21.01.2026
00:00 / 59:50
E252
59 min
11
klar
Diskuterer likhetene mellom totalitære ideologier på høyre- og venstresiden, og hvorfor den tradisjonelle en-dimensjonale politiske aksen kommer til kort. Analyserer effektivisering av staten under Elon Musk kontra Al Gores forsøk på 90-tallet, før samtalen dreier over på libertarianske dilemmaer rundt inaktivitet og moralsk ansvar. Lanserer en idé om en revolusjonerende, crowdsourcet valgomat inspirert av dating-apper for å kartlegge det politiske landskapet langt mer nøyaktig og dynamisk enn dagens statiske modeller.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og folk som tok sjansen på brennevin fra Normandie i romjula.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Nå begynner jeg virkelig å bli sliten i stemmebåndet her.
Men jeg tror vi greier å få til litt til.
Men vi var jo på vei inn i politiske akser?
Ja, ikke sant. Det med høyre- og venstresiden.
La oss snakke om hvordan det forstås i dag. Hva skjer i USA nå, med sterk handelspolitikk
fra høyresiden, propriasjon av land fra høyresiden, sterk identitetspolitikk fra høyresiden.
Dagens USA er en veldig aktiv stat, som engasjerer seg i mange samfunnsområder.
For meg passer det dårlig inn i bildet med tradisjonell høyrepolitikk.
Ja, og til nazihilsen Elons forsvar, så var jo det tidspunktet da de røk, uklar,
var da Trump gikk tilbake på å kutte statens pengebruk.
Nettopp. Da ble det en offentlig krangel.
Det høres jo ikke veldig fascistisk ut, må jeg si. Egentlig ikke.
Egentlig ikke.
Så kan man diskutere om Doge var vellykka eller ikke vellykka.
Jeg vet ikke om du har sett de Epstein-dokumentene som renner uten omdangen?
Fullsomme. Og så er de redacted, med masse svarte striper over.
Det tok jo 12 1/2 sekund før noen på Internett fant ut at:
Jeg kan jo bare laste ned PDF-en og kopiere teksten under de svarte og lime den inn.
Så kan jeg se alt som står der.
De som hadde ansvaret for å sladre de dokumentene,
hadde jo omtrent samme kunnskap i Word som en femteklassing.
Eller i Adobe Reader, som de da har brukt.
Og vet du hvem som har skyld i dette, Peter? Det er Elon Musk.
Fordi Doge kutta i ...
Så, fordi ... En av tingene han fant ut, var at man betalte for Adobe fullisenser.
Og masse statsansatte som aldri skulle gjøre noe annet enn å lese PDF-er.
Så det ble tvangsoppsagt.
Og så er det ikke tilgang til å redacte med fullt i gratisversjonen av Adobe Reader.
Så igjen så er det faktisk Elons skyld at noe har gått gærent.
Men vi var inne på med Musk og Doge og dette med at høyre- og venstresiden til syvende og sist er det samme.
At høyre- og venstresiden nødvendigvis har lyst til å bruke staten på de samme områdene.
De har også lyst til å fjerne deler av staten.
Og hvor sinte det generelle publikum blir, det er jo avhengig av hvem som gjør det.
Nå har jeg ikke i bakhodet hvor mye som blei kutta under Musk og Doge,
men det er jo ikke det største i vår levetid.
Fordi på 90-tallet, ledet av godeste Al Gore, som mange sikkert tenker er et venstresideikon,
med klima og ubehagelige sannheter og alt det der ...
Doge ledet jo det såkalte NPR:
National Partnership for Reinventing Government.
Og de gikk ganske mye lenger enn Doge.
Målet deres var jo da "work better, cost less and get results American care about".
Så kutta de i over 100 offentlige programmer, sa opp over 250 000,
altså en kvart million føderale stillinger, og slo sammen over 800 byråer og kontorer.
Og som agencies, da ...
Det de ikke klarte, det var å legge ned "Department of Education"!
Ja, du kan ikke lykkes med alt. Men det morsomme her er, da ...
For godt og vel bare en generasjon siden drev demokratene med det samme som Doge.
Men i et større og mer aggressivt omfang.
Men det er bare tydeligkor når den såkalte høyresiden gjør disse tingene.
Det var fascinerende å se sånne gamle klipp med George Bush jr.
som nå fremstår som en statsmann, for han var jo en sånn dum cowboy!
Det var ikke måte på hvor mye han skulle latterliggjøres.
Og så hører du han snakker om tendenser og ...
Jeg skal ikke si at han gjorde alt optimalt rundt å love Ukraina Nato-medlemskap og sånn.
Det utløste et par uheldige ting i ettertid.
Det var ikke så gærent?
Det er morsomt når man sitter her med litt tid mellom seg og det som skjedde.
Begynner å se det store bildet. Fankeren, han var kanskje inne på noe fornuftig?
Ja, du ser gamle klipp hvor det høres ut som han har tenkt på et par ting.
Og faktisk har litt kunnskap og sånne ting.
Alle vet jo i dag at Reagan hadde litt mer å fare med enn å være en dum cowboy.
Republikanere er dumme cowboyer, bortsett fra Trump,
som bare er renskåren ondskap. Som bare er dum.
Det kan være verdt å minne om innimellom.
Jeg tror ikke noen som har vært rundt dette bordet,
egentlig ville funnet på å stemme Trump.
Nei, egentlig ikke. Men så er jo dette her med ...
Vi er jo libertarians, og jeg personlig var en stor fan av Joe Jorgensen i sin tid.
Hun var sell-out, altså.
Nei, nei, hun ... Hvis vi legger ideologien til side,
så fronta vel hun det som kunne vært den mest fungerende
og mest realistiske liberalistiske politikken i USA, i sin tid.
Det gjorde det dessverre ganske dårlig. Halvparten av stemmene fra Gary Johnson-valget før.
Men nei, Trump, den hadde sittet langt inne.
Ja, ja, altså, Jojo over noen president ...
Amerikansk eller annet, siden Jefferson ...
I dag, egentlig? Ja, hvilken som helst dag.
Kanskje med litt konkurranse fra Millay, da. Det må sies.
Men jeg hadde jo foretrukket faktisk Gary Johnson over Jojo.
Nå begynner det å bli ganske lenge siden jeg har snakket om politikken til de ulike kandidatene.
Og årsaken til det. Og hvis man er på ...
Å forvente at man skal huske libertarianske valgdueller ...
Kanskje ikke i våre kretser, da.
Men uansett ... Gary Johnson og Bill Weld,
to tidligere republikanske guvernører,
som stiller som president- og visepresidentkandidat på The Libertarian Ticket.
De er ikke ideologisk rene libertarianere på noe vis, og i hvert fall ikke Bill Weld.
La oss få effektivt kostnadskutt, lavere skatter ...
Sånn blead and butter, høyreside-politikk.
