16.01.2026
00:00 / 47:49
E249
47 min
12
klar
Hvorfor må man bruke BankID for å kjøpe en Cola Zero? Vi dykker ned i byråkratiets absurde detaljstyring, fra brusautomater til solarium. Episoden tar også et kraftig oppgjør med "postkvalitativ forskning" ved NTNU, hvor egne følelser trumfer vitenskapelige metoder i studier av rasisme blant barnehagebarn. Videre diskuteres regjeringens varslede innstramminger på snus, forbudet mot nordnorsk rødsei, og hvordan nullvisjoner og overdreven sikkerhetstenkning ("safetyism") skaper utilsiktede og farlige konsekvenser i samfunnet. Personer omtalt i episoden: Sigbjørn Obstfelder, Sunniva Sjøstad-Hovde, Marius Aron Nilsen, Are Søberg, Jan Christian Vestre, Jonas Gahr Støre, Nicolas Maduro, Hippokrates Referanser fra episoden Nanny State Index https://nannystateindex.org/ Liberal Aften Oslo https://forlib.no/innlegg/liberal-aften-marius-arion-nilsen/ politikk, kommentar, fakta, nanny state, bankid, personvern, ntnu, forskning, postkvalitativ metode, rasisme, barbie, sløseriombudsmannen, liberalaften, frp, energi, snus, helsepolitikk, rødsei, mattilsynet, byråkrati, nullvisjon, trygghetisme, sikkerhet, konsekvensetikk (00:00) - Velkommen/intro (01:15) - BankID på brusautomaten (04:40) - Solarium, politnegere og overvåking (07:40) - Hellas-anekdoter og blekksprut (13:30) - Postkvalitativ forskning på forskerens følelser (18:36) - Liberalaften og energipolitikk (21:32) - Tilbake til NTNU og Barbie-rasisme (29:05) - Bullshit-asymmetri-prinsippet (30:04) - Regjeringens krig mot snus (35:12) - Rødsei, rakfisk og Mattilsynets overmot (38:04) - Nullvisjon, sikkerhetshysteri og utilsiktede konsekvenser (46:53) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse og for koffeinjunkies.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Din aficionado, Trond Sørensen, og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Du, Vegard? Jeg må spørre deg om noe. Har du sjekket legitimasjonen min?
Så du er sikker på at jeg er gammel nok til å drikke så sterk kaffe som det du serverer her?
Jeg har ikke sjekket, men jeg er en liberal type. Det er bra.
Men vi kommer jo til ... La oss si at episoden i dag handler om litt sånn friksjon i hverdagen.
Det var et veldig diplomatisk ... Vi kan også kalle det the nanny state.
Det kan vi så definitivt kalle det.
Men vi må begynne med min helt personlige og selvopplevde anekdote.
Jeg kom på jobb her over nyttår, og så står det en colaautomat nede i gangen.
Så tenkte jeg: En Cola Zero er akkurat det jeg trenger nå.
Og så kommer det opp en QR-kode som sier: Du må legitimere deg.
For at du er gammel nok til å kjøpe Cola Zero.
Og jeg bare: Hæ?! Dette tror jeg ikke ... Er det virkelig sant?!
Jeg blir stående litt sånn vantro og se på den QR-koden til den forsvinner.
Og det kommer ikke noe Cola Zero ut av den automaten. Så jeg gjør prosessen en gang til.
Du vet jo faen ikke hva du skal gjøre, fordi du ikke tror på det.
Så tenkte jeg: Dette må jeg få tatt et bilde av.
Så forsvinner QR-koden før jeg får opp kameraet. Så jeg gjør det enda en gang.
Og nå har du brukt 60 kroner på den? Helt riktig.
Har de pengene kommet tilbake? Jeg har ikke snakket med noe om det.
Jeg endte opp med å prøve fire ganger før jeg klarte å logge meg inn.
Du måtte lage brukerkonto hos Coca-Cola, liksom, og så måtte du der logge deg inn med bank-ID.
For å få kjøpe en Cola Zero. Og dette er faktisk ikke kødd.
Så jeg prøvde fire ganger. Jeg sjekket kredittkortet etterpå.
Jeg har blitt belastet fire ganger for den ene Colaen jeg fikk ut.
Men jeg fikk nå til slutt dette bildet jeg ville ha, av brusautomaten med bank-ID-kravet.
Men ... Og så er jo selvfølgelig, hvis man skal spekulere litt, så er det sannsynligvis
fordi den samme automaten også solgte sånn monster-energidrikk eller noe.
Det kan jo hende det bare er dårlig implementert.
Men jeg har sagt at jeg skal ha Cola Zero, jeg har betalt for Cola Zero før de ber om ID.
Så det er dårlig implementert, hvis det er for å sikre at 14-åringer ikke får kjøpe Monster.
Det kan hende at du ikke skal få lov til å kjøpe sånn lettbrus også?
Ja, ultraprosessert og greier.
Ja, det bryr man seg ikke så mye om, men det er en usunn vare.
Og det har man jo fått ... Det er forbudt å markedsføre usunn vare.
Og det innebærer Cola Zero også.
Denne verdenen vi lever i ... Hva var det Obstfelder sa?
"Jeg må ha kommet på feil klode. Her er så underlig."
Ja. Og det er det jammen.
Men dette var underlig nok til at jeg måtte ta bilde av det,
så jeg viste jo frem dette bildet til alle som ville se.
Og det var ... Nei, det kan ikke være sant?! Jo, her er bildet. Har du manipulert?!
Nå føler jeg at vi når et nivå her,
for nå er det ikke bare oss som klager på Nanny State.
