13.01.2026
00:00 / 56:50
E246
56 min
12
klar
Hva har romerske vannrør og bredden på hesterumper med moderne økonomisk vekst å gjøre? Episoden dykker ned i teoriene til fjorårets nobelprisvinnere og begrepet "kreativ destruksjon". Det trekkes paralleller mellom manglende innovasjon i antikken og dagens offentlige sektor i Norge, hvor ineffektivitet konserveres fremfor å dø ut. Diskusjonen beveger seg videre til formuesskattens skadevirkninger for gründere, før linsen rettes mot Jens Stoltenbergs kronikk om et annerledes statsbudsjett. Her analyseres forslag om skattelotteri, kutt i overgangsstønad og galskapen i norsk samferdselspolitikk. Personer omtalt i episoden: Aasmund Olavsson Vinje, Joel Mokyr, Philippe Aghion, Peter Howitt, Joseph Schumpeter, Gary Becker, Gryner Larsen, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Tor Mikkel Wara, Tonje Brenna, Julius Cæsar Referanser fra episoden Kronikk av Jens Stoltenberg i E24: "Et annerledes statsbudsjett" politikk, kommentar, fakta, økonomi, nobelprisen, innovasjon, vekst, kreativ destruksjon, schumpeter, mokyr, romerriket, teknologi, historie, offentlig sektor, sløseri, formuesskatt, gründere, næringsliv, skatt, jens stoltenberg, statsbudsjett, samferdsel, skipstunnel, overgangsstønad, arbeidslinja, norge, byråkrati, effektivisering (00:00) - Velkommen/intro (00:27) - Nobelprisvinnere og vekstteori (06:04) - Hvorfor den industrielle revolusjon ikke skjedde i Romerriket (13:16) - Hvor ofte tenker menn på Romerriket? (19:36) - Kreativ destruksjon og offentlig stillstand (22:40) - Formuesskattens ødeleggende kraft (32:26) - Konformitet og mangel på meningsmangfold (39:15) - Jens Stoltenbergs "annerledes statsbudsjett" (46:12) - Overgangsstønad, innvandring og arbeidslinja (47:48) - Lønnsomhet i samferdsel og den meningsløse skipstunnelen (51:24) - Kutt i skattesubsidier og næringsstøtte (56:00) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse. For både kreative og destruktive.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Nobelprisvinner i økonomi, Arne Eidshagen, og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Vi har jo så vidt snakket om nobelprisen i økonomi fra i fjor og 2025 før.
Men det er et tema vi kan dvele ved litt lenger.
Det er noe du koser deg ordentlig med.
Statsbudsjettet kommer ut, nobelprisen blir delt ut.
Vi kan kanskje komme innom det norske statsbudsjettet også i løpet av praten.
Det er litt opp og ned med nobelprisene. Av og til er det litt på sidelinja.
Andre ganger er det litt mer i sentrum av økonomi, hva vi forstår med ordentlig økonomi.
Det må vel sies at 2025-nobelprisen, den var nok ikke på sidelinja, men midt i sidelinja.
Det får en si. Den gikk ordentlig på skinner.
Den handlet om slike ting som økonomisk vekst, innovasjon ...
Hvordan samfunn blir rikere enn hva de var før.
Hvordan skaper vi verdier?
Hvis man snakker om økonomisk vekst, så kan du jo få det på litt forskjellige måter.
Det gir mer økonomisk vekst, men den har også ulempen at da må du jobbe mer.
Kan jo hende at du setter litt pris på fritid også.
Fra et norsk perspektiv er det alltid sånn at arbeidsplasser er et gode i seg selv.
Det er ganske sært. Ja, det stemmer det.
Det minner meg om at en venn av meg tok en master i Australia.
Der var det en del kinesiske studenter, og de var vant til at andel arbeidsplasser var målet.
De må ta litt kulturtilvenning
for å være inne på et sånt MBA-type program.
Nei, og det har jo preget ...
Arbeiderbevegelsen i all tid. Og det er jo helt forståelig.
Det kommer jo fra et sted, og fra et relativt logisk sted også.
At det var kampen for arbeidernes rettigheter. Det var tydelig for alle
at det å ha trygg og stabil jobb som betalte ei livslønn ...
Lønn til å leve av ... Det ga velstand og trygghet og verdighet.
Du slapp å stå med lua i handa.
Det er riktig, så jobb fører jo til verdier som gir folk et utkommende, så de har noe å leve av.
