29.01.2026
00:00 / 1:31:10
E258
1 t 31 min
12
klar
Marius Nilsen (FrP) tar et oppgjør med tysk og norsk energipolitikk under Liberal Aften. Gjennom et ingeniørfaglig perspektiv analyseres det grønne skiftets kostnader, de systemtekniske utfordringene ved uregulerbar kraft og behovet for kjernekraft. Diskusjonen belyser hvordan krafteksporten påvirker norske priser, farene ved å være energiavhengig av diktaturer og hvordan lobbyorganisasjoner som Fornybar Norge preger debatten. Det advares mot industridød i Europa og argumenteres for at Norge må utnytte sine komparative fortrinn i olje, gass og vannkraft fremfor å kopiere feilslått tysk politikk. Personer omtalt i episoden: Ursula von der Leyen, Bård Vegard Solhjell, Ole Erik Almli, Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Andreas Bjelland Eriksen, Donald Trump, Barack Obama, Trond Mohn, Jonas Kristiansen Nørland, Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Terje Aasland, Javier Milei politikk, kommentar, fakta, energi, strømpriser, FrP, Marius Nilsen, kjernekraft, olje og gass, krafteksport, strømkabler, Statnett, Tyskland, EU, industridød, Fornybar Norge, miljø, utslippskutt, mineraler, Kina, vannkraft, subsidier, Liberalaften, Sidelinja, ingeniør, systemkostnader, grunnrenteskatt, økonomi, berekraft, energisikkerhet (00:00) - Velkommen/intro (01:42) - Fra Askøy til Stortinget: En ingeniørs inntog i politikken (07:09) - Fysikkens realiteter mot politisk ønsketenkning (15:35) - Myten om den solidariske krafteksporten og tysk energivending (24:50) - Trump, Obama og det norske gassbidraget til klimaet (28:01) - Kinas jerngrep om kritiske mineraler og europeisk reguleringsiver (43:00) - Kjernekraft: Hvorfor vi ikke kan bygge sol og vind alene (52:21) - Grunnrenteskatt, flaskehalsinntekter og industridød (01:06:50) - Energitransisjon eller bare en dyr energiaudisjon? (01:15:42) - Lobbyveldet og krigen mot Fornybar Norge (01:25:25) - Realitetsorientering i Arbeiderpartiet og veien videre (01:30:35) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
I dag bringer vi et opptak fra Liberalaften, 27.1.2025.
Temaet er energipolitikk, og holdes av FrPs Marius Aron Nilsen.
Ja, til tross for at det er veldig hyggelig å se så mye interverte mennesker snakke
så mye, eller høre er kanskje rett ordet, så er det tid for foredrag.
Og den snilleste herr Nilsen her kommer rett fra Stortinget bare for å belære oss
i Frp-politikk og energipolitikk. Det tror jeg faktisk samfaller litt
med hva vi tenker fra før av her, for der føler jeg at dere begynner å nærme dere å treffe noe.
Vær så god.
Mitt navn er Marius Nilsen. Jeg representerer Sørlandet, som dere hører.
Jeg er klimaflyktning, så jeg er bergenser. Men det er 20. året jeg bor på Sørlandet.
Så ett år til har jeg bodd lenger på Sørlandet enn i Bergen.
Jeg har ingen planer om å bytte dialekt,
og om noe så skal jeg heller spre den fine dialekten utover resten av landet òg.
Jeg var energipolitisk talsperson i forrige runde.
Hvis du ser på energiprogrammet vårt før forrige valg,
eller ikke det valget nå, men før det som var i 2021,
og så ser du nå som det var i 2025, så er det endret ganske betraktelig.
Om å endre den energipolitikken til fornuftig energipolitikk etter min mening.
Så kan det sikkert bli en diskusjon gjennom dette foredraget, om dere er enige eller uenige.
Men det var å spille på de styrkene som landet vårt er bygget på.
Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft. Mangkraft. Vi har et innslag av vindkraft òg.
Vi kommer vel på neste slide, disse forskjellige tallene og størrelsesordenen.
Og så er det det å bruke kraften fornuftig. Det er egentlig det sine største diskusjoner.
Man skal ha mer kraft, mer nett, mer enøk,
og så skal man pøse det ut igjen på statsstøtte eller kraftsluk,
som krever subsidier fra vugge til grav.
For folk som er markedsliberalister,
og som mener at man skal ha en forretningsidé som kan stå på egne bein,
så er jo dette dårlig politikk.
Av utdannelse er jeg energi- og elkraftingeniør, inndøkt master, også på videregående.
Jeg var i Tyskland hele forrige uke. Vi var i Berlin og i München.
Og var innom forskjellige aktører. Berlin er jo Berlin, der var det mye svar der.
Vi møtte tyske industriforbund, altså BDI, som jeg hadde forventa
skulle være ganske kritisk til en del av den politikken som finner sted i Europa.
De viste utvikling i hele Europa, spesielt av Tyskland, og alt pekte rødt.
Og svaret var at vi må gjøre det fortere, vi må gjøre mer av det som ikke har virket.
Og det er det som er problemet. Det var akkurat det samme jeg var i Tyskland for fire år siden òg.
Og var i Bundesdag. Og møtte da toppbyråkraten i Klima- og næringsdepartementet.
Og så fikk vi et glansbilde om Energivende 1 og Snarlige Energivende 2.0.
Og hvor bra dette kom til å bli. Og så ble det åpnet for spørsmål,
og så tenkte jeg: Ok, skal ikke jeg ødelegge stemningen med en gang.
Nå skal andre få stille noen hyggelige spørsmål og gi dem en liten klapp på ryggen
på hvor bra dette var. Og så tenkte jeg: Nei, da får vi komme i gang med en gang.
Og så stilte jeg spørsmål der og så ... Hvor samstemt er man på dette?
Hvor fornuftig er dette? Er man på denne planen her? Og da spesielt ingeniørene.
Jeg var kjempeenig, sa jeg. Vel og bra, men de er ganske irrelevante egentlig.
For de har som oftest ikke peiling, de har ikke systemforståelsen.
Det er ingeniørene og de som bygger og drifter kraftnettet som faktisk betyr noe her.
Da måtte toppbyråkraten innrømme at det var ganske stor uenighet der.
De var ikke helt solgt på den ideen om at eneste feil med Energivende 1.0,
altså sol, vind i hopetall, 80 % fornybar energi i strømproduksjon innen 2030,
De skal legge ned gasskraften innen 2030, var målet opprinnelig,
og kullkraften i 2038, nå har de justert litt og endret på litt.
Og kun uregulerbar kraft.
"Dunkelflaute" er jo blitt et ord vi som nordmenn har måttet lære oss av tysk energipolitikk.
Men ingeniørene mente jo, ikke overraskende nok, at dette ikke var kjempegod idé.
Så det er litt foruroligende at jeg nå kommer fra en uke i Tyskland, og man ser alle ...
Bilene peker feil vei, alle farene,
og så fortsetter man ufortrødent videre i den retningen man går.
Jeg skal gi litt kontekst på energipolitikken og strømproduksjonen.
Det pleide å stå å variere mellom 145 til 155 TWh.
Vi satte ny kraftproduksjonsrekord og eksportrekord i fjor,
så de nye rekordene er 161,8 TWh.
Av det var det 145 TWh med vannkraft, så å si alt er vannkraft, altså 90 %.
Så var det 13,9 med vindkraft. Så har vi litt termisk, fjernvarme o.l.,
og så har vi ett lite gasskraftverk på en halv TWh.
De to mobile gasskraftverkene vi hadde i Midt-Norge under strømkrisen i 2010,
de solgte vi midt under energikrisen nå i 2022-2023. De ble solgt til Honduras og andre steder.
Krafteksporten var i fjor på 22,8 TWh.
Så roper det om mer kraft, mer nett og mer e-nøkkel. Vi må ha mer vindkraft nå,
ellers har vi ikke nok kraft. Vi går mot et kraftunderskudd.
Det kan jo diskuteres. Da jeg ble stortingsrepresentant i 2021,
så spådde Statnett at det skulle bli underskudd i 2026.
Og vi har da et overskudd på 22,8 TWh. Kanskje mer, vi kommer inn på magasinfyllingsgraden etterpå.
Energidiskusjonen foregår på rare premisser.
Den foregår ofte på premisser som ikke helt tar innover seg fysikkens realiteter og nettkunnskap.
Det er bare å bygge sol og vind, du kan bygge det ute i grisgrendte strøk.
På lavspentnettet, eller på distribusjonsnettet.
Folk har som oftest veldig lite peiling på energipolitikk og på systemet,
og foreslår veldig ofte politikk som ikke helt henger sammen.
Olje- og gassnæringen har 2600 TWh med årlig produksjon.
Når vi ser at vi eksporterer til 22,8 TWh med strøm ...
Oslo bruker 10 TWh, Store Oslo bruker 10 TWh.
Alle norske husholdninger bruker 35 TWh.
Det står på stedet hvil.
Det kommer påstander om at vi boligeiere må gjøre så mye enøktiltak òg.
Det er en sannhet med modifikasjoner.
Og strømforbruket ligger ganske stabilt på 35,
fordi det er forbedret, så det er energieffektive boliger.
Men dette blir jo småsummer i forhold til olje- og gasseksporten.
Det er 7 TWh om dagen. Altså tre dager med norsk olje- og gasseksport,
så har du hele årlige strømeksporten vår.
Og det var jo ... Støre sto jo 2022, 2023 ... Han ville ikke være bekjent av et ...
Å være statsminister i et land som drev og reduserte og begrenset i kraft.
Vi skulle være ... Vi skulle være ... Både sympati, empati og ... er ikke det ordet jeg leter etter ...
Solidarisk. Takk, takk, takk. Solidarisk med Tyskland og Europa.
Tyskerne la ned sine siste seks kjernekraftverk,
som hadde en årlig kraftproduksjon på rundt 30 TWh i den samme perioden.
Så man kan jo stille seg et spørsmål om hvor solidarisk det er å legge ned regulerbar forutsigbarhet.
Og stabil kraftproduksjon midt under energikrisen.
I så fall, tyskerne som er egentlig ...
De fremheves hele tiden som ledestjerne i energidebatten, også i Norge.
Og det er veldig spesielt, for de har brukt snart et halvt oljefond.
De har mer installert effekt enn de hadde før,
men de produserer mindre energi i løpet av et år enn det de gjorde før.
Og energisystemet deres er skakkskjørt.
Du har massive utfordringer i tysk industri, jeg kommer tilbake til det seinere.
