04.02.2026
00:00 / 59:34
E262
59 min
7
klar
SVs forslag om å splitte opp Oljefondet til klimaformål blir dissekert som ren symbolpolitikk og en fare for fremtidige pensjoner. Diskusjonen beveger seg videre til det norske skattesystemets paradokser, hvor finansministerens egen pensjonsformue skjermes mens minstepensjonister får sjokkregninger på boligskatt. I Europa analyseres EUs nye industripolitikk som en bevegelse mot planøkonomi og proteksjonisme, før episoden avsluttes med et sjeldent lyspunkt: Den nye frihandelsavtalen mellom EFTA og India som åpner for økt eksport og billigere varer.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Folk som har pengene sine i banken.
Og for de som kommer fra hjem som bare er delvis møblerte.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnes.
Kari Elisabeth Kaski mener fremtidige generasjoner vil verdsette
et levelig klima over en stor pengesekk.
Men så er spørsmålet: Hvem skal betale for dette levelige klimaet,
når politikerne har rota bort hele pensjonsfondet ditt
på ulønnsomme bistandsprosjekter i utlandet?
Diametralt motsatt utgangspunkt av Sjøli,
som sier at dette er ikke et eksistensielt problem.
Mens Kaski virker å kjøre eksistensielt-linja helt ut.
Ja, det sier jo sitt at dette er den rasjonelle delen av SV.
Det fins ingen rasjonell del av SV.
Her føler jeg at du må korrigere deg selv.
Så hva nå? Kaski vil gjøre? Hun ønsker å splitte oljefondet.
Det virker jo ikke så farlig over seg, den ideen. Det er jo ...
Hvis vi spritter ned mange nok, sånn som de blir på individuelt nivå, så er vi jo der.
Da er vi enige. Det er sant.
Et av de sjeldne tilfellene hvor, selv om retningen er den samme,
så blir konklusjonen veldig ulik.
Ja, det er sant. Det Kaski er ute etter, er at pengene kan brukes direkte
på internasjonale klimatiltak og bistand.
Ja, hvis vi skal være presise, da. Det hun sier er: Kan vi ikke splitte opp oljefondet,
og så lager vi ulike mindre fond med ulike formål?
Et som skal være sånn, redde klimaet ute i verden, og et som skal lage infrastruktur i Norge,
og et som skal investere på børsen, og et som skal ... Hva vet jeg.
Det skal i hvert fall ikke være noen avkastning igjen. Det er helt sikkert.
Det er jo det som er poenget med å si at det vil jo ikke fremtidige nasjoner sette inn.
Og et av argumentene hun bruker, er jo at det er umoralsk
å sitte på en pengesekk mens verden brenner.
Nå må vi bruke milliardene direkte på bistand og klima ute.
Ja, der kan man se. Det morsomme med dette er jo det at ...
Myndighetene har jo egentlig rom for å gjøre slike ting.
Det er jo en slags illusjon at du på en måte har ...
Pengene i fondet er én ting, og skattepengene er en annen ting.
For det er jo egentlig samme penge i sekken!
Money is fungible. Sånn er det! Hvem skulle trodd.
Jeg har en mistanke om at dette er SVs comeback
fra at de ikke fikk lov til å herje med oljefondet som de ville.
Sånn til statsbudsjett-tider, hvor de skulle drive med sånn moralsk plassering.
Moralsk plassering. Og så har de liksom, ok ...
De har sikkert jobba litt på kontoret med dette og kommet fram til denne løsningen,
og den har de nå kommet fram til inni bobla si helt uten innspill utenfra, det er jeg ganske sikker på.
Hvis vi abstraherer bitte litt, da. Det de sier her er at nå skal ikke oljefondet være et pensjonsfond.
Det er det jo ikke, iallfall. For det er jo bare ljug.
Men det kunne kanskje vært det, og det hadde kanskje vært en ganske grei idé.
Men det SV ønsker å gjøre, er jo å politisere det fullstendig.
Og bruke fondet til å oppnå politiske mål. Det er noe helt annet.
Ja, og det er jo også en sånn full balkanisering av oljefondet.
Og det du kan gjøre når ting er balkanisert, er at det er mye lettere å påvirke de enkelte delene.
Og SV har vel erfart at når oljefondet er stort og viktig og sentralt for økonomien og nasjonen,
kjedelige folk i Høyre og Arbeiderpartiet og sånn,
er ikke noe særlig gira på å velte disse greiene.
Og da kan SV sutre og gråte så mye de vil, men de får ikke gjøre noe med det.
Stoltenberg og Støre løp jo rett til Høyre og Fremskrittspartiet og sa:
Hei, vi må få på plass noen nye regler her før SV begynner å kødde.
Og det virka ikke som verken Frp eller Høyre var spesielt vanskelig å få med på den delen der.
Det er noe å sette pris på med norsk politikk også.
Fra Arbeiderpartiet og utover til Høyre, så er egentlig alt helt sturheit.
Når det kommer til sånne spørsmål.
Skal vi skjønne hva de ønsker å gjøre.
Det er tydelig at de ønsker at disse splintrende delene av oljefondet
skal bli nysnøvarianter eller morfondvarianter.
Og ja ... Jeg har nesten litt lyst til å si hva jeg syns.
Og jeg syns jo rett og slett det at du skulle rett og slett la folk opparbeide andeler,
og du skulle få få penga satt på en pensjonskonto, den kunne du forvalte selv.
Hvis du syns det var en kjempegod idé med bare nysnøinvesteringer for å betale for pensjonen din,
så gjør det for alle, bare gjør det. Så må du bare leve med konsekvensene, og sånn er det.
Ja, og da er jo det egentlig akkurat det samme som Kaski sier.
Det er bare at Kaski vil ha hele fondet som sitt personlige bistandsbudsjett.
Du sier hun kan få sin andel, og leke velgjører med det.
Jeg regner jo med at SV har sine egne pensjonssparinger internt
blant sine medlemmer, eller ikke medlemmer, men ansatte.
Og de kan jo fritt flytte den inn i Nysnø og investere i Morrow.
Du husker jo hvor de har de investeringene? De står fast i isen er løst, det.
Så det kan du ikke ta ut uten videre!
LO og SV har pengene sine i Israel-dager, så det er artig.
Det er litt sånn Rubber Mister Rone når de preker det ene,
men gjør det de gjør likevel.
Hvis du holder det opp mot det utspillet til Kaski nå, så tenker jeg sånn at dette her ...
Hun vet jo at dette ikke blir noe av, hun vet at dette kommer jeg aldri til å få gjennom noen gang.
Så det er helt uten risiko å si det. For hvis vi hadde gjort det ...
Så måtte jeg båre konsekvensene, ikke sant.