Og det blir et overskudd, så du kan gjøre noe gøy med de penga.
Og mange finner også mening i jobben.
La meg presisere én ting, for en av tingene som er problemet mitt med "jobber er bra" i seg selv,
er at det er langt fra alle jobber som skaper verdier.
Det skaper ikke noe overskudd, så du lever egentlig bare på andre.
Det som er viktig, er at du skaper verdier.
Den enkelte skaper fortrinnsvis mer verdier enn han bruker.
Sånn at du bygger deg opp kapital og evne til å investere
og evne til å skape enda mer verdier i fremtiden.
Vi kommer nok inne på et begrep som heter kreativ destruksjon,
som innebærer at uproduktive jobber bør helst restitueres.
Men det er jo ikke bare jobbing som skaper vekst.
Hadde det vært på den måten, så hadde det jo ...
Ja, da måtte vi det. For å ha den typen velstandsutvikling du har hatt i vårt århundre,
så måtte du jobbe 108 timer i døgnet. Og det går jo ikke.
Så det må være noe annet som ligger til grunn.
Og det er klart du kan ha flere eller større maskiner, eller bedre maskiner.
Du kan ikke bare gjøre som SV foreslår, og øke.
Det var ikke så dumt. Eller kanskje det var det.
Vi bare vedtar at alle tjener mer? Ja. Nei, vet du hva ...
Det er jo sånn ... Det ville jo vært en ren inflasjon av verdier, ikke sant?
For du vil jo ikke produsere flere reelle varer av den grunn.
Takk. Jeg liker å bli behandlet som en SV-er. Det syns jeg er helt topp.
Samarbeidsmaskiner er jo en mulighet, som er det å akkumulere kapital.
Man sier jo gjerne at ... Ja, du vet dette Vinje-sitatet om at hengere er "storkna mannesveid" ...
Det har man jo kanskje påpekt at er en bedre definisjon på kapital enn det er på penger.
Men ... Og det er det jo, liksom. Du setter verdier i ...
Ja, typisk maskiner som gjør at du lager flere ting nærmest samme arbeidsinnsats.
Verdien av sitatet er jo manifestert ved
at han fikk bare være på den skarve femtilappen, han Vinje.
Men så er det det at det er jo faktisk noe mer som skaper verdier enn som så.
Og det er jo hvis du får bedre maskiner, eller bedre måter å gjøre dine ting på.
Bedre musefeller, ja. Og det er innovasjon, eller tekniske fremskritt, eller hva du vil kalle det for noe.
Her er de til de karene som fikk fjorårets nobelpris i økonomi.
En kar som heter Moker, Agion og Howiet.
Og da må du si at det er jo ikke en helt ordentlig nobelpris, denne økonomiprisen.
Nobels minnepris! Som deles ut av Sveriges riksbank.
Og det er vel egentlig ... Vi kan jo ta konklusjonen med en gang.
Det er to ting de er opptatt av. Det ene er hvordan ... Hva er det?
Særlig han Moker er en økonomisk historiker.
Han har vært opptatt av hvordan økonomisk skrekk lot å eksplodere
under den industrielle revolusjonen.
Han har stilt spørsmål om hvorfor det ikke skjedde før.
For folk fant jo på å lure ting i gamle dager, altså i førførerindustriell tid.
Selv i antikken fantes det enkle dampmaskiner. Og så stiller han spørsmål:
Kunne ikke folk før i tiden utnytte de innovasjonene som de kom opp med?
Og det svaret han gir på det spørsmålet, er det at de var ikke like gode på å forstå
hvorfor innovasjon var en innovasjon.
Med andre ord klarte de ikke å generalisere eller å teoretisere over ...
Over hva som gjorde en innovasjon til en innovasjon.
For veldig ofte er det mange steg i en innovasjonsprosess.
Kanskje litt lurere, men du må kanskje ha flere steg
før du kommer helt i mål.
Og det er jo sånn ... Du kan jo tenke deg at ...
Hvordan dukket datamaskiner opp i livet vårt, f.eks.?
Så i første omgang så var jo ikke det noe som man så for seg at folk ville ha i hjemmene sine.
Mens i våre dager så ikke bare er du helt avhengig av data,
men det er veldig mange av de produktene du har
som inneholder noe som ligner på en datamaskin.
Alle flyr rundt med det i lomma og på håndleddet og i pacemakeren og alt som er.
