13.02.2026
00:00 / 44:52
E269
44 min
12
klar
Finanspolitikkutvalget har levert sin årlige analyse, og vi dykker ned i rapporten som forsøker å holde politikerne i ørene. Det blir et oppgjør med kreativ bokføring rundt handlingsregelen, milliardene som forsvinner i Nysnø, og den økonomiske galskapen bak Stad skipstunnel. Hvorfor er det politisk selvmord å røre sykelønna når Norge har verdens høyeste sykefravær? Vi diskuterer også skattesystemets skjevheter, elbil-subsidier, og hvorfor utvalgets forsiktige formaninger neppe fører til radikale endringer i et land styrt av særinteresser.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinje, podkasten for politisk hjemløse.
For folk som befolker handlingsrommet.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Finansmann midt i handlingsrommet, og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Særlig finanspolitikk er vel egentlig det som er tema,
fordi det såkalte finanspolitikkutvalget har levert sin årlige uttalelse.
De pleier å være tidlig ute hvert år,
så ikke 2026-uttalelsen føles for gammel veldig fort.
Nettopp. Og det er ... Ja, hva skal man si? Det har jo et litt rart navn, dette utvalget.
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
Så til siden har man et utvalg for analyser, men det er jo ...
Ja, det er vel ikke det som er meningen. Meningen er vel at de skal lage analyser.
Rådet ledes av Ragnar Thorvik, som har ledet det noen år.
Som avlevert i sin rapport, som stort sett politikerne har puttet i skuffen.
Det er jo ikke noe moro å gjøre om på ting som funker for politikerne?
Nei, det stemmer jo det. Og det til tross for at regjeringen Støre
forandret jo til og med det mandatet for å si at de skulle fokusere på
å få inn mer penger i skatt. Så vi er fortsatt ikke fornøyde.
Nei, altså man lurer jo av og til på om disse utvalgene, som det jo er en del av ...
Om de ikke mer er legitimeringsmekanismer
for konklusjoner man allerede har nådd, enn de er faktiske utredninger.
Jeg ser jo innimellom at man kommer frem til ting som skaper konsensus og er fornuftig,
men i mange andre tilfeller så er konklusjonene kjedelig forutsigbare.
Det stemmer nok, det. En av konklusjonene vi skal komme til i dag, er at dette er nok litt sånn ...
De skal liksom bare passe på å holde politikeren litt i ørene,
så ikke ting liksom sklir helt ut.
Men også, på mange vis: Artig lesning, årets rapport.
Man skal gjøre nesten ... Det er veldig mange gjenkjennelige temaer her.
Sånne ting som hvordan det sløses penger i aktiv næringspolitikk ...
Sære trekk ved skattepolitikken, og hvordan du liksom har ulike mål i politikken,
og hvordan du egentlig ikke insentiverer folk til å jobbe,
f.eks. ved at du skattlegger arbeid veldig hardt.
Så du skulle nesten tro at sidelinja hadde representasjon i ...
Sidelinja i utvalg, dette. Men den gang ei, jeg tror nok at det vi kan konkludere med, er mer det.
At en del av de problemene som eksisterer
i forhold til det å utføre finanspolitikk i Norge, de er egentlig godt kjente.
Det er bare veldig vanskelig for politikerne å gjøre noe med dem.
Leste du Ares innlegg i Nettavisen her forleden dag, om Nysnø?
Du, jeg skummet så vidt gjennom.
Det var bare litt velskrevet, for den satte på plass ting så tydelig og klart.
Men det går inn i dette med aktiv næringspolitikk. Nysnø og Siri Kalvig.
Hun har jo sett seg lei på å bli kritisert for å pisse bort skattepenger.
Så hun retter pekefingeren mot sløsepopulistene.
Det slår meg hver gang hvor utrolig det er å bo i et land
der de som vil ha ansvarlige budsjetter og spare penger, er sløsepopulistene.
Bare heller ut offentlige penger på tull og millionlønn til seg sjøl.
Du har pekefingeren, du.
Ja, verden står på huet om dagen, altså. Det er virkelig rart.
Men de tingene som jeg fikk med meg av Ares innlegg, det går jo på det at det er ...
Det er veldig store forvaltningskostnader knyttet til Nysnø.
De finner ikke investeringsalternativer, så de tar egentlig masse penger.
De pengene de får av politikerne inn i andre fond.
Det er ikke alltid så lett å finne ... Det er jo derfor de ikke investerer pengene.
Det er ikke alltid så lett å finne investeringsmuligheter som matcher kriteriene.
Og bra er det, for det de får investert, taper de jo på.
Så de har begynt med masse penger, og nå har de en god del mindre penger.
Og det kan vi vel rett og slett bare si oss enig i?
