15.01.2026
00:00 / 48:21
E248
48 min
11
klar
Vegard og Peter dissekerer et MSNBC-intervju som illustrerer kulturkrigens frontlinjer om genetikk og rasisme. De dykker ned i forskjellen på fascismens og kommunismens kollektivisme, og diskuterer hvorvidt Elon Musks "hilsen" og Trumps proteksjonisme egentlig hører hjemme på høyresiden. Episoden tar også for seg Viktor Orbáns Ungarn, Giorgia Melonis Italia, og hvorfor liberalismen er politisk hjemløs i dagens akse. Til slutt rettes et kritisk blikk mot det norske parlamentariske systemet og velgernes manglende makt. Personer omtalt i episoden: Paula Ramos, Elon Musk, Barack Obama, Joe Biden, Hillary Clinton, Kamala Harris, Donald Trump, Nicolás Maduro, Pol Pot, Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson, Gunnar Stavrum, Magnus Marsdal, Amrit Kaur, Kjetil Rolnes, Espen Goffeng, Giorgia Meloni, Emmanuel Macron, Viktor Orbán, Jesse Owens, Adolf Hitler, Scott Horton Referanser fra episoden Klippet med Paola Ramos: https://x.com/RealDonKeith/status/2003506754630422978 Mímir og Marsdal med Gunnar Stavrum https://omny.fm/shows/m-mir-marsdal/magnum-julespesial-om-kommunistisk-hekling-gunnar-stavrum V-Dem Institute Democracy Report 2025 https://v-dem.net/documents/61/v-dem-dr__2025_lowres_v2.pdf Antiwar.com og Scott Horton https://antiwar.com/ politikk, kommentar, fakta, liberalisme, kulturkrig, rasisme, genetikk, msnbc, woke, venstresiden, høyresiden, fascisme, kommunisme, rødt, amrit kaur, elon musk, donald trump, proteksjonisme, viktor orban, giorgia meloni, demokrati, parlamentarisme, norge, valglov, ytringsfrihet, jesse owens, historie, ideologi, statsmakt, maktfordeling (00:00) - Velkommen/intro (00:39) - Biologi, MSNBC og når fakta blir rasisme (07:32) - Høyresidens egoisme og venstresidens offermentalitet (10:09) - Fascisme, kommunisme og Rødts demokratiske forkledning (12:30) - Elon Musks "nazihilsen" og medienes hysteri (14:00) - Trump, proteksjonisme og den sterke staten (24:20) - Er Meloni fascist og Ungarn egentlig et demokrati? (30:50) - Fra MeToo til historieløs woke-renselse (39:40) - Antikrigsbevegelsens hykleri og liberalismens plass (44:40) - Parlamentarismens problem og illusjonen av valgfrihet (47:45) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Og folk som mener at to akser ikke er tilstrekkelig?
Langprat om alt mellom himmel og jord, Peter Hagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Jeg har et lite klipp som du ikke har sett. Du nevnte at du hadde en overraskelse.
Vi begynte med fascisme og kommunisme, hvor like er de? Vi skal mer inn på det.
Men til dette punktet med det klamme kollektivet og litt vedtatte sannheter ...
Jeg ser frem til å høre reaksjonen din på dette.
Jeg skal linke det ned i shownotes, så alle kan se bildet også.
Det er ca. to minutter langt. Verdt å høre hele fordi dette er litt artig.
Det er altså en journalist som intervjuer et litt sånn tradisjonelt ektepar.
De har en haug med unger og er veldig sånn ...
Konservativ grunnholdning, et eller annet. Så en kvinnelig journalist.
Hun heter Paola Ramos. Er en jevnlig contributor på MSNBC.
Og en sånn leftig talking head. Da gleder jeg meg til å se din reaksjon på intervjuet.
Du har sagt at svarte kvinner er biologisk annerledes enn hvite kvinner.
Ja, de har andre fertilitetsvinduer. De har høyere fertilitetsforstyrrelser.
Det fins ingen vitenskapelige bevis for at en svart kvinne og en hvit kvinne er genetisk forskjellige.
Hva snakker du om?
Det er gener som koder hudfargen deres!
Dette er statlige data. Dette er ME. Det er Helseinstituttet.
Amerikansk medisinsk assosiasjon. Det er ingen vitenskapelige bevis for det.
Og det er et stort problem, ikke sant? Nei.
Det er ting som IQ-forskjeller. Svarte mennesker er genetisk forskjellige fra andre befolkninger!
Det er ingen vitenskapelige bevis for å bevise det.
Vil du be en KI om vitenskapelige bevis for det?
Nei. Det er faktisk urettferdig!
Mennesker er genetisk mangfoldige. Det er ikke dårlig.
Nei, det er ikke bra. Det er ingen vitenskapelige bevis.
Det er faktisk! Det fins vitenskapelige bevis!
Basert på grunnleggende ...
Hvorfor er ikke blått? Det er gener som koder hudfargen deres!
De genene er annerledes i dem enn i oss! Hvordan er ikke det vitenskapelig?
Genene som koder hudfargen deres, deres nivå av melaninproduksjon, er annerledes ...
Derfor spurte jeg. For noen som tror, som deg, at folk er genetisk forskjellige,
har det historisk sett blitt brukt for å fremme rasehierarkier. Derfor spør jeg.
Det er ganske smertefullt å se på.
Den kommentaren gjelder egentlig begge sider av denne debatten.
På ene siden sitter et tradisjonelt ektepar og tilsynelatende syns
at de synlige forskjellene mellom sorte og hvite er det viktigste i hele verden.
På andre siden sitter noen som hevder at det ikke finnes forskjeller overhodet.
Jeg syns jo begge parter der framstår som en gjeng med tullinger.
Jeg må jo si ... Jeg tok jo med dette klippet.
Reporter Paola imponerte ikke så veldig. Ikke spesielt.
Jeg tror du har helt rett hvis du konkluderer at han tapte denne debatten.