Men dette kan de gjøre helt uten å måtte ta noen konsekvenser, annet enn oppslutning.
Kaski er vel på vei ut der, er hun ikke det? Har hun ikke akkurat kommet inn, da?
Jeg trodde Kaski skulle ut av politikken, men ...
Jeg oppfatter det som et privat utspill.
I så fall er det selvfølgelig mye lettere å ikke vise ansvar, da.
Så føler jeg jo ... Men jeg føler jo at det kanskje er mer på linje ...
Med den gjeldende ledelsen i SVs linje. Skal vi kalle det Bergstø-linjen?
Dette tror jeg på en måte går hjem der i gården.
Kanskje Kaski ønsker seg tilbake igjen? Dette er en bønn om godt vær?
Hvis jeg går ut i offentligheten og sier noe skikkelig dumt på egen kjøl,
da ønsker jeg 1,5 styreplass i SV igjen.
Litt sånn ytre sentrum over dette.
Det er godhetsposering og luksusholdninger.
Jeg trenger ikke å forholde meg til regnestykkene i dette, fordi vi er jo så rike.
Så kan jeg ikke bare posere med at vi skal gjøre alt mulig godt med dette,
dele det opp og splitte det hit og dit, og gjøre alt som er fint og vakkert og flott og lyst.
Litt sånn enkelt. Hvem er det de kunne fått med seg på dette forslaget? Jo, det er sikkert MDG.
Ja, det har du rett i. MDG kunne funnet på å bli med på dette
hvis bare klimadelen av dette ble stort nok.
Så den mørkegrønne delen i MDG ville blitt glad.
Jeg ser ikke for meg at Rødt vil være med på det.
Du skal ha ganske stort bistandsfond før KrF sier at dette er en god idé.
Ja, men det er den lille fliken der, at de kunne vært med på det litt, liksom.
Ja, men det er jo ingen andre. Sammen med Venstre, kanskje.
Litt sånn fascinert av tanken, men de kan regne litt også.
Og så bare: Nei ...
Ja ja. Noen som hadde vært kjempefornøyd med dette, er jo de ...
De delene av myndighetene som kalles for ikke-myndighets.
Altså non-governmental organisations. De hadde det regnet godt på.
Det må vi regne med.
Norge hadde åpnet en fornybar Norge International med en gang.
Jeg regner med at de hadde startet en sånn fornybargreie for å samle bedrifter
som kunne tenke seg å motta disse pengene for å utvikle noe i fattige land, f.eks.
Men hva er det godeste Kaski gjør her?
Hun setter sin emosjonelle manipulasjon opp mot ordet pengesekk og levelik.
Det er et argumentum ad passiones. Appellerer til følelser.
Og det er jo veldig lett å ha ambisiøse planer med andres penger.
Nettopp. Vi burde hatt mere argumentum ad kalkulatorum.
Ja, vi burde nok det. Men det er det ikke så mye av.
Politisering av forvaltningen av oljefondet er vel ikke midt i vår rekke av anbefalinger?
Bare retter en pekefinger til den uansvarlige Kaski.
Men når vi da er på fondet ... Jeg bet bare merke i overskriften på Finansavisen
hvor man sa at Tangen var tilbake til start.
Og som andre ord at all meravkastning som er skapt i Tangens periode
som leder av oljefondet, er borte.
Det slår meg jo litt om i forhold til strategiene.
Jeg ble veldig overrasket da man hyret Tangen som oljefondsjef.
Hyret Tangen som oljefondsjef ... Han kom fra en posisjon som hedgefondmanager.
Så skulle han lede noe som egentlig grovt sett er et indeksfond!
Så var egentlig mitt spørsmål sånn: Men kan ikke han egentlig helt andre ting?
Ja. For jeg hadde jo inntrykk av ... Det var jo rundhåndet kritisert
da man kom med trekkene med en usmakelig milliardær.
Driver og gir bort kunstsiloer og ... Hytterakkeren for en fyr!
Ja, kunstgjemmer.
Og som da kommer inn til dette til en sånn helt vanvittig personlig kostnad.
For han kunne jo ikke forvalte sine egne greier.
Litt sånn som Støre som måtte sette alle sparepengene på bankkonto
for ikke å bli mistenkt for noe.
Og jeg må jo si at hvis du først skal dokumentere at du har rene og idealistiske intensjoner,
så må jeg jo si at både Støre og Tangen skårer ganske.
Ja, ja. Det er absolutt riktig.
Men så kan man jo fortsatt mislykkes i det faglige man gjør, da.
Jeg vet ikke om det er grunn til å anta at han har mislyktes,
eller om det er markedene som ikke samarbeider?
Nei, det er jo ikke det. Tvert imot har jo fondet lagt på seg veldig mye,
og det er markedene som samarbeider, ikke sant.
Men det er avkastning på å ta systematisk risiko, og ikke egentlig alfagenerering.
Spørsmålet om hvordan man tenker på hvordan du skal ha pengene dine plassert ...
Du kan jo ha tro på det ene eller det andre, og det spiller ingen rolle,
men løsningen er jo igjen, da. Det kan du jo velge sjøl hvis du hadde fått din andel.
Men spørsmålet, altså Tangen ... Nå vet jeg ikke hvor lang tid man plutselig har hatt
denne nedturen, men det begynte jo å komme veldig mye politiske signaler, om ikke annet.
Selv om de aldri ble noe sånt voldsomt av.
Som egentlig ga et ganske heftig tap.
Hvis de har gjort flere sånne grep der de har sett for seg
at her kan vi risikere å få Kaski på ryggen, da ...
Så har man gjort sånne grep preventivt for å ikke selge seg ut under tvang.
Hvis jeg vet at du må selge, så kommer jeg til å by deg mye mindre penger for det du har.
Spørsmålet er hvor mye av dette tapet hans da kommer fra ...
Handlinger gjort fordi at de ut før politikken begynner å ta det igjen.
Det er ikke så godt å svare på det, men det som er godt å svare på,
er å si at den mekanismen fins jo.
Det er nok en god grunn til at politikerne skal holde fleskelabbene unna det fondet.
Blir jo vakkert illustrert ved han Tesla-Rasmussen,
som skulle selge Teslaen sin med tap for å moralposere litt på debatten her.
Og endte opp med å ikke selge Teslaen sin, for det var så dyrt å selge den med tap.
Da alle visste han var villig til å selge med tap,
ville alle påføre han størst mulig tap, selvfølgelig.
Men to uker etterpå, da det ikke var så poppis å være Elon-hater lenger,
så hadde han jo ikke solgt noen Tesla da.
Jeg tror faktisk Tesla i 2025 solgte mer biler enn noen gang!
Så for et ... I Norge, så for et ...