Ja. Det var jo et retorisk grep som ... Eller retorisk grep, det er bare sant
fordi det er et godt argument, men Siri Kalvik hadde uffa seg over
at hun ble, enten hun hamret eller ble hamret, så skulle det jamres, da.
Fordi den ene dagen så var hun for konservativ, for forsiktig, i investeringene.
Og underforstått da:
Vært for forsiktig ved å putte penger i banken, altså andre fond.
Men den neste dagen vært for aggressiv. Men altså, som Are påpeker:
Du har ikke vært for aggressiv, du bare taper penger. Det kan ikke jobben din!
Du kan snu på det og si: Nei, nei, det er helt riktig kritikk, begge deler.
Fordi du har altfor mye penger å forvalte som du ikke klarer å forvalte.
Og i den grad du gjør noe med det, så taper vi. Og det er jo veldig dumt.
Men også tilbake til Finanspolitikkutvalget.
Jeg tror de har forsøkt å være litt pedagogiske denne gangen.
Og ha et par sånne generelle poenger som de forsøker å oppdra politikerne med.
Det ene er at de mener det er fint med handlingsregel for oljepengebruk og alle sånne ting.
Det er en ordning som gjør at ikke ting sklir helt ut.
Politikerne er flinke til å finne penger som ikke har vært brukt opp i tidligere år.
Da skal de selvfølgelig bruke dem opp med en gang.
Dette minner meg jo om ...
Vi lo jo litt av FrPs alternative statsbudsjett da vi så på det siste.
Der var de veldig flinke til å finne sånne penger.
Ja, juksemonopolpenger. Hente ut av folketrygden.
Og selvfølgelig umiddelbart bruke dem og si at dette er ikke oljepenger, dette er noe annet.
Som om ikke en krone er en krone, liksom.
Ja, og Ernas forhold til denne streken.
Denne streken, ja, ikke sant. Går du under den, så er alt greit.
De eksemplene som ble trukket frem denne gangen, er at det ble en ny helikopteravtale.
Hvor staten sparte noe penger. Du husker kanskje dette med helikoptrene.
Det ble jo kansellert, den avtalen.
Og da har det ikke blitt brukt så mye penger.
Hvilke helikoptre? Ja, altså ...
Forsvaret skulle jo kjøpe helikopteret.
Og så ble det noe ... Jeg tror storyen var den at det ble så mye skreddersøm,
at alt liksom bare kokte borti kålen.
Og så har man liksom endt med å si at det der går ikke lenger.
De pengene er tilgjengelig umiddelbart.
En annen sak er eksfin, som er en eksportfinansieringsordning.
Der hadde det vært noen tapsavsetninger, og så hadde det ikke vært så store tap.
Da har vi mer penger vi kan se. Nå kan vi lage fest.
Det er små ting, for all del. Men poenget er likevel ganske tydelig.
Det er at denne tendensen som politikere har til å jukse med handlingsregelen ...
Det er en uting. Særlig hvis du finner ut at det ikke ble brukt noe penger tidligere òg.
Da kan vi bruke det på årets budsjett. Det er en sånn ting som ikke er noe ok.
Det er ikke sånn at Thorvik kommer inn på noen alternativ handlingsregel.
Det hadde vært fint om han begynte å komme i noe utvalg, sånn at man begynte å skape
momentumet for å tenke litt annerledes rundt det. For nå er det jo en ganske sprø regel, egentlig.
Det stemmer, det. Jeg har en viss mistanke om at mandatet for dette utvalget,
Det er nokså spesifikt, så det har ikke dukket opp denne gangen.
Nei. Det er jo klart det er en ... Det er en stor greie.
Vi kan jo gjenta for lytterne våre hva det handler om.
Vi prøver å si at når fondet er blitt for stort,
kanskje du skal heller relatere det til å sette en grense på
andel av bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge.
Det er en litt annen tenkemåte, fordi det er klart det blir overføringer
mellom generasjoner, som dagens ordning er bygd på den logikken.
At du skal dele ut disse pengene over ulike generasjoners andel.
Men det er ikke gitt at det er den eneste fornuftige måten å tenke på dette på.
Veldig konkret så er det vel den som han Kvikstad gikk i bresjen for for et par år sia.
Der man sier at det er drit i å knytte pengebruken til oljefondets størrelse
knyttet til statens størrelse. Si at vi har rett og slett ikke lov til å la staten vokse raskere enn økonomien.
Hvis du gjør det, så er det ikke noe rom for å bruke mer penger enn ...
Da må du enten sette ned skattene og bruke mer oljepenger,
eller ta inn de skattene du skal og ikke bruke oljepenger. Det kan du velge.
Men poenget er: Ikke bruk mer penger enn dette på offentlig hånd.
Det blir jo billig på lang sikt. Da er det ikke noe penger igjen.