Fordi det ser sånn ut. Men han sa aldri noe om rasehierarki eller noe som helst.
Det var bare implisert av henne.
Hun sa det jo rett ut, at din idé om synlige forskjeller har blitt brukt
for å rettferdiggjøre ditt og dattens i fortiden.
Og så er det dette interessante med det Overton-vinduet.
Fordi hun har en eller annen idé om at jeg sitter midt i Overton-vinduet.
Så jeg kan bare si disse tingene med denne rolige stemmen
og autoriteten som kommer med å være journalist og hva det måtte være.
Og han andre blir jo helt superoppbrakt: "Hva er det du snakker om? Det er jo ikke sant!"
Nei da, og f.eks. når hun sier at ikke engang hudfarge er genetisk, så er det jo på bærtur.
Det er jo helt ute å seile, ikke sant. Men grunnen til at jeg brakte det opp,
og kanskje syntes det passet inn, er at man har en del sånne ...
I de siste årene har det typisk vært på venstresiden at man har vært veldig opptatt av
en del sånne ideologer og politikere.
Som ikke nødvendigvis har så mye faktuelt grunnlag bak seg,
men som like fullt har vært viktige å bekjenne seg til.
F.eks.: Det er ingen biologisk forskjell på en transmann og en naturlig mann.
Og så er det helt åpenbart, det!
Problemet her er jo ikke ordet forskjell. Forskjeller er jo bra.
Vi er jo liberalister, vi liker mangfold, vi liker jo pluralisme.
Jeg er sjeleglad for at jeg ikke går ut av døra hjemme hver dag
og utelukker å se mennesker som ser ut og tenker som meg, for det ville vært utrolig kjedelig.
Det ville jo vært mye bra business for sånne barberere. Eller kanskje ikke ...
Tvert imot. Forskjeller er jo reelle. Problemet her er jo når man politiserer det.
Det er jo ravende likegyldig om det er forskjeller. Vi trenger ikke å tilegne ulik verdi til hudfarge, til kjønn eller egenkjønnset.
Så lenge man faktisk kan oppføre seg, så har det ikke så veldig mye å si hva du er.
Ja, du er inne på en sånn "content of your character, not color of your skin"-greie?
Korrekt. Veldig gammeldags.
Jeg er jo litt konservativ, er det ikke det man sier?
Men jeg er jo enig med deg i tanken om at ... Who cares?
Vi kan si med ganske stor tyngde at på liberalistisk side
så er det ganske stor sympati med intensjonene på venstresiden.
At folk er like og at de skal behandles ordentlig uansett hvor du kommer fra.
I hvert fall fram til man gjør et dypedykt
og prøver å se på dynamikken som ligger bak et stort fokus hos venstresiden.
For på tidspunkt så går det jo nemlig fra at man prøver å fjerne gamle dogmer, fjerne uheldige systemer, til å gjøre ...
Gjøre dette til et politisk verktøy, en maktfaktor.
Dette er en teoretisering fra min side, ikke noen etablert teori.
Men det jeg tror er den store og viktige forskjellen på høyre- og venstresiden ...
For jeg tror begge sider politisk opererer med en ostemdikotomi og er opphengt av grupper.
Der høyresiden gjerne plasserer seg på innsiden av en gruppe de vil forsvare.
Være seg kapitalklassen, som venstresiden frykter, eller være seg på innsiden av ...
Kristne verdier ... Hva det nå er.
Typisk høyresidepolitikk agerer gjerne på vegne av en identitet som de har.
Mens venstresiden plasserer seg på utsiden og ser en konstant overgriper-offer-dynamikk.
Som betyr at når man begynner å snakke om kjønn, kjønnsidentitet, etnisitet,
så er det jo ikke nok å si at man fjerner et problem.
De må nødvendigvis presses inn i overgriper-offer-dynamikken.
Og i tilfellet her, hvor de snakker om farge ...
Hun kunne jo ikke unngå utenat, hadde ikke sagt noe negativt,
hadde ikke brukt det i en politisk kontekst.
Og hun trakk fram at dette gjerne ble brukt for å undertrykke.
Og jeg syns jeg ser denne hangen til å putte alt inn i overgriper-offer-dynamikken,
veldig tydelig på venstresiden, og at det brukes som et verktøy for å legitimere en aktiv stat.
Man trenger en stat, man har et action bias, man føler at man må gjøre noe, man kan rett og slett ikke la
noe være godt nok og gå videre. Og da får vi en del av denne ...
Skal prøve å si det nøytralt: Det er ikke noe galt med identitetspolitikk.
Det er jo positivt at vi snakker varmt om folk med annen kjønnsidentitet,
at vi prøver å bryte ned stereotypier rundt ulike etnisiteter.
Men vi trenger ikke å politisere det overhodet, men det er det venstresiden gjerne gjør.
Så det du sier, er en "de er ofre på venstresiden, og vi er ofre på høyresiden"?
Ja, og det som er spesielt med venstresiden, som er grunnen,
og nok en gang, dette er bare en tanke jeg jobber med, en teori jeg jobber med ...
Det som gjør at de gjerne føler seg bedre,
at de gjerne føler seg mer høyaktelsesverdige enn høyresiden,
handler jo rett og slett om egoisme. For egoisme blir jo sett på som noe negativt i samfunnet.
Og hvis høyresiden plasserer seg selv på samme side som ofre,
så er det jo egoistisk å agere for sin sak.
Men hvis du på venstresiden står på utsiden som en tredjepart,
som skal hjelpe til for å rette opp i denne overgriper-offer-dynamikken,
som staten da gjerne gjør, som de som er en aktiv del av staten,
da har man en slags tenkt moral high ground.
Never mind at det ender opp i disse Maduro- og Poll-Pott-regimene hver gang!
Uff, ja. Men la oss gå tilbake til forskjellen mellom fascister og kommunister.
Hvor er det fascistene plasserer seg? Jo, fascistene havner tydelig på høyresiden,
fordi det er veldig darwinistisk. Det er oss som staten.
