27.01.2026
00:00 / 1:17:58
E256
1 t 17 min
12
klar
Donald Trump sender fornærmede tekstmeldinger til Jonas Gahr Støre, mens Davos-eliten skjelver i buksene. Vi analyserer talene til Mark Carney og Volodymyr Zelenskyj, som begge fillerister europeiske ledere for manglende ryggrad og total handlingslammelse i møte med Iran og Russland. Er tiden for den regelstyrte verdensordenen forbi? Vi diskuterer også Oljefondets geopolitiske risiko, hvorfor Norge solgte gullreservene sine billig i 2006, og hvor lenge toalettpapirlageret fra pandemien egentlig varer hvis man regner på antall tørk.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Folk som ønsker seg å eskrublåse skumma i en duggfrisk en.
Og de som kunne tenkt seg en liten hotelltur oppi de sveitsiske alper.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kanskje Noah Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Og i dag er det tirsdag, Trond, så da skal vi minne om hva? Da er det liberal aften. I aften. I aften.
Fra klokken ... Ja, kom klokken seks, og så begynner vi på foredrag og ...
På Kafé Amsterdam i Oslo. Ja. Klokken syv blir det vel det?
Og så blir det god stemning? Det er ...
Nyfylt bar med alt du kunne tenke deg. Hundresorter øl og ...
Ikke mat. Rare nederlandske matretter.
God stemning og litt kunnskap og lærdom.
Marius Aron Nilsen fra finanskomiteen skal snakke om energipolitikk.
Det er det vi stoler mest på han til. For det kan han faktisk, det forstår han.
Han forstår ikke bare politikk, han forstår hvordan systemet henger sammen.
Fornuftig å kunne det, da.
Og han har jo i sitt parti fått nyinnhyra vår podkastkompis Øystein Sjølie.
Ja. Som rådgiver for å lage denne energipolitikken.
Det er ... Altså, der må vi applaudere. Førp.
Det er enkelte ting som jeg føler "førp" begynner å skjønne tegninga på nå.
Det ene er energi- og klimapolitikk.
Der føler jeg at de skjønner hvordan verden henger sammen.
Hvis det bare hadde vært et parti for ti år siden som hadde skjønt dette,
så hadde vi jo vært i en mye bedre posisjon i dag.
Men der har vi fått sørget for å sende "de" ut av valgsystemet, rett og slett.
Men da er det hyggelig at ... Det er faktisk Frp som har gjort det.
Frp gjorde det, og så skjønte de at ja, men da må jo vi ta denne rollen selv.
Så nå må vi snakke ansvarlig om noe, selv om vi er uansvarlige på mye annet.
Så kan vi være ansvarlige på dette!
Vi skal vel ikke sutre kjempemye over valgloven i dag, men hensikten var å minne om
liberal aften. Så skal vi sikkert få sagt noe om valgloven til han godeste Aron Nilsen,
som etter foredraget åpner en pils.
Ja, vi satser på det. Det kan hende at ... Jeg har sett på de som har sagt de skal komme,
og der ser jeg at det kan hende det kommer flere Frp-er.
Da skal vi få så øra flagrer. På en høflig og hyggelig måte.
Vi setter Vegard til å gjøre det, for det er ingen som kan fortelle deg
hvor slem du er på en høfligere måte enn Vegard.
Du tror Arne kan konkurrere. Som høflig type.
Jeg blir satt på et annet bord, ikke sant?
Du blir plassert for ansvar. Du kan være dørvakt.
Du kan være han som går og henter øl i baren!
Når han skriver tekstmelding, så innleder han med: "Dear Jonas".
Ja. "Dear Jonas, jeg er ikke så opptatt av fred lenger, for du ga meg ikke fredsprisen".
Og dermed så ... vil jeg ikke ha fred lenger!
Det er liksom ... Av og til så må du nok lese sånne tekstmeldinger to ganger.
Den er helt fantastisk. Det er en baby som gråter,
og som prøver å ta på Grønland, og får nei.
Det er sånn ... Nei ... Ilsint.
Det er jo patetisk på et nivå som er vanskelig å få huet rundt.
Dette var en tekstmelding som gikk til Jonas,
og Jonas sa tydeligvis bare: Denne skal jeg dele med verden.
Det er ett sånt narrativ, en vinkel, der ute, som sier at Trump er sur på Jonas
fordi han delte meldinga, for det ble skikkelig flaut.
Den andre er at Trump selv sendte meldingen i kopi
til alle europeiske ledere.
Ja, og ... Jeg har mer tro på det siste, egentlig.
Jeg har også tro på at han er så dum at han tenkte: Det er en god idé.
Da må selv Trump forstå at når du sender en tekstmelding
til en statsminister, så er det et offentlig dokument.
Så det er ikke Jonas som sitter og deler, eller ikke nødvendigvis.
Det er i hvert fall ikke sånn ifølge offentlighetsloven i Norge.
Så da skal det inn i et offentlig register. Statsministeren har fått tekstmelding
fra President Newsa, det er hvis det ikke er noen statshemmeligheter eller en deal.
Men ok. Det aller lureste hadde jo vært å ikke sende sutre.
Opprette tekstmeldinger om dine egne følelser
når du er leder for verdens nest største atommakt
og desidert mest mektige land. Men slik er det nå.
En annen ting som hadde vært lurt, var å ikke prøve å annektere land fra allierte.
Det kan det bli jævla dårlig stemning av! Ja, og det har det jaggu blitt.
Det blei så dårlig stemning at det begynte å se ut som om europeiske politikere hadde ryggrad.
Og da er det dårlig stemning, altså!
Men det later jo til det at en del politikere nå har skjønt at du er nødt til å ...
Du kan ikke smiske hele tiden. Enten må du si ifra, eller så får du ignorere hele fyren.
Og det er jo det som jeg tror vi kommer litt tilbake til i disse ulike talene og uttalelsene
og mottaler og trusler og ikke-trusler og tilbaketog og annet som har skjedd.
Det er vel ikke noe tvil om hvem som satte skapet mest på plass der?
Jo, det er faktisk tvil om det.
Jeg syns liksom Canadas utskremte Mark Hungie var ...
Mark Harney. Da han holdt sin tale, var han definitivt den som hadde satt skapet mest på plass.
Og så kom Zelenskyj. Ja, jeg har ikke hørt Zelenskyjs tale ...
Men vi skal inn på den nå. Men veldig interessant, for to ulike vinkler, mye av samme tematikk.
Og alle sier på sitt vis at Europa må skjerpe seg. Men skulle vi ...
Det er vel i og for seg ikke helt uriktig? Nei. Den er ikke litt uriktig engang.
Men skal vi ... Vi er et lite land. En kork som flyter i en stor sjø.
Vi kontrollerer ikke bølgene, vi kontrollerer ikke vind, og alt vi har kontroll på,
er delvis vår egen kork som sitter der og dupper opp og ned.
En småstat som Norge responderer når en stormakt bevisst ignorerer skillet
mellom f.eks. Nobelkomiteen og staten Norge.
Eller vanlige antatte grenser for atferd og overskridelser av dem.
Språkbruk, trusler, titt for tatt ...
Forventninger om private bidrag til Trump og hans business.
. <|nocaptions|>
Nobelkomiteen og politikerne og statsministeren var.
Det tror jeg ikke noe på. Og det forteller noe om hvordan han ser på maktbruk.
Hvis du er statsminister, så kan du bare gjøre som du vil
med en komité som er utpekt fra politikere.
Det skal sies hvordan det skal bli.
Det skal sies at han ikke er den første statslederen i verden
som har antatt det forholdet mellom regjering og Nobelkomité.
Kan hende vi burde lagd et skille til, så det blir én sak til mellom Stortinget og Nobelkomiteen.
Problemet er Nobels testamente. Det er Stortinget som skal utpeke komiteen.
Men hvis du skal respektere testamentet, så kunne du jo anmodet politikerne på Stortinget
om ikke å peke på sine egne hver jævla gang. F.eks. at du fikk inn ...
Mer anerkjente fageksperter eller et eller annet sånt noe,
istedenfor avdankede politikere og partikaniner av ulike slag.
Nå er det vel tre tidligere stortingspolitikere, og så er det to som ikke er det.
Toye har en veldig klar binding til Frp.
Kristin Clemet har en veldig klar binding til Høyre. Statsråd for Høyre og alt sånt.
Han lederen har en binding til Arbeiderpartiet, er det ikke sånn?
Jeg er litt usikker. Han har ikke noe ...