Det jeg oppfattet som forskjellen, var at han ikke var en perfekt kandidat,
men han var et nyttig kompromiss.
Jojo oppfatter jeg som ikke en spesielt sterk kandidat
og ikke et spesielt nyttig kompromiss, fordi det hun kompromisset på, var ofte ...
Prinsipper med en eller annen slagside til de der Voke Venstre-greiene.
Tingen med Jorgensen ... Nå har vi skrevet noen valgprogrammer sammen.
Vi har jo begge to vært i den litt pragmatiske leiren
som mener at det er bedre å ha en politikk som er gjennomførbar.
Det er ingen vits i å skrive en politikk som du aldri ville fått gjennomslag for.
Så jeg mener at all god politikk, i kontrast til teori, ideologi,
lange avhandlinger på obskure nettaviser ...
Noen bare skriver til sitt eget publikum ...
Bør ha en kjernearealisme.
Det er så lenge siden jeg har snakket om Jorgensen at jeg har vanskelig for å huske det konkret.
Men da jeg leste gjennom hele hennes personlige valgplattform ...
Så slo det meg at hun ikke fronta en eneste ting som ikke ville vært debattert.
Som det var mulig å få gjennomslag for i løpet av en fireårsperiode.
Og for meg så var det en first, det hadde jeg ikke sett før
fra en presidentkandidat til Libertarian Party.
Det tror jeg du hadde fra Johnson også.
Nei, ikke helt. Han var en pragmatiker, men jevnt over litt mer ideologisk revet.
Og helt på sida her, uten relevans i politikken, så syns han også å framstå som en tosk.
Og situasjonen var ikke optimal. Det skal han ha for.
Men det jeg husker fra Jojo, der hun ...
For det var jo i Black Lives Matter-tida.
Og hun erklærte på vegne av Libertarian Party,
og du kan tolke det i beste mening eller verste mening.
Men det var en sånn bydende:
Det er ikke nok å være og ikke være rasist.
Den skal jeg gå med på, den byr meg faktisk litt imot.
Og det er noe med at når du går inn på de greinene der, sånn ...
Så har du gjort et knefall for krefter som du kan drite i å samarbeide med.
Uavhengig av det, uavhengig av hvem.
For det burde på en måte være litt løsrevet hvem andre som mener det samme som deg.
Men poenget er jo at det er en bra ting å prøve å bryte ned.
Men det å være passiv, det at du ikke gjør noe galt selv,
gjør deg ikke skyldig i det andre mennesker gjør.
Og det er en kjempestor forskjell på å si liv and let live kontra å ta en aktiv holdning.
For da er vi med på å legitimere og rettferdiggjøre mer stat,
og da har vi politisert tingen, og det er en ting jeg misliker.
Mer stat, og det er noe totalitært i det, i bunnen, fordi du er ute etter å være sånn tankepoliti.
Og hva folk mener i sine hjerter.
Noe av det vanskeligste du kan be noen om her i verden, er faktisk å la deg være i fred, og den går jo da begge veier her.
For jeg er sikker på at veldig mange av de som historisk sett har blitt utsatt for rasisme og overgrep,
de vil jo bare være i fred. Og det samme gjelder jo da de av oss som ikke er knytta til noe av dette her,
og bare har lyst til å leve livene våre uten å bry oss om politikken rundt det hele.
Vi får jo heller ikke lov til å være i fred. Og jeg tenker jo som liberalist, mye av grunntanken min er jo egentlig at jeg bare har lyst til å være i fred, jeg har ikke lyst til å plage noen.
Verken plage eller plages. Helt perfekt.
Det er jo en veldig provoserende holdning å ha.
Det har jeg opplevd mange ganger. Fått regelrett kjeft for å mene sånne ting.
Interessant tankespørsmål der, da. Din handling, inaktivitet, er moralsk feil eller ikke?
Aktiv overgreper i en situasjon.
Si at du ikke eksisterte, så ville heller ikke den negative situasjonen eksistert.
Hvis du bare er inaktiv og du ikke eksisterte, så er resultatet det samme.
Du kan ikke ilegge det å bare være nøytral, det å være i fred, en moralsk verdi,
verken negativ eller positiv.
Så du har selvfølgelig vært innom den diskusjonen om et eller annet menneske du ikke liker,
er i en eller annen livstruende situasjon som det er veldig lett for deg å fikse.
.... og du kan liksom rulle dem ut av det, men du kan også velge å forholde deg passiv.
Og så er spørsmålet da: Ja, nei, det er ... så og så som ligger der sånn,
de liker du ikke, så du går forbi. Kan du straffeforfølges for det?
Jeg vil jo si at det er forskjell på hva som er foretrukket atferd, og hva som burde vært mulig
å straffe noen for, i dette tilfellet. Men jeg mener jo at det man ikke burde kunne straffeføles,
og den skyld krever en aktiv handling.
Og jeg må si igjen i det tankeeksperimentet: Det er en stor forskjell på
hvis du ikke eksisterte i det scenarioet der - ingen forskjell.
Hvis du dro til noen - forskjellen på at du ikke eksisterte og ikke er negativ,
hadde ikke skjedd uten deg - og kan du faktisk da straffes for at noe skjer,
når resultatet ville vært det samme som om du aldri ble født? Det er en litt rar tanke.
Det er jo her vi er evig langt utenfor alle Overton-vinduer, fordi langt de fleste vil mene at du må kunne straffe
Føles for å etterlate noen til å dø.
Moralsk sett tror jeg kanskje vi også mener det. Skjerp deg, liksom!
Men juridisk sett så er det en distinksjon der.
Men det ble et sært sidespor.
Vi begynner å komme ganske langt unna denne høyre-venstre-aksen som vi begynte på.
Men det sære sidesporet illustrerer jo noe om når du ...
Setter individet og individets rettigheter først kontra kollektivets behov og ønsker.
Så får det noen utslag som både ...
Både høres fornuftig ut og av og til høres litt rare ut.
Men det er jo en konsekvent og prinsipiell holdning til at individet eier seg selv.
Og egentlig ikke bærer noe ansvar overfor noe annet enn egne handlinger og eget liv.
Ideen med at du har inaktivitet, medfører ansvar.
Så har du konseptet for økonomien som er alternativ kostnad.
For enhver ting du foretar deg, er det en alternativ kostnad i at noe annet ikke blir realisert.
En del utilitaristiske filosofer har sett på dette med å hjelpe en mann fra å drukne
kontra å bruke den tiden det vil ta deg til timelønnen din,
å bruke de samme pengene på å hjelpe noen i den tredje verden.
At du mest sannsynlig kan hjelpe langt flere ved å sende penger.
Til å bekjempe smittsomme sykdommer eller sult i den tredje verden.
Og hvis man skal tenke sånn rent rasjonelt på det,
så er det jo bedre å hjelpe ti mennesker i et sultrammet land enn noen som drukner.
