19.01.2026
00:00 / 1:01:44
E250
1 t 1 min
12
klar
Spilletid: 61 minutter Jubileumsepisoden tar for seg den øredøvende stillheten fra vestlige feminister og aktivister rundt opprøret i Iran. Hvorfor vekker døde i Gaza mer engasjement enn døde i Teheran? Diskusjonen omfatter venstresidens selektive humanisme, medienes narrativbygging, og det absurde i at Trump mottar Nobels fredspris fra venezuelanske opposisjonelle. Det rettes et kritisk blikk på folkeretten, vestlig intervensjonspolitikk fra Libya til Afghanistan, og Bjørnar Moxnes' totalitære drømmer for Nobelkomiteen. Til slutt et forsvar for universelle vestlige verdier i møte med autoritære regimer. Personer omtalt i episoden: Donald Trump, Maria Corina Machado, Bjørnar Moxnes, Cenk Uygur, Ana Kasparian, Piers Morgan, Muammar Gaddafi, Jens Stoltenberg, Vladimir Putin, Kim Jong-un, Kjetil Rolness, Reza Pahlavi, Mimir Kristjánsson, Seher Aydar, Sara Gaulin, Greta Thunberg politikk, kommentar, fakta, Iran, demonstrasjoner, regimeendring, Donald Trump, Maria Corina Machado, Nobels fredspris, Bjørnar Moxnes, Rødt, SV, venstresiden, selektiv humanisme, NRK, media, folkeretten, Libya, Afghanistan, utenrikspolitikk, feminisme, Greta Thunberg, vestlige verdier, demokrati, diktatur, Mulla-regimet, sanksjoner, Young Turks, woke, hykleri, ytringsfrihet, menneskerettigheter, Kjetil Rolness, Reza Pahlavi, Sara Gaulin, Seher Aydar, aktivisme, Midtøsten, Israel, Gaza, USA (00:00) - Velkommen/intro (03:49) - Trump, Iran og amerikanske svik (09:09) - Selektiv humanisme og fargekoder (14:10) - Vestlige studenter og mulla-regimet (20:10) - Trump får Nobels fredspris av Machado (22:00) - Bjørnar Moxnes vil styre Nobelkomiteen (25:35) - Folkeretten, Libya og regimeendring (38:15) - Hvorfor NRK sverter iranske opprørere (45:50) - Feminister, Greta Thunberg og stillheten om Iran (52:00) - Rødt, SV og venstresidens Iran-problem (59:30) - Forsvar for vestlige verdier (01:01:00) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for livets glade gutter.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Livets glade gutter har kommet til episode nummer 250, Trond.
Det begynner å bli anselig. Hvem skulle trodd det.
Så god innsats. Jeg føler at vi har gjort vårt samfunns...
Vi har gjort vårt samfunnsfekt ... Et eller annet samfunnsaktig, i hvert fall.
Det verdsettes eller ei, vet jeg ikke, men vi har nå gjort det.
Men enten er vi en del av løsningen eller en del av problemet.
Disse uredaktørstyrte mediene som forsøpler informasjonslandskapet.
Eller så er vi ekstra redaktørstyrte og bidrar til å oppklare skrotet
NRK og VG og sånn kommer med. Hvem vet.
Rett og slett ikke se på NRK som nyhetsmidler som jeg benytter meg av.
Nei, du betaler for den da? For det er jo litt forskjellen.
Det er ikke så mye statsstøtte som kommer i vår retning, i hvert fall.
Ikke at vi har bedt om det heller. Nei, vi kunne jo spurt om det, det hadde vært gøy.
Men det er - hva skal vi si - billig moro for samfunnet?
Ja, altså vi koster ikke samfunnet en krone når vi gjør dette her.
Eller det kan hende vi bidrar til litt høyte strømper.
For det podkastutstyret bruker strøm, men det er vel omtrent det?
Ja, og A-en, ikke minst. I den grad noen hører på oss, så bruker de opp tida si på det?
Ja, sånn sett så kan det jo være en kostnad.
Vi har jo sett folk som har fått tilbakemeldinger, folk som har hørt på dette på vei til jobb,
og som bare sånn: "Veit du hva, jeg måtte høre ferdig på jobb, så da har vi jo brukt opp arbeidstiden deres".
Så har vi et par som har kommet til dette podkastbordet.
Det er litt sent, og så har de hørt alt.
Og det er ikke én heller, det er et par som har gitt den tilbakemeldingen.
Det er balsig. Ja, det skal du ha for.
Det er mange døgn med lytting, da. Det er litt tid.
Ja, det er nesten så jeg håper de kjører den på dobbel hastighet, altså.
Så det er en av de småtingene vi gjør med på den, det er å klippe bort pauser og sånn.
Så har du litt mindre nytte av å spille på dobbel hastighet her.
Da blir det veldig tett.
Kanskje det høres ut som Ben Shapiro, begge to.
Å blåse opp med 20 % eller noe sånt, så sparer du jo en del tid.
Han begynner å trekke på alderen, for han har begynt å snakke litt saktere.
Ja ja, vi måtte nesten innlede med litt klapping på vår egen rygg her.
250 episoder er mer enn jeg trodde vi skulle lage da vi starta.
Det var da vi tenkte "én episode i uka, da".
Det ble ikke sånn. Det skulle vært fem år, i stedet ble det halvannet.
Ja ja. Men det er ikke bare vi som klapper noen på ryggen.
Det har Trump gjort også. Det ble disse opprørerne i Iran.
Så Trump klappa dem på ryggen og sa at hjelp er på vei.
La oss marsjere ut i gatene, tenkte iraneren da.
Og så sier Trump at nei, nå har regimet oppført seg så fint at det er ikke nødvendig lenger.
Som sagt, en amerikansk tradisjon. Vi kommer.
Og når folk snur seg for å se hvor det blir av dere, så er det sånn ...
Nei, vi ombestemte oss. Vi kom jo ikke, vi skulle bare ha det etter å løpe.
Ja, fordi nå er det vel, eller nå ser det i hvert fall ut som at demonstrasjonene i Iran er omtrent over.
Jeg vet ikke om de er det, og det er ikke så godt å få noe særlig dekning ut derfra.
Fordi mullaene har slått av internettet, gitt.
Ja, det gjorde de ganske fort. Det kan strides litt om hvorfor,
for jeg har jo lest noen teorier om det fra litt sånn kokosider.
Hvor de har skrudd av internett fordi demonstrasjonene var til fordel for regimet.
Det blir så pinlig berørt når de får så mye støtte.
Det var tydeligvis det som var implikasjonen her.
Det er så pinlig. Det blir så mye støtte, så det blir litt flaut.
Det er liksom overveldende at vi skrur av så ingen ser det.
Det har jo da kommet en del sånne militsgrupper fra Irak over til Iran.
Som skal hjelpe prestene med å slå ned dette opprøret. Det kan jo se ut som det har funka.
Så noen bilder fra gaten i Iran, at det flyr sånne patruljer rundt.
Så hvis du er utendørs, så blir du arrestert. Eller skutt.
Og så er det jo ikke godt å vite hva riktige tall er noe sted,
men det tallet jeg ser oftest gjentatt, er 12 000 drept.