Så det han sier, er at det skjer en del ...
Når du skjønner hvorfor innovasjon er innovasjon,
så klarer du å gjøre nye innovasjoner, og det er grunnen til at du har fått en eksplosjon.
Eller rettere sagt, du har fått en eksplosjon i økonomisk vekst
som følge av teknologiske innovasjoner.
Og det er kanskje verdt å peke på at teknologi er litt sånn bredt forstått.
Det behøver ikke bare å være sånn dippet ut. Ikke sånn datamaskiner.
Det kan også være måten å organisere ting på. Bedre måte å gjøre ting på.
Man finner jo faktisk nye måter å løpe på!
Man kan liksom modifisere teknikken, og så løper du fortere enn du gjorde i 1890.
Eller hoppteknikk er en stor greie i Norge!
Og så plutselig kommer V-stilen, eller høydehopp har også hatt sånn forskjellig stil.
Ja, man drev og hadde sånne tigersprang. Det er bare 50-60 år siden man holdt på med det,
og så var det én nisse som fant ut at han skulle prøve å gjøre det bakover.
Jeg husker ikke hva man kaller det, men sånn som man gjør det i dag.
Men det er jo litt fascinerende, for det han snakker om, er at man ikke helt hadde
evnen til å systematisere teknologinyvinninger.
Bare slå meg, Romerriket er jo ganske imponerende.
Jeg så en video fra Pompeii, og så var det ikke så veldig lurt å bruke sånne bly...
Nei, hva faen er det de brukte? Sånne rør av ...
Ja, alle dør når du er 45, men det gjorde du likevel, så ingen brydde seg.
Men samme det. Bare vannrørene som går under gatene,
hvordan gatene er konstruert med avrenning, selvrensende fotgjengeroverganger
som går opp fra det vannet som renner i gang.
Og fordi du fikk et trykkfall gjennom hele byen, og det er en stor by, Pompeii,
så har du da dette hevert-prinsippet. Du har et hovedvannreservoar i enden.
Helt flat til et nytt delreservoar i hver bydel
som ligger høyt oppe på samme vannivå som hovedreservoaret.
Så du har en automatisk utjevning av vannivået i hele byen.
Ingen hydraulikk, det er bare mekanisk. Det er jo kjempestilig!
Det var jo innovasjonen, man fikk til ting.
Men en ting de ikke fikk til, var sånn å bruke okser til å pløye i jorda, og det hørte jeg på et tidspunkt.
Det var fordi at man aldri fant opp salen til hesten. Altså sånt seletøy
som gjorde at hesten kunne ... Du bare kverte den da du begynte å dra plogen.
Du brukte okser fordi de tålte det, eller et eller annet sånt.
Men det kan være et eksempel som er veldig sentralt for det vi snakker om her.
Når du forstår det der med seletøy, så vil du kanskje begynne å generalisere
og si at kanskje et annet trekktur er bedre. Da jobber du med ganske sånn ...
Men det er et godt eksempel at i gamle dager
klarte man ikke alltid å gjøre den koblingen,
for man var ikke like god på å teoretisere.
Man kan kanskje argumentere for også at det er et lite moment av manglende arbeidsdeling.
Bare fordi samfunnet ikke lå til rette for det. Så du blir litt din egen øy.
Du er selvforsynt, du lager maten du spiser sjøl omtrent. Det var jo mye handel i Romerike også.
Men det var mye mer som ble laget hjemme, som ble gjort hjemme.
Du stoppa dine egne klær og fiksa dine egne sko eller sandaler eller hva du holdt på med.
Og da blir du ikke eksponert for impulser og konkurranse og sånne ting.
Mens hvis du er én av tre skreddere i byen,
så kan det hende du prøver å finne ut en måte å lage togene mer effektiv.
Selvfølgelig. Konkurranse stimulerer til innovasjon.
Du er nødt til å prøve å ta markedsandeler.
Eller kanskje konkurrenten din har funnet på noe lurt, så du må finne på noe annet.
Og du må i hvert fall kopiere den så fort som mulig, og så tenke på det igjen.
Men når vi snakker om Romerike, f.eks.
De typene klarte å organisere kjempemye uten noen datamaskin.
Det er regning og kommunikasjon, og det er folk som skal ha lønn.
Det er mye logistikk ...
Det er egentlig litt utrolig at det lot seg gjøre
i et så lite teknologisk avansert samfunn som dette tross alt var.