De har bindinger, men de har ikke hatt verv, så vidt jeg kan se.
Men uansett hvordan du snur og vender på det, så hadde det ikke vært vanskelig
for Stortinget hvis de satte seg fore
å gjøre Nobelkomiteen så uavhengig av norsk politikk som mulig.
Det hadde vært fint. Ved å si at en sånn ...
Jeg vet ikke om det er riktig valg, men ta en figur som Cecilie Hellestveit.
En tydelig, uavhengig, uredd, modig stemme på egen kjøl.
Ja vel. Det hadde vært et mer nøytralt valg, da. Eller andre.
Klart. Og det må vel sies at det å være folkerettsekspert
i og for seg er relevant i sammenhengen?
Relevant. Og hun har jo også et sånn ... Jeg vet ikke om vi overfortolker henne,
men jeg syns hun snakker om folkeretten litt på samme måte som vi gjør det.
Det er ikke noen menneskerettserklæring.
Det er et litt sånn pragmatisk ... Forhold regulerer forhold mellom stater, og det er det.
Men i spørsmålet om hvordan Norge bør agere, så kunne jo det vært ett lite tiltak.
Som når vi får smekk for den nobelprisen for andre gang på 10-12 år,
så kan det hende at kanskje vi skal få Stortinget til ikke å plukke sine egne kaniner.
Det ville jo være en klok ting av Stortinget, for å være litt sånn langsiktig
og opptatt av nasjonalt ve og vel. Og du kunne til og med økt troverdigheten til prisen,
fordi den over tid ville blitt oppfattet mindre politisk og mer humanistisk, eller et eller annet sånt.
Men en annen ting som har kommet opp i forbindelse med denne grønlandsstøyen,
og i og for seg all støyen rundt Trump, det er: Kan vi lenger stole på de spillereglene vi trodde?
Og kan vi ... Fordi én ting er nasjonale grenser og territorium
og alle de derre sånt som vi ikke har tenkt på siden andre verdenskrig-ting.
Noe annet er sånne eiendomsrett, finansielle spilleregler ...
Kan man stole på at man eier det man tror man eier ...
Og da er vi over på oljefondet og investeringer i USA og statsgjeld i USA og sånne ting.
Å være en indeks av alt som er av verdipapirer rundt omkring
og litt eiendom og ditt og datt, har jo et veldig stort sånn geopolitisk risikoavtrykk.
Ja, det er klart. Og det gjelder jo på litt forskjellige måter.
Hvis vi tar det på kanskje det laveste nivået,
så ser vi jo at sanksjonene mot Russland er jo sånn at Russland er utenlandsk.
Det kunne jo tenkt deg at et fond som oljefondet ville være veldig følsomt
for en slik type sanksjon, og det synes jeg er ganske plausibelt.
At noen kunne finne ... Eller la oss sette hale på grisen:
En fyr som Donald Trump kunne finne på et eller annet.
Hvis han ble forbanna på Jonas, eller hva det nå skulle være ...
Fordi han har delt ut fredsprisen til feil, dum dame nede i Venezuela.
Som til alt overmål har kommet til å overlevere fredsprisen til trumperen sjøl.
Ja, der har vi jo noen uheldige historiske paralleller for øvrig, men det er jo riktig.
Til tross for at trumperen i og for seg ikke var så veldig negativ til Machado, så ...
Ville han jo helst ha prisen selv, selvfølgelig.
Men nå har han jo tre fredspriser, intet mindre, hvis jeg forsto det rett.
Ja, han har jo Fifa, vet jeg. Det var en til.
Det var noen som sa: Nå hadde du trouble.
Men jeg lurer på om det var noe Saudi-Arabia-fredspriser, et eller annet.
Det fins et par hundre fredspriser rundt i verden, så det er noen muligheter her.
Men nå har han fått den gjeveste, da.
Snakkakk av nå om dette med regelstyrt verden og sånn.
Ja, og så er vi på vei ... Du sier vi er på vei bort fra den.
Da fikk jeg lyst til å gå gjennom et sitat fra Ola Buksrud.
Fordi han hadde en litt annen vinkling på det enn den der vi er på vei vekk ifra.
Det sies for tiden at vi går bort fra en regelbasert verdensorden.
Det mener jeg er å fremstille det hele feil. Det kan sies enklere.
Det vi har trodd var en regelbasert verdensorden, var ikke annet enn at vår kulturkrets gjennom USA,
tvang gjennom de reglene som "vi" ønsket skulle gjelde.
Pga. vår ekstreme makt, og at andre makter i perioden var svake, så fikk vi gjennomført det.
Det betyr ikke at det var noen regelbasert verdensorden, det betyr bare at det var vi
som kunne lage regelboka. Den regelboka inneholdt alt vi liker, f.eks.
menneskerettigheter, som overhodet ikke er den universelle. Det er en illusjon.
Vel, og nå er den tiden forbi. Vi er svakere, andre er sterkere, vi er derfor nødt til å se på ...
Andre skriver regelboka om igjen, med andre regler.
Det er noe i det. Samtidig har jeg klart at jeg kjenner på betydelig friksjon.
Her er vi to som friksjonerer på likt!
I hvert fall så tenker han litt annerledes enn alle andre.
Det er litt sånn fritenkende ... Det er noe her.
Hvis du legger en vennlig tolkning til grunn for analysen av det han sier der, så er jeg i og for seg enig.
Den regelbaserte verdensordenen var i stor grad en illusjon.
Eller stor til noen grad en illusjon.
For som Mark Carney sa, det var en bekvem illusjon.
Vi så mellom fingra på det når stormaktene gjorde som de ville,
men vi lot som det var greit at vi ikke helt så det som skjer.
Også for 80 % av ting har vi disse reglene, og så er det bedre enn å ha det på 0 %.
Ola mister lite grann i ... Det er litt for bastant på at det ikke var noen ting.
Ja, men jeg tenker jo litt sånn det der med at vi eller USA skrev regelboka,
det er noe i, ikke sant. Du hadde en sånn amerikansk hegemon-rolle,
hvor USA hadde en viktig rolle i internasjonale institusjoner som FN og Verdensbanken og den slags.
Så der er vi på en måte lite grann ... Det syns jeg i og for seg er hån.
Der er det det positivt riktige i den fremstillingen.
At jo, selvfølgelig. Vi, eller USA, eller hva vi skal kalle dem,
skrev jo i stor grad regelboka, men der det begynner å skurre,
det er selvfølgelig når vi kommer inn til å snakke om hva som er menneskerettigheter.
Som jeg vil jo si at det er nøye om. Menneskerettigheter er universelle.
Du kan ikke skrive det på noen måte.
Nei, men det er et spørsmål om hvem som har formulert det juridisk.
Juridiske menneskerettigheter og filosofiske menneskerettigheter,
det vet vi er veldig stor forskjell.
For vi vil jo si at det er en menneskerett å ikke bli tvunget av staten
til å betale masse skatt! Det er jo en menneskerett i vår verden, er det ikke det?
Og for å skille på noe veldig åpenbart, som positive og negative rettigheter,
så kan én menneskerettighet være at alle barn har rett til utdannelse.
Og det er jo fint og edelt, og det burde sikkert skje, men da må også noen betale for det.
Mens negative rettigheter, en sånn "du kan ikke arbitrært gå bort og skyte huet av folk",
fordi Allah har rett til sitt eget liv og det koster ingen noe å opprettholde,
du bare har ikke lov til å gjøre det.
Og det at de såkalte menneskerettighetene har blitt fylt opp med
veldig mye positive rettigheter, altså rettigheter med forpliktelser på andre,
er jo en sånn iboende svakhet i det.
Spesielt når disse såkalt universelle rettighetene gjelder i land som ikke har noen evne til å levere det, men det er ingen uten.
Det føles litt hult, da.
Men det er jo verdt å minne om hvordan denne institusjonsbaserte verdensordenen
kom til rette i utgangspunktet. Første verdenskrig, katastrofe, mellomkrigstid, støy.
Børskrakk og alt det der. Sånn nød og død og fordervelse.
Og så kommer faen meg andre verdenskrig, og så er det liksom generalen i andre verdenskrig.
Jeg kjempa i frontlinja i første verdenskrig og tenkte:
Nå er vi kanskje litt lei av dette.
Skal vi putte opp noen institusjoner og rammeverk og regler, altså kjøreregler, rett og slett?
Og så får man opp Nato, FN, Verdens handelsorganisasjoner ...