Nå er det sånn at vanlige mennesker blir sjokk og vantro. Hva var dette?
Gjett om The Nanny State Index skal få vite om dette, i hvert fall.
Men i en alder av 47 år er jeg altså avkrevd bank-ID-legitimering
for å få kjøpe en Cola Zero på automat.
Fin start på året. Og det var tydelig at det var sånn.
Jeg har brukt automaten før, så det er noe som har skjedd ved årsskiftet.
Velkommen til 2026.
Jeg har jo, altså, som du sikkert ser, så er jeg sånn politneger.
En gang til? Jeg vet ikke hva det er.
Det er hvis du går og tar solarium.
Har du tatt solarium? Det syns ikke så godt, for det er ikke i år.
Jeg vurderer å gjøre den, for det er bare sånn, ikke for å få fargen, men for å bare ...
Og bare ... Ha litt D-vitamin utenom sandasol?
Bare det å få litt sånn ekstra og masse sollys inneni ...
Det gjør noe med humøret mitt og overskuddet mitt.
Lurer på om de solariene var farligere før i tida.
Men jeg er jo en ordentlig arier, så jeg er litt lys i huden og sånn.
Da jeg var 18-19, skulle jeg på guttetur til Hellas for første gang.
Og så tenkte jeg at der er det mye sol, så her må unge Nøttnes forberede seg.
Jeg hadde aldri tatt noe solarium før, og min teori var at det var lurt å ta solarium først.
Så jeg ... Og det var sånn i gamle dager, så putta på mynter, ikke sant?
Så jeg møtte opp i dette solariet, putta på de myntene jeg hadde og la meg stå foran.
Dette lukter ... Kom ut av det solariet lilla!
Det tror jeg på! Jeg vet ikke, tre kvarter eller noe sånt! Stekt!
Har ingen anelse. Jeg lærte mye av denne episoden.
Det er liksom sånn første gangen, så ti minutter.
Og jeg vet at jeg tåler fint 20 minutter, så jeg ligger bare da og slapper av
på den solsenga i 20 minutter.
Det er liksom ... Dam av egen svette og glass.
Det er bare helt jævlig. Hjem og dusje etterpå.
Men jeg syns det er ... Ja, det har noen sider ved seg som er ikke så behagelige.
Og så er det noen sånne senger som nå har luft, så det blåser luft på deg.
Da blir du ikke så svett lenger.
Dette var jo på det glade 90-tallet.
Men nå er det sånn, skjønner du, at for å få startet det solariet ...
Første gangen du kommer til et senter eller en kjede som ikke kjenner deg,
så må du identifisere deg med bank-ID. For det er aldersgrense på dette.
Jeg må til Coca-Colas forsvar også anføre da at jeg tror det som skjedde med den
identifiseringen var at kortet mitt ble identifisert
og knyttet til bank-ID-en. Og jeg har testet dette på.
Så det var en engangsaffære. Men det var fortsatt litt spesielt å bli møtt med bank-ID.
Men det betyr fremdeles at Coca-Cola skal sitte med en oversikt over hvem du er.
For at du skal kjøpe brus på en automat.
Nei, det er finfint. Men jeg må jo fullføre med at den turen min til Hellas ...
Da var jeg jo den eneste som flassa på flyet ned.
Det var jeg ferdig med etter to uker i Hellas, så jeg var kritthvitt på turen tilbake.
Mens de andre satt og flassa? Ja. Så artig. Sånn motstrøms.
Alltid vært litt motstrøms.
Jeg har vært én tur i Hellas for mange år siden og satt opp på et fly ned til Koss.
Bare for at vi trenger til å komme oss vekk og få litt ferie.
Det er tidenes skivebom, reise etter kos hvis du ikke er her eller skal på festtur.
Komme oss ned og vekk og bort litt. Det var det rimeligste stedet du kunne reise.
Hvor det var sol og varmt, og vi skulle bare leve et glade slaraff-liv i en uke.
Det flyet var et sånt stort airbus-fly som tar 340-50 passasjerer.
Jeg kan garantere at de to bleikeste menneskene som gikk av det flyet i Norge i en uke, det var oss.
Vi hadde tilbrakt tid på hotellrommet, på restauranter, og litt på turer.
Men vi hadde ikke tilbrakt noen tid i strandbarer eller på stranda, eller noen ting.
Vi var jo innom dette da vi snakket med Sjur. Jeg hadde vært innom Hippokrates gamle sykehus.
Hippokrates hospital. Det var jo på kos.
Så har ikke du vært innom der da du var på en kulturell reise?
Nei, men jeg var nok forbi. Jeg leide mye moped og farta litt rundt der.
Krasja til og med på mopeder. Det var det vi ble advart om.
Da var det viktig å ha leiren på rett sted, ellers satt man skikkelig i saksa.
Det var veldig mange som tryna fordi det er glatt og varmt. Begynner du å svette?
Det var ikke noe veldig kræsj, da.
Jeg tror ikke det ble skade på mopeden i det hele tatt.
Nei, det var Hippokrates hospital, det var noen gamle ruiner,
og det var en sånn flott liten landsby oppe i fjellsida som het Sia.
Og så serverte de der sånn kjøpte jeg, tror jeg er det beste måltidet jeg har hatt,
det var blekksprut. Da har vi spist det samme måltidet på det samme stedet.
Ja, så spiste vi blekksprut, det var jævlig godt. Og så kjøpte jeg med safran.
Og så var jeg tilbake, for jeg var på Kåss året etter også.
"Jeg skal fande opp dit og ha blekksprut igjen." Og da var det helt ræv.