Om det er riktig eller gærent, vet jeg ikke. Jeg så det var en eller annen sånn
menneskerettsorganisasjon. De legger vel litt sin ære i å ha bekreftet hvert eneste dødsfall.
Jeg tror de var på 3 1/2, så man får tro det er et eller annet sted mellom 3 1/2 og 12, da.
Noe rundt der. Og du vet at ett dødstall er en tragedie,
mens når de kommer 3 1/2 til 12, så er det statistikk.
Det er det. I hvert fall for venstresida.
For det må jeg nok si at det er det som man biter seg mest merke i.
At hver eneste ting alle steder blir en sånn direkte del av kulturkrigen.
Og det gjelder jo naturligvis på andre siden av det også. Men jeg syns jo ...
Det er noe mer renhårig å bare være entusiastisk støttende
til de som gjør opprør mot sine egne undertrykkere.
Det er noe som er litt mer ... Det føles mer riktig, skal vi si det sånn.
Det er veldig rart å ende opp i en sånn derre ...
Nei, formoder sier jeg for de som støtter dette nå, eller disse støtter dette, ergo,
så må jeg være imot av en eller annen sånn merkelig grunn, istedenfor å bare ...
Jeg skal inn i bobla med mine egne venner.
Ja, fordi man kunne jo tenke seg at det lå noen universelle prinsipper til grunn.
Og det tror jeg jo, i hvert fall oftest, at vi er eksponenter for.
Hvis du kødder med folk, så fortjener du å få deg en på trynet, liksom.
Enten du er den ene eller den andre diktatoren, eller Trump.
Og jeg tror vi har vel noe kritikk av Trump også, den.
Jeg lurer på om det er mer enn bare noe, faktisk.
Den mannen har jo mistet fullstendig gangskrittet.
Men det voldsomme engasjementet rundt Palestina,
og den uendelige moralske fordømmelsen,
og den betydelige viljen til å tolke informasjon før den var sikker ...
Det var jo mye misinformasjon og desinformasjon og feilinformasjon som rant ut.
Men da var det ingen som var særlig opptatt av faktasjekker og annet.
Enten det var BBC eller NRK eller aktivister eller akademikere.
Der har jeg nesten en NRK-forklaring.
Jeg pratet med en journalist, og så sier han følgende:
Ja, men når dere dekker Iran nå, så er dere veldig opptatt, ikke sant?
Vi må ha bekreftet fra flere kilder, vi kan ikke si noe?
Ok, men dere tenkte ikke det på Gaza? Nei, men det var barn.
Så hvis påstanden er at det er barn, så trenger dere ikke få det bekreftet?
Det er det du sier nå? Hvis vi kan si det er barn, og det er påstanden,
så trenger vi plutselig ingen bekreftelse på noen ting! Da er det greit?
Å ja! Og det virka nesten sånn derre ... Overraska over at man faktisk sa at du må holde
de samme prinsippene uansett hva dere dekker.
Hvis det var prinsippet, så skulle jo NRK vært tapetsert med dekning av Sudan.
Ja. Men det er jo ikke prinsippet, selvsagt.
Men jeg tror egentlig ... Vi har vært inne på begrepet tidligere: selektiv humanisme.
At du er ... Du sjekker først hvor ofre og overgripere står ideologisk.
Og så velger du hvilke sider du skal ta. Og så tar du dekningen.
Og hvis det er ... Det passer jo narrativet veldig godt hvis det er brune mennesker som er undertrykket.
Og da er de ikke nødvendigvis faktisk brune, altså hudfargebrune, men sånn statusmessig brune.
Ja. Ikke politisk brune, da? Nei, da har det blitt litt andre veien til det.
Dette er helt komplisert. Jo, neimen ...
Narrativet er at det er vestlig imperialisme og store og lille Satan, USA og Israel,
som er overgripere. Alltid. Uansett.
Ja, og det var jo noe som kom trekkende i, at det var ...
Til og med Sudan var egentlig Israels ansvar.
Og det er liksom ... La oss understreke at det var noen som var helt ko-ko,
men det er den derre trangen til å få dytta Israel og jødene inn i alt mulig rart.
Jeg har en mistanke om hvor de har det fra. Det må jo være Cairns Zones.
Det er der de best ko-ko-teoriene springer ut av jeg kommer fram til.
Candice Owens hadde jo en libertariansk periode for en del år siden.
Og her må jeg jo bare berømme meg selv.
Jeg kalte henne en grifter da, og jeg gjør det fortsatt.
Hun er så useriøs på alle mulige måter, og det har jeg tror jeg har sagt
siden andre gang jeg har hørt henne si noe. Jeg har aldri fulgt henne,
aldri lagt vekt på hva hun sier, og har kritisert alle som har prøvd
å trekke frem henne som noen man skal høre på.
Det er sjelden man får mer rett enn henne.
Det er helt ytterst tragisk å se ... Altså, jeg tenker liksom bare sånn ...
Du sitter der og gjør alt du kan for å tjene penger på
at det du kalte din beste venn, blir drept.
Du kommer ikke særlig lenger ned i bøtta da.
Bare foraktelig dame. Men, men, men ...
Skal vi kikka litt på den her holdningsgreia? Fordi det som gjør ...
Iran vanskelig? Nå får vi si at det er en arbeidsteori, da,
for hvordan det blir vanskelig for en viss side av kulturkrigen.
Men det stemmer ikke med narrativet når det er et ...
Skal vi si, i den forstanden vi snakket om i sted, et brunt regime.
Altså ikke politisk brunt, men fargemessig brunt som undertrykker.
Fordi islam er jo fredens og toleransens religion.
Du kan ende opp med et undertrykkende regime.
Det er en sånn puslespillbrikke som bare ikke passer inn i det geopolitiske landskapet.
Det er en veldig rar greie å tenke seg at islam er det som har blitt undertrykt.
Det er jo ingen som har drevet mer aggressiv ekspandering enn folk fra den religionen.
Altså, kristne konkurrerte, men det er jo snart ...
Ja, altså, de konkurrerte, men når islam først kom på banen, så ...
Det er en vesentlig forskjell på tekstene, for i islam er det ikke bare religion,
det er politikk også, liksom. Det skal ekspanderes.
Man skal aldri gi tilbake et område man har tatt, hvilket jo kan bli et problem.
Det kan det. Så det er en ganske sånn aggressiv proselytisme i islam. Og så kan du argumentere for
At det har det vært i kristendommen også. Når jeg sier 1000 år siden,
så tenker jeg på korstogene. Så er det klart, misjonsvirksomhet har vært
ganske aggressiv til langt ut på 1900-tallet, i hvert fall.
Ja, jeg tror de fleste misjonærene da har vært noe fredeligere.
Jo da, de roa seg med åra. Men på 1900-tallet så tror jeg de mest gikk rundt og preket om Gud.
De brukte ikke korset for å ha i hjel folk i samme grad. Nei da. Men det er en del ...
Det er en del paradokser her ute på kulturkrigssiden av dette.
Et av dem er vestlige studenter som har vært ...
Revet ned alt mulig rart. Velta biller og tent på ting.
