05.02.2026
00:00 / 33:29
E263
33 min
7
klar
Hvorfor engasjerer ikke norsk venstreside og feminister seg for iranske kvinner som brenner hijaber? Vi diskuterer medienes selektive dekning av Iran kontra Ukraina og Palestina, og Greta Thunbergs påfallende stillhet. Videre tar vi for oss Dagbladets stempling av Bjørn Lomborg som "miljøhitler", og ser på hvorfor rasjonell kost-nytte-analyse provoserer. Til slutt dykker vi ned i fenomenet PISS-forskning ("Published in Support of Self"), salami-slicing i akademia og hvordan systemet belønner kvantitet over kvalitet. Personer omtalt i episoden: Kari Jaquesson, Sarah Gaulin, Reza Pahlavi, Greta Thunberg, Bjørn Lomborg, Håvard Sjøli, Adolf Hitler, Vidkun Quisling, Jonas Kristiansen Nøland, Marie Simonsen politikk, kommentar, fakta, Iran, Ukraina, feminisme, venstresiden, media, Bjørn Lomborg, Dagbladet, klima, forskning, akademia, PISS, Greta Thunberg, ytringsfrihet, hykleri, Palestina, Israel, moralfilosofi, statistikk, økonomi, NTNU, publisering, København-konsensusen (00:00) - Velkommen/intro (00:37) - Iran, Ukraina og medienes blinde øye (06:44) - Pahlavi, demonstrasjoner og ubehagelige fakta (11:50) - Greta Thunberg og selektiv humanisme (15:30) - Dagbladets "miljøhitler" og Bjørn Lomborg (23:48) - PISS-forskning og akademisk narsissisme (32:47) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og de som ikke har helt troen på serministenes moralske kompass ...
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt.
Regjeringen er problemet.
Nå, Trond, er vi i en situasjon der det faktisk dør flere mennesker i Iran enn det gjør i Ukraina.
Selv med iransk hjelp. Men det som uteblir, det er støttemarkeringer
i regi av norske kvinneorganisasjoner, Palestina-komité og kanskje egentlig norsk venstreside i helhet.
Jeg er ikke særlig engasjert i det hele tatt.
Ingen ukentlige oppslag i NRK som forklarer hvorfor iranske kvinner brenner hijabene sine.
Og det er ikke en fotfølging av hver eneste utvikling i Iran,
eller estimater på dødstall eller fordømmelse av regimet hver time, hvert minutt.
I alle medieflater. Av en eller annen grunn.
Det er feil lag, feil folk ... Dette er feil fargepaljett.
Det er ikke noe moro i det hele tatt? Nei. Jeg tror kanskje den som ...
Jeg skal ikke si at Kari Jackofson, eller Jakkeson, skrev noe klokt,
men hun skrev en tekst her, og den slo meg at den kanskje viser litt et tankemønster, da.
Uten å ha lest teksten til Jakkeson, og jeg har meget å kritisere den gode stykken,
så skal hun jo ha én ting, det er at hun tør å tenke sjøl.
Ja, og så veit jeg ikke om jeg vil kalle det tenke!
Det er jeg faktisk usikker på.
Men hennes take, da. Da begynte det å komme:
Ok, det er drept over 30 000 i Iran.
Og USA begynte å true med å komme, og det ...
Det skulle hun ha seg fra, kanskje? Ja, det skulle hun stå mot.
Og hvor Kari Jakkesson landet i dette? Hun kunne jo finne på å være fritenker
og si: Dette er jo like ille som alt annet, la oss engasjere oss her òg.
Eller hun kunne gå gæren feminist. Dette er helt irrelevant. Hakke på USA.
Terningkast. Men det er der det starter.
Og det som er hele greia, hennes utgangspunkt var at disse tallene kan ikke stemme.
Fordi når man så hvor lang ... Nå var det plutselig sånn at hvis man sammenligner dette med dødstall,
fra Palestina, fra Gaza, over hele den perioden,
og hvordan Gaza så ut, så kunne ikke så mange være drept i Iran på så kort tid.
Fordi ressursene som var puttet inn i Gaza, kontra ressursene som iranske styresmakter
har brukt på opprørere eller demonstranter, de er jo ikke sammenlignbare, ikke sant.
Og her er forskjellen i hvordan du og jeg tenker det, kontra hvordan hun tenker det.
Jeg tror dette er litt sånn Signe.