Som folket, i en evig kamp mot andre stater, andre folk.
En typisk høyreposisjon å agere sin sak.
Hvor er det ved kommunisten kommunismen havner? Det er venstresiden.
For der er det nemlig kapitalklassen mot arbeiderklassen.
Og staten er et verktøy for å beskytte arbeiderklassen, ikke for å beskytte oss.
Så den dynamikken der ser ut til å gå igjen i ganske mange scenarioer over tid og rom.
Likheten mellom fascister og fallangister og nazister
og en ideologi som Den rødte bekjenner seg til i Norge i dag.
Og så vil jo en Moxnes eller mimer forsvare med
at ja, så var vi for motorveier på begge sider av øya,
men hos oss så er vi fundamentalt sett demokratisk orientert.
Og det må jeg jo gi dem rett i at er en vesentlig ...
Det er jo selvsagt en forskjell på et moderne sosialdemokrati
og de tingene vi har sittet og snakket om og fleipa med.
Men litt av grunnen til at det er viktig at vi faktisk tør å ta opp disse tingene her ...
Og det er jo et poeng å si nå, ha på det rene at det er jo ingen av oss
som sitter her og stempler en gjennomsnittlig sosialdemokrat og rødtvelger
som en totalitær sovjetkommunist.
Du gjør ikke det. Greit nok. Men det er jo faktisk viktig.
At vi ser litt på de underleggende mekanismene,
og vi ser på historiske og samtidige eksempler på hva som kan skje hvis en idé trekkes for langt.
Det handler jo om å finne en balansegang her, og det er viktig for oss å være obs på ting
som kan dra samfunnet i en autokratisk retning.
Jeg merker meg jo at det som har vært veldig populært på venstresiden,
er å stemple og knytte ulike ting til f.eks. fascisme. Som et retorisk triks, mer eller mindre.
Og det kom kanskje til sitt crescendo
da absolutt alle som hadde tenkt å bevare sin posisjon som a very important person,
var pliktig til å tro at Elon Musk faktisk hadde gjort en sig heil nazihilsen.
Og om det var en trosbekjennelse, at man måtte bare anerkjenne at det var det det var,
selv om ethvert voksent menneske skjønner at det ikke var det det var.
Og jeg mener: Og fortsatt så vil noen gå og si: Nei, det var.
Bare nazihilsen, se på mønsteret, se på hva han har tenkt på, sagt og gjort.
Det er gjort én million sammenligninger av ...
Fordi ... sånn. Musks greie var å ta seg til hjertet.
My heart goes out to you, og så strekke ut armen med hjertet, da, liksom.
Og så er folk bare: Nei, er du gæren, det er jo ingen som gjør det der.
Og så finner man selvfølgelig klipp av Obama, av Biden, av Hillary Clinton, av visepresidenten,
av Kamala Harris, av absolutt alle.
Det samme i en eller annen kontekst et eller annet sted.
Jeg er delt. Jeg er ikke delt når det kommer til konklusjonen - den var på trynet.
Men jeg er jo veldig positiv til at maktpersoner ettergås.
Det er ingenting å si hvilken side maktpersonen står på politisk,
eller hvilken side de som ser personen i kortene, står på politisk.
Men på det tidspunktet var jo Musk nærmest Trump av alle i hans administrasjon.
Kombinert med statusen som verdens rikeste mann: Det er rett å ettergå ham.
Men det morsomme her, hvis vi skal se litt på den politiske utviklingen i USA i det siste ...
For én ting vi nå har landa på at er felles for begge sider av hesteskoen,
er jo faktisk at de liker en sterk stat.
Det skal være en sterk stat, en aktiv stat, og en stat med en bestemt estetikk.
Og USA 2025 ... Det er jo ganske tydelig hvilken retning dette var.
Forgylt estetikk fra Det hvite hus, man skal kvitte seg med skjegg i Forsvaret.
Det er det mest sjokkerende som har skjedd.
Jeg skjønner at du reagerer på dette.
Kanskje mer estetikken der er jo hvem er kjernevelgerne?
Hvem er det politikken åpenbart frir til?
Det er arbeidere fra gamle rustbelte, det er landbruksarbeidere ...
Det er nedre middelklasse, folk med lav utdanning.
De trekkes jo frem som definisjonen på den amerikanske kjerneborgeren.
De prøver å dra definisjonen tilbake til ...
Symptomer: sterk kjernefamilie.
I løpet av ett år har den amerikanske staten bygd opp en kraftig og sterk statsestetikk.
Og hvis vi ser på hva som skjer med handelspolitikken ...
Tariffene er jo én ting. Seinest i dag, så la oss se for så vidt inne på det.
Jim Beam, Bourbon, selve Bourbon, som er forbundet med Lynard Skinnerd,
og sørstatsrock og hurra meg rundt med pickup-trucker, setter produksjonen på pause i hele 2026,
fordi de har mistet så mye av det internasjonale markedet.
Av at en president på den såkalte høyresida i USA
ønsker sterk statlig kontroll på økonomien.
Jeg tror det ordet jeg har brukt om Trump fra første gang han stilte til valg, til nå,
har vært at han er mer merkantilist enn noe annet.
Det er jo treffende. Og så ser jeg jo at hele venstresiden er
veldig interessert i å koble ham til fascismen ved hver korsvei det er mulig, og sannsynlig.
Og det er jo i og for seg greit, det er noen autoritære trekk her og der,
og det der å ikke anerkjenne vold og nederlag, f.eks., tjener ham ikke til ære.
Men det burde egentlig holdt å snakke sant, har jeg tenkt hele tiden.
For det der når hver gang du ljuger, så mister du troverdighet.
Og grunnen til at jeg brakte opp det der Musk-nazi-hilsen,
fordi det er så parallelt med hun der journalist Paola,
som har en eller annen vedtatt sannhet i hodet, så kommer hun....
Og så møter hun noen som tør å si at det der er jo ikke sant.
