Energipolitisk havarikommisjon (Liberal Aften Oslo 27.01.2026 - Marius Aron Nilsen)

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse. I dag bringer vi et opptak fra Liberal Aften, 27. januar 2025. Tema er energipolitikk og holdes av FRP's Marius Aron Nilsen. Til tross for at det er veldig hyggelig å se så mye introverte mennesker snakke så mye, eller høre, er kanskje rett ordet, så er det tid for foredrag. Og den snilleste her, Nilsen, kommer rett fra Stortinget, bare for å belære oss i FRP -politikk og energipolitikk. Det tror jeg faktisk samfaller litt med hva vi tenker fra før av her, fordi der føler jeg at dere begynner å nærme dere treffe noe. Så hvis du bare ikke sender inn maktspris nå, så tror jeg det blir god stemning. Men, vær så god! Takk skal du ha. Mitt navn er da Marius Nilsen. Jeg representerer Sørlandet, som dere hører. Klimaflykting, så jeg er jo begge eneste. Men det er 20 år jeg bor nå på Sørlandet, så etter og til har jeg faktisk bodd lengre på Sørlandet enn i Bergen. Men som dere hører, jeg har ingen planer om å bytte dialekt, og om noe så skal jeg heller spre den fine dialekten utover resten av landet. Til og med i Vikler. Dette er meg. Jeg var energipolitisk talsperson forrige året. Hvis du ser på energiprogrammet vårt før forrige valg, eller ikke det valget nå, men før det som var i 2021, og så ser du nå som det var i 2025, så er det endret ganske betraktelig. Så jeg har jobbet målrettet i fire år med å endre den energipolitikken til fornuftig energipolitikk, etter min mening. Så kan det sikkert bli en diskusjon gjennom dette foredraget, om dere er enige eller uenige med meg. Men det var å spille på de styrkene som landet vårt er bygget på. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft. Mangkraft. Vi har et innslag av vindkraft også. Det kommer på neste slag i disse forskjellige talene og størrelsesordenene. Og så er det det å bruke kraften fornuftig. Det er jo egentlig det som er den største diskusjonen nå. Man skal ha mer kraft, mer nett, mer enøkk. Og så skal man pøse det ut igjen på statsstøtte eller kraftsluk, som krever subsidier fra bygget til grav. Og det er for folk som er markedsliberalister, og som mener at man skal ha en forretningsidee som kan stå på egne bein, så er jo dette dårlig politikk. Så av utdannelse er jeg energi- og elkraftingeniør og indøk master. Og så på videregående sier jeg elektro- og elektronikk- og romteknologi. Det var litt morsomt. Jeg var i Tyskland hele forrige uke. Vi var i Berlin og i München på Grunewald, altså matmessen, og var innom forskjellige aktører. Berlin, der var det mye svar da. Vi møtte tyske industriforbundet, altså BDI, som jeg hadde forventet skulle være ganske kritisk til en del av den politikken som finner sted i Europa. For de viste grav, de viste utvikling i hele Europa, spesielt av Tyskland, og alt pekte rødt. Og svaret var at vi må gjøre det fortere. Vi må gjøre mer av det som ikke har virket. Og det er det som er problemet. Det var akkurat det samme. Jeg var i Tyskland for fire år siden, og var i Bundestag, og møtte toppbyråkraten i klima- og næringsdepartementet. Vi fikk en glansbilde om energivendet 1 og snarlig energivendet 2.0, og hvor bra dette kom til å bli. Og så ble det åpnet for spørsmål, og så tenkte jeg, ok, vi skal ikke ødelegge stemningen med en gang. Nå skal noen andre få lov til å stille noen hyggelige spørsmål, og gi de en liten klapper på ryggen på hvor bra dette var. Og så var det ingen store ord, og så tenkte jeg, ja, nå får vi komme i gang med en gang. Og så stilte jeg spørsmålet, så hvor samstemt er man på dette? Hvor fornuftig er man på denne planen her? Og da spesielt ingeniørene. Nei, politikeren var kjempeenig. Veldig bra, veldig bra. Men de er ganske irrelevant egentlig, fordi de har som oftest ikke peiling. De har ikke systemforståelsen. Det er ingeniørene og de som bygger og drifter kraftnettet som faktisk betyr noe her. Og da måtte denne toppbyråkraten innrømme at det var ganske store uenigheter, og de var ikke helt solgt på denne ideen om at eneste feil med energivendet er 1.0, altså sol, vind i hopetall. 80 prosent fornybar energi i strømproduksjonen innen 2030 var målet. De skal legge ned gasskraften innen 2030, var målet opprinnelig. Og kullkraften i 2038, nå har de justert litt og endret på litt. Og kun uregulerbar, uforutsigbar kraft, altså donkelfløte, er jo blitt et ord vi som nordmenn måtte lære oss under tysk energipolitikk. Men ingeniørene mente jo ikke overraskende nok at dette ikke var en kjempegod ide. Så det er litt sånn forurorende at jeg kommer nå fra en uke i Tyskland, og man ser alle pilene peka feil vei, alle farene, og så fortsetter man ufortrødent videre i den retningen man går. Jeg skal gi litt kontekst på energipolitikken og strømproduksjonen. Det pleier å variere mellom 145-155 terawattimme. Hvis vi setter ny kraftproduksjonsrekord og eksportrekord i fjor, så er det ny rekord med 161 ,8 terawattimme. Av det var det 145 terawatt med vannkraft, så det er så å si alt vannkraft, altså 90 prosent. Og så var det 13,9 med vindkraft. Så har vi litt termisk, fjernvarme og lignende, og så har vi ett lite gasskraftverk på en halv terawattimme. De to mobile gasskraftverkene vi hadde i midt -Norge under strømkrisen i 2010, de solgte vi midt under energikrisen nå i 2022-2023. De ble solgt til Honduras og andre steder. Krafteksporten var i fjor på 22,8 terawattimme. Det er en ny rekord, så ropen om mer kraft, mer nett og mer er noe. Vi må ha mer vindkraft nå, ellers har vi ikke nok kraft, og vi går mot et kraftunderskudd. Det kan jo diskuteres. Når jeg ble stortingsrepresentant i 2021, så spådde statene et at det skulle bli underskudd i 2026. Og vi har et overskudd på 22,8 terawattimer. Kanskje mer, vi kommer inn på magasinfyllingsgraden etterpå. Det som er litt rart med denne energidiskusjonen, den foregår på litt rare premisser. Den foregår ofte på premisser som ikke helt tar inn over seg fysikkens realiteter og nettkunnskap. Det er ikke bare å bygge sol, det er bare å bygge vind. Du kan bygge det ute i griskrente strøk på lavspentnetter eller på distribusjonsnetter. Folk har som oftest veldig lite peiling på energipolitikk og på systemet, og foreslår veldig ofte politikk som ikke helt henger sammen. Det som ikke henger sammen er de som vil legge ned olje- og gassnæringen. Det er 2600 terawattimer med årlig produksjon. Når vi ser at vi eksporterte 22,8 terawattimer med strøm. Oslo bruker 10 terawattimer. Store Oslo bruker 10 terawattimer. Alle norske husholdninger bruker 35 terawattimer. Det står på snedig vil. Det kommer påstående om at vi som boliger må gjøre så mye. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det blir stadig flere husholdninger. Strømforbruket ligger ganske stabilt på 35, for det er forbedret. Det er energieffektive boliger. Dette blir jo småsumma i forhold til olje - og gasseksporten. Det er 7 terawattimer om dagen. Tre dager med norsk olje- og gasseksport, så har du hele årlige strømeksporten vår. Det var jo Større Stortinget i 2022-2023. Han ville ikke være bekjent av å være statsminister i et land som drev å redusere og begrense krafteksporten. Vi skulle ha både sympati og... Det er ikke det ordet jeg leter etter. Solidarisk. Solidarisk, takk. Solidarisk med Tyskland og Europa. Tyskland la ned sine siste seks kjernekraftverk, som hadde en årlig kraftproduksjon på rundt 30 terawattimer i den samme perioden. Man kan jo stille seg et spørsmål om hvor solidarisk det er å legge ned regulerbar, forutsigbar og stabil kraftproduksjon midt under energikrisen. I så fall, tyskerne som er de fremmedes hele tiden som ledestjern i energidebatten, også i Norge. Og det er veldig spesielt, for de har brukt snart et halvt oljefond. De har mer installert effekt enn de hadde før, men de produserer mindre energi i løpet av et år enn det de gjorde før. Og energisystemet deres er skakkkjørt. Du har massive utfordringer i tysk industri. Det kommer jeg tilbake til senere. Det slår inn på omkringliggende land, og det slår også inn i norske strømpriser, systemkostnader. Og ikke minst konkurransekraften for hele kontinenten, hele verdensdelen er under press, rett og slett. Men i så fall, de som skal legge ned norsk olje og gass, de har ganske mye energi de skal erstatte. Altså tre dager med olje og gass, tilsvaret et års forbruk, krafteksport med strøm. Og du ser av energiforbruket EU 27 land, så det tålte 13 000 terawattimer. Hvorav 8 000 terawattimer var fossilt. Og alle 63 vindkraftparkene vi har i Norge produserte i fjor 13,9 terawattimer med strøm. Så kan du bare tenke deg hvor mye du må gange dette opp med for å få denne kraften. Plus at dette produserer jo ikke hele tiden. En vindturbin på land har en gjennomsnittlig produksjon på 2,5-3,5 000 timer i året av årets 8 760 timer. En vindturbin offshore, da legger du på et par av 500 000 timer ekstra i forhold til årlig produksjon. Så det er uforutsigbart, og det er masse utfordringer, og det diskuteres i alt for liten grad. Ja, så er det jo også verdens energiforbruk i 160 000 