn.
Og Polkvart og Dagsrevyen, liksom. Så det er jo ingen over 65 som får med seg dette.
Kjell Erlend Rollnes var veldig populær på Politisk kvarter og Dagsnytt 18.
Han begynte for seg selv å lage substack. Har ikke sett han invitert siden.
Nei, nei. Skriver i spalte for Dagbladet og alltingen, han gamle der.
Ja da. Men det er bare at nå har han blitt ulydig. Han er jo redaktør for seg selv.
Det er ikke like greit. Han er redaktør ustyrt.
Nei, sånn kan det gå. Men det er jo påtagelig, da, at hvis menn faktisk hetses mer,
hvorfor er det bare kvinner som rekker opp hånda og skråler om at de forsvinner?
Det tror jeg vi kanskje kan forklare på et eller annet nivå. Tilbake til kjønnsforskjeller.
Menn har litt tjukkere rustning og bryr seg litt mindre om at noen slenger med leppa til dem.
Kvinner har sterkere følelsesmessig reaksjon på det enn det menn har. Ganske sikker på at det er det.
Ja, så spørsmålet er jo om ytringstrygghet er et legitimt behov
man liksom kan komme til torges med?
Trygghet for hva? Jeg tenker at det er helt trygt å ytre seg
så lenge ingen kommer etter deg, tar deg fysisk eller går etter jobben din.
Bare ytrer seg. Og så får du alt annet du får. Det gjør ingen skade på deg.
Annet enn at det var kjipt å lese. Men i verste fall kan du drite i å lese det.
Er ikke dette et problem?
Da begynner det å føles som en eufemisme for retten til ikke å bli motsagt.
Det er jo ikke noe gøy å bli motsagt. Så er spørsmålet da, Trond:
Hvordan påvirker det den demokratiske styringen av samfunnet vårt
dersom ett av to emosjonelle reaksjoner blir styrende,
eller to ikke er akseptert i det hele tatt?
Det er liksom litt vår verden, at vi ville sagt at det der er helt useriøst. Slutt å sutre.
Men mennesker er ulike, og vi er et demokrati,
så alle har en stemme inn, og alle har en stake i samfunnet.
Og hvis folk legitimt lar livet sitt styres av følelser,
så er det jo ikke helt urimelig at det kommer til uttrykk politisk også?
Politikk er jo nedstrøms for kultur og hva folk mener.
I hvert fall på et visst nivå, og da blir det jo følelser som styrer politikken, ikke ...
Nei, men du kunne jo hatt en ...
Opplysningstida er jo et eksempel på at kulturen kan fremme rasjonalitet.
Så det er ikke gitt at det slår den ene eller den andre veien.
Men det er bare sånn, jeg tror vi er ganske tydelige på nå,
at dette er at du føler at det er sånn.
Er ikke nødvendigvis styrende for om vi andre tror at det er sånn.
Ja, det var nok sånn i opplysningstida, men jeg tror kanskje at de ...
De menneskene som levde den gangen, var litt mer emosjonelt hardføre.
Er det en måte å si det på? Ja, hvis du veit at du skal dø av alderdom
når du er 37, så er det ... Så får du en annen holdning til det.
Nei da. Nei, men spørsmålet da er hvor ... Ikke sant, sånn ...
På den ene siden, så i et offentlig ordskifte i en rasjonell debatt og sånn,
så er det litt vanskelig å forholde seg til folk som er følelsesstyrte eller følelsesbaserte.
Fordi det er umulig for andre å diskutere det. Det er dårlig debatteknikk.
For da må jo andre senke seg ned på samme nivå. "Jeg føler det annerledes", bra, bra, bra.
Og så blir det et problem, for det å sette seg inn og forstå andres følelser,
det er egentlig en helt umulig øvelse.
Skulle du ikke sett - av og til så endrer de seg òg.
Bare for å ha spist lunsj, vet du, så er du ...
Bare for å minnes han godeste ... Dette er jo dette med empati versus sympati.
Nei, empati er ikke en fin greie, for det man sier da, er:
"Jeg føler det du føler", og forstår akkurat hvordan det kjennes ut.
Mens det er ingen som gjør det.
Eller "det hadde vært usunt hvis du gjorde det".
Det er mer et intellektualisert poeng, og det er greit nok, det.
Og det har blitt litt mote å snakke om empati.
Poenget hans er at sympati er en som står utenfor og har medfølelse med.
Mens empatien er at du føler lidelsen i deg selv, ditt eget hjerte og din egen person.
At det blir litt ... Det er litt voldsomt, da.
Det tilsier jo at alle følelser blir multiplisert veldig mange ganger, da.
Nei, men ikke sant. All debatteknikk tilsier at man skal holde seg unna
emosjonelt passerte argumenter. Og vi lykkes jo heller ikke alltid med det.
Det handler om at de er umulig å forholde seg til.
De er ikke konstruktive deler av et offentlig ordskifte.