På omkringliggende land, og det slår òg inn i norske strømpriser, systemkostnader
og ikke minst konkurransekraften for hele kontinentet, hele verdensdelen,
er under press, rett og slett.
Men i så fall: De som skal legge ned norsk olje og gass,
de har da ganske mye energi de skal erstatte.
Altså tre dager med olje og gass tilsvarer ett års kraftig eksport med strøm.
Og du ser, av energiforbruket i EUs 27 land, så er det 12 000-13 000 TWh.
Hvorav 8000 TWh var fossilt.
Og alle 63 vindkraftparkene vi har i Norge produserte i fjor 13,9 TWh med strøm.
Så kan du bare tenke deg hvor mye du må gange dette opp med for å få denne kraften.
Pluss at dette produserer jo ikke hele tiden.
En vindturbin på land har en gjennomsnittlig produksjon på
2500-3500 timer i året av årets 8760 timer.
Det er uforutsigbart, og det er masse utfordringer.
Det diskuteres i altfor liten grad.
Ser du òg verdens energiforbruk er 160 000 TWh, hvorav 84 % er fossilt.
De siste 30 årene har verdens energiforbruk økt ca. 60 %,
og fossilandelen har holdt seg ganske lik, om noe så ...
Øystein, den er vel ca. fra 86-84, kanskje? Ja.
Hvis man svømmer på fornybar energi, så er det på stedet hvil.
Magasinfyringsgraden, den må jeg forklare litt, for den er flere år.
Jeg la inn det blå her, det nederste er 2022.
Strømprisen, eller energikrisen i Europa, strømpriskrisen starta jo høsten, da.
Og så er det invasjonen i februar 2022.
Og så har du det som blir ... Må jeg tenke litt?
Jeg har lagt inn en ekstra som jeg ikke skulle ha.
Litt usikker på om jeg klarte å legge inn 2021 i tillegg, det var litt irriterende.
Men den røde der skal være ... Nei, det er her vi ... Sorry.
Da må vi dobbeltsjekke etterpå, da får jeg ...
Da var ikke den så enkel å holde stø. Dette er i så fall hele, vi har fem soner.
Jeg har klart å legge inn én for mye. Ett år for mye gjorde meg litt forvirret.
Om det er det grønne eller det røde som er 2025.
Jeg tok hele Norge nå. NO2 er jo eksportregionen, først og fremst.
Det er der vi produserer mest kraft. NO2 går fra sør i Drammen til sør i Bjørnafjorden.
Så det er ganske stort. Rogaland og sør i Hordaland og helt til sør i Drammen går det et skille.
Så da har du en produksjonskapasitet på rundt 45 TWh.
Vi har jo nå 17 kabler til utlandet. Vi kan eksportere ca. 70 TWh til utlandet.
Det er rundt 50 %. Litt i underkant av 50 % av all kraften.
Det er det som gjør at vi har fått enorme prissmitter inn.
Det du ser her er jo da strømpriskrisen startet for fullt, energikrisen i Europa,
så eksporterte vi det remmer og tøy kunne holde, og vi kom helt ned her og opplevde strømpriser
på 12-13 kr kWt på det absolutt verste. Så fikk vi fylt opp litt igjen,
det ble begrensninger, restriksjoner, og det kom LNG fra Europa og fikk inn disse skipene.
Det fremheves jo et lite paradoks, men det at Europa klarte å hive seg rundt
og få inn LNG såpass kjapt som de gjorde, fremheves som en veldig suksesshistorie
for EU og for Europa. Og for Europa isolert er det strengt tatt det.
Man klarte å agere kjapt, man klarte å chartre inn høye skip og andre skip,
og fikk da flytende LNG-terminaler.
Problemet er jo at dette var flytende naturgass som skulle ut til fattigere deler av verden.
Som snudde og kjørte tilbake til Europa fordi europeerne overbød alle disse fattige landene.
Så i stor grad så ... Det man gjorde i 2022 var jo å overføre energikrisen fra Europa
til fattigere deler av verden. Som vi kommer inn på senere, så er denne her ...
Altså kullforbruket har økt de tre siste årene, satt ny rekord hvert år de tre siste årene.
Man har begynt å gå tilbake til biobrensel, ved og kumøkk og alt mulig annet.
I fattige deler av verden så har energisituasjonen blitt vesentlig mye verre
pga. det som skjedde i Europa.
Nå utelater jeg at det er Russland som stoppet kranen, men det er jo hovedårsaken til dette.
Kombinerer du det med en ukritisk og korttenkt energipolitikk, så har man den komplette krisen
som kommer der, og så legger du på nedstengte kjernekraftverk som man fortsatt stenger ned.
Så ser man litt av regnestykket for hvorfor vi har litt utfordringer i Europa nå.
Hvis jeg sender den til dere skal jeg rydde opp og fjerne det ene året som ikke gjelder.
Men det er jeg egentlig skuffet over.
Den røde? Jo, svarte. Ja. Selvfølgelig er det det.
Da var jeg med, da var jeg med. Der ja. Men han har helt rett, jeg er helt alene.
Det er her jeg skal fram. Men du ser det ikke så godt. Rundt her satte vi ny fyllingsrekord i år.
I NO2 òg setter man ny fyllingsrekord.
Og så har man satt ny krafteksportrekord, så i løpet av noen få uker
på vårparten der, så eksporterer man det remmer og tøy kan holde
og komme under median og gå ned mot ganske lavt på disse fyllingsnivåene.
Man er ikke helt nede i bunnen, men man har da eksportert helt uavhengig av
hvor mye snø det var i fjellet, for det var enorme mengder snø, nei, det var ingen snø i fjellet, nei.
Nå ble det litt flere. Det er det som er litt problematisk med dette.
Nå kommer jeg litt inn på Frp-politikk og lignende.
Vi har tatt til orde for å begrense og regulere krafteksporten.
Ikke det at vi ikke vil drive utveksling med Europa, for det ser vi oss tjent med.
Men problemet er at all den tid du alltid har det alternative markedet i Europa,
som er utømmelig, som jeg viste dere i sted,
Her snakker vi om et par titalls terratimer.
Så det er Europa som setter prisen hele tiden.
Og dere kjenner til prissetting på strøm i Europa, altså marginalprissettingen.
Det er alltid den sist innmeldte energiformen som behøves som setter prisen for Altan.
Så selv hvis du ... Selv vindkraft og solkraft og alt sammen får prisbetalt
tilsvarende det type gasskraft og kullkraftverk selger strømmen for, hvis den produksjonen
behøves for å møte etterspørselen. Hvis det forklarte det.
Men i så fall, det gjør at vannkraften vår prissettes av europeisk kull og gass
med CO2-komponent på toppen. CO2-avgiften er jo der.
Den kunne jo man suspendert under energikrisen òg, men den fortsatte jo man.
Her har du kull 2023, satte meg en ny rekord. 2024, setter meg en ny rekord.
Det er jo litt i ... Det følger jo ikke de prognosene som var her for noen år siden.
Og hvis dere har vært på konferanser og vært rundt omkring på debatter
og generelt den politiske diskusjonen generelt er jo endret seg en del de siste årene ...
Jeg var på NHOs første årsmøte i 2022, og da sto Ole Erik Almli på scenen og sa
at det å fortsette med norsk olje og gass var vedd mot europeiske klimamål, og det kunne vi ikke gjøre.
Siden har jeg ikke giddet å gå på NHOs konferanse,
for hvis det er listen du legger det på, så er det ganske meningsløst.
Men det er forskjell på ønsketenkning, og det er forskjell på verdens realiteter.
Det var bare å legge ned olje og gass fordi sol og vind kom til å konkurrere ut alt annet,
og alle kom til å bygge kabler her og der, og ingen problemer.
Det har vært så vanvittig mye forutsetninger som ikke holder vann i det hele tatt.
Som har gjort at hele energidiskusjonen har vært veldig merksnodig.
Så har vi riktignok ... Altså Norge har et kjempebra system.
Vi har et stort overskudd, som jeg viste til.
Vi har vannkraft som vi har bygget de siste hundre årene.
Det er regulerbart, det er forutsigbart. Og vi har våre nordiske naboer.
Da har du kjernekraftverk i Sverige, du har vindkraft i Nord-Sverige,
du har vannkraft, du har kjernekraft i Finland, og du har gode systemer som gjør at dette er ekstra bra.
Det er komplementært og hjelper hverandre.
Jeg var hos svenske Kraftnett for to-tre år siden.
Så spurte jeg da: Hvis du er helt ærlig med meg, er det nordiske systemet bedre eller dårligere nå?
Etter tilknytningen til Europa?
Ingeniørmessig perspektiv så har vi gått til et mye dårligere system.
Det er ikke fremme i diskusjonen. Alt det vi snakker om nå, som er fornybar, uregulert,
uforutsigbar kraft, gjør systemet dårligere.
Det forbedrer ikke systemet rent teknisk, det gjør det mer komplekst.
Det er vesentlig mye vanskeligere når du har uregulerbar, variabel kraft
som kan komme og gå opp og som har store svingninger,
som fører til store utfordringer i styringen av nettet.
Det kommer jeg inn på etterpå i forhold til systemkostnader,
kan dere se hvor vanvittig de er gått.
I 2025 satte man igjen en ny rekord. Så estimerer man nå igjen at man skal begynne å flate ut.
Det blir interessant å se, men det er en ny kullrekord i 2075 òg.
Jeg har sikkert tatt det ikke enkelt for dere der bak å se, da, men ...
Det globale totale utslippet: 37,5 milliarder tonn i 2021.
Av dette står Kina for 12,5. USA står for 4,7.
Alle EUs 27 land står for 2,7 milliarder tonn.
Likevel er det kun EU som holder på med klimapolitikk verdt å nevne, altså ... som har ...
Det er som førende for en annen politikk.
Klimapolitikk kommer før energipolitikk, selv i dag.
Det er urovekkende, all den tid den eneste type tysk industri som flagger ut pga. høye strømpriser,
flytter til kullfyrte land, der de får rimelige energipriser.
Det bidrar absolutt ingenting til klimaet, og det svekker vår egen konkurransekraft og forsyningssikkerhet.
Så har jeg hentet ut bilder. Jo grønnere du er, jo mer ren strøm har du.
Så her ser du Norge, Sverige, Finland, Island ...
Og så er det vel lavt nede i Spania ... Nei, Frankrike er høyere nå. Takk, takk.
Polen er her 500-700 gram CO2, og Tyskland 250-400. Dette er 2024.