terawattimer. Hvorav 84 % er fossilt. De siste 30 årene har verdens energiforbruk økt ca. 60 %, og fossilanddelen har holdt seg ganske litt. Om noe så er det... ja, den er vel ca. fra 86 til 84, kanskje? Ja. Så selv om vi har brukt enorme summer på fornybar energi, så er det på stede vil. Magasinføringsgraden, den er meg forklaret, for den er flere år. Jeg tok å lå inn det blå her nederst, det er 2022. Altså, strømpris, eller energikrisen i Europa, strømpriskrisen startet jo høsten da. Og så er det invasjonen i februar 2022. Og så har du det som blir... Åh, må jeg tenke litt her? Jeg har lagt inn en ekstra som jeg ikke skulle ha. Ok, den går opp her. Jeg er litt usikker på om jeg har klart å legge inn 2021 i tillegg, det var litt irriterende. Men den røde der skal være... Nei, det har vi. Ja, sorry. Ok, da må vi inn og dobbeltsjekke etterpå, for da får jeg... Det var ikke så enkelt å holde stille. Dette er i hvert fall hele, vi har jo fem zoner. Jeg har klart å legge inn en for mye. Etter å ha for mye så gjorde meg litt forvirret ennå om det er det grønne eller det røde som er 2025. Det skal vi frem til. Jeg tok hele Norge nå. NO2 er jo eksportregionen først og fremst. Det er der vi produserer mest kraftig. NO2 går fra sør i Drammen til sør i Bjørnefjorden. Så det er ganske stort til Rogaland, sør i Hordaland og helt til sør i Drammen. Der går det en kille. Så da har du en produksjonskapasitet på rundt 45 terawattimer. Vi har jo nå 17 kabler til utlandet. Vi kan eksportere ca. 70 terawattimer til utlandet. Det er rundt 50%, litt i underkant av 50% av all kraften vi produserer i løpet av et år. Og det er jo det som gjør at vi har fått en enorm prismittet inn. Det du ser her er jo når strømprisen startet, fullt energikrisen i Europa. Så eksporterte vi det i remmer og tøyk underholde. Og vi kom helt ned her og opplevde strømpriser på 12-13 kroner kWh på det absolutt verste. Så fikk vi fylt opp litt igjen. Det ble litt begrensninger, litt restriksjoner. Det kom LNG fra Europa, fikk inn disse skipene sine med LNG. Og det fremmeviser jo også. Det er litt paradoks da, men LNG. Det at Europa klarte å hive seg rundt og få inn LNG såpass kjapt som de gjorde, det fremmeviser jo seg en veldig suksesshistorie for EU og for Europa. Og for Europa isolert så er det jo strengt at det er. Man klarte å agere kjapt, man klarte å kjarte inn høye skip og andre skip, og fikk da flytende LNG-terminaler. Problemet er jo at dette var flytende naturgass som skulle ut til fattigere deler av verden, som snudde og kjørte tilbake til Europa fordi at europeerne overbød alle disse fattige landene. Så i stor grad, det man gjorde i 2022, var å overføre energikrisen fra Europa til fattigere deler av verden. Som vi har kommet inn på senere, så er denne her kuldforbrukene økt de tre siste årene, satt ny rekord hvert år de tre siste årene. Man har begynt å gå tilbake til biobrenser, ved og kumøkk og alt mulig annet. Så i disse fattige deler av verden, så har energisituasjonen blitt vesentlig mye verre på grunn av det som skjedde i Europa. Nå utelater jeg at det er Russland som stoppet kranen, men det er jo hovedårsaken til dette. Men kombinerer du det med en ukritisk og kortrengt energipolitikk, så har man den komplette krisen som kommer der. Og så legger du på nedstengte kjernekraftverk som man fortsatt stenger ned midt i energikrisen. Så ser man litt av regnestykket for hvorfor vi har litt utfordringer i Europa nå. Hvis jeg sender den til dere, så skal jeg rydde opp og fjerne det ene året som ikke gjelder. Men det er jeg ikke i skuff. Den røde? Jo, det er rød, ja. Da er jeg med, da er jeg med. Der ja, nå er han helt rett. Det er her jeg skal fram. Men du ser ikke så godt. Rundt her så satte vi en ny fyllingsrekord i år. Og i enda to år så satte man en ny fyllingsrekord. Og så har man satt en ny krafteksportrekord. Så i løpet av noen få uker på vår part der, så eksporterer man det remmeret vi kan holde og kommer under median og går ned mot ganske lavt på disse fyllingsnivåene. Men ikke helt ned i bunnen. Men man har eksportert helt uavhengig av hvor mye snø det var i fjellet. For det var jo enorme mengder snø. Nei, det var ingen snø i fjellet. Nei, nei, nei. Det ble litt før jeg. Og det er jo det som er litt problematisk med dette. Nå kommer jeg litt inn på sånn FRP -politikk og lignende. Vi har jo tatt ordet for å begrense og regulere krafteksporten. Og ikke det at vi ikke vil drive utveksling med Europa, for det ser vi oss kjent med. Men problemet er jo det at all den tid du alltid har det alternative markedet i Europa, som er da utømmelig, som jeg viste dere i sted, de skal ha 12-13 000 teravattimer med energi i løpet av et år. Her snakker vi om et par tiotals teravattimer. Så det er Europa som setter prisen hele tiden. Dere kjenner til prissetting på strøm i Europa, altså marginalprissettingen. Det er alltid det sist innmeldte energiformen som behøves som setter prisen for alt. Så selv vindkraft og solkraft og alt sammen får jo prisbetalt tilsvarende. Det er typisk gasskraft og kullkraftverk som selger strømmen for, hvis den produksjonen behøves for å møte et par spørsmål. Hvis det var forklaret til det. Men i så fall, det gjør at vannkraften vår prissetter seg på europeisk kull og gass med CO2-komponent på toppen. CO2-avgiften er jo der, den kunne man suspendert under energikrisen også, men den fortsetter man. Her har du kull 2023, setter man ny rekord. 2024 setter man ny rekord. Det følger jo ikke de prognoserne som var her for noen år siden. Hvis dere har vært på konferanser og rundt omkring på debatter, og den politiske diskusjonen generelt er jo endret seg en del de siste årene. Jeg var på NHOs første årsmøte i 2021 eller 2022, og da stod Ole Erik Almli på scenen, og så sa han at det å fortsette med norsk olje og gass, det var ved mot europeiske klimamål, og det kunne vi ikke gjøre. Og siden har jeg ikke giddet å gå på NHOs årskonferanse, for hvis det er listen de legger det på, så er det jo ganske meningsløst. Men det er forskjell på ønsketenkning, og det er forskjell på verdens realiteter. Og så type ryster også, sant. Det var bare å legge ned olje og gass, for det er sol og vind, og vi kommer til å konkurrere ut alt annet, og alle kommer til å bygge kabler her og der, og det er ingen problemer. Det har vært så vanvittig mye forutsetninger som ikke holder vann i det hele tatt, som har gjort at hele energidiskusjonen har vært veldig merksnodig. Så har vi riktig noe. Norge har et kjempebra system. Vi har et stort overskudd, som jeg viste. Vi har vannkraft som vi har bygget de siste 100 årene. Det er regulerbart, det er forutsigbart, og vi har våre nordiske naboer. Da har du kjernekraftverk i Sverige, du har vindkraft i Nordsverige, du har vannkraft, du har kjernekraft i Finland, og du har gode systemer som gjør at dette er komplementært og hjelper hverandre. Så det er vår svenske kraftnett her, altså svenske statnett, for et år, to-tre år siden. Så spurte jeg da, ok, vær helt ærlig med meg, svar meg nå. Er det nordiske systemet bedre eller dårligere nå etter tilknyttningen til Europa? Altså, av ingeniørmessig perspektiv så har vi gått til et mye dårligere system. Og det er ikke fremme i diskusjonen. Alt det vi snakker om nå, som er fornybar, uregulerbar, uforutsigbar kraft, gjør systemet dårligere. Det forbedrer ikke systemet sånn rent teknisk. Det gjør det mer komplekst. Det er vesentlig mye vanskeligere når du har uregulerbar, variabel kraft som kan komme og gå opp, og som har store svingninger, som fører til store utfordringer i styringen enn etter. Og det kommer jeg inn på etterpå i forhold til systemkostnader. Kan dere se hvor vittig de er gått. 2025 setter man etter en ny rekord. Så estimerer man nå igjen at man skal begynne å flate ut, så vitt det er. Det blir jo interessant å se. Men det er en ny kørekord i 2025. Jeg har tatt, det er sikkert ikke enkelt for dere der bak å se, men globale totale utslipp er 37,5 milliarder tonn 2021. Av dette så står Kina for 12,5. USA står for 4,7. Alle EUs 27 land står for 2,7 milliarder tonn. Allikevel er det kun EU som holder på med klimapolitikk, verd og nevn, eller som har det som førende for en eller annen politikk. Klimapolitikk kommer før energipolitikk. Selv i dag. Og det er urovekkende. All den tid. Det eneste, typen tysk industri som flagget ut grunn av høye strømpriser, de flytter jo til kullfyrte land der de får rimelige energipriser. Det bidrar absolutt ingenting til klima, og det strekker vår egen konkurransekraft og forsyningssikkerhet. Så jeg har hentet ut bilder. Jo grønnere du er, jo mer ren strøm har du. Så her ser du Norge, Sverige, Finland, Island, og så er det vel logg nedi i Spanien. Nei, det blir Frankrike her nå. Takk takk. Frankrike. Polen er her 5-700 gram CO2, og Tyskland er 250-400. Dette er 2024. Så tok jeg et snipp her i sted, som viste at Tyskland har faktisk gått opp, siden jeg sjekket sist i 2024. Så Tyskland var nå på 431 gram CO2 per kWh. Frankrike er på 47. Frankrike har jo gått kjernekraftveien. Ja, det tviler jeg ikke