Det er en sprø ting som skjedde i fjor, og det var jo at politikerne ...
Da var det mange som ville være i forkant og bestille elbilen sin før nyttår.
Nå tror jeg det er helt stopp på stort sett det som er elbilimport.
Det er vel en sånn cutoff? Det er fordelen over 500 000, eller hva faen det løpet er?
Vi refererte jo til Stoltenbergs artikkel fra rundt nyttårsskiftet.
De tingene han syntes var dritbra i dette budsjettet.
Han kalte det et annerledes budsjett.
Så omtaler han dette at det blir moms på elbiler.
Så sier han at det skal bli slutt på skattesubsidiering.
Det er litt morsomt å tenke på det på denne måten.
Det at du ikke har hatt skatt eller avgift, det er en subsidiering.
Problemet er ikke at folk betaler seg skatt. Himmelsk skatt!
De 40 % av inntektene du får beholde, er egentlig en subsidie fra staten.
Subsidiert med 40 % av din egen inntekt. En gave fra regjeringen.
Dette er bare et bilde av galskap.
Hvor lenge har vi drevet på med sånn voldsom elbilutvikling i Norge nå? Ti år?
Og så er det fremdeles sånn at uten at man har kraftig differensiering mellom avgiftene
mellom elbiler og andre kjøretøy, så får du ikke solgt dem.
Én ting er momsen, men ...
I hvert fall ikke solgt like mye.
Det er ikke noen vektavgift på en elbil heller.
Den største avgiften på en vanlig bil går jo faktisk på hvor mye bilen veier.
Jo tyngre bilen din er, jo mer må du betale, og så får du CO2-utslippene oppå der igjen.
Selvfølgelig slipper du CO2-utslipp på en elbil, for den slipper jo ikke ut noe.
Men hadde du lagt på vektavgiften på denne bilen, hadde det i seg selv ...
Selv gjort at bilen ble vesentlig dyrere?
Ja da. Merkelig med det. Har du helt psycho avgifter på ting, så blir det jævla dyrt.
Ja, og da kan andre ting som egentlig ikke er leveverdig, bli konkurransedyktig.
Jeg tenker litt på det her at det er også et eksempel på hvordan politikk er vanskelig
fordi målene ikke henger helt sammen. På den ene siden vil du legge masse avgifter på ...
Fordi du vil ha inn penger til staten, men samtidig vil du jo heller ikke at ...
Du vil jo ikke at folk skal være fattige heller, ikke sant?
Man kan jo lure innimellom, men jeg har lurt igjen.
Jeg sitter og tenker at veldig ofte så sitter de med en sånn ...
Motsetningen her er avgiftene mot folk blir fattige.
Vi er villige til at folk blir fattige for å nå våre gode mål.
Da må du prioritere ... Du kan bli spist opp av din egen suksess.
Elbiler er et eksempel på det. Når du tar bort avgiftene på det,
og plutselig er det 98 % som kjøper elbiler,
så er det veldig mye inntektsbortfall på det som ...
Danskene prøvde dette for noen år siden. De innførte 10 % avgifter på elbil.
Det måtte de reversere i løpet av tre måneder, for da hadde de solgt to elbiler i Danmark.
Det var full stopp på elbilsalget den gangen.
Ingen skulle ha elbil i Danmark når de måtte betale 10 % av avgiftene.
Så er det også et element som du nevnte før nyttår.
Hvis du ikke er sikker på om regimet er stabilt og har fått 10 % på den,
så kjøper du ingenting fordi du regner med at det forsvinner igjen.
Det er mye kontekst rundt det.
Det er det fremdeles. Du har fremdeles rabatter i bomringer og en hel del sånne ting.
Billigere ferge. Hvis du bor litt sånn utpå Vestlandet, så er det jo kjekt å slippe å betale fergekostnadene.
Men mine venner, vi må videre. Det er jo ikke bare i de store....
Det globale fondet at politikerne vil omfordele og gjøre gode ting med formuen din.
Her hjemme er det også et lignende spill om rettferdighet,
der finansministeren ser ut til å ha sin helt egne definisjon av begrepet: formuesskatten, nemlig.
Ja, han er veldig ivrig på at gamle pensjonister skal betale formuesskatt på boligen sin.
Det er viktig. Hans egen formue, derimot, den som er mye større, den er skattefri. Ja.
Jens ville sikkert sagt at det er en skattesubsidiering av dyre boliger.
Fordelen av å bo i egen bolig må beskattes, ja.
Du sier det fordi det er ironisk, men jeg har hørt politikere som har uttalt
at det bør skattlegges.
Og jeg er faktisk ikke helt fremmed for tanken på at det gir ganske mye mening i det norske systemet.
Fordi jeg mener - du beskattes for fordelen å ha din egen inntekt, eller fordelen av å skape verdt.
Du beskattes jo for faen meg alt du snur i deg, så skal du betale skatt av det.
Og det er jo fra mitt ståsted, som egentlig er mot alle skatter og sånn ...
Så jeg vil ikke ha en stat, ellers takk.
Så er det litt vanskelig å være for formuesskatt.
Men jeg kan jo se poenget, at når du har det vanvittige skattenivået vi har,
men så har du en sånn gullgruve som er egen bolig, hvor du slipper nesten helt unna.
Det er en veldig tydelig vridningseffekt i økonomien.
Veldig mye av de pengene som du får lånt i det kreditistiske systemet vi har,
forsvinner inn i boligmasse, for det er der du kan stue unna penger uten at det syns.
Det er der du klarer å unngå skatt.
Og selvfølgelig, det er på en engang riktig at så kanskje det blir mindre vridninger, da,
hvis du gjorde et sånt veldig raskt, banalt regnestykke for moro skyld på boligbeskatning.
Hvis du sier at du må låne de pengene fordi du skal betale 70 000 i skatt i året
på den boligen, og det er penger du ikke har, så er det som at i løpet av 30 år
så skylder du røftlig 6,5 millioner, ikke sant.
Hvis du går av med en person i en alder av 63, da, så er det 6,5 millioner gjelder
før du er 93. Og 93 er det jo ikke helt uvanlig å bli lenger.
Det er jo en betydelig beskatning, men dette er bare et symptom, ikke sant.
Skatt har blitt en belastning på et nivå,
og staten er så avhengig av å få de inntektene
at nå blir det hele tiden veldig vonde brytningsmotor med hvem som skal ha den belastninga.
Man klarer ikke å dytte den lenger opp lenger.
Dermed dytter man beskatning lenger og lenger ned på stigen.
Nå begynner man liksom ... Ok, hvis du har klart å bygge deg en bolig for 30-40 år siden,
ja vel, da er det deg vi skal ta nå, ikke sant?
Det er litt sånn ... Stå på meg og si det,
men det skal ikke bli noe mere skatteinngang.