Så tok jeg et snipp her i sted som viste ...
Tyskland har faktisk gått opp, siden jeg sjekket sist i 2024.
Så Tyskland var nå på 431 gram CO2 per kWh.
Frankrike har jo gått kjernekraftveien. Det tviler jeg ikke på.
Ja ja, du ser den natten ... Hvis du ser ... Jeg gikk inn og sjekket, de har ikke jeg med nå.
Men dagen før de stenger ned kjernekraftverkene, så er de på rett rundt 400.
Dagen etterpå er de på 60 eller 94. Så du ser umiddelbar økning i CO2-utslipp
idet de stenger ned de siste kjernekraftverkene. Island er det eneste landet som har en bedre energimiks.
Det er noe som har stort potensial i Norge. Ifølge departementet har vi et potensial på
rundt 45 terrortimer med energi vi kan utnytte fra det i Norge, som vi i altfor liten grad bruker.
Her er det en som sitter i salen som har skrevet: Men det godeste Borth Eide sa jo her for en stund siden
at det eneste som kan ødelegge like mye som klimakrisen, en fullskala atomkrig.
Hvis man har fulgt med i debatten i det siste ...
Jeg har stilt spørsmål til klimaministeren på utsagn han hadde på en debatt
der du var med på, og der han da sa at vi kom til å ha vesentlig lavere BNP fremover.
De kommer med en del påstander at det er mye dyrere å ikke gjøre klimagrep
enn å gjøre det, så når man da spør: Ok, hva koster det å gjøre det, hva skal dere gjøre?
Og så kommer han nå med en påstand om at BNP over 2100 kommer til å være lavere enn i dag.
Det er det ikke noe som helst ... Verken IPCC eller noen som helst andre sier det.
Men de sier det kommer til å være 3 % lavere BNP enn i dag hvis vi ikke når 1,5 eller 2 grader?
Ja. Så vidt fatter jeg den i dag.
At jorden går under hvis vi ikke når klimamålene.
Det støttes jo ikke opp under av det internasjonale klimapanelet.
Og når man òg ser ... Jeg tror det er neste ...
Ok, skal jeg hoppe to "snides past lives from" så kommer jeg tilbake.
Hvis man ser prognosen fram mot 2050, så må oljeforbruket reduseres 75 % fra i dag.
Og gass 55 %. Men de som da ønsker ... Det betyr at det er 25 % igjen med oljeforbruk.
Hvis denne prognosen slår til.
De som da mener at det er en god idé at Norge, som er kjempegod på sikkerhet,
vi har ren og trygg produksjon, og vi er en demokratisk leverandør av energi.
Det er vi sammen med USA og Canada.
Ellers er det bandittstater man ikke ønsker å være avhengig av.
Det har man sett noe med Ukraina-krigen.
Det å være energiavhengig av en diktatorstat, det er veldig uklokt.
Å komme med en omstillingskommisjon og allskens, den er ikke veldig gjennomtenkt.
Hvis vi nå har 2,5-gradersmålet, så er dette energibehovet ... Det kommer bare til å vokse.
Olje og gass kommer til å være vesentlig til stede da.
Hvis du ser på de nyeste prognosene, så er nok den andelen enda høyere òg.
For dette var når man fremdeles trodde at sol og vind kom til å utkonkurrere absolutt alt annet
i løpet av kort, kort tid.
Men hvis dere har en del spørsmål under vei, så kan vi ta noen.
Da må vi bare gi litt beskjed, for da må vi ha mikrofon og sånt.
Hvis ikke, så sparer vi eventuelt til slutten og tar en god runde da.
Så skal jeg dele denne prestasjonen senere.
Det som òg er litt interessant, er jo ...
Trump er ikke kjent for å bry seg om klima. Definitivt ikke.
Det var Trump som fokuserte på klima, og så har man da under Trump.
Fallet her er grunnet økt olje- og gassaktivitet, som fortrenger kull.
Det absolutt beste klimatiltaket i Norge kan gjøre, er å øke olje- og gassproduksjonen.
Vi sender 10 mrd. m3 med gass til Polen via Baltic Pipe.
Det fortrenger kull i Polen, og det reduserer CO2-utslippene i Polen med 70 mill. tonn i året.
Det er mer enn Norges 45 mill. tonn vi slipper ut i året.
Det er det eneste som vil monne av klimatiltak, av de tingene vi gjør.
Pluss at det òg øker velstanden, gir rimelig energi og sikrer energiforsyning.
Et annet problem er det faktum at det krever ganske mye innsatsfaktor i dette grønneskiftet.
Når du ser Nautsie Link som går til England, det er 10 900 tonn med kobber i den kabelen.
Fra Sørlandet til England.
Kobberutvinningen man drev på i Olavsgruva i 41 år, hentet ut 11 000 tonn med kobber.
Så det er nok til å bygge én kabel.
19 av 20 sjeldne jordarter og mineraler kontrolleres av Kina.
Russerne og kineserne har til og med full kontroll på alt vi trenger for vår moderne verden.
Hvis du går til Afrika og ser, så er det ikke en militær kolonialisering.
Men det er økonomisk. Kineserne har ekstrem kontroll over kontinentet.
Så det blir særdeles interessant i tiden fremover.
Og én ting er ting som er godt å ha, men ting som er veldig viktig.
Moderne elektronikk og forsvarsmateriell har jo enorme mengder sjeldne jordverk i seg òg.
Eller for å få en prosess for å åpne en gruve.
Når du først kommer dit, er det ikke sikkert du har fått lov engang.
Og hvis du har fått tillatelse, så kan du banne på at det blir protestering og demonstrasjoner
og stoppet produksjon generelt.
Så det er ... Man virker ikke å ha tatt innover alvoret her.
Vi så jo òg nå i forhold til den handelskrigen som startet mellom USA og Kina her i fjor,
Kineserne begynte å innføre eksportrestruksjoner på grafitt
og på andre mineraler og metaller.
Og da har vi ingen andre leverandører i noe særlig monn på dette.
Og det går ekstremt treigt å åpne det i Europa.
Og ikke minst òg mengden som trengs.
Her ser du òg det skraverte her, kinesernes andel av produksjonen
på skjellige jordrøtter og metaller. Her har vi resten.
EU må skifte fokus. Dette sto Ursula von der Leyen og sa nå
at hvis ikke EU fokuserte på konkurransekraft, så kom EU til å gå under.
Og det er jo altså ... For 15 år siden så var amerikansk økonomi
og EUs økonomi ca. like stor.
Nå er jo amerikanerne nesten 60 % større økonomi enn EU.
EU har på samme tid innført rundt seks ganger mer regulering og direktiv enn EU.
Så den litt forenklede oppsummeringen med at amerikanerne innoverer,
kineserne kopierer og EU regulerer, den stemmer dessverre til det fulle.
Og det er et kjempeproblem. Bare bærekraftsrapporteringen som her kom i 2023 eller 2024,
der var det kun Frp som i det hele tatt tok ordet.
Her vedtar vi med et pennestrøk at det skal innføres rapporteringskrav
for 3 mrd. kr for norsk næringsliv, for bare å tilfredsstille noen EU-byråkrater.
Hva skal disse brukes til? Det eneste vi oppnår med dette, er å redusere konkurransekraften.
En av de tingene som kom da om at de skulle styrke konkurransekraften,
var at de "slashet" 80 % av den bærekraftsrapporteringen.
Til og med EU hadde endelig begynt å innse galskapen i det.
Vi står for 2,7 mrd. - 37,5 mrd. tonn CO2.
Og vi har en falende konkurransekraft, som er urovekkende.
Norge har jo òg vedtatt høyere klimamål nå enn Europa.
Det er 70-75 % innen 2035 som er målet nå i Norge,
mens EU kom ... man ivret sånn med å dunke dette gjennom før sommeren.
Man hadde ikke tid til å vente på EU, og når EU nå kom med målet sitt
i oktober/november, så hadde jo de lavere mål enn Norge.
Så selv om vi som land som har kun Island som har en bedre energimikser enn oss,
så har vi nå verdens nest høyeste klimamål, som regjeringen av en eller annen grunn
går rundt og skryter av. Og det kommer til å koste noen helt ekstreme summer.
Hva det koster, er det ingen som vet, for det er helt umulig å få ute tall på det.
Regjeringen aner ikke selv, men vi snakker for det foldige 100 milliarder,
kanskje tusenvis av milliarder. Det gjenstår å se.
Dette nevnte jeg her i sted. Veksten er jo kjempelav òg, så det er en kjempestor utfordring.
Spørsmål der passer bra, for da får jeg ...
Når du er inne på at EU og Europa går dårlig, og du sier det tar lang tid
å få gjort noe fordi det er ekstremt mye reguleringer, sammenlignet med USA
Sammenlignet med i hvert fall USA, og for så vidt Kina sikkert også.
Og Norge som EØS-medlem, vi innfører de aller fleste direktiv og retningslinjer som EU vedtar.
Det har jeg lurt på og prøvd å finne ut, som er forferdelig vanskelig å finne ut.
Det er å prøve å få en oversikt over hvor mange årsverk, hvor mange tusen eller 10 000 årsverk
som går med i Norge hvert år bare til å administrere EØS.
EU-regelverk, vedlikehold av datasystem, vedlikehold av prosesser,
oppfylling av prosesser, kontroll osv. Jeg jobber seks-sju år etter offentlig direktorat selv.
Jeg setter på nærtall hvor mye av tida vår som går utelukkende med ting som har med
ulike former for EU-integrasjon og samordning av styret selv, pluss andre ting vi må gjøre
som en direkte følge av EU-direktivet som vi vedtok å innføre i Norge.
Ikke hele tallet på stående fot, for det er ingen som vet det i hele Norge.
Men hvis Frp kunne prøvd å gjøre en innsats for å avdekke hvor mange årsverk ...
Jeg snakker om flere tusen, sannsynligvis mer enn 10 000.
Det er skjult i alt mulig, i all slags offentlig administrasjon,
både i departement, direktorat og kommunalt, så hadde jeg vært kjempeinteressert i det.
Det er en oppfordring. Det er et veldig godt poeng. Vi innførte jo nå, banket gjennom 141.
EU-direktivet for noen uker siden. Hastebehandlet.
De har vært gjennom Europautvalget og alt dette, EØS-komiteen og alt det.
Men svaret fra regjeringen da ferrolegeringstollen kom, var å dundre gjennom 151 direktiver.
Så stoppet Stortinget tida di, grunnet kadmiumnivået i løk.