på. Ja, ja, ja. Du ser, den natten, hvis du ser, jeg gikk inn og sjekket, de har ikke med noe. Men dagen før de stenger ned kjernekraftverkene, så er de på rett rundt 400, og dagen etterpå er de på 60 eller 94. Så du ser umiddelbar økning i CO2-utslipp i det de stenger ned de siste kjernekraftverkene. Island er det eneste landet som har en bedre energimiks enn oss med den geotermiske energien de har der. Og det er geotermi også noe som er et stort potensial i Norge. Ifølge departementet har vi et potensial på rundt 45 terawattimer med energi vi kan utnytte fra det i Norge, som vi i aldri for liten grad bruker. Her er det en som sitter i salen og skrever, men det godeste Bård Eide sa jo her for en stund siden, at det eneste som kan ødelegge like mye som klimakrisen, er en fullskallet atomkrig. Hvis man har følt med i debatten i det siste, jeg har stilt et spørsmål til klimaministeren på noe utsagn han hadde på en debatt der du var med på, og der han da sa det at vi kommer til å ha vesentlig lavere BNP i fremover, av grunn av at hvis vi ikke... Altså, de kommer med en del påstander at det er mye dyrere å ikke gjøre klimagrep enn å gjøre det. Så når man da spør, ok, hva koster det å gjøre det? Hva skal dere gjøre? Hva koster det å ikke gjøre dette? Og så kommer man over med en påstand om at BNP i 2100, år 2100, kommer til å være lavere enn i dag. Det er det ikke noe som helst, hverken IPCC eller noen som helst andre sier det, men det de sier er at det kommer til å være 3% lavere BNP enn i dag hvis vi ikke når... Hva er det? Halvannen eller to grader? Ja. Så vidt fattig er den i dag. Så premisset som ligger der om at jorden går under hvis vi ikke når klimamålene, det støttes jo ikke opp under av internasjonale klimapaneler. Og når man også ser... Jeg tror det er nesten... Ok, da skal jeg hoppe to snøyds, et par snøyds frem, så kommer jeg tilbake. Ok, var det sånn? Ok, der. Hvis man ser prognosen frem mot 2050, så må oljeforbruket reduseres 75% fra i dag og gasset 55%. Men de som da ønsker... Altså det betyr jo da at det er 25% igjen med oljeforbruk og 45% igjen hvis denne prognosen står til. Og de som da mener at det er en god ide at Norge, som er kjempegod på sikkerhet, vi har ren og trygg produksjon og vi er en demokratisk leverandører energi. Det er vi sammen med USA og Kanada. Ellers er det bandittstater man ikke ønsker å være avhengig av. Det har man sett nå med Ukraina-krigen, det å være energiavhengig av en diktatorstat. Det er veldig uklokt. Så hele diskusjonen som går opp med at ja, la oss stenge ned norsk olje og gass så fort som mulig og komme med en omstillingskommisjon og... Ja, all grens. Den er ikke veldig gjennomtenkt. For dette selv... Hvis vi nå har landgradersmålet, så er dette energibehovet... Altså det kommer bare til å vokse og olje og gass kommer til å være vesentlig til stede da. Og hvis du ser på de nyeste prognoserne, så er nok den andelen enda høyere. For dette var når man fremdeles trodde at sol og vind kom til å utkonkurrere og absolutt alt annet i løpet av kort, kort tid. Jeg tenkte som så at vi kjører et stykke, men hvis dere har en del spørsmål denne veien, så kan vi ta noen. Da må jeg bare gi litt beskjed, for da må vi ha mikrofon og sånt rundt for å ta opp også. Og hvis det ikke, så sparer vi eventuelt til slutten og så tar vi en god runde da. Og så skal jeg dele denne prestasjonen sin her. Det som også er litt interessant, det er jo... Altså Trump er jo ikke kjent for å bry seg om klima. Definitivt ikke. Men her har man millioner tonn CO2-ekvevalenter under Obama, som hadde fokus på klima. Og så har man da under Trump. Og fallet her er jo grunnet økt olje - og gassaktivitet, som fortrenger kull, og som gjør... Det absolutt beste klimatiltaket i Norge kan gjøre, det er å øke olje- og gassproduksjon. Vi sender 10 milliarder standard kubikkmeter med gass til Polen via Baltic Pipe. Det fortrenger kull i Polen, og det reduserer CO2-utslippene i Polen med 70 millioner tonn i året. Det er mer enn Norges 45 millioner tonn vi slipper ut i året. Det er det eneste som faktisk vil måne av klimatiltak, av de tingene vi gjør. Pluss at det øker velstanden, gir rimelig energi, og sikrer energiforsyning. Et annet problem er jo det faktum at det krever ganske mye innsatsfaktorer, dette grunnskiftet. Når du ser Nazi-link som går til England, det er 10.900 tonn med kobber i den kabelen, fra Sørlandet til England. 1400 megawatts-kabel. Kobbergruven som man drev på, eller kobberutvinningen man drev på i Olavsgruva i 41 år, hentet ut 11.000 tonn med kobber. Så det er nok til å bygge én kabel. 19 av 20 kjellene i jordarter og mineraler kontrolleres av Kina. Russene og kinesene har til og med full kontroll på alt vi trenger for vår moderne verden. Hvis du går til Afrika og ser seg, det er jo ikke en militær kolonisering, eller kolonisering, men det er en økonomisk. Kinesene har ekstrem kontroll over kontinentene, over ressursene, så det blir særlig interessant i tiden framover. En ting er, ting som er godt å ha, men ting som er veldig viktige å ha, er at moderne elektronikk og forsvarsmateriel har enorme mengder kjellene i jordarter og metaller i seg også. I Norge tar det rundt 20 år å få tilatelse, eller å få en prosess for å åpne en gruve. Når du først kommer dit, er det ikke sikkert at du har fått lov engang. Hvis du har fått tilatelse, kan du banne på at det blir protestering, og demonstrasjoner, og stoppet produksjon generelt. Det virker ikke å ha tatt innom vår alvor her. Vi så jo også noe i forhold til den handelskrigen som startet mellom USA og Kina her nå i fjor. At kineserne begynte å innføre eksportrestriksjoner på grafitt og på andre mineraler og metaller. Og da har vi ingen andre leverandører i noe særlig mån på dette. Og det går ekstremt tregt å åpne det i Europa. Og ikke minst også mengden som trengs. Så her ser du også, det skraverte her kinesernes andel av produksjonen på kjellige åretter og metaller. Her har vi resten. Det forsvinner liten andel som ikke kontrolleres av kineserne. EU må skifte fokus. Dette stod Ursula von der Leyen og sa noe, at hvis ikke EU fokuserte på konkurransekraft, så kom EU til å gå under. Og det er jo, for 15 års tid siden, så var amerikanske økonomien og EU-økonomien cirka like stor. Nå er jo amerikanene nesten 60% større økonomi enn EU. Og EU har på samme tid innført rundt 6 ganger mer regulering og direktiver enn EU. Så denne litt forenklede oppsummeringen med at amerikanene innoverer, kineserne kopierer og EU regulerer, den stemmer dessverre til det fulle. Og det er et kjempeproblem. Bare bærekraftsrapporteringen som kom i 2023 eller 2024, det går litt sur med årene, der var det kun FRP som i det hele tatt tok ord i debatten og sa at dette er jo galskap. Her vet vi med pennestrøk at det skal innføres rapporteringskrav for 3 milliarder kroner for norsk næringsliv for å bare tilfredsstille noen EU-byråkrater hva skal disse brukes til. Det eneste vi oppnår med dette er å redusere konkurransekraften. Og en av de tingene som kom med at de skulle styrke konkurransekraften var at de slashet 80% av den bærekraftsrapporteringen. Så til og med EU hadde endelig begynt å innse galskapen i det. Men bare det å komme med det, som jeg viste dere i sted, vi står for 2,2 milliarder, 37,5 milliarder tonn CO2. Og vi har en falende konkurransekraft som er urovekkende. Norge har jo vettet at det er høyere klimamål nå enn Europa. Det er 70-75% innen 2035 er målet nå i Norge. Mens EU har jo kommet... Man evret sånn med å dunke dette gjennom før sommeren. Man hadde ikke tid til å vente på EU. Når EU kom med målet sitt her i oktober-november så hadde jo de lavere mål enn Norge. Så selv om vi som land som har... Som jeg viste i sted, kun Island har en bedre energimiks enn oss, så har vi nå verdens neste høyeste klimamål som regjeringen av en eller annen grunn går rundt og skryter av. Og det kommer til å koste noe helt ekstremt summer. Hva det koster, det er det ingen som vet, for det er helt umulig å få ut tal på det. Regjeringen aner ikke selv, men vi snakker for det. Folkelig hundre milliarder, kanskje tusenvis av milliarder, det er en stor send. Dette nevnte jeg her i sted. Veksten er jo kjempe lav også, så det er en kjempe stor utfordring. Spørsmål der. Passer bra, for da får jeg... Er det sant? Når du er inne på at EU og Europa går dårlig, og mye av det, og du sier det tar lang tid å få gjort noe, fordi det er ekstremt mye reguleringer, sammenlignet med i hvert fall USA, og for så vidt Kina sikkert også. Norge som EUS-medlem, vi innfører det aller fleste direktiv og retningslinjer som EU vet ikke. Det jeg lurte på og prøvde å finne ut, som er forferdelig vanskelig å finne ut, det er å prøve å få en oversikt over hvor mange årsverk, hvor mange tusen eller tiotusen årsverk som går med i Norge hvert år bare til å administrere EU-regelverket. Det vil si ved likehold av datasystem, ved likehold av prosesser, oppfylling av prosesser, kontroll og så videre. Jeg jobbet seks år i et offentlig direktorat selv. Jeg har sett på en nærtall hvor mye av tiden