Hun avviser det fordi i hennes verdensbilde så gjør Israel alt de kan
for å ta livet av så mange palestinere som mulig, oppvisselig for henne.
Mens vi kan se på det tallet og si at her er det faktisk ...
Dette viser at Iran gjør det de kan for å ta så mange opprørere de klarer.
Og mange demonstranter de klarer.
Mens Israel, stikk i strid med hva alle av Israel skriver, har gjort en ekstrem innsats.
Lave dødstall som mulig, og så blir de tallene det de blir likevel.
Fordi det er krig. Men altså ... Det viser måten å tenke dette på.
Jeg tror til og med vi har relativt objektiv dekning for vårt ståsted i det.
For om ikke annet, så kan vi vise til at Israel ved gjentatte anledninger
har gjort rede for hva de gjør for å begrense tapstall.
Og så kan du kritisere Israel for å være for å hardhente eller brutale like.
Men vi vet at det på et tidspunkt kom protester fra Hamas
fordi Israel sluttet å sende en nok-nok-melding før de bomba blokka.
For da rømte jo alle Hamas-gutta, og så ble de sivile sittende igjen.
Så det betyr at Israel har moderert seg der de har følt de har kunnet,
og prøvd å beskytte sivile, og prøvd og ditt og datt.
Og i Iran tror jeg ikke målet til det iranske regimet er å drepe flest mulig.
Men de har heller ingen ambisjon om å gjøre mindre enn nødvendig
for å bevare regimet. Og dermed så får du veldig høy dødstall.
Jeg ville ikke mokka et sekund for å tenke at det iranske regimet,
de prøver i en periode nå å ta så mange som de klarer.
Altså hvis du går inn på sykehuset og henretter de menneskene som sitter på skadestua,
så har du et mål om å henrette så mange som mulig av de som er involvert.
Men la oss si de gjør det, da, ut fra et eller annet sånt morbid regnestyre.
Hvis vi går helt bananas med brutaliteten i to dager,
så sender det signal til folk om å slutte nå.
Og så blir det i sum billigere enn å ha en tremåneders lavintensitet.
Nå snakker du som om disse menneskene tenker rasjonelt bortover.
Det tror jeg jo faktisk de gjør.
De tenker rasjonelt innenfor bevarerregimet. Diktatorens rasjonalitet, da.
Men jeg tenker også at hvis vi kverker 2000 mennesker, så ...
Men vi må ta så mange at alle kjenner mange som har dødd som følge av dette.
Fordi det er den revaktive greia. Vi må ta en andel av befolkningen
som står på feil side der og prøver å motvike oss.
Men, ja ... Skal vi ta noen faktapunkter her, sånn.
Vårt innledende poeng med flere høyere dødstall i Iran enn i Ukraina er jo et poeng som ...
At det i hvert fall periodevis er høyere dødstall i Iran enn i Ukraina.
Men at den tilsvarende mediedekningen er fraværende.
Et annet ubekvemt faktum er at demonstrantene i Iran til stadighet og til betydelig irritasjon
roper navnet til den godeste Reza Palavi, en arving av en tidligere diktator.
Eller sønn av en tidligere diktator. Fordi han anses som en samlende figur.
Det passer jo en veldig stor del av de som vanligvis protesterer, ordentlig dårlig.
Og så vet jeg ikke om ... Jeg skal innrømme at jeg ble litt overrasket
da jeg så bilder fra en ganske stor demonstrasjon i Oslo mot regimet.
Fordi jeg hadde ikke hørt om det noe sted. Og det avstedkommer jo et minne om
at folk har jo kritisert NRK litt for ikke å gi helt samme oppmerksomhet til de demonstrasjonene
eller hva som skjer i Iran.
Ja, det er enklere å ramme dem inn som litt sånn mistenkelige monarkister.
Så man finner liksom alle mulige veier ut av å egentlig legitimere dette opprøret.
Og det er slående, i kontrast til hvordan man ikke på noe tidspunkt
brukte mye tid på å mistenkeliggjøre de som kjempet på Hamas-side mot Israel.
Og det er ganske så utrolig. Det er veldig, veldig snodig.
Jeg tror ikke det er så mange jeg har masse portretter i blant våre lyttere.
Kan hende Reid, faktisk. Det tenker jeg på.
Men han vet hvem han er. Eller det er jeg ikke sikker på,
for det er såpass lite sammenhengende, det han kommer med.