Det listes opp helt konkrete ting, og det er gjenkjennelige temaer.
Strømstøtteordninger, tror jeg har nevnt den før. CO2-kompensasjon, absolutt.
Nesten som man ... Hadde det bare vært en podkast som hadde sagt dette hele tida,
så får vi slippe å ha sånne utvalg!
Så er det en ting jeg ikke tror vi har snakket om ...
Men de trekker frem det at staten blar opp noen milliarder
for å subsidiere norske sjøfolk på skuter.
Hvis det er sånn at de rederiene ikke har betalingsvillighet til å betale den lønna ...
Skal skattebetalerne betale det?
Nei, jeg skal jo innrømme at som barn så plukka jeg opp at det jeg skulle bli da jeg var stor,
det var skipsreder. Implisitt så var det vel egentlig bare at jeg skulle bli rik, tror jeg.
Ja ja, skipsreder blødde jo bra. Ja, det var måten å bli rik på.
Og Reksten og de forsvunne med milliardene ... Ja, det var nok noen Donald-greier.
Onkel Skrue og han har vært skipsreder i et eller annet, men inntrykket mitt som barn ...
Noen år siden, men ikke så mange år siden, var at det var en del penger i den bransjen.
Det er jo helt utrolig at vi har lagt oss til et sånt subsidiekonglomerat rundt det!
Det er veldig rart, liksom. Jeg har alltids forstått det med bønder,
hvis du har bestemt deg for noe som er en nasjonal råderett og selvforsyning,
og det ikke lønner seg overhodet, liksom. Så ja, ok, da må vi betale for det, da.
Jeg mistenker også at hvis jeg skal forestille meg hvilke motargumenter som trekkes,
og så er det jo sikkert beredskap.
For det er klart, man må ha norske sjøfolk og ikke russere på skutene.
Det er for det var beredskapshensyn.
Litt på samme måte som at man har teaterforestillinger i hele landet av beredskapshensyn.
Man må ha spent befolkning og holde liv i små grendeskoler og sånn.
Man har alltid en grunn, hvis man skal ha et sugerør inn i statskassa.
Men det er artig at de tar igjen det.
Og der er vi tilbake til det som ble nevnt i innledningen, og det er handlingsrommet.
For nok en gang så forsøker dette utvalget å være litt pedagogiske.
Og prøve å si til politikerne at det er ikke sikkert at hvis du vil prøve å oppnå noe,
at det å bruke mer oljepenger er løsningen, kan hende at løsningen er å omprioritere.
Hva kan du si til dette? Dette er å pisse i motvind.
Denne typen radikal tenkning.
Vi får vel bare si at den typen radikal tenkning, vi får håpe at det blir moderne.
Det er uansvarlig. Fæle greier. Populistisk.
Sløse populisme.
Men i hvert fall et par og førti milliarder i året er klare disse karene å komme opp med, da på disse ...
Det de syns er tøysete pengebruk.
Slutte å fylle lommeboka til Siri Kalvig med skattepenger.
Men så kan du også se litt på noe som også har vært populært her på Bodden.
Og det er Nasjonal transportplan, eller rett og slett samferdselsinvesteringer.
Skal de også bli lønnsomme nå?
Ja, det var det, da. For å være helt der i Torviken:
Han er faktisk ikke så ambisiøs. Han sier at hvis vi bare gjør litt mindre
av de dumme tingene, så har vi mer penger å bruke til fornuftige ting!
Det er jo litt av et land, altså. Når du må ...
Jeg vet dette er kontroversielt, men skal vi gjøre litt mindre av de dumme, og litt mer av de fornuftige tingene?
Altså rynker i nesa, da.
Det er jo litt artig, altså. Han kommer jo og mottar jo rapporten, han Jens Stoltenberg,
og alle er så umiddelbart klare på at "en del av de tingene her skal vi ikke gjøre".
Stoltenberg er i hvert fall der at han kan si sånne ting med litt glimt i øyet.
"Jeg vet jo at vi ikke kommer til å gjøre disse tingene sånn. Tusen takk skal du ha!"
For da skjedde det noe i Norge, er storyen her, da.
Her viser de en liten graf som viser hvor stor andel av bruttonasjonalproduktet
som går til samferdselsprosjekter. Vei og bane og skipstunneler og alle sånne ting.
Så viser det seg sånn ... Fra 2005, da man fikk litt dårlige inntekter, så skjøt jo det der i været.
Det kan det jo være noen fysiske grunner til. Og så mye berg og ...
Folk går langt fra hverandre, og plutselig har man råd.
Kanskje det hadde noe med det å gjøre.
Men det er jo noen som sitter og planlegger disse veiene og jernbanen og skipstunnelene.
Det skulle man ikke tro når du ser hva de kommer opp med, de skipstunnelgreiene er jo helt vanvittig.