Keiseren har ikke noen klær. Og så bare går det ikke rundt.
Og det er jo helt åpenbart, når man ser klippet, at det er ikke hun som tar feil her.
Og hun sitter der sånn med den smug ... Jeg vet jo at jeg har rett,
så jeg bare gjentar det jeg sier, gang etter gang, og er ekstra tålmodig
med å bare gjenta det med rolig stemme.
Jeg har jo brukt nok tid på Karl Johans gate for å snakke med velgere.
Fra begge ytterpunkt-raspektere. Og ut fra hvordan han framsto ...
Nå tolker jeg Pola i beste meningen. Jeg hadde en følelse om
at vi hele tiden var fem sekunder unna en eller annen klin sprø uttalelse fra ham.
Det kan være. Men det skjedde ikke, og han var nøytral.
Ja, og jeg vet ikke om vi har ... Og jeg må jo si til hans forsvar at når hun ...
Begynner med å si noe så sprøtt som hun sier, så fyrer han seg opp.
Og det er dårlig rent debatteknisk. Visuelt så taper han debatten
fordi han blir opprørt og litt sånn skrikende.
Så desperat, liksom. Og sint og alt det der, mens hun bare er rolig.
Men det er den luksusen det er å være innenfor det du oppfatter er et overtonevindu.
At du er innafor. Du er med the in crowd.
At trosbekjennelsen din er riktig, og han andre er kjetter.
Vi skal være forsiktige med å bruke det overtonvinduet som et begrep også.
For det hun vil oppfatte som en stueregnuttalelse,
vil være noe annet enn noen med en annen sosial omgangskrets.
For det er jo egentlig ikke sånn at vi som et samfunn har ett stort overtonvindu.
Hva som blir sett på som riktig, det snur seg.
Hvis jeg kan gå tilbake til det jeg skulle si om utviklingen i Utenriks- og forsvarsdepartementet.
Du har en republikansk president som pusher på for tollmurer.
Vil stimulere næringslivet, i bunn og grunn kontrollere økonomien.
En annen ting de har drevet med i USA nå,
som norske medier ikke ser ut til å ha fanget opp, er proporasjon av land.
Veldig mye proporasjon av land, spesielt mot Mexico, fra bønder og næringslivet,
under påskudd av nasjonal sikkerhet. Så vi har jo nå ...
Vi har styrt handel i USA, vi har landpropriasjon.
Og Kina går ut og sier at: "Hei, se på oss, vi tror på frihandel".
Og hvis vi ser her hjemme nå, så er jo plutselig venstresiden på tollmurer litt negativ.
Det er så gøy! Så det har jo snudd.
Ja, det er veldig artig. Og grunnen til at det har snudd, er jo utelukkende fordi feil person har gjort det. Hvis vi ser på andre land, da.
Hadde Maduro innført nye tollmurer, ville de samme klakørene jublet.
Så det jeg egentlig fisker litt etter her,
og kanskje mener at vi må bringe opp som en faktor i dette, er ...
Du har jo ... La meg si at du har en rasjonell venstreside, da.
Du har en del mennesker på venstresiden som er opptatt av fakta og sammenheng i ting, at ting faktisk skal fungere.
I konklusjon, ikke bare i teori, og som gir uttrykk for det i offentlig debatt osv.
Det er en del eksempler på det, både internasjonalt og i Norge, men en sånn ...
Nå tror jeg kanskje de fleste i samfunnsdebatten anser Kjetil Rolnes som en høyresidefigur,
men han er jo selverklært leftig, liksom. Hjertet på venstresiden, men det blir for rart.
Espen Goffeng ... Og det er et utvalg av folk, da.
Som bekjenner seg til noen form for venstreside, men som bare:
"Går ikke regnestykket opp? Dette stemmer ikke. Definisjonen er feil."
Vi må jo innrømme at mesteparten av det politiske Norge er jo der.
Og på Stortinget sitter det i all hovedsak partier som mener
at verdiskaping skjer best med et fritt marked.
Og man må jo også forstå at mennesker selv velger hvilken jobb de skal ha.
Hvilken utdanning, hvilken karriere de skal ha.
Og at man nettopp gjennom næringsliv og frivillige assosiasjoner skaper verdier.
Og at staten heller høster et overskudd av det.
Men så kommer jo disse nyansene. Hvor mye skal staten ta?
Hvor mye skal staten legge til rette?
Hvor mye skal staten ha en aktiv rolle i hvordan markedet og mennesker interagerer?
Men på vei opp hit, inne på det med kommunistbegrepet og ytre venstreside,
så hørte jeg på siste mimer om Marsdal. Og da er det jo nettopp Marsdal og Stavrum.
Som diskuterer litt rundt dette med bruken av begrepet kommunist.
Det er jo fordi Stavrum hadde kalt et eller annet for renhekla kommunisme.
Faktisk i dem at de hadde en relativt saklig debatt, disse to, og virka tålelig vennskapelige.
Men på tidspunkt så definerer jo Stavrum hva som egentlig ligger i kommunisme
innenfor norsk politikk, innenfor det overton-vinduet norsk politikk.
Og det er jo rett og slett denne dogmatiske troen på at løsningen på problemene er mer stat.
Det syns jeg er en tålelig god definisjon.
Staten er svaret - hvor er spørsmålet? Nettopp.
Og det funker jo for en sånn samtid.
Men da er det jo ikke den stereotypiske, historiske kommunismen vi snakker om.
Men det er en retning og en bevegelse og en tendens.
Og for å være ærlig så er det jo den debatten vi egentlig bør ha.
For Rødt har jo utvikla seg, og det at de har valgt å fjerne ordet kommunisme ...
Ikke fjerna. Ikke?
Hele ledelsen og alle fornuftige mennesker i Rødt vil ha det bort.
Men de taper på landsmøtet hver gang.
Poenget står uansett, for de har jo da bevegd seg i en sosialdemokratisk retning.
