03.03.2026
00:00 / 52:37
E281
52 min
9
klar
Diskuterer pressens sterke reaksjon på at Inyheter publiserte saken om Thorbjørn Jaglands sykehusinnleggelse og påståtte selvmordsforsøk. Tar et oppgjør med dobbeltmoralen i «ytre sentrum» hvor makteliten beskytter sine egne mens de fråtser i skandalene til folk som Marius Borg Høiby og Nick Sandmann fra Covington Kids. Analyserer hvordan mediene bruker pressestøtten og Redaktørforeningen som maktmidler for å holde alternative stemmer nede. Samtalen tar også for seg NRKs forsøk på å koble Asle Toje til Jeffrey Epstein, og hvorfor uavhengige plattformer som Substack og alternative medier er et nødvendig korrektiv til en systemlojal mainstreampresse. Personer omtalt i episoden: Thorbjørn Jagland, Helge Lurås, Jarl Wåge, Marius Borg Høiby, Greta Thunberg, Asle Toje, Jeffrey Epstein, Steve Bannon, Jonas Bals, David Irving, Wolfgang Wee, Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Maria Corina Machado, Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Jette Christensen, Børge Brende, Noam Chomsky, Bård Standal, Trygve Hegnar, Pål Steigan, Eivind Trædal, Jan Arild Snoen, Kjetil Rolness, Marie Simonsen, Matt Taibbi, Tucker Carlson, Jon Stewart, Lysander Spooner, Fidel Castro politikk, kommentar, fakta, mediekritikk, inyheter, mainstream media, pressestøtte, redaktørforeningen, thorbjørn jagland, selvmordsforsøk, alternative medier, ytre sentrum, dobbeltmoral, marius borg høiby, covington kids, nick sandmann, fake news, asle toje, epstein-filene, steve bannon, kanselleringskultur, konspirasjoner, statsstøtte, nrk, vg, dagbladet, substack, uavhengig presse, journalistikk, systemkritikk, ytringsfrihet, maktelite, politisk korrekthet, korrupsjon (00:00) - Velkommen/intro (01:30) - Inyheter, Jaglands selvmordsforsøk og mediehykleri (05:58) - Ytre sentrums private klubb og MDGs kutt i pressestøtten (10:44) - Dobbeltmoralen: Beskyttelse av pamper vs. Marius Borg Høiby (14:53) - Covington Kids og pressens kollektive karaktermord (21:36) - Asle Toje, Epstein-klistremerket og brunbeising (33:07) - Systemlojalitet, UD-millioner og de avhengige journalistene (42:52) - Steigan, Substack og verdien av uavhengige stemmer (51:56) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Ja, når vi fanger en fyr på venstresida, så holder vi ham fast litt.
Ja, han slipper ikke unna med det første. Det er helt sikkert.
Velkommen tilbake! Takk for det.
Vi skal snakke litt mediekritikk, og det er vel denne i nyheter, Jagland-selvmord,
redaktørforening, mainstream-presse, Ytre sentrum ...?
Det begynte å boble litt, selv om det har blitt overskygget litt av Iran-situasjonen,
så har den ikke helt forsvunnet.
Det er ikke nok plass i media om dagen til alt som skjer. Det er en utfordring.
Vi har tenkt at fem episoder i uka for en hobbypodkast er litt mye.
Men jammen er det nok å snakke om!
Det som skjedde, var vel at De nyheter hadde en overskrift der de sa
at Jagland var innlagt etter selvmordsforsøk.
Og alle var ikke så glad for det. Spesielt ikke Jaglands advokat.
Og så er det vel egentlig litt sånn at Jaglands advokat har vel egentlig
fyrt litt opp under akkurat ... Viste seg å være kilden for dette!
Det var litt artig, det.
Det som er historien fra I-nyheters side ...
Fordi resten av pressen er jo fulle av fordømmelse overfor I-nyheter.
Fordi resten av pressen har holdt seg for god for å rapportere på dette.
For det var en hyggelig bønn fra advokaten om at Jagland er på sykehus,
vær så snill og ikke skriv om det. Greit nok. Og så langt er jeg nesten enig med
den ordinære pressen, at det er helt greit å ta menneskelige hensyn, og det er fint å være litt voksen i det.
Og vurdere hva som er viktig og hva som ikke er viktig.
Og så er spørsmålet hva som er riktig og hva som ikke er riktig.
I begynnelsen av denne diskusjonen så var det jo sånn:
Nei, det var ikke noe selvmordsforsøk. Det var ikke selvmordstanke engang.
Han er på sykehus, det er riktig. Det er det eneste som er riktig.
Og I-nyheter ikke bare er de uetiske i at de publiserer ting de ikke skal publisere,
men det er også feil. Og så kommer du til et punkt hvor i-nyheter begynner
å slippe mer og mer av informasjonen og kildegrunnlaget sitt, og da viser det, eller i hvert fall ifølge
Av å si narrativet til Jarle Aabø, som er innnyttersmannen på saken,
så er det slik at advokaten først sier selvmordsforsøk, så kommer han tilbake på det,
så sier han at det er selvmordstanker, så sier han at det er sykehusinnleggelse,
men frykt for tvangsinnleggelse og hvem vet.
Og på et eller annet tidspunkt i denne kommunikasjonen med denne advokaten,
så blir han veldig forskrekka når Jarle Aabø sier at han ...
Skal publisere dette? Nei, det kan du ikke,
for vi har en avtale om at vi ikke skal publisere.
Å nei, la meg sende deg brevet som vi har sendt til utvalgte norske redaktører ...
Hun er åpenbart ikke i nyheter. Så kommer det et brev,
og da kommer konspirasjonen om at pressen har inngått en hemmelig avtale
med Jaglands advokat for å beskytte de rike og mektige mot folkeopplysning og alt dette.
Og så er bøtteballetten i gang. Fordi, er det noe, skal vi si, hovedstrømmen,
Så redaktørforeningen selv, ved sin generalsekretær og visegeneralsekretær,
går ut og skriver en kronikk i Aftenposten eller et eller annet sted,
hvor de sier: Bloggen i Nyheter har publisert ...
eller et eller annet sted, hvor de sier:
Bloggen iNyheter har publisert ... Selvfølgelig ingen avtale ...
Og det er presseetisk brudd og bla, bla, bla ...