Ja visst, det er det. Jeg tror på en måte det blir symbolet på en æra.
For jeg tror faktisk at dette har man som skjønt at ...
Et sted går den grensen, og skipstunnelen var akkurat over den grensen.
Det der kommer man ikke til å se igjen.
Men det er jo på samme vis eller samme tid bitte litt forutsigbart.
Fordi et av premissene for handlingsregelen,
som jo ikke nødvendigvis etterleves i så stor grad lenger, og "money is fungible",
men det var jo at merforbruket som fulgte av oljepengeinngangen, skulle ...
Kunne kanaliseres dels til skatteletter, altså dels til folk,
og dels til verdiskapende, altså infrastrukturprosjekter.
Og det kan jo virke som man, i hvert fall i en fase, har tenkt:
Ja, men da pisser vi bort penga på ulønnsomme ...
Og her er det nok et spørsmål om hvordan politikken er skrudd sammen også.
Stortinget har jo sånne fylkesbenker.
En konkurranse om å få offentlige bevilgninger til sitt distrikt.
Og da er det jo lett å si ja til sånne rare prosjekter.
Vi har jo nevnt skipstunnelen. Nord-Norgebanen har man jo faktisk klart å si nei til foreløpig,
selv om det nok ikke er lenge før.
Det er som med EU, det er en livslang jobb å si nei til det.
Fordi det står noen der med ja-knappene sine.
Og det har vi snakket om tidligere,
at Nasjonal transportplan gjøres opp med negativ samfunnsøkonomisk nytte.
Infrastruktur for prosjekter i Norge er ulønnsomme, de ødelegger verdier.
For det er jo noen som betaler for dem.
Og det er faktisk sånn at 80 % av prosjektene som omtales i planen, de er ulønnsomme.
Og så har det vært sånn at i gamle dager, da man brukte litt mindre penger på ...
Da gikk det sånn noenlunde i balanse.
Det var sånn ... Lønnsomt eller ikke, det var sånn fifty-fifty.
Da kan du jo tenke at det balanserte litt de sære interessene
av folk som ville ha prosjektene til seg.
Men det som har skjedd etter hvert som pengebruken har økt,
er jo det at lønnsomheten har falt ganske mye.
Vi nærmer oss sånn 40 % tap.
Og det er bare på planleggingsstadiet.
Og dette her er jo oppe i dagen, og det er jo ingen hemmelighet engang.
Det er ikke sånn at man avslører en stor skandale.
Alle vet jo dette, de vet at politikerne sløser bort pengene våre.
Så Torviken er da ute og sier: Kanskje hvis vi gjør bare litt mindre dumme ting,
så kan vi gjøre litt mindre dumme ting.
Ikke noe å si på det, i og for seg.
Nei, altså. Smart-politikk forenter seg jo ganske mye.
Men det er dessverre slik at effekten er litt mer langsiktig enn valgsyklusene.
Så du ser liksom ikke fordelen av det før det har gått litt tid.
Og det er jo det man er litt stolt av i Norge, som er denne handlingsregelen og oljefondet,
og at man har gjort det på den måten istedenfor å pisse det bort med en gang.
Og det tror jeg jo alle anerkjenner, at sånn langsiktig så er det jo ...
Guds lykke at man gjorde det på den måten, og ikke sånn rett i nederlandsk-syke.
Men så er det en sånn andre ordenseffekt av det, som er at du får den norske syken,
som er: Oi faen, vi har et kjempestort oljefond, skal vi sløse bort det?
Og det er jo trist.
Altså den syke syns jeg du ser best iss SV-forslagene.
At du skal lage miljøfond og sosiale fond av dem og sånn.
Med en argumentasjon på at du egentlig ikke trenger de pengene i fremtiden.
Det er veldig sprøtt.
Ikke å bruke penger på budsjettene, men når de sier
at penger er noe man ikke trenger, så er det noe inkonsistent her, altså.
Er det noen som påpeker at ... SV nærmer seg jo sperregrensen nå.
Og det hadde vært en fryd, vel? Ja, det får en si.
Om du bare hadde blitt kvitt de folka der.
Da skulle det blitt øl tilbake på siden din, tror jeg.
Vi har jo øl. Vil du ha en? Å, jeg sier ikke nei, takk.
Det var nostalgiske greier. Bråpause.
Der kom den. Nå, vet du. Skål, Egor.
Ja, og så er det skattesystemene. Det er himla mye om skattesystemet.
Når man er et land som Norge som har et veldig høyt skattetrykk,
så blir det jo litt sånn rient. Så vi må trekke ut et par ting som omtales her.
Du får ulike typer uthulinger i skattesystemet, som igjen er en særinteresse.