Og mesteparten av kjernen der vil jo anerkjenne at du faktisk har privat næringsliv,
og at folk finner sin egen vei. Vil bare ha en ekstremt aktiv stat på toppen.
Og jeg tror jo altså det er illustrerende, og vi har skrytt av Marie Sneve...
Og Rødt-ledelsen tidligere, spesielt i forbindelse med den Kaur-saken.
At det var ingen tvil? Pell deg ut.
Det bevares. Og så ser man hva hun Kaur driver med nå.
Hun har meldt seg inn i et revolusjonært kommunistisk forbund,
og hun kaster de demokratiske prinsippene på båten.
Konsekvent voldsforherligende. Direkte eller indirekte.
Demonstrerer mot fredsprisen. Det er det ene og det andre og det tredje og det fjerde.
Og du ser en veldig tydelig sånn ikke-idiotkommunister og idiotkommunister,
og hvor Kaura er en superrepresentant for den ene av de gruppene, da.
Og Dagens Rødt, de ordentlige kommunistene,
hvis vi snakker om den historiske kommunismen, de sitter jo i NKP.
Og det er jo i bunn og grunn en gjeng gubber som diskuterer for lengst utdødd ...
Og forlatt teori. Dagens Rødt, derimot, det er jo egentlig sosialdemokrater
som går så utrolig mye lenger i deres syn på hvilken rolle staten skal ha i samfunnet,
enn jeg kan være komfortabel med.
Men jeg kan jo ikke med hånda på hjertet si at det jeg har sett fra Rødt, er sovjetkommunisme.
Det er jo tåpelig. Nei.
Og på samme måte som det ikke er sovjetkommunisme, så er det heller ikke fascisme.
Nei, og fascisme er heller ikke det vi ser hos dagens Frp.
Og jeg vil jo også tilføye at det er jo heller ikke det man ser hos AFD,
eller Sverigedemokraterna, eller Georgia Meloni, eller Millet, eller Machado.
Innenfor alt dette her så er det jo varianter av demokrati eller sosialdemokrati.
Alle ønsker at staten skal ha en rolle i samfunnet.
Alle ønsker at samfunnet skal være demokratisk, men de går litt langt i sin retning.
Og da står litt langt på andre siden, i en annen retning,
så virker det som et veldig stor avgrunn imellom.
Og da er det lett å kaste begrepene fascist, kommunist, drit og møkk etter andre mennesker.
Interessert i hva du tenker om det ...
Det man kunne gjort et argument for, for å ta Meloni som eksempel ...
Hun ble dømt relativt nord og ned før hun ble valgt, fordi Italias brødre er ...
Det har noe arv og slektskap som ikke er helt optimalt, sånn historisk.
Men hun kommer til makten, oppfører seg relativt konstruktivt internt i Europa.
Hun er på en måte et verktøy for å stagge de mest ekstreme kreftene i egen bevegelse.
Har en konstruktiv holdning til å samarbeide med andre politikere, klar og tydelig innimellom.
Blant annet denne krangelen med Frankrike som er nesten litt artig, hvor hun beskylder Macron for ...
Relativt mye. Men det er nå sin egen sak.
Men hun viser seg å være klart demokratisk,
relativt fornuftig innretning på politikk og annet. Pragmatisk i avgrensingen til ting.
Kontrastert med en fyr som Viktor Orban.
Og hvis man skulle beskylde noen for å ha fascistiske tendenser,
når de snakker om Orban, fordi det er en del som du tar kontroll indirekte rett nok.
Det er ikke så ... Det er ikke Goebbels, liksom.
Men det er det at alle de nasjonale TV-kanalene er kontrollert av det styrende partiet.
Mye familiepolitikk og bygge nasjonen, og det er mange likhetstrekk.
Så er det jo fortsatt nominelt demokratisk. Kan se ut som Orban taper valget ved neste korsvei.
En valgjuks-greie eller ikke? Altså påstander om dem?
Ja da, jeg ser jo poenget ditt. Og det er kanskje et poeng å skille mellom demokratier, da.
Jeg nevnte jo den Vedem-rapporten tidligere, og der skiller man jo mellom
liberale demokratier, som vi forbinder med Nord- og Vest-Europa, og demokratier.
Og i liberale demokratier så har du jo reell pressefrihet.
Det er mulig du kan ha myk sensur, som i Norge, hvor man bare støtter de man faktisk liker.
Men man går ikke aktivt ut og prøver å hindre de man misliker, fra å ytre seg.
Og flere sånne ting. Jeg vil jo si at Ungarn er på ingen måte et liberalt demokrati.
Nei, og Orban selv kaller du jo for et illiberalt demokrati.
Jo da, men det viktige er jo ikke å se på hva en person sier,
det er jo faktisk hva maktapparatet rundt han gjør. Og du er jo inne på noe.
Men det viktige her er jo: Hva skjer hvis han taper ved neste valg?
Flertallet kan innimellom stemme fram ting vi ikke liker.
Og da må vi stille oss spørsmålet: Hva er grunnen til at denne politikken føres?
Det er litt sånn Safirworf-hypotesen: Kan språk forme måten vi tenker på?
Eller er språk et resultat av hvordan vi tenker?
Er det folket som gir mandat til en leder som agerer på folkets vilje?
Eller er det en valgt leder som manipulerer folket med staten?
Jeg er jo der at jeg tror at mandatet kommer fra folket, på samme måte som jeg tror at språket er et resultat
på, ikke vis og være seg.
Så lakmustesten nå er å se hva som skjer hvis Orban taper neste valg.
Jeg er enig med deg i den analysen. Jeg tror også det forholder seg sånn.
Og så merker jeg meg jo at både ytterste høyre og ytterste venstre historisk
har vært veldig opptatt av å kontrollere språket.
Og det har ikke vært så veldig synlig, den ytre høyre-biten, i Norge på mange år.