Hvis du det ene konkrete eksempelet bare fordi du er i nærheten av det, skal få et straffansvar ...
Basert på inaktivitet, burde du ikke da ha et konstant straffansvar overfor alle mennesker i hele verden til enhver tid?
Det er jo det, og det illustrerer jo hvorfor kanskje du og jeg lander på
at inaktivitet ikke er straffbart.
Ikke sant? Skyld må henge sammen med en aktiv handling.
Heldigvis, i praktisk politikk og hva vi driver med i Norge,
er disse avveiningene betydelig enklere.
For man trenger ikke å være i de diskusjonene hele tiden.
Vi har jo politikk som lærer druknende menn å fiske, liksom.
Havvind og Nord-Norge-banen og dobbeltsport i Moss
og det er det ene og det andre og det tredje ...
Det verken hjelper noen eller oppfyller de formålene man har satt seg for
å oppfylle, enten det er klima eller næringsutvikling eller hva det er for noe.
Det er liksom bare tull! Så sånn sett så er det jo enkelt å være oss.
Ja, og også hvis du er på venstresiden, bare for å ha litt usaklig sammenligning med nasjonalsosialismen her.
Fordi venstresiden har jo veldig lyst til å skattlegge de rike.
Og den ene prosenten vi snakker om, den er skikkelig skummel, ikke sant?
De som tjener over 50 millioner i år i Norge, de må skattlegges hardt.
Men i et globalt perspektiv så er jo bortimot enhver person som bor i Norge,
en del av the global 1%. Men det er ubeleilig.
Og da er det utrolig greit at det kollektive ansvaret stopper egentlig ved landegrensa,
og så kan vi drive litt avlatshandel. Endelig det der!
Å stemme på de folkene som har lyst til å sende bitte lite grann ned til sultramme områder.
Det prinsipielle med denne døende personen i sølepytten som du går forbi,
og det der med ansvar utenfor egne landegrenser ...
At det er litt sånn arbitrært hvor man sier at her har man et moralsk ansvar,
og her har man ikke noe formelt ansvar, er jo en sånn ... Kan vi kalle det en blindsone?
Blindsone? Ja, altså ...
Nei, i den forstand at jeg tror langt de fleste vil være uenig med oss i sølepytteeksempelet.
Og langt de fleste ser poenget når vi snakker om sultne barn i Afrika,
men du har ikke noen formell forpliktelse overfor dem.
Du kan ikke straffes for å ikke hjelpe sultne barn i Afrika,
men du kan straffes for å ikke hjelpe en rik hvit mann som du ikke liker i sølepytten etter julebordet.
Nettopp. Men i begge tilfeller er det jo en inaktivitet.
Som fører til noe negativt, og eneste forskjellen er rett og slett avstand.
Om spørsmålet om grense vil de fleste mene at det er for langt unna, for obskurt,
for mange kausaler mellom din handling og utfallet, til at det lenger har noe å si.
Ja. En juss basert på avstand. Ja. Jussbaserte tilfeldigheter.
Og det er veldig lite universalistisk. Men det er jo noen ideologier og tanker, og tanker ...
Som er universalistiske, og så er det andre som er mer lokale.
Og typisk så vil man finne universalisme på venstresiden.
Altså man er opptatt av nasjonal rettferdighet, men også internasjonal rettferdighet.
Man er opptatt av rettigheter, og jeg mener den institusjonsbaserte internasjonale orden
etter andre verdenskrig er jo et kroneksempel på forsøksvis ...
Det var et interessant perspektiv, fordi fokuset på rettigheter ...
Hvordan du tenker rettigheter utenfor egne landegrenser ...
Venstresiden er internasjonal solidaritet, og den solidariteten er gjerne med grupper.
Grupper eksisterer på tvers av landegrenser, uavhengig av land.
Mens en typisk høyresidetilnærming, kanskje ikke i disse dager med Trump som tror på intervensjoner,
har gjerne dratt ting litt i retning av vestfalisk suverenitet.
Og sympatien med internasjonal sympati der ligger jo egentlig med andre stater,
for det var jeg inne på innledningsvis: Hvor er fascistene?
Jo, det er staten eller folket sin kamp, og hvor burde sympatien på høyresiden ligge da?
Jo, egentlig fra en stat til en annen. Vi sympatiserer med din rett til å gjøre
hva pokker du vil med din egen befolkning, så lenge du aksepterer internasjonale spilleregler.
Begge sider har jo en form for internasjonal sympati på veldig ulike måter.
Nå tenker jeg bare høyt, for det er en morsom tilnærming jeg ikke har vært inne på før.
Vi hadde en episode hvor vi snakket om retten til å løsrive seg.
Og jeg har egentlig alltid ment at hvis du, enten du er et enkeltmenneske
eller en liten gruppe eller en mellomstor gruppe eller en kjempestor gruppe, og om det heter kurdere eller ...
Eller sør-Sudan eller meg selv som fri borger.
Ja, eller Darfur. Eller den morsomme bitte lille regionen inni Darfur igjen,
som bor rundt en vulkan som ingen har klart å erobre på 700 år.
Vet du hva? En verden av bystater høres flott ut.
Ikke en dårlig idé overhodet. Men det er jo veldig imot konseptet med Vest-Faliska.
Suverenitet, som egentlig er hvordan vi regulerer forholdet mellom land i dag.
Det er vel her jeg og høyresiden ryker uklar. Jeg har også litt problemer med den der.
Men det tegner jo opp en annen akse i politikken, for vi var på den storstat-litenstat-biten,
som en sånn motsetning til aksept for hierarkier eller motstand mot hierarkier.
Og så er det selvfølgelig en individualisme-kollektivisme-akse. Og den ...
Ja, implikasjonen for vår del er jo at individet har en suverenitet.
Og at det er den som er den viktige, ikke nasjonens eller statens eller gruppens suverenitet.
Det er jo en ganske klar akse i en mangeakset sånn politisk kompass, eller kall det hva du vil.
Eller er det det? Er det egentlig kanskje bare så enkelt som at den politiske aksen burde gå fra støe ...
... individ til gruppe? Du snakker om internasjonal solidaritet.
Bare for nok en gang å dra fram hvordan forskjellig gruppedynamikk er på høyre- og venstresiden ...
Internasjonal solidaritet på venstresiden, det er jo diverse grupper.
Det er minoriteter i det landet, minoriteter i det landet, undertrykt gruppe i det landet ...
Høyresiden er gjerne ... stater. Går gjerne på stater.
Forskjellen på om du står på utsiden og agerer på vegne av en gruppe, eller - som er overført, da ...
Du er en sterk stat, støtter du en annen sterk stat? Du agerer på vegne av din gruppe.
Men uavhengig av hvilken tilnærming du tar, så står jo vi liberalister, vi individualister ...
Vi står igjen på plattformen og lurer på hva faen dere snakker om?