Det er også så imponerende. Romerhistorie er dypt fascinerende.
Men det var jo en ting som ... Kanskje ikke i fjor, men et år eller to sida.
Den derre "hvor ofte tenker menn på Romerriket?".
Alle kjærester skulle spørre mannen sin om det.
Da spør du egentlig på Romeriket når de svarer flere ganger i uka, hver dag, hver time:
"Hva i helvete er det dere driver med?!"
Det er en veldig maskulin ting å være fascinert av Romeriket, åpenbart.
Men vet du hva som regnes som romernes viktigste bidrag til vår materielle kultur?
Materielle kultur? Hva fant de på?
Jussen er i og for seg viktig nok. Det er riktig.
Nå tenker jeg mer på ting de lagde.
Jeg ville jo ment veinettet.
Ja, ja. Og der er vi definitivt på sporet.
Det man gjerne tenker, er bruken av betong, og da er bruken av buer, og dermed hvelv.
En kan tenke et hvelv som en bue som er strukket ut over en lengre disse.
Buene kom fra Etruskerne, gjorde de ikke?
Jo, jo, jo, det var ikke det at de fant opp buen, for den ...
Systematiserte det? Ja, ikke sant. Bruken av buer.
Du ser for deg en akvedukt, ikke sant. Bue, bue, bue, hele veien.
Sånn at ... Men akvedukten i seg selv er jo imponerende?
Ja, du kan tenke deg at de fraktet over kjempelange distanser, ikke sant.
Og så er det noen ting som ... Du har hørt denne anekdoten som ...
Den er vel ikke sann, men det er den derre ...
Hvorfor er raketter den størrelsen de er?
Jo, den tror jeg faktisk jeg hadde hørt om!
Den er litt morsom, ikke sant? Fordi at sånn meme, eller ...
Hvorfor, ikke sant, raketter er akkurat tre meter eller ni meter eller sju meter breine.
Hvorfor det? Hadde det gått bedre å ha en mye større diameter?
Du skal frakte det på jernbane, og det får du ikke igjennom hvis ikke.
Men hvorfor er ikke jernbanetunnelene større, da?
Jo, nei, det er fordi at sporvidden og sånn ble standardisert for lenge siden.
Men hvorfor var sporvidden sånn? Jo, det var fordi de første togene ble satt opp sånn.
Men hvorfor ble de satt opp sånn, da? Jo, det var fordi det passet med de veiene som allerede var,
og du la gjerne jernbanen der det gikk vei fra før.
Hvorfor var veiene sånn, da? Jo, det er fordi sånn hadde det alltid vært, og så endte det opp med at grunnen
at det var bredden på rumpa på to hester, som romerne brukte.
Fordi det var det som standardiserte veiene. Men det er jo en annen ...
Og det er ikke sant, altså. Det er bare en morsom historie.
Men det romerne gjorde, var å standardisere.
Så ikke sant. Det at du skulle kunne være tre i bredden på en sånn romervei,
så kunne du både ha en som sto stille, og to som passerte hverandre,
og at det var, og mile markers, og måten du satte det opp på ...
Måten ingeniørene gjorde det på, at det var konsistent alle steder,
og at det holdt i 1000 år.
Å ha et konsistent pengesystem over et så stort geografisk område var også en innovasjon.
Det romerne ikke skjønte, var at hvis de reduserte mengden av edelt metall,
så trodde de at pengene skulle ha samme verdi.
Rett nok så var det ikke alle som trodde det. Det var mest keiseren.
Jeg tror veldig mange andre hadde en følelse av at dette var ikke helt ...
Nei, ikke sant. Ja, men ... Jeg var redd for at vi var litt ute på viddene, eller på ...
Vi skulle hett sidesporet, ikke sidelinja.
Det var det vi var inne på, poenget med å systematisere kunnskap.
Altså teknologisk kunnskap i bred forstand. Det betyr ting som at du har vitenskap,
og du har utdanningsinstitusjoner, du har folk som lærer noe. Og så betyr det også at du ...
Noe som Moker har vært nøye på å understreke,
er at du setter folk med praktisk kunnskap sammen med folk med teoretisk kunnskap.
Så du får til den lenken med at folk som er flinke på å abstrahere og generalisere,
kommer sammen med folk som er flinke til å gjennomføre og skape.
Og kanskje få den initielle ideen. Vet du når det ble registrert?
Nei, det sa han ikke.