Alt mulig det har vært av sånne rammeverksorganisasjoner med gode intensjoner,
og fra dårlig til middels til halvgod gjennomføring.
Jeg tror ikke det er noen som påstår at FN fungerer godt.
Det fungerer litt.
Der er det klart at det er laget en slags regelbok, men den har ikke nødvendigvis fungert så kjempebra.
Det er ikke sikkert at det er noen andre som er i en posisjon til å skrive en annen regelbok.
Hvem skulle det vært? Skulle det være disse ... Hva kaller de den gruppen?
Russland og Sør-Afrika og ... Brixland, ja. Der har vi det.
Skulle det være dem som skrev en ny regelbok?
Sjokkerende nok, da. Vi kommer tilbake til Trumps fredsråd.
Men la oss bare begynne med "spoil the headline".
Det er ikke nødvendigvis et helt legitimt fredsråd.
Men det er en del land som har sagt nei til det.
Canada har ikke sagt nei, for de blir avinvitert etter tallene til Karni.
Men Kina har takket høflig nei til dette, fordi de mener at FN er stedet å gjøre sånne ting.
Det er jo smått ironisk at Kina er de som forsvarer institusjonene USA bygde opp,
men nå river den ned.
Men det kan jo hende at ingen rett og slett skjønner at dette er tøys?
Egentlig føler jeg at det ikke er tøys.
Men det kan jo hende at Kina ser en svært gyllen mulighet
til å bedre sitt eget internasjonale ry og samarbeidspotensialet med Europa.
Det er ikke mange som snakker om boikott i Kina akkurat nå.
Jeg har veldig tro på Kina, på godt og vondt.
Jeg tror jo det er tøyseregime, det er ikke det.
Men jeg tror jo på en måte at det er oppnådd av ... Kina er også selvfølgelig en gammel kultur.
De har opplevd mye økonomisk vekst, og de får en utdannet befolkning.
Jeg tror Kina har en slags positiv retning, tross alt.
Det er selvfølgelig lett å peke på. Håper de ikke finner på noe gærent der borte på Taiwan.
Men jeg tror jo at Kina har en rolle å spille i fremtiden. Selvfølgelig har de det.
Men at den kan være mer positiv enn hvis du ser for deg sånn ...
Han gærningen Mao i Mao-dressen sin, som sto med alle de røde fanene i gamle dager ...
Så kan jo kanskje Kina ha en annerledes positiv rolle å spille i fremtiden?
Ja, men tilbake til det spørsmålet "Hva kan Norge gjøre?".
Men det er jo mer vesentlig: Hva kan Europa gjøre?
Og du som er økonomene ... Hvis Europa sitter på 3,6 millioner dollar i amerikansk stat,
Og begynner å selge den ...
Ja, det er klart. Da har du da ... Det er jo en del ... Det er veldig store verdier.
Men hvis de begynner å selge den, så ...
Ja, da blir det jo tøffere for amerikanerne å refinansiere gjelden sin.
Så det er ... Vet du hva?
Det blir også tøffere for europeerne å få igjen pengene sine?
Ja, det er noe med det. Man skal være klar over at dette er ikke monopolpenger.
Typisk så skal jo disse obligasjonene som gjelden er uttrykt i ...
Det skal jo liksom sånn betale folks pensjoner og den slags ting ...
Begge parter har et problem. Det er den gamle historien ...
Får du en million i banken, så har du et problem,
men har du en milliard i lån, så har banken et problem. Sånn er det jo litt her også.
Det gjelder jo også Norge, og særlig oljefondet. Oljefondet har enorme beholdninger.
Så hvis de ikke har ... 150 millioner dollar nå tror jeg
vi har putta inn amerikanske ansatte.
Nei, det må være mye. Jeg tror det må være mer, men det er et stort tall.
Men det er flere sider ved det. Vi har nå skjønt at det er politisk risk knyttet til USA.
Og den politiske risken kan jo manifestere seg på ulike måter. Vi var inne på at amerikanerne kan finne på
Og bare køddskrive om reglene, siden det er det vi snakker om her.
Så kan de si at "nei, vi har ikke lyst til å betale tilbake".
Dere må akseptere å bytte inn de obligasjonene dere har
i et land som ikke betaler, og renter og bla, bla, bla.
En annen sak er at de kan jo bare inflatere seg ut av gjeldsproblemet sitt.
Men alt det der er jo en risiko. Det jeg sitter med ... Jo, det er noen europeiske politikere ...
Som har vist at de har litt trygg grad likevel, og snakket litt hardt imot og sånn.
Men jeg ser for meg at markedet vil prøve å begynne å absorbere risikoen,
ved å se at USA er litt ustabilt. Kanskje vi skal prøve å selge oss ned litt,
og så bli ren investeringsstrategi.
Og at det skaper et press mot amerikanske myndigheter.
For det vil jo gjøre vondt for amerikanere også. De er jo avhengig av å låne mye mer penger seinere.
Det er jo ikke gitt at de får lånt en krone, eller noe som helst ...
Hvis de har først vippa den bryteren over og sagt at "vi skal ikke betale, gjør opp for oss",
så er det ikke en krone igjen, og da får de ikke noe av noen.
Kjenner dere uttrykket "Bondvigilantis"? Jepp.
Det er nok noe "bondvigilantis" her ute som sier at nå ser det ikke bra ut,
nå selger vi de pressurene. Og vet du hva? Akkurat det tror jeg han ...
Han Trump er han skikkelig redd for. Det er en sånn greie som ... hvor ...
Det er et mykt punkt for Donald Trump at han skjønner at hvis markedet sier
at "det her kan du ikke holde på med", da blir det taco-Trump.
Da blir det "chicken out". Liz Truss ble jo dumpet som statsminister i England
bare pga. markedsreaksjonen. De skjønte at de budsjettene var tøys.
Svenske og danske pensjonsfond har solgt seg ut av amerikanske treasures.
Så har det vært litt bomling om det.
Selv om Trump var tøff i trynet i Davos, så var han også mer sånn ...
"Europa er viktig for oss." Han begynte å snakke ...
"Vi skal selvfølgelig ikke angripe Grønland militært."
Han ble veldig tydelig på enkelte sånne ting, som har vært de store problemene.
Hvor han på en måte begynte å kjøre litt taco.
I hodet mitt var det sånn at når dette signalet kommer,
så er det markedet som setter den på plass, ikke politikerne.
For han er jo litt opptatt av å være populær hjemme.
Hvis du får en inflatert dollar ...
Amerikanere blir ikke noe glade når pensjonssparingen deres blir mindre verdt.
Nei, da blir det dårlig stemning på hjemmebane.
Det kommer et mellomvalg nå, han er avhengig av å ikke tape altfor mye i det valget.
USA er jo i en veldig sårbar situasjon pga. den veldig store statsgjelden.
Ikke minst voksende statsgjeld. De har jo egentlig ikke kontroll på statsfinansene i statene.
Og så har selvfølgelig USA, som en kreditt, hatt en veldig tiltro fra investorer.
Så investorer har sagt at det er greit at dere har masse gjeld...
Det er jo USA, dere har aldri misligholdt gjelden deres ...
De vokser seg ut av problemene, gitt.
Vi tror på dere, men det er grenser for det òg.
Alle vet jo at én gang er den første. Det er et eller annet med det.
Men det er jo fristende å minne om vår oppskrift på den geopolitiske risikoen
som oljefondet representerer, nemlig en individualisering av det hele.
Hefta ved hoften til statens gjøren og laden og utenrikspolitiske beslutninger
og popularitet og manglende popularitet hos gale eller mindre gale statsledere andre steder.
Hvis det faktisk bare står navnet til Arne eller Trond eller Vegard eller hvem som helst andre
på en eller annen sum penger, som er på en konto som du nominelt eller reelt forvalter sjæl,
så er det litt vanskeligere å ramme oss via den vektoren.
Det er jo en ganske grei, pragmatisk løsning som har mange sider.
For det første så er det jo fornuftig, i mine øyne, å ta fondet ut av politikernes hender,
for gudene må vite hva de finner på å gjøre etter hvert.
Og så kommer de tydeligvis til å sløse bort hele fondet.
Så det ville være bedre å la folk opparbeide seg pensjonsrettigheter,
i den forstand at du får en pensjonskonto. Kan du investere, kan du ta den investeringsprofilen du vil på.
Det er dine penger, du kan ikke bruke dem før du blir pensjonist.
Jeg kjenner at jeg hadde droppa statsgjeld, faktisk.