Det har ikke noe å si om du er borger av den staten, eller om du tilhører den gruppen
innenfor det området der. Du er et individ, kom gjerne til Norge, ikke sant?
Dra gjerne til et annet land, prøv å starte en bedrift, identifiser deg med hvem du vil.
Identifiser deg som hva du vil. Og ta gjerne ansvar for eget liv!
Kjempeflott, ikke sant? Da kan man tenke på at kanskje høyre- og venstreaksen
burde handle om individ kontra gruppe, uavhengig av om gruppen er minoritet eller statsmakt.
Hva er viktigst for deg i ditt politiske syn, er det individet og samhandlingen med individet?
Eller er det en stadig kollektivisering rundt en gruppe?
Nå er det jo vår utfordring å samle denne litt sånn mangeslungne samtalen.
Og prøve å late som at det var en rød tråd hele tiden.
Ja, det var jo en rød tråd hele tiden.
Og en av de røde trådene, for vi begynte med forskjellene mellom
og likhetene mellom kommunisme og fascisme ...
Det koker jo ned til hvordan du ser disse aksene, egentlig.
For hvis du ser det langs en kollektiv individ-akse, så er de påfallende like.
En hierarki-anti-hierarki-akse. Så er de påfallende ulike.
Det må du utdype litt, for det tror jeg kanskje du er uenig i.
Ja, og jeg er også uenig i det, for øvrig.
Men hvis man står på venstresiden, så vil man si at ja, nei, kommunismen feila.
Men intensjonen var å skape likhet.
Intensjonen var å skape lykkelige statsbønder, som jobbet på kollektivbruk, og som hadde ...
Gratis leilighet og mat på bordet og lønn i posen,
mens fascismen og nazismen spesielt var veldig tydelig hierarkisk:
Vi er innen gruppen, vi er best, dere er utgruppen,
dere kan til nød få bo et annet sted enn der vi bor.
Og kommunismen har ikke den ideologiske overbygningen
at det er en sånn iboende forskjell. De har klassekampen.
Man må jo si at målet må jo være å på et vis rekruttere alle til arbeiderklassen.
Så er det jo en annen ting, som innenfor sosialistisk tankegods ...
Du har jo én retning som er tydelig hierarkisk, og det er jo syndikalismen.
Hvor man skal organisere ting på grasrotnivå i små, lokale syndikater,
som i sin tur svarer til regionalsyndikater, og så bygger det seg et hierarki.
Så enhver form for syndikalisme er hierarkisk.
Den utopiske staten het jo Sovjet, og en Sovjet var jo en form for et syndikat.
For det var en stat bygd opp av syndikater.
Og en annen ting er jo at greit nok, Marx mente jo at staten var et steg på veien
til proletariatets diktatur, den utopiske staten.
Men i realiteten så var det jo en erkekonservativ stat, hvis du ser på
hvordan staten var bygd opp, og den var strengt hierarkisk ...
Bare for å være presis: Proletariatets diktatur var et verktøy på veien til det statsløse samfunn.
Stemmer. Du har jo strengt hierarkiske stater på begge sider.
Og du har strengt tatt hierarkiske ideologier på begge sider.
Og så kan man, hvis man leser Marx med den største velvilje, si
at intensjonen var å komme forbi hierarkiet og til et sånt alle danser rundt i like lendekleder ...
Med blomster i håret. Du mener vel at alle sitter med samme utstrakte hånd og håper å få bitte litt tid?
... i en verden preget av påtvunget middelmådighet.
En ting er vanskelig å merke seg hvis vi skal snakke om Marx og ideologiske forskjeller.
Amerikansk høyreside får jo mye kritikk for å ignorere de fattige.
Mens Marx snakket om lompen-proletariatet, filleproletariatet:
Fattige, misbrukere, prostituerte, alle som var på utsiden.
Som ble sett på som for uverdige og for langt nede på samfunnets hierarki
til å få lov til å være en del av klassekampen.
Bare for å trekke inn hierarki og det at opprinnelig kommunisme
faktisk hadde en pariakaste ...
Så du mener faktisk at Marx ikke var helt ren og pur og edel og full av gode intensjoner?
Nei, jeg mener jo der at der foreningen Liberalistene f.eks. bidro til
å sende noen foredragsholdere til en sexkjøpskonferanse på Island,
med fokus på å forbedre vilkårene for kvinner ...
Skal vi kalle den konferansen for en sexarbeiderkonferanse?
Sexarbeiderkonferanse er veldig riktig!
Men poenget mitt er ...
Noen ville beskylde deg for en Freudian slip her.
Men poenget er at innenfor kommunismen, som skulle være så ren og pur og ta vare på alle,
så fantes det en pariakaste, lompentrolitariatet,
som rett og slett ikke fikk lov å være med på klassekampen
og den nye virkeligheten som skulle bygges.
Jeg syns det er ganske hierarkisk. Og da er vi litt inne på dette med aktiv kontrapassiv.
Kanskje fins noen kvasikapitalistland, som USA, som ignorerer de fattige.
Marx ville aktivt få dem utenfor.
Det illustrerer vel, og jeg tror for oss,
at den sentrale aksen er forholdet mellom individ og kollektiv.
Vår intuitive høyre-venstre-akse ligger der.
Hvis du er individualist og snakker for individets rettigheter,
mappes du litt automatisk til en form for høyreside.
Jeg støtter jo veldig den aksen, som et mentalt verktøy, i hvert fall,
for å forstå forskjellen på høyre og venstre.
Beklageligvis er jeg også enig med hvilket inntrykk det kan gi.
Jeg tror veldig mange individualister blir plassert, frivillig eller ufrivillig, på høyresiden.
Ja, ja, og det er jo ikke noe gudegitt eller statsvitenskapelig eller noe som helst over det.
Det er bare konvensjoner over hvor du plasserer ting.
Men ... Du har selvfølgelig sett den "political compass"
som forsøker å gjøre om høyre-venstre-aksen til en toakset,
så det er én høyre-venstre på økonomisk politikk,
altså mer marked på høyre side og mer stat på venstresiden.
Og så er det viljen til å bruke makt, altså autoritær-antiautoritær,
på å opp-ned-aksen, og så får du et koordinatsystem
som plasserer både Hitler og Stalin høyt, mens det ville plassere deg og meg ...
Ganske lavt og til høyre.
Ja, og hvis det er marked som styrer høyre-venstre-aksen,
så vil vi være helt til høyre og helt nederst.
Og hvis, som den political compass som faktisk eksisterer ...
Hver gang jeg tar den testen, ender jeg opp ganske i sentrum på økonomiske spørsmål.
Og det er jo fordi at jeg tolker deres tolkning av høyresiden til korporatisme
mer enn markedsøkonomi.
Men det kan man jo diskutere, og det er jo et innretningsspørsmål osv.
Men en tanke jeg har lekt med, og det kunne jo være en greie for poden på et tidspunkt ...