Men jeg legger merke til språkføringen i det.
Greit nok, det. Men det er jo ikke særlig respektfullt.
Og det er litt tåpelig, fordi du slår litt beina under din egen seriøsitet når du gjør det.
Og så ... hva skal vi si ... så går diskusjonen videre.
Og så er det noen som begynner å stille spørsmål ved den nyutdelte pressestøtten til iNyheter.
Skal vi virkelig pressestøtte noen som ...?
Det er jo en klassisk go tour. Det er hver gang det kommer noe i en liten avis som ...
Så begynner man å snakke om pressestøtten,
og kanskje det er akkurat disse du ikke burde få pressestøtte?
Kanskje man skal skru om reglene bitte litt, sånn at bare de som man vil ha pressestøtte, får det.
At de lydige mediene får pressestøtte, men ikke de ulydige.
Det minner litt om valgloven, men da skal vi ikke gå dit.
For interesserte lyttere ligger det et eller annet der mellom 25 og 50 %...
Da teller det.
Vi har en egen spilleliste på deg som ligger på YouTube-kanalen vår.
Veldig interessert, hvis du gidder fem å gjøre.
Men jeg tror jo det vi med interesse kan diskutere i dag,
det er jo denne koblingen mellom innafor og utafor.
Fordi språkføringen blir ganske annerledes når mainstream angriper noe som er utafor.
Og så er den politiske debatten litt ulik når MDG kommer trekkende med ...
Kanskje vi skulle droppa den pressestøtta til ...
Og så er vel forslaget som ligger i det, Trond ...
At man bare skulle gi pressestøtte til de som er medlem av Redaktørforeningen.
Nettopp! En privat klubb. Som selv velger sine medlemmer.
Med et nek som leder. Det høres jo helt crazy ut.
Og bare sånn faktisk faktaopplysning: Lurås har søkt to ganger
om å få lov til å komme inn, og har blitt avvist.
Og her er jeg kritisk mot Lurås:
Hvorfor prøver du å melde deg inn i en klubb som ikke vil ha deg?
Det er så uverdig!
Jeg tror det er for å få fine presseskilt og sånt.
Er det Goucho Marks som sier at han vil ikke være medlem av en klubb
som vil ha ham som medlem? Nettopp!
Men det interessante her er jo hvordan dette ytre sentrum-konglomeratet faktisk fungerer.
Mønsteret her er jo så åpenbart at det nesten er litt banalt å si det høyt.
Men det må jo sies, da, for det er åpenbart mange som svømmer i dette vannet,
som ikke ser vannet. Altså: Noen sier noe som resten av pressen ikke er enig i.
Og så har du disse maktmidlene på statlige hender: Pressestøtte, adgangskort
via redaktørforening, presselosje på Stortinget, det er det ene og det andre og det tredje.
Og så begynner du å se hvordan, å, faen, sitter hele pressen og er inne
med de politiske makthaverne, sånn at de får tilgang.
Det er det mest naturlige i verden å mistenke.
For det går altså 440 millioner i støtte til avisene?
La meg si det sånn: Du har dette avisens to eminente politiske reportere,
Gilbrandt og Suvatne. De er i egne single-grupper.
Hvor de får ting fra forskjellige departementer og sånn, ikke sant.
Det bruker de single til. Mens de som sitter hos Ingjøter, de har ikke den tilgangen.
De får ikke lov til å sitte i single-gruppe-chatter og få invitasjoner til dem.
De er ikke en del av dette kongeligatet.
Jeg tror psykologien i det er lett å forstå.
Hvis du er en innside i et system, så tenker du at det er vi som er på innsiden som vet
hvordan det er, det er vi som er ansvarlige og vet hvordan ting funker.
Hva annet enn de som er på utsiden?
Det er idioter og ytre høyre eller ytre venstre eller klimafornektere eller hva vet du det.
Ja, og ikke minst så representerer vi på innsiden det rene og virkelige.
Vakre og lyse og gode. Godheten, ja.
Hvis du representerer noe annet enn det, så er det jo nødvendigvis noe mørkt,
vanskelig, ondt, kranglete. Trenger vi egentlig det?
Nei, vi trenger i hvert fall å bli røska litt i av og til.
Det kunne kanskje prokulturen tenke litt på, og det å slippe til alternative stemmer,
hadde vært litt ok. Det er veldig rart at denne pressen kritiserer.
Konsekvensene av sine egne handlinger, tenker jeg da.
I-nyheter oppsto ikke ut av ingenting. Dokument oppsto ikke ut av ingenting.
Resett oppsto ikke ut av ingenting. Steigan oppsto ikke ut av ingenting.
De oppstår fordi pressen ikke dekker disse vinklingene.
Og når du ikke dekker ting, så vil det oppstå alternativer.
Dette kunne de fleste markedsteoretikere forklart det ganske enkelt.
Men de virker veldig sjokkert over det, selv om de slåss om markedsandeler seg imellom.
Også veldig sånn ytre sentrum, selvfokuserende mekanismer.
Hvis dere hører at de snakker om hvem som får taletid på Debatten på NRK,
så er jo det fordelt etter hvor stor representasjonen til de ulike partiene er på Stortinget, f.eks.
Eller noe avledet av det, hvis du har representanter her som ikke er i politiske partier.
La oss anføre at fordelingen på Stortinget i veldig stor grad er styrt av valgloven!
For øvrig mener vi Cartago bør jevnes med jorden, sånn er det.
Men tilbake til saken, vi gikk kanskje litt på viddene her.
La oss stille det grunnleggende spørsmålet:
Er det greit å skrive at en kar som har vært statsminister og sjef i Europarådet,
og er etterforsket for gråkorpsjuv, har forsøkt å ta livet sitt?
Det fins en mellomting mellom ikke å si noen ting og det å si alt.
Det går an å si han er innlagt fordi belastningen har blitt for stor,
og uten å utdype det. Det skrikes voldsomt mye om det,
men du skal ikke bla langt bakover på Nettavisen eller Dagbladet eller VG
før du ser at de virkelig er utelatert mennesker i vanskelige situasjoner.
Det er tilfeldigheter som gjør om de blir innlagt eller ikke.
Det er mye som dukker opp i Borg Høiby-saken nå, f.eks.
Det er ganske personlige ting som blåses opp i media.