Du kan ha all mulig slags preferanse inni deg.
Nå var det mye snakk om dette med Gaza og Israel, vi er opptatt av det.
Så kjøp investeringstjenester fra noen som ikke har israelske selskaper.
Alle jeg ser, og MDG-erne, kan kjøpe sånne treklemmetjenester fra Seivind Trædals firma.
Må leve med konsekvensene. I MDG så skal det investeres i nysnø.
Ja, men så investerer vi i nysnø, ikke sant.
Da tar vi investeringsmidlene derfra også, putter inn på alle pensjonskontoene,
og så kan alle MDG-erne reinvestere inn i nysnø da.
Dette er en plan jeg liker. Kjempeløsning.
Vi har løsningen på alt, vi.
Jeg har en snodig følelse av at medlemmene ikke kommer til å være så ivrige
på å investere i nysnø med sine egne penger.
Jeg tror ikke nysnø får noen penger tilbake.
Men det er jo noe av det som er drivkraften i denne ideen, når det er dine penger.
Da tenker du deg kanskje om to ganger.
Skal vi bevege oss videre til det fryktede og sagnomsuste toppmøtet i Davos?
World Economic Forum, der kommer folk og snakker med hverandre, til hverandre og på vegne av andre.
For å se og bli søtt.
Dette syns jeg er litt gøy, for nå raste jo Trump over dit for å snakke.
Og så er det mindre av alle disse folkene som har vært der før,
som ikke kommer dit lenger.
Jeg tenker liksom at nå er alle de som er antiglobalister, de er nå heia weff!
Mens jeg forventer tilsvarende fra ytre kokovenstre og Marsdal og co, at det nå ropes ...
Veldig viktig å hegne om ...
De kommer til å kalle dette Davos-møtet for et fascistmøte!
Det er dit vi er på vei nå. Skal vi ta ... Ja, hva skal man kalle det ...
Vi var inne på Border of Peace, fredsrådet til Trump.
Han er blitt beskyldt for å skulle lage sitt eget lille FN.
Nominelt er overskriften at dette er et sånt fredsråd, som skal være ...
Styret for freden på Gaza, eller et eller annet sånt.
Men det har tydeligvis litt videre ambisjoner.
Tilfeldigvis så er det en mann som får livsvarig plass på dette rådet, han heter Trump.
Selv om han forsvinner ut av presidentskapet, så er han fortsatt formann for dette fredsrådet, hvis han vil.
Det ringer jo én liten alarmklokke der, men det kan jo hende det er godt ment. Hvem vet.
Å starte en alternativ, konkurrerende organisasjon til FN, det er ...
Men å klare kunststykket og gjøre det til et dårligere konsept, er faktisk ganske ...
Det krever faktisk spesiell innsats. Da skal du ha spesialkompetanse!
Men ja, så det er det. Og så er da hvem som er invitert til å være med.
Jonas var invitert, Kina var invitert, Hviterussland, eller Belarus heter det vel nå, og Russland.
Alt som kan krype og gå. Millay har takket ja.
Det kan man jo forstå, han er litt opptatt av å være inne med USA.
Men han har gjort opp soppen sin? Han har gjort opp soppen sin, så han er ikke ...
Han sitter ikke nå i klem.
Nei da, men jeg tror han ser fordelen med å være på godsida til Trump.
Jeg har forståelse for at land som ikke har så mye spillerom, driter i å bruke kapitalen sin på ...
Jobben til en statsleder må jo være å ivareta befolkningens interesser.
Det tror jeg Millay gjør her, selv om det i og for seg får oss til å rynke på nesa.
Vi har ikke i Norge noe spesielt å vinne på å delta i det fredsrådet,
annet enn eventuelt at man får snakke litt med Trump på møter.
Mens Argentina er ... Jeg tror de er mer avhengig av et godt forhold til oransjemannen enn det vi er.
Så Jonas takket høflig nei til dette, eller skulle i hvert fall tenke på det.
Men du kunne jo få et permanent sete i dette i gåstegnsikkerhetsrådet.
Hvis du betalte en milliard dollar.
Og den milliarden skulle gå inn i amerikanske statskassa, eller til Trump Enterprises?
Det fremstilles som at det var en smøring til Trump,
men jeg går ut fra at det er statskassa som er tilfellet. Jeg er ikke helt sikker.
Det eneste som gir mening, må vel være at det skal funde driften av fredsrådet.
Men man vet jo ikke i våre dager.
Det kunne man jo skjønne når man ser hvordan FN er fundet per i dag.
Har vært det i mange år, hvor det er amerikanerne som har fundet altfor mye av det.
Jeg skjønner jo amerikanerne som sier at vi har litt for lite å si i dette rådet
siden vi faktisk er de som holster den og betaler for mesteparten.
Man bør jo ha en litt jevnere fordeling av stakes in i utlandspunktet.
Så er det klart at det er ikke like mye penger å hente
fra Bolivia eller Moldova som det er fra USA, sånn totalt sett, men ...
Nei, altså ... Det er ... Huff. Det virker som et mareritt
å skulle drive en sånn internasjonal organisasjon av land.
Mer eller mindre interesserte.
Så er jo da spørsmålet ... Fordi dette, fra vårt ståsted,
fra et norsk, europeisk ståsted, fra den internasjonale, regelbaserte verdensordens ståsted,
så fremstår jo dette bare som en korrupt, rar, merkelig konstruksjon,
som bare er i Trumps og USAs egeninteresse.
Så er da spørsmålet: Er det slik at dette fredsrådet og andre tilsvarende,
tiltak, rot med verdensordenen, er noe som river ned verdensordenen?
Eller er det bare en manifestering og befestelse av
at den har egentlig ikke vært der på en stund?
Ja, det er jo selvfølgelig et element at den ikke har vært der en stund.
Og så er det jo litt sånn i denne historien at det er et amerikansk forsøk
bare på å skrive om regelboka. Men hva dette er, har vi vel egentlig ikke.
Jeg frykter jo at dette er sånn Warwells greie, at det kalles et fredsråd,
men det blir et krigsråd.
Ja, og jeg mener, jeg syns jo moralsk sett, hvis du drasser Russland inn i et fredsråd,
så har du allerede slått beina under enhver troverdighet.
Så det er liksom ikke så mye å diskutere.
Da er det bare spørsmål om hvor man får lov til å skyte, enn å prøve å skape fred.
Ja altså, hvem vet hva de skal bruke det til, men spørsmålet om den der milliarden, hvis vi legger ...
Tronds tolkning til grunn, at USA har båret den tyngste byrden i FN lenge,
og at de bare begynner nå på riktig fotsett fra deres ståsted.
Få inn kronasjene først, så det ikke er vi som må ta regninga,
og så prøver vi å bygge opp et eller annet.
Det er ikke tillitvekkende at Trump er formann på livstid,
men hvis man virkelig skal legge godvilja til her, så ...
Hvis man skal prøve å forstå det med godvilje, da.
Det er litt vanskelig. Jeg prøvde tappert.
Men det er jo litt sånn om dagen at folk later som å sitte og vente på
at dette skal gå over, og så å si at "har det bare gått ett år?".
Det er jo sånn tre år igjen. Det har liksom bare gått ett år!
Det er så mye sinnssykdommer på ett år!
Jeg tror vi bare skal forberede oss på ...
Vi snakker om lovende og høyrestikkene våre. Musk-er-razer ...
Ja! Den de kommer til å bruke mest fremover.
Det mest underholdende og ironiske resultatet er mest sannsynlig.
Jeg syns det er et interessant spørsmål å stille, selv om det er tidlig:
Hvordan kommer Det republikanske partiet til å se ut etter Trump?
Branntomt. Eller mindre. Altså omtrent som det ser ut i dag.
Jeg er usikker, for det er et eller annet med at nå kommer de ...
Jeg tror de kommer til å miste så mye seter i mellomvalget at på et eller annet ...
Nå får de på en måte Kongressen mot seg, og så vet de også at Trump skal ikke
på gjenvalg, han skal ut.
De neste to årene kommer de til å være mye mer villige til å gå imot ham og kritisere ham,
for å redde partiet fremfor å stå bak presidenten sin. Det er jo noe man har sett litt.
Blant andre ... I amerikanske valg tidligere òg ...
Etter mellomvalget, siste periode, da kan vi gjøre litt bedre motstand.
Og det ... Jeg tror kanskje det er det de kommer til å gjøre.
Og så kommer jo selvfølgelig både republikanerne og demokratene til å se ut
som en branntomt på et eller annet tidspunkt. Begge deler.