Og skrike og hoie i protest mot Israel.
Men når du har iranske kvinner og heiser dem sakte opp i en sånn heisekran ...
Altså, israelske kvinner er hvitere enn prestestyret?
Ja. Fordi det er ikke så mange som roper "how dare you?!"
når det er iranske kvinner som blir hengt fordi de har vist litt for mye hår.
Og ... ja. Det er ... Altså, det er ...
Har du ... Vi snakker om sånne lover og sånn.
Og så har du Occhums barberkniv. Occhums racer.
Som gjerne sier at den enkleste forklaringen er den riktige. Kjenner du til Musks?
Barberkniv. Nei, den er ny!
Så den er at det mest sannsynlige utfallet er det mest underholdende eller mest ironiske.
Ja, det kan jo stemme. Det høres helt riktig ut!
Så for vestlige studenters del så kan man vel si at hatet mot Vesten
og vestlig imperialisme og USA og Israel er på en måte større enn kjærligheten til frihet.
Og verdighet. Og så blir man da fra å liksom være de mest moralske menneskene
den ene uka, så er man heiagjeng for sånn derre teokratisk fascistregime den neste.
Ja, fort gjort, det da! Fordi fargekoden ikke stemmer.
Ja, men det er fort gjort å gå på en smell sånn. Jeg har ikke noen ...
Og det er liksom ikke ... Og når man sier heiagjeng, så får mange på venstresiden,
som kanskje føler seg truffet av at man ikke er like engasjert i Iran som i Palestina, så føles det litt urettferdig.
For fascistene, ikke sant. Eller for prestemullaene.
Og det kan man jo saktens forstå, fordi man er jo ikke ute og eksplisitt sier heia mullaene.
Men det man gjør, er jo å hele tiden relativisere og nyansere og problematisere.
Informasjonen som kommer ut ... Nei, vi kan ikke være sikre, vi vet ikke hvor mange som er døde.
Vi kan ikke stole på regimet. Det er vanskelig å rapportere på bakken.
Og så er den neste at regimeendring, det er aldri bra når det blir påtvunget utenfra.
Og vi vet jo at det er en sånn CIA-operasjon som har fyrt opp i Serken her.
Og Mossad. Alltid Mossad. Og det er liksom det.
Og så er problemet at disse demonstrantene roper på både USA og Israel, og vil gjerne ha dem inn.
Og det blir gærent, for det er jo USA og Israel som er overgriperne, må vite.
Da ender du opp med at du har så store ideologiske skylapper
at du ikke klarer å vurdere verden. Og så sitter du ...
Det grelleste akkurat nå, de som er litt synlige,
det er de der Young Turks-folka. Jenki Huger og Anna Kasparian.
Så det er liksom på Pearce Morgan eller hva det er for noe av sånne talkshows.
Pearce Morgan, hvor jeg elsker å se Jenki Huger bli hudfletta og ...
Det må jo være favoritthobbyen hans, så ofte som han drar den fyren inn
for å snakke med noen.
Ja, altså det jeg blir helt sprø av, er at man kommer trekkende med nissen der
til stadighet, at han skal være talsmann for noe som helst.
Men det du ser, jo, den argumentasjonen de bruker,
og hvor engasjert de er i den, og hvor investert de er i den argumentasjonen de bruker,
så er det altså ... Det har ingenting med moralen i det,
og de sier også sånne ting som: Selvfølgelig støtter vi ikke dette presteregimet!
Det er påvirkningsagenter utenifra, så det har ingenting med iranere å gjøre ...
Nei, Iraner trives egentlig med det.
Ja, sånn det går egentlig ganske bra, men det er bare noe de har blitt lurt til å ...
De er så dumme, skjønner du da.
Og så er det masse sånne tropes på ...
Og med god grunn, så er Vesten livredd for å komme inn i noe sånn regimeendring, ikke sant.
Kriger for å endre regimer står litt lavt i kurs etter Irak. Og Afghanistan i og for seg.
Og det er jo greit. Men jeg er litt usikker på om det bør være et så stort tabu som vi har gjort det til.
Og det bør i hvert fall ikke være en så enkel dør å slå inn for disse leftiene
som skal løpe defense for mullaregimer.
For hvis du har en sånn kreftsvulst i verden som det iranske regimet,
så vil jeg jo mene at det burde egentlig, moralsk sett i hvert fall,
stå enhver fritt og bidra til å velte det regimet.
De bør ikke ha noen venner noe sted, og de bør i hvert fall ikke ha noen som løper forsvar for dem.
Og der er vi tilbake på folkeretten, som vi har snakket en del om.
Den slår meg sånn mer og mer ubrukelig til noe som helst?
Ja, fordi det er bare suverene staters rett til ikke å bli kødda med.
Men det må jo etter mitt skjønn forutsette at det ...
Den statsmakten de utøver, er på et eller annet nivå legitim, og det er ingenting ...
Ikke på noe nivå noe legitimt med mullaregimet i Iran.
Så at man ender opp med å på noe nivå forsvare dette presteregimet ...
På basis av at det er en suveren stat, har jeg også svært lite forståelse for.
Og så skjønner jeg jo at vi kommer til bordet med sånn ...
Litt mindre absolutt negativ holdning til Israel og USA enn mange som nå ...
Har kritisert Israel under Gaza-krigen. Men det er jo veldig rart at man ikke skal
f.eks. kunne nyttiggjøre seg hjelp fra Israel uten at man blir sånn moralsk flekkete.
Jeg tenker du er i den situasjonen du er med et sånt styre som det man har i Iran.
Da har du faktisk rett til å ta imot den hjelpa du kan få, fra dem du kan få det fra.
Du vil ikke gjøre en moralsk vurdering av deres historie før du gjør det.
Nei, det er noe med det. Og bare for å understreke det samme poenget,
bare på et annet område: Hun Machado, som var og besøkte Trump forleden dag,
og ga ham Nobelmedaljen sin. Ikke noen veldig imponert over det.
Nei, og ingen er veldig imponert over den barnslige gleden Trump har over å få enda en fredspris.
Jeg tror vi alle er enige om det, det er noe barnehage over det hele.
Da har du ikke helt skjønt hva du har mottatt, og vært litt respektfull når du gir den bort.
Når det kommer til han som tar den imot, hva er det han får for seg?
At han nå har fått den preferittprisen? Hvem vet hva han får for seg?
Men jeg må jo si at jeg syns det narrativet som ... En del sånne syns ...
... kommentatorer og akademikere kommer ramlende inn i denne debatten med.
Det brenner i håret deres. Det er jo helt uhørt ...
Egentlig det poenget du brakte opp, respektløst overfor Nobelkomiteen og institusjonen ...
Ja, det kan du godt si. Men samtidig så er Machato i en litt annen situasjon enn disse akademikerne.
For hun har altså et land som fortsatt er undertrykket av et terrorregime.
Og det kan vi gjøre en liten innsats til.
Ja, og så kan det jo hende at i hennes vurdering av verden,
så er det noen ting som er viktige, og noen ting som er mindre viktige.
Og det symbolet på fredsprisen ... For det er bare én mann i verden
som er villig til å hjelpe i Venezuela, og det er Trump.