Jeg har ikke inntrykk av at man er overvettes opptatt av å beskytte ham
mot for mye press.
Det har aldri vært et problem med selvmord i kongefamilier.
I hvert fall ikke det norske.
Lille Marius beskriver hvordan han må ligge under et teppe bak i bilen.
Til fengselssjefen eller noe sånt, eller hva faen det var for noe.
Eller for å komme inn til avhør i det hele tatt, for det sto 900 journalister utafor med Blitz-regnet sitt.
Og han er medisinert? Og pressen har omtalt at han er medisinert?
Ja, og det var noen i kommentarfeltet vårt på YouTube som påpekte
at kan du egentlig ha en rettferdig rettssak når du er tungt medisinert?
Det er en manglende problematisering
av hva pressen gjør i én sak kontra en annen.
Og så virker det som når du bare får fiendebildet riktig ...
Folkefiende nummer én. Mannssjåvinist. Konebanker.
Og jeg tror alt det stemmer. Jeg tror han er en crappy fyr.
Men det er ikke opp til prestene å gjøre en sånn vurdering. Derfor kan vi.
Kanskje jagla han også en crappy fyr, da ...
Ja, men han har vært en del av ... Den veldig innerste sirkelen av ytre sentrum.
Jeg skal svare på mitt eget retoriske spørsmål.
Det bryter ikke med ytringsfriheten å skrive noe sånt. Det føler jeg meg trygg på.
Men det er ikke dermed sagt at det er så hyggelig å skrive om det så direkte eller på den måten.
Det kan nok hende at det kunne vært uttrykt litt mer forsiktig.
Men det er jo et moralsk spørsmål, og man kan argumentere den ene ånden andre veien.
Men det kan jo ikke være andre som tar til orde for at de som velger å skrive om det,
skal miste pressestøtten. Det er åpenbart.
Og det problematiske i mekanismen der sånn, er jo virkelig sånn ...
Det er helt utrolig at de ikke ser det selv.
Det kan ha en avkjølende effekt på da, hva var jeg ideen om, medier på utsiden også i andre saker.
Det kan man noen ganger mistenke er litt poenget, da.
Vi advarte jo deg på forhånd om at vår konklusjon er
at pressestøtten er problemet her. Du burde ikke ha en pressestøtte.
Fordi alle sånne maktmidler blir til syvende og sist brukt.
Ja, dette er et godt eksempel.
Jeg tolket det nesten som at du var enig med oss på ytre høyre her.
Nei, men jeg har fått sympati i den retning etter at jeg ser hvor dårlig f.eks. NRK,
men også andre medier, forvalter all denne statsstøtten.
Mitt inntrykk, i hvert fall, jeg vet ikke hvordan du ser det ...
Jeg ser det fra din kikkert inn i samfunnsdebatten.
Men jeg tror veldig mange våknet opp litt under covid-tida,
fordi det var riktig eller galt, det som ble sagt fra offisielt hold.
Så skulle du i hvert fall ikke si noe annet. Og det ble veldig tydelig for mange:
Å, faen, jeg kan faktisk ikke snakke for dette her. Det har konsekvenser for jobb,
karriere, anseelse, tilgang, plattform ... Det føltes litt klamt.
Og jeg var ikke på sånn supervaksineskeptisk side i det hele tatt,
men jeg kjenner jo en og annen, hvem skulle trodd i et kontrært miljø,
at det er en og annen vaksineskeptiker i omløp,
som opplevde denne perioden som rett og slett ganske tung.
Så har du det, så har du ... Mitt gamle eksempel er den derre Covington Kids.
Jeg snakket om det mange ganger, men det der å sitte og se pressedekningen ...
Av en 16-åring i USA som bare har på seg feil lue og har dratt-til-trynet sitt.
Vet ikke om du har sett den ... Ok, da syns jeg faktisk du skal gjøre det.
Jeg skal fortelle den raskt igjen. Det som får alle på riktig spor,
er guttunger med dra-til-tryne og Trump-lue.
Det var det bildet av han som sto face-to-face med en indianer på Washington Square i 2019.
Og så har du en samla kampanje. Alt som er av medier, offentlige mennesker, det var drapstrusler.
På skoletur i Washington. Og dekningen er jo bare at de drev og kødda med
og mobba denne verdige gamle indianeren som bare var der med tromma si ...
Ville ha fred og fordragelighet. Og så er jo historien ikke det i det hele tatt.
Disse gutta er på skoletur, og de er på Washington Square og ser på bautaene og sånn.
Og så er det en sånn gjeng med svarte predikanter.
Men de er litt som Westborrow Baptist Church, de er ufine.
Så de kaster ukvemsord etter disse guttunga.
Crackers og future school shooters og sånn.
Voksne svarte menn i gruppe som står og kaster dritt til noen 16-åringer
som bare er på skoletur og ikke helt klarer å gjøre rede for seg.
Og så finner de gutta ut at hva kan vi gjøre her? Jo, vi har et heiarop på skolen for laget vårt.
De blir stående midt på plassen der og overdøve dem med å stå og rope heierop.
Og så står de der og hopper og danser, og så er det denne indianeren,
som er yrkesaktivist, ikke sant. Så kommer han med tromma si og marsjerer inn
i disse gutta, de er jo ikke snakka-menn eller noe som helst.
Og så ender du opp i dette ikoniske bildet av drittungen og den verdige gamle indianeren,
som står ansikt til ansikt, og han ser trist ut, og guttungen ser frekk ut.
Det bildet går ut, og narrativet er ufordragelige guttunger med Trump-lue,
som går og hakker på en indianer. Dette kan vi ikke stå for, ikke sant.
Det er drapstrusler, og det dekkes inn i Norge.
Den samme kvelden ser jeg en overvåkningsvideo fra Washington Square,
så du ser hele hendelsesforløpet.
Den samme kvelden sitter jeg i en stue i Norge og ser at det er ingenting som stemmer.
Så ser du pressedekningen. "Hva faen er det de driver med? Har de ikke sjekket noen ting?"
Det er podkaster i VG, og det er forsider og baksider alle steder.
Og det går jo uker før de retter det opp, ikke sant?
Han blir jo tilkjent hjelpelige erstatninger og mye rart i ettertid.
Men det er jo lenge etter at stormen har lagt seg, og ingenting blir rettet opp.