Eller begrunnet, eller noe som er drevet av de ulike målene man har i politikken.
Som av og til gnisser litt mot hverandre. Målene i og for seg kan jo være greie nok.
Jeg har nesten lyst til å begynne i den enden hvor du sa jo det at inntil å begynne med,
poenget med oljefondet var at man kunne gi litt skattelette.
Litt penger skulle brukes til ting som ga vekst.
Typisk infrastruktur, men fortrinnsvis ikke sånn tullete, sløsende infrastruktur.
Så sier utvalget at de siste årene har en tredjedel av økt oljepengebruk ...
Det blir litt komplisert, men en tredjedel har gått til skattelettelser.
Men halvparten av det har gått til å kutte momsen på ailbiler.
Det er jo en sånn litt sånn vrien ...
Sånn som skattelette, så fungerer jo ikke sånn kjempebra.
Av ulike grunner. For det første så gir du da skattelette til folk som skal kjøpe seg ny bil.
Og for det andre så blir en sånn implisitt ... Dette blir sånn Jens Stoltenberg-argument.
Men du får jo litt flere biler som kjører på veien og som er litt tunge,
og som krever nettopp de infrastrukturinvesteringene
som man da kanskje ellers ikke ville hatt.
Så spørsmålet er på en måte ... Det er mange spørsmål.
Kanskje det viktigste spørsmålet er:
Hvilken type skattelette hadde vært den viktigste å få?
Å gi skattelette på ny bil i denne velferdsstaten av for- og med-middelklassen?
Så er man jo mer opptatt av å vinne valg enn å gjøre økonomisk fornuftige ting, da.
Ja, man må forstå hva målet er.
Og så må jeg jo si at hvis jeg tok på meg partiboka i Arbeiderpartiet og skulle forsvare ...
La oss si uvettig pengebruk, da, så ville jeg jo påpekt noe sånt som at ...
Når vi bruker så mye penger som vi gjør ...
Hvis vi ikke hadde brukt oljepenger, så måtte vi jo skattlagt deg mer.
Så dermed er det jo en implisitt skattelette i oljepengebruken i seg selv, vet du.
For uten den så hadde jo du hatt 70 % skatt, du.
Ja, det er sant. Altså, men tenk på det.
Politikerne i Norge har lagt seg på et sånt utgiftsnivå.
Som hadde du vært i et annet land, så hadde du kanskje hatt 70 % skatt.
Da hadde du ikke hatt de samme politikerne,
for da hadde denne middelklassen fått nok.
Men det er en annen stor utgiftspost som dette utvalget peker på.
Det er sykelønnsordninga.
Ja, det er sant. Der syns jeg de har et veldig fint narrativ.
Det er nok litt forsiktig, men det de sier, som har vært omtalt i perspektivmeldingen,
som vi har gitt en del oppmerksomhet her på poden.
Der påpekes det at det vil være et betydelig behov for arbeidskraft i Norge i fremtiden.
Det har å gjøre med at folk blir eldre, så det blir etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.
Og de er jo arbeidsintensive. Dermed så er det en ... Ja, dermed så er det en fin ting om folk
deltar i arbeidsmarkedet.
Her skal jeg innrømme at fremtidsoptimisten i meg kommer ut, og kanskje sånn techbro-greia.
Men jeg ser jo for meg at omsorgsroboter blir en bra ting.
Og det høres kanskje litt kaldt ut, men gud hjelpe, så uverdig det er av og til,
når du liksom blir gammel og grå og ikke kan gå på do sjøl og sånn.
Å ha andre mennesker til å liksom være inni det veldig private der, sånn.
Hvis du begynte å få til noe robotisering som kunne ordne det, som kunne ordne dette,
så tror jeg faktisk du øker kvaliteten på tilværelsen for den som kan tenke:
"Ok, det er bare en robot, så her kan jeg ...".
Hvis vi abstraherer det tilbake til sånn finanspolitikk, så har det ofte fra en del
UiO-type kondomer vært hevdet det at det er veldig vanskelig å få til
produktivitetsgevinster i helsesektoren. Hvis du har produktivitetsvekst i industrien, men ikke i helsesektoren,
så vil det være sånn at lønninger følger hverandre.
Sånn at det blir veldig dyrt å skape helsetjenester.
Men jeg tror faktisk at du har helt rett her, Vegard,
at det er et betydelig potensial for å effektivisere helsesektoren.
Og dermed så er ikke disse problemene som folk skrur inn i fremtiden, ser for seg ...
De er nok ikke av den dimensjon som kanskje en del ser for seg.
Jeg kan håpe at det også skjer en del utvikling på medisinfronten.
Enten det er nye farmasøytiske legemidler,
eller det er teknikker eller oppdagelser om kreft eller hva det er for noe,
som kan bidra til å forhåpentligvis gjøre livene lenger og øke livskvaliteten mens de varer.