At du da bruker de virkemidlene du har til å smøre han, er faktisk helt ok i min bok.
Og så er jeg helt enig i at det reflekterer jo ikke noe på Trump at han får en fysisk gullmedalje.
Det som kan stilles ut i en monter i hans presidential library.
Men Bjørnar Moxnes har jo en løsning på dette. Ja, det vil jeg tro.
Bjørnar Moxnes tok den klassiske kommunistiske løsningen.
Det vi må gjøre, det er jo å ta Nobelkomiteen inn under politisk stylen.
Sånn at vi, eller sånn at jeg, kan sitte og gjøre vurderingene,
og true med å kaste dem hvis ikke de deler ut listen på riktig måte til riktig person.
I Venezuela så tillater jeg meg å tenke
at Bjørnar Moxnes og Rødt har ganske lav troverdighet.
Så jeg tror jeg bare nøyer meg med å si det.
Det er noe med å ikke skjønne når du skal holde kjeft.
Her kan man egentlig bare holde kjeften sin, vet du hva.
Men det var da Bjørnar Moxnes sin løsning. Det var å si at vi som politikere
må få mulighet til å ... Fordi man velges inn i denne komiteen for seks år av gangen.
Og Bjørnar Moxnes' løsning var jo at ja, men hvis vi da kan sitte og bare sparke
disse menneskene etter hvert som de ikke deler ut prisen riktig,
så vil de jo til hvert bare dele ut prisen riktig.
Det var da Bjørnar Moxnes sin løsning på dette.
Og så er det sånn noen ganger så er det sånn at hvis ...
Altså det er et gammelt ordtak som sier at det er innimellom så kan mange lure på
om du er en idiot, og det kan være veldig lurt å holde kjeft, så ikke fordi idet du lukker opp kjeften,
at de har rett. Og i dette tilfellet så beviser Bjørnar Moxnes at han har rett.
Eller at han er en idiot.
Ja, og det er jo også illustrerende ... Ikke at det er uventet fra Rødt, altså.
Det er jo i og for seg ryddig nok. Men det gode gamle maksimum om at
hvis du har en hammer, så ser alle problemer ut som en spiker.
Og det er noe med politikere som ikke har noen grenser for hva politikken skal drive med.
Absolutt alt. Og vi kom jo i litt trøbbel med Kina,
fordi nobelprisen ble oppfattet å være litt sånn politisk.
Og det var det jo ingen her som kunne forstå, for den var jo ikke politisk i det hele tatt.
Men det er bare politikere, eller politisk utnevnte, som sitter i denne komiteen, da.
Så at Kina oppfatter det som litt politisk, det var jo ikke så rart.
Men her oppe til Bjørnar Moxnes skal vi gjøre det enda mer sånn,
sånn at det blir enda sterkere knytta til nasjonen og staten Norge.
Når man begynte å vingle med oljefondet og sånn, for de signalene som kom da,
hvor man begynte å si: "Å, så dette fondet kan brukes politisk?",
begynte man å si ute i den store verden:
Ja, men da har vi noen meninger om hva vi skal presse Norge til å bruke dette oljefondet til!
Og det ... Stoltenberg skjønte jo at det ble et problem.
Hvis sosialister hadde lært av sine feil, så hadde det ikke vært sosialister.
Ja ... hvem var det som sa en omskrivning av sitatet ...
Hvis kommunister hadde forstått økonomi, så hadde det ikke vært sosialister?
Ja, jeg husker ikke hvem som sa det, men ...
En eller annen amerikansk økonom, tror jeg.
Jeg har en eller annen assosiasjon til hajekk eller noe sånt,
men det hørtes ikke ut som noe hajekk ville si.
Nei, jeg tror det er et nyere sitat fra sånn 70- og 80-tallet.
Vi får søke det opp en dag.
Men både Venezuela og Iran, så er det en sånn derre ...
For det kommer trekkende med den derre folkeretten, og nå er det veldig viktig i Iran
at vi ikke blander oss inn utenfra, for da slår vi beina under legitimiteten i dette opprøret.
Denne folkeretten, hvis det er sånn, så er folkeretten en nasjons ledelses rett til å gjøre
hva de vil med sin befolkning innenfor landets grenser, uten innblanding utenfra.
Så hvis du bedriver folkebord nasjonalt, så er det greit?
Altså uansett hva du gjør, så er det greit,
så lenge du gjør det innenfor nasjons grenser.
Og alle som blander seg da, bryter folkeretten,
og folkeretten er den ypperste moralske rettesnor du finner, ikke sant?
Ja, hos folk som er tjukke i huet, i hvert fall.
Det er på en måte logikken som ligger til grunn for å si at dette er brudd på folkeretten.
Og så er problemet at folkeretten ... Man kan jo ha en sånn FN.
FN kan si at "veit du hva, dette går ikke".
Så kan FN si at "her skal vi blande oss allikevel", og da er det ikke brudd på folkeretten.
Så er problemet det at dette skal gjennom Sikkerhetsrådet.
Der sitter det noen nasjoner med hver sine interesser,
og det vil alltid være minst ett av de landene som er representert der, som sier nei.
Og det handler om ett veto, så er det nei.
Eller et selektivt utvalg av middelmådige maktsinteresser,
Frankrike og Storbritannia og Russland, kan altså aldri gå gjennom Sikkerhetsrådet.
Nei, det kan de ikke. Og da er det bare tull, ikke sant?
Og bare sånn ... Vi har jo vært med å bryte folkeretten ganske heftig.
Det er ikke så mange år siden, i Europa.
Der brøt vi folkeretten, sammen med flere andre land.
Du veit at folkerett får være folkerett, men det som foregår der nå ...
Dette aksepterer vi ikke. Nå går vi inn og så stopper vi dette.
Det tror jeg var en veldig riktig vurdering.
Ja, og den eneste grunnen til at det ble et brudd med folkeretten,
var at Russland syns jo ikke at man skulle gå inn.
Nei, for det var et sånt veto. Eller Russland og Kina, muligens.
Men så skal det sies at nå har jeg sett noen av disse ko-ko-utgavene som sier
at nei, dere har misforstått hele Jugoslavia. Miloš, og den gjengen der var bare godgutter.
Det må være steigan.no eller noe sånt?
Ja, det er skribent på Steigan. Jeg gidder ikke å nevne navnet hans,
for han fortjener ikke den reglamenten.
Men greia er at han lager jo ... Dette er et narrativ
som en del av disse menneskene sitter med.
Vi kan starte med Libya, et sted vi ikke burde vært.
Det er vi enige i, vi skulle aldri vært der.
Nei, det var rart. Og jeg har en eller annen sympati for den derre ...
En eller annen militær styrke som går inn og plasserer seg på riktig side av historien.
Og sånn: La oss med våpen i hånd kjempe for det gode, liksom.
Og det er litt lettere å la seg rive med av den type ting.
Men akkurat Libya var altså så uoversiktlig og rotete da man kom inn.
Man hadde ingen fornuftig plan for hva som skulle komme ut av å ...
Det er litt som bikkja som løper etter bilen og plutselig får tak i den: Hva faen gjør jeg nå?
Og det var jo akkurat det som skjedde i ...