Det vet jeg sannelig ikke. Rett etter og i tiår, altså på 30-tallet?
Ja, nettopp. Og forklaringen på det,
og det vet jeg ikke om er helt sant eller veldokumentert,
men den forklaringen jeg har hørt på det, var at fordi det var så mye finansinstitusjoner
og industri som bare kollapsa, så var smarte folk med høy utdannelse blitt dytta nedover i systemet.
Nå må vi fikse, og så begynte man å registrere patenter
på å fikse alle mulige sånne små musefeller rundt om.
Og ja, som du sier, får du teoretikerne sammen med praktikerne, så blir det bra,
og blir avstanden for stor, eller ... Og det kan man jo overføre til politikken i dag,
at når politikerne sitter i sin egen boble og aldri har en ordentlig jobb,
men sitter og legger premissene og rammeverket for hvordan alle andre skal interagere,
innovere og drive næringsliv og skape arbeidsplasser.
Verdiskapingsplasser, eller er det det burde hete?
Men da bidrar man jo til å ødelegge litt den mekanismen.
Men så er det en ting her som kanskje er mer noe som de to andre karene har.
Vi var inne på at når du har en innovasjon, er det ikke sikkert at den er kjempebra med en gang.
Det hender jo at du må gjennom et par.
Et par generasjoner med innovasjon, ja.
Og det som de er opptatt av, det er betydningen av kreativ destruksjon.
Og det er egentlig ikke et nytt begrep i økonomi.
Det er egentlig faktisk ganske gammelt, og det er jo egentlig litt sånn i ...
Det er jo knyttet til en kar som heter Sjompeter, som er litt sånn teoretisk sett i vår leir.
Men disse karene har plukket det opp fordi de er opptatt av at
hvis du ikke oppnår noen kreativ destruksjon,
så blir du kanskje sittende igjen med den ikke-beste teknologien.
Da stagnerer ting, og det er jo en vesensforskjell på privat sektor og offentlig sektor.
Jeg ble en gang utsatt for argumentet at ja, jeg anerkjenner at privat sektor gjør mye.
Mye mer effektivt enn offentlig sektor.
Men kunne ikke bare offentlig sektor gjort det samme som privat sektor?
Og så ordner det seg jo.
Det er en grunnleggende misforståelse av incentivstruktur
og viktigheten av kreativ destruksjon.
For det du har på offentlig side, er en konservering av ting som ikke funker.
Og det kan enhver som er i offentlig sektor eller dealer med offentlig sektor se i praksis.
Ukreativ konservering heller enn en kreativ destruksjon.
Nettopp! Og det som skjer, og mekanismen er så såre enkel og gjenkjennbar at det er ...
Hvis noe ikke fungerer, så sender du mer ressurser i retning av det som ikke fungerer.
Jeg har av og til snakket om batterifabrikker på denne poden,
og det kunne vært et eksempel på det. At politikerne vil holde liv i det, for de syns det er så stas.
Ja, og så kommer du inn i noe sånn sun cost fallacy og det ene og det andre.
Men sånn kreativ destruksjon er at hvis du gjør en dårlig jobb,
så blir det allokert mindre ressurser til deg, og så dør du.
Det er det som er poenget. Og det er nøyaktig sånn offentlig sektor ikke fungerer.
Det alle har hørt i offentlig sektor, er at hvis du gjør det bra og holder budsjettet ditt,
så får du mindre budsjett neste år. Og hvis du har gått i underskudd, så blir budsjettet ditt økt neste år.
Som man sier: Se på incentivstrukturen, så vet du hva du får.
Og det er nøyaktig det du får. Dyrt, ineffektivt, dårlig, konserverende og ...
La oss tenke oss på dagens dag. La oss holde de to ideene i hodet.
Du skal ha en sånn opplyst teknologiinnovasjon.
Og du skal ha kreativ restruksjon.
Er det det vi holder på med i Norge?
La meg gjenta ... Nei. Faen. La oss peke på noen greier.
I Norge så jager du rikinger ut av landet.
Selvfølgelig fordi du vil ha mer likhet, som er greit.
Og det får du jo. For en skarve gangs skyld så lykkes en offentlig policy.
Men du får ikke folk som investerer i nye produkter eller selskaper eller ideer.
Eller i fremtidig ulikhet, som vi også kunne kalt det.
Så hindrer du gründere, hvis du støtter gammel teknologi eller selskaper,
eller rett og slett gjør det veldig vanskelig å operere i et oppstartsselskap
fordi du låser inn alle penga og krever formuesskatt.