Fordi det er rett og slett ikke ... Det er to branntomter, det.
Altså, demokratene prøvde altså å kjøre en senil 82-åring som president.
Lenge etter at alle så at dette ikke funka.
Som plutselig måtte rushe inn en plan B!
Det var ikke sånn at de hadde en god reserveplan!
De klarte å få en dårligere plan som plan B.
Det er bare demokratene som får til det der.
Det var liksom alt annet enn henne som ville vært bedre.
Om så hadde kjørt Newson fra California, så hadde de hatt en sjanse!
En elendig guvernør og sånn.
Noen av dere som hørte uttalelsen hans i forhold til Trump og europeiske politikere?
Der var han på ballen, og der må jeg si at jeg klappa på skuldra og sa:
Nå har du skjønt det!
Det han var frustrert over, det var ikke Trump.
Det var europeiske politikere som virket som de alle sammen trengte kneputer,
fordi de skulle bare stå på knærne for Trump hele tiden.
Viste ryggrad og ba ham dra til helvete. Og det var hans oppfordring:
Hei, ryggrad! Vis at dere står for noe her.
Ok, men det bringer oss jo over til ...
Det blir fort episodens hovedperson, dette.
Vår kanadisk-europeiske venn Mark Carnick.
Som begikk en tale i Davos. Som fikk stående applaus, blir hyllet i alle medier, og igjen har vi det problemet at ...
Vi er fort enige med det Aftenposten skriver, og det er jo rar posisjon å være i.
Men Mark Carnick sa på en måte det som måtte sies.
Og et av de vesentlige poengene han bringer opp, er at når den åpenheten i økonomi og handel,
og de båndene og bindingene som skapes, brått bare blir snudd mot deg og brukt som et våpen mot deg,
så er det klart at det eroderer tillit.
Langsiktig samarbeid og alt mulig sånt.
Men det forutsetter også at de som nå står på utsiden av makten,
men faktisk har makt, hvis man samler seg og slår seg sammen ...
Og det han snakket om, var jo sånne "middle powers".
Det er faktisk makt, men da må vi samarbeide.
Vi må bygge de institusjonene vi vil se selv, og vi kan ikke lenger lene oss på USA.
Da er det vi som må reise oss opp og gjøre det.
Marc Garney var at nå er det en ny leder av den frie verden.
Han heter Marc Garney og er fra Canada.
Han gjorde en økonomisk samling av Canada og de nordiske landene, faktisk.
Ja. Det var helt feil.
Den mellomledden er helt feil, men det var et eller annet forskjell på å si.
Vi skal ikke samle veldig mange før vi har muskler.
Nei, og det er i og for seg riktig. Han må jo ha forsnakka seg, for han vet jo dette.
Men hvis du tar BNP til Canada og de nordiske landene,
så har vi jo 20 % av verden allerede.
Nei, det stemmer jo ikke. Nei, det er fire, eller noe sånt.
Men jeg vet ikke om det bare var ...
Hele Europa står vel ikke for 20 % av Europa?
Ja, men sånn. Tar du Europa, så begynner vi å snakke.
Men det er fortsatt ... Europa er jo, hva er det for nå?
Er det noe sånt der? Det ligger mye etter USA i form av økonomisk vekst.
Hvis man legger til Canada, så begynner man vel kanskje å nærme seg likevel?
Jeg tror ikke Canada gjør opp for den siste tredjedelen.
Nei, men som jeg sier, det begynner å nærme seg.
Tall er tall. Det viktigste poenget er at nå gjelder det å reise seg opp og føre fra disse knebeskytterne
Det er et sterkt samfunn på mange måter, bl.a. en sterk økonomi.
Du må skape den veksten. Du kan ikke la alle verdiene sive ut i alle ender.
Du må bygge et samfunn som er robust, som tåler å stå og stå.
Som tåler utfordringer. At du får en vanskelig president i USA, f.eks.
At det er på en måte det. Ja vel, men sånn er det.
Men det betyr kanskje det at hele denne innsosingen som man har hatt
i det sosialdemokratiske Norge og hele det sosialdemokratiske Europa ...
At alle har alle andres ansvar og sånn ... De tingene må gå etter hvert.
Du må rett og slett skape mulighetene for at folk kan bygge robuste personligheter
og robuste familier og robuste samfunn.
Da kan du ta det derfra.
Det var en annen som holdt tale i Davos, eller gjorde noen uttalelser der,
og det var herr Mertz, forbundskansler i Tyskland.
Hans diagnose var omtrent vår. Vi må faktisk skjerpe oss.
Vi kan ikke drepe økonomisk vekst og forvente at vi skal svikte alle våre oppdrag der det teller.
Vi ser Europa, vi må være mer effektive.
Vi må få på plass vekst og velstand igjen for å ha evne til å bygge opp et forsvar
som gjør at vi kan stå på egen hånd. Det er en hel rekke av ting.
Det er jo positive signaler, for det begynner å synke inn.
Det kommer jo egentlig også etter draget i rapporten,
som ganske mange har sitert etterpå, at nå må vi skjerpe oss.
Dette er et problem som ikke er nytt. Det har vært tydelig lenge.
Folk ser jo at Europa legger etter, særlig USA, i form av økonomisk vekst.
Hvis du hele tiden gjør det, da blir det jo den puslingen av det.
Da blir det "pathetic", som Trump uttrykker det. Hvem vil det, liksom? Ingen vil det.
Selv Trump klarte å si noe som hang på greip i Davos. Han gikk løs på vindkraftideen i Europa.
Hvor han sier at "dette koster så mye per vindmølle som går rundt".
Så har han rett i at det er energipolitikken i Europa som har vært en fadese
og vært det i mange år, og dette går skikkelig galt.
Det må man faktisk gi han rett i.
Først skulle man ha russisk gass, og så skulle man ha vindkraft.
Ingen skal satse på det som faktisk funker.
Men det er jo mange som taler i Davos, og nestemann ut var herr Zelenskyj.
Her har dere lovet meg en full oppdatering,
og jeg har ikke sett Zelenskyjs talle.
Nei, den må jeg jo si. Én ting var at man kunne beskylde Karny for å være modig.
Fordi han gikk utpå greina og stilte seg laglig til for hugg.
Fikk 100 % straffetoll i direkte svar fra trømsteren.
Og så kommer jammen Zelenskyj og sier at fordi ... Jeg vet ikke hvor han føler han har sitt,
men jeg tror jo at det er i Europa. Det er der han har den moralske støtten.
Men han bruker altså hele talen på å hakke på Europa, og med litt rene ord
og etter mitt skjønn svært presis analyse.
Og det er egentlig Karnys tale, men fra en annen vinkel.
Så han kritiserer Europa for fortsatt å være for avhengig av USA for sikkerheten.
Det er jo ikke akkurat banebrytende, men bare å påpeke det åpenbare.
At Europa har ressursene til å forsvare seg selv, de har til og med materiellet,
men de er ikke villige til å rette seg opp i ryggen nok til å rasle med det.
Og jeg mener ... Selv der vi står i dag, så bør Europa kunne hamle opp med Russland
uten veldig store problemer, hvis man ser bort fra kjernevåpenet.
Det har vært en litt sånn selvmotsigende sak. På den ene siden har Ukraina nå slåss
med Russland i fire år, og det har de gjort uten ...
De taper, men russerne taper mer enn ukrainerne i mannskap.
Og så har de vunnet lite grann land. Da slåss de mot kun Ukraina.
Samtidig kommuniserer man at hvis Russland kommer og ikke USA står i ryggen på Europa,
så er Europa overkjørt. Det stemmer jo ikke.
Hvis de ikke klarer å ta ut Ukraina, så klarer de ikke å ta ut Europa på noen måte.
Da må de bruke kjernefysiske våpen i bredt spekter for å ha sjanse til å gjøre det.
Da kommer nok USA på banen, ja.
Selv uten USA, så har jo Frankrike og Storbritannia nok til å lage glass av Moskva og Kreml?
Du får lage mye glass, men det er klart ...
Du kan ikke utslette Russland, men du kan ta ...
Det er vel en egen strategi som det skal være nok til å gjøre så betydelig skade,
at det ikke er interessant å prøve, fordi prisen er for høy.
Russland har tigangeren arsenalet til Europa, da.
Det er en annen vesentlig forskjell også, spesielt som rammer Storbritannia.
Men europeiske atomvåpen er i veldig stor grad strategiske, ikke taktiske.