Men EU har jo òg kommet med et krav til kadmiumnivå i løken,
at den skal være enten var det 5 eller 10 mg per ...
Det var i så fall en terskelverdi på 5 eller 10.
Det kan være mikrogram for alt jeg husker.
Men i så fall, det betydde jo at store deler av norsk løkproduksjon
sto i fare for å måtte stenge ned.
Ja ja, som jeg nevnte i sted, det er helt absurde nivåer.
Jeg stilte spørsmål med disse 141, så spurte jeg hvor mange ekstra årsvekk
dette ville innebære, hvor mye ekstra kroner ville dette medføre?
Jeg fikk jo ikke noe fornuftig svar, så ba jeg om en gjennomgang av alle disse.
Hva betyr det i suverenitetsavståelse, hvilke inngrep har det?
Men du får det type ulne svaret, at det har liten eller ingen betydning.
Og mange småavgivelser har lite å si.
Mange små backer gir til slutt en stor råd. Så det er det som er utfordringen og problemet.
Alle fylkeskommuner har jo en egen Brussel-representant
som driver utenrikspolitikk og sender folk ned på skattebetalernes regning.
Når jeg har vært i Brussel og møtt norske aktører,
altså norske regjerings brusselrepresentanter
som er nede og jobber mot Europaparlamentet, EU-parlamentet og alle andre aktører der,
pluss også staten eller andre aktører, så når jeg har vært i møte med dem,
pleier jeg å gå derfra og undre på om de er lønnet av Norge eller EU.
For det de først og fremst er opptatt av, er hvordan Norge skal innføre EU-direktivet først. Fortest mulig.
Hadde det vært fornuftig, hadde det ikke vært det problemet.
Problemet er det jeg har vist dere så langt. Det har ført til industridød.
Det er ingen regioner i verden som har hatt lavere vekst enn EU de siste ti år.
Det går feil vei. Likevel fortsetter vi ufortrødent videre.
Det er det som gjorde meg så bekymret da jeg nå kom fra Tyskland.
Eneste høydepunktet ... Vi var i München og var innom møte med den norske forsvarsattachéen til
ambassaden i Berlin og vi var med til München.
Så møtte vi tysk forsvarsindustri sammen med Kongsberg.
Tyskerne har virkelig satsa på forsvaret og har store planer og ambisjoner
i forhold til romteknologi og generell forsvarsindustri
og planer om å få europeiske leveranser.
Da snakker vi bare på Romtec, som nylig vedtok 35 milliarder euro, som skulle brukes
veldig kjapt, og vi snakker om hundrevis av milliarder euro på anskaffelse.
Det skal ikke være tyske anskaffelser og byråkrati som har vært før.
Nå skal det gå kjapt. Det er store muligheter for.
Men når de samtidig skal levere på klimamålene ...
Når de sier at det er økonomisk bærekraft og konkurransekraft samtidig som
vi leverer på alle klimamålene våre, så ligger hele problemet der at man har gått den veien.
Man kan diskutere om det å gå veien om solovind
og legge ned all forutsigbar, regulerbar kraft ...
Kan man opprettholde et industriland med den politikken der?
Det er det vi ser i Europa og i Tyskland i særdeleshet, og sammen med England.
Så det er svært bekymringsfullt, spør du meg. Men de ser ut som de har våknet på forsvarssiden.
Men igjen, mange av diskusjonene i Norge går jo på at vi skal kopiere
det som tyskerne holder på med, og det syns jeg er særdeles spesielt.
Er det noe spørsmål?
Det du forteller om, minner meg om selvofring, og det fikk meg til å tenke på religion.
Ser du noen likhet mellom klimaets stilling i samfunnet og religion?
Vi er jo glad i selvpisking i Vesten, ingen tvil om det.
Si at man er helt enig i at klimakrisen er eksistensiell. Si at det er et faktum.
Og vi må gjøre alt vi kan for å kutte utslippene, ellers går kloden under, som enkelte tror.
Da er det utrolig underlig at det meste de foreslår er symbolpolitikk,
som i stor grad flytter og ikke kutter utslipp. Hvis de er så bekymret,
så vil jeg anta at de hadde gått for olje og gass, egentlig, som hadde fortrengt kull.
Ny rekord i kullforbruk for tredje år på rad.
Det er ingen energiformer som tar mer liv enn kullkraft.
Det er partikkelforurensning, det er smog, det er bare negativt egentlig.
Vi har gjort vår del og stengt ned kullgruvene på Svalbard.
Problemet var at det var metallurgisk kull som gikk til europeisk stålindustri,
altså som reduksjonsmiddel.
Nå må jo europeerne skaffe kull fra Colombia, fra Australia.
Så klimautslippene er gått opp på henne. At vi har lagt ned og ikke sender
fra Norge mer, pluss at de har mistet enda en demokratisk lemmer død.
Det er det som er problemet med hele denne klimadiskusjonen her.
Selv om de tror at verden går under, så henger ikke det de foreslår på greip.
Det som er enda mer spesielt, er jo: La oss stoppe med olje og gass, da.
Problemet er da at da har vi ikke kunstgjødsel.
Da kan vi fø under halvparten av verdens befolkning.
Da er jo spørsmålet: Hvem skal ikke få mat?
Kanskje det er en del etiske spørsmål her, hvis man hadde fulgt denne politikken til punkt og prikke.
Hei, veldig interessant. For å fortsette litt på det der ...
Har du følelsen av at det er selvpisking som er målet innimellom?
For det har jeg begynt å lure litt på. For hvis det var klimaet som var målet,
så ville man jo innført sanksjoner mot Tinav.
Man ville vært veldig urolig for at det skulle vært det billigste tiltaket hele tiden.
Høye avgifter, ikke noe mer cruisetrafikk. Men det er jo ikke sånt.
I Norge så er jo all oppmerksomhet rettet mot å stenge norsk sokkel,
Det er det dyreste vi kan gjøre.
I tillegg har du masse andre negative konsekvenser ved at Russland blir rikere.
Det er ikke en ulempe med klimatiltak, det er ikke den piskingen.
Det er en fordel med klimatiltakene at det er den piskingen.
Har du noen refleksjoner om det?
Teorien og tesen har jo ... Det er litt en fortsettelse av forrige spørsmål òg.
Teorien og tesen har lenge vært at det å produsere grønne industriprodukter ...
Det er den eneste måten å selge produktene på fremover.
Bilindustrien og Europa kom kun til å kjøpe karbonfritt stål.
Kun grønne produkter.
Men når alt kommer til alt, og prisen er dobbelt så høy som annen produksjon,
og du ikke har konkurransekraft, du taper på bauger og kanter,
så kjøper du ikke det. Du kjøper det som gjør at du kan være med i konkurransen.
Basert på de politikerne jeg møter på Stortinget ...
Jeg tilnærmer meg dette med type ingeniør.
Hele energiprogrammet til Frp, som jeg har skrevet 95 % av,
er først og fremst ingeniørmessig tilnærming, vil jeg si.
Det tar for seg det at vi har et bra system. Vi skal bevare det bra systemet.
Det er et system som er forutsigbart, stabilt, regulerbart.
Det skal være konkurransefordel for norsk næringsliv.
Og vi skal ikke være de som redder Europa fra selvpåført næring.
Hele programmet vårt går ut fra at vi skal hegne om for alle.
Vi skal samarbeide med Europa, men vi kan ikke redde Europa fra å drukne
hvis de insisterer på å gå ut på det dypeste vannet.
Men jeg tror ikke det er selvpiske, jeg tror det bare mangler kompetanse og kunnskap.
Jeg tror faktisk at folk mener og tror at Norge går foran som et godt eksempel,
så kommer resten av verden og følger etter.
Vi har jo redusert vår oljeproduksjon med én million fat om dagen fra toppnivåene.
Jeg ser ikke at andre har kuttet av den grunn.
Så vi har den beste energimiksen unntatt Island.
Det er fremdeles den teorien og tanken om at bare Norge viser vei.
Og vi er jo så rike, så hvis ikke vi viser vei, hvem skal vise vei da?
Når man da tror at jorden går under hvis vi ikke når klimamålene, så er jo det ... Ja.
Kunstgjødsel. Det var jo en historie som gikk i avisene og på YouTube for noen år siden
om at i Norge så hadde man funnet veldig store forekomster av fosfat,
som kunne brukes til kunstgjødsel.
Og nå skulle vi utkonkurrere Marokko, osv.
Det skapte veldig mye oppmerksomhet alle steder unntatt i Norge.
Kjenner du fortsettelsen der? Har det fått noen fortsettelse?
Det har jeg lest flere ganger og tenkt at det må jeg undersøke,
uten at jeg har sett noe mer, og det var jo nede i Egersund-området, var ikke det det?
Nei, nei, det er noe annet, det er i Telemark, men dette er nede i ...
Gigantisk, altså hvis det ... Jeg har ikke lest noe offisielt om det her,
jeg har kun lest nyhetsartikler, så jeg skal undersøke, har ikke noe godt svar på det.
Får ta det neste gang på Liverallaften. Det ene, jeg har to spørsmål: Hvorfor ikke atomkraftverk?
Atomkraftverk er mye bedre og mye renere, så hvorfor fokuserer ikke ...
Hvorfor fokuserer ikke EU på thoriumreaktorer og atomkraftverk nå,
for de er mye renere nå. Så hvorfor ikke bygge atomkraftverk
hvis vi skal ha så mye grønt og sånt?
Hadde tyskerne bygget kjernekraft istedenfor å bruke 10 000 mrd. kr på energivende
med sol og vind, så hadde de vært selvforsynt og vært europeiske.
Industristormakt med lave, stabile strømpriser
som hadde bidratt til hele Europa.
Veldig godt spørsmål. Jeg var der nå, som sagt. Vi møtte dem akkurat.
Det var jo Fukushima-ulykken. Først prøvde man å legge ned atomkraftverkene
allerede på starten av 2000-tallet, og så snudde man beslutningen.
Og så, når Fukushima-ulykken kom, Japan, så besluttet man å bruke den.
Dette var jo i 2011. I 2013 sendte jo Statnett søknad om
å bygge kabler til England og Tyskland.
Grunnen til at de ønsket det, var for å få tilgang på termisk energi,
som de visste både England og Tyskland skulle legge ned.
Så det er jo en annen diskusjon, da. Men kjernekraft - jeg er helt enig.
Håpet jeg for langt. Her var neste. Kjernekraft.
Hvis du fokuserer på energi to maintenance frenchhold ...
Olje er jo mye mer kosteeffektiv, så jeg lurer på hvor mye betaler Norge
til å holde disse dammene til å produsere strøm?