Så hans ry, hans liv, er definert av den hendelsen som han ikke hadde noen skyld i.
Og han er 16 år. Så var det litt artig, akkurat det året var det veldig mange som var sinte på voksne menn
som drev og hakka på Greta Thunberg, som også var 16 år.
Moralen i dette er så fantastisk. Og så kan du lure på hvilken makt har media.
Og vi har jo stått en del på Karl Johan for et parti du ikke har stemt på.
Og burde ha stemt på. Burde ha stemt på.
Det var jo før for var en ting òg, vet du. Ja, jeg bør beklage.
Ja, hadde de vært i den leiren helt ...
Men jeg ender jo opp med, hver gang man kommer inn på medie, velgere kommer innom,
og kommer du inn på mediekritikk, så var dette go to-saken min.
At jeg kunne nevne den historien. Og det var veldig lett å få folk til å huske hva det var.
For det var bare å si "guttunge med dratetryne" med sånn Maga-lue. Og indianeren.
Og folk bare: "Å, faen, jeg hater den fyren". Og det er fem år etterpå.
Ikke sant? I Norge, sivilister som bare halvleser nyhetene,
har et aktivt hatforhold til en amerikansk 16-åring som ikke har gjort noe gærent.
Ikke har standarder for hva de dekker, hvordan de dekker det,
hvem de dekker, på hvilken måte, hvor mye, hvor lenge
og hvordan de korrigerer seg selv.
At disse folka nå skal sitte og hovere over i-nyheter, stryker meg altså så mothårs.
Og så er jeg faktisk ikke helt enig med i-nyheter i at det var riktig ...
Jeg ville nok gjort en annen vurdering av hvorvidt du offentliggjør et selvmordsforsøk
når du får en eksplisitt forespørsel om om du kan drite i å gjøre det.
Det er faktisk ikke nødvendig i denne saken.
Der er jeg uenig i den etiske vurderingen til i-nyheter.
Men når det så kommer til kritikken, så er det jo et spørsmål:
Hadde dere gode nok kilder? Er det sant eller ikke sant?
Etisk vurdering til side: sant eller ikke sant?
Det er et vesentlig skille for meg.
Og når i-nyheter gjør rede for kilderekka si på dette,
så skjønner jeg jo hvordan de i hvert fall trodde det var sant eller kunne misforstå.
Eller at advokaten hadde i hvert fall ikke gjort en god jobb.
Og da syns jeg jo mye av kritikken fra mainstream faller på sin egen urimelighet,
fordi den bytter analysenivå hele tiden.
For den sier på den ene siden at det er feil, på den andre siden at du skulle ikke ha sagt det.
Og så kommer du med disse billige hersketeknikkene, som du bare kan bruke
når du er et bona fide medlem av ytre sentrum, hvor du kanskje har med bare en blogg.
Ja vel, ok, men du holder en blogg til samme etiske standarder som dere selv?
Og så kommer de trekkene med pressestøtte, og la oss inndra den.
Og la oss se hvilke skruer vi har å skru på her som kan sørge for
at vi får kontroll på den informasjonen folk får.
Og det er vel det vesentlige i diskusjonen våre her i dag, tror jeg.
Har du oppsummert hele problemstillingen på tre minutter nå? Eller 22?!
Vi får jo spørre vår kjære gjest: Finner du noe du er uenig i?
Nei, dessverre. Jeg må skuffe. Men jeg har allerede tatt så mye plass i forrige podkast.
Vi tar samlet sett så mye plass at et par episoder hvor du er fremtredende, spiller ingen rolle!
Ja da, vi har ... Jeg er helt enig.
Poenget om ... Og egentlig det skammelige i at MDG foreslår å kutte pressestøtte,
det tenker jeg er viktig å få fram.
Ja, det også. Endelig er vi enige med deg.
Toya har snakket med feil fyr. Han er forsker på geopolitikk.
Han må jo snakke med alle! Interessant at Hellestveit gjorde det poenget.
Hvordan ligger jeg an nå? Jeg snakker med alle murer fra Hamas, Isbolla ...
Jeg snakker jo med veldig mye ... Er jeg på vei ut av noe nå, liksom?
Jeg er i hvert fall personlig ikke sånn kjempefan av Toya.
Og så mener jeg egentlig det er litt irrelevant
for hvordan han har blitt behandlet i offentligheten i det siste.
For det er veldig tydelig for meg at han er et yndet hatobjekt i Trøssentrum.
For han er en fyr. Han er utenfor, og han sier feil ting.
Og han sier det til mange nok og overbevisende nok til at det er et problem.
Da NRK putter bildet hans opp som det største ...
Hvis du er en casual viewer av NRK, kan du få inntrykk av
at den største forbryteren her er Asle Toje.
Tatt på fersken på Epstein Island, liksom.
Det kunne se sånn ut. Et helt åpenbart overtramp.
Og helt åpenbart drevet av en sånn systemisk bias mot
alt utenforskap fra ytre sentrum. Og så kommer det jo en beklagelse ganske fort.
Massivt mot å gjøre det der, men det var veldig tydelig
at man prøvde å klistre Toya til Epstein.
Og Toya har aldri snakket med fyren, så langt vi vet.
Det eneste som har kommet ut, er at navnet hans er nevnt.
Og så ser du målskiva flytter seg. Eller må det flytte seg ...
Selvfølgelig, han har jo ikke snakket med Epstein.
Men han har snakket med han jævla Steve Bannon. Og han kan du ikke snakke med.
Skal vi prøve oss på det? Og så kommer han derre Jonas Bals ramlende innover.
Det er ikke lov å snakke med Steve Bannon,
men vi har invitert Steve Bannon til norske presselager!
Og den der absurditeten i at folk blir "untouchable" hvis de er uenige med deg,
er et vesentlig problem, vil jeg mene.
Men så funker ikke det heller helt, ikke sant?
Det biter ikke helt, for det er mange nok som ser gjennom. Og så flytter det seg til at de har funnet noe.
Er det noen inkonsistens i hva han gjorde for 20 år siden,
da han hadde kontakt med han derre Irving, han derre holocaust-fornekter-fyren?
Og hvem vet? Å kalle Toje upresis er jo århundrets understatement.
Det er jo det han har gjort i 30 år.