Men det som var mest problematisk for meg med de der Libya-greiene ...
For jeg ser at du kunne ha et argument som på generell basis, helt uavhengig av opprøret,
så mener jeg at du kunne gått inn og tatt Gaddafi når som helst.
Med all mulig moralsk rett i hånd.
Fordi han hadde ikke noe krav på beskyttelse fra noen.
Ikke sant, den derre gamle løsningen med sånn "letters of mark and reprisal".
Du vet hva, bare utstede en dusør på hans hode, og så ...
Og hvis noen gidder, enten det er en privat hær eller et land,
eller en initiativrik gjeng, eller hva det måtte være ...
Tar du ut Gaddafi, så er det helt fint. Da vanker det 17 mill. dollar i belønning.
Ja, det er det. Eller et land sånn.
Sånn sett kan du argumentere for at både Norge og USA og alle som var med på Libya-greiene ...
Det er ikke noe voldsomt moralsk problem med det, men spørsmålet er jo sett fra Norges ståsted.
Hva faen skal du inn der for, og risikere dine egne folk og liv og sånn?
Ja, og så noe med hva er planen din når du går inn, da?
Og så er det noe med det, ikke sant?
Og så har dette bygd seg som et narrativ. Irak-krigen, Afghanistan,
og lenger tilbake i tid Vietnam og Korea og alt mulig sånt noe, ikke sant?
Hvor det narrativet har blitt at dette er imperialisme, og dette går galt hver gang.
Jeg har lest noen eksempler på at det ikke går galt for en gang.
Ikke mange. Men det var veldig hyggelig at amerikanerne tok seg en tur
over kysten i andre verdenskrig. Det hjalp jo litt på.
Det må man kunne si var en ganske dyr regimeendring.
Ja, det var en kostbar en. Men altså, hvis det er narrativet
at dette er bare en sånn grubbing-greie for å få et eller annet, og så begynner du å se ...
Så det man kan si er at å gå inn i en dårlig planlagt, ikke ha en plan for etterspilleaksjon,
Så vil man automatisk være imot, og så vil man mistro alle sånne ting
som gjøres i den regien.
som bruker opp kvota, på et vis.
Jeg tror Afghanistan egentlig gikk ganske greit, helt til de trakk seg ut.
Inntrykket av at ting var bedre der før de trakk seg ut enn etter at de trakk seg ut.
Ja, det kan du si. Men det er liksom ...
Altså, legitimiteten i å gå inn i Afghanistan var høy, ikke sant?
Et terrorregime som beskytter terrorister, som beviselig har ...
Og selv innrømmer at det var vi som sto bak World Trade Center og sånn ...
Det er vanskelig å få høyere legitimitet på å gå inn for å forandre et regime.
Så kommer man inn, og så har man ... Man var der i 20 år.
Å komme inn med en ... Det er nesten vanskelig å se for seg
at man ikke kunne ha bygget opp en stat med evne til å overleve med demokratiske valg.
Hvis man hadde tenkt at det er det vi skal gjøre:
Nå skal vi inn, så skal vi kaste ut de mullagutta som sitter der.
Og så skal vi sette opp et nytt, stabilt regime med høyest mulig legitimitet og sånne ting.
Men fordi du har den derre kortsiktige "nå skal vi inn", bare ødelegge glassbutikken,
og så skal vi komme oss ut igjen så fort som mulig.
Og så viser det seg at du kan ikke gå ut igjen så jævla fort, men du har ikke noen plan heller.
Og så sitter du der og surrer rundt i 20 år, til det liksom blir så politisk kostbart å bli værende at du må.
Så er det jo en eller annen kombinasjon av Trump og Biden som har ansvaret
for den uttrekningen. Men det var jo, la oss si, inkompetent på ganske mange nivåer, da.
Men hadde de liksom satt de ressursene de brukte over 20 år på å prøve å stabilisere
og fikse og gjøre levedyktig ... Nesten rart om det ikke skulle lykkes bedre enn de gjorde, i hvert fall.
Den muligheten for å få et bedre resultat enn det de fikk, den er til stede.
En tragedie måten den ble gjennomført på. Det var som en fadese uten sidestykke.
Det var det. En annen greie med Iran er den derre evige tilbakevendingen
til å snakke om problemene i Iran som en sånn økonomisk drevet ...
At folk er sinte på prisene på melk og brød.
Og at det skyldes igjen disse sanksjonene utenifra.
Altså, med rimelighet. Det gjør det jo.
Fordi den derre inflasjonen i Iran er jo et resultat av
at man har skrudd til skruen på et møkkaregime.
Og regimet hadde jo hatt en mulighet for å etterkomme noen av kravene.
Jo, men sånt regime er ikke legitimt. Og det er bare den derre greia med ...
Ja, men ... Om jeg hamrer eller hamres like fullt, så skal der jamres.
Ja, hvis du intervenerer militært, så blir det sutring.
Hvis du da med "kall det fredelige midler, men med økonomiske sanksjoner"
prøver å legge trøkk på regimet ...
Og nå kan du jo si at "nå har det lykkes" fordi at folk blir så sinte på
at dette regimet ikke klarer å samarbeide med resten av verden. Indirekte, ikke sant.
At priser og ... vannmangel og mye rart.
Men da kan man jo argumentere for at det er sanksjoner som da lykkes.
Nå glemmer du at vannmangelen ... Det er ikke ...
Nei, det stemmer. Det er Allah som er sint på kvinner som viser for mye hår.
Det glemte jeg i farta. Ja.
Men da er det jo ... Jeg vet ikke helt hva for noe verdensbilde de som kritiserer dette
på basis av at dette er bare økonomisk uro eller et eller annet.
Det er liksom ikke et sånt folkekrav om regimeendring, fordi det er trigga av disse eksterne greiene.
Og da blir det litt sånn CIA og motsatt likevel, for da er det noen eksterne som har utløst dette.
Da måtte jo siste spørsmål være:
Hvis alle disse tingene man gjør er gærne,
så måtte jo det eneste svaret være å handle fritt med alle mulige terrorregimer?
Det fins et argument for å gjøre det òg, for sanksjoner rammer ofte befolkningen mer enn regimet.
Men da går jeg ut ifra at ... Fordi det er jo veldig mange som ikke vil handle fritt med Israel, f.eks.
Det er ikke noe prinsipp som ligger i bunnen her?
Virker ikke sånn. Nei.
Så hvis man skal være konsekvent på hvordan man behandler ting,
så ville jeg jo tenkt at første spørsmål er: Er det et legitimt regime på noe nivå?
Og jeg mener du kan gradere, og du kan liksom si at noen regimer er mindre relevante
eller mindre legitime enn andre. Så Kim Jong-un, for eksempel.
På et vis mindre legitime enn Putin, fordi Putin er tross alt valgt en gang eller fire,
selv om han jukser. Han ble i hvert fall valgt første gangen!
Jo, men det er et eller annet der, ikke sant. Og så er Putin en forbryter på toppen,
som egentlig bør stå til ansvar for sine handlinger og alt sånt.
Der tenker jeg at en milliard dollar i prispåbudet hans ville vært bra.