Og hvor mye betaler vi på dette området, på Hydrodam?
De forskjellige demningene ...Vi har jo store mengder regulerbar kraft i Norge.
Det er jo Sira-Kvinavassdraget som har til sammen kraftverk
med en kapasitet på 7,5 TWh. Det samme som Sørlig Nordsjø 2 skal vel levere det.
Sørlig Nordsjø 2 skal man få 30 mrd. i statsstøtte.
Det blir interessant å se om prosjektet i det hele tatt gjennomføres.
Men jeg har ikke tall nøyaktig på.
Du har ganske strenge krav til vedlikehold av magasiner på vannkraft. Nå kommer jo EU.
Men en del krav gjorde også at vi måtte oppgradere en del dammer
for substansielle beløp. Så det er jeg ikke bekymret for.
Et vannkraftverk er jo bygget for å vare i hundrevis av år.
På Nomeland eller Nodeland så har du et vannkraftverk fra 1923.
Er det Nomeland eller Nodeland, husker aldri hva det er. Oppi Birkeland-opplegget.
Tyske maskiner som har stått der siden 103 år og dundrer og går som bare det.
Det er kun ett som har blitt byttet, så dette er jo bygget for å vare.
Mens du har en vindturbin spesielt offshore og spesielt flytende.
All mekanikken, alle bevegelsene under havoverflaten, kombinerer det med
et harskt, vanskelig, surt, korossivt miljø.
Alle kreftene som virker inn. Hvis du får de til å vare i 25 år, så er du heldig.
Skottland måtte jo inn til fullstendig ... alt måtte jo byttes etter fem år.
Så det er ikke helt gratis det heller. Jeg har ikke tallene på hva det koster,
men det ligger i regnskapene. Og norske kraftprodusenter er jo god butikk.
I så fall med dagens priser.
Jeg liker prismekanismer. Så hvis noe blir knapphet, så skal prisene gå opp kraftig.
For alle som bruker produktet.
Og blir det overflødig, så skal det gå ned for alle. Så jeg liker at prisene endrer seg mye.
Og vi selger jo energi i Norge, både strøm, energeksport og masse olje.
Så er det ikke fornuftig og bra for norsk økonomi at vi fører en idiotisk politikk i Tyskland.
For det hever prisene, og vi kan da tjene faktisk mer, for vi får høyere priser for vår energi.
Så det er den første delen av spørsmålet. Den andre delen er at problemet er at det går inn i statskassa.
Hva slags politikk har dere for å tilbakeføre det til innbyggerne,
f.eks. ikke gjennom subsidier som Norgespris, men per person?
Hva slags politikk har dere på å tilbakeføre de ekstra inntektene til folk?
Det er et veldig bra spørsmål. Det er et typisk spørsmål jeg får fra NHO.
De er òg glad i prismekanismer når det gjelder krafteksporten.
Det var ikke ment harselerende, altså, men problemet er, som jeg viste, at vi satte ny rekord i fjor.
Men nå er det vel 15 % vi eksporterer. Men de 15 % er jo prissetteren for alt annet.
Så hadde det bare vært de 15 % som vi kunne priset på det viset der,
så hadde det ikke vært noe problem. Jeg er helt enig.
Men når du da har industriaktører i Norge som historisk har hatt en strømpris på 30 øre ...
Gjennomsnittsprisen fra 2010 til 2020 er 30 øre i kilowattimen.
Industrien har da lagt på 15-20 øre. Det er det som har vært grunnen til at man har kunnet opp.
Opprettholdt industriproduksjon i Norge. Vi er et høykostland.
Det er dyrt å lønne folk i Norge. Men når man nå ser strømpriser som ...
Gjennomsnittet i 2022 var 2 kr kWh. Gjennomsnittet nå i 2025, jeg kan ikke huske
en måned under 70 øre. Så tipper jeg du ligger på 80-90 øre.
En tredobling siden 2020 når disse strømkablene kom i drift.
Det er det som er problemet. Næringslivet betaler full pris her. Så det er en stor ...
Det er en stor overføring av verdier fra ... Når da mer enn 90 % av
vannkraftprodusentene er offentlig eid, så er det en stor overføring og konfiskering
av private verdier til staten, som jeg er helt imot. Det er vårt utgangspunkt her i så måte.
Vi ønsker å begrense og regulere krafteksporten. Ikke fordi vi ikke vil eksportere,
men fordi jeg vil endre vannverdiene. Vi vil styre dette mot fyllingsgraden, sånn at vi evner å
separere de norske prisene i større grad mot de europeiske.
Men problemet er jo dette ... Hadde ikke ... Jo, det er en måte å se det på.
Men jeg mener at det er en styrke at vi har norsk industri og norsk næringsliv.
Spesielt i verdens urolige tider. Ren markedsliberalisme her utfordres
med det faktum at strømprisene settes først og fremst
i Europa, ikke i Norge. Vi har kjempestort kraftoverskudd.
Det er ikke kraftmangel i Norge. Det er bare det at vi har en enda mer betalingsvillig aktør
som er nede i Tyskland, som har ført en energipolitikk som har ført til en kraftmangel,
som gjør at vi får problemene i Norge. Vi skal fremdeles selge.
De pengene vi får fra krafteksporten, går rett inn til Statnett.
Så får vi flaskehalsinntekter òg. Prisdifferansen mellom
den regionen med lavest pris til den regionen med høyest pris,
er flaskehalsinntektene. Så si at prisen i Norge er én krone og
tyskerne to kroner bare for enkelhets skyld,
så har du én krone i flaskehalsinntekter per kWt.
I forhold til kabelavtalene får tyskerne 50 % av det, og Norge får 50 %.
Så strengt tatt subsidierer vi tyskerne med å gi de halvparten av ...
Det mener vi òg burde vært i forhold til eksport.
Når vi har englandskabelen, tipper jeg det er 96 % eksport.
Burde vi i Norge fått 90 % av flaskehalsinntekten òg?
Da hadde det vært enda mer hold i forhold til markedet.
Da er det de som bruker strømmen, som betaler.
Det er en del ting vi må rydde opp i. Så er det noe som heter ITC-kostnader.
Det er mulig dere kjenner det, men det inntar ...
Hvis vi selger kraft til Danmark som i gjelden selger videre til Tyskland,
så betaler vi transporten av kraften fra Norge til Danmark og Danmark til Tyskland.
Danskene kjenner fett på å kjøpe strøm fra Norge der vi sender det gratis til dem,
og sender det videre gratis som de får inntekten på.
Så det er en del etterlevninger i det europeiske kraftsystemet nå
som ikke er helt optimalisert i forhold til dagens situasjon.
Så det er en del ting å ta tak i, men jeg er med på primum.
Men når du ser på olje og gass, så har jo vi ... Hvor mye bruker vi sjøl da?
Vi er på 3-4 %. Resten eksporterer vi. Der er den innenlandske pris,
Prisene er globalt satt uansett, så de er frakoblet der.
Men her er det de 10-15 % vi eksporterer, setter prisene ...
Ikke for hele landet, for der har vi for dårlig internkapasitet.
Men helt opp til NO5 Bergen, NO2 Sørlandet, NO1 Oslo, som blir skadelige.
Yes, da var det min tur. Vi har snakket litt om politisk styring og såkalte perverse incentiver,
som flytter kapital og investeringsvilje i retning av ...
Ganske lite effektivt, lite fungerende fornybar energi.
Men jeg har lyst til å spørre deg om det stikk motsatte av perverse incentiver,
og det er jo statlig styrte disincentiver i form av nettopp grunnrenteskatt,
som er et helt vilt kapittel i norsk kraftpolitikk.
Og vi har jo en del rapporter som bl.a. søtes opp av Småkraftforeninga,
som tilsier at grunnrenteskatten som struper inn produksjonen på småkraftverk i Norge,
kan være på nivå med den gevinsten vi får av å pushe gjennom
vindkraft og fornybar energi. Da har jeg lyst til å høre hva både du og Frp
tenker om grunnrenteskatten i det store bildet?
Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, for jeg tipper vi har vel sikkert 10-15 TW med småkraft.
Og potensialet er ikke dobling av det, for det er ikke så mye.
Jeg har hatt masse med Småkraftforeningen å gjøre, de er flinke folk, de.
Det er vanskelig rent konkret å stille spørsmål til departementet
om hvor mye potensial som ligger der.
F.eks. vi i vårt program foreslår å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning
fra 10 MW til 15 MW.
Hvor mye ekstra det vil gi, det er ikke enorme mengder.
Problemet er jo bare at det å sette det ned til 1,5 MW, vil gjøre veldig mange av dem at de taper penger.
Og de fleste prosjekter som var på gang, vil forsvinne.
De vil ikke være lønnsomme, og de vil dø ut.
I 2022-2023 har jeg vært for en energikonferanse på Stortinget
med ukrainske politikere og energimyndigheter,
og i tillegg USA og en del baltiske stater og lignende.
Og da hadde vi lagt opp et kjempebra program, mente jeg, da.
Amerikanerne som fikk de hit for at de skulle lære om energisikkerhet fra Norge.
Og så hadde vi storkraft, vannkraft, vi hadde kjernekraft, vi hadde gass, vi hadde bergvarme.
Og så i første pause så snakka jeg med disse ukrainerne, og så spør de:
Hva tenker dere, ser det lovende ut, er dette interessant?
Og så det svaret jeg fikk da, var det vi absolutt virkelig vil lære mer av dere, det er småkraft.
Det er veldig mye bedre å ha mange små kraftverk i Ukraina nå,
som forhåpentligvis slipper unna bomber, enn noen få store som kan bombe slett.
Så da kontaktet jeg småkraftgjengen, og så kom de i løpet av noen timer og holdt et foredrag.
Så veldig god gjeng. Og det er òg kjempeviktig i forhold til forsyningssikkerheten igjen.
Altså beredskap, forsyningssikkerhet. Alle disse tingene her som vi har glemt her i Vesten.
Både i krise, men òg i fredstid, for det er da du legger grunnlaget for en krise.
Jeg prøver meg på et spørsmål selv, for jeg syns hele denne strømdebatten er litt rar.
Altså hvordan man leter etter løsninger.
Når Equinor i 2025 leverer ...
Equinor leverer 650 milliarder eller noe innen i statsbudsjettet for 2025.
Og det er jo alle veldig glade for, for da får de jo akkurat like høy skatt, men om ikke alt, så får de ...