Det er bare en tweaking av systemet og hvem som skal betale den.
Men tweakingen skjer liksom ikke mellom vanlige folk og rike folk.
Den skjer i en eller annen middelklasse.
At det er de som nå skal brytes med hvem som skal betale.
Det tyder bare på at man har kommet dit hvor skattenivået har blitt
så altfor høyt at det er vanskelig å begynne å plassere ...
Det begynner å bli vanskelig for dem, den rik versus fattig-greia.
Vi har endelig kommet til det punktet i Norge at selv her er nye skatter upopulære.
Det er jo stilig. Skal vi ta en kort gjennomgang av hva disse reglene faktisk er?
Fordi nå sier man ... Du får en rabatt på verdien av boligen din.
Her er det et spørsmål om hvordan du beregner denne markedsverdien også.
Der er det noe din arbeidsgiver Arne har vært inne i bildet med.
Er du under 10 mill. markedsverdi, er det 25 % som blir verdsettelsen av boligen
for skatteformål, med et bunnfradrag på 1,9 mill. per pers, altså 3,8 for et par.
Er primærboligen derimot over 10 mill., så må du betale 70 % av det overskytende.
Og 25 av de første 10 millionene.
Det veldig betydelige hoppet ved 10 mill. skaper et skattesjokk
for de som sitter med en bolig til 14 mill.
Har du en sekundærbolig, da betaler du 100 % av markedsverdien.
Det betyr at hvis du har penger til overs eller kredittramme til overs,
og kjøper deg en bolig for å leie ut, så begynner den plutselig å bli ganske dyr.
Det er spesielt, for det er mer enn det man betaler på aksjer.
For aksjer har du 20 % rabatt, der betaler du 80 % av verdien.
Er det 80 %? Jeg trodde du var på børsverdi.
Børsverdi minus 20 %. Så i utgangspunktet, det å ta risiko på børs
kontra å plassere pengene i en eiendom nå, så gjør man det jo kanskje litt mer
forsøksvis litt mer attraktivt å putte pengene inn i børs.
Det er jo riktig, det gjør du. Men problemet her er jo vridningseffekten.
Hvis du har 20 millioner som du skal plassere et eller annet sted, så kan du velge å kjøpe en fin bolig.
Eller du kan putte det på børsen, eller gjøre ditt eller datt.
Men når du da får halvparten av den investerte kapitalen til å forsvinne ned til en fjerdedel,
hvis du putter den i bolig, mens den forblir 80 % hvis du putter den på børs,
så påvirker det avkastningsregnestykket ditt ganske betydelig.
Og bare for å ta med et siste punkt her: Pensjonsformue, altså hvis du sparer til pensjon,
så er det null prosent. Det er ingen beskatning av det.
Stoltenberg har 100 millioner antall pensjoner sine!
Det er jo kjekt. Det er jo en solid pensjon, da.
Er det derfor han ikke har skatt på sin formue?
Så vidt jeg har skjønt, så er det det. Alt kalles pensjonssparing.
Nå har vi fått en ny gave fra regjeringen. Nei! Så hyggelig.
Tør jeg å lokke opp den?! Ja, ja, ja. Det er faktisk bra, det er bare ...
At den ikke er så kjempestor. Men det er jo akkurat som dere sier her,
at du betaler jo ikke formuesskatt på pensjonskravet ditt.
Og så er det noe som heter individuell pensjonssparing.
Der syntes jo Støre og co. at det var en litt for stor skattefordel for folk,
at folk kunne lure unna noe formuesskatt.
De tok ned grensen til hvor mye du kunne få spare hvert år til 15 000 kroner.
Som er ganske sånn beskjedent. Det blir ikke så kjempestor pensjon om du spør.
Nå har faktisk regjeringen skutt opp den summen til 35 000.
25. Nei, det er enda verre enn jeg trodde.
Men i hvert fall kan du si at det er på marginalen, litt bedre enn før.
Jeg vet det, for jeg satte inn mine første 15 000 før nyttår.
Og har skjønt at det må bety 25 i år.
Kan vi snakke om noe hyggelig?!
Om pensjonsløsninger med Nordea og DNB
og Ilsedóttir-staten er et problem i fjor, og jeg må bare innfinne meg med at ...
Avfinne, er det ikke det? Avfinne med.
Men du har to andre problemer også som er Nordea og DNB, hvis du bruker de bankene.
Jeg har ikke noe valg, for jeg kan ikke flytte pensjonssparingen min
når den er oppspart av bedriften jeg jobber i. Den står der livet ut.
Den jeg har i DNB, får jeg ikke lov til å flytte noe sted.
Det er oppspart fra tidligere arbeidsgiver.
Får ikke lov til å flytte den.
Jeg ville gjerne slått den sammen med den nye jeg har fått fra den nye arbeidsgiveren i Nordea.
Det kunne ikke gjøres, fikk jeg beskjed om. Det var ikke lov.
Det kan jo ikke stemme.
Banker er ofte vrange, men jeg er enig i at det høres helt urimelig ut.
DNB er i hvert fall ofte vrange.
Det var Nordea som sa at vi kan ikke adoptere pengene fra DNB.
Og ta de inn i noen pensjonssparing. Det har ikke vi lov til.
Når Dea sier at de ikke får lov til å ta penger fra DNB, da tror jeg på dem!
Hadde det vært DNB som sa du får ikke lov til å ta dem ut, hadde jeg blitt meget skeptisk.
Jeg har vært borti noe lignende. At jeg får ikke lov til å samle disse kravene.
Nå er det kanskje ikke så kjempefarlig, for det er jo sånn småpenger her og der.
Men det er litt irriterende også, at du ikke herder dem over det.
Vår godeste finansminister Stoltenberg, som har lovet på tro og ære og kors på halsen,
at dette er provenynøytralt. Det viser seg at han faktisk fikk inn en milliard ekstra,
mer enn de hadde anslått. Og det er jo uflaks.
Ja, uflaks for oss.
Og så er jo da problemet litt, og her er vi inne på SSBs bit av dette,
at denne nye beregningsmodellen til SSB har jo vært utsatt for noen bredsider herfra og derfra.
Fordi den treffer ganske så vanlige boligeiere i pressområder,
der boligprisene på en måte har blitt dytta litt opp over disse ti millionene, da.
Og da er det jo fort en eier, f.eks. en minstepensjonist, som ikke har noen høy inntekt,
men som har sittet på en bolig i mange nok år til at den plutselig er
et attraktivt formuesobjekt for politikerne.
Ja, det er klart det er en del storbyskatt i den forstand.
På den annen side kan det hende at det insentiverer folk til å flytte ut i distriktene, og det er jo
det er jo et distriktspolitisk mål i politikken.