Hvis noen lurte på hva det var, så kalles det ... Det fins kommentarfelt på YouTube.
Men jeg har jo hatt tilgang til å se engasjementet i Palestina- og Gaza-saken gjennom.
Fordi jeg har fått se hva som foregår på innsida av deres lukkede Facebook-grupper.
Det er en interessant øvelse.
Jeg ser ikke det bare for å kunne hakke på det.
Jeg har ikke skrevet en bokstav der inne. Jeg har ikke trykket "liker" - ingenting.
Jeg vil bare se: Hva er det de sier, hva er deres vinkling, hva er det de faktisk mener?
Jeg har ikke utlevert det, jeg har ikke gjort noen ting med det andre.
Den eneste gangen de har snakket om Iran, det var da USA angrep dem.
Da var Iran et tema i den gruppa, og etter det så var det stille.
Når det ble opprør i Iran, så var det ikke et interessant tema å snakke om.
Og da er ikke dette deres brødre lenger, virker det som.
Eller søstre, hvis du snakker om feminister.
Jeg mistenker at det er akkurat det samme jeg skulle dit.
Være feminister helt til det står på ...
De må krysse terskelen inn i en land, religion eller noe,
som er ... På en eller annen merkelig måte så regner de det som en slags alliert, virker det som.
Ja, feminismen stopper veldig fort ved grensen til sånne islamistiske diktaturer.
Hver stopper det. Da er det plutselig vi må akseptere en annen kultur.
Så er det litt rart å ikke akseptere iranernes gull...
Du kunne prøvd å putte skrøt på en av disse feministene, Trond!
Så skulle du sett hvordan det gikk.
Det kjenner jeg at jeg har veldig lyst til.
Når er det noen som vet om en feministisk demonstrasjon? Må jeg vente til 8.3?!
Jeg har veldig lyst!
Men det er jo ... Det fremstår veldig tydelig, da.
Norske medier og myndigheter forholder seg til Iran som en sånn ...
Vi må jobbe gjennom etablerte diplomatiske kanaler.
Demonstrasjonene må være balanserte,
og vi må ikke gi legitimitet til sånne illegitime monarkister.
Man finner veldig mange sånne "unnskyld lenge, vi må ikke være ukritiske her",
som skiller seg en del fra hvordan man dekket Palestina-Israel-konflikten.
Og så må man jo for all del unngå å bidra til noen form for eskalering. Det er viktig.
400 000 er drept i gatene av et diktatur som ikke har noen rett,
eller burde ha noen forventning om å bli respektert av noen.
Det motsatte av eskalering, hervær, det er jo ...
Hvis man prøver å gjøre det motsatte, nemlig å deeskalere dette,
så betyr det "bevare prestestyret". Rett og slett.
Det betyr "bevare prestestyret", for en eskalering vil føre til prestestyrets fall.
Mens en deeskalering vil føre til at de blir sittende med makten.
Det er det samme refrenget som vi ser gang etter gang etter gang.
Det er sånn gruppebasert, selektiv humanisme.
Det er det man driver med. Du påberoper deg menneskerettigheter og folkerett når det passer.
Og så dropper du det når det ikke passer.
Gjør som Greta Thunberg. Hun var jo ekstremt aktiv rundt Palestina.
Nå er det jo blitt veldig populært i sosiale medier å rope på henne og si:
Har du ikke noen meninger om Iran og Sudan? Kom, da!
Du som er ute og mener om alt. Hun er jo en verdensleder.
Nå tror jeg hun har isolert seg i en trehytte inn i skogen i Nord-Sverige for å slippe.
Her kan jeg være i dekning til det dukker opp et passende ... Med rett politisk fortegn.
Null troverdighet, men det burde hun jo hatt hele tiden.
Og hvordan man kom trekkende med Greta Thunberg som symbol på noe som helst, er meg en gåte.
Og det er ikke Greta Thunbergs feil. Nei, nei.
Jeg bebreider hennes mor for mye rart der. Ja, og samfunnet for øvrig.
Du blir jo ikke sånn ikon for en bevegelse uten at samfunnet er med på det.
Og det var dustete hele veien, liksom.
Å vie så mye oppmerksomhet til en autistisk 16-åring som var på klimastreik for miljø.
Vær varsom-plakaten, sier han det igjen.