vår som går utlukkende med ting som er med ulike former for EU-integrasjon og samordning og styrer seg, pluss andre ting vi må gjøre, som en direktefølge av EU -direktiv som vi vet ikke var innført i Norge. Jeg vet at du ikke hører tale på stående fot, for det er ingen som vet i hele Norge, men hvis FRP kunne prøvd å gjøre en innsats for å avdekke hvor mange årsverk, jeg snakker om flere tusen, sannsynligvis mer enn tiotusen, det er skjult i alt mulig, i all slags offentlig administrasjon, både i departement, i direktorat og kommunalt, så hadde jeg vært kjempeinteressert i det. Det er oppfordring. Ja, det er et veldig godt poeng. Vi innførte jo nå, banket jo gjennom 141 EU-direktiver nå for noen uker siden, hastebehandlet, eller hastebehandlet, jeg har vært gjennom Europautvalg og alt dette, og EUS-komiteen og alt det, men regjeringen, svaret på fra regjeringen da denne ferrelegeringstallet kom, så var jo svaret til regjeringen å dønne igjennom 151 direktiver, og så stoppet Stortinget 10 av dem, grunnet kadmiumnivå i løk, jeg vet ikke om dere fikk med dere det, men EU har jo også kommet med et krav til kadmiumnivå i løken, at den skal være enten var det 5 eller 10 milligram per, det var i så fall en terskelverdi på 5 eller 10 milligram, det kan være mikrogram for alt jeg husker, men i så fall, det betyr jo at stor del av norsk løkproduksjon stod i fare for å måtte stenge ned. Det bøtteviser, vi har satt 30.000 kroner på løk. Ja, ja, som jeg nevnte i sted. Men ingen vet det, og så videre. Ja, vi må ha mikrofon i forhold til folk. Som jeg nevnte i sted, det er helt absurde nivåer, og jeg stilte spørsmål akkurat med disse 141, så spørte jeg hvor mange ekstra årsvekk vil dette innebære, hvor mye ekstra kroner vil dette medføre, og jeg fikk jo ikke noe fornuftige svar, og så ba jeg om å få gjennomgang av alle disse 141, hva betyr det i suveritetsavståelse, og så hva inngrep har det? Men du får det type uldne svaret at det har liten eller ingen betydning, og mange små avgivelser har jo lite å si. Det er totalt, mange små bekker gjør til slutt den store. Så det er jo det som er utfordringen og problemet. Også, alle fylkeskommuner har jo en egen Bryssel -representant som driver utenrikspolitikk og sender folk ned der på skattebetalernes regning. Når jeg har vært nede i Bryssel og møtt norske aktører, altså norske regjerings Bryssel-representanter som er nede og jobber mot Europaparlamentet, Europarlamentet og alle andre aktører der, pluss også statene til andre aktører, altså når jeg har vært i møte med de, så pleier jeg å gå der for å tenke, undre på om de er lønnet av Norge eller EU. For det er de først og fremst opptatt av, er hvordan Norge skal innføre EU-direktivet først fortest mulig. Og hadde det vært fornuftig alt det de kom med, så hadde det ikke vært et problem. Men problemet er det vi, jeg har vist dere så langt, altså det har ført til industridød, det har ført til en, altså det er ingen regioner i verden som har lavere vekst enn EU de siste ti år. Det er ingen. Det går feil vei, og likevel så fortsetter vi ufortrødent videre. Og det er det som gjorde meg så bekymret egentlig før jeg kom nå fra Tyskland. Eneste høydepunkten, vi var i München, og var inne om, vi hadde møtet med den norske forsvarsattasjen til ambassaden i Berlin, og vi var med til München, så møtte vi tysk forsvarsindustri sammen med Kongsberg. Tyskerne har satt seg virkelig på forsvar nå, og har store planer og ambisjoner i forhold til romteknologi og generell forsvarsindustri, og har planer om å få europeiske leveranser. Da snakker vi bare på romtek, så vi tok nylig 35 milliarder euro som skulle brukes veldig kjapt, og vi snakker om hundrevis av milliarder euro på anskaffelser. Og det skal ikke være sånn type tysk anskaffelser og byråkratis som det har vært før. Nå skal det gå kjapt. Så det er store muligheter for. Men når de samtidig skal levere på klimamålet, når de, også ved Fandelheim, sier at nå er det økonomisk bærekraft og konkurransekraftsettingen, samtidig som vi leverer på alle klimamålene våre, så ligger jo hele problemet der. At man har gått den veien som er, man kan diskutere, er det virkelig, altså det å gå veien om sol og vind, og legge ned all forutsigbar regulerbar kraft, er det virkelig, kan man opprettholde en industri, et industriland med den politikken der. Og det er det vi ser nå utspillet seg i Europa, og i Tyskland i særdeles sett, og sammen med England. Så det er svært, svært bekymringsfullt, spør det meg. Men det ser ut som de har våknet på forsvarssiden, og så bare må vi få dem til å våkne på energisiden. Men igjen, mange av diskusjonene i Norge går jo på at vi skal kopiere det som tyskerne holder på med. Og det er jo, synes jeg, særdeles spesielt. Jeg spør et spørsmål. Ja, det du forteller minner meg om selvoffring, og det fikk meg til å tenke på religion. Ser du noe likhet mellom klimaets stilling i samfunnet og religion? Vi er jo glad i selvpisking i vesten, vi har ingen tvil om det. Problemet er jo bare det at, sier at man er helt enige at klimakrisen er eksistensiell, sier at det er et faktum, og vi må gjøre alt vi kan for å kutte utslippene, ellers går kloden under, sånn som enkelte tror. Da er det utrolig underlig at det meste de forestår er jo symbolpolitikk, som i stor grad flytter og ikke kutter utslipp. Hadde de jo vært så, altså hvis de er så bekymret, så vil jeg ante at de hadde gått for kjøpe mer olje og gass egentlig, som hadde fortrengt kull, som jeg viste dere, ny rekord i kullforbruk for tre år på rad. Og det er ingen energiformer som tar mer liv enn kullkraft. Det er partikkelforurensing, det er smog, det er bare negativt egentlig. Vi har jo ikke noe gjort for det, vi har jo stengt ned kullgruvene på Svalbard. Problemet var bare at det var metallurgisk kull som gikk til europeisk stålindustri, altså som reduksjonsmiddel. Nå må jo europeerne nå skaffe kull fra Colombia, fra Australia, fra andre steder, så klimautslippene er gått opp under at vi har lagt ned og ikke sender fra Norge mer, pluss at de har mistet enda en demokratisk stemme. Det er jo det som er problemet med hele denne klimadiskusjonen her, det finnes ikke, selv om de tror at verden går under, så henger de ikke på grep til det de foreslår. Og det som er enda mer spesielt er jo, nå stopper vi med olje og gass da, problemet er da at da har vi ikke kunstgjørtser. Da kan vi få under halvparten av verdens befolkning. Så da er jo spørsmålet, hvem skal ikke få mat? Så det er en del etiske spørsmål her, hvis man hadde fulgt denne politikken til punkt og prikke. Veldig interessant. For å fortsette litt på det der, har du følelsen av at det er selvpisking som er målet? For det har jeg begynt å lure litt på. For hvis det var klima som var målet, så ville man jo innført sanksjoner mot Kina, men man ville vært veldig ure på at det skulle være det billigste tiltaket av hele tiden. Høye avgifter, at det gikk noe mer krustrafikk, men det er jo ikke sånt. I Norge så er jo all oppmerksomheten rettet mot å stenge norsk sokkel, og det er jo det dyreste vi kan gjøre. Og i tillegg har du masse andre negative konsumenser med at russene ble rikere og alt mulig. Så jeg har begynt å lure på om det er selvpisking. Det er ikke en ulempe med klimatiltak. Det er ikke den piskingen. Det er en fordel med klimatiltak, at det er den piskingen. Har jeg følt at for en del av dem er det da. Har du noen refleksjoner om det? Teorien og tesen har jo, det er litt en fortsettelse av forrige spørsmål, men teorien og tesen har jo lenge vært at det å produsere grønne industriprodukter, det er den eneste måten å selge produktene på framover. Bileindustrien og Europa, alle sammen kom kun til å ville kjøpe karbonfritt stål, altså kun grønne produkter. Men når alt kommer til alt, og prisen er dobbelt så høy som annen produksjon, og du ikke har konkurransekraft, du taper på å bau over kanter, så kjøper du ikke det. Du kjøper det som gjør at du minst ikke kan være med i den globale konkurransen. Sånn, basert på de politikere jeg møter på Stortinget, som jeg viste dere i begynnelsen, jeg tilnemmer meg dette med en type ingeniør. Hele energiprogrammet fra FRP, som jeg har skrevet 95 prosent av, er først og fremst ingeniørmessig tilnemming, vil jeg si. Det tar for seg det at vi har et bra system, vi skal bevare det bra systemet. Det systemet som er forutsigbart, stabilt, regulerbart, det skal være konkurransefordel for norsk næringsliv, og vi skal ikke være de som redder Europa fra selpeførte problemer. Så hele programmet vårt går ut fra at dette vi skal hegge nå om, for alle vi skal samarbeide med Europa, være bidra der vi kan, men vi kan ikke redde Europa fra drukne hvis de insisterer på å gå ut på det dypeste vannet. Men jeg tror ikke det er selpiske, jeg tror det bare mangler litt kompetanse og kunnskap. Jeg tror faktisk at folk mener og tror at Norge går foran som et godt eksempel, så kommer resten av verden til å følge etter. Vi har jo allerede senket, ikke med vilje, det er på grunn av fallende produksjon, men vi har jo redusert vår oljeproduksjon