Ja, nå er jeg nysgjerrig og spent. Hvert valg så får vi jo noen sånne valgomater.
Som ja, mer eller mindre vellykket gjør det.
Men NRK og VG mener jeg er de som har utmerket seg med å ha gjort det ganske bra.
Min erfaring må faktisk svare ut en del sånne valgomater.
Det VG gjorde, som er grunnen til at jeg mener de er over den beste,
var at de aggregerte svarene fra alle listekandidatene som ble fylt ut.
Og rangerte de som tok valgomatens svar basert på faktiske svar,
i stedet for en AI-tolkning av et partiprogram eller tipunktsplan.
Så du kunne risikere, hvis du var velger i Oslo, å fylle ut valgomaten til VG et år?
Og så kunne du få opp en liste med enkeltkandidater på ...?
Ulike lister. "Denne fyren fra MDG er mest enig med deg,"
"men denne fyren fra Frp er nest mest enig med deg."
Det var et fint konsept, fordi det anerkjente at det er enkeltmennesker du velger inn til posisjoner.
Det var i forbindelse med et kommunevalg, tror jeg.
Ja, det var kommunevalget. Når var det?
Ja, et par valg siden. Tror det var forrige.
Og så var jeg oppriktig imponert over NRK.
Fordi de laget valgomat et år der de hadde satt seg fore
at de skulle kontakte alle partier, også oss i Liberalistene.
Og det er jeg som svarte ut for oss. Og da fikk vi et sånn ... Ja.
Et sett med spørsmål, og så svarer noen fra partiet uoffisielt for partiet.
Det var greit. Det var litt frem og tilbake. Og da var det en fysisk journalist
som satt på andre siden, og liksom ... Ja, ok, det er deg jeg skal ha kontakt med.
Og så sender jeg inn svarene på vegne av liberalistene.
Så får jeg en mail tilbake at journalisten er uenig i svarene våre.
Og han var ikke uenig på egne vegne, han var uenig på våre vegne.
Så han vil ha en begrunnelse for hvorfor vi svarte sånn på det spørsmålet.
Så burde svaret vært dette. Og så svarer jeg på:
Du, vet du hva, det handler om dette og ikke dette. Så det gir mening. Greit.
Men det er jo positivt. For det første har jo fyren satt seg inn i hva partiet sto for.
Han er oppsøkende og tar seg bryet med å få oppforklaring i det.
Og åpenbart intellektuelt ærlig, for når han får en forklaring, så aksepterer han det.
Det krever honnør.
Jeg mener dette bare positivt, for det var virkelig å ta på alvor.
Når du spør en enkeltperson i et parti, eller en utskremt, så er det klart at du kan få litt rare svar.
Personlige meninger og sånt. Og det var ikke det jeg skulle slippe gjennom.
Jeg skulle ha riktig svar fra partiet, var det partiet sto for. Det var liksom ...
Dette var bra. Uansett, ideen min for å ... Nå som disse AI-verktøyene er så gode,
så burde det være nærliggende å kunne få det til. Men vi snakker om the political compass.
To akser. Det er åpenbart for lite, og vi har allerede vært inne på at hvis du skiller mellom marked og stat på den ene siden ...
Og autoritær/anti-autoritær på den andre.
Så har du f.eks. mistet individ/kollektiv, selv om individ kanskje er implisert med marked
og kollektiv implisert med stat, men det er ikke helt eksakt. Du mister by og land,
og du mister Gud og ikke-Gud, og du mister mange elementer i ...
Ganske mange mulige motsetninger, da. Nettopp.
Og det fins et konkurrerende nettsted til The Political Compass, som heter Eight Axes.
Den tror jeg faktisk ikke jeg har vært innom. Nei.
Ser du på ansiktet ditt nå at dette appellerer til deg
som en kjent forkjemper av Myral Sprigs?
Som vi har hatt mange diskusjoner om som vi ikke skal gå inn på nå?
Men Eight Axes er jo bare at han prøver å ta inn flere dimensjoner.
Og så låner jo et sånt system seg til å si:
Og her kommer jo den der grasrot-nedenifra-og-opp-tankegangen som vi har:
Definere ulike hot-button-issues av ulike slag.
Og også definere akser. Så du kan si: Her er et godt spørsmål.
Her er en akse som dette spørsmålet gjelder for.
Og så kan du som bruker av en sånn test ...
Tanken min er at det må gå an å lage en bedre valgomat.
Og da kan du gå inn som bruker og si at dette er en dustete akse eller et dårlig spørsmål.
Bakmelding eller elorating eller et eller annet
som kvalitetssikrer koblingen mellom akse og spørsmål og kvaliteten på begge deler.
Men ideen med det er at hvis alle har frihet til å gjøre akkurat som de vil med dette,
enten svare på spørsmål som alle andre har lagt inn og knyttet til akser,
så vil jo mer og mindre populære eller eventuelt relevante akser boble opp
og vinne større popularitet.
Urelevante akser vil forsvinne ut. Og da vil jo, da vil jo ende opp ...
Du snakker egentlig ... Du skisserer jo på en måte nå en kartlegging av verdier, da.
Eller kanskje ikke verdier, det blir feil ord, men fokusområder.
Men, men, men, ja. Og ideen måtte jo være da at du som bruker av valgomaten,
kunne gå inn og si at disse tingene er viktige for meg.
Og så vil et parti kunne gå inn og si at dette er hva vi mener om disse tingene, som plasserer oss sånn og sånn.
På disse 35 ulike aksene. Og who cares hvor mange det er?
Poenget er å ikke lage en kunstig begrensning.
Så problemet med political compass med to akser eller eight axes med åtte,
er at det er forhåndsdefinert og plassert inn i en eller annen papirpose som ikke alltid passer.
Men hvis du kan definere ganske fritt og si at her er det ...
Og så blir det en sånn forhandlingsprosess frem mot hva som er riktige akser
og hva som passer inn og ikke passer inn, og sånn, så vil du jo kunne få et ganske mangeslå.
Et brungent bilde av hvor du står i et landskap, hvor partiene står.
Du trenger ikke spørre partiene, du kan spørre hver enkelt som svarer på spørsmål:
"Hva stemte du sist valg?", og så vil du se at SV-ere har et cluster rundt visse akser
og visse spørsmål, og FrP-ere har et cluster med outliers og alt mulig rart rundt et annet.
Så kan du ta din egen test og få ditt punkt i ulike clustere og se hvor mye overlapp er det med ditt
og hvor mye overlapp er det med datt.
Ja, da har du et mye mer sånn fleksibelt og åpent system for å ...
Ja, nei, tankene går faktisk litt tilbake til ... Ikke fokusområdet, men verdier allikevel.
For dette kan jo ligne litt på hvordan en del psykologiske studier er utarbeidet
for å kartlegge verdier. Som hva er det man velger å vektlegge når man tar valg her i livet?