Folk har litt vanskelig for å skjønne denne mekanismen.
Den med formuesskatt? Tror du ikke det?
Ja, jeg hører det jo. For folk er enten super for eller super mot.
Og de som er super for, avviser at dette har negativ effekt på noen.
Og de som er super mot, er helt overbevist om at dette er industridød og slutten, kroken på døra.
Og sannheten er sikkert et sted imellom, for det er ikke alt som ryker på den formuesskatten.
Men det er en del som rent faktisk ryker.
Og litt sånn konkrete ... Jeg så han der Gryner Larsen ...
Han er en eller annen SV-er i Bergen.
Jeg vet ikke om det er Facebook eller X eller hva det er han snakker om ...
Var det noen som brakte opp at masse sånn gamle Gunda med minstepensjon,
men et hus hun har bodd i hele livet, som nå er verdt 14 mill. på Oslo vest ...
Og så må hun plutselig betale 73 % av inntekten i formuesskatt?
Og så blir det vanskelig å selge barndomshjemmet fordi at staten skal ha sitt.
Og så kommer han og sier at dette bare er en løgn fra høyresida eller et eller annet,
fordi de fleste som betaler formuesskatt, er ikke av den kategorien.
Det er mest hjernedød ... Det er helt noldus.
Problemet er jo ikke at mange som får formuesskatt, har evne til å betale den.
Problemet er at det er ganske mange, og forutsigbart.
En del som da vil falle i den at du går konk eller får ødelagt materiell velstanden din,
fordi skatten er innrettet som den er, og det er helt forutsigbart.
I vår kontekst er det selvfølgelig viktig, for det blir vanskelig å operere som gründer
og bringe nye innovasjoner til markedet.
Nettopp. Og vi vet jo fordi det er selskaper som jobber med gründere,
som nå aktivt anbefaler folk å ikke grunnlegge ting i Norge, hvis det har sjanse for
fordi da er det bedre å starte i Sverige.
Folk flytter til Sverige eller skipper ut businessen sin før du får investorer.
Det er eksempler på selskaper som da amerikanske investorer kom
med 100 mill. dollar inn i selskapet,
og plutselig er det tre gründere i Norge som får formuesskattregning på 14 mill. hver seg.
Uten inntekter.
Så må vi forklare at vi trenger noe penger, og så ringer jo alle alarmklokkene hos investorene.
Det er jo den mest useriøse måten å drive på som det går an på.
Bare drevet av disse idiotene som setter reglene.
En ganske morsom sak fra fjoråret, jeg vet ikke om du fikk det med deg?
Dagens Næringsliv hadde en sånn om krangelen i Høyblakka
på Norges Handelslekskole i Bergen.
Det var forskere i forskjellige etasjer, som betyr at de hører til forskjellige avdelinger.
De hadde funnet ut av formuesskatt, det var ikke noe problem,
for de hadde gjort noen regresjoner og noe greier.
Og så hadde de fått publisert noen artikler og sånn også.
Så var det sånn at de som satt tre etasjer høyere opp i finansavdelingen, sa at:
Men du har jo ikke penger til å betale, det er jo høl i huet!
Og så svarer de helt tydelig, de er typen til tre etasjer, det at ja, men da må du jo ...
Hvis du vil argumentere for det, så må du putte det i en vitenskapelig artikkelse.
Så er det opp igjen til tre etasjer, og så sier de liksom at:
Men det er jo så opplagt, du får jo ikke publisert en vitenskapelig artikkel ...
Du får jo ikke vitenskapelige artikler som sier helt opplagte ting!
Sånn er jo det.
Det er den gamle vitsen om disse tre gutta som lander på en ødøy,
og så finner de en hermetikkboks ...
Jeg husker ikke hva yrkeskategoriene var, en ingeniør som skal prøve, men de har ikke noe boks å åpne.
Ingeniøren som får prøve seg og beregner noe sånt,
og kaster den fra en viss høyde, men vil ikke åpne seg.
Poenget er liksom: Den siste som får prøve seg, er økonomen.
Gutter, nå skal jeg fikse problemet her, sånn. Og så etter en times tid, så blir det:
Eureka, jeg har det. Å, har du løst det?
Ja, hvordan har du løst det? Jo, først så forutsetter vi at vi har en boksåpner.