Og jeg har aldri fått velsmakende blekksprut siden.
Jeg har spist blekksprut et par-tre ganger, og det har vært i alle kategorier fra bra til dårlig.
Den kuleste blekkspruten jeg har fått servert noensinne, var eksen.
Kom de for hun som trodde hun skulle få blekksprutringer? Tok helt feil.
Det kom en hel blekksprut med ben og hele kroppen som bare lå utover
absolutt hele tallerkenen.
Er det bein i en blekksprut?
Det var bare så veldig spesielt med sånt hele dyret, disse tentaklene stakk jo ut
i alle redninger utenfor tallerkenen, det fantes ikke delikat.
Jeg liker ikke mat jeg kjenner igjen.
Jeg bryr meg ikke noe om jeg kjenner den igjen, men det der så bare gapetittlig ut!
Jo det, ja takk, det vil jeg ha.
Jeg syns ... jeg har faktisk et problem med kylling, hvis den ikke er ordentlig deltatt.
Men I'm a softie. Det er bra at du viser at vi har menneskelige sider også,
vi som er sånne kalde konomorienterte mennesker.
Fra høyre-siden. Ytre høyre med MOB.
Ja, ja, ja ... Nei, men hva skal man tro om dette ...
Bank-ideet for alt mulig rart. Det er kanskje ikke til så stor skar...
Det er ikke sånn at du får ødelagt livskvaliteten innav det,
men det er bare irriterende og litt sånn filosofisk frustrerende.
Og så mistenker jeg jo at ... Jeg vet ikke hvor mye heldig effekt de får ut av det.
Låne kortet til pappa, så får hun kjøpt ting på den automaten du vil likevel.
Nå har kanskje alle unger eget kort? Ja, eget kort.
Og sjansene for at de får pappa til å godkjenne kjøp av energidrikk på deres kort én gang,
er stor nok til at det ikke er et problem lenger.
Hvis ikke det er en eller annen sammenknytning mellom kontohaver og navn på bank-ide, det kan det jo være.
Tja. Nei, vi kommer vel bare aldri til å forstå disse ... disse små ...
Og bjørnene, nannystate-folka, sosialdemokratene
som skal tukle og fikle og kontrollere alle mulige små detaljer i livene våre.
Og så har vi vel mer å utsette på en Maduro eller en ayatolla enn på norske sosialdemokrater,
så de er mer bare irriterende enn sånne rettighetsovergripere.
Men irriterende er det, og da får vi notere det ned og innrapportere til The Nannies.
Jeg har et spørsmål når vi skal rapportere dit:
Er det en sånn antall sider-begrensning for hvor mye vi kan innrapportere?
Det kan du si. Og så er bekymringen min at de har litt sånn forhåndsdefinerte kategorier.
At det er ting de er opptatt av, og ting de ikke er opptatt av.
Så det er veldig mye som faller mellom de sprekkene mellom disse kategoriene.
Og et sånn bank-id på brusautomat tror jeg ikke de har tenkt på.
Det hadde ikke jeg tenkt på før jeg møtte deg.
Send det inn i forkant og si at dere må sørge for at det er et sted vi kan innrapportere.
Fordi det kreves faktisk legitimering for å kjøpe brus på brusautomat.
Ikke energidrikk, brus, Coca-Cola! I alle former.
Nei, men Nannystaten og dens prioriteringer, det kommer jo inn både her og både.
Så postkvalitativ forskning, Trond. Er det noe du er opptatt av?
Altså, jeg skal innrømme at jeg har ikke hørt uttrykket før det dukket opp denne uken.
Det er en måte å forske på som, skal vi si for noe, ikke er forskning!
Det er også en måte å si det på!
Ja, det var jo fattet ut av det. Det var litt sånn forskning og vitenskap utført av folk
vitenskap i tittelen sin, altså det er ikke forskning av folk
som ikke driver med vitenskap. Det er vel ...
Jeg tror det er den enkle beskrivelsen. Det er en presis beskrivelse, mener jeg.
Men kanskje vi skal beskrive hva det faktisk er, da.
La oss gjøre det. Fordi dette her ...
Konseptet er rett og slett at du skal observere og føle noe med følelsene dine.
Så kan du jogge eller bade eller ...
Meditere eller røyke hasj eller et eller annet, tror jeg.
Det spiller ingen rolle hva du gjør. Og så, ut fra dette, så kan du utarbeide en teori!
Ut fra følelsene dine? Ja!
Og alle som vet hva en teori er, vil jo nå steile og si: What er dette? Hva sa du nå?
Men dette er sånn man driver postkvalitativ analyse, og dette er noe ...
Hadde dette kommet ut helt i Oslo eller Stavanger eller på Hedmark,
hvor de alltid driver med tull, så hadde det vært litt sånn ...
Men dette er NTNU. NTNU har funnet ut at dette har kredibilitet å bruke opp.
Nei, du, dette er altså ... Det er jo fristende å kalle dette for barnehage.
Og det er jo ikke så helt upassende, siden det er akkurat det de har forska på.
Hva forskning er, og hva det bør være ...
Denne forskeren har da observert barn i en barnehage.
Men har da endt opp med å, som du sier, observere sine egne følelser om rasisme.
Og skal vi ta hva hun har gjort?
Jeg føler at det er en sjekkboks, liksom. Hun har fått krysset av sjekkboksen "rasisme".
Forsker Sunniva Sjøstad Hovde ved NTNU gjennomførte feltarbeid i barnehager.
For å studere barnas lek og samhandling ...
Under observasjon av lek med barbydukker reagerte forskeren sterkt på det hun tolket som
rasisme eller hvithetsnormativitet i barnas valg av dukker ...