Ja, men nå vil jo helst ikke distriktene ha gamle mennesker inn,
for de er ganske dyre å ha der når de plutselig skal flyttes derifra til et pleiehjem.
Nok et eksempel på motstridende mål i politikken.
Ja, egentlig vil man ha alle de gamle menneskene inn til sentrum,
så vil man ha de unge arbeidsføre ut. Det er det insentivet vi egentlig bør legge frem her nå.
Familien Willoch, faktisk. Gamle Kåre, hans nevø Christian,
forteller om sin 98 år gamle mor med en bolig på Snarøya.
Hun fikk da økt sin årlige formuesskatt fra 10 000 kroner til 83 000 kroner
pga. den nye modellen. Og det er jo da åttegangeren.
Så kan det godt hende at 83 000 er til å leve med for mange.
Men jeg må jo innrømme at hvis jeg plutselig fikk en uventa regning på 83 000,
Ja, stemmer det. Jeg syns dette viser en likhet med og er et eksempel på
at det er ikke bare skattenivået som er problemet.
Hovedproblemet i Norge er skattenivået, hvor høyt det samlede skattetrykket er.
Men det er en del skatter som er slik at de ikke er knyttet til kontantstrømmer.
Og det er jo kjempeproblematisk. Det gjelder jo akkurat dette med boligbeskatningen.
Og det gjelder jo også disse gründerne.
På generell basis er det egentlig all mulig form for beskatning av formue og verdier.
Statiske verdier. Og så er antakelsen i det at statiske verdier genererer inntekt.
Men det er ikke alltid de gjør det. For f.eks. en bolig gjør jo ikke nødvendigvis det.
Selv om, som jeg tror det var Mimir som anførte som argument,
som ligner litt på formuesskattargumentet for gründere,
at hvis de kunne betale formuesskatten sin i form av andeler i selskapet,
i stedet for kontanter, så var jo problemet løst.
Og det må jeg jo faktisk gi dem rett i. Og det er jo det samme Mimir sa om formuesskatten:
At hvis du har mye formue i bolig, så har du også låneramme på boligen.
Da kan du låne penger til å betale det, og så får heller arvingene bestemme
om de skal gjøre ditt eller datt med den etterpå.
Og det er jo ikke et helt urimelig argument, selv om jeg ikke liker det.
Men la oss nå forutsette at du kanskje er minstepensjonist, da.
Du trenger å gjøre noe, for du har ikke noe stor pensjonsoppbetaling.
Du har hatt dårlig betalte jobber opp gjennom livet og sånt noe.
Kan det være at du faktisk er avhengig av å ta opp et sånt lån
for å spe på inntekten din, og du har noe å leve for i utgangspunktet.
For den eneste verdien du sitter med, er en bolig.
Da går jo formuen din proporsjonalt ned, da? Ja, den går proporsjonalt ned, men hvis du låner ...
Så begynner du å eskalere den gjelden ganske fort.
Det alle disse 98-åringene bare må gjøre, er selvfølgelig å ta ut hele belåningsramma
på denne boligen sin til 17 millioner, og så setter du til bitcoin.
Det er ikke noen skattemyndigheter som får tak i det, vet du.
Da får du skattefradrag for gjeld, da.
Jeg mistenker jo at DNB kommer til å bli fryktelig gærne da.
Jeg tror kanskje det er en god idé å ikke ha konto i DNB.
Nei, det tror jeg du skal styre unna DNB.
Bitcoin-konto i Proton-pakka.
Der jeg vokste opp, halvparten av tomannsboliger,
så ligger det tilfeldigvis etter hvert i et veldig attraktivt område.
Den gangen det ble bygd, så var det jo få boliger oppå der.
Det var jo nærmest et hyttefelt.
Hvis min mor hadde sittet på det nå, så hadde det utløst en formuesskatt
for halvparten av en tomannsbolig der oppe. Det bikker ti millioner, ikke sant?
Men det var jo som du var inne på, Trond. Hvis du sitter og bor i ...
I barndomshjemmet ditt må du betale 70 % av formuesverdien,
i motsetning til Nato-formuen til Jens Stoltenberg på 100 mill.,
som det er 0 % verdsettelse av.
Og det er jo samme mann som satte i gang sånn skattelotto for folk til ...
Jeg har sympati for Arnes fascinasjon for prosjektet som vitenskapsmann og økonom,
men jeg får legitimiteten til skattesystemet, og så er jeg mer i tvil om ...
Ja! Du har meg der.
Denne uken var det en spontan spørretime med Stoltenberg.
Da benyttet Svenneby anledningen til virkelig å hamre løs på ham for akkurat dette.
Hvor han også tok for seg skattelotterier og den hele.
Jeg anbefaler alle, selv om han ikke liker Høyre,
så kan han like Svennebys utspørring av finansministeren, for å si det sånn.
Den lå meg nært til brystet. Anbefaler alle.
Det blir interessant å se svaret.
Det var artig hvordan han holder på med dette,
og peker på hvordan Arbeiderpartiet før valget lovte lavere rente.
Det er altså en sånn gjeng med kløner i herr Arbeiderparti.
De burde jo være så mye mer profesjonelle enn det de er.
Stoltenberg sa at han ikke hadde lovt lavere rente. Det var sånn Svenneby sa.
Hun reklamerte for det på trikken!
Men Stoltenberg har nå greie til at han ikke har lovt lavere rente?
Bare hele Arbeiderpartiet, med bilde av han, har en valgplakat som sier:
"Vi lover lavere rente!" Men han er ikke involvert i det!
Da burde du ikke låne bort trynet ditt.
Det er reklamekampanjer du ikke kan stå inne for, det er vel svaret på det.
Men mens vi krangler om hvem som skal betale mest for huset sitt,
så foregår det en enda større kamp om selve det økonomiske systemet i Europa.
EU har nemlig bestemt seg for at de skal vinne industrikrigen
ved å bli mer som de de frykter mest, nemlig Kina. EU går fullt shine.
Det har jeg ikke helt troen på, men jeg liker jo at de prøver.
Hva de prøver, da ... Det kan jeg fortelle deg.
Europa har inngått en stor avtale om å bygge ut masse havvind nå.
Hurra ... Så yes, det blir nok ...
Jeg tror hele denne historien er nok et eksempel på motstridende mål.
Problemet som EU har, det er jo det at de skal kjøre sånn klimapolitikk.
Men samtidig vil de jo ha økonomisk vekst også.
Og her er det en konflikt, altså. Så kommer de og sier ...
Eneste løsningen på det, er aktiv næringspolitikk.
Du har to problemer, så løsningen på det er idioti.
Det er en veldig fin oppsummering du har der.