Frankrike har litt taktiske, men det er ikke mye.
Russland har tusenvis av taktiske stridshoder.
De har en sånn eskaleringskurve som er helt annerledes.
Europa skal svare med atomvåpen, så er det sånn Moskva i glass-greier.
Minus at Frankrike har en ... Det er en liten fordel, da,
fordi det er ulike atomdoktriner, vi har snakket om det så vidt før,
men at Frankrike har en sånn First Strike-advarsel-greie i sine doktriner.
Den ambiguiteten kan jo være interessant, men ja, atomkrig med Russland blir ikke moro.
Nei, men det blir også dyrt. Det blir også så vondt for Russland at det ... Det handler jo bare om ...
Det handler ikke om hvem som vinner krigen, men hvor mye du taper på å starte den.
Og hvor mye taper du på å eskalere dette til å være en atomkrig.
Det er jo det som jeg tenker er avgjørende. Så lenge ikke ...
Altså, ok, jeg er villig til å knuse mitt eget land delvis for å knuse Europa helt.
Det er jo en rar strategi, da.
La oss gå litt videre på talen til Zelenskyj. Han kritiserer Europa for symbolpolitikken.
Det var litt interessant å se ham holde talen, for mens han leser dette ...
Han snakker jo på engelsk, så han står og leser i manuset sitt,
og når han kommer til dette, står han bare og rister på huet mens han leser, oppgitt:
Dere sender altså 30-40 soldater samlet til Europa til Grønland for å forsvare det?
Really? Hva er det dere holder på med?
Men det er ganske puslete, det kan jeg forstå at det ser ut som.
En morsom sak på det: Fikk dere med dere hvor mange norske journalister
som er stuck på Grønland fram til i morgen?
Jo, greia var jo at fra da vår skulle det fly masse statsledere,
inklusiv Støre og det som var, og norske politiske journalister fikk invitasjon via Signal.
Det viser seg at norske myndigheter også bruker Signal, selv om de ikke liker at vi andre gjør det.
Alle som veit hva de driver med, bruker Signal.
Tydeligvis alle som ikke vet hva de driver med.
Men det ender opp med at norske journalister kaster seg av gårde
og flyr til Grønland. Og der skulle det komme masse forskjellige statsledere.
Den eneste som kom dit, var Danmarks statsminister.
Andre avlyste, inklusiv Støre. Og der var Alta pressekorps
fra forskjellige steder i Europa, på Grønland. Ingen flyr tilbake før på mandag.
God stemning!
Men Zelenskyj ender opp med å kalle dette for litt symbolsk virtue-signaling.
Og det må man jo gi ham rett i, med at det ikke er noe seriøst signal.
Altså militærmaktsignal.
Og så kan man vel argumentere for at det aldri var ment som noe annet enn en symbolsk snubletråd.
Markering av at vi faktisk rekker opp hånda her. Men jeg skjønner kritikken hans.
Nå er det jo litt sånn at er ikke hele denne situasjonen
egentlig mest karakterisert av at man ikke egentlig har stormakter i Europa lenger?
Britene og franskmennene har jo litt militær kapasitet,
men det er jo ikke som i gamle dager, for å si det sånn.
De er medium-makter.
Og dermed så er det litt sånn ... Ja, det er ikke all verdens ting, du liksom ...
Du kan ikke få stopps av all verdens mye lederskap i deg.
Hvis du er en mediemakt, og sånn er det jo ...
Nei, jeg vet ikke hva man skal si ...
Ikke sant, det er jo noen vesensforskjeller på ulike makter, da.
USAs sånne distinguishing feature er jo deres maktprojeksjonskapasitet.
Som er, uten sammenligning, hegemonisk i verden.
Å konkurrere Storbritannia og Frankrike ingen kan konkurrere.
Og det er ikke bare militærmakten bak sånn antall fly og artillerigranater.
Men USA har mest av det også, men de har også evnen til å projisere den makten.
Storbritannia og Frankrike er jo "expeditionary forces" på mange måter,
men de er for små til å gjøre noe annet enn begrensede operasjoner.
Frankrike har en viss utholdenhet, og de har jo også det lille.
De har gammel kolonivirksomhet i Afrika,
og der har de av og til behov for å sende ned noe Fremskrittspartiet og sånn.
Ja, det sies at Frankrike opptrer litt som en skyggekolonimakt.
De holder de afrikanske landene litt i ørene.
Ja, Melanie har jo hatt noen freske fraspark mot herre Macron.
Ikke det hjerteligste forholdet, har jeg inntrykk av, og jeg er ikke helt sikker på ...
Om Melanie er helt uten poeng i den diskusjonen heller.
Men Zelenskyj fortsetter. Han peker på at å reise rundt i Europa
og snakke med statsledere og sånn, så er det en sånn evig tilstedeværende frykt
for å ødelegge stemninga. Ikke snakk om Tomahawks.
Eller Taurus-missiler, eller Taurus heter det vel, fra Tyskland.
Ikke snakk om det. Ikke nevn ... Don't mention the war.
Og han sier at det er litt vanskelig å egentlig få gjort noe som helst i Europa.
Fordi man er ikke villig til å snakke om ting med rene ord.
Alt skal hysjes over og dysses ned, og du får liksom ikke ærlige løsninger ut av det.
Og der er det jo vanskelig å ikke innrømme Volodymyr et poeng eller tre.
Sier han at innsatsen mot Iran er helt fraværende i Europa.
Det lille som gjøres, i den grad noe gjøres, og det lille som forventes i den grad noe forventes,
er at USA skal ordne opp. Nå er det en amerikansk hangarskipgruppe på vei.
Ingenting på vei fra Europa. Man skulle jo tro at de som snakket høyest om menneskerettigheter
og verdensorden og fred og frihet og demokrati, skulle være interessert i.
Å støtte et undertrykt folk på 90 millioner i sitt opprør
mot et teokratisk terrorregime.
Men det er man ikke. Og han klør seg også i skjegget over det.
Det går litt treigt i Europa, siden ting ikke er koordinert på noen måte.
I den gamle verden, hvis vi skrur klokken tilbake, handlet det om
å få til en atomavtale med Iran, sånn at Iran ikke fikk atomvåpen.
Nå var alt det det handlet om, og da skulle man stryke de skjeggisene litt sånn med hårs.
Så det var litt sånn der man var. Så skjedde det en del ting i verden som gjør
at verden ser annerledes ut nå. De europeiske lederne har ikke egentlig helt fått med seg
hvordan verden ser ut nå, hvordan de skal forholde seg til det.
På forsettelig vis er det jo ikke bare bare lett, det heller.
Du kan jo selvfølgelig si at de massehenrettelsene som de hadde planlagt opp til ...
Det kan jo selvfølgelig gå ut og si at det er noe skyt som kan vi ikke ha noe av.
Gå og dumme skjegget i seg, kan man si.
Men ikke så mye mer enn det, egentlig.
Jeg har lyst til å koble det litt tilbake. Husker dere når amerikanerne fant ut
at nå må vi rydde opp med disse hutiene, så ikke de angriper et skip som kommer opp kanalen.
Da var det, ut ifra flere republikanske kilder også, at det var ...
Mye intern uenighet i Trumpe-administrasjonen, inklusiv visepresidenten, som sa
at det er ikke vi som er avhengig av de varene som kommer derifra,
for det er bare 10 % av det som kommer den veien, som skal til oss.
Dette er jo Europas handelsrute. Hvorfor skal vi røre dette?
Hvorfor kan ikke Europa ordne opp i dette her? Det burde de gjøre.
Han har et poeng, og jeg føler at Zelenskyj gjør noe av det samme poenget.
Han har satt seg på rumpa og tenkt at dette kan amerikanerne også ordne opp i.
Problemet er at når man lar amerikanerne ordne opp i det gang etter gang etter gang,
så har man også sagt at da er det dere som er makten, det er dere som er utførelsen.
Da har du ikke så mye plass ved bordet, nei.
Så klart at hvis noen europeiske land hadde meldt seg på litt der og sagt at veit du hva,
nå skal vi ta en tur over og så skal vi skyte litt på noe uti som prøver å angripe lasteskip.
Så ville kanskje det hatt noe å si nå noen år senere, eller ja ...
Det er jo bare noen måneder senere, når man begynner å krangle om Grønland
og begynner å krangle om alt annet.
Men hva betyr dette her? Betyr det at det er en annen rolle for EU?
Er det EU som skal stå for en europeisk utenrikspolitikk, eller ...?