Men ikke nok med det, han ble beskyldt for at han hadde ikke skrevet teksten selv.
Han hadde drevet med tolking av AI-tekster i 20 år, han.
Lenge før Haij kom, så har han forsket på det.
Er du tjukk i huet, liksom? Du kan si så mye dumt hvis du bare er innenfor den derre bobla.
Og du har en eller annen forventning om å slippe unna med det med troverdigheten i behold.
Det er egentlig ikke et forsvar for Tøye, det er et angrep på hvordan man angriper ham.
For det er helt legitime ting å angripe Tøye for.
Det kunne jo vært interessant, jeg er jo helt enig i det.
Han ble framstilt på en uredelig måte, men det kunne vært interessant
å vite mer om det møtet Tøye etter sigende skulle arrangere.
Jeg husker ikke nøyaktig innholdet i den meldingen, men det var snakk om
at Tøye kunne arrangere et møte med en tredje person.
Det er jo interessant. Det er ikke en meldingsutveksling.
Det er ikke en meldingsutveksling hvor Tøye er involvert, men ...
Det virker jo som Tøye har kunnet tilby noe.
Ja, men jeg har hørt Tøyes forklaring. Det er jo mistenkeliggjørende.
Jeg har hørt Tøyes forklaring på dette. Han kom på et punkt hvor han sa:
"Nå orker jeg ikke å forsvare meg via norsk presse, det går ikke".
Han ringte Wolfgang Vi og sa: "Kan vi lage en krisepolk og få den ut?"
"For nå trenger jeg å få redegjort og prøvd meg ut."
Så forteller han at han hadde hatt en samtale med Steve Band.
De hadde møtt hverandre et sted og blitt sånn å prate.
De hadde snakket om utenrikspolitikk og Kina, og så hadde bandet sagt noe sånt som:
"Det hadde vært interessant å få et møte med Siv Jensen."
Siv Listhaug? Nei, Siv Jensen.
Og så forklarer han at Siv Jensen er på vei ut og blir ny leder,
og det er Sylvi Risthaug. "Det hadde vært fint å få til et møte med henne."
Det lar seg sikkert gjøre. Det er en litt høflig frase fra hans del.
Vi gjør aldri noe mer ut av det, og ingen kommer med noen forespørsler.
Men når dette blir omtalt av bandet i mail til Epstein, så blir det gjentatt.
Han har kontakt med henne, og vi kan få etablert en kontakt her.
Kall det salgspitchen til bandet til Epstein, og så er det omtalt i mailene der.
Hva synes bandet gjør av det Toya sier?
Jeg synes Toya er en veldig interessant person.
Jeg har også hørt på han på Wolfgang Wee en god del.
Jeg vet ikke, men det er et eller annet som, for å si det på nynorsk, stryker meg feil vei med han.
Nå har jeg jo allerede ytra at jeg var imot den tildelinga til hun Venezuela-dama,
så har vi gått nærmere inn i det, men jeg vet at Toya har vært i Venezuela.
Og hans vinkling der er litt usmakelig, med tanke på at han da, får man si ...
Ja, jeg er jo ikke enig i det narrativet som han fremstiller derfra, da.
Men det er jo en uenighet, så det er lett å være kanskje uenig med Toya.
Jeg syns han er veldig underholdende og åpenbart intelligent.
Den siste kronikken hans syntes jeg var noenlunde interessant.
Men jeg klarer ikke alltid å stole helt på ham.
Men det er litt sånn: Jeg liker ikke fyren, jeg er uenig med ham.
At det kommer folk i forskjellige posisjoner som er uenige med meg
og jeg ikke liker, det føler jeg ikke er et grunnlag
for å kaste de ut av noe, da.
Jeg er uenig med Toya i mye, men det er ikke det samme som at jeg nødvendigvis ...
Da passer han ikke inn i komiteen.
Jeg så at hennes godkjenning av amerikansk intervensjon hadde kommet etter
at tildelingen var avgjort. Men det må jeg kanskje gå litt i meg selv.
Det har kommet en korrigering i dag som jeg må fornøye litt.
Jeg vet ikke om du skal ta den ... Jeg tror hun har ...
Jeg er ikke helt sikker på tidslinja, altså. Men det ble sagt på det tidspunktet.
Nobelprisen ble tildelt, at fordi den er tilbakeskuende,
så kan du ikke helt se på de siste uttalelsene, som var veldig kritisert.
Skal vi si fra din leir, da.
Jeg syns det er mye bra om Toya, men min angst er at han kan ha blitt brukt av USA.
I den verdensvelde saken.
Det er jo i og for seg et fair ståsted, det.
Problemet mitt med Toya er at ... Det han beskyldes for, er å røre rundt i sånn brunt ...
Ja, det syns jeg er noe tøv, ikke sant?
Ja. Og problemet mitt med Toya er egentlig at jeg syns han er sånn svulstig og upresis og åkete.
Jeg syns ikke det er så gode tekster alltid, fordi de er så ...
Det er sånn halvsentimentale, halvpompøse greier. Det treffer meg dårlig, da.
Og så er jeg politisk uenig i Bånn, som han er konservativ, jeg er også.
Jeg er ikke konservativ. Og så treffer ikke det helt heller.
Men at han er et helt ålreit medlem av en snakkende offentlighet,
som en representant for et marginalt syn ...
Det er tross alt et gyldig syn og deles av mange nok til at det er meningsfullt.
Jeg syns jo det er påtagelig og problematisk og litt skremmende
hvor lite du skal være utenfor den ytre sentrum-bobla før det er meningsfullt.
Du blir forsøkt kansellert, og da ikke kansellert i en sånn dramatisk ...
"Du skal få inndratt pressekortet ditt," og husarrest og sånn,
men sånn av plattformer, miste ry, kritiseres ubønnhørlig.
Det er derfor jeg dro opp den linja med at man flytter målet hele tida.
Først var han i Epstein-filene, og så var det bullshit.
Og så er det heller ikke noen forbrytelse.
Ja, men han snakka med han holocaust-fornekteren også.
Og så driver du jo og mater'n ut. Og sett utenfra så ser det veldig ut
som en koordinert aksjon. Det kan nok være helt reelt.
Og det har jeg opplevd med ganske mange, at sånne koordinerte drittpakker
virkelig er en reell greie.