EU har jo vært et sånt ... Med alle sine svakheter og lyter, så har det vært et sånt fyrtårn
for frihandel, tross alt. Fordi det har lukket opp Europa og skapt samarbeid.
Det har vært mye positivt med det.
Og som gammel EU-tilhenger, fullkonvertert til andre siden, så må jeg jo si
at jeg har hatt veldig sans for den siden av EU. Åpne grenser, frihandel, fire friheter, alt det der.
Så det de nå har lansert, er den såkalte Industrial Accelerator Act.
Hvor mye beskyttelsesutholder skal de ha på det?
Som for det utrente øre kan høres ut som en industriell gasspedal.
Mistenkelig mye på kinesisk plan økonomi.
Løsningen var alltid idioti, det er jo helt tydelig.
Det er da mye sånn krav om ... Vi har jo sett mye fra USA,
med sånn "America First" og "Made in America" og sånn.
Nå er det "Made in Europe" og tvungne joint ventures som skal stenge verden ute.
Og vi kan nok risikere å skremme bort en og annen investor.
Disse menneskene har altså en så overdreven tro på seg selv og sine egne evner
at det er ... Jeg fatter det ikke!
Og hvis man skal ta en grell advarsel til politikere i Europa, så er det jo at ...
Sett utenfra er det ganske åpenbart at peronistene i Argentina ikke akkurat har
holdt bilen på veien hele veien. Men Janku stiller ikke til valg, mener han tro på.
De har riktig oppskrift likevel, selv etter at alt er i grøfta,
inklusive dem selv og landet og pensjonister og fattige og rike og alt er ræv.
Men de tenker at det er mer av det samme.
Du kan liksom si nå at ja, men når Europa blir skikkelig fattig,
så må disse folka skjønne at dette ikke funker.
Men svaret kommer bare til å være at nei, da må vi regulere enda mer.
Det er vel egentlig det store problemet.
Det er at man kommer opp på et nivå hvor det blir så mye prestisje.
At uansett hvor galt det går, så er alltid svaret double down.
Det er kanskje fordi man i for liten grad bytter ut disse menneskene når de feiler.
Ikke bare politikere, men også i byråkratiet.
Man trenger hyppigere utskiftinger og mer friskt blod,
og folk som ikke føler at de har ansvar for det som har blitt gjort.
Kanskje enda mer strukturelt.
Hva kan EU gjøre? De kan regulere ting, og da gjør de det så mye de kan.
De er en hammer, og herregud, hva er alle problemer en spiker?
Den ene reguleringen er "Made in Europe", og sånne krav til lokalt innhold.
De skal innføre en terskel på 75-75 % lokalt innhold, altså deler eller innsatsfaktorer fra Europa.
Du skal få lov til å kalle produktet "Made in Europe",
og dermed får du fordel i offentlige anbud og vet ikke, markedsføring.
Ja, ja, også fordi at ... En ting er jo å lage en slags sånn narregreie
hvor du sier at ja, nå kan du få sette på en merkelapp som sier:
Dette er stort sett lagd i Europa. Og det, ja ja, vel for all del, ikke sant.
Men det store spørsmålet er liksom sånn: Men betyr noe mer enn det?
Jeg tenker jo når jeg ser "Made in Europe" skrevet på noen varer i dag,
at de vil ikke skrive egentlig oppå opphavslandet.
Ja, det kan du si. Jeg ville jo tenke for markedsføringens del.
Nå står jo Trump relativt lavt i kurs i Europa.
Så jeg vil jo tro at egentlig så hadde det holdt lenge å si "Not made in the USA".
Så ville du fått solgt ganske greit unna med det. Men det er jo noen fornuftige tiltak i dette, da.
Regulatorisk akselerasjon, altså forkortelse av sånne tillatelsesprosesser
for prosjekter og utbygging og industri, og at man har en sånn
overriding public interest, som kan skjære gjennom litt, gjennom byråkratiet.
For å la folk faktisk skape verdier. Og det er jo fint hvis de gjør det, tror ikke før jeg ser det.
Nei, det lyder litt som ønsketenkning, altså. Men man kan jo la oss krysse fingrene. At de klarer å ...
Og legge mer til rette for en passiv næringspolitikk.
Nettopp. Og mens du krysser fingrene, Arne, la meg fortelle hva dette bygger på.
Net Zero Industry Act. Men bare breddet ut.
Zero industry, altså. Det er ofte det det betyr.
Det er avslørende, men jeg tror ikke det var det de prøvde å si.
Men det kan ligge mye sannhet i det uttalte når det ikke skjer med vilje.
Da, inspirert også av Kinas modell, så en tenketank som heter Institut Montain,
at vi skal gjøre som Kina og si at hvis du som utlending vil ha tilgang til europeiske markeder,
ja, da må det være 50 % lokalt eierskap, minimum.
Så vi europeere skal eie halvparten, hvis du skal inn med fra Ford eller ping-pang, kinesisk tek-bedrift.
Det har vært kjent som en greie i Kina hele veien.
Skapte litt overskrifter da Tesla satte opp fabrikk i Kina,
for det var den første utenlandske bedriften som fikk lov å eie mer enn 50 % selv.
Hvordan fikk Gelon til det? Det var jo imponerende.
Ja, hvem vet?
Kineserne så vel muligheten for å stjele litt teknologi på veien der, kanskje?
Jeg tror jo det er mye av drivkraften, fordi Tesla er så tydelig innovativt
at det var viktigere for Kina å få en fabrikk med den innovasjonen.
Sagt på en annen måte: Hvis du kjøper en kinesisk elbil i dag,
så er det en veldig lik en Tesla. Det tror jeg på.
Eller så er det også i denne fremoverlente, helt forrest i skoa, industripolitikken,
så tenker EU at kanskje vi skal satse på mer statsstøtte til næringslivet.
En entitet uten skatteinntekter skal dele ut støtte, ja, men det er jo logisk.
Ikke sant? Man er jo i denne situasjonen der man har ...
Der man har kjørt sin egen industri fullstendig i grøfta, basert på klimahysteri.
Det redder klimaet om 100 år fremfor å overleve i dag, industri. Og så bygger den ned alt.
Det man kommer opp med som forslag for å komme seg ut av dette utføret,
er å ha en Industrial Decarbonization Bank, som skal sitte med pengesekken.
Og hjelpe industriprosjekter frem. Da kan man jo tenke seg hvilke industriprosjekter.
Dette hørtes ut som en blanding av Nysnø og Innovasjon Norge!
Og SV. Ja, styrt av SV! Det går sikkert kjempefint.
Så da kan man bare gå til InvestEU, og så kan man få penger, da.
EU har jo delt ut noen sånne investeringstilskudd.