Og ingen studier jeg har lest av den typen der, begrenser seg til f.eks. fire verdier, to akser.
Det er verdt å sondere litt og se nærmere på.
Den eneste fallgruven jeg kan se, er at hvis vi gir et 100 % frislipp på å definere
de ulike aksene, så blir du litt sånn som i metallmusikkens verden:
At det er like mange sjangre som det er band.
Det er helt sant. Sånn som jeg ser for meg et grensesnitt på dette ...
Det er vanskelig å uttrykke noe særlig mer enn to dimensjoner. Kanskje du får til tre i ett bilde.
Det du gjør, er at du får et grensesnitt som sier:
Jeg er opptatt av det og det og det. Blunk - og så får du opp disse heatmapene
over hvor du er, hvor velgere i ulike partier er, og hvor du kanskje hører hjemme.
Men hvis man skal lage noe sånt, så er jo ingenting populært før det er laget.
Så du må lage et utgangspunkt. Det betyr at du må bestemme deg for noen.
Political compass og 8-axes og sånn, men det man også kunne gjort,
var å ta med den derre Moral Foundations-theory som John Hight har utarbeidet.
Og det ville jo være en sånn ... Der er jo konseptet. Han begynte med fem sånne moralske søyler.
Nå skal jeg ikke banne på at jeg husker akkurat hva de er, men sånn ...
Respekt for autoriteter, hellighet, frihet ...
Rettferdighet og renhet, tror jeg.
Og det er jo et sånt morsomt funn der, for renhet ...
Det høres jo ut som noe veldig merkelig.
Ja, men den er ikke så rar, fordi han kobler det til ...
Og det er en sånn tydelig høyre-venstre-forskjell.
Renhet, altså giftstoffer i maten eller at noe er skittent eller ...
Du er inne på noe fysisk, ja. Ikke ideologisk.
Ta med deg det i bakhodet og se på Hitlers retorikk:
Kakerlakker, skadedyr, urent blod ... Nettopp.
Men det er helt påtagelig, ikke sant?
Og det er ikke det du ser på, det var ikke det Stalin snakka om.
Og da har du plutselig en interessant akse som ligger under, som sier noe
og som sorterer på et vis, ikke noen hele og fulle sannhet, eller noe som helst.
Er det viktigere for høyresideideologier enn for venstresideideologier?
Det er jo ikke den hele og fulle sannhet, og det er umulig å få til. For det vi snakker om nå, er jo å lage et verktøy, en modell, og hele poenget med å lage modeller er jo at man forenkler en framstilling av virkeligheten. Det store spørsmålet her er jo: Hvor mange akser skal vi ha? Er det to? Er det fire? Skal noe gå på praktiske spørsmål? Skal noe ha underlegnende verdimessige spørsmål? Men det er jo en balansegang, ikke sant? Hva er den mest formålstjenlige modellen vi kan bygge rundt dette? Nettopp. Men det vesentlige her, tror jeg, er jo ikke å begrense antallet akser.
Men å si at dette er et marked av akser. Det er åpent. Lag de aksene du vil.
Men hvis bare du er interessert i den, så får den ingen relevans.
Men hvis 70 % av de som er innom, syns at renhetsaksen gir mening,
eller at frihetsaksen gir mening, eller at rettferdighetsaksen gir mening,
så vil den boble opp og vinne default-innstillinger og den type ting.
Det er en fin tilnærming, for da har vi en markedsmekanisme som velger ut akser.
Den vekter basert på popularitet og engasjement, heller enn at noen
skal tenke at vi er veldig smarte. Det er noen spørsmål jeg kunne tenke meg å sette besvart
basert på hva du legger til grunn. Tanken som dukka opp i hodet mitt nå er:
Ideen om at staten går inn og plukker bedrifter å satse på.
Noen vil jo se på dette som markedsmanipulasjon,
mens jeg er sikker på at like mange, spesielt de som støtter Innovasjon Norge,
ser på det som et verktøy for ...
Å, hva var ordet? Equality of outcome. Stå på hjernen helt.
Nei, men det er ... Du stimulerer til næringsvirksomhet.
For å sørge for at noen aktører kan etablere seg.
Noen vil se på Innovasjon Norge som et verktøy for et friere marked.
Mens andre vil se på det som statlig innblanding.
Det vil være et interessant spørsmål.
Det ville vært meningsløst å ha en akse som sa "ond", "god".
Fordi absolutt alle vil plassere seg selv på "god" og ikke på "ond".
Men hvis vi skulle definere aksen, ville vi sagt noe sånn: Aktiv næringspolitikk eller ikke?
Og så ville kanskje, for å ta et begrep fra Bush jr., compassionate conservatism ...
Som er en sånn ... Vi er konservative, men vi bryr oss.
Og her kunne man jo ta det på vegne av markedet.
At det er sosialister som vil markedet vel. Ved å hjelpe det litt.
Og da kunne man jo tenke seg at ulike akser ... Du kunne bygge inn en merge-funksjon.
For poenget med en akse er jo at det er en reell dikotomi, og ikke en fiktiv en.
Og det å finne en mekanisme for å rute ut falske dikotomier og ekte dikonomier
må jo være et vesentlig poeng her. Og det der da å ...
La oss si at vi laget aksen helt fra eget hjerte, da.
Så var det fra dustete næringspolitikk til lur næringspolitikk.
Men det kunne også vært noe som hengte sammen om næringsvennlig næringsfiendtlig ...
Men poenget er at det må sorteres ut, møte motstand.
Og så må du finne en annen dikotomi, som er sånn ...
La oss si at en SV-er definerte aksen.
Ansvarlig næringspolitikk og uansvarlig næringspolitikk. Styrt eller ikke styrt.
Og så måtte jo disse to aksene møtes, og så må de foreslås å merges.
Og så vil du sannsynligvis ende opp med en sånn aktiv stat, passiv stat.
Men at det oppsummerer det som ligger i den aksen og den dikotomien
for tilhengere av begge sider av den, sånn at det blir en meningsfull akse.
Og så er det ikke så tilfredsstillende, for man kan like å hate aktiv næringspolitikk,
men kanskje det må koke ned til en sånn:
Staten er aktiv i næringsliv og investeringsbeslutninger, la, la, la.
Og staten er mindre aktiv i ... Kanskje den oppsummerer, ikke sant.
Og jeg vet ikke om det var bare vår iterasjon.
Selvsagt, men en annen dimensjon med det kan jo være å kartlegge hva folk ser på.
Er det intensjonen bak, eller er det utfallet?
Med aktiv næringspolitikk, ønsker man Innovasjon Norge
fordi man mener det er rett at staten skal føre en aktiv næringspolitikk?
Eller ønsker man Innovasjon Norge fordi man har sett på resultatene
og tolket det dit hen at man faktisk tjener på det?
Altså tolket det feil! Selvsagt, men folk leser data feil hele tida!