Egentlig, i den setningen ligger hele problemet:
Reagerte forskeren sterkt? Det er altså følelsen.
Dette er så latterlig! Ja. Og dette blir publisert som vitenskap!
NTNU! Ja. De har veldig mye bra på NTNU,
men de begynner jaggu å få mye bullshit.
Men man skulle jo tro, hvis man var forsker og hadde lært noen forskningsmetode,
at du prøver å legge til grunn en form for empiri for å dokumentere,
i beste fall rasjonalisere, følelsen din. Og her kan vi lese ut av forsknings...
Opptegningen ... At opplevelsen ble så emosjonelt belastende
at hun beskrev feltarbeidet som vanskelig å gjennomføre.
Måtte avbryte eller endre fokus fordi det var for smertefullt å være vitne til rasismen
uten å gripe inn. Og da får vi denne dreiningen til en postkvalitativ tilnærming,
der forskerens egne følelser ble objektet for forskningen, da.
Ja. Bare sånn hvis du skulle lure:
MTNU har ... Der kan du ta ett semester i Trondheim,
på doktorgradsnivå i kvalitativ og postkvalitativ analyse,
og de vil gi deg fem studiepoeng.
Jeg vet ikke om jeg skal snakke om studiepoeng lenger hvis du er på doktorgradsnivå.
Dette står merket doktorgradsnivå, og det står studiepoeng fem i denne ...
Jeg har et skjermbilde fra NTNU her.
Det er jo helt ... Det er virkelig Barnehage, altså.
Det fins bra folk på NTNU. En av dem håper jeg dukker opp hos oss i februar.
Ja ... Men uten å spoile mer enn det.
Relativt åpenbart hvem du snakker om?
Jeg har ikke spikret avtalen, men vi har en god kommunikasjon.
Om en opptreden på Liberal aften, da sikkert.
Vi avbryter oss selv litt.
Ja, vi kan plugge neste Liberalaften. Førstkommende, altså.
Den er 27.10., vel? Det skulle vi jo ha sjekka.
Men la oss si det er siste tirsdag i måneden.
Siste tirsdag i måneden er Liberalaften, og da dukker det plutselig opp en ...
Vi detter ned i et energihull igjen, for det energihullet er spennende.
Marius Aron Nilsen, energipolitiker for Frp og linselus på Stortinget,
for han har plassen rett bak talerstolen.
Han er finanspolitisk på Stortinget nå, men han er ...
Ja, han var energipolitiker, stemmer det. For det var hun som har blitt energimannen.
Jeg tror disse er kompetente, begge to, faktisk.
Men det er veldig rart at den fyren som skjønner energi mer enn noen andre på Stortinget,
i stedet for på energi!
Og dette er ikke til forkleinelse for Marius Aron Nilsen,
men for partiet som ikke skjønner å plassere folk bedre.
Men så har jeg tro på at Wara er god til å ...
Ja da, men Wara er sånn allrounder, så han kunne vært på hva som helst.
Ja ja, men samma det. Marius kommer til Liberalaften siste tirsdag i januar.
Og da er det jo som alltid slik at man kan møte opp på kafé i Amsterdam,
enten rett etter jobb, da blir du nok sittende litt alene en stund,
men sånn fra litt før sekstida så begynner folk å dukke opp.
Om halv seks er safe. Og da er foredraget typisk fra klokka sju.
Ja, og det er gratis inngang. Det er en veldig idrettsrik bar.
De har litt mat hvis du er sulten, noen burgere og noe ...
Nederlandske, belgiske greier.
Hvis du vil ha dessert, så har de bl.a. belgisk vaffel, som er skikkelig god.
Dette er et sted som er hyggelig å være, og så var jeg på vei til å kalle oss hyggelige,
som er der også. Vi prøver i hvert fall alt vi kan å være det.
Det kan eventuelle oppmøtte få bedømme selv.
Ja, men i vårt eget selskap så føler vi at vi er veldig hyggelige og møter gode mennesker.
Vi syns selv vi er ålreite folk. Og da er vi innerst i lokalet. Opp på scenen.
Ingen krav om påmelding ... Det er bare å komme, så ha det hyggelig.
Og interessant. Og lær noe om noe.
Det er litt sånn mitt mantra for Liberal Aften-foredraget.
Vi skal ha inn folk som kan snakke, så vi blir litt klokere og lærer litt mer.
Og har litt mer ballast og kunnskap når vi møter politikere som prater bordsett til oss.
Det er et greit utgangspunkt, og jammen er det mange temaer å ta av.
Vi er visstnok for postkvalitative forskning, vi da?
Ja, det må vi. For der er det altså ...
Det er visstnok en bevegelse, dette postkvalitative, relativt av nyere dato.
Avviser tradisjonell kvalitativ forskning intervjuer og koding og temaanalyse,
fordi den mener at dette er for representasjonelt?
Altså at det prøver å speile en virkelighet som ikke fins objektivt?
Det kan man jo saktens ha en viss sympati for.
Du vil alltid ha konseptet "shit in, shit out", og det kan du få i kvalitativ analyse også.
Har du dårlig data inn, så får du dårlig data ut.
Ja, og jeg mener kvalitativ analyse er jo i utgangspunktet - skal vi si - mildt tvilsomt.
Fordi det er mye synsing, eller kan i hvert fall være gjenstand for en del synsing.
Men når du da kommer ut i det postkvalitative,
hvor du skal være introspektiv på dine egne følelser,
da begynner det virkelig å seile midthavs.
Og det er jo helt umulig å gjøre en kvalitetssjekk av den forskningen.