Den svenske batterifabrikken som gikk så dundrende konkurs,
den hadde også fått masse penger av EU for å drive med utvikling, så det er ikke noe nytt konsept.
Jeg skulle trodd, min venn Trond, at EUs andel av industriell verdiskaping falt
fra nesten 21 % i år 2000 av verdens output til 14 % i 2020.
Hvor mye er den da i 2025? Er vi 15 ? Nei, da vil jeg tenke at den kanskje er 13 eller 12.
Ja, for jeg vil jo mistenke at fallet er akselererende.
Og veksten i de landene som har en større andel, vil bli ...
Er det større bare på andelen? Ja, for å ta det direkte, da.
14,3 % i 2020, og så vet vi at alt som er energiintensivt i industrien,
har jo falt som en stein siden 2021 pga. gasspriser og krig i Ukraina
og hele avelektrifiseringen av Tyskland og hva nå er det har holdt på med, av idioti.
Men det kan ikke være noen tvil om at det kommer etter 2020. Så ja, hei, hva skal man si?
Jeg tror det man skal si, er at man trenger, og da tenker jeg både mer lokalt,
men også selvfølgelig på Europas vegne, at man trenger å lage et samfunn
som er langt mer robust, hvor folk klarer seg. Så skal du se at du, det er ved nødte,
så ender du opp med litt økonomisk vekst og økonomisk slagkraft, og kanskje plutselig,
så er du i en posisjon hvor det ikke er så lett å bli truet av sinte naboer og det ene med det andre.
Sånn at jeg tror kanskje at en rett ut sagt ideologisk omlegning
av hele politikken, det er det vi trenger.
Da kan vi jo glede oss over at jeg nevnte denne decarbonization bank.
Selv EU har kommet til etter hvert at kanskje vi skal droppe det fra navnet.
Her må vi signalisere at det faktisk handler om industri, og ikke ideologisk galskap.
Det droppet ikke fra programmet, bare for navnet. Jeg bare gjorde et sånt kjapt søk.
Europa bruker nå 8-9 % av verdens totale energi, ikke sant?
Er det ikke veldig galt å si at Europa kanskje er litt mer energieffektive enn resten av verden,
men ikke så mye? Si 10 %, da. Som er realiteten her.
Ikke noe dårlig i Prox i det hele tatt.
Sammenhengen mellom energiproduksjon og velstandsproduksjon er ganske tett.
Hva får vi av dekning her i Norge på disse tingene? Det er jo egentlig applaus.
Sånn, VG og Aftenposten og NRK syns jo dette er veldig spennende, da.
Livsviktig redningsplanke. Skape resiliens og strategisk autonomi, og det blir jo nye moralske konsekvenser.
Det er mulig at NRK og Aftenposten tror at en planke du får i bakhuet er en redning,
men det slår meg mer som en planke du slås med en planke som kastes ut til deg.
Ja, proteksjonisme har da blitt til en form for nødvendig tilpasning.
Og sånn er det antikolonialistisk ... Vi kan ikke være en amerikansk koloni lenger.
Så uten dette så vil vi bli det. Eller forblir det, eller hva de nå.
Svaret på at man er skikkelig sint på amerikansk proteksjonisme,
er at vi driver med det selv.
Det er veldig galt når amerikanerne gjør det, men vi gjør det nå for å bygge oss opp.
Til å være ærlig så har Europa drevet med det hele tiden, og i større grad enn USA.
Så det er klart at det er litt sånn ... Det er mye skjegg og postkasser blanda her.
Men når de legger opp til en sånn full korporativistisk og planøkonomisk ...
Fremtidsvisjon som de gjør ...
Så må man vel anta at dette ikke kommer til å lykkes nevneverdig.
Så jeg har litt mer tro på Argentina fremover enn EU.
Jeg tenker at Argentinas energiforbruk og produksjon kommer til å passere EUs, eller på ti år.
Skal vi for moro skyld teste teorien vår på Argentina fremover, som en liten føljetong?
Bare se hva er energiforbruket i Argentina som en sånn proxy for økonomisk vekst?
Det er et interessant verktøy.
I Europa? Det hadde vært morsomt.
Skal vi se om vi finner datakilder på det, og så bare se om du kan trekke det kvartalsvis.
Vi må regne med at Argentina vil være i stand til å utøve mer petroleum,
f.eks. Noe som sikkert blir eksportert.
Men det virker som om det er mange ting som trekker i riktig retning i Argentina.
Eksportinntekter kan du jo bruke til å importere kapital.
Så kan du sette i gang med hva det enn nå er som er fornuftig å gjøre.
Nettopp. Vi kan kanskje konkludere med at historien slik vi leser den i hvert fall,
ofte konkluderer med at murer man setter opp, sånn som f.eks. handelsmurer,
proteksjonisme og overregulering, har en tendens ikke til å skape innovasjon,
fremdrift og økonomisk vekst, men å stenge innovasjonen ute, og ineffektiviteten.
Men mens Europa lukker igjen dørene, så fins det lyspunkter.
Det viser seg nemlig at når man slutter å regulere og begynner å handle,
så skjer det ting som faktisk monner, både for lommebok og vekst.
F.eks. i India. Der er det rett og slett et lite comeback for frihandel.
Den enes død, den andres brød, rett og slett.
Ironisk nok så involverer jo her faktisk EU. For EU har jo signert en frihandelsavtale.
At frihandelen skulle komme tilbake er nok en ... Det var på tide, i tilfelle India.
India har jo vært litt sånn her ... Før førte en veldig sosialistisk politikk.
I mange, mange år, og det har jo holdt veksten tilbake.
La oss si relativt til Kina, f.eks., som nominelt er et kommunistregime.
Langt mer frihandelsaktig i Kina enn hva den har vært i India.
Og jeg tror jo faktisk at vi er i ferd med å komme til det punktet
hvor India som vekstmaskin i verden, er i ferd med å bli en meningsfylt rolle.
Ja, fordi India har føltes som en sånn spent bue i veldig mange år.
Det er sånn helt utrolig at du ikke får mer vekst der sånn. Hva faen er det de driver med?
John Stossel, som gjorde en sånn forbrukerjournalist med litt libertarian bent i Statene.
Han gjorde et lite innslag på næringsvennlighet rundt om i verden.
Og så laget han en enkel test for å utforske det.
Og det han satte seg fore, var å gå til en haug med ulike land i verden.
Og han skulle få godkjent og sanksjonert at han fikk lov til å sette opp en bedrift som solgte frisbeer.
Varehandel. Hva må til for å liksom få godkjent den bedriften
i alle mulige ulike land i verden?
Og så hadde han en stab som gikk rundt og registrerte disse firmaene i ulike land.