Men jeg tror også det kunne vært litt spennende om man kunne sett
på sammenhengen mellom hvordan man velger å sortere et politisk spørsmål,
altså kategorisere et politisk spørsmål, og se på hvordan man rettferdiggjør det.
Baserer man seg på en teori som burde gitt et ønsket utfall,
eller baserer man seg på et ønsket resultat?
Altså, hvor brenner man lyset i rett ende, ikke sant? Det kunne også vært litt spennende.
Jeg tror eneste bøyen med ideen her, for dette er faktisk en genuint god idé,
og jeg tror vi kunne fått veldig mye spennende ut av det.
Én potensiell fallgruppe er jo at dette er i bunn og grunn bare med
veldig, veldig mye enklere spørsmål og akser.
Det er jo faktisk sånn partiet til Erdogan skrev sitt første valgprogram.
Det var i bunn og grunn en kartlegging folk likte,
og så skrev de et program som var ekstremt populistisk.
Men bortsett fra det så tror jeg det kunne vært ganske spennende.
Kjenner du til OKCupid? Er det en datingside?
Så det var datingside og quiz-nettsted.
De logiske tingene som var det ... Fagernes kjøpte data i sin tid.
Ikke sant, Einars stripp og catering. Nettopp.
Men konseptet var interessant, fordi det var en sånn åpen arkitektur.
Så for quiz-nettstedsbiten av det, så kunne du, hvis du nerda over geografi
eller leketøysbiler fra 50-tallet, så kunne du lage en quiz om det.
Dette er ti spørsmål om modell.
Cellbiler fra 50-tallet og deres verdi eller tilstand eller egenskaper ...
Ok, det kunne være hva som helst. Så også personlighet eller ...
Datingpreferanser eller hva det måtte være.
Du begynte å få et veldig bredt spekter av quiz-spørsmål, og du fikk masse brukere.
Folk var interessert i å svare på: Hvilken kjendis er du, quiz?
Eller hvilken panservogn er du, eller hva det måtte være.
Alt det der. Uansett ...
De fleste datingnettsteder begynner med en personlighetstest
og en vurdering av kompatibilitet.
Så hvis du er personlighetstype X, så passer du med personlighetstype Y?
Eller andre X-er, men ikke med Z.
Vi skal ikke over i det i det hele tatt.
Men det er utgangspunktet. Det er en styrt datingnettsted-greie.
Hva ikke Cupid gjorde, var å si: Ok, nå er vi også datingnettsted.
Eller kanskje det hele tiden. Men du som bruker kan si:
Hva er viktig for deg? Du har svart på 9000 quiz-spørsmål på ulike områder.
Så du kan i utgangspunktet bare ta en annen bruker og si hvor likt har den brukeren svart.
Men du kan også si: Er dette spørsmålet viktig for deg eller ikke?
Og du kunne sitte sånn: Er det sånn veto-ting? Eller er det sånn viktig, men ikke deal-breaker?
Litt viktig, men ikke så veldig. Helt nøytralt.
Ok, du kommer inn som bruker. Du ser at: Å, faen, der er det ei som heter Linda. Jeg liker henne.
Så klikker du på profilen hennes, så ser du disse spørsmålene er viktige for Linda,
men du har ikke svart på dem. Så går du inn og tar en quiz som egentlig er Linda-quizen.
Men du vet jo ikke hva hun har svart, så du svarer jo liksom:
Nei, jeg liker å spise brød til frokost, eller sover naken, eller hva det måtte være.
Og så kommer du ut med en profil som enten matcher eller ikke matcher, ikke sant.
Den åpne arkitekturen gjør at du ikke lenger må matche en personlighetstype.
Nei, nei, nei, vi leker begge origami som hobby. Og det er viktig for begge.
Så da er det plutselig det som matcher deg.
Hvis jeg kan finne en annen origami-entusiast, så er det topp.
Du beskriver jo faktisk ... Ligger det mekanismer i en valgomat akkurat nå, da?
Men hvilket parti er det som best liker å uttrykke sivilbefolkningen? Se der.
Du bør ringe til generalen i Burma. Ja. Neimen, jeg elsker rosen støvlehæl. Så flott.
Stilige uniformer og høye støvler. Nettopp.
Og det kunne være et spørsmål på Okay Cupid. Så kunne de totalitære finne hverandre, da, vet du.
Ja ja. Vi får se om det blir noe av, men i disse AI-tider er jo mye mer tilgjengelig enn det pleide å være, så man kan jo plutselig bare kline.
Og så kunne vi begynt med Hights Moral Foundations
og de Political Compass-dimensjonene som et utgangspunkt.
Og kanskje rockaens kryssende skillelinjer, eller hva det het.
Veldig mange interessante ting man kan prøve å få svar på her, da.
Men du definerer det bare inn i en åpen arkitektur,
og så kan du som bruker bare si at det mangler en dimensjon her. La meg opprette den.
Så mangler det 19 spørsmål på to av dimensjonene, og så lager jeg de spørsmålene.
Og så er det enten gode eller dårlige spørsmål, men de får en rating
for om de er interessante å svare på eller ikke.
Så ja, det er mitt bakhodeprosjekt før neste valg.
Jeg syns det høres ut som en verdig ting å ta tak i i løpet av 26.
Litt som ... Da har vi jo to ting på blokka for neste år.
Det ene er jo denne spesielt avanserte valgomaten, som vi har sagt om nå.
Og det andre er jo å være ...
Bidragsyter til Nannystate-indeks. Stemmer. Ja, det blir gøy.
Det må vi ikke glemme. Og nannystatism burde jo åpenbart være
en dimensjon i denne valgomaten. Det kan hende den kommer forhåndsdefinert.
Det er jo et grunnleggende spørsmål. Tenker du at mennesker må beskyttes mot seg selv eller ikke?
Hvem har ansvaret for ditt liv? Er det deg selv, eller er det staten?
Hvis vi er inne på dette med å koble litt grunnleggende verdier eller overordna skillelinjer i politikken ...
Konkrete spørsmål, så er jo det en dimensjon vi kunne fått svar på.
Hvis vi får dratt inn nok mennesker på dette her ...
For det har jo ingenting å si om du og jeg og Arne og Trond
og fem-seks andre folk vi allerede kjenner, svarer.
Men hvis vi greier å nå ut til la oss si et par tusen,
og vi kommer innunder et noenlunde representativt utvalg,
så vil vi jo faktisk kunne få ganske verdifulle data ut av det her.
Kunne vi laget en sånn brukerkonto som f.eks. het Hitler?
Og så kunne vi utfordre Peter til å finne så historisk riktige svar på ulike spørsmål,
hva enn aksene blir, og hva som er viktig og ikke.
Men at du bare får denne Hitler-personene til å svare ut noen sentrale spørsmål
på aktuelle akser, bare for å plassere det et sted.
Og Stalin og Churchill og hva det måtte være.