Men tilbake til selve det finanspolitiske med det. Her er faktisk utvalget ganske eksplisitte.
På en måte som ... Ja, vi er nødt til å applaudere.
De sier at "hvis du har fått å jobbe mer, da får du jo skattlegge arbeid mindre".
Det virker jo som et ganske opplagt ... Vi bidrar med applaus herfra, vi.
Det er så opplagt at man føler seg litt dum når man sier at "ja, det var fint tenkt".
Vi må ta de smulene vi får. Sånn er det. Og så snakker de litt om sykelønna di.
Det gjør de veldig forsiktig. De sier liksom sånn at ja ...
Det kan hende liksom sånn at du ... At det må være et visst incitament for å jobbe.
Og så kan det hende at ...
Det har blitt populært å hevde nå, har jeg lagt merke til.
Man må gi et større ansvar til arbeidsgiver.
Etter dag 16 er det staten som betaler sykelønnen. Da har ikke arbeidstakerne.
Det sier vi egentlig noe økonomisk incitament og prøver å ordne opp.
Men altså ... Og det kan jo godt hende,
selv om jeg har litt mer tro på karenseordninger for min del.
Ja, her er vi flere som rekker opp hånda på det.
Men det er klart du har gitt den staten vi har, og de reglene vi har,
så har du tross alt en ganske sterk insentivordning etter arbeidsgiverperioden også, bare fordi....
Kostnaden ved å ha folk om seg ansatt er ganske betydelig.
F.eks. at hvis du har en meningsfull jobb, så må du sannsynligvis erstattes av en vikar
i denne perioden du er borte, og de har du ikke lov å ha så lenge.
Men akkurat når du er vikariat, så har du litt større rom, da.
Men det er opplæringskostnader, og det er det ene og det andre,
og du har ikke lov å kvitte deg med den som ikke er der.
Og det er jo en sånn viss absurditet i. Altså, jeg ville jo tenkt ... Hadde vi sittet i dette utvalget,
så hadde du vel også pekt på en oppmykning av reglene i arbeidslivet.
Altså f.eks. det at: "Vet du hva, det må være lov å sparke folk bare fordi de ikke funker".
Ja, absolutt. Og igjen er det litt under overskriften at utvalget legger til grunn
en litt sånn forsiktig tankegang. Så sier de at det egentlig ikke er bra for folk.
Hvis du går lenger på sykemelding, så havner du ofte på
arbeidsavklaringspenger, og har du gått der en stund, så blir du jævlig uføretrygdet.
Det er ikke sikkert at det egentlig er så bra for deg.
Hvis noen hadde skremt deg tilbake på jobb til å begynne med,
så er det i hvert fall en gruppe av folk som hadde hatt det bedre.
Og det er jo verdt å peke på, da.
Alle helseundersøkelser sier at vi har en av de friskeste befolkningene i verden.
Alle sykefraværsundersøkelser sier at vi har den sykeste befolkningen i verden.
Det er jo et sånt ... Det er et problem som står og glaner deg i ansiktet,
og som du må være sosialdemokrat for ikke å se.
Men det tror jeg nok vi så veldig tydelig da denne rapporten ble overlevert.
Det var et av eksemplene som Jens Stoltenberg trakk frem.
At Arbeiderpartiet kommer aldri til å gå inn for noen svekkelse av sykeløsordningen.
Da er det fint at man kan velge mellom Arbeiderpartiet og Høyre,
for Høyre kommer heller aldri til å gjøre det.
Det har de helt rett i.
Det er helt absurd. Du har et politisk liv i Norge som er så enige at det er pinlig.
Det er bare Venstre som kanskje har noe mikroskopisk innimellom i noen øyeblikk,
og så trekker de seg på det.
Men det er jo noe penger som svinger rundt her.
Budsjettet i 2025 la opp til 71,3 milliarder for ...
I sykepenger. Og da er du på ganske mange tusenlapper per innbygger,
og enda flere per arbeidende innbygger. Så det er ikke tullepenger, liksom.
Og hvis halvparten av det er bare merfravær sammenlignet med Sverige,
så er det jo veldig rart at man er så skeptisk til å prøve en karensdag.
Og veldig mange av disse karensforslagene handler jo om å bare legge en bitte liten smerte i begynnelsen.
Men bare putte 80 % lønn første dag ...
Jeg vitsa med at man kunne innføre et karenskvarter,
for aversjonen mot å tape penger er så betydelig hos mange.
Du har helt rett. Og psykologien er sånn at folk responderer på ganske små insentiver,
og så et bitte lite tap, og så går du på jobb likevel.
Hadde du lagt inn som en sånn for hver sykedag, så får du redusert årslånet ditt med 32 %,
For resten av livet. Da hadde folk passa seg.