Og det var liksom alt fra Singapore, hvor du plutselig hadde godkjent bedrift på to timer,
til sånn Norge-Sverige hvor det er litt byråkrati, men du får nå tross alt gjort ting,
så det tar en uke eller to, og typisk sånne EU-greier.
Og da de sendte dette, så hadde de fortsatt ikke fått svar i India.
Det er et land av "red tape". Det er litt som Big Mac-indeksen til Economist.
En veldig enkel målstokk, men også ganske talende.
De frisbee-butikkene illustrerte jo et problem i India som de kanskje er i ferd med å løse opp i.
Rent anekdotisk, jeg besøkte India for noen år tilbake, og da la jeg merke til at all ...
All vinen på restauranten var indisk.
Jeg visste ikke at India var et vinland i det hele tatt, men det gjør det.
Men det er jo mange som ikke visste at Vinland var et vinland?
Ja, det kan du se. Ja ja, skal vi ta noen sånne småting som India har gjort i det siste.
Denne frihandelsavtalen mellom EU og EFTA, i og for seg, og India.
Tariffkutt på ferdigbygde biler fra 110 % til 10 % over en fem-til-tiårsperiode.
Litt usikker på hvorfor man må ha så lange overgangsfaser,
men det er noe bedre at du kommer i mål enn at du ikke gjør det.
Og så er det kvoter, og det er mye greier, så frihandel er ikke frihandel.
Men det er nå 250 000 kjøretøy i årlig kvote som kan importeres på disse lave satsene.
Og her ser jeg jo forklaringen rent byråkratisk også.
Vinproduksjonismen er at de har en tollsats på 150 %, og det demper jo importene.
Det gjør det, gitt. Den er også gjenstand for hva som blir redusert her.
Så da kan vi få solgt europeisk alkohol til inderne, endelig.
Og vi i Norge kommer faktisk til å få nulltoll på 92 % av eksporten vår til India.
I løpet av disse ti årene. Så det er sjømat og gjødsel og ingeniørtjenester.
Som kommer til å nyte godt av dette.
Jeg kan tenke meg at norsk økonomi kunne nyte godt av noen indiske ingeniører også,
men jeg vet ikke om det er en del av dealen?
Vet ikke, men det hadde jo vært fint.
Det er sikkert veldig gøy for norsk fiskeeksport å få et nytt sted å lande den fisken
som de før har solgt i USA, og som nå blir belastet med toll.
Det er jo ikke sånn at amerikanerne har så veldig mye egen fiskeproduksjon, holdt jeg på å si.
Det betyr bare at de får oss til å betale mye mer for den fisken.
Hvis de først vil ha den, for da er jeg ikke så avhengig av å selge den til dem.
Det blir spennende å se hvordan det der går.
Hvis du skulle ha en Mercedes G-vagon i India, vet du hva den kosta?
40 millioner kroner!
Såpass for å være, det er tross alt en fet bil.
Det blir nå halvert med denne nye avtalen.
Jeg ser ikke for meg at de selger dobbelt så mange av den grunn.
To sånne byråkratiske entiteter som møtes.
Så de begynte å snakke om dette i 2007.
Nå har man kommet frem til å lande en avtale som skal implementeres over ti år.
Jeg ser jo enklere måter å gjøre handelsavtale på enn å begynne i 2007 og i 2026
komme frem til at nå skal vi bruke ti år på å implementere reduserte tollsatser.
Du skjønner liksom at det er veldig mange som har fått lov til å ha fingra sine borti dette
for å få sitt merke på det og beskytte sin andel. Og da blir det jo sånn.
Nei, hva skal man si, hva skal man si.
Men det er jo positivt at det skjer, i hvert fall.
Så er det synd at det tar så inn i helvetes lang tid.
Men spørsmål: Nå bedriver det plutselig ...
Jo da, vi ga en viss frihandelidé mellom India og EU, greit nok.
Men EU begynner å bevege seg i planøkonomisk retning, ikke sant?
Og så trodde vi egentlig at vi hadde lært det når muren falt og kalde krigen var over.
Denne planøkonomien var en dårlig idé.
Det vi lærte, var at autoritære regimer er en veldig dårlig idé.
Totalitære ting er veldig dårlig. Men at vi glemte å se det økonomiske systemet ...
Vi så ikke nøye nok på det til å kritisere det så mye som det det fortjente.
Hvis man skal være litt filosofisk, at det totalitære beskjeftiger seg med å ha kontroll.
På hva du tenker, gjør og mener. Økonomisk aktivitet er en gjøre-og-være-ting.
Det er menneskelig aktivitet og du som skaper noe.
Og at vi har vært litt blinde for at når myndighetene blander seg hardt inn i det,
skal styre hva du gjør, hvordan du gjør det, når du gjør det, og hvor mye av overskuddet som går til staten.
Så er det en liten del av den totalitære pakka. Men vi har vært litt blinde for den,
fordi vi er så fordømt sosialdemokratiske her i vår del av verden. Det kunne vært fint å ...
Jeg har et spørsmål til. Hadde de østeuropeiske landene,
Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria osv., blitt med på det planøkonomiske tullet til EU?
Hadde det ikke vært for at russerne står i andre enden og truer dem?
Nei. Jeg begynner å ane at fordelen EU får ut av denne krigen i Ukraina,
er at en del østeuropeiske land blir mye mer lydige. Fordi det å gjøre motstand i så usikre tider,
den naboen, det er ikke bare-bare. Det har en pris.
Så må man jo også kunne observere at det er jo en guds lykke
at begge sider av politikken, altså den såkalte høyre- og venstresiden,
alle er planøkonomer. Og når Trump også blir planøkonom,
så begynner jo plutselig europeere å tenke at dette er planøkonomigreiene ...
Hvis Trump gjør det, så må det være feil, liksom. Så kanskje vi skal ...
Frihandle litt med India og Kina og alt mulig?
Kanskje det kommer noe godt ut av det? Men regulert!
Ja da. Jeg er ikke dønn naiv, så jeg skjønner at dette ikke blir bra.
Men det er jo gøy å tenke på at hele venstresiden i Norge er noe mot toller og tariffer og sånn.
Ja, det er artig. Man skal glede seg over de tingene man kan.
Det har vi blitt flinke til som liberalister. Det er veldig små lyspunkter du må bite deg fast i.
Men sånn er det! Politisering av oljefond, skattebombe på Snarøya,
regulatorisk murbygging i EU, men også noen lyspunkter, da.
Med f.eks. å lukke opp for handel med India.
Men økonomisk analfabetisme alle steder, til høyre og til venstre.
Det er vel omtrent det vi hadde å si om disse tingene, er det ikke det?
Jeg lurer på det. Skal vi bare si ha en fortreffelig dag, folkens? Riktig god aften, alle. Ha det bra!
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
Kontakt info på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.