Men er det ikke litt sånn at vi ender opp med å drive en sånn defasiv politikk
for å prøve å beskytte oss mot dårlig tysk politikk,
istedenfor å prøve å fasilitere og kunne tjene oss søkkrike på det?
Hvilket ville være å slippe til å ta kraftproduksjonen stor nok
til at markedet rett og slett spiser opp kabelkapasiteten?
For all del - bygget kjernekraftverk eller to eller tre på norsk side av kabel og sender all kraften ned?
Ellers og fremt de er villige til å betale for den, så er det den enkleste måten å gjøre det på.
Det kan være kraften de trenger det, eller gasskraft i Norge for den saks skyld.
Det er kanskje ikke den kraften som er den mest verdifulle. Vannkraft er mest verdt
fordi den er mest stabil, mest regulerbar, høyest i nærheten.
Dette kjenner du sikkert relativt godt med din bakgrunn.
Ergo er det også den vi burde selge, men da må vi jo ha, i motsetning til det Solhjell sier, som vi gjerne vil ha, vannkraft.
Som grunnlast, i stedet for å ha vannkraft og selge den høyeste prisen.
Og så dekke markedet i bunnen med f.eks. kjernekraft.
Det er jo derfor man ønsker å bygge så mye pumpekraftverk, for å kunne pumpe vannet tilbake
når prisene er lave, hvis det er masse vind i Europa.
Så må den kraften enten forsvinne eller så må de stoppe vindturbinene.
For kraft er jo ... Du må bruke den her og nå, det er ferskvare.
Det er jo òg derfor man ønsker så mye effektoppgradering som man ønsker.
Problemet er jo bare ... Hvis du separerer ...
Strøm og kraft er en kritisk viktig infrastruktur, vil jeg si.
Norge står for 40 % av Europas aluminiumsproduksjon.
Vi er en stor produsent av veldig mye som er viktig for det moderne samfunnet.
Og jeg mener det er viktig at vi beholder dette. Eksportinntektene ...
Det var 155 mrd. for kraftintensiv industri.
Det er summer, det òg. Det er noe vi må hegne om, vil jeg mene og si.
Og en del av energipolitikken får jo følger, både for disse og for vanlig næringsliv.
Og for husholdninger. Nå har jo norgespris kommet som en måte å kamuflere
og skjule utfordringene som er i energimarkedet og strømmarkedet.
2700 mrd. kroner for å subsidiere tysk industri som ikke digger Konk.
Det er jo en måte å gjøre ting på.
Men hvis du metter markedet, så skulle man jo teoretisk sett heller ikke ha de prisene.
I så fall er det jo en børsteknisk løsning på det.
Vi må teoretisk, ifølge siste kalkylen jeg så fra NVE, ha 40 termatimer til med kraftproduksjon
for å nullstille prissmitten fra Europa.
Jeg ser som blir litt svett i hendene av den tanken der.
Problemet er jo bare at hvem vil bygge så mye kraft at strømprisene går ned?
Finn en kommersiell aktør som ønsker å være med den som senker prisene så mye?
Kjenner du noen av disse?
Har vi ikke senket prisene så mye? Vi har høye priser med kjernekraften, han òg.
Det er ingen enkle tilnærminger og løsninger her. Men jeg skjønner hva du tenker.
Som jeg sa til å begynne med, hvis vi evner å separere eksportprisene i større grad
fra innenriksprisene, så er det null problem.
Det er det som er litt utfordrende, når vi har kommet med masse forslag.
Jeg hadde en replikk til han som satt der borte som syntes det var fint med priser
som gikk mye opp og ned, fordi da er det markedsstyrt osv.
Problemet er at det viser seg at vi bruker omtrent like mye kraft.
Vi har hatt en jevn nedgang pga. enøktiltak og tilsvarende per innbygger.
Men siden vi i Norge er et mye kaldere land i snitt enn resten av Europa,
Vi har praktisk talt forbudt eller fjernet alle andre former for oppvarming,
og vi bruker ikke strøm til å lage mat og lys, alt mulig.
Så kan ikke vi bare kutte ned når strømmen er dyr og brukermengden er billig.
Priseldelsesatsen på strømmarkedet er veldig lav i Norge,
og de øker statsinntektene ved eksporten.
Husk at norske forbrukere og norsk næringsliv betaler 85-90 % av dette.
I fjor var eksporten 15 %, som du sier.
Dette argumentet om markedsmekanismer litt sammen,
fordi det er ingen priselastisitet å snakke om på strøm til en vanlig husholdning i Norge.
Vi trenger stort sett det. Det er begrensa hvor mye vi kan spare og regulere ned.
Det ødelegger litt til det vanlige. Jeg er full for markedsmekanismer osv.,
men når du ikke har priselastisiteten der, så hjelper det ikke så veldig mye.
Jeg sa jo ... med litt andre ord, jeg nevnte ikke prisagastisitet,
men jeg var inne på akkurat det.
Det er ... 85-90 % av energien brukes i Norge.
De resterende 10-15 % er det som setter prisen for oss alle, og det er en stor utfordring.
For det er en flytting av verdier fra privat til det offentlige som er urovekkende.
Spesielt den tiden vi har nå, med høy formuesskatt òg, som fører til ...
Hvis jeg kan hoppe litt videre ... Skal du få oppfølging på det?
Egentlig ja. Oppfølging på det, så skal jeg hoppe litt videre.
Man kan jo kutte. Man kan f.eks. fyre når det er billig strøm om kvelden.
Man kan gjøre dette her. Hvis man kan ha dobbel pris for å selge til noen i utlandet,
så bør man det. Problemet er at pengene ikke tilbakeføres til innbyggerne.
Hvis man hadde tatt alle ekstra oljeinntektene og ført dem tilbake på en eller annen ...
En mekanisme uavhengig av strømforbruk ... Vil du få incentiver for å gjøre det?
Hvis jeg fikk tilbake 10 000 kroner der, kunne jeg betalt tre ganger så mye som i dag.
Men da hadde jeg senket temperaturen. Jeg hadde fyrt om natta, ikke om dagen.
Jeg har gjort alle de tilpasningene. Men man reagerer ikke på litt incentiver.
Man må ha store incentiver, og så må man merke det.
Men man innførte jo regler i regelverket med norgespris og maktspris, som ødela hele greia.
Næringslivet må være til stede på dagen.
Husholdningene i Norge står for 35 terrorhvertimer av 161,8 terrorhvertimer.
Det er ikke der problemet ligger. Det er ikke knapphet på kraft.
Det er ikke mye kraft du ville spart ved å gjøre det på det viset heller.
Pluss at vi har kommet med nettleiemodeller som gjør at hvis du dundrer på med strømforbruk
om natten, f.eks., så har nettleiekostnaden gått opp såpass at det spiser opp.
Det er ikke rett fram på dette. Vi som land har brukt rimelig kraft til alt.
Det å snu dette over natten eller få folk til å endre moduser på Randi og snu alt dette,
det er lettere sagt enn gjort.
Var det et spørsmål der, eller skal jeg hoppe videre? Jeg har noen få slides jeg skal vise dere.
Jeg tror ikke jeg går gjennom alle, for jeg sier jeg har lagd altfor mange slides.
Dette skal jeg gå kjapt gjennom.
Havvindkontrakter, England fikk CFD-kontrakter, "country for difference",
der minimumsprisen utbyggerne får, vil være 2,72 kr per kWh.
Det er ekstreme summer. Det er summer som er helt uhørte i forhold til energiproduksjon historisk,
som ei heller vil øke konkurransekraften i Europa.
Vindparkene i Norge tapte nesten en halv milliard kroner i fjor, så det er ikke de pengemaskinene heller
Næringsministeren i Tyskland la frem en rapport om tysk energipolitikk.
Konkurserklæring for tysk energipolitikk. Hva gjør man da?
Hva finner de smarte tyskerne ut?
Da fortsetter vi med det, bare enda mer. Det kan jo vi debattere.
Foregår det virkelig en energitransisjon?
Og er det virkelig så rimelig med den nye energien som kommer til?
Veldig gode spørsmål. Statnett har nå fått igjennom
at vi har 5,7 mrd. i økt nettleie i 2026 pga. økte systemkostnader.
Så det er ikke bare positivt heller å være så tett tilkoblet Europa.
Så er det økning i systemkostnader. 400 mill. i 2019-2020.
Og så kommer energikrisen, så kommer åpningen av de to siste kablene, og de er på 1400 MW.
Med 8760 timer får du rundt 12,5 TWh hver hvis de kjører fullt året rundt.
Det betyr at vi økte eksponeringen mot Europa med nesten 40-50 %.
Det er derfor vi er blitt så sårbare for det som skjer i Europa.
Så gikk det opp til 4 mrd. i 2024, og prognosen ... Jeg har faktisk ikke sjekket sist,
men jeg tror vi endte på rundt 8 mrd. i 2025. Så dette er jo en kostnad.
Som videreføres til nettleieselskapene og til kundene.
Så det er ikke gratis å gå denne veien heller? Ja.
Gir det virkelig økt konkurransekraft?
Jeg søkte på Germany Industry,
for jeg fikk i går "Po-Germany became the worst performing industry nation".
"Germany's economic crisis depends", "Risk of recession", bla, bla, bla.
Det er masse utfordringer, det der.
Og så er jo diskusjonen sol og vind. Her ser du en økning.
Den er jo imponerende. Helt til du setter den i sammenheng med andre ting.
Du har den her nede. Der er sol og vind. Olje, kull, naturgass, vannkraft, kjernekraft.
Geotermisk og biomasse. Det er jo ikke en energitransisjon, det er en energiaddisjon.
Men hvis du snakker om andre politikere, så hadde de stoppet her.
Se hvor bra dette er nå. Vi skal snart redde en verden.
Så det ... Verden vil bidra. Dette var jeg innom i sted.
Det som forundrer meg mest, er at vi har gått fra å ha næringslivsaktører og organisasjoner
som jobber for gode rammevilkår, som jobber for økt konkurranse,
økt konkurransekraft til økte statlige overføringer. Økte statlige subsidier.
Det går ikke an å ha et møte med NHO og gjengene uten at de skal ha penger til noe.
Det er helt absurd. Så fokuset er helt malplassert.
Ja, nå har jeg egentlig kommet ... Ja, altså bare et par eksempler.
Nye klimakrav gjør at de ikke har nok motorkraft til å kjøre forbi, farlige situasjoner.
Tenk i ambulanser som krasjer fordi EU-miljøregelverk gjør
at du ikke har evner å komme deg forbi den delen frie filen der. Det er helt absurd.