Og så kan man jo tolke de som et sånt utslag av at systemet er som det er.
Alle dekker det som er aktuelt, og da ser det litt massivt.
Men at det egentlig bare er "det er nyheten i dag, og derfor blir det sånn".
Men at det er særlig bevissthet rundt hvordan dette fremstår sett fra utsiden av den bobla,
den er i hvert fall ganske lav.
Jeg henviser igjen til den Covington-saken, til Black Lives Matter,
til dekningen av 6.10., til dekningen av den Trump-talen som de hadde krysskleppa.
Det er ikke den eneste gangen, og alle som har fulgt med, har visst dette hele tiden.
Men det er ingen som har vært interessert i å høre.
Southside-greia i Charlottesville, som også var bullshit,
for den var jo helt eksplisitt før det, men det dekker man selvsagt ikke hvis man er NRK.
Til covid-greiene, du kunne ikke snakke om Lablick før John Stewart sa
at det var greit å snakke om Lablick, og da er det plutselig greit å snakke om.
Det er litt patetisk. Det der mainstream-konglomeratet er ikke så imponerende
som informasjonsplattform.
Nesten det beste vi har, for det er så få stemmer som kommer til utafor den bobla vi snakker om,
som er enda mindre imponerende.
Og det er liksom ... Jeg vet ikke ...
Det virker som man holder seg med noen sånne stuerent utenforskap.
Jeg har et bilde der. Sånn som det er i mainstream,
så er det sånn at det gjelder å gå på idealtid,
og så må man treffe akkurat midt i konsensus.
En offentlighet på idealtid, ja. Et treffende bilde, vil jeg si.
Ok, så er spørsmålet da: Hvordan skal vi tolke den mediehverdagen vi står i nå?
Og en sånn ting som det kan se veldig ut som, for nå har du dette massive slippet av Epstein-filer ...
Og det er vel ikke noe urimelig fortolkning å si at det avslører noe systemisk. Det ser ut som det er ...
Nyttig og viktig og populært å komme inn i kretser der du får tilgang for møter,
får fordeler av ulike slag. Ikke dumt å ha en amerikansk milliardærvenn
som kan fikse ferier og sånne ting.
Og så ser du pressedekningen av det, og den er utrolig personfokusert.
Du ser Barten og Støre og Hadia og Jette og sånn,
som er på Politisk kvarter og er ute og brannslukker, og nå blir det for mye vann på.
Mølla for disse antistatlige holdningene.
Så nå må vi huske på at her er det enkeltpersoner som har gjort feil,
og så må de få sine konsekvenser, og så må vi la systemet være i fred.
Det er det vi lever av å måtte vite.
Og det er litt sånn ... Jeg vet ikke hvor langt ute i bobla vi er, alle sammen,
men det ser jo, igjen, det kan se litt koordinert ut.
Og så handler jo det om at når man er i ytre sentrum,
så har man samme operativsystem, og så sier man kanskje ting
som kommer fra samme sted, og så kan det se mer koordinert ut enn det er.
Men nå er det nå engang sånn, da, at ... Ta eksempelet med sånn ...
Skal vi si innflytelseskorrupsjon. Du kan på den ene siden si at hvis en fyr fikk en jobb
fordi han hadde kontakter og ikke skulle hatt noe sånt, så er det fint. Eller problematisk.
Du kan også få en sånn effekt av systemet som er mindre konspiratorisk,
men like fullt like reell og har de samme resultatene.
Nemlig at hvis du har en posisjon, så er det veldig fort gjort at folk som mener ting
som passer inn i den posisjonen, eller det konglomeratet av meninger,
er de som bobler opp til de posisjonene.
Det er på to måter akkurat det samme utfallet kan komme på, da.
Og det føles litt sånn med hele ytre sentrum-greia, og da mener jeg egentlig både de etablerte partiene
og samrøret dem imellom, og informasjons- og PR-byråer ...
Det er svingdører folk beveger seg mellom,
og så blir du formann i den ene ideelle stiftelsen,
og så får du være i Røde Kors, og så får Jagland må reise til Europa
for han har et problem for Arbeiderpartiet.
Han er ikke kvalifisert i det hele tatt, han kan ikke snakke engelsk,
men la oss sende ham av gårde, sammen med Børge Brende,
som knapt kan stotre på trøndersk, og så sender hun ned til millioner ...
Du vet at det ikke er sånn at det er ikke organiske markedsmekanismer
som har gjort at han har fått denne jobben, for å si det sånn.
Og det systemiske i det er jo det som blir litt borte
når VG og Dagbladet og Dagsavisen og alle skal dekke dette her sånn.
Systematisk fokus over på enkeltpersonene, og så trår i-nyheter feil,
sånn som det ser ut, og så går alt fokuset over på i-nyheter.
Bare ikke se bak forhenget der systemet bor.
Hvor bevisst er det egentlig? Det er jo som Chomsky sa ...
Han snakka med en mainstream-journalist, og journalisten spurte ham:
"Ja, tror du jeg sitter her og ljuger?" "Nei", sa Chomsky, "men jeg tror"
"noen andre ville hatt din jobb hvis ikke du sa de tingene du gjør".
Jeg har stor forståelse for at journalister slenger seg på de dagsaktuelle sakene,
og nå er saken rundt Jogdlands selvmord der noe konkret man kan skrive om.
Mens Eppstein-filene ... Det er ikke kommet fram noen nye ting derfra.
Over halvparten framstår sensurert, men vi aner ikke hva som står der.
Jeg har forståelse også for journalister som skal skrive noe dagsaktuelt,
og det er jobben deres.
Men vi kan jo legge til, for å legge litt mer vekt på mitt anklageskrift ...
Bare for å fullføre den: Effekten blir jo at det blir poker.
Fokus på Jagland og ikke på det systemiske.
Det er nesten effekten av markedsmekanismen, kanskje,
pluss effekten av at vi har ikke rett på fylt innsyn i Eppstein-filene.
De kan gjemme noe hvis de ønsker det.
Nei, fordi det jeg var ute etter, var ...
Hvis du skulle se på det systemiske, så hadde f.eks. denne støtten til IPI
vært lett å ta tak i i de siste 15-20 årene.
Hvorfor i helvete sender vi 11 millioner i året til ...?
Det er en klubb for x-diplomater i New York ...