Skal beskytte folkene seg sjøl, ja? Det hadde vært noe.
Men med tanke på Iran, så må vi jo spørre oss kuibonu hvem som tjener på dette.
Og de eneste som tjener på dette, vil jeg argumentere for, er skjeggmullaene i Iran.
For når vi er villige til å relativisere og forklare bort og problematisere og balansere alt hele tiden,
når det kommer til Iran, så blir det mye lettere å være mulla.
Jeg tror ikke engang vi tjener på det.
Ikke engang aktivistene og venstresiden i dette.
For du viderefører og støtter egentlig, i hvert fall indirekte, et regime som bare er borte.
Men husk at dette regimet støtter kampen mot ondskapen.
I Israel, ja. Nei, det gjør det.
Hvis du har det som utgangspunkt, så er det kanskje dette kan tilgis, da?
Da er det jo veldig ubeleilig at veldig mange av de som går i gatene,
i Iran og blir skutt på med hagler og luftvernskyts,
egentlig roper på Israel og støtter Israel.
Vi ser på dem som en venn av opprøret,
og da blir det ganske raskt kortslutning på venstresiden i Norge.
De har også gått med noe som heter "ikke noe mer Israel".
Det de mener med det, det er ikke noe mer krig, ikke noe mer penger til Hizbollah,
til islamsk eller liberalskap. Slutt å arbeide mot Israel, idiotprester!
Vi vil gjerne beholde ... Våre liv er viktigere enn hva som skjer ...
Det er ganske langt imellom. Det er ikke nabolaget mellom Israel og Iran.
Nei, det kan du si. Men det er vel greit å ta som takeaway på Iran-spørsmålet
og det vi har sett de siste månedene: At vår vestlige humanisme ofte
Sagt på en litt enklere måte: Den har ingen grunnleggende prinsipper.
Har ikke det, gitt. Det er iallfall fra de prinsippene, andre enn de de gir seg ut for å være.
De er bare et praktisk verktøy når vi trenger det. Men vi står ikke for det.
Men denne asymmetrien, det er jo ikke bare i utenrikspolitikken og krig og fred og sånn
at den dukker opp. Det dukker opp også når vi snakker om bruk av felles ressurser.
Og én mann spesielt, som har fått et veldig høythengende stempel.
Av Dagbladet, faktisk. Tenker du nå på Klima-Hitler, eller Miljø-Hitler?
Miljø-Hitler Bjørn Lomborg, kunne Dagbladet fortelle.
Bjørn Lomborg, også kjent som Miljø-Hitler?
Jeg har aldri hørt det uttrykket før Dagbladet kom ut på det.
Det må ha vært noe han var kjent for kun i Dagbladet, faktisk.
Og da kun i en liten del av redaksjonen deres. Litt som det språkrådet.
Hvis du ser på Google Trend Search, så dukket ikke det opp
før Språkrådet fant på at dette var årets nye ord. Det er organisk, gitt.
Det er tydeligvis en skala kjent i Dagbladet, hos Dagbladets journalister på feltet.
Hvis du spør sportsredaksjonen, så tror jeg ikke de har noen som helst kjennskap til ordet.
Lomborgs forbrytelser er mange og vanskelig å gjøre rede for i helhet.
Men la oss forsøke å gjøre rede for noen av forbrytelsene hans.
Han foreslår å prioritere fødestuer og grunnleggende helse
fremfor symbolske klimatiltak. Da er det naturlig at du blir omtalt som Miljø-Hitler.
Siden vi driver og finner på sånne navn ... Dette er jo, da, å skreditere Nesvor.
Men nå er Sjøli Klima-quisling. Å ja!
Jeg tror ... Det var jo i en samtale med Sjøli.
Jeg tror Sjøli spilte godt av den, for det var jo opptatt like dumt.
En annen ting denne ondskapsfulle Lomborg, altså Klima-Hitler, argumenterer for,
det er jo at ressurser er knappe. Han er jo økonom, mann.
Så han sier f.eks. at om man bruker en krone på å forebygge malaria
fremfor en krone på å subsidiere Teslaer til norsk øvre middelklasse,
så kan det hende det er et bedre regnskap for verden som helhet.
Og hva svarer vi da? Klima-Hitler!
Og en annen ting den forbrytelsen han har begått, er å peke på at når bistandsmidler
går til sånn bevisstgjøring i kjøret,
kjønnsteori i fattige land, så er det muligens ...