Men det har vært synlig på venstresiden, fordi man er opptatt av at
begrepene "mann" og "kvinne" skal fylles med nytt innhold,
fordi det skal passe inn i en ideologisk agenda. Og veldig mye annet.
Og dette "biologiske forskjeller"-intervjuet vi var innom i stad, er et eksempel på det samme.
At man forsøker å forme språket, tillegge noe rasistisk eller dårlige intensjoner
til bare å snakke sant.
Og det, med det utgangspunktet du har, og som jeg deler, at, vet du hva,
et organisk språk vokser ut av hvordan folk tenker.
Og et organisk lederskap vokser ut av hvordan folk tenker om styring og stat og den type ting.
Men at de maktmidlene veldig enkelt kan snus rundt, hvis man har intensjon om det,
og så kan det brukes strategisk og systematisk for å endre holdninger og for den del overton-vinduer.
Som gjør at du lykkes i et demokrati.
Vi har snakket om det mange ganger, det er et litt banalt eksempel.
Men å snakke om kjernekraft ... Du blir bare sett på som du er fra månen
hvis du gjorde det for ti år siden. Nå er det et flertall på Stortinget
som sier at kjernekraft må utredes og sannsynligvis bygges.
Men regnestykket er akkurat det samme nå som det var for ti år siden?
Det faktum at kullkraftproduksjon i Tyskland produserer mer kjernefyr,
enn kjernekraftverkene de la ned ville gjort i samme tidsrom, er det samme.
Men det er nå innafor å si det.
Det er veldig gøy, altså. Det er litt morsomt, da.
Det syns jeg er rett og rimelig at vi tøyser litt med.
Men vet du hva annet som er det samme? Det er jo nettopp oss.
Vi har stått på stedet hvil og ment at kjernekraft var en god idé hele tiden.
Det er det helt absurde med det. Vi er jo helter i våre egne liv. Så at vi er enige med oss selv,
Bør jo ikke komme som noen overraskelse for noen.
Men jeg må jo si det er litt påtagelig at nå har vi hatt en periode på 10-12-15 år
med noe bra og noe dårlig. Metoo og Black Lives Matter,
og det har vært veldig mye sosiale bevegelser på venstresiden
som har fått stor innflytelse. Dels sånn som metoo-greiene
og arbeidet mot at svarte diskrimineres og den type ting. Positivt.
Metoo er absolutt en positiv ting. Det er fint å sette fokus på
ting kvinner kan oppleve på arbeidsplassen og i hverdagen som vi ikke vet om.
Og som typisk autister som meg ikke helt legger merke til eller skjønner.
Vi er begge holdne, middelaldrende, hvite menn. Det er en del ting vi aldri opplever,
og som er litt vanskelig å forstå utover en teoretisk størrelse i en avhandling.
Problemet er jo at det har blitt politisert.
Blitt kuppet av en politisk bevegelse. Det brukes som et verktøy
for å fremme en større agenda som trekker fokus vekk fra den opprinnelige problemstillingen.
Da går det over til å bli noe uheldig og potensielt skadelig.
Nettopp. Og det er jo det klassiske, at pendelen går for langt.
Og du kjenner det hele veien underveis. Foreløpig så er dette legitimt, fint.
Få drittsekkene opp i lyset. Få dem sparka, whatever.
Og så bare renner det videre. Elva bare går og går og går.
Nå er vi forbi det punktet hvor det var greit,
og så plutselig skal enhver beskyldning tas på alvor uansett.
Og så blir det et maktmiddel i seg selv, og så er du fullt ute i ...
Kall det hva du vil. Men vi har ment det samme hele tiden.
Så vi sitter der som er upopulære fordi nå mener alle altfor mye metoo,
altfor mye Black Lives Matter og altfor mye sånn lefty causes.
Og så kommer vi til det punktet som er omtrent akkurat nå, som jeg tror er så bra vi kommer til å få.
Nå har man bikka på kjernekraft fordi faktaenes tyngde er større
enn virkelighetsfornektelsens utholdenhet.
Plutselig så er vi der, og så er det at disse tingene som har gått for langt,
og korona og masse greier, nå ser man i bakspeilet at de fleste er med på
at nei, faen, det gikk for langt, det gikk for langt. Men akkurat nå er vi der.
Flott. Da fikk vi et oppgjør med dette.
Og så ser du samtidig hvor den pendelen er på vei nå.
Ja da, og et godt eksempel på hvor den har svingt for langt altfor fort.
Dette med sorte og kvinners og homofiles rolle i historien.
Allerede på starten av året så begynte jo amerikanske forsvarsdepartement
å rydde i sine arkiver. For da skulle man jo plutselig fjerne alle spor av det ei.
Det var jo ikke nok å si f.eks. legge ned positive ting.
Man skulle fjerne, man skulle utradere spor av dette her.
Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere da jeg kom over en nyhet
om at de hadde fjernet bilder av Enola Gay fra sine arkiver.
Det er jo helt idiotisk! Det var navnet på flyet som slapp atombomben.
Og det måtte fjernes, sammen med bilder av ... Fordi det sto "Gay" på den?
Ja. Og samme med bilder av sorte soldater under andre verdenskrig, som var en viktig rolle i ...
Både i krigen som en krigsinnsats, men også i borgerrettighetskampen.
Ved å vise at de slåss på linje med alle andre, men ble behandla dårligere. Vekk med dem!
Eksistensen av disse historisk viktige bildene var plutselig et inkluderingstiltak.
Og der var det jo en ... Hva er det for noe?
Det var Jesse Owens fra OL i 36. Ja, OL i Berlin.
Hvor Jesse Owens fikk møte Hitler, tror jeg. Ja, eller jeg vet ikke om de møttes.
Men Hitler var jo på stadion da han vant ...
Jeg husker ikke akkurat hvilken gren, men løp. En type løp.
Ja, 100 meter, tror jeg. Samme hva det var.
Jeg mener å ha hørt i et intervju etterpå
at Jesse Owens mente seg bedre behandlet i Tyskland enn han ble i USA.