Ja, og det er liksom ... Hvorfor ikke? Det eneste argumentet jeg ser imot det, er jo at ...
Argumentet for folkeretten er ofte et sånt pragmatiskhet.
Hvis noen nå faktisk de facto sitter med voldsmonopolet i et stort område,
i dette tilfellet også med verdens største arsenal av atomvåpen, kan det være lurt
å snakke med fyren. Og det er jo greit, hvis grunnlaget for å snakke med dem
er at det har konsekvenser å ikke gjøre det, og det er grunnen til at vi ...
Men å ta imot disse folka og diplomatene deres som legitime representanter for noe som helst,
syns jeg er rart. Det skal sies.
Nå er det en del av disse diplomatene som har søkt politisk asyl i Sveits.
Russiske? Iranske? Nei, iranske ...
Så det er jo et eller annet ...
Selv om det eventuelt er litt nedgang i demonstrasjonsaktiviteten,
så virker det ikke som de feirer at det er trygt å være representant for regimet i Iran.
Nei, det burde jo ikke være det. Men jeg stusser jo fælt på denne underliggende holdningen ...
Manglende entusiasmen for regimeendring i Iran.
Den er rar. Ja, det er altså så merkelig.
Jeg vet ikke om du så Kjetil Rolles skreve noe om denne dektingen i NRK også.
Media skaper jo narrativer og bilder og følelser som folk får med meningene sine ut ifra.
Det som er litt gjennomgående, er at NRK har en vinkling der regimet er ...
Underordnet hvem som tar over styringen, mens virkeligheten er at uansett
hvilket regime som kommer til makten, så vil det være bedre enn det som sitter der nå!
Det er jo ... Altså, jeg tror jeg vil gi Kjell til Trondnes rett i det, men de har jo vært
veldig opptatt av å svartmale denne kronprinsen, f.eks.
Han er sønn av en dekator, han er fy og fæl og altmulig rart. Og så er det veldig mye ball ...
Han går på kafé, var jo en av de tingene som NRK klarte å ...
Og så tåpelig! Han går på kafé i USA og drikker kaffe!
Nei, fysj og fy! At det går an!
Men det var en merkelig greie som NRK driver med, da.
Sjaregimet var ikke særlig bra, og det reflekterer også dårlig på USA,
for USA proppa det opp i årevis. Og det er jo ingen som, tror jeg i hvert fall,
her i Vesten, som tenker at en ny sjae er noen god ...
Det er ikke det du ønsker deg, eller vi ønsker deg et folkestyre og sånn ...
Men så er det samtidig sånn at det er ikke så mange sånne samlingspunkter
som disse demonstrantene kan samle seg om, da.
Og om ikke annet så har han, kronprinsen, sønnen, vært et sånt fokalpunkt
for denne motstanden. Masse følgere i Iran på sosiale medier og sånn.
Så det at han er en lederskikkelse i opprøret, er relativt åpent.
Og det er til og med en posisjon som du kan si at han på en måte
hadde noen fordeler i utgangspunktet ved å være sønn av Shahan og sånn,
men når han da går og sier at "jeg er villig til å leve i et overgangsregime"
"for å bygge opp et demokrati i fremtiden" og et eller annet sånt.
Og det skal sies at han faktisk har et politisk program.
Han har noe han står for, og så er det mye man kan kritisere det.
Men det programmet har i hvert fall en dato. Det er liksom tre år, og så ...
Etter tre år så skal ikke han være øverste leder lenger, da må han i så fall velges.
Jeg syns kanskje tre år er veldig lenge, men hvor lang tid tar det å organisere et samfunn?
Det fører folk veldig glipp av, er at før du kan innføre et demokrati,
så må du ha noen til å styre som kan legge til rette for det.
Og det blir nødvendigvis ikke en demokratisk valgt leder, det blir bare en eller annen.
Prøve å finne en som har noenlunde oppslutning, og som er i stand til å gjøre det.
Ja, og det er en sånn del av denne evige, unødvendige problematiseringen.
Og jeg sier ikke at det ikke er ting å kritisere han Reza for, men det er bare
når du står med det alternativet du gjør, så er det ikke noe rart at folk finner hva som helst
som er bedre enn det de har. Og så er det det samlingspunktet du har for hånda.
Og så kunne man jo kanskje lagt mindre vekt på å problematisere akkurat det.
Bli kvitt dette presteregimet først, og så får man finne ut av resten litt etter hvert.
For det er den derre "det perfekte blir det godes fiende" hele tida.
Og det gjelder bare for Irland. Det gjaldt aldri for Gaza.
For da kunne vi finne oss i hva som helst, og alle vet at ingen støtter Hamas.
Men det er nå tross alt de som sitter med makta, og da må vi bare finne oss i.
Men nå er det altså ikke grenser for hvor mye man kan problematisere
det ene og det andre og det tredje, og liksom vanne ut hele dekningen av Iran.
Og spesielt når man har denne unnskyldningen at det er jo ikke noe internett.
Du får ikke noe faktisk informasjon ut, så det er umulig å vite noe som helst.
Men det var aldri så vanskelig på Gaza. Da kunne vi bare ta Hamas-tallene, da.
Og så var det ... Vær så god, det er 70 000 kvinner og barn som er drept.
Det var det jeg konfronterte denne journalisten med.
Ja, men det er barn involvert. Ergo trenger vi ikke å kvalitetssikre noe som helst lenger.
Fordi vi har fått beskjed om at det er barn inne hos oss. Det kan vi sannsynligvis si om Iran også.
Det er nok sjansen for at regimet har tatt noen demonstranter som er under 18 år gamle der.
Det vet vi ikke, Trond. Den sjansen er ganske ...
Nei, men dette vet vi ikke.
Vesentlig forskjell på en 16-åring på Gaza og en 16-åring i gaten i Iran.
Sjansen for at han bar våpen er ganske stor, faktisk.
Og 14-åring og 11-åring, og det er mye.
Ja, det er problemet med å krige med sånne typer entiteter.
De følger jo ingen lover og konvensjoner som sier
at du skal ikke ha soldater under 18 år, du skal følge en del sånne spilleregler.
De trenger jo ikke å følge spillereglene, for de er jo ikke en del av de.
Nei, og du kan bare ganske trygt på at du ikke blir så veldig kritisert av Vesten heller.
Du er jo bare en sånn ... Ja, stakkars muslim.
Og da får det gå greit.
Man holder ikke de samme standardene på noe nivå.
Eller de samme moralske retningslinjene.
Det er ikke noe sånn "Ok, vi støtter det som er bedre enn det som er".
Vi støtter det som er mot en eller annen oppkonstruert internasjonal maktkonstellasjon.
Er vi imponert over vestlige feministers opptreden i Iran-spørsmålet?
Altså, vestlige feminister er jo ... Det er en art for seg selv.
Vestlige feminister har vært veldig opptatt av ...
De har gjerne landet i bolken hvor de har støttet opp om Hamas.
Nå støtter de opp om regimet i Iran.
Det er luksusholdning, det. Å kunne velge å støtte det.
Det kan du kun gjøre fordi vi er et så sivilisert land som det vi er
i Norge eller i Vesten etc., etc.