med en million fat om dagen fra toppnivåene. Jeg ser ikke at andre har kuttet av den grunnen. Vi har den beste energimiksen sett ut unntatt Island. Det er fremdeles den teorien og tanken om at bare Norge viser vei, og vi er jo så rik, så hvis ikke vi viser vei, hvem skal vise vei da? Når man tror at jorden går unna hvis vi ikke når klimamålene, så er det... Du nevnte det med kunstgjøtt. Det var en historie som gikk i avisene og på YouTube for noen år siden, om at i Norge hadde man funnet veldig store forekomster av fosfat som kunne brukes til kunstgjøtt. Nå skulle vi utkonkurrere Marokko og så videre. Det skapte veldig mye oppmerksomhet alle steder unntatt i Norge. Kjenner du fortsettelsen der? Har du fått noen fortsettelse? Jeg visste ikke om det var en god påminnelse, for den har jeg også lest flere ganger og tenkt at det må jeg undersøke, uten at jeg har sett noe mer, og det var jo nede i Eggersund-området, var det ikke det da? Nei, nei, nei. Det er noe annet. Det er i Telemark, men dette er nede i... Dette er en gigantisk... Altså hvis det... Jeg har ikke lest noe offisielt om det her, så jeg har kun lest nyhetsartikler. Så jeg skal undersøke. Jeg har ikke noe godt svar på det. Jeg får ta det neste gang jeg er på Liberal Aften. Det ene... Jeg har to spørsmål. Hvorfor ikke atomkraftverk? Fordi jeg har en følelse av at atomkraftverk er mye mer bedre og er mye mer renere. Så hvorfor fokuserer ikke EU på toriumreaktorer og atomkraftverk nå? Fordi de er mye mer renere nå. Så hvorfor ikke bygge atomkraftverk hvis de skal ha så mye grønt og sånt? Hadde tyskerne bygget kjernekraft i stedet for å bruke 10 000 milliarder kroner på energivendet med sol og vind, så hadde de vært selvforsynte og vært europeisk industristor makt med lave, stabile strømpriser som hadde bidratt til hele Europa. Det er et veldig godt spørsmål. Der er jo det... Jeg var der nå, som sagt. Vi møtte de akkurat. Det var jo Fukushima-ulykken. Først prøvde man å legge ned atomkraftverkene allerede på starten av 2000-tallet. Så snudde man beslutningen. Når Fukushima-ulykken kom i Japan, så besluttet man å bruke den anledningen til å stenge det ned. Dette var i 2011. 2013 sendte jo staten et søknad om å bygge kabler til England og Tyskland. Grunnen til at de ønsket det, var for å få tilgang på termisk energi, som de visste både England og Tyskland skulle legge ned. Så det er jo en annen diskusjon. Men kjernekraft... Jeg er helt enig. Nei, jeg håpet det er for langt. Jeg var nærst her. Kjernekraft. Hvor mye koster det egentlig å holde vann - og hydrodammer? Fordi jeg vet at hvis du fokuserer på energi-til-holdningsfraktoren, olje er jo mye mer kosteffektiv. Så jeg lurer på, hvor mye betaler Norge egentlig til å holde disse dammene til å produsere strøm? Og hvor mye betaler vi på dette området, på hydrodamm? De forskjellige dammingene... Vi har jo store mengder regulerbar kraft i Norge. Største kraftverke, det er jo Sira-Kvina, som har tilsammen kraftverk med en kapasitet på 7 ,5 TWh. Det er samme som Sørlig Nordsjø 2 skal vel levere det. Ved Sørlig Nordsjø 2 skal man få 30 milliarder i statsstøtte. Det blir interessant å se om prosjektet i det hele tatt gjennomføres. Men jeg har ikke talt nøyaktig på. Dette ligger jo inne i... Du har ganske strenge krav til vedlikehold av magasiner på vannkraft. Og nå kom jo EU med en del krav som gjorde at vi måtte oppgradere en del dammer for substansielle beløp. Så det er jeg ikke bekymret for. Og så har du... Et vannkraftverk er bygget for å vare i hundrevis av år. På Nordland så har du et vannkraftverk fra 1923. Er det Nordland eller Nordland? Jeg husker aldri hva de to det er. Oppe i Birkeland-opplegget. Og der har du 4-5 turbiner og generatorer original fra 1923. Altså tyske maskiner som har stått der siden 2003 og dundre av år. Som bare det. Det er kun et som har blitt byttet. Så dette er jo bygget for å vare. Men hvis du da har en vindturbin spesielt offshore og spesielt flytende så har du all mekanikken, alle bevegelsene under havoverflaten kombineret det og omfår oppå et hårdt, vanskelig, surt, korrosivt miljø. Alle kreftene som virker inn. Så hvis du får de til å vare i 25 år så er du heldig. Skottland måtte jo inntil fullstendig alt måtte jo byttes etter 5 år. Så det er ikke helt gratis det heller. Men jeg har ikke talene aktive på hva det koster men det ligger jo i regnskapene og norske kreftprodusenter er jo god butikk i soffer med dagenspriser. Jeg liker prismekanismer så hvis noe blir knappet så skal prisen gå opp kraftig for alle som bruker produkten og blir det overflutt så skal det gå ned for alle. Så jeg liker at priserne endrer seg mye. Og vi selger jo energi i Norge både strøm, nøktereksport og masse olje. Så er det ikke fornuftig og bra for norsk økonomi at vi fører en idiotisk politikk i Tyskland for det hever priserne og vi kan da tjene faktisk mer for vi får høyere priser for vår energi. Så det er det første delen av spørsmålet. Andre delen er at problemet er jo at det går inn i statskassa. Har dere noen politikk for å tilbakeføre det til innbyggerne for eksempel gjennom subsidier som Norgespris, men per person? Hva slags politikk har dere for å tilbakeføre de ekstra inntektene til folkeholdet for seg? Det er et veldig bra spørsmål og det er et typisk spørsmål jeg får fra NO egentlig, akkurat denne. Fordi jeg også er veldig glad i prismekanismer når det gjelder krafteksporten. Det var ikke ment harselerende men problemet er jo at som jeg viste dere, nå satt vi en ny rekord i fjor, så nå er det ikke bare 10%, men nå er det vel 15% vi eksporterer. Men de 15% er jo prissetter for alt annet. Så hadde det bare vært de 15% som vi kunne prise på den vise der, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg er helt enig. Men når du da har en industriaktør i Norge som historisk har hatt en strømpris på en 30 øre og gjerne altså det har vært, gjennomsnittsprisen fra 2010 til 2020 er 30 øre kilo hver time. Industrien har da lagt på 15-20 øre. Det er det som har vært grunnen til at man har kunnet opprettholde industriproduksjonen i Norge. Vi er et høykostnad. Det er dyrt å lønne folk i Norge. Men når man nå ser strømprisene som gjennomsnitt i 2022 var 2 kroner kilo hver time. Gjennomsnittet nå i 2025, det har jeg ikke 100% for meg, men jeg kan ikke huske en måned under 70 øre. Så jeg tipper du ligger på 80-90 øre. Det er en tredobling siden 2020 når disse strømkablene kom i drift. Og det er jo det som er problemet. Næringslivet betaler jo fullpris her. Så det er en stor overføring av verdier fra når mer enn 90% av vann - og kraftproducentene er offentlige eier, så er det en stor overføring og konfiskering av private verdier til staten, som jeg er helt imot. Så det er vårt utgangspunkt her i så måte. Og det er derfor jeg sa at vi ønsker å begrense og regulere krafteksporten. Ikke fordi vi ikke vil eksportere, men fordi jeg vil endre vannverdiene. Vi vil styre dette mot fyllingsgraden, slik at vi evner å separere de norske prisene i større grad mot de europæske. Skal dere betale for alle? For alle? Men problemet er jo at vi ikke jo, det er jo en måte å se det på, men jeg mener at det er en styrke at vi har norsk industri og norsk næringsliv og spesielt i da verdens urolige tider. Altså, ren markedsliberalism liberalisme her utfordres med det faktum at strømprisene settes først og fremst i Europa ikke i Norge. Som jeg viste dere, altså vi har kjempestor kraftoverskudd og det er ikke kraftmangel i Norge. Det er bare det at vi har en enda mer betalingsvillig aktør som er nede i Tyskland som har da ført en energipolitikk som har ført en kraftmangel som gjør at vi får problemene i Norge. Så vi skal fremdeles selge og de pengene vi får fra krafteksporten de går jo rett inn til statnett, så får vi flaskehaltsintekter også. Pristifferansen mellom den region med lavest pris til den region med høyest pris det er jo flaskehaltsintektene. Så sier jeg at prisen i Norge er 1 kroner, tyskene 2 kroner bare for enkelhetsskyld, så har du 1 kroner i flaskehaltsintekter per kWh og så får i forhold til kabelavtalen, så får da tyskerne 50% av det, og Norge får 50%. Så strengt at vi subsidierer tyskerne med å gi de halvpartene av, det mener vi også bør det være, i forhold til eksport. Når vi har englandskablene, jeg tipper det er 96% eksport, tysklandskablene er sikkert 90% eksport, da burde Norge fått 90% av flaskehaltsintektene også. Da hadde det vært enda mer hold i forhold til markedet, da er det de som bruker strømmen som betaler. Så det er en del ting som vi må rydde opp i, så har det noe som heter ITC-kostnader, det er mulig dere kjenner det, men det er ikke det, men det er inter... tariffkostnader. Hvis vi selger kraft til Danmark, som igjen selger vi til Tyskland, så betaler vi transporten av kraften fra Norge til Danmark, og Danmark til Tyskland. Så danskene kjenner jo fett på å kjøpe strøm fra Norge, der vi sender det gratis til dem, og vi sender det videre gratis som de får inntekten på. Så det er en del etterlevninger i det europeiske kraftsystemet nå som ikke er