Hva slags løsning er det man tenker seg? La oss ta siste punkt.
Vi tar Zelenskyjs tale før vi parterer den. Ja, lass det.
Zelenskyj tar opp Trumps Board of Peace.
Det skal vel sies at jeg tror Zelenskyj kom direkte fra en smiskesamtale med Trump.
Og Zelenskyj har vel ... Jeg vet ikke om han har takket nei, eller ...
Jo, han har blitt invitert til dette Board of Peace. Men han har jo sagt at han syns det er litt vanskelig.
Når Belarus og Russland også er invitert, for han syns ikke de fremstår som superduper fredelige nasjoner.
Så han har sagt at dette blir vanskelig for oss.
Og så påpeker han at Norge, for eksempel, har sagt høflig nei, i hvert fall foreløpig, til dette.
Og fra Europa så er svaret verken nei, eller ja, eller kanskje, eller må tenke på det.
Vi har ikke fått snakket om den, da. Så her kommer det ikke noe svar.
Og så er allerede dette fredsrådet på plass.
De har inntatt stolene sine og er i gang med å diskutere ting.
Ikke at jeg tror det kommer så mye ut av fredsrådet, det fremstår helt noldus,
men Europa har bare meldt seg av ved sin egen handlingslammelse.
Det er jo litt poenget til Zelenskyj. Det er hyggelig å ha venner,
men jammen hadde det vært fint om de var litt mer praktisk orientert.
En fin slakt av EU, føler jeg! Ja. Og til da spørsmålet:
Handlingslammelsen i Europa? Jeg vil vel antyde at svaret er ...
Altså, EU er handlingslammelsen i Europa. Det er vel mer riktig vinkling?
Ja, fordi en annen institusjon som ... Som, hvem vet om den er riktig for ...
For ... for ... Hoti-oppgjør. Men vi har snakket om Jeff flere ganger tidligere.
Det ligger i navnet at det er akkurat det det er:
En maktprojeksjon, evne til å forflytte og projisere styrke et eller annet sted i verden.
Et samarbeid mellom europeiske land; vi har snakket om det mange ganger før.
Storbritannia, Nederland og nordiske land, og Baltikum.
Joint Expeditionary Force. Styrke på 10 000-15 000, kan skalere litt opp og ned,
og tilpasses oppdraget. Men rask reaksjon, mulighet til å se ...
Settes inn der det trengs.
Og det har vel en viss troverdighet pga. deltakerne og britisk ledelse og sånn.
Men ved en del sånne type situasjoner så kunne det jo bygd troverdighet at man sa:
Dette ser ut som et Jeff-oppdrag. Skal vi ta den og teste gummien mot veien?
Det gir fullstendig mening. Men det mangler det.
Det er jo en etablert politisk beslutningsmekanisme.
Og det er jo det store tomrommet her.
Se på Europa, ikke sant. Du har ...
Én ting er at folk ikke snakker samme språk, det kan man alltid komme over.
Men folk er jo litt sånn ideologisk ulike i de ulike europeiske landene.
Så det å bli enige om noe i det hele tatt, det er jo utgangspunktet ikke så himla lett ...
Hvis vi kunne blitt enige om, om ikke det skulle gjøres av all verden, så kunne de iallfall blitt enige.
Nå sender vi et skip med styrker, gjerne hangarskip, ned og ligger
og ... om ikke han passer på de skipene som blir utsatt for angrep.
Ja, fordi hadde responsen fra USA vært den du antydet at det kunne blitt ...
Dette er ikke vår business og ikke vårt problem.
Det er ikke engang i nærheten av oss, så det ser veldig ut som et Jeff-problem eller et EU-problem.
Nato-Europa-problem. Og så var handelsstrømmen her forstyrret
og sivile skip beskutt, og sikkert på et eller annet tidspunkt så får du noe ...
Drepte sjøfolk og sånne ting, og så bygger det seg opp et eller annet sånt:
Vi må faktisk gjøre noe. Og så er kapasiteten som ligger der, sånn,
i praksis enten britisk eller fransk. Som kunne gått ned og ...
Ikke gjort det samme som amerikanerne, men i hvert fall fylt samme rolle.
Som hadde vel kanskje formet beslutningen
og det opplevde behovet for å faktisk gjøre noe med problemet.
Hvis man hadde gjort noe sånt, hadde man på en måte ...
Jeg tror man hadde hatt litt bedre kort på hånda
når man skal begynne å forhandle med en littre rabiat oransjemann i etterkant.
Da har man på en måte vist seg villig til å gjøre litt av sin del av jobben.
Jeg har en stuss om hvorfor det ikke er noe i det ...
Jeg har ikke hørt en setning om noe europeisk som er interessert i å være med til Iran.
Jeg vet heller ikke hva Trump har tenkt å gjøre der, men det er nå en hangarskipgruppe
som stimer av gårde i den retningen. Ingenting fra Europa.
Hadde man tatt den Mark Carney-greien med at vi må bygge nye institusjoner ...
Belarus, Russland ... At man setter en grense et eller annet sted.
At du er ikke en legitim representant for ditt folk
hvis du bare er diktator eller undertrykker folka dine.
Så du ikke får sånne absurde situasjoner med Gaddafi i menneskerettsutvalget i FN.
Og at man skapte et eller annet legitimitetsrammeverk
rundt å velte kriminelle regimer.
Iran har ikke gjort noe annet enn å destabilisere Midtøsten i 50 år.
Men selvfølgelig, kjempeskummelt.
Idet du kan ta ned skurkeregimer, så kan du jo ta ned andre regimer!
Det blir alltid et definisjonsspørsmål. Men bare for å balansere den ...
Det er ganske skummelt å la skurkeregimer sitte òg.
Det er en forandring fra den verdensordenen vi er vant til.
Jeg er ikke sikker på om det er en forverring.
At Maduro og Chávez får lov å kødde med 30 millioner innbyggere i Venezuela
i år etter år etter år, og prestemullajævlene i Iran får kødde
med 90 millioner mennesker i år etter år etter år ...
Det er legitimt å ta ut forbrytere. Og når jeg sier forbrytere,
mener jeg også sånn egenskap.
Det er helt legitimt. Men så er det et himla stort problem
å ha institusjoner på plass som kan håndtere akkurat det der.
Du har jo sånne internasjonale domstoler i våre dager,
men de virker jo temmelig tannløse.
Du kan være så mye domstol og så mye juri hvis du vil.
Hvis du ikke har noen makt å legge bak, spiller det egentlig ingen rolle hva du sier.
Kanskje det gjennomgående problemet?
Nei, jeg tror vi tror det heller koker ned til at det er ...
Mindre makt er bedre enn mer!
Ja, det hadde jammen vært fint hvis alle var med på det!
Ja ja, vi skal vel nærme oss slutten på dette.
Men det er én annen sånn geopolitisk finansiell implikasjon
som har vært snakket litt om i det siste.
Og analysen av hvorfor er fordi sentralbanker over hele verden
kjøper inn gull med begge hender.
Nå i en tid der man ikke kan stole på det man pleide å stole på,
så er man tilbake til det man alltid har kunnet stole på: gull.
Norge solgte gullreservene våre i 1006 eller noe sånt?
Ja, omtrent det. Da ble det solgt for rundt 350 dollar uncen.
Prisen er nå 5000 dollar uncen.
Det viste seg å være en dårlig beslutning.
Det er business sense.
Man burde ikke nødvendigvis ha visst det i forkant.
Men det er fordi verden har forandret seg.
Jeg har lyst til å kjøre en liten anekdote først.
Dere har sett Die Hard i New York, eller hva?
Ja, det er vel lenge siden.
Der var det kjørende sånne dumperer og løfter på gullbarer nede i The New York Fed.
Jeg har faktisk vært der nede i kjelleren.
På den norske gullbaren, som ikke er så verst.
Fikk du snike med rein, eller? Dessverre, det var ikke samples til utdeling.
Men det var en litt artig detalj.
Du måtte ha på deg noe slags magnesiumvernesko
som du satte utenpå de vanlige skoene dine, før du fikk lov til å løfte på en barre.
Hvor teorien var at den kunne være så tung at du slapp den på tærne.
Hvis du mista den på beina, så spaserer du ikke ut igjen.
Den er mye tyngre enn den ser ut som, men det er jo ikke umenneskelig heller.
Hvor de har lagt sånne gullbarer inni en glassmonter med et lite hull i.
Hvis du klarer å ta den ut med hånda, ut av det lille hullet ...