Krematorier i Norge har terskler på hvor mange de har lov å kreve mer i løpet av året.
Så hvis du er uheldig og blir nummer 201, og de har 200 i forhold til utslippstillatelse,
Et par titalls mil. Det er veldig klimavennlig.
Og det er egentlig det som har ledet meg opp til dette.
I den diskusjonen som er nå, så er det vindkraft, det er havvind ...
Ja, det er først og fremst det. Og så er det enøktiltak.
Og å knytte seg til Europa.
Altså gasskraft, vannkraft, kjernekraft, det skal ikke man vurdere.
Som gjør at diskusjonen er jo i beste fall halv.
Her har vi Trond Moen, jeg var hjemme hos han for noen år siden. Meg og ...
Jeg hadde ikke Jonny med, faktisk, men han har ofte vært med, han òg.
Men vi var de første da jeg tok til orde for å åpne for kjernekraft i Norge i 2023.
Og siden så har jo alle partier snudd, til og med MDG som siste parti nå.
Det eneste som gjenstår, er SV, som ikke har snudd. Ellers er alle noe positivt.
Det er jeg helt enig i. Det gjelder mer enn bare kjernekraft, men ...
Det er jo spesifikt. Ja, ja. En enklere beskrivelse.
Men diskusjonen, den ... Det som er så rart, er at ...
Litt som du spurte meg i sted.
Det er selvpisking som gjør at vi skal nå disse klimamålene.
Når man møter industritopper ...
Vi møter jo administrerende i alt fra Equinor til andre store industribedrifter.
Du snakker med dem på tomannshånd. Nå nevner jeg ikke Equinor-sjefen,
for han har jeg ikke hatt den diskusjonen med, men mange andre.
Men når du møter de og hører de offentlig, så er de helt for å gå denne veien.
Men de skal bare ha 10 mrd. i statsstøtte.
Hele diskusjonen og debatten legger seg opp under premisset at dette er riktig vei å gå.
Men vi må stille oss spørsmålet: Er det riktig vei å gå?
Pilene peker helt feil vei. Det er global konkurranse.
Det er ikke en drømmeønskeverden sånn som nå, med EU kommer.
CBAM, Carbon Border Adjustment Mechanism, som er for å prøve å beskytte ...
Grunnet EUs klimamål og tiltak er prisene blitt så høye og konkurransekraften så svekket
at du må ha en grense rundt at du skal betale alle andre som skal levere inn,
en straff for at EU skal være konkurransedyktig i det hele tatt.
Det er fullt av smutthull i forhold til skrapmetall og allskens. Det blir nå den nye tingen.
Istedenfor å holde på og lappe på dette maktverket, så burde vi ta et par steg tilbake
og stille spørsmålet: Er vi på riktig vei på energipolitikken?
Jeg har bare et lite retorisk forslag til slutt. Nå begynner ikke Øystein Sjølie å jobbe
som rådgiver for Frp før 1.3, men allerede nå foreslår de å adoptere ordbruken til Øystein
i stedet for å kalle det klimamål, så kall det utslippskuttsmål. En forandrer ikke klimaet med det.
Målet går på å kutte utslipp, er ikke klimamål.
Ja, ja. Alle gode forslag tas imot, men takk.
Kjernekraft har vært en lang vei.
Det er det eneste staten lyste ut, en haug med midler til sentre
for miljøvennlig energi, sånne FME-sentre.
Det eneste man ikke kunne søke om støtte til å forske på, var kjernekraft. Eksplisitt.
Vi var det sjette landet i verden som bygget en kjernekraftreaktor.
Vi har holdt på med kjernekraft siden 50-tallet, og er verdensledende på mye forskning.
Pluss i forhold til nukleær dekommisjonering.
Norge har meldt seg frivillig til å ta lederrollen i Ukraina for å drive med dekommisjonering
Når landet en gang er trygt å drive arbeid i. Så det er masse selvmotsigelse her.
Nå tror jeg jeg sier meg fornøyd, egentlig. Har ikke vært enig om olje og gass som voldsomt.
Men 95 % av diskusjonene handler om fornybar energi, men jeg tror 95 er feil.
99,95 % kommer nok for olje og gass, om ikke 100 %.
De fleste fornybarsatsingene til oljeselskapene er jo dundrende underskudd.
Nettopp fordi du går inn på inntektene fra olje og gass,
nå er vi litt utenfor rammene av foredraget, men jeg må jo spørre basert på
den siste idiotuttalelsen fra SV.
Men ideen om å splitte opp Statens pensjonsfond utland, kjent som oljefondet,
i en serie med småfond som skal investere i demokrati og klimatiltak i den tredje verden,
har du noe å si til det?
Det viser hvilket nivå resten av gjengen er på.
SV er fullstendig frakoblet virkeligheten.
Det var veldig bra at Arbeiderpartiet gikk til høyresiden for å få gjennom nye regler for oljefondet,
sånn at vi ikke risikerer at det blir kuppet av venstresiden, og fikk tatt det før statsbudsjettet
skulle vedtas. De blander jo inn alt. Nå fikk man da gjennomslag for
en omstillingskommisjon for olje og gass i statsbudsjettforhandlingene hos MDG.
Man fikk stoppet leting etter mineraler på havbunnen.
Sørvest for Svalbard har du Monryggen.
Det er veldig interessante geologiske formasjoner der
som er masse kjendisgjorde metaller.
Det får vi ikke utforsket nå pga. dette.
Forhåpentligvis glemmes dette veldig fort, for det er fullstendig idioti.
Det du sier som Frp-politiker, er at hvis SV skulle få større innflytelse, IPS er nøkkelordet her.
Lærerne skal ikke få større innflytelse om noe som skal de få mindre?
Definitivt. Er det så du begynner å bli fornøyd da?
Jeg skal holde på litt til, men ...
Det er helt nydelig.
Det kommer helt av seg selv, det er bra.
Bare vis det. Én måned, dette var i 2014-2015.
Det som ikke kom fram i forhold til diskusjonen og debatten om energieksport i Europa,
er at vi økte produksjonen med 100 TWh med olje og gass veldig kjapt.
Måten man gjorde det på, var at man reduserte mengden med gass man reinjiserte i brønnene.
Det gjøres for å opprettholde trykket for framtidig produksjon.
Av olje. For å levere energi til Europa.
Og så har jo vært takken vært at ja, vi er krigsprofitører og vi er ditt og datt.
Det som er viktig å få fram der, er at Norge ønsket lange gasskontrakter med Europa.
De som ikke ønsket det, var europeerne sjøl som ønsket å kjøpe billig russisk gass.
Og bruke det for å spille opp mot Norge for å få rimeligere olje- og gasspriser.
Så de har kun seg sjøl å takke for dette. Når vi bygger ny terminal i Tyskland i 2014 òg, så ...
Foreslo Norge å bygge en større terminal så vi kunne sende mer gass til dem.
Nei, nei, de skulle ha rimelig russisk gass.
Så dette er et selvpåført problem atter en gang.
Spørsmål? Et lite spørsmål.
Prøver å bringe det opp til det aktuelle.
Jonas Christiansen Nørland har akkurat gitt ut en bok, og det kom ut forleden dag
at Fornybar Norge, tilkarrerorganisasjonen på vegne av vindmøller og mye annet, har i en intern e-post, som det heter,
publisert for å delegitimere denne boka, eller påpeke faktafeil, eller jeg vet ikke.
Og så sjekket jeg raskt. Medlemmene i Fornybar Norge er 80 % stat, fylke og kommune.
Det er i praksis en offentlig organisasjon som går til konkret angrep på kunnskapsformidling
fra en relativt respektert professor på området.
Disse tilkarrermekanismene som vi har lagt oss til i vårt samfunn ...
Som jeg anser Fornybar Norge å være en av. Hvordan skal vi komme dette til livs?
Ser du noe ... Altså, jeg liksom tenker at det må jo være mulig å rette innsynskrav
mot Fornybar Norge, fordi den er nesten 100 % offentlig sektor.
Altså, hva kan vi gjøre her sånn? De har så mye makt,
og de er så utenfor de normale maktmekanismene og kontrollmekanismene rundt makt.
Og de har satt så mye premisser og rammeverk for hvordan vi driver energipolitikk i Norge, at det er sånn ...
Det er et vesentlig problem.
Ja, jeg har vært i krig med dem siden dag én, så jeg er helt enig i det.
Statkraft og Statnett ble òg medlem av Fornybar Norge for noen år siden.
Det er òg veldig spesielt at statlige selskaper skal være medlemmer i lobbyorganisasjoner
hvis formål er å påvirke politikere. Så det kan man òg stille seg spørsmål ved.
Det som er i forhold til han godeste, Bård Vegar Solhjell, som er tidligere SV-politiker ...
Det er en forbedring av dimensjoner framfor Åslaug Haga, som var tidligere sjef.
Akkurat det går riktig vei, og han har et mer åpent syn på dette.
Jonas sendte meg den boken, jeg har ikke fått lest den ennå.
Diskusjonen går vel her på måten man regner diskonteringen i forhold til kjernekraft ...
Det er jo bra at det er fullt legitimt at Fornybar Norge har en mening av det.
Det som er veldig spesielt, er at de er såpass ivrige etter å skyte ned
ting som ikke er 100 % det de mener.
Det de mener, er det regjeringen mener.
Det er mer kraft. Det er synonymt med mer vindkraft.
Det er mer nett som skal få vindkraften fram og mer kabelforbindelser til utlandet.
Og det er mer enøk, men som vi har påpekt her et par ganger,
det er ikke så mye enøk å hente. Bare den krafteksporten òg, husker jeg ikke tallet for 2025, en siste ekspert.
I 2024, da kraften vi sendte fram og tilbake på disse likestrømskablene ...
Altså de som gikk til England, Tyskland, Nederland, Danmark ...
De hadde et totalt tap på 1 TWh. Det er mer enn Drammen bruker i året.
Som bare er å sende kraften fram og tilbake. Det gir en effekt, det òg.
Da vi tappet, prøvde jeg å vise dere fyllingsgraden. Vi var på bunnen.
Så får du redusert trykk i magasinet ditt òg, som gjør
at du får redusert effektivitet i kraftproduksjonen.
Bare på de, så tapte vi 1,5 HR/t. Så nå har du tapt 2,5 HR/t.
Det er like mye som Bergen bruker.
Så det er masse med energipolitikken som ikke henger på greip
når du skal ha mer E1-øk, og så dundrer vannmagasinene til bunnen,
som taper mer enn det veldig mange husstander ville brukt.