Føles det litt rart i det fattige landet når de også mangler rent vann og medisiner?
Og at du får penger fra Europa for å bli oppmerksom på at det faktisk er 17 kjønn?
Det er 72, vel? Flere enn to, i hvert fall.
Det er det eneste vi vet helt sikkert. Da er han reaksjonær og høyrepopulistisk.
Og så vet vi jo at det Lomborgs prosjekt har vært i mange år, er det såkalte Copenhagen Consensus.
Det er en sånn samling av ... Jeg tror det de tar, er studenter, som én gruppe,
tidligere nobelprisvinnere, som en annen gruppe, og en tredje gruppe med ...
Hva er det for noe? Voksne eller tidligere eksperter eller profesjonelle, et eller annet.
Du har tre grupper som får et oppdrag om å prioritere hva som er viktig i verden.
De får en liste med ting, og så får de en liste med hva hver ting koster,
og så får de en liste med hva hver ting er forventet å skape av effekt.
Det fremkvente funnet mellom alle gruppene som får prioriteringsspørsmålene,
er at når de ser både hva det koster og hva de kan forvente av effekt,
så er det at klimatiltak alltid kommer nederst på lista fordi effekten er så usikker
og det koster så mye. Og det som alltid kommer på topp, er billige medisiner,
malarianett, rent vann. Og det er liksom gang etter gang etter gang
på tvers av grupper, alle som blir forelagt en sånn full bredde av fakta i dette, prioriterer på samme måte.
For folk er jo ikke tjukke i huet, men de er ofte litt desinformerte.
Hvis man hadde breddet ut dette til ikke bare å være innenfor
hans København-konsensus-prosjekt, men derimot hadde breddet ut
hans tilnærming til å la en hel nasjon gjøre dette. Hele Norge gjør denne øvelsen.
Så vil jeg jo tro at vi ville fått et helt annet syn på det som samfunn.
Ja. Jeg føler vel ikke at du og jeg er i flertallet her.
Vi har vel aldri vært i noe flertall, vi, Trond.
Ikke på kjernekraft, men det var vi tidligere ute.
Vi gikk jo i tog sammen med flertallet for et par måneder siden.
Med fredsprisen, ja? Ja, det var litt gøy.
Men da har det blitt mye motstand mot hennes pris etterpå.
Men det er jo, for å ta Dagbladet her sånn, da...
Det de klarer å henge seg opp i, er da Lomborgs sånn ...
Eller å stemple Lomborg som sånn Klima-Hitler.
Så det er rett og slett direkte Ad hominem som strategi.
Eller i dette tilfellet også kjent som Reductio ad Hitlerum,
tankefeilen der alle debatter slutter når du har sagt Hitler.
Ja, og så tror jeg kanskje Dagbladet tar litt feil når de tror at den stemplingen funker.
Om den funker til noe, annet enn å redusere troverdigheten til Dagbladet.
Du og jeg har hørt om Lomborg og fulgt med på Lomborg i ti år?
Hvis ikke 20, ja. Nå kom han plutselig til Norge,
og så snakker han i regi av Civita. Ytre høyre-greier.
Det er jo sentrum av norsk høyre. Det er jo Civita.
Også kjent som sentrum av sentrum. Ja, men det betyr jo også at ...
Her er det et vindu som har flytta seg drastisk.
Det er veldig stuerent å ta lommebok inn i Norge for å snakke om norske ting.
Og så tenker jeg at kanskje Sjøli har vært og sparka opp den døra litt.
Det slår meg at han har gjort jobben med å åpne døra, og når døra er åpen,
så er det også plass til å få lommebok inn og flere rasjonelle stemmer inn,
som gjør at man får breddet ut denne debatten.
Med det får man jo et bredere faktagrunnlag på bordet.
Og alt dette, denne kritikken, stemplingen av Lomborg,
våset med sånne luksusholdninger og hva det er for noe,
skjer altså mens det er små barn som dør av diaré på sykestuer i fattige land,
mens det arrangeres seminarer om flytende kjønnsidentitet i det samme landet ...
Det er altså så absurd! Og at Dagbladet har så mangel på oversikt
at de fokuserer på å gi Lomborg "miljø-Hitler"-stempelet,
fremfor å peke på hvor absurd det er at vi sløser bort penger
på kjønnsseminarer i tredje verden.