Jeg tror flere av de hadde blitt litt irritert
hvis de ble henretta for å ikke dekke til håret.
De har en følelse av at det er de nok imot, men ...
Og så kommer det en eller annen sånn men-greie her, hvor de finner en viktigere sak.
Oppi dette her, og akkurat nå virker det å være motstand mot regimet.
Eller det amerikanske regimet.
Mange gode grunner til å mislike det for tiden, altså.
Men det er dette ... Jeg så det begrepet. Sånn narrativt ubehag.
Ja, det var et stilig begrep.
Ja, du liker liksom ikke ...
Liker ikke den historien som manifesterer seg i verden, så du bare ignorerer den.
Ja, det er på et eller annet vis utenkelig
at det ikke på en eller annen måte er CIA og Mossad som står bak,
og som kan tillegges ansvaret for at folk blir drept.
Og så er det veldig vanskelig å få puslespillbrikkene på plass
som sier at et frontreligiøst og muslimsk regime
på en eller annen måte kan være undertrykkere.
For det er jo de som er undertrykt, egentlig, denne fredens religion.
Jeg har følelsen av at feminister stort sett er veldig stille nå.
For å sitere Simon and the Garfold: It's a sound of silence.
Sånn at dette bare passer ikke med historien vår, så da er vi bare opptatt av noe annet.
Greta har kasta telefonen sin, så det er vanskelig å få tak i henne.
Den gikk jo i vannet, den, vet du. Ja, stemmer det.
Hun er veldig lite engasjert i det offentlige, internasjonale storpolitikken om dagen.
På telefonen så hadde hun nok spurt hvordan de våger.
Jeg er usikker på hvilken side hun hadde spurt.
Jeg er ikke det, jeg lurer ikke engang.
Hun hadde sannsynligvis satt seg på en seilbåt med mål om å møte israelske styrker på havet.
For å skrike "how dare you?" om Iran.
At det ser ut som dette opprøret også ebber ut
og ikke fører til den regimeendringen som man kunne håpet på?
Det er dessverre så ser det litt ut ...
Jeg tapte jo veddemålet mitt, for jeg hadde troen på at det skulle falle i løpet av uka.
Og det veddemålet har jeg jo tapt. Men så føler jeg at jeg fikk litt redd likevel.
Enten så fungerer opprør, og så får du momentet, og så går det hele vei.
Eller så stopper det, og så blir de sittende maktene sittende.
Og på et eller annet vis så føles det som om de nesten sitter tryggere etter et sånt opprør,
for det har feilet, så det er mye tyngre å prøve en gang til hvis du har feilet første gang.
Sånn jeg tenker det, så er det som trengs i Iran, det er jo brudd på norsk våpenlov.
Det er jo bare for å sluppe ut masse våpen, så disse demonstrantene kan skyte tilbake igjen.
Det er liksom ... Ja, fordi ...
Det er veldig vanskelig å slåss med køller og pil og bue mot folk som skyter med skytevåpen.
Jeg har tenkt mange ganger at det vi mangler i verden, og her må jeg ta en viss inspirasjon fra Russland ...
Da Putin begynte å sende Wagner og leiehærer inn i Ukraina, var jo det litt brudd med kutyme.
Ja. Men det tegner jo også opp en mulighet som er litt annerledes enn man har tenkt på tidligere.
Når vi snakker om Libya, f.eks., så snakker vi om folkerett og sånn.
Skyv det til side. Er det moralsk riktig eller ikke?
I mitt hode: helt ok å velte Gaddafi. Men når du er en nasjonalstat som går inn,
så står du med alle innbyggere i ryggen, og du agerer på vegne av alle innbyggere.
Problemet er at det er litt vanskelig å gjøre ting kollektivt.
For det er ganske mange som ikke ønsker å være med på den type ting,
som da blir tatt til inntekt for å være med på det.
Og holdt i landsvaret for det, faktisk, for du kan risikere å få sanksjoner eller militært angrep.
Problemet er jo lignende i Ukraina: Langt de fleste støtter Ukraina i denne saken.
Litt færre støtter våpenleveranser og aktiv militærstøtte til Ukraina.
Mens ganske få tar Russlands side og ...
Men det man kunne gjort, Pat, det er jo faktisk å løsrive militære styrker
fra nasjonalstater.
Nå begynner du på anarkismen din, hører jeg!
Du kunne sagt at "vet du hva, vi setter opp tre sånne internasjonale brigader".
Med topptrente, kampklare styrker med utstyr og alt mulig rart.
Fordi jeg mener, det er liksom en milliard innbyggere i Vesten
som kunne bidratt til å finansiere, du kan ha ...
Og du kunne til og med hatt, potensielt sett, sannsynligvis ikke FN-mandater,
fordi du aldri får stormaktsinteressene til å line opp, og Sikkerhetsrådet er impotent.
Men man kunne helt sikkert klart å skape en organisasjon av demokratiske stater,
med vetobeslutninger hele tiden.
Altså at hvis én er imot, så er det blokkering.
Men at du hadde sånn kvalifisert ...
Vi gjør grunnlovsendringer i Norge med tre fjerdedels flertall.
Så hvis representanter for tre fjerdedeler av befolkningen
i en eller annen organisasjon av demokratiske stater syns det er på tide
å sette noen styrker inn i Iran for å velte det møkkaregimet ...
Som ikke er bundet av en nasjon, eller et eller annet ...
Og du kunne begynne å ha kronerullinger i Spania og Norge og USA og alle mulige steder,
for å få dette inn, og så kan du faktisk bare kline til ...
Jeg føler at det er ganske mange iranere som ville bidratt ganske mye ...
Jo, men jo, det er et eller annet med at vi, som internasjonalt samfunn,
så er vi så ekstremt impotente overfor autoritære regimer,
fordi spillereglene vi opererer med, er hele tiden de demokratiske spillereglene.
Som bare demokratiske land respekterer. Til dels.
Jo, ja. Til dels, til og med, ja.
Ja, fordi altså, med han klovnen som sitter på øverste taburetten i USA nå,
så føler jeg vel ikke at de heller nødvendigvis respekterer de reglene,
annet enn når de reglene passer dem?
Nei, og det er liksom ... Ja. I denne kulturkrigen rundt Iran, da, har du disse Democratic Socials ...
AOC og litt sånn Bernie ... Bernie er vel ikke medlem,
men han er i hvert fall en inspirasjonskilde for dem og sånn.
Bernie var vel medlem i en sånn socialist party, så vidt jeg vet?
Jo, jo, jeg tror det er disse folka her.
Men når det kommer til Iran, så er alt de er opptatt av, å fordømme USA.
Det er så rart fokus, og de vil altså ha opphevet sanksjoner mot USA.
Ha opp igjen denne atomavtalen, og da implisitt, må man tro, beholde presteregimet.
Og det interessante med denne gjengen, er jo at de deler sånn derre internasjonal koalisjon
med Rødt og SV til dels, litt avhengig av hvilken koalisjon du ser på.
Altså, det er litt sånn rart. Jeg vil heller være i leir med Rødt enn med SV, men ...
Men ... Ja ... Men så er problemet at koalisjonen
som lander grunnlaget, sannsynligvis er hakket verre.