Fordi du kan føle hva du vil, og da er det ikke noe å diskutere.
Men da er det ikke noe vits i at du går ut og sier "ja, men jeg føler det".
Fordi "ja vel, men jeg føler noe annet", liksom. Og så sitter vi der, da.
Og den som klarer å multiplisere sine følelser flest ganger, er den som vinner?
Og så ... Ja. Skal vi si at den responsen til Eilertsen heller ikke var
helt innertier? Nei, men spørsmålet er ...
Og her må vi skille litt. Spørsmålet er om den er rasistisk.
Neste spørsmål er: Er Eilertsen rasist?
Og så tror jeg jeg kan svare nei og ja, tja. Om jeg kan si det sånn.
Ja, jeg vet ikke noe om Eilertsen er rasist eller ikke.
Men at den ... La oss ta uttalelsen hans først.
Han sier at du kan pelle deg tilbake til landsbyen der besteforeldrene dine kommer fra
hvis du ikke liker deg her.
Og det var jo det som fikk Abid Raja til å eksplodere. Fordi det var regnspikket rasisme.
Ja, det er en retorikk brukt for å dehumanisere.
Men ... Det er det jo egentlig ikke.
Dehumaniserende er faktisk noe annet. Men ok, høflige var det ikke.
Nei, høflige er det på ingen måte. Men jeg tenker som så at der Eilertsen kommer fra, da,
hvis jeg skulle prøve å sette meg inn i det ståstedet, det er at, veit du hva,
vi lever i et demokrati med ytringsfrihet, bla, bla, bla, bla, vestlig rettsstat.
Og hvis du er mot alt dette, da passer ikke dette samfunnet for deg,
og da syns jeg du skal forlate det, for det er det samfunnet jeg vil ha.
Og det er jo implikasjonen her på et sånt samfunnsstrukturnivå.
At det er ikke bare å komme hit og forandre samfunnet fordi du ikke liker det.
Det er nå greit nok.
Og så er vel også Rollnes med på at dette var kanskje hakket over grensa.
Som det er unødvendig ... Det fins bedre måter å angripe det på.
Det må jeg jo si at jeg er litt enig i.
Hva angår Eilertsen ... Jeg tror ikke han er rasist.
Men jeg har sett han komme med kommentarer litt utpå natta
som vel går innenfor spekteret rasisme.
Det er mer som bor i hans hjerte enn bare det som kommer ut på dagtid.
Det å komme med en kommentar som detter innenfor rasismespekteret,
betyr ikke at du nødvendigvis er en reinspikret rasist, men at du innimellom ...
De tankene, ideene ... Og så er det litt avhengig av
hvordan du definerer rasisme og sånn, da.
Og så er problemet med dette ... Egentlig må man bare slutte å kalle folk for rasister nå,
fordi det er blitt så vanna ut, hele begrepet. Så syns jeg det er litt tåpelig av Raja som politiker
å fly rundt og kalle folk for rasister, fordi han lever nå i denne oppmerksomhetsøkonomien selv,
og han er åpenbart drevet av et behov for oppmerksomhet og moralpoeng.
Hva det nå er for noe. Og det er en ufin måte å uskadeliggjøre en kritiker på,
i form av Eilertsen, hvis du lykkes.
Og så lykkes man jo ikke lenger med å kalle folk for rasister, for begrepet er meningsløst.
Men det du samtidig byr opp til, er at alle andre også skal ta avstand fra denne forferdelige fyren.
Skrive for Dokument òg, ikke sant?
Det er faktisk litt rart. Hadde han skrevet for Innnyter,
hadde jeg hatt mer forståelse for mannen.
Det får nå være hva det er.
Men det å bli litt ferdig med dette,
å skulle stemple folk som rasister og fortelle verden hva som bor i andre menneskers gjester ...
Det går an å kritisere Eilertsen slik vi gjør nå, og si at det var en dustete uttalelse,
uten å dra frem det derre stemplingstempelet.
Og det blir som verden blir bedre, faktisk, av å slutte med stempelet,
og bare isteden kritisere det for det det er, da. Det er noe med det. Men vi har jo ...
Vi har jo snakket mye om honningkrukker og sånt.
Ja, altså ... De er jo overalt, de har det eget. Penger på gata.
Du må liksom gå med øynene oppe, så du ikke snubler i dem.
Det må dere vite, dere som er veldig glad i å gå i honningkrukkene.
De inneholder heroin, og du blir hekta.
Men Shabana Rehman laget en stiftelse som ble kalt Født Fri.
Så kommer staten inn, da, og så skal man liksom finansiere denne godheten.
Så alle sånne stiftelser blir jo klienter av staten til slutt, virker det som.
Det er et mål. Det er alltid et mål man stifter en forening.
Og så er det spørsmålet: Når kan vi søke statsstøtte?
Det er lettere å søke statsstøtte enn å søke støtte fra frivillige som du må overtale.