Men Dagbladet skjønner jo ikke hva de selv driver med her.
Hvis du sier at dette er miljø-Hitler, vel, da har du akkurat sagt
at Civita er Hitlers fasilitører. Ja, det er det jo.
Jeg tror ikke du ... Hvis man konfronterer dem, og de må svare ut for dette,
så tror jeg ikke de står spesielt godt i det brede norske samfunnslag
når de har stemplet Civita som Hitler-fasiliterende.
Men jeg mener, det er vel ikke ... Dagbladet har vel ikke så mange bein å stå på.
Det er organet for publisering av Marie Simonsens følelsesliv. Det er stort sett det de driver med.
Vi skal selvfølgelig ikke stille oss i veien, for de få beinene de har å stå på,
er de veldig ivrige etter å skyte seg selv i, da.
Så la ikke oss stå i veien for at Dagbladet ødelegger seg selv!
Men Trond, min venn, det er jo ikke bare i den politiske debatten at sannheten blir første offer.
Selv i vitenskapens høyborg, der objektivitet er et ideal. Der har vi fått et system som premierer jorda!
Juks og selvforherligelse.
Og har du hørt om såkalte Piss Studies?
Nei, det må du nesten introdusere meg for.
Piss Studies, altså publiserte studier i akademiske kretser.
Piss-akronymet, skrevet PESS, er altså et akronym for Published in Support of Self.
Det er piss! Yes. Det er et av sånne få sånne akronymer.
Ja ...!
Det er en praksis der forskere fungerer
som type gjesteredaktører av spesiale utgaver av vitenskapelige tidsskrifter.
For så å benytte denne posisjonen til å publisere sine egne,
ofte nokså middelmådige artikler i samme utgave
for å blåse opp sin egen CV og siteringsstatistikk.
Fordi er det noe forskere lever av, så er det jo å ha sånne publiseringspoeng.
Jeg har publisert ditt og datt, her er CV-en min av publikasjoner.
Jo flere du har, i hvert fall for å bygge den CV-en i begynnelsen,
så er det veldig nyttig å ha din egen blogg hvor du kan publisere ting.
Og det gjør dem til gangs. For her er vi jo godt over på
at når målestokken blir målet, så blir målestokken meningsløs.
Og hvis man måler folk på publikasjoner, så tilpasser de seg systemet,
og så begynner du å publisere ting som er sludder og vås og billig og støy.
Dette minner meg litt om beskrivelsen av hun som hadde studert ...
Små barn i barnehagen som lekte med dukker.
Det er også en pizzastudie!
Så det man har funnet, er jo bl.a. at sånne spesialutgaver,
der du har en gjesteredaktør, så er oftelig snitt, faktisk. 33 % av artiklene er skrevet av gjesteredaktøren selv.
Ja. Som tilfeldigvis også er forsker.
Har funnet over 14 000 sånne piss-publikasjoner.
Når man har prøvd å systematisere dette. Er ikke helt sikker på hvor gode
og hvor robuste tallene er på dette, men i hvert fall ganske gjenkjennelig.
For det er ganske mye som publiseres som er vås.
Og det er et anslag på kostnadene av dette at man har over 1 mrd. kr tapt i forskningsmidler
på at folk driver med dette sludderet. Og da snakker vi ikke om det i Norge?
Nei, jeg tror det er globalt. Globalt, ja.
For en milliard globalt er litt mindre enn det hadde vært?
Det ville jo vært en av de mest naturlige ting i verden.
Men dette her er jo en form for juks. Nei visst faen er det juks.
Men det er juks innenfor regelverket, liksom. Og det ... Ja, hva skal man si?
Du har et annet element av dette som du kaller for sånn å kutte salami.
For å øke antallet publikasjoner så tar du gjerne én solid studie,
og så slicer du den opp i kanskje fem veldig tynne artikler.
Så får du fem ganger så mange poeng fordi du har publisert fem artikler istedenfor én.
Men det økte bidraget til verdens kunnskapsbase er da null.
Så alt du har gjort, er å game systemet.
Forskerne bak denne studien som finner disse tallene, kaller dette for akademisk narsissisme.
Fordi målet slett ikke er å informere eller bidra til verdens kunnskap,
men å pynte på sitt eget image. Og det er jo trist at det blir sånn.
Dette er jo noe vår muligens neste foredragsholder på liberalaften,
Jonas Christiansen Nørland, også har snakket en del om.