Det er ikke mulig å gjøre såkalt peer review av andres følelser.
For hvis vi baserer oss på at noen føler noe, så er det alltid 100 % riktig at de følte det!
Dette er virkelig og sånn fullt buy-in på den såkalte reproduksjonskrisen
som har eksistert i sosialvitenskapene i lang tid.
Nemlig at veldig mye av forskningen som blir publisert, er ikke reproduserbare.
Fordi man har dårlig metodikk, har juksa med tall, har synsa og ment.
Og så får du et eller annet resultat som gjerne skal skape noen overskrifter
og være interessant for journalister, for det er jo sånn du får grants.
Skaper et navn for deg sjøl. Det er altså lav forskningsmessig verdi.
Her har du en hel bevegelse av folk som åpenbart går i retning av:
La oss bare gjøre det enda mindre reproduserbart ved at jeg forsker på mine egne følelser.
Og for åpenbart penger fra staten for å holde på med dette.
Jeg mistenker jo at her er det noen som har en million i årslønn,
og så har de sikkert en forskningsassistent også til å hjelpe dem å validere følelser, eller noe sånt noe.
Om vi ryker en million til i kostnader, så har vi tre millioner bare for å lønne
disse menneskene for å drive med dette tullet.
Og at du da blander sammen ... Du ser på noen unger som leker med barbiedokker,
og det konkrete resultatet hun mener å se, er jo da at når de får tilbud om
mørkhudede og lyshudede barbiedokker, så velger de de lyshudede.
Og hvis vi får tilbud om tjukke, kanskje tynne, så velger de de tynne.
Are, sløseriombudsmannen, som skrev en helt utmerket greie på det, på Facebook, tror jeg.
Og så var det jo noen som påpekte i sammenheng med dette
å lage et bilde av disse barbiedokkene.
Og det er klart, den svarte barbiedokken var jo ikke spesielt estetisk produsert, heller.
Det var jo et sånt forvridd ansikt.
Så det at barn ser på den og sier "bøh", og så velger de en "pen"! Oi!
Og som jeg forstår, så er jo ikke dette gjort rede for i denne forskningsrapporten.
Men det hun derimot har gjort rede for, og gjort til like gyldige resultater som barnas reaksjon,
er hennes egne følelser og reaksjoner på barnas adferd i interaksjon med disse barbiedokkene.
Og dette er altså så parodisk at det er helt vanvittig.
Og jeg fatter og begriper ikke at et offentlig finansiert universitet kan holde seg med sånt skrot.
Et øyeblikk. Jeg setter jo dette tullet i halsen.
Det får vi gjort. Det er helt naturlig, faktisk.
Men greia er jo det at da noen prøvde å løfte dette politisk for ikke så lenge siden,
og si at det er noen greier på universitetene som vi kanskje ikke skal finansiere ...
Så dukket noen greier opp.
Ja. Så dukket det plutselig opp masse politikere og sa at nå skal vi ikke begynne å ...
Vi skal ikke blande oss inn i hva universitetene driver med, vi skal ikke drive med ...
Grunnleggende ville jeg vært enig i det,
hvis ikke dette var skattefinansierte universiteter.
Det er jo hele poenget, grunnen til at politikere skal blande seg inn i noe som helst.
Men hvis du ser at universitetene søler det bort på tull og fjas,
så har du jo en plikt overfor skattebetalerne til å følge opp det.
Det er jo ikke noe spørsmål. Og det er jo hele egenskapen ved statsstøtte.
Da er du ikke uavhengig, da er du avhengig. Og da er du direkte avhengig.
Og svarer for at du bruker midlene fornuftig og effektivt
og rasjonelt og samfunnsnyttig og gavnlig.
Ja, men dette er jo noe vi driver med, sånn ... Har drevet med lenge.
For å ta parallellen, går over i kunst- og kulturfeltet, ikke sant ...
Og så har man Kulturrådet og alt dette.
De skal motta penger, men skal ikke svare for hvordan de bruker pengene.
Og det har vært en etablert praksis i mange år.
Så det er en litt smittsom sykdom,
så den har smittet seg inn på universiteter, som da har adoptert den tankegangen
at vi skal ikke måtte svare for vår forskning og hva vi prioriterer.
Vi skal bare motta pengene, og så skal vi selv velge i alle ender og ledd hvordan vi bruker de.
Det er nesten sånn at hvis vi drikker opp penga, så må det være greit.
Det er nesten fristende å gjøre en postkvalitativ analyse av denne forskningsstudien.
Ja, jeg kjenner jo mine følelser rundt det, og det syns jeg er verdt å fokusere på.
Våre følelser, faktisk. Her kan vi føle sammen.
Her kan det hende vi kan få en mye bedre postkvalitativ, fordi vi kan hende at vi klarer
å ha korrelerte og lignende følelser om noe.
Nemlig å skape reproduserbare følelser.
Ja! Det er jo sånn han får 150 000 til å følge nettsida si.
Det høres ut som han burde få doktorgradslønn på NTNU,
for han reproduserer jo følelser blant mange tusen av gangen.
Det tenker jeg at det er jo en form for ... Hva skal vi kalle det? Peer review?
Jeg vil si at det han driver med, er peer-rude feelings på NTNU-nivå,
og det er så langt over hva disse leverer nå, at nei, gi heller han halvannen million i årslønn
for det han driver med. Det har mye høyere peer review-mulighet, og da er det bra.
Det er jo ... Det er nesten så det er meningsløst å analysere dette videre fordi det er bare tull, men det er jo greit.
Og i hvert fall minne om bullshit-asymmetri-prinsippet.