Men skattesystemet ... Vi kan forresten bare gjenta det poenget.
Så utvalget er faktisk helt tydelig på at skal du ha mer jobbing,
så må du skattlegge jobbing lavere.
Eller alternativt innføre sånn IA-utvalg.
Ja, ikke sant? Vi har forresten en interessant graf i rapporten,
som sammenligner yrkeslivsutvalget og yrkesutvalget.
Yrkesdeltakelsen i ulike alderskohorter i Norge og en del sammenlignbare land:
Sverige, Sveits, Danmark og Finland, bla, bla, bla.
Det som er tydelig, er at fra folk er sånn 45-50, så detter nok
yrkesdeltakelsen mer i Norge enn den gjør i andre land. Det er ikke så veldig kjernen i det.
Det har jeg ikke sett statistikk på.
Man kjenner jo fra en del andre land at du har absurd lave pensjonsalder. Sånn hell, altså ...
Ja, men jeg tenkte ikke å nevne det, for det var mer en anekdote.
Men i Norge har vi en veldig mye høyere andel av folk i de sene 60-årene som arbeider.
Og det er selvfølgelig fordi pensjonsalderen i de andre landene er lavere.
Torviken trodde kanskje det var pensjonsreformen som hadde skapt denne effekta,
men det tror jeg bare er tull.
Den pensjonsreformen er jo i hvert fall ...
La oss si fra et litt absurd utgangspunkt, så er det en forbedring.
Jeg var inne og sjekket her om dagen, og det er liksom nå, for meg,
som er det magiske året. Er det 1963 eller noe sånt?
At du liksom kommer helt over på ny ordning, eller er det 1965?
Jeg tror det er folk som er født i 1963 ...
Det første kull som er helt på ny ordning?
Født mellom 54 og 63, så har du en sånn overgangsgreie.
Og fra årskull 1963, så er du på ny ordning.
Jeg var inne og sjekket min egen greie her om dagen.
Pensjonsopptjening og kalkulator for å se hva du ender opp med.
Og nå er jo incentivmodellen ganske ren. Står du lenger i jobb, så går pensjonen opp.
Og så er vel fortsatt regnestykket at du har tatt ut så tidlig du kan,
og så får du heller putte det i banken.
Det er noen avveininger i det regnestykket,
men man kan gjerne argumentere for det å ta ut pensjonen så tidlig du kan.
Ja, ikke sant. Og en sånn effekt.
Nå er jo disse pensjonskalkulatorene satt opp med at du kan stå i jobb til du er 75.
Så det er jo litt andre forventninger enn hadde jeg gjort det,
så hadde jeg gått opp i lønn. Kontra dagens lønn.
Og til en sånn på brutto, litt under halv lønn, hvis du tar det fra første dag.
Det er jo et regnestykke å forholde seg til.
Hvis du tar når du er 62 og sparer til du er 67, så kan det hende
at det er bedre å ta det tidlig og heller putte det i indeksfond, eller hva som er lurt.
Her, som på alle andre felter, er det skatten som kan køle til de regnestykkene litt.
Men la oss holde oss til skatt, la oss ikke ta akkurat det.
Vi tar en litt sånn annen ... Vi tar kapitalbeskatning og er omtalt i ...
Og her syns jeg kanskje at utvalget viser seg mer som sosialdemokrater.
Vi kjenner jo til det der at det er et litt annerledes skattesystem i Norge
på kapitalbeskatning sammenlignet med andre sånne typiske ...
For det første så har vi jo ikke noen arveskatt.
Populært kalt "dødsskatten" i gamle dager, den var veldig upopulær.
Men så har vi da en direkte formuesskatt.
Og ja, vi har jo vært inne på det tidligere,
at det er jo problematisk når du beskatter ting som ikke har kontantstrøm,
eller som har usikker verdi.
I den politiske debatten i Norge, så er det en del som vil ha ned eller bort formuesskatten,
og så er ikke den dødsskatten så populær heller, så den kommer ikke.
Og så er det et eller annet med nordmenn og boliger. Så eiendomsskatt, det er man også ...
Det er litt pussig det her. I Norge så tror vi at alle nordmenn bare tror på likhet,
Men akkurat når det kommer til dette feltet her, arv og bolig og sånne ting,
da er nordmenn skeptiske til skatt.
Ja, og hvem skulle trodd at middelklassen, med sin helt egne velferdsstat,
er opptatt av de skattene som hovedsakelig rammer middelklassen?
Hvem skulle trodd det? Det er merkelig.
Så skal vi komme tilbake til det som egentlig var poenget mitt,
at her er det nok enten utvalget som er litt på den sosialdemokratiske siden,
Det rett og slett gjenspeiler det mandatet som de har fått av politikerne.