Det er så kjempesmalt, lite hull.
Du må ha liten hånd, men fremdeles være så sterk at du klarer å holde gullbaren.
Bare med fingertuppene og dra den ut. Men hvis du klarer det, da får du den.
Det har jeg sett mange som har forsøkt det.
Kom bare på som en liten morsom anekdote, en klage jeg kom over på Facebook.
Jeg husker ikke navnet hennes, men det har egentlig ingen rolle.
Men kan alle dere som kjøper sølv som investering, stoppe med det?
Og hvis dere gjør det, så ikke skryt av det til meg!
Dere er med på å kjøre opp prisen på råvarene, som er en hel bransje lever av.
Prisen på sølv har gått opp 204 % siste året.
Det er inflasjon for oss som er helt vanvittige,
når vi skal selge det i form av smykker og sølvtøy!
Det er jo en forståelig frustrasjon!
Og to be fair, så er det nøyaktig den samme frustrasjonen
som absolutt alle andre med næringsinteresser kommer til torget med,
når deres område blir rammet av noe form for prissjokk eller etterspørselspress eller et eller annet.
Jeg syns det er morsomt.
Nettopp fordi jeg forstår frustrasjonen. Samtidig så er det litt sånn:
Ja, ok, men det du sier nå, er at sølvtøy og smykker er viktigere enn at folk sikrer
sine midler eller bruker det til annen industri, som sannsynligvis har
mye høyere verdiskaping enn smykker og sølvtøy. Og så er det liksom sånn:
Ja, dette er egentlig kanskje litt problemer når man snakker om inflasjon, da.
Prisvekst er nå plutselig inflasjon, og så er ...
Ikke skille på prisstigning og monopolasjon.
Og så er prisen på sølv opp, det er sannsynligvis en konsekvens av inflasjon,
ikke en inflasjon i seg selv.
Men bare for å ... Hvis jeg skal tolke henne veldig rimelig, veldig vennlig,
så kan du jo si at denne situasjonen hun beskriver, er litt parallell med dopapir under covid.
At det er liksom sånn at plutselig så skal alle ha noe fordi at et eller annet forandrer seg.
Har jeg fortalt min første covid-opplevelse i transport?
Nei. Dette kom jo plutselig, så var det mars.
Og Erna sa: Nå trykker vi på den store røde bryteren, og bla, bla, bla.
Og jeg hadde jo kjørt en del for europris!
Så jeg blei sendt sporenstreks for å kjøre ekspressturer med dopapir,
litt tørkepapir og såpe, til butikker som bare hadde blitt rana!
Dagen i forveien! Så jeg kjørte ekspressturer med dopapir
til butikker som hadde gått tom i Drammens-området.
Og dette var varer som de hadde tatt inn, for det selger de gjerne på tilbud mandag/tirsdag/onsdag.
Men nå hadde de ikke noe, de var utsolgt for alt som var.
Så det var helt krise, da. Jeg skrev en eller annen sak om det på Facebook
litt sånn kåseri mens jeg satt på do, faktisk. Men tid senere ...
Du hadde ikke dopapir, så du hadde god tid.
Jo, jeg hadde dopapir, men det slo meg da jeg så på dopapirrullen.
Alle dere menneskene som nå har kjøpte dopapir ...
Jeg begynte å regne på meter og antall tørke og sånn, og hvor lenge de hadde dopapir.
Og et halvt år senere var det sånn: "Husket dere å kjøpe hudpleiekremer?"
Nå har dere tørka dere så mye rumpa de siste seks månedene at det må begynne å gjøre jævlig vondt.
Varehandelen om hvor mye dopapiretterspørselen gikk ned etter covid,
mot normalen.
Det vet jeg noe om, for jeg kjørte jo dopapir en stund til,
og plutselig var det veldig mye mindre dopapirkampanjer.
Det må for øvrig være en perfekt vare å kjøre med de el-lastebilene du liker så godt.
Ja, det er jo veldig lett og fint. Mye volum og lett.
Men også tilbake til ... Du ble jaggu sidespor her.
I retrospekt så har det jo ikke vært en bra forretningsmessig beslutning
å selge unna deg gullet. Og det er jo ganske opplagte grunner til
at gullprisene har opp, og det har jo å gjøre med hvor mye tillit du har
til alternative investeringer. Men vi kan jo lett tenke på hvordan det så ut før beslutningen.
Da var det nok folk som tenkte at gull, det er jo ikke aktivt.
Det er jo ikke som en aksje hvor du har virksomhet som ligger bak.
Det er ikke noen obligasjon hvor du betaler en rente.
Og det å ha gull, det er jo høl i huet.
Ja, ja, ja. Det skaper jo ingen verdier, så det er jo riktig på et vis.
Riktignok så er det ikke nødvendigvis sånn helt riktig at gull ikke betaler rente.
Fordi det er noen som er opptatt av å låne gull, og det er typisk aktører som er veldig ...
Som er ekstremt opptatt av finansiell sikkerhet.
Så de krever at det ligger gull som sikkerhet for visse transaksjoner.
Og da kan du på en måte få en slags repo, altså repurchase-rente på gullet ditt.
Da vi låner det ut. Men det er nok en liten detalj, ja.
Men det viser seg jo det at gullets knapphet, det er jo det som styrer verdien.
Sats på noe som bare skapes i supernovaer, så er du ganske trygg.
Jeg tenker på denne forestillingen om knapphet.
Det er kanskje den aller mest grunnleggende økonomiske forestillingen.
Ja, knapphet og etterspørsel.
Fordi det fins jo ting det er knapphet på som ikke er like etterspurt.
Men da er det ikke knapt. Nei, nei, fair enough.
Vi splitter litt hål om det. Jeg er egentlig enig med deg.
Det har jeg sett ganske mange kommentarer på.
Nå driver Russland, Kina og USA og alle Frankrike. Alle kjøper gull.
Mens Norge sitter på hendene sine og kjøper ingenting.
Hva er det vi holder på med? Skjønner vi ikke at verden forandrer seg?
Hva tenker økonom Arne om det?
Det blir fullstendig spekulativt, ikke sant.
Men hvis spørsmålet her er hvordan skal du drive sentralbank, og du tenker på ...
Dette med hvor mye gull du skal ha i porteføljen din.
Så ville jeg tenkt at du må finne et tidspunkt hvor gull er billig for å laste opp litt.
Det rimer helt med min intuisjon.
Skal du kjøpe gull når det koster tolv ganger mer enn da du solgte det?
Det høres ut som dårlig business. Men sitt på henda, så kan man plukke opp litt.
Vi kan kanskje kalle det nest beste prinsipp i økonomi. Kjøper billig, selger dyrt.
Er det dyrt nå, eller er det dyrt om et år? For det er mye dyrere da.
Ja, stemmer. Sånn er det av og til. Dyrt i dag, billig i morgen.
Vi begynner å nærme oss å skulle gi oss nå.
Men jeg klarte ikke å dy meg, så jeg fant frem dette dopapirregnestykket mitt.
Jeg satt på do, det er jo en kjedelig affære. Jeg tror kanskje jeg skal lese det jeg selv skrev.
Jeg kjeder meg litt nå som dere som sitter hjemme med bonden, garasjen og loftet,
og muligens også sofaen full av dopapir, er det på tide å regne litt.
Dere som kjøpte to-tre sekker med dopapir, bør følge ekstra godt med.
Én sekk inneholder 64 ruller. Hver rull inneholder 285 ark,
og totalt, om familien nå har to sekker med dopapir, har dere altså den nette sum av 36 480 ark.
Anta at kvinner har et høyere forbruk enn menn av praktiske årsaker,
dog bruker de antagelig mindre per gang.
Og om hvert medlem av husstanden i snitt bruker 16 ark per toalettbesøk,
så har vi da regnestykket 36 480 ark delt på 16 gir 2280 toalettbesøk.
Dessuten om dere er tre stykker i husstanden som samtidig er hjemme
og kun benytter eget toalettpapir, så blir det 760 turer på do hver.
Så blir det fire besøk på do per dag per medlem i husstanden.
Og mitt spørsmål til dere er følgende: Har dere husket å kjøpe nok babyolje?
Det var et godt spørsmål. Men jeg er sikker på at under kågen var det folk som klarte
å omgjøre dopapir til gull, altså. Ja. Svartemarkedet, vet du.
Nei, men da var vel det det for i dag. Var det ikke bra?
Ha en god dag, folkens, og ses i kveld.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Delta i kommentarfeltet på YouTube.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.