Og da får du et helt sånt isfjell av handlingsplaner og statsstøtte av organisasjoner
som skal løse litt sånn udefinerbare sosiale problemer.
Det er vanskelig å måle suksess, så da blir det fryktelig mange av dem.
Problemene blir jo aldri borte. Enda så mye penger vi bruker på det.
Det blir faktisk mer av dem.
En annen ting er at man alltid klarer å finne på et nytt problem.
Når man har løst problemer, legger man ikke ned foreningen, man omdefinerer målet.
Nettopp. Og den er født fri. Der har det jo vært litt rot med noe, det og noe det andre.
Noen reiseregninger og dilldall. Spa og frisører og ferier og sånt.
Og de har fått 17 mill. fra staten.
Da må man jo peke på at når staten alltid kaster penger etter alle sånne gode formål,
så blir det mye manglende kontroll nedstrøms.
Jeg vet ikke om det er hold i dette greiene som er anført mot født fri, men det jeg kan si
med en gang, som det er hold i, er at hvis det du driver med som stat, er å dele ut penger
til alle som har klart å definere seg et godt formål og en god visjon ...
Så er det klart at da blir det veldig lønnsomt å definere gode formål og luftige visjoner.
Og da får du mer av det du subsidierer, da. Og da er det rett og slett slik
at det er stadig nye sånne handlingsplaner som kommer ut fra myndighetene,
som de har betalt noen for å lage. Nye planer mot rasisme, negativ sosial kontroll ...
Og for hvert år gjentar det seg at du må oppdatere rapportene, og det blir en større portefølje.
Av svada-prat, fort, som skal vedlikeholdes.
Det som er greit, er at problemet når man gjør sånne ting,
er at man får masse unyttige foreninger. Og veldig mange unyttige rapporter.
Ja, og så har man nyttige foreninger som jobber med bra ting.
Men skal de være med i gamet, så må de slåss om den samme håndkrukka.
Du får liksom ikke drevet foreninger sånn uten å prøve å få hånda nedi den ...
Det er en slags legitimering. Du er en legitim forening med nytte
fordi du får penger av staten.
Og så er det ikke sånn at du får penger av staten fordi du er nyttig ...
Du er nyttig fordi du ... Ja.
Nei, og det er liksom ...
Én ting er at vi ville vel argumentert for at folk må få beholde mer av penga sine sjøl.
Og så kan de gi det til de foreningene de føler er sånn nedenifra og opp.
KFUM i nabolaget er flinke til å holde ungdom unativitet og lage fotballag og sånn,
så kan du sende dem penger hvis du vil det.
Eller la det være hvis du ikke syns de er så flinke.
Ja, eller så kan vi bidra med noe annet. Nettopp.
Men hvis staten gjør dette, så mister du jo hele forbindelsen mellom det er vanskelig å se hva det blir til,
det er veldig vagt, det er utrolig mange som har jobb i sånne foreninger.
Sitter der sånn i en eller annen papirflytteposisjon. Og hvem vet, det er ikke noe resultater å se noe sted.
Det er idealisme og luft. Og det hadde jo vært ordentlig fint å bli kult.
Ja ja. Nei, men samme det. Dette ligner jo så mye på andre saker vi har vært innom.
Enten det er i Utenriksdepartementet, eller det er klimating, eller andre ting.
Setter du ut disse honningkrokene, du får masse rart nedstrøms.
Og så er løsningen å få Riksrevisjonen inn, eller pressen skal kritisere bruken av penger.
Det er veldig enkelt. Ta bort honningkrukka.
Men det er veldig rart at pressen, som sitter med sin egen honningkrukke,
skal gå ut og kritisere andre for å ville ha sin.
Nei, skulle vi bare bli kvitt det, dere! Ja, det hadde vært fint.
Og da kan jo vi som ikke-pressestøttet medieorganisasjon,
selvfølgelig redaktørstyrt, helt egenfinansierte,
uten å ha bedt noen om penger noe sted, da har ikke vi råd til å fortsette.
Nei, så da må vi legge på nå, vi.
Og så kommer vi selvfølgelig til å fortsette om noen dager.
Eller, vent. Det er én ting vi har kommet på som vi må si før vi gir oss.
Ukens påminnelse om liberalaften. Ja, det stemmer.
Det er den 24., ikke siste tirsdagen, men nest siste tirsdagen.
Og Vegard gjør ikke annet enn å forberede seg for å ha en samtale med Sara Gaulin om Iran.
Så dette kommer til å bli helt bra.
Og så får dere som kommer, gjerne gjøre dere noen tanker i forkant,
for jeg skal løpe litt rundt og stikke en mikrofon i trynet på de som vil.
Og så håper jeg vi ses der. Kaffe i Hamsterdam. Vi er vel derfra sånn seks-ish,
og så blir det vel en samtale fra sånn syv-ish på kvelden.
Det er planen. Live-innspilling av denne podkasten, faktisk.
Ja. All right. Till next time. Yes. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkast-appen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
Sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.