Dette er jo ikke folk som tenker i fri dressur.
De har fått et oppdrag å beskrive et eller annet ...
Ja, som sagt, så Støre fikk jo forandret dette mandatet til at de skulle tenke på
hvordan man kunne få inn mer skatt, f.eks.
Men det de sier, er at hvis man angriper formuesskatten i Norge, som en del gjør, så ...
Så kan det hende at Norge blir et annerledesland
i forhold til kapitalbeskatning.
Men så tenker jeg litt sånn at ... Ja ja, men hvor er problemet?
Norge er jo et annerledesland. Det er i hvert fall 1/4 av statsbudsjettet som er oljepenger.
Hvorfor skal ikke det kunne gjenspeiles i lavere skattetrykk, f.eks.?
Jeg må si jeg er mer og mer på denne individuelle utdeling av oljeformuen.
La folk få penga først, så får politikerne ta den skatten de mener de skal ta inn.
Og så får folk bli sinte på det skattenivået som kommer og bruken av penger.
Men det å ha gitt politikerne det handlingsrommet de har gitt seg selv gjennom handlingsregelen,
var virkelig et feilskjær.
Det virket jo smart å begynne med, men så vakket jo ting på seg.
Og det som var smart for 20-30 år siden, er kanskje ikke like smart i dag.
Legger merke til at land som Tyskland og Sverige har lavere kapitalbeskatning,
i form av totalt skattetrykk. Så det er jo ikke det at Norge er noe annerledesland i dag.
Og igjen: Hvor er problemet?
Nei, og det er ... Jeg vet ikke. Vår opplevelse av verden er vel at ting vi mente for 10-15 år siden,
blir sånn satt ... Trenger seg inn i mainstream.
Og det er jo en interessant prosess å se på, i hvert fall.
At det er litt rart at man ikke bare kunne regna riktig med en gang.
Nei, så det stemmer jo det. Men jeg har litt lyst til å ta litt kaldt vann i blodet her.
Innledningsvis sa vi jo det at med de temaene som de tar opp i utvalget,
så skulle man tro at sidene dine var representert i utvalget.
Og de tingene som utvalget synes er problematisk, synes vi også er problematisk.
Men det du ikke har her, er en type litt radikal holdning, hvor du sier
at kanskje det er et problem med det samlede skatteuttrykket i Norge.
Kanskje alle disse bortforklaringene med særinteresser som skal skumme fløten ...
Eller effektiviteten av den offentlige sektor ...
Kanskje de tingene ... De kan ikke stille de alvorlige spørsmålene ved disse mekanismene.
Det er jo selvfølgelig fordi ... Det er dels fordi de er beskranket av mandatet.
Men dette er samtidig også en sånn derre ... Housecleaning-oppgave, ikke sant.
Du kan godt oppfatte at oppgaven for dette utvalget ... Det er bare ...
Bare passe på at ikke sløsingen og fløteskummingen
og særinteressenes tømming av fellesskapets midler blir så massiv at hele systemet kollapser
rundt sin egen vekt. Og dermed så utelukker du
en mer radikal endring av hele finanspolitikken og hele systemet.
Kanskje det vi skal tenke på til en annen gang, er bare for å tilpasse oss sysselsettingen.
Hvilket mandat er det et utvalg burde hatt?
Det er et interessant spørsmål. Det er riktig.
Dette mandatet er jo opptatt av sånne skjevheter som oppstår i skattesystemet, f.eks.
Men de får ikke lov til å si at responsen på det burde være et lavere skatteuttrykk enn vi har i dag.
Det kan jo hende vi skal sette opp vår egen komité og så bare skrive det.
Skjøggekomiteen? Ja, og så bare gi den ut.
Det hadde vært noe. Det blir gøy.
Noe mer på hjertet rundt finanspolitisk ... Nei.
Jeg tror ... Hva skal vi si? Artig lesning.
Selvfølgelig ikke sånn ... Altså, mye kjent materie.
Mye fornuftig, men heller ikke noe sånn ...
Så er det jo ikke noen sånn dramatikk i de tingene som forekommer.
Jevnt over et fornuftig utvalg? Ja, rett vei. Rett vei.
Kan ikke be om mer, si.
Nei, jeg tror nesten man ikke kan be om mer,
når det er politikerne som setter ned et slikt utvalg.
Så får vi si det var konklusjonen for i dag, da. Så kommer vi nok tilbake til andre utvalg og andre ...
Ja. Vi kan forresten nevne en del av de tingene som vi har kommentert her.
Jeg har skrevet en artikkel på Liberaleren, så slå gjerne opp på liberaleren.no.
Jeg legger linken til det i shownotes. Bra plan.
All right. Have a good one. Takk for i dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefal oss i podkast-appen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er problemet!
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.