Ja, fordi hvis du får masse forskere som flyr rundt
og forsker på skrot og tull og egne følelser,
og produserer masse forskningsartikler om det, så dytter du jo bare bullshit ut i verden!
Og det koster altså så mye mer å motbevise bullshit enn å hevde det!
Det er jo nesten en institusjonalisering av denne Brandolinis lov, da!
Så det hadde vært fint å slutte med. Det hadde vært veldig fint.
Men noe sier meg at dette er ikke det siste vi ser av postkvalitativ forskning.
For det er nok ikke det.
Når de først har begynt på det, så slutter de ikke med det,
uansett hvor mye kritikk de mottar. De kan forske på følelsene de får,
og så kan de lage en rapport som sier at det er ikke bra med kritikk.
Det føles litt vondt. Men ja, som sagt, det er jo ikke så stort.
Skal vi snakke om snus? Snus har en under leppa nå.
Det har vi begge. Men Vestre- og Støre-regjeringen er de små gleders fiende.
De vil gjerne halvere utvalget av snus.
Det er akkurat de snusmerkene vi bruker, som de skal forby svina.
Jeg trodde det var de med smak. Ja, med smak. Og så er det de med ...
Ja, mine er strong. Jeg er ikke ekstra strong, så jeg vet ikke hvor jeg er.
Jeg er sånn ultra-strong, jeg. De ryker, skjønner du.
Veldig mandig. Det betyr bare at man bytter snusen oftere.
Når du går på svakere? Ja, det er akkurat det det gjør.
Men det de, som du sier ... Tobakk har bare lov til å smake tobakk heretter.
Kan ikke smake jordbær eller mynt eller noe sånt.
Snus eller røyk eller noe som helst som ikke er i en eller annen grad tilsatt
behandling for å få en eller annen smak.
Men det er ikke sånn utprega smak; mint og mentol og jordbær og sånne ting.
Nei da, men det er vel en form for kunstig tobakkssmak på en god del, da.
Min absolutte favoritt når det kommer til snus, det er jo en whiskybad av snus.
Den kan ikke jeg kjøpe, fordi jeg snuser opp en boks på tre timer. Det er som å spise sukkertøy.
Sukkertøyet har smak i ti minutter, og så bytter jeg.
Men det minner jo om min karriere som en man of international crime,
da jeg smugla snus til Island og tilbake.
For på Island er det ikke lov med tobakk i snusen, og i Norge er det ikke lov uten.
Påbudt med tobakk i snusen!
Og det er disse rare utslagene av den nannystate-virksomheten.
Og det er jo at denne syntetiske, den hvite snusen,
frykter man at skal være mer attraktiv for unge og avhengige av hverandre.
Og det verste er at dette er sånn i et andre land, i Asia også, snus er forbudt.
Så får du kjøpt sånn tobakksfri snus, det er lov.
Og den er så sterk at du får ikke kjøpt noe som er så sterkt i Norge,
men den er tobakksfri, så den er lov.
Det er en merkelig tilnærming til dette.
Jeg tenker at det første man burde si er at før vi begynner å gjøre masse rart,
så må vi ha klar empiri forskningsmessig på hva slags skadevirkning snus er.
Kunne vi ikke hatt litt postkvalitativ forskning på det?
For jeg vet hva mine følelser rundt dette er, i hvert fall.
Postkvalitativt så vil jeg si at dette forbudet er galt.
Ja, postkvalitativt så vil jeg si at dette forbudet kan føre til aggresjon. Stor grad av aggresjon.
Det er som at det går og klør under huden konstant alle steder, hele tiden.
Sånn lav intensitet ...
Jeg ser for meg at det er mulig at de innfører noen hjelpetiltak her,
så vi kan få morfin isteden. Og statsstøtte, ikke minst.
Morfin på apoteket, gå og knaske morfintabletter i seks måneder for å bli snusfri. Det må jo være bra!
Høres ut som en fin løsning.
Jeg ville jo ikke blitt overrasket på noen, eller lykkepiller eller et eller annet.
Du vil få en medisin med større skadevirkning på bieffektene enn det snusen har i hovedeffekt.
Så vil de også forby fjernsalg. Det er jo altfor praktisk.
Vi burde jo forby alle mulige fjernsalg, for det er jo altfor praktisk.
Det å kunne bestille ting på internett er jo helt ... En styggedom.
Så vi har allerede fått disse designprisede, men nøytrale pakningene for snus.
Altså de kuleste snusboksene i verden? Snakk om kobraeffekt!
Ja! Jeg har møtt mange svensker som vil ha den tomme boksen, for den er så kul.
Så de begynner å helle snus fra sin svenske boks over i den norske boksen.
Da har de en sånn kul norsk boks som ser litt bra ut. Olivengrønn, litt militært i utseendet.
Mørk og mystisk. Det er noe med det.
Ja ja ... Vi får se hvordan det går med dette.
Jeg har ikke helt fått med meg når de hadde tenkt å innføre dette?
Det er ikke sånt krevende juridisk arbeid, man må ha utarbeidelse på juridisk nivå først.
Jeg tror ikke de er ferdige med den bilden.
De er sikkert ikke ferdige med den postkvalitative analysen heller.
De som finansierer postkvalitativ analyse, bør ikke få lov til å vedta verken forbud eller påbud om noe som helst.
Hvis du syns at dette er greit, så er du faktisk ikke kvalifisert.
Men nå begynner jeg å bli sulten, og fikk egentlig veldig lyst på rakfisk.
Har du spist rakfisk? Å nei, da har du fått dårlig rakfisk.