Jeg har kvalifiserte gjetninger, med bakgrunn i historiske kilder,
prøvd å svare, utgangspunkt i ulike personer.
Man ser jo veldig fort hvor eller hvem du settes i bås med.
Det kunne også vært litt morsomt.
Tenker deg sommeren 27. En eller annen Jonny Hansen sitter der og lurer på.
Fyller ut og lurer på hvem han har mest til felles med.
Og så dukker det opp at nei, det viser å være Senterpartiet og Quisling.
Det er en running joke å trekke inn det. Det er alltid det.
Weak-hidd-our-friends i Senterpartiet. Nettopp.
Men det er jo en rar konklusjon på en episode ...
Vi ville på flere episoder, faktisk, for vi har vel splittet dette opp.
Vi har sittet lenge nok og prata til at det er litt for lenge at noen hører på oss, Rambalon.
Så det har gått i mange retninger. Men det som trekker det hele sammen,
er at vi begynte med fascisme og nazisme og kommunisme.
Hvor likt er det, hvor ulikt er det?
Konklusjonen er at det kommer an på hvilken akse du ser det langs.
Det er helt plausibelt å si at de er omtrent umulig å skille fra hverandre.
Hvis du ser det i en kollektivisme-individualisme-akse,
hvis du ser det i en hierarki-akse, så begynner det å bli mye enklere.
Ikke helt rett fram likevel.
Ser du det i en økonomisk akse, så er det tydelig at det er visse forskjeller,
men de er ikke så langt fra. De er i hvert fall ikke motpoler.
Hvor grunnleggende spørsmålet er jo: Skal staten være aktiv eller ikke-aktiv?
De havner på samme side. Skal staten være altoppslukende i samfunnslivet?
Eller overlate mest mulig til individet? Det overlapper igjen.
Skal vi henrette de vi ikke liker, eller skal vi la dem leve? Igjen overlapp.
For meg koker det jo ned til at ytterpunktene er veldig enige i det grunnleggende,
To be fair ... Historisk sett, kommunisme og fascisme ligner litt.
Rødt av i dag holder jeg ikke mistenkt for å ville henrette politiske motstandere.
Minus Kaur og ... Hun ble jo sparka ut, som taler til Rødts fordel.
Og det er liksom ... Good job. De har sagt hele tiden
at vi er et demokratisk, sosialistisk parti. Så langt så viser de det.
Vi er jo et demokratisk parti. Det er bare at de vil at staten skal ha
en så mye større rolle enn jeg noensinne kunne vært komfortable med.
Men de er jo faktisk ikke fascister. De har jo ikke noe til felles med
Pol Pot-yuchi-ideologien i Nord-Korea eller styret under Salin å gjøre.
Og det er en utilfredsstillende konklusjon, men jeg tror det er sant.
Beklageligvis. Det hadde vært så mye morsommere om vi kunne runde av kvelden i dag
med å konkludere med at disse folkene er faktisk så gærne. Men vi vet jo at det er feil.
Som erklærer seg selv som revolusjonær kommunist.
Er ikke noen lekekommunist, som hun sier selv.
Hun viser også hvor hun hører hjemme.
Det er viktig å understreke at Rødt følte at hun ikke hørte hjemme i Rødt.
Det var ikke hun som trakk seg.
Som jeg har påpekt en gang eller to tidligere,
en sånn nasjonal pryglknab i Norge er godeste lysglimt, som sier mye rart.
Og upassende å bruke feil ord, eller med vilje, tror jeg ...
Men han er nå en oppmerksomhetsmagnet, i hvert fall.
Men jeg har til gode å høre ham si noe voldelig.
Eller at vi må utrydde kakerlakkene, eller et eller annet sånt.
Rent objektivt, hvis vi ikke skal ilegge noe positive eller negative verdier
til disse gruppene som man maner opp til kamp mot.
Fordi det er denne gruppedikotomien her.
Og vi har jo nettopp snakket om venstresiden.
De har et stort problem med kapitalklassen, de har et problem med alt de kaller imperialister.
De har sine egne merkelapper. Og Lysglimt har jo også sitt fiendebilde.
Og han har jo faktisk hengt ut jøder og mange grupper som fiender.
Og bare det å si jøder uten å se på hvor de står politisk, uten å se på bakgrunnen,
den kollektivismen som ligger i det, byr meg imot.
Men du har rett. Jeg kan ikke huske å ha sett han oppfordre til vold eller noe annet.
Han har vel om det, det har vært kollektivisme.
Han har hengt ut medlemmer av en gruppe som vi vil kalle rasisme.
Men han er ikke oppmannet i vold.
Det var et veldig offentlig eksempel på at Kaur i hvert fall omfavnet og fniset av politisk vold.
Det er 15 år siden en tidligere Rød Ungdom-leder måtte gå av
fordi man hadde sittet på et nachspiel og fantasert om
hvem som skulle henrettes først da revolusjonen kom, osv.
Og det er liksom ... Av en eller annen grunn
så får man ikke det samme negative stempelet på venstresiden
når man holder på med disse tingene som en lysglimt eller en ...
Da må jeg spørre det samme retoriske spørsmålet som har dukket opp noen ganger: Hvorfor ikke?
Lysglimt har funnet fiender til sin gruppe: den hvite mannen, jøden, de sorte ...
Mens venstresiden, som kan brue ytterliggående venstresiden,
bruker den samme retorikken.
De agerer på vegne av noen andre. Det blir sett på som mer rent, mer edelt, mer nobelt.
Jeg tror det faktisk er så enkelt. Det er grunnen til at begge sider kan kollapse
alle individer med noen fellesnevnere til én monolitt av en gruppe.
Nyttig lite analyseverktøy, det der.
Kanskje. Men la oss ikke legge det fra oss. Jeg tror vi kan være inne på noe her.
Vi har vel rambla nok, vi? Har vi ikke det?
Jeg tror det. Vi har sikkert vært sånn småkontroversielle.
Men jeg har lyst til å legge til én kontroversiell ting til,
som er en egentlig nonsecretær til det vi har snakka om.
Men jeg har gjort et kontroversielt valg i romjula 2025, og det er å velge vekk akevitt.
Å bytte ut med calvados til rakfisken ... Skam på deg!
Det er en game changer.
Den fruktige syrligheten i eplebrennevin fra Normandie
komplimenterer rakfisk så mye bedre enn noen akevitt jeg har drukket.
Og begge deler er jo ordentlig vondt. Rakfisk?
Nei, calvados kan jeg leve med, men rakfisk har jeg problemer med.
Du liker jo arkeologi, så jeg skjønner greia.
Gammel fisk, gamle kulturer. Alt er utrolig spennende.
Jeg skiller mellom ferskvare og klassisk.
Med det er det vel kanskje på tide å runde av?
Have a good one. Beklager denne kanskje altfor lange samtalen.
Eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet. Regjeringen er problemet.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.