Vi pleier ikke å prioritere å ha så mye møter med dem.
Jeg vil gjerne stille et spørsmål til som har med det å gjøre.
Fornybar Norge må nesten være definisjonen på sirkulærøkonomi.
Offentlig sektor er medlem i en samleorganisasjon for å påvirke offentlig sektor,
som er helt absurd. Det er så mye av dette i økonomien.
Hvordan kan vi komme det til livs? Hvordan kan vi endre på hvordan vi har strukturert
samfunnet vårt og påvirkningsmekanismer og beslutningsmekanismer?
For vi tar så mye gale beslutninger i dette.
Kjernekraft har altså ikke vært på tapetet før de siste tre årene.
2023 var jeg og Jonas i debatten sammen. Det er første gang når ...
Da må vi få tilføye at mange av oss som sitter her, som har stått på gata
siden 2015 og snakket om kjernekraft, så det er bare et stikk til Frp.
Jeg kom først inn i 2021. Men først må du gjøre en jobb internt for å få til endringer.
Hvis du kunne si noe om hva som har lugga i Frp for kjernekraft fram til du kom?
Ketil Solvik-Olsen var veldig på kjernekraftatorium en periode, helt tilbake til 2008.
Men så har altså, det var jo ... Vi ble hele tiden møtt med dette
"Tord Lien vil ha dyrere strøm"-argumentet.
Det var jo fordi strømpriser, for lave strømpriser, ikke er gunstig heller.
Da tjener ikke kraftprodusentene penger heller. De må ha inntekter for å få,
og realisert nye prosjekter. I 2020 var vel et år med under 20 kWh.
Da blødde de fleste strømprodusenter penger.
Det var i den konteksten det ble sagt at vi må øke forhøyede priser.
Vi vil jo både Fornybar Norge og alle disse andre aktørene til livs, egentlig.
Vi vil jo kutte skatter, vi vil fjerne alle pengene som går til alle disse
subsidier- og statsstøtteorganisasjonene.
Det er så mye penger å hente og så mye potter å hente,
så er jo lobbyorganisasjoner rigget for å suge pengene ut fra
disse støtteordningene, så vi må endre en del av disse.
Men samtidig, hvis våre konkurrenter driver og subsidierer og støtter
i store mengder med det, så er det en balansesak dette.
Men formuesskatten må vekk, det er ødeleggende for norsk næringsliv.
Det offentlige er altfor stort. Vi har dobbelt så høyt statsbudsjett som Finland.
Vi har ikke dobbelt så godt velferdstilbud som finnene.
Vi har større statsbudsjett enn svenskene.
De er dobbelt så mange som oss. Det er masse å ta tak i.
Noen siste spørsmål, og så sier vi oss ...
Denne nevnte jeg i sted, forresten, men her er jo bare siste øysteinskritt.
Areal, sant? Du har jo masse vindkraftforkjempere.
Ikke så opptatt av arealet som behøves.
Her har du et kjernekraftverk på 225 MW. Her har du et vindkraftverk på 225 MW.
Og dette arealet er det som trengs for ... Nei, sorry, sol, og så har du vindkraft.
Vi snakker om mangfoldige tusen ganger større arealbehov for samme energiproduksjon
med vindkraft som med kjernekraft.
Er det en reaktor i hjørnet der? Ja, det er en reaktor her.
Der er reaktoren. Så den er så stor.
Davvi vindkraftverk i Finnmark har et prosjekt som er på 63 kvadratkilometer.
De skal produsere nesten 3 TWh. Det er ca. like mye som en SMR-reaktor
på 3 TWh. Det vil være ca. det samme som Ullevål stadion kontra 63 kvadratkilometer.
Hvis dere vet hvor mye det er. Da snakker vi enorme summer. Mangfoldige tusen.
Yes, vi får vel begynne å gå inn for landing.
Jeg skal bare komme med informasjon om striden mellom Fornybar Norge og Jonas Nørland.
E-posten har jo Fornybar Norge offentliggjort.
Det er jo helt forferdelig at en organisasjon som er offentlig på alle praktiske formål,
gjør sånne ting. Det var ikke en grusom ting å gjøre, men det er ille at de gjør sånn i det hele tatt.
Nørland har jukset litt i en annuitetsberegning for å få kjernekraft til å se billigere ut enn det kanskje er.
Jeg har lest boken, masse interessante ting, men han er veldig ivrig på kjernekraft.
En del av de økonomiske resonnementene hans ... Han er ikke professor i økonomi,
og det syns ganske godt, da.
Han har gjort ganske bevisst ... Han har så veldig lyst på kjernekraft, da.
Så han gjør så godt han kan for å få det til å se bra ut.
Men så har jeg et spørsmål. Jeg skal ikke tvinge deg til å si noe pent om Arbeiderpartiet,
Det har vært en realistisk retning de siste månedene med omstillingskommisjonen.
Hvis man leser mandatet, ser det ut som om her må det guffes på med ekstremt mye leting.
Det skal være utredningsinstruks, kostnadsberegninger, det står at Norge blir fattigere fremover
pga. fallende oljeproduksjon og flere gamle. Så her må det letes mer, vi må finne mer.
Europa er i kjempeproblemer, vi må hjelpe Europa. Det er masse gode grunner til å lete mer og finne mer.
De snakker nå om å bygge gassrør fra Barentshavet.
Det har jeg foreslått mange. Bjelleland Eriksen.
Han sa jo feil i debatten med meg, nå har han gått tilbake på det offentlige
etter at du spurte om det på Stortinget.
Jeg syns det har vært en realitetsorientering i Arbeiderpartiet, da, som jeg ...
Det er mulig at jeg bare har rosene og briller, men ...
Jeg vet ikke om du har tenkt på noe sånt?
Det er et godt poeng, og retorisk i så fall er det riktig. Det gjelder jo på ...
Energifeltet, til og med på flyktningfelt og andre felt nå, så ser man det.
Så må det settes på prøve, og prøven kommer når det er avstemning i Stortinget.
Som oftest der pleier de å svikte ganske tydelig. Nå er de prisgitt både MDG, SV, Rødt og Senterpartiet.
En uheldig allianse som de må tilfredsstille. De kommer jo ikke gjennom en del ting.
Men enn så lenge, oljefondet som ble nevnt her i sted, kommer de heldigvis til oss.
Og vi fikk banket igjennom med etiske regelverk. Så vi får se, det spørs jo.
Min spådom var jo veldig lenge at denne regjeringen holdt maks to hele statsbudsjett.
Altså nå har vi hatt ett, og så neste år til med både revidert nå ... Nei, vanligvis i mai.
Og så kommer det til revidert igjen, for det var det første de fikk være med på.
Men vi får se. Den eneste måten å få flertall på, er på den andre siden, er Senterpartiet.
Hvis noen av dere har flere spørsmål, så har jeg avtalt med kveldens konferansier,
Trond, at jeg får det siste spørsmålet. Beklager, beklager, beklager.
Så til deg må jeg si at det er veldig sjelden at vi får en stortingspolitiker til å si til oss.
Noe som er enda mer sjeldent, er at vi får noen som faktisk har peiling.
Gledelig å høre at noen har et datadrevet foredrag.
Men nå har vi snakket fryktelig mye om sak og veldig lite om mann,
og da skal jeg stille deg kveldens siste spørsmål:
Hva fikk egentlig deg til å gå inn i politikken?
Det er flere ting. Jeg ville inn og ...
Altså, jeg jobbet som salgssjef i et selskap som heter Volue, som er børsnotert.
Og ... ja, satt i toppledergruppen der og hadde greie dager, kjente godt. Og så så jeg galskapen.
Man holdt på med inne på Stortinget. Og tenkte som så at dette kan jeg gjøre bedre sjøl.
Det er en grunn til at jeg ville bli politiker. Jeg har vokst opp på Vestlandet utenfor Bergen og på Askøy.
Trygt samfunn og fin oppvekst. Og jeg har barn som jeg vil ha det samme for.
Så det er flere ting jeg vil ta tak i. Det er da energipolitikken, som jeg har klart å snu partiet på.
På veldig mange ting. Det er justispolitikken som jeg mener vi må stoppe med.
Naiv politikk å slå hardere ned på kriminalitet, for den går helt feil vei.
Alle statistikker som viser det.
Og så er det skattepolitikk å legge til rette for gründerskap.
Vi må få redusert skatter og avgifter og gi mer frihet til folk
og mer bestemmelse over egne penger.
Enten kan jeg sitte hjemme og kjefte foran datamaskinen og være forbanna, som jeg var titt og ofte.
Skrev litt leserinnlegg og kjeftet via det. Eller så kan jeg gå inn og prøve å endre det sjøl.
Så meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiet, og så sa jeg ganske ordrett det.
Navnet mitt og jeg har meldt meg inn på Stortinget,
for jeg mener jeg ikke har en bedre jobb enn dere som sitter der i dag.
Det er godt å høre at noen har selvtillit.
Jeg syns det var veldig hyggelig å høre at dere er veldig engasjert rundt Nøland,
for jeg er i dialog med han om å komme hit i februar, som en liten teaser der.
Utover det så får vi takke for tiden og foredrag og samtaler og spørsmål.
Det har tatt sin tid, og folk har blitt sittende. Det er jo et veldig godt tegn.
Som jeg sa her i begynnelsen, hvis vi åpner for spørsmål underveis,
så blir dette fått et tretimers foredrag, men ...
Du er velkommen til å bli her og ta en eller sju til.
Jeg skal drive Det grønne skiftet videre på dagtid i morgen, så ...
Jeg har motet på kveldstid, så jeg får betalt på dagtid.
Og så har vi sånn lett oppmerksomhet. Vi er veldig glad i ting fra Sør-Amerika.
For der har ting begynt å fungere. Så vi har funnet en argentinsk vin.
Ja, det er bra. Takk, takk. Det er det vi kaller Frp-blomst.
Da må dere lytte til Sturtsneger fra Argentina
i forhold til effektiviseringen han holder på med der. Det er spennende.
Det siste jeg glemte å si, bare ... Når folk sier vi ikke har peiling på kjernekraft,
Vi var det sjette første landet i verden som begynte med kjernekraft.
Vi bygget det på tre år med egen design i Norge. Våre første kjernekraftreaktorer.
Så det er bare tull. Ja. Der har du det spørsmålet. Til og med EU har faktisk kommet på det.
Vi runder av, så skal vi gi Kristin Håredal en siste applaus.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Lik del å anbefale oss i podkastappen din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
Kontakt info på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.