Fordi Hitler hadde vært der, han hadde klappa, og det hadde vært høflig.
Det er mulig han var sur for at en svarting vant, men vet du hva?
OL og greier, og han løp fortest.
Du vet jo, i England under krigen så var det en del engelske puber
som satte opp skilt "Ingen amerikanere", og det var en respons på
at mange amerikanske soldater nektet å drikke i samme lokale som sorte soldater.
Britene, som faktisk kjøpte fri alle slavene på et tidspunkt i britisk imperie,
hadde jo kommet litt videre. Skal ikke si at de var perfekte. Masse problemer i Storbritannia på en tid nå.
Et hestehode foran de andre!
Sivilsamfunnet tok da i en respons på segregering
og nektet å slippe inn amerikanere på veldig mange puber.
Og det er sånne historiske perler som ikke får nok oppmerksomhet.
For det er sånt sivilsamfunn som reagerer på urimelighet.
Dette er bare noen folk som driver en pub og tenker at dette er jævlig kjipt.
La meg ta igjen de lille maktmidlene jeg har.
Det jeg er inne i nå, er jo en sånn conservative revival.
Det er nok ikke så veldig mye tvil om det.
Jeg må innrømme, jeg har mye pent å si om Ness.
Men gud hjelpe, for en værhane han er, altså!
Jeg stemmer Senterpartiet når det er kult, og så var det KrF i år.
Du er helt nødt til å prøve å time punchlines, og ikke gjør det når jeg tar en slurk,
for da holdt jeg på å le på mikrofonen din med litt øl i munnen.
Men nå var det liksom siste Ness-podkasten var intervjuet med en katolsk prest
som skulle fortelle om hvordan pågangen bare øker,
og folk er interessert i Jesus og Gud og katolisismen og en livsstil som ...
Jeg vet ikke om jeg kan snakke for deg her, Peder, men jeg mistenker kanskje at jeg kan det.
Som vi sa, vi har stått et eller annet sted hele tiden. Det kommer til å fortsette å stå der,
helt uavhengig av hva samfunnet gjør.
Vi kan i hvert fall ikke beskyldes for å være noen saueflokk.
Og akkurat nå er vi på det stedet der det legger seg fra den ene bølgen
og den andre bølgen har ikke bygd seg opp ennå,
til at vi er omtrent der det går an å si de tingene vi mener, høyt.
Det er jo litt behagelig. Veldig artig.
Men jeg mener det kommer til å vare et halvt år, og så er vi over på Jesus og nasjonalisme
og det ene og det andre og det tredje som er på andre siden, og den pendelen kommer til å svinge.
Og så må vi sitte og hakke på det.
Ja, plutselig, ikke sant, så blir vi de liberale hippiene som høyresiden hater.
Nettopp. Det er en naturlig konsekvens å være prinsippfast over tid.
Ja, veldig artig av ... Jeg har vært på Porkfest mange ganger,
og en veldig stor del av denne free state og libertarian movement i USA er jo denne antikrigsgreia.
Kanskje noen har sett han der Horton fra antiwar.com?
Jeg kjenner meg igjen.
Med god grunn, for jeg syns han er veldig dårlig i debatter osv.
Men han har et genuint engasjement som er bare antikrig.
Krig er det verste som kan skje, la oss slutte med krig alle steder.
Uansett, en sånn jevn beskrivelse jeg har sett,
er at disse antikrigsentusiastene på libertariansk side, de er jo der ...
År ut og år inn. Nei til krig. Nei til krig. Nei til krig.
Og så blir Trump valgt, og så kommer det masse demokrater som blir med dem.
Så nå er det mot krig og militærindustrielt kompleks, og nå er det mottagelig for det.
Og så står du der og holder rundt skulderen på masse demokrater.
Og så blir Biden valgt, og så forsvinner de.
Og så kommer det en og annen republikaner som syns krigene til Biden er noen forferdelige greier.
Og slik går nå dagene.
Ja, hesteskoteori, altså. Det er så mye likt ute på fløyene der.
Ja, og dette er jo mainstream-fløyene, men de har jo visse trekk, da.
Men du, ta samtalen tilbake til en ting, da. For nå var vi inne på dette med teorier, da.
Den tingen jeg var inne på i sted, med en forskjell på høyre- og venstresiden,
og hvilke fiendebilder de skaper, dette her med ...
DI, da. Inkluderingspolitikk, rase-/kjønnsrelasjoner, alt som er.
Så vi ser jo at pendelen svingte fra at den var veldig langt ute på venstresiden,
hvor du hadde veldig mange som ønsket å bruke en sterk, aktiv stat
for å bedre forholdene på vegne av noen andre enn seg selv.
Overgriper offerdynamikken på venstresiden, hvor noen er hvite riddere og står på statens gode side.
Pendelen svinger, og hvilken politikk ser vi blir ført nå? Noen som står på innsiden.
Det kan oppleves som en trussel mot det de representerer,
som f.eks. den eksisterende herskerklassen, som de rike, som de hvite ...
Jeg syns den dynamikken der, å få overgripe dynamikken på høyre- og venstresiden,
hvor man posisjonerer seg, treffer skremmende ofte ganske godt.
Det er ikke en dårlig teori. Den ligner fælt på den klassiske høyre-venstre-aksen
til høyre eller venstre for talerstolen i det franske parlamentet.
Hvor høyresiden er de som forsvarer privilegiene og herskerklassen,
adelskap og kongen, og de progressive er på venstresiden.
Også noe vi kjenner igjen her hjemme. Fram til vi fikk parlamentarisme i 1884,
var det jo nettopp embetsmannsstriden. Partiet Høyre sprang ut av de som mente
at kongen selvsagt skulle få lov til å oppnevne sin egen regjering, og venstresiden som sa nei.
På det tidspunktet, i 1884, hadde jo jeg vært en venstremann, åpenbart.
Og det er også den fundamentale misforståelsen ...