helt optimalisert i forhold til dagens situasjon. Så det er en del ting å ta tak i, men jeg er med på problemet. Men når du ser på olje og gass, så har vi altså, hvor mye bruker vi selv? Vi er på 3-4%, resten eksporterer vi. Og der er den innenlandske prisen, altså de er globalt satt uansett, så de er frakoblet der. Men her er det de 10-15% vi eksporterer, setter prisen ikke for hele landet, for da har vi for dårlig intern kapasitet, men helt opp til i så fall NO5 Bergen, NO2 Sørlandet, NO1 Oslo. Det er det som blir skadelige. Yes, da var det min tur. Så vi har jo snakket litt om politisk styring og såkalt perverse insentiver som flytter kapital og investeringsvilje i retning av ganske lite effektivt, lite fungerende fornybar energi. Men jeg har lyst til å spørre deg om det stikk motsatt av perverse insentiver, og det er jo statlig styrte disinsentiver i form av nettopp grunnrenteskatt som er et helt vilt kapittel i norsk kraftpolitikk. Og vi har jo en del rapporter, noen analyser som blant annet søttes opp av småkraftforeninga som tilsier at grunnrenteskatten som struper inn produksjonen på småkraftverk i Norge kan være på nivå med den gevinsten vi får av å pushe gjennom vindkraft og fornybar energi. Da har jeg lyst til å høre hva både du og FRP Forsovit tenker om grunnrenteskatten i det store bildet. Ja, hvis jeg forstår spørsmålet litt riktig, for jeg tipper vi har vel sikkert 10-15 terawatt med småkraft. Potensialet er ikke dobling av det, for det er ikke så mye. Jeg har hatt masse med småkraftforeningen å gjøre. De er flinke folk, de. Når jeg har spurt dem rent konkret og stilt spørsmål til departementet og hvor mye potensial som ligger for eksempel vi i vårt program foreslår å heve innslagspunkter for grunnrentebeskattning fra 10 megawatt ampere til 15. Hvor mye ekstra det vil gi, det er ikke enorme mengder. Problemet er jo bare det å sette som man ønsket nå, sette ned til 1,5 megawatt. Det vil gjøre veldig mange av de at de taper penger og de fleste prosjekter som var på gang vil forsvinne. De vil ikke være lønnsomme og de vil dø ut. I 2022-2023 så har jeg vært for en energikonferanse på Stortinget med ukrainske politikere og energimyndigheter og i tillegg også i USA og en del baltiske stater og like. Da hadde vi lagt opp et kjempebra program mente jeg da. Det var amerikanerne som fikk de hit for at de skulle lære om energisikkerhet fra Norge. Så hadde vi storkraft, vannkraft, vi hadde kjernekraft, vi hadde gass, vi hadde bergvarme. I første paus snakker jeg med disse ukrainerne og spør jeg Hva tenker dere? Ser det lovende ut? Er dette interessant? Det svaret jeg fikk da var det vi absolutt virkelig vil lære mer av dere er småkraft. Det er veldig mye bedre småkraftverk i Ukraina nå som forhåpentligvis slipper unna bomber enn noen for store som kan bombeslett. Så da kontaktet jeg småkraft-gjengen og så kom de på i løpet av noen timer og holdt et forelag. Så det er en veldig god gjeng og det er også kjempeviktig i forhold til forsyningssikkerheten igjen. Beredskap, forsyningssikkerhet, alle disse tingene her som vi har glemt her i Vesten, som er gode, viktige ting både i krise, men også i fredstid, for det er det du legger grunnlag for i krise. Prøv meg på et spørsmål selv her, for jeg synes hele denne strømdebatten er litt rar, hvordan man leter etter løsninger. Når Equinor i 2025 leverer Equinor leverer 650 milliarder nå inn i statsbudsjettet for 2025, og det er jo alle veldig glad for, fordi da får de jo akkurat like høy skatt, men om ikke annet så får de 10 % mer i tjenester. Men er det ikke litt sånn at vi ender opp med å drive en sånn defensiv politikk for å prøve å beskytte oss mot dårlig tysk politikk, i stedet for å prøve å fasilitere å kunne tjene oss søkere ikke på det? Hvilket vil det være å sleppe til for å ta kraftproduksjonen stor nok, så at markedet rett og slett spiser opp kabelkapasiteten? For all del altså, bygget kjernekraftverket eller to eller tre på norsk side av kabel og sender alt kraften ned, så fremtiden vil du betale for den, så er det den enkleste måten å gjøre det på. Så kan det vel være kraften vi trenger eller gasskraft i Norge, for det er sånn jeg kjører. Ja, altså, og så tenker jeg at det er kanskje ikke den kraften som er den mest verdifulle. Altså, vannkraft er mest verdt fordi den er mest stabil, mest regulerbar og høyest i inertia og dette kjenner du sikkert reddet av en godt bedritt bakgrunn. Og ergo så er det jo også den vi burde selge men da må vi jo også ha i motsetning til det Solhjell sier, så må vi da gjerne vil ha vannkraft som grunnlast, i stedet for å ha vannkraft og selge den høyeste prisen, og så dekke markedet i bond med for eksempel kjernekraft. Altså, det er jo derfor man ønsker å bygge så mye pumpekraftverk for å kunne pumpe vannet tilbake når prisen er lave hvis det er masse vind i Europa, sånn så må jo den kraften enten forsvinne eller så må de stoppe vintervindene for kraft er jo, du må bruke den her og noe, det er ferskvare og det er jo også derfor man ønsker så mye effekt oppgradering som man ønsker å se på nå. Det, for alle det, igjen, altså, problemet er jo bare, hvis du separerer, altså, strøm og kraft er en kritisk viktig infrastruktur, vil jeg si. Norge står for 40% av Europas aluminiumsproduksjon vi er en stor produsent av veldig mye som er viktig for det moderne samfunnet, og jeg mener det er viktig at vi beholder dette. Krafteksport inntektene jeg husker bare 2021-2022 det var 105,5 milliarder for kraftintensiv industri. Det er summa det jo det er noe vi må hegge om vil jeg mene og vil jeg si. Og en del av energipolitikken får jo følger, både for disse og for vanlig næringsliv og for husholdninger. Nå har jo Norgespris kommet som en en måte å kamuflere og skjule utfordringene som er i energimarkedet og strømmarkedet. Alternativt, sånn som tyskerne kommer i noe med industristrømpreis som de kaller. 2700 milliarder kroner for subsidieret tyske industri så ikke de går kronk. Det er jo en måte å gjøre og tenke på. Men vil ikke, altså hvis du metter markedet så skulle man jo teoretisk sett heller ikke ha det i priserne. I så fall så er det jo altså børsteknisk løsning på det. Vi må teoretisk, i følge siste kalkylen jeg så fra NV så må du ha 40 termotimer til med kraftproduksjon for å nullstille prismitten fra Europa. Jeg tror jeg vet om en bergenser som blir litt svett i hendene av den tanken der. Problemet er jo bare at hvem vil bygge så mye kraft at strømprisene går ned da? Hvilken finn er en kommersiell aktør som ønsker å være med i den som senker priserne så mye? Kjenner du noen av oss da? Har vi ikke senkt priserne så mye og har vi høyere priser med kjernekraften her nå? Hva er det for termotimer du tipper? Nei, men jeg tipper at han heller selger 2000 terawatt til 1 kroner enn 1000 terawatt til 50 øre. Eller til 1,20. Det er det som er problemet, så det er ingen enkle tilleggninger og løsninger her. Men jeg skjønner hva du tenker her, men problemet er jeg mener jo som jeg sa til å begynne med altså, hvis vi evner å separere eksportprisene i større grad fra innriksprisene så er det null problem. Og det er jo det som er litt utfordrende nå vi har kommet med masse forslag og prøvd masse. Nei, fordi at altså jeg hadde opplevet en replikk til han som sa der borte som ville synes det var fint med priser som gikk mye opp og ned fordi etter da er det en markedsstyrt og så videre problemet er at når det viser seg at vi har med ut Norges pris og så videre så bruker vi omtrent like mye kraft. Vi har hatt en jævn nedgang fordi på grunn av enork tiltak til hverandre, sånn per innbygger men siden vi i Norge er et mye kaldere land i snitt enn resten av Europa og vi har praksisalt forbudt eller fjernet alle andre former for oppvarming og vi bruker strøm til å lage mat til lys, alt mulig så kan ikke vi bare kutte ned når strømmen er dyr og bruke mer når den er billig priselastisiteten på strømmarkedet er veldig lav i Norge og det øker statsintekten av eksporten. Husk at vi betaler norske forbrukere og norsk næringsliv betaler 85-90% av det her. Det brukte være 90% i fjor var eksporten 15% som du sa. Dette argumentet om markedsmekanismen er litt sammen fordi at det er ingen priselastisitet å snakke om på strøm til en vanlig husholdning i Norge. Vi trenger stort sett det. Det begrenser hvor mye vi kan spare og hvor mye vi kan regulere og det ødelegger litt det vanlige jeg er full for markedsmekanisme og så videre men når du ikke har priselastisiteten der så hjelper det ikke så veldig mye. Nei, jeg sa jo litt annet ord og jeg nevnte ikke priselastisitet men jeg var enig på at det er det er 85-90 % av energien brukes i Norge og de resterende 10-15% er det som setter prisen for oss alle og det er en stor utfordring for det er en flytting av verdier fra privat til det offentlige som er uroverken og spesielt den tiden vi har nå med høy formue-skatte som fører til... Men ok, jeg skal bare vente. Hvis jeg kan hoppe litt videre, eller skal du få oppfølging på det? Egentlig ja. Ok, oppfølging på det og så skal jeg hoppe litt videre