Jeg må servere deg rakfisk en dag, ordentlig, med alt tilbehør og pakket inn i lomper og løk og rødbeter.
Men det jeg ikke kan servere deg da, det er rødsei.
Det er en tilsvarende rett ... Eller urett, som jeg ville sagt.
Det er ikke sikkert at du er ...
Men det er fremdeles fermentert sei som har stått i tønner i kontrollerte forhold.
Men med en litt annen prosess for å få den fisken ferdig.
Nordnorsk tradisjon, dette. Og dette må vi se å få regulert vekk.
Fordi dette er litt sånn individuelle prosesser og sånn.
Det skjer ikke likt hver gang og for hver tønne og hvert fat og sånn.
Da sier Mattilsynet at: "Dette går ikke". Fy. Skjerp deg, gutt, og slutt med dette.
Og da kommer vi jo til det evige problemet, er at vi har institusjonalisert oss fra forstanden.
Så har vi et mattilsyn som har et regelverk som er laget for industriell matproduksjon.
Altså Grandis, bra greier. Rødsei, fy. Og det er ikke det at rødsei er fy å spise.
Vi kan ikke dokumentere prosessen godt nok.
Det blir ikke bra nok papirspor av dette her.
Og da har du jo dette latterlige, da.
Mattilsynet flyr rundt og regulerer industrielle prosesser,
og så kommer det i inngrep med en sånn håndverks-tradisjonsmatproduksjon.
Det er bullshit at de bryr seg med det, men så gjør de noe med det.
Ikke fordi det er noe som er påvist at det er farlig, eller noe som helst ...
Disse nordlendingene har jo spist dette siden Dovre...
Jeg har ikke testa rødset, men jeg skjønner at jeg må på svarte børs for å teste det.
For jeg er nysgjerrig på hvordan dette smaker. Og jeg liker rakfisk.
Men det er da dokumentasjonen som svikter, ikke sant?
Og det er jo helt vanvittig. Og det minner jo om Parkinsons lov.
Arbeid fyller seg ut til å dekke den tiden du har tilgjengelig.
Da sitter man i Mattilsynet og tenker: Kan vi lage noe fanskap der ute?
Har vi tid til overs? Ja, det hadde vi, ja, men la oss finne noen å kødde med!
Eller så ansetter vi noen til å kødde med det. Ja, vi kan gjerne utvide.
Det er en del av Parkinsons lov, faktisk. At når man har brukt opp all tid tilgjengelig,
så finner man på flere oppgaver, og så ansetter man noen under seg til å gjøre de oppgavene.
Og dette er jo ... Vi er jo inne på "nannystate" i hele denne episoden.
Og et vesentlig element av "nannystateism" er denne overgangen fra trygghet til trygghetisme.
Eller "safetyism", som man sier på engelsk. Og det er jo denne ideen om at du får ikke lov å blande arsenikk i Grandiosa-deigen, fordi det blir en stor konsekvens, og det må vi jo.
Det kan man forstå. Ingen har lyst på Grandis med arsenikk.
Men så blir det liksom utvidet til at all risiko alle steder,
alt som ikke kan dokumenteres, er helt uakseptabelt.
Det er sånn nullvisjons ... Ja. Vennskitt.
Ingenting som får meg til ...
Hver gang jeg hører at det er en nullvisjon på noe, så begynner jeg å grespe ryggen.
For jeg vet at her kommer det. Ja, nei, da er det noen som bør sparkes.
Nullvisjon, det var antall drepte i trafikken.
Eller drepte og hardt skadde, faktisk. Og det er et eller annet fordi ...
Dette har man jobbet med siden 1970, og da hadde vi det høyeste tallet i Norge
på antall drepte i trafikken. 560 mennesker omkom i trafikken i 1970.
I 2025 ender vi på 111. Og her er min påstand:
Det er marginalt hva disse nullvisjonsgreiene til det offentlige
har hatt med dette å gjøre. Det som har noe med det å gjøre,
det er teknisk utvikling, sikkerhetsbelter, biler som er lagd for at
du skal tåle å krasje mye bedre. Energier flyttes ikke inn i
de som sitter i bilen, men de går under bilen, osv., osv.
Volvo og Saab har gjort mer for dette enn nullvisjonen til myndighetene.
Det skal være helt sikkert. Men det er klart, motorveier med midtdeler ...
Det er en del sånne tiltak man kan gjøre, og det er jo ikke helt jerndødt å ha fokus ...
Men nullvisjonen i seg selv er jo ...
Problemet når du får sånne nullvisjoner, er at du har en vei
som egentlig er bygd for at trafikken skal gå i 100 km i timen.
Så setter man 60-soner. Og så vet vi hvorfor vi ikke har 50-soner overalt.
Hadde vi hatt 50-soner overalt, ikke lov å kjøre fortere enn 50,
så ville vi nærmet oss 0. Men så har vi faktisk fartsgrenser opp til 110.
Det hadde vært veldig trygt.
Du har hørt om det klassiske eksempelet på nullvisjon?
Kostnaden ved å sette de fartsgrensene på det nivået er så høye at vi kan ikke ta det.
Men det blir veldig synlig i trafikken.
Jeg tror kanskje problemet er at det blir ikke så synlig når vi kommer til Røshei,
eller til alle mulige andre sånne ting som vi prøver å regulere til døde.
Fordi det har ikke så mye å si om folk får kjøpt Røshei, ikke sant?
Om nordlendinger som klager litt, og det gjør de allikevel, vet du ...
Ja. Kjennskap til det de gjør, faktisk.
Jeg hørte om en sånn litt i samme trådsøm-nullvisjonsgreie.