En feilklassifisering å si at liberalisme hører til på noen form for høyreside.
Liberalisme hører verken til på høyre- eller venstresiden.
Både høyre- og venstresiden handler egentlig om en aktiv stat med ulik retorikk.
Det ligger noe i lufta her som "men det der med høyre-venstre-akser".
Den klassiske progressive krefter på den ene siden og konserverende krefter på den andre.
Det konservative: kongetro, adelskap, privilegier ...
Der er det åpenbart at liberalismen sto på venstresiden.
I alle sosiale spørsmål er jo vi på venstresiden.
Vi er ikke kjent for å være forkjempere
for verken sterk stat eller kongsmakt opp gjennom historien.
Vi har aldri vært de som står i bresjen for konservative familieverdier og en sterk kirke.
Og nå, når vi snakker om det på den måten, så snakker vi om en høyre-venstre-akse
vil kjenne seg igjen i. Det er en som sier
at høyresiden har en toleranse for hierarkier og ulikhet,
og venstresiden er for utjevning og antihierarkisk.
Det er jo det klassiske skoleboknarrativet som gjerne blir presentert.
Og så vil mange liberalister ha en akse i hodet som sier
at på høyresiden er det liten stat, og på venstresiden er det stor stat.
Men det er jo ikke riktig. La oss ta det med hierarkier, da.
Venstresiden tenker kanskje at høyresiden er veldig hierarkisk
nettopp pga. det du nevnte. Du har samfunnshierarkier, du har konservativisme.
Men på den økonomiske politikken er jo høyresiden antihierarkisk.
Der er jo høyresiden faktisk for frie individer, for fri assosiasjon,
for retten til å danne selskaper, organisasjoner som samhandler etter eget forgodtbefinnende,
der venstresiden definitivt vil ha et hierarki med staten på topp, som trekker i absolutt alle trådene.
Det passer også inn i høyre-venstre-aksen,
hvor høyresiden er for et fritt marked, der venstresiden er for mer kontroll.
Så begge sider innafor den tradisjonelle forståelsen har ulike sider av samfunnet,
hvor de ønsker at staten skal ha kontroll og styring.
Høyresiden av i dag. For det historiske temaet vi var inne på til å begynne med,
er jo ikke akkurat høyresiden, i den grad du kaller fascisten for en høyreside,
Et høyresidefenomen? Det er jo ikke akkurat for noen individuell frihet
eller at næringslivet ikke er der for statens tjeneste.
Vi begynte jo å snakke om de gamle tekstene, men som i veldig mange andre spørsmål,
og jeg er jo i politiske spørsmål, så mener jeg det er viktig å se på hva som er av i dag.
Det var kjempegøy å lage denne oversikten her over mye piss som ble sagt for 100 år siden,
men det er jo faktisk ikke relevant for noe som helst, bare så vi har det på det rene.
Er høyre- og venstresiden forstått i dag, innenfor den siste generasjonen, kanskje,
som er relevant for den diskusjonen vi burde ha?
Embetsmannsstriden som vi nevnte, fram til 1884 er jo ikke lenger et politisk problem.
Det er jo ingen i partiet Høyre i dag, så vidt jeg vet,
som har lyst til å oppheve parlamentarismen?
Nei, og det er jo en av grunnene til ikke å være i Høyre.
Det er veldig mange grunner til ikke å være i eller stemme på Høyre, men Høyres syn eller fravær av
Akkurat det er ikke utslagsgivende.
Nei, men parlamentarismen kunne vi godt kvitta oss med.
La meg spesifisere, da: Jeg er enig med deg i at parlamentarismen som konsept,
slik det forstås i dag, der regjering springer ut av stortingsvalget,
skaper en uheldig samblanding mellom lovgivende og utøvende makt,
som vi burde vært foruten. Men da vi innførte parlamentarismen, var det et spørsmål om vi ...
Eller om det skulle utnevnes direkte av kongen.
Det er ikke noe morsomt når du nyanserer det på den måten.
Jeg prøver å klamre meg til at det var et tidspunkt der jeg kunne vært enig med Høyre.
Men den ideen om å ha et parlament som all makt springer ut fra,
og i praksis så er det også dømmende makt ...
Fordi at embetsverket på den siden utnevnes også av Stortinget.
Så du har ikke et maktfordelingsprinsipp.
Ja, og det som skjer i praksis nå, er jo at våre valgte lovgivere
velger blant seg selv hvem som skal få lov til å styre landet etter lovene de vedtar.
Og det er en uheldig samblanding. Prinsipielt og praktisk veldig uheldig.
Og hvis vi da legger til at Høyesterett ikke velges på noe demokratisk vis,
så har vi jo egentlig et veldig begrensa demokrati.
Vi kan velge lovgivere, som velger sin egen regjering, som står ansvarlig for å styre,
statsapparatet, som oppnevner Høyesterett.
Så det er ganske dårlig innflytelse som velgere i Norge i 2025.
Du må velge, for det du kan velge, er en stortingsrepresentant.
Og det du må tenke på da, er at han må mene riktig ting
om både regjering og lovgivende makt, og dømmende makt.
Hvis du skal ta maktfordelingsprinsippet på alvor ...
Du får ikke lov til å velge en representant. Du får velge en forhåndskurert pakkeløsning.
Men det tjener jo ikke de herskende klasser.
Skal jeg korrigere meg selv: Kumulering er å gi stemmetillegg.
Men du har mistet muligheten til å stryke, og i tillegg kan jo partiene selv
forhåndskumulere opptil ti kandidater, som er å gi dem et default stemmetillegg.
Som følger med at de får det bare lista levert inn.
Så du har ekstremt liten innflytelse på kandidatene, da.
Det kan det jo hende vi skal dedikere en episode eller to til i fremtiden.
Og hva vi kunne gjort i stedet, f.eks.
Ja, dette ble en lang samtale.
Så var dette et like godt sted som noe annet å klippe.
Så da kommer det mer i senere episoder fra denne samme samtalen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.