Jeg lurer på om det er litt over kompetansenivået
til gjennomsnittsjournalistene i Norge?
Det tror jeg er en korrekt analyse.
Jeg klarer ikke å la denne ligge, fordi jeg fikk muligheten.
Du refererer Chopsky, og du vet hvem som er omtalt i Epstein-files?
Fra 2015 til 2019 har det vært nassel kommunikasjon mellom ham og Epstein.
Han er blitt mer anemisk med åra. Han er jo bare kjempegammel nå?
Jo, han er kanskje passert 90? Ja, jeg innbiller meg det.
Men i det konkrete tilfellet her, nå tenker jeg på Terje Tvedts begrep.
Det humanitærpolitiske komplekset. Og her flyter det mye penger rundt.
Men det er jo ikke bare her. Du kan stemple som grønt eller næringsstøtte og sånne ting.
Det er et system hvor det flyter veldig mye penger rundt.
Folk burde kanskje tenke på at de har bedre av å passe på pengene sine sjøl.
Overlate dem til de tullete politikerne som betaler for flyreisetips til Dagny.
Vi skal ikke snakke for negativt om disse UD-midlene.
Jeg har gjort konklusjoner med en kompis og funnet ut hvordan vi kunne
hente ut noen millioner til noe fornuftig i et annet fattigere land.
Og jeg vil gjerne gjøre det før dere ødelegger.
Det hørtes ut som en artig idé.
Det er som gamle sosialister å tvile på sin overbevisning disse tidene her.
Ja, og det er jo ... Jeg tror jo egentlig det som burde skje ...
Når vi kommer til en mer ideologisk samtale, så finner vi at vi har noen forskjeller i bånn.
Men den derre systemtroen som preger ytre sentrum og mainstream og pressen, og sånn ...
Den har begynt å få mange slag for baugen. Skudd for baugen, heter det vel.
Men det er som en amerikaner sa, at det er fryktelig vanskelig å få en mann
til å forstå noe, hvis lønnen hans avhenger av at han ikke forstår.
Det er jo et gjennomgående problem i verden over, vil jeg påstå.
Men samtidig er det sånn at de menneskene som får betalt for å forstå ting ...
Når de slutter i jobben, så hender det også at de slutter å forstå det.
Tilbakeblikket blir mer ærlig.
Tenker du på noen som har vært i Fornybar Norge og ikke er det lenger?
Ja, f.eks. Jeg har alltid visst at Bård Standahl er en fornuftig, oppegående, smart fyr.
Mye bra reflekser. Og det hadde han på alt, bortsett fra når det kom til ting
som hadde med Fornybar Norge å gjøre. Det var dritfrustrerende,
for jeg vet at han egentlig er en ålreit fyr, men nå har han sluttet der.
Vi må kanskje gi det litt mer tid, derfor han er en høflig fyr.
Men gir dere et år og halvannet, og så kommer han hit
og slakter en fornybar i Norge, og sier at "nei, det funka jo ikke",
og "hun var helt feil viking".
Men et gjennomgående problem her, fordi jeg tror ikke det er vanskelig
å i hvert fall si at analysen av at det er et systemisk konglomerat
som blir litt klamt og sånn, og når det utfordres for mye i kantene, så ...
Kommer det mye rart ut av det, sett utenfra.
Men sett innenfra ser det helt fornuftig ut.
Men veldig mye av problemene der som du snakker om hvis folk er avhengige av lønna si
for å mene disse ... altså du må mene riktige ting for å beholde lønna di, liksom.
Så det er klart det er ... Da skjer utviklingen et dødsfall eller en pensjonering av gangen.
Og hvis du rekrutterer inn i bånd med samme avhengighet, så skjer det aldri noe.
Men et av de store problemene er alle disse honningkrukkene vi har satt ut.
Det er bistandsgreiene, det er grønt skifte.
Det er infrastrukturprosjekter, det er nå forsvar.
Og litt pressestøtte! Og pressestøtte, ikke minst.
Og hvor store aviser i Norge er helt avhengige av pressestøtte.
De grelleste eksemplene er Klassekampen Dagsavisen,
som de største mottakerne, og de hadde ikke gått rundt uten, så langt jeg kan forstå.
Og så kan du jo si, hvis du skal være litt frekk, at da er vel det man må lese, Hegnar-media.
For et vilkår for pressestøtten har alltid vært:
Og mekanismen har vært: Hvis du driver med finanspresse,
så får du ikke pressestøtte. Bare fordi. Ok, men da er det sånn.
Hvis du er i NRK, får du 7 mrd., og er du resten av pressen, får du 440 mill.
Og den tunga på vektskålen det er, informasjonslandskapet i Norge, er så ekstrem.
Du snakket om Steigan i sted. Jeg skal innrømme at jeg leser ikke Steigan.
Betydelig forakt for mannen, for hva han har gjort og ment, ikke gå tilbake på osv.
Men på én måte er jeg glad steigan.no eksisterer, fordi det er et utløp for
alternative synsvinkler på en del ting. Av og til er det riktig, av og til er det feil.
Samme med nyheter, samme med dokument, samme med subjekt.
Samme med andre blogger og tidsskrift og substack.
Bare fordi de har litt uavhengige stemmer som tør å si ting.
Dette er et problem. Hilsen Eivind Trædal.
Han var jo ute og kastet seg på bølgene og bølgene.
Kritikken var Rollnes i Substack.
Han har folk som betaler for å lese det han skriver,
og han har masse følgere på Facebook og legger ut masse gratisartikler som flere leser.
Hele kritikken i ISN er: "Han har ingen redaktør". Så er det sånn ...
Det har vi glemt å si ifra til deg om. Du er jo også redaktør her i dag.
Alle er redaktører på sidelinja. Alle er redaktør for seg selv.
Vi er så redaktørstyrte at alle er redaktør for seg selv.
Så ingen skal kunne kritisere oss for ikke å være redaktørstyrt.
Men nå vet du det, og jeg har tilbakevirkende kraft.
Vi er redaktørstyrt, og vi har problematisert rundt pressestøtte
knyttet til kritisk journalistikk.
Jeg jobbet jo en kort stund som journalist i Lemondiplomatikk, en journalistisk avis.
Og min redaktør trakk jo fram ... Det er fryktelig fort gjort å lage en sak om pupper ...