Ja, jeg jobber hardt med å få ... Jeg har opprettet kommunikasjon, og så har jeg ikke ...
Ja, nå skal det sies at jeg skjønner at han også vil ha litt fri fra telefonen i helga,
Skal ikke si noe på at han ikke har sagt noe ennå.
Vi har et håp om at han dukker opp, enten på podkast eller liberalaften,
i løpet av ikke altfor lang tid. Men vi får nå se.
Vi satser på at det blir begge deler, men da blir det vel podkastversjon av liberalaften.
Ja, we shall see, we shall see. Men han har jo pekt på at veldig mange forskere
har en tendens til å la seg finansiere av industriinteresser.
Som avsetter noen mørke flekker på forskningen
fordi de blir litt mer interessestyrt enn ønskelig er for akademisk kunnskapsformidling.
Og hans oppskrift har jo vært å egentlig bruke tid på det han selv er interessert i,
og forske fritt. Og så har det gitt ham en treg start, men mye høyere troverdighet med tiden.
Og det kan jo være verdt å ta med seg som et lite råd innenfor ...
For nye forskere. At det er mulig å bevare integriteten
og lykkes likevel og bli en størrelse, men da må du finne på dine egne ting
og søke kunnskap for kunnskapens skyld og alt det der.
Men det det i hvert fall illustrerer, er den godt kjente Goodhearts lov:
Når målestokken blir mål, så slutter målestokken å være en målestokk.
Rart å være merkelig med det.
Så da er vel problemet at når man måler med kvantitet,
og prøver å ha det som en proxy for kvalitet, så får du kvantitet og ikke kvalitet.
Og vi vil gjerne ha veldig mye forskning på veldig mye, vi. Vi liker at det forskes på alt mulig rart.
Det er bare at måten dette organiseres på i dag, så får du ikke den sorteringsmekanismen du trenger
for å sortere ut bullshit. Du ender opp med å sortere ...
Det blir attraktivt å skrive sånne tullestudier fra NTNU.
Jeg observerte at to år gamle barn er rasister i barnehagen, og det ga meg følelser.
Det får på en måte den samme legitimiteten i systemet som å forske på andre ting.
NTNU forsker på om noen har funnet på en greie for å skjøte kabler på toner.
8000 meters dyp i vannet. Utrolig dølt.
Ja, dølle greier. Men det er forsket på det også.
Men det er kanskje ikke den samme publiseringsraten.
Dermed gir rasismeforskningen mer poeng, mens den andre gir verdi.
Da er det fristende å si at vi kanskje skulle målt det på en annen måte,
men da får du gjerne en ny målestokk som folk tilpasser seg, da.
Hvis vi sier at den målestokken er hvor mye verdi genererer du, så er det find by me!
Det er definitivt det. Det er ikke alltid så lett å måle på grunnforskning, da.
Men det du kan argumentere for, er at det er litt vår business når skattepenger går inn
i å støtte universiteter og grunnforskning rundt omkring.
Og når du ser at de begynner å slice opp og optimalisere seg til et poengsystem
for brownie points i sine egne miljøer, så er det verdt å kritisere.
De tre sakene vi har vært innom i dag, Iran og miljø-Hitler Lomborg
og akademisk piss, nemlig at man har litt feil tankemodeller for ulike ting.
Og har litt vanskelig for å skille snørr og barter og viktig fra uviktig.
En sånn moralsk relativisme og selektiv humanisme på Iran,
hvor man er så ideologisk orientert at man ikke klarer å sortere snørr.
Og så kommer det en fredspris til den ubeleilige side i et regime som ...
Ja, det er ondskap, men det er også vår ondskap. Det er et leftig regime.
Det er litt vanskelig å kritisere det så hardt.
La oss demonstrere litt mot den fredsprisen.
Og så blir det opprør i Iran, og så er det:
Oi, oi, oi, oi, men de roper på Israel samtidig!
La oss bare holde kjeften vår her, gitt!
Så kommer du til kandemiagreiene, og så er det sånn cargo cult-forskning, ikke sant.
Og så ser du veldig uvitenskapelig ut, men det er jo bare piss du driver med.
Og nå har det fått det offisielle navnet? Piss.
Ja, det er helt perfekt. Det er det.
Og det er vel omtrent perfekt for oss å avslutte her, så god aften, alle.
Ha en fortreffelig dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkastappen din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.