for det er... Man kan jo kutte, man kan for eksempel fyre når det er billig strøm om kvelden man kan gjøre dette her. Det er liksom ganske... Hvis man kan få dobbelt pris på å selge til noen i utlandet, så bør man det. Problemet er at pengene ikke tilbakeføres til innbyggerne. Hvis man hadde tatt alle ekstra oljeintektene og ført de tilbake på en eller annen enkel mekanisme, uavhengig av stønnforbruk ville du få insentiver for å gjøre det. Da kunne jeg gjerne, hvis jeg fikk tilbake 10.000 kroner der, kunne jeg gjerne betalt tre ganger så mye som i dag men da hadde jeg senket temperaturen jeg hadde fyrt om natta, ikke om dagen jeg hadde gjort alle de tilpassningene men man reagerer ikke på litt insentiver man må ha store insentiver og så må man merke det. Men man innførte jo regler i regelverket med Norgespris og smakspris som ødela hele greia. Ferdig takk. Jeg hører hva du sier, men det er masse praktiske problemer med det og næringslivet må jo være til stede på dagen. Som jeg nevnte i sted... Husholdningen i Norge står for 35 terratimer av 161,8 terratimer. Så det er ikke der problemet ligger. Det er ikke knapphet på kraft. Vi har ikke... Altså det er ikke mye kraft du ville spart ved å gjøre det på det viset her. Pluss at vi har kommet med nettleiemodeller som gjør at hvis du dundrer på med strømforbruk om natten for eksempel, så har det jo nettleiekostnadene gått opp såpass at det spiser opp det besparelsene du har fått for strømpriser. Så det er ikke rett fram på dette. Vi som land har brukt rimelig kraft til alt. Det å snu dette over natten eller få folk til å endre modusene på vann og snu alt dette det er lettere sagt enn gjort. Var det et spørsmål der? Ok, jeg hopper videre. For jeg har noen forslag som jeg skal vise dere, og så kan vi sikkert ta mange. Jeg tror ikke jeg går igjennom alle, for jeg ser jeg har laget alt for mange slags. Dette her skal jeg gå kjapt igjennom. Problemet er jo litt sånn... Harvindskontrakter England også fikk CFD-kontrakter Contract for Difference Minimumsprisen utbyggerne får vil være 2,72 kroner per kWh Det er ekstreme summer Det er jo summer som er helt uørt i forhold til energiproduksjon vi har hatt her historisk. Som jeg heller vil øke konkurransekraften i Europa. Vindparkene i Norge har tapt nesten en halv milliard kroner i fjor Så det er ikke de pengemaskinene heller som det framstilles om Næringsministeren i Tyskland la fram en rapport om tysk energipolitikk. Konkurserklaring for tysk energipolitikk Hva gjør man da? Hva finner de smarte tyskerne ut? Da fortsetter vi med det Bare enda mer Det kan jo vi debattere Foregår det virkelig en energitransisjon? Og er det virkelig så rimelig med den nye energien som kommer til? Det er veldig gode spørsmål og Statnet har fått igjennom at de har 5,7 milliarder i økt nettleie i 2026 på grunn av økte systemkostnader. Grunnen av tilkomningen til Europa. Så det er ikke bare positivt heller å være så tett tilkommet til Europa. Så er det økning i systemkostnader 400 millioner i 2019-2020 Så kommer energikrisen, så kommer åpningen av de to siste kablene og de er på 1400 megawatt Ganger du det med 8760 timer så får du rundt 12,5 terawattimer hver hvis de kjører fullt året rundt. Og det betyr at vi økte jo eksponeringen mot Europa med nesten 40-50% Så det er derfor vi er blitt så sårbare for det som skjer i Europa Så gikk det opp til 4 milliarder i 2024 og prognosen jeg har faktisk ikke sjekket sist, men jeg tror vi endte på rundt 8 milliarder i 2025 Så dette er jo en kostnad som kommer rett videreføres til nettleirselskapene, så videreføres til kundene. Så det er ikke gratis å gå denne veien heller. Gi det virkelig økt konkurransekraft. Jeg søkte på Germany Industry, for jeg fikk i går How Germany became the world's worst performing industry nation, står det videre Germany's economic crisis deepens, risk of recession blablabla, altså det er masse utfordringer der nede. Også er det diskusjon, sol og vind her ser du en økning, den er jo imponerende helt ut setter den i sammenheng med andre ting den her nede, der er sol og vind olje, kul, naturgass vannkraft, kjernekraft, geotermisk og biomassa. Det er jo ikke en energitransisjon, det er en energiaudisjon Men hvis du snakker om andre politikere, så er de stoppet her Se hvor bra, nå har vi snart reddet verden, så det verden vil bry det oss Ja, dette var jeg inne om i sted Og det som forundrer meg mest, er jo det at vi har gått fra å ha næringslivs aktører og organisasjoner som jobber for konkurranse, altså gode rammevilkår, som jobber for økt konkurranse, økt konkurransekraft til økt økte statlige overføringer økte statlige subsidier. Altså det går ikke å ha et møte med NO og gjengene uten at de skal ha penger til et eller annet Det er helt absurd Så fokuset er helt malplassert. Ja, nå er jeg egentlig kommet Ja, bare et par eksempler. Ambulanser nye klimakrav, gjør at de har ikke nok motorkraft til å kjøre forbi farlige situasjoner. Tenk de ambulanser som krasjer fordi at EU miljøregelverket gjør at du ikke har evner å komme deg forbi i den frie filen Det er helt absurd Krematorier i Norge har terskla på hvor mange de har lov å kremere i løpet av året. Så hvis du er uheldig og du blir nummer 201 og de har 200 i forhold til utslippstillatelse så må du gjerne sende av døde et par titelsmil Det er veldig klimavennlig Og det er egentlig det som har ledet meg opp til dette I den diskusjon som er nå ser det vindkraft det er havvind. Ja, det er først og fremst det Og så er det enøykt tiltak å knytte seg til Europa Altså, gasskraft, vannkraft kjernekraft, det skal ikke man vurdere Som gjør at diskusjonen er jo i beste fall halv Her har vi Trond Moen, jeg var hjemme hos han her for noen år siden, meg og Nei, det var ikke Jonny med faktisk Men han pleier ofte å være med, han og Men vi var de første røyksetoktorene for å oppnå kjernekraft i Norge i 2023 Og siden så har jo alle partier snudd på, til og med MDG som er den siste partiet nå Det eneste som gjenstår er SV, som ikke har snudd Ellers er alle nå positive Jeg er helt enig i det Det gjelder mer enn bare kjernekraft Men Ja, ja, ja En bedre beskrivelse Enklere beskrivelse Men Diskusjonen, sant Det som er så rart, det er jo det at Litt sånn som du spurte meg i sted Det er selvpisking som gjør at Vi skal nå disse klimamålene Og da når man møter Industritopper, vi møter jo Administrerende i Alfred, Equinor Og andre store Industribedrifter, og du snakker med dem på Tomonsson Så nå nevner jeg ikke Equinor-sjefen For han har ikke hatt den diskusjonen med Men mange andre, så er de Særdeles skeptiske til dette Men når du møter dem og hører dem offentlig Så er de helt for å gå Den veien vi Sånn som den går nå Men de skal bare ha 10 milliarder I statsstøtte Hele diskusjonen, debatten Legger seg opp under dette premissen at dette er Riktig vei å gå, men det er jo det vi må begynne å stille oss spørsmål Er det riktig vei å gå? Altså, pilene pekker helt feil vei Og det er en global konkurranse Det er ikke en drømme Ønskeverden, sånn som nå EU kommer, det ene er beskyttelsestiltak Etter det andre kommer jo Noe fra EU, sånn CBAM Carbon Border Adjustment Mechanism Som er for å prøve å beskytte Grunnet EUs klimamål Og klimatiltak, så er prisene Blitt så høy, og konkurransekraften så svekker At du må ha en grense Rundt der du skal betale Alle andre som skal levere inn må betale en straff For at EU i det hele tatt skal være konkurransedyktig Så det er fullt av smuttul Dermed i forhold til skrapmetall Og alskens Det blir jo nå den nye tingen De skal drive og legge toll Og alskens på I stedet for å holde på å lappe på Dette her maktverket her Så burde vi ta et par steg tilbake Og stille spørsmålene Er vi på riktig vei på energipolitikken Jeg har bare et lite sånn Ritorisk forslag til slutt Nå begynner ikke Øystein selv å jobbe som rådgiver For FRP før 1. mars, men allerede nå Så foreslår jeg å adoptere Obruken til Øystein I stedet for å kalle det klimamål Så kaller det utslippskuttsmål En forandret til klimamedet Målet går på å kutte utslipp Ikke klimamål Ja, ja, ja Alle gode forslag tas mot Med takk Kjernekraft, det har vært en lang vei Det er jo det eneste Så staten løste jo ut En haug med midler til Sånne sentre for Miljøvennlig energi I sånne FME sentre Og det eneste som man ikke kunne søke Om støtte til å forske på, det var kjernekraft Eksplisitt, det eneste De løste ut 1,2 milliarder kroner Det eneste som du ikke fikk støtte til, kjernekraft Og vi var det sjette landet i verden Som bygget en kjernekraftreaktor Vi har holdt på med kjernekraft Siden 50-tallet Og er verdensledende på mye forskning Pluss i forhold til Nukleær dekommisjonering Norge har jo meldt seg frivillig Til å ta lederrollen i Ukraina For å drive med Dekommisjonering og nukleær arbeid Når landet en gang er Trygt å drive av arbeidet Så det er masse Selvmotstilelse her Nå tror jeg jeg sier meg fornøyd Jeg har ikke vært innom olje og gass Sånn voldsomt 95% av diskusjonene handler om fornybar energi Men jeg tror 95% er feil Og 99,5 % 99,95% Kommer fra olje og