Du kan bare kopiere fra en annen avis eller tre andre aviser og lage en sak på fem minutter.
Gjerne flere uker. Og det gjør jo ...
Hvis reklameinntektene er den samme,
så har du veldig stort insentiv for kun å skrive om pupper og andre tabloide ord.
Men så ser det ikke ut som det er så veldig fin måte å få lesere på likevel.
Dagbladet er de som er mest opptatt av pupper og mus. Av alle. Og flott.
Men Marie Simonsen fremstår jo som lederen for et lesbisk magasin.
Men de får jo være færre og færre lesere.
Det er jo ingen som interesserer seg for hva som står i Dagbladet lenger.
Så det er fort gjort å sette sammen, men du mister grunnlaget ditt over tid.
Så hvis du ikke driver med noe som egentlig har noe for seg, så vil du tape det.
Så er spørsmålet om du bare har lagd deg for store systemkostnader rundt.
Men allikevel, hvis jeg leser VG, så er det de artiklene som står der,
ni av ti kunne jeg lagd på en halvtime, tror jeg.
Det er jo nesten en mekanisme fra kapitalismen,
men det er også et argument i og for seg for pressestøtte, da.
Jeg vet ikke hvordan man skal klare å binde pressestøtten
til faktisk gravende journalistikk, som NRK ikke driver med.
Men som et eksempel, da. Og det er muligens ikke det beste.
Men det man ser over tid ... La meg ta mine egne medievaner som eksempel.
Det er i hvert fall 30 år.
Er economist. Og det er ikke fordi jeg alltid er enig med dem,
og det er litt for wishy-woshy for meg innimellom,
men jeg opplever at de alltid der faktuelle har et belegg for det de sier.
De skriver i ålreit språk, og det er en sånn konsistent ...
Du vet hvor du har dem, det er ærlig, rett fram.
Og det i seg selv, kvalitet ... Altså, skal vi si markedsføringen som ligger i
konsistent og god kvalitet, er jo en forse i seg selv i et marked.
Og det betyr at jeg som nordmann abonnerer på et britisk magasin som har eksistert i 175 år,
fordi de har vært relativt konsistente på ...
De har nok hatt noen feilskjær rundt andre verdenskrig og sånn. Men like fullt.
Og du kan gjøre samme argument for New York Times, som jeg har mye å kritisere for,
men det er jo fortsatt kvalitet i språk, bredde, utvalg ...
Journalistikk i mange tilfeller. De har brutt mange store saker.
Den store feilen med New York Times er at de er noenlunde positive til kriger.
Det er jo tilfeldigvis også det de to store partiene i USA er enige om.
Rare tilstelninger i verden.
Det var veldig moro å finne frem noen gamle New York Times-greier
på hvordan de så på Castro. Superfyr, vet du.
Revolusjonen i Iran i 79. Dette er fremtiden! Og så videre.
Det ville du ikke hatt i dag, tror jeg. Men det er jo et interessant bilde av en annen tid.
Ja, og så kan man jo spørre seg ...
Fordi man har et eller annet ideologisk operativsystem.
Og institusjoner har også det, når det kommer til stykket.
Så tar du med deg det og transplanterer det bakover i tid, og så ser du hvordan utslagene var.
Så er det liksom ... Hvis jeg tar mitt operativsystem
og dytter det tilbake til førborgerkrigstida i USA,
så får du Lysander Spooner, som kjempet for svarte og kvinners stemmerett
og konkurrerte med det offentlige postvesenet.
Og Libertarian Party, som hadde homser og transfolk og alt mulig rart,
inn i at det var et tolerant miljø, ikke sant?
Igjen, dette er selvrettferdig, men når jeg ser bakover, så ser jeg liksom ...
Det jeg tenker på som mitt eget operativsystem, hadde fungert ganske godt
til alle tider: Ikke slå, ikke stjel, ikke bruk makt,
ikke la folk være i fred og leve sine egne liv.
Hvis det ikke plager deg, så har du ikke noe med det. Ferdig.
Det tror jeg er en egen episode, kanskje. For min del, men ...
Nei, men jeg bare tenker på at når du ser New York Times bakover i tid,
så lukter det ikke veldig roser, da. Men altså ... Hvor ...
Hvor rett linje er det i deres ideologiske posisjon?
Jeg ville tenkt den hadde endret seg en god del med åra, egentlig.
Det er en del som leser den bare av gammel vane.
Men jeg tror ikke man har de samme kapitalismekritiske
og nykolonialismekritiske synspunktene man en gang hadde.
Uten at jeg har lest det på den tida.
Men du som er bedre orientert i det landskapet,
hvor finner man de kildene som er, skal vi si, fortsatt ...?
Mye YouTube. Jeg er blitt latmåla. Jeg burde lese mer, syns jeg alltid.
Men jeg har jo lest Mange diplomatikkrader, f.eks., siden Ny Tid er bra, i Norge.
Eller så er det generelt mye dårlig ... Det er vanskelig å finne i Norge, egentlig.
I utlandet. Jeg har likt noe av Mataibi, f.eks.
Det har vi i felles.
Mataibi fremstår som en fyr som klarer å balansere og hoppe på rett side hver gang.
Ja, i hvert fall ... Viktigst for meg er at jeg ikke tror han ljuger til meg.
Ofte han er uenig med meg og velger andre fakta enn jeg ville gjort.
Det er det jeg burde sagt om Taki Karlsen, f.eks. Jeg hører en del på hans ting.
Ja, der skiller vi lag! Jeg syns ikke han gjør han noe i livet.
Hver gang han er så selektiv idet han legger frem at "nei, han har jeg virkelig ingenting til overs for".
Men det er artig, da tror jeg vi har noe til en sånn pludderepisode.
Ikke for det, det er jo pludderepisode dette òg, da.
Men jeg vet ikke, det er vel ikke mye annet å si enn at hun døde over ytre sentrum?
Sterke ord, jeg. Som mesterside skal jeg ikke bruke
den slags belastede ord fra vår fortid, du.
Død over pressestøtten.
Pressestøtten er ikke et individ, så den kan dø.
Den kan i hvert fall dø. Og NRK. I hvert fall støtten til det.
Skal vi si at det var sånn cirka der vi kom, denne.
Og så snakkes vi i morgen. Ha det.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Lydlinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.