Jeg skal jo frikjenne Rødt litt, fordi ... Hvis du tar en sånn ...
Vi har jo sagt mye pent om Mimir opp igjennom,
fordi han virker som en som sier mye fornuftig, ikke sant?
Selv om jeg også må innrømme at jeg syns mimer sier mer og mer ufornuftig.
Etter hvert som han sitter på Stortinget, så blir han mer og mer li...
Altså ikke selvtenkende. Han tenker bare som partikanin mer og mer, føler jeg.
Framfor å være litt sånn frittenkende, høytsnakkende.
Ikke så nøye på hva som står i partiets program, på en måte.
Men en som jeg er gjennomgående mindre imponert over,
er hun derre Seher Aydar. Stortingsrepresentant for Rødt.
Når du ser på hennes uttalelser overfor Iran f.eks., så er det ikke så halvgærent?
Nei. Altså, det er noen ganger så bommer hun, sånn som nå.
Nå er hun jo liksom anti-USA-siden, ikke sant?
Men samtidig så har hun klart å se at dette regimet er ikke bra,
og det underrykker kvinner, og dette er et dårlig regime som burde felles.
Hun er bare imot alle verktøy som kan felle det. Ja, det kan du si.
Men skal vi si den stuerene delen av Rødt,
har en tendens til å gå en balansegang som er akseptabel, i hvert fall.
Jeg vet ikke om jeg vil kalle Seher Aydar for en del av den stuerene rødt-siden.
Fordi jo, hun klarer kanskje å velge riktig ...
Altså, i forhold til i Iran, bare isolert Iran, så tror jeg hun klarer det.
Er hun en utgave som ... Jeg tror kanskje jeg har lettere for å koble henne
til en del av disse andre rødt-menneskene
som vi ikke er så imponert over, enn partiledelsen, for å si det sånn.
Vi legger jo også lista litt lavt her, for det burde ikke være veldig vanskelig
å lande på riktig side i Iran-spørsmålet. Men akkurat hun, Aydar, har da demonstrert ...
Eller bidratt til disse markeringene for hun Mashamini, hun som ble drept av moral,
og politiet for et par år siden.
Kritisk til utenriksministeren og hijab-påbudet.
Og kritikk av norske diplomater som deltar på Irans ambassadefeiring av den islamske revolusjonen og sånn.
Og det er jo greit å si fra om!
Du skal ikke delta på det, vet du. Du skal ikke det.
Nei, det er ikke sånn. Det er ikke noe som heter "vi må holde gode relasjoner".
Nei, veit du hva, dette feirer vi ikke, for dette er vi imot ferdig.
Det er mange iranere som stiller spørsmål med hvorfor man aksepterer å ha iranske diplomater her.
Fordi implikasjonen ... Og de sier det rett ut, det er det samme som vi har sagt hele tiden:
Hva faen, de representerer jo ingen. De er ikke legitime representanter for noe som helst.
Hvorfor holder vi oss med disse folka? Det er et spørsmål jeg etterlyser et svar på.
Få dem kastet ut. Det er ikke et regime vi snakker med. Og kommer dere hit, så blir dere arrestert, liksom.
Ja, men dette er sånn utypisk. La oss igjen gjøre Israels-sammenligningen.
Israel har vi også behandlet og snakket sånn om
at den israelske ambassadøren forlot landet og sa hva dette er.
Dette landet vil ikke jeg være til stede og ha diplomatiske forbindelser med.
Israel trakk bare ut så de hadde noen representanter igjen, men ingen diplomater.
Det var liksom ingen ledelse igjen på den ambassaden.
Mens Iran har vi behandlet så pent at de føler at ...
Ja ja. Nei, hvem vet hva man skal ... Jeg syns balansegangen her er enklere enn vi gjør det til, i hvert fall.
Vesentlig. Men så får jeg ta med, fordi det var jo noen som fant ut at det var en god idé å kaste stein
og drive hærverk på den iranske ambassaden. Og det er jo, hva skal jeg si for noe ...
Det skal man ikke gjøre, men det har en tendens til å bli litt stille
Det kjennes å bli litt stille når noen på rett side gjør noe ugagn.
Det er sånn at "du angrep den rette ambassaden", da må du kanskje si at det er greit.
Men hennes godeste Sara Gaulin, hun har vært beinhard i omtalen av det iranske regimet.
Og bare lander på rett sted hele veien. Hun kan skrive mye godt om dette her.
Hun skjønner hva hun snakker om, og har skrevet langt. Men med en gang noen gikk ...
Så rykker hun altså ut og bare sånn: Hei, det her er ikke greit.
Vi skal ikke drive hærverk på ambassader for å markere oss. Slutt med det.
Klar, tydelig, klarer å finne ... Altså, klarer å balansere etter noen prinsipper, da.
Vi er også helt sikre på at hvis hun kunne velge, så hadde vi ikke hatt noen iransk ambassade i Norge.
Men hun skjønner også at skal vi kaste den iranske ambassaden til Norge, så gjør vi det på den rette måten.
Litt redd for at hele greia ebber ut nå. Så kan man jo si at det på den ene siden er positivt,
fordi det koster færre menneskeliv og alt det der sånn.
Og så er vel problemet at det er ikke så godt å si hva som er mest humant på lang sikt,
spesielt når du har 90 millioner mennesker som er undertrykt av dette møkkaregimet.
Så jo før det kunne vært veltet, jo bedre.
Jeg oppsummerer og avslutter for denne gang.
Jeg tenker at veldig mange mennesker lander på veldig feil side
og ikke klarer helt å holde noen prinsipper der de burde holde dem.
Og så er jeg redd at denne demonstrasjonen og dette opprøret nå ebber ut og dør ut for denne gang.
Og så får man bare håpe at det skjer på nytt igjen.
Og da håper jeg at Israel kjenner sin plass og sørger for at alle demonstranter er utstyrt med våpen.
Stilig. Og så kan man jo si, som en liten appell til det svunne 90-tall,
denne kampen for universelle verdier og universelle rettigheter ...
Nå har vi blitt så livredde i Vesten for å si at et moralsk system
eller visse prinsipper er bedre enn andre. Det er bare feil.
Det er en grunn til at det er andre som banker på døra her vi bor, og ikke vi...
Rett og slett sivile rettigheter og fred og frihet og økonomisk frihet
og hva det måtte være som vi nyter godt av i Vesten,
er altså bedre enn disse bandittregimene.
Og det kan vi si rett ut og ...
Og det betyr ikke at ikke Vesten kan bli mye bedre på veldig mye.
Det betyr bare at du veit hva - det er det aller beste som har vært og er.
Det er ganske tydelig at den jevne iraner er gira på noe annet enn hva de har.
Så det er meg en gåte at det går an å ikke sortere dette riktig.
Dette burde vært enkelt, og så viser det seg at når man bare får nok kokker,
så blir det veldig vanskelig.
Men det er jo nettopp at folk er ulike som gjør at vi får 250 episoder ut av en podkast som dette!
Innsatsen til alle som gjør koko-vurderinger, for dette blir 250 episoder til!
Takk for i dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefal oss i podkast-appen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Regjeringen er problemet!
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.