Jeg vet ikke om det var på 70-tallet eller 80-tallet,
men det var et fly i USA som tacksa rundt på rullebanen.
Og så er det et eller annet som skjer. Det blir en bråstopp i dette flyet.
Eldre med små barn under tre år hadde lov til å ha ungene på fanget.
Vi praktiserer det i Norge ennå.
I USA var det nå slik frem til denne skjebnesvangre dagen.
Og så er det et eller annet fly som butter borti et eller annet,
og så er det en unge som ramler ned fra et fang og ulykkeligvis dør.
Så da blir det forbud mot alle barn med å ha sitt eget sete.
Og så er det ingen ulykker med barn som faller ut av setet.
Og så sier man: "Ja, men dette var et vellykket ... Hei, hurra".
Og så er det noen økonomer som setter seg ned noen år etterpå og begynner å se på dette.
Og det de finner ut, er at fordi barn må ha eget sete
og småbarnsfamilier ofte ikke har så god råd, så flyr småbarnsfamilier mindre.
Og flyreiser er den tryggeste reiseformen du kan gjøre.
Mange ganger faller det å kjøre bil, f.eks.
Så den samfunnsmessige konsekvensen av det er at mange flere småbarnsfamilier kjører da bil.
Og så hadde de regnet på dødstallene, for småbarn bare basert på
trafikkulykkestatistikker og sånn. Det var jo hundrevis som hadde omkommet
som en direkte konsekvens av dette, fordi det var så mange som valgte å ikke fly lenger.
Fordi kostnadene nå hadde gått opp.
Der man ikke regulerte det, så løste man det på en annen måte isteden.
For det man har gjort i Norge, det er vel å ha et sånt eget sikkerhetsbelte.
Så dette barnet, og det er jo snakk om små barn, får et eget sikkerhetsbelte,
sånn at de blir lenket fast til ...
Den foreldren de sitter på fanget til, og så er de festet i setet.
Og så har man løst det problemet.
Den innovative delen av verden løser problemet mens ...
Mens man regulerer ting, så flytter man kanskje konsekvensen og multipliserer den.
For det er jo egentlig det man gjør med dette barnet som datt ned med fly, mellom setene der.
Man flytter risikoen og multipliserer den istedenfor å fjerne den.
Og det er jo uforvarende også, fordi du alltid har noen konsekvenser
av de tiltakene du treffer, som du ikke har overblikk over.
Og du har manglende respekt for at det skjer hver gang du begynner å tukle med ting
som du ikke forstår. Og så har du faktisk forårsaket direkte økt dødsrate, da.
La oss bare sånn, for å se om vi kan finne en parallell nå,
vet jeg ikke om dette er en god erstatning, og det finnes sikkert noe annet,
men la oss nå si at veldig mange måltider med rød sei
erstattet med Grandiosa, så vil det ha en negativ helsemessig effekt.
Det er jeg ganske sikker på, for jeg er helt sikker på at denne rødseien
er sunnere å spise enn Grandiosa.
Og man kan jo bare spekulere i hva som er konsekvensene av den type forbud.
Hvis det er tradisjonsmat og folk er vant til dette, så kommer du til å lage det likevel,
men da får du ta det ut av lyset og gjøre det mer privat og mindre industrielt.
Det er ikke sikkert det er bedre heller.
Alle må lage det selv, også de som ikke er kompetente til det.
Jeg har en mistanke om hvordan man gjør dette her,
og hvordan man fremstiller det.
For jeg har vært borti noen rakfisk, og det er ganske lik prosess.
Men du vet også når du har feilet på rakfisk, så vet du veldig godt når du har feila.
For når du åpner bøtta da, så er det mugg på toppen.
Jeg tenker jo hver gang jeg får rakfisk at dette har feila.
Jeg ser vi har ulik skala.
Du blir ikke syk av å spise bra rakfisk?
Ved dårlig mental helse etterpå, i hvert fall. Nei, jeg skal få deg til å spise det.
Men én ting er jo å argumentere som konsekvensetisk, at du får utilsiktede effekter
av alle mulige forbud og påbud og alt mulig dill politikerne finner på.
Det er jo en sånn enkel ting å dra opp. Men kanskje det vesentlige å peke på også er
faen har vi gitt politikerne rett og makt til å gjøre disse tingene med livene våre!
Det er jo kjerneproblemet. De blander disse lange nesene sine opp i alt mulig rart,
og du får ikke lov å leve livet ditt sånn som du vil. Det hadde jammen vært fint å få lov til.
Det er lett å si politikerne, men jeg føler at man har flyttet jobben ned til et eller annet byråkrati,
som egentlig lager sine egne systemer og egne regler og egne kriterier.
Det er vanskelig å holde de ansvarlige for når de gjør dårlig,
fordi de er liksom en slags faginstans, mens politikere er bare politikerne og folk er bare folk.
Så har du en såkalt faginstans, som egentlig er en byråkratisk instans,
som maler sitt eget system, og som oppfyller de kriteriene fremfor de kriteriene
de egentlig skulle oppfylle, som var å sørge for at det foregår på en forsvarlig måte.
Som er utgangspunktet.
Larsenikk på den pizzaen, det ville være en bra ting.
Ja ... Nei, det er en ...
Vi har laget oss et samfunn av mye rart, altså.
Byråkratisk absolutisme, teknokratisk ovmot og en liten dose akademisk narsissisme.
Og kanskje vi burde slutte med alt sammen. Men det var vel omtrent det vi hadde å si om rakfisk
for i dag. Til neste gang, eller til jeg har fått servert Vegard rakfisk.
Det er lenge til, men we shall see. God dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkast-appen din,
eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.