gass Om ikke 100 De fleste fornybar satsingene til oljeselskapen Er jo dundrende underskudd Så det er subsidier som de andre Så nettopp fordi det går inn på Inntektene fra olje og gass Nå er vi litt utenfor rammen av foredraget Men jeg må jo spørre basert på Den siste idiot uttalelsen Fra SV Men ideen om å splitte opp Statens pensjonsfond utland Kjent som oljefondet I en serie med småfond Som skal investere i demokrati Og klimatiltak i den tredje verden Har du noe å si til det? Det var vel Kaski som kom med det Det var jo stjerneskuddet der Så det viser jo hva nivåer Resten av gjengen er på SV er fullstendig fra koblet til virkeligheten Det var veldig bra at Arbeiderpartiet Gikk til høyre siden For å få gjennom Nye regler for oljefondet Slik at vi ikke risikerte at det ble kuppet av venstre siden Og fikk tatt det før statsbudsjettet skulle Skulle vetas For du ser jo, de blander jo inn alt Nå fikk jo man en gjennomslag For en omstillingskommisjon For olje og gass i statsbudsjettforhandlingene Hos MDG Man fikk stoppet Leting etter mineraler På havbønden Vi har masse oppe Sør-vest for Svalbard Så har du Monryggen En veldig interessant Det er mange geologiske formasjoner Som er masse kjende i året av metaller Det får ikke vi utforsket noe på Så nei, forhåpentligvis glemmes dette Veldig fort, for det er fullstendig idioti Så, kort og godt Det du sier da, som FRP-politiker Er at hvis SV skulle få større innflytelse IPS Er nøkkelordet her Du er veldig pensjonsfarlig Det var det mitt, ja Neida, vi skal ikke få større innflytelse Om noe så skal de formindre Definitivt Er det så du begynner å bli fornøyd da? Jeg skal holde på litt her Men Du må gjøre sånn Jeg er helt enig Det rakker jeg ikke om å be om applaus en gang Det kommer helt av seg selv Det er bra En måned, dette var i 2014-2015 Det som ikke kom fram I forhold til diskusjonen Og debatten om energieksport i Europa Er at vi økte produksjonen Med 100 teravetimer Med olje og gass over natten Eller ikke over natten, men veldig kjapt Og måten man gjorde det på var at man Reduserte mengden med gass Men re-inviserte i brønner Det gjør seg jo for å opprettholde trykket For fremtidig produksjon Så vi, Norge, offret jo fremtidig produksjon Av olje For å levere energi til Europa Og så har det vært takkeverktat Ja, vi er krigsprofiteurer Og vi er ditt og datt Det som er viktig å få fram der Er at Norge ønsket lange kontrakter Gasskontrakter med Europa De som ikke ønsket det, var europeerne selv Som ønsket å kjøpe billig russisk gass Og bruke det for å spille opp mot Norge For å få rimeligere olje - og gasspriser Så de har kunnt seg selv Å takke for dette Når vi bygget ny terminal i Tyskland i 2014 Så foreslo Norge Å bygge en større terminal Så vi kunne sende mer gass til dem Nei nei nei, de skulle ha rimelig russisk gass Så dette er et selvpåført problem Atta en gang Ja, spørsmål? Et lite spørsmål, prøver å bringe det opp til det aktuelle Jonas Kristiansen Nørland har akkurat gitt ut en bok Og det kom ut forleden dag At Fornybar Norge Tilkarrer organisasjonen På vegne av vindmøller Og mye annet Har i hvert fall i en intern e-post Som det heter da Mobilisert for å Deleginumere denne boka Eller i hvert fall påpeke faktafeil Og så sjekket jeg raskt Medlemmene i Fornybar Norge er 80% stat, fylke og kommune Det er i praksis en offentlig organisasjon Som går til Konkret angrep På kunnskapsformedling Fra en relativt respektert Professor på området Og jeg bare vil lure på disse Tilkarrer-mekanismene Som vi har lagt oss til I vårt samfunn Som jeg anser Fornybar Norge å være en av Hvordan skal vi komme dette til livs? Ser du noe Jeg tenker at det må jo være mulig Å rette innsynskrav mot Fornybar Norge Fordi det er nesten 100% offentlig sektor Altså Hva kan vi gjøre her sånn? De har så mye makt Og de er så utenfor de normale Maktmekanismene og kontrollmekanismene Rundt makt Og de har satt så mye premisser Og rammeverk for hvordan vi driver Energipolitikk i Norge Jeg tenker at det er et vesentlig problem Jeg har vært i krig med de Siden dag 1, så jeg er helt enig i det Også statkraft Og statnettbly Er jo også medlem av Fornybar Norge her for noen år siden Og det er jo veldig spesielt at statet Er selskapet skal være medlem av Lobbyorganisasjoner Hvis formålet er å påvirke politikere Så det kan man også stille sin spørsmål Det som er I forhold til han godeste Bård Vegard Solhjell Som er tidligere SV-politiker Som er ny leder av Fornybar Norge Det er en forbedring Av dimensjoner Fremfor Oslo og Haga Som var tidligere sjef altså Så akkurat det går den riktige veien Han har en mer åpent syn på dette Jonas sendte meg denne boken Jeg har ikke fått lest den enda Men han har sendt den til meg Diskusjon går vel her på Diskonteringen I forhold til kjernekraft Så det er jo bra Det er jo fullt legitimt at Fornybar Norge har en mening Og det som er veldig spesielt er jo at De er såpass ivrige til å skyte ned Ting som ikke er 100% Det som de mener Og det som de mener er jo det som regjeringen mener Det er mer kraft Synonymt med mer vindkraft Det er mer nett Som skal få denne vindkraften frem Og mer kabelforbindelse til utlandet Og det er mer enøkk Som vi allerede har påpekt her Ikke så mye enøkk å hente Bare den kraft eksporten Husker jeg ikke taler for 2025 Men siste jeg spurte 2024 Da kraften vi sendte Frem og tilbake på disse like strømskablene Altså de som går til England Tyskland, Nederland, Danmark De hadde en totalt etap På én teravettime Det er mer enn drammen bruker i året Bare det å sende kraften frem og tilbake Det gir en effekt det Og det er noe vi tappet Så egentlig var min intensjon å vise dere Fyllingsgraden her i stedet Når vi var på bunn på fyllingsgraden Ser du den grafen jeg viste på magasinstatistikken Så får du redusert trykk i magasinet Så gjør at du får redusert effektivitet I kraftproduksjonen Bare på de også tappte vi 1,5 teravettime Så da har du tappt 2,5 teravettime Det er like mye som Bergen bruker Så det er masse med energipolitikken som ikke henger på greit Når du skal ha mer enøk Og så dundrer du Fyllingen, altså vannmagasinet Til bunn, så taper mer enn det Veldig mange av husene vi har brukt Men nei, fornybar Norge De Vi planer ikke å prioritere Å ha så mye møter med de Jeg vil gjerne stille et spørsmål til Som har med det å gjøre Fordi fornybar Norge Det må jo nesten være definisjonen på sirkulær økonomi Fra offentlig sektor som er medlem I en sammenorganisasjon for å påvirke offentlig sektor Som er helt absurd Og det er så mye av dette i økonomien Hvordan kan vi komme det til livs Hvordan kan vi endre på hvordan vi har Strukturert samfunnet vårt Og påvirkningsmekanismer og beslutningsmekanismer For vi tar så mye gale Beslutninger i dette Og jeg mener Kjernekraft har altså ikke vært på Tapetet før De siste tre årene 2023 var meg og Jonas i debatten sammen Det er første gang Og da må jeg få tilføye at mange av oss som sitter her Som har stått på gata på Karl Johan Siden 2015 og snakket om kjernekraft Det er bra Så det er bare stikk til FRP Jeg kom først inn i 2021 Så det er i høsten 2021 Men først må du gjøre en jobb intern for å få til endringer Ta tid med politiske prosesser Men hvis du kunne si noe om Hva er det som har lugget I FRP For kjernekraft frem til du kom Ketil Solvik-Olsen var veldig på Kjernekraftetorium Helt tilbake til 2008 Men så har Vi ble jo hele tiden møtt med At Todd Lien vil ha dyrere strøm Argumentet Det var jo for det at For å lave strømpriser er ikke gunstig heller For da tjener ikke kraftprodusentene penger heller De må jo ha inntekter For å realisere nye prosjekter 2020 var vel et år Med under 20'er i kilo hver time Så da blødde de fleste Strømprodusenter penger Så det var jo i den konteksten der at det ble sagt at vi må Øke for høye priser Når det er sagt Vi vil jo både fornybar Norge og alle disse andre aktørene til livs Vi vil jo kutte skatter Vi vil fjerne Alle pengene som går til alle disse Subsidier og statsstøtteorganisasjonene Når det er så mye penger å hente Og så mye potter å hente Så er jo lobbyorganisasjoner rigges For å suge pengene ut Fra disse støtteordningene Så vi må endre en del av disse Men samtidig Hvis våre konkurrenter driver å subsidiere Og støtte i store mengder med det Så er det en balanse sak dette Men Formulskanten må vekk Det er ødeleggende for norsk næringsliv Takk Og så er det Det offentlige er alt for stort Vi har dobbelt så høy Offentlig budsjett Eller statsbudsjett som Finland Vi har ikke dobbelt så god velferdstilbud Som Finland Vi har større statsbudsjett enn svenskene De er dobbelt så mange som oss Det er masse å ta tak i Ja, det satte Noen siste spørsmål Og så sier vi oss Dette nevnte jeg i sted forresten Det var siste høyestenskiss Og areal Du har masse vindkraft Som ikke er så opptatt av Arealet som behøves Her er det kjernekraftverk På 225 megawatt Her er det vindkraftverk på 225 megawatt Dette arealet er det som trengs Sol og så er det vindkraft Vi snakker Tusengang større arealbehov For samme energiproduksjon Med vindkraft som med kjernekraft Er det en reaktør her?