Sånn, eller? Men, men. Det er kanskje de juridisk orienterte økonomenes
som gjør det, da. Jeg tolket vel at du var på finansgjengens side her?
Det var fare for det. Men så har vi et sånt ... Nonstake er jo sånn at det vi gjør i Norge,
at vi kødder med prismekanismen, for vi har ulike subsidieordninger osv.
Det blir for dumt å la en mekanisme være i fred, si.
Du åpner ikke mulighetsrommet for innovasjoner som burde komme.
Det er et eksempel på at vi har for mye aktiv næringspolitikk.
Vi skal bestemme hva vi skal holde på med her til lands.
Og hva er for mye aktiv næringspolitikk? Ja, det er all næringspolitikk ...
Nettopp. Aktiv næringspolitikk er for mye næringspolitikk.
Ja. Den beste aktive næringspolitikken er ingen aktiv næringspolitikk.
Og han duden med menneskelig kapital-begrepet. Becker. Gary Becker.
University of Chicago. Men nå skal vi se. Og så har vi et overregulert arbeidsmarked.
Du klarer ikke å sende de mest produktive arbeiderne
til den mest produktive arbeidsplassen.
For at alle skal liksom ... Og ikke minst ...
Du har ikke et bunnsjiktet arbeidsmarked hvor noen kan prøve seg.
Hvis du har en grunnleggende bedrift og kanskje ikke råd til å betale noe ordentlig,
men du kan gi folk insentiver på andre måter, men du kan kanskje ikke gi dem en fast arbeidsplass.
Du har ...
Og da er problemet at du ikke har lov å gi dem midlertidig.
Du har mistet fleksibiliteten, og så har du mistet evnen til å få inn folk som vil ...
For risikoen ved å ansette er at det er en fryktelig tung prosess å bli kvitt noen igjen.
Hvis det ikke funker, og da begynner du å gå til formalia og papirer fra skolen.
Du må gjøre alt du kan for å forsikre deg om at du ikke ansetter en ...
Når vi nevner skolen ... Den norske skolen har jo funnet ut
at kompetanser er mye viktigere enn kunnskaper.
Så du skal liksom ... Og det passer egentlig med den metaforen din.
La oss anta at vi er en boksåpner.
Du skal kunne snakke om hvordan du skal åpne boksen, men ikke nødvendigvis kunne gjøre det.
Så problemet med at norsk skole ikke er sånn skarp på ...
Og skape ferdigheter, som er det du trenger i sammenhengen.
Men det er litt sånn at alt skal jo være teoretisk på en litt sånn myk måte om dagen.
Alle skal liksom ha en sånn type bachelor og master i et eller annet mykt,
som ikke egentlig er så mye.
Vi pratet om han duden som hadde tatt en bachelor i kulturledelse,
og pussig nok ikke fikk jobb. Sjokk og vantro.
Det er ikke bare sånn som vi pleier å si,
at systemet er rigget for og med middelklassen.
Det er rigget for og med middelmådigheten. Det er det som er greia i Norge i dag.
Og det er det vi kan lære av fjorårets nobelpriser i økonomi.
At det her kunne med fordel vært rigget mot å skape mer velstand.
Det er jo ikke sånn at de politikerne ikke vet at det er en utfordring.
De vet jo at det kommer en eldrebølge.
De vet at offentlige finanser er utfordret.
Og de vet det at inndekningsvolumet på fremtidige statsbudsjett ...
Det stigende inndekningsbehovet i årene som kommer. Ingen hemmelighet der.
Rett og slett politisk handlingskraft og noen som klarer å se
at "her har vi et problem, og vi må fikse det".
Da kan vi lene oss på SV, for de elsker å være kunnskapsbaserte i sin tilnærming til ting.
Når kunnskapen er så kjent åpenbar, får vi tro at de slår et slag for ansvarlig pengebruk snarest.
Det er forresten en ting til som kanskje er verdt å legge merke til, og det er jo også et slags ...
Innovasjoner har jo ikke bare å gjøre med direkte økonomiske incentiver.
Når du begynner med innovasjon, er det ikke nødvendigvis sånn
at det er helt opplagt at du finner penger på gata.
Men det er også et eller annet med å ha en kultur som tillater annerledes ideer.
Av de tingene vi har snakket mye om her på sidelinja,
så er kanskje den forestillingen om at alt som har med kjernekraft å gjøre, det er fy.
Selv om det på en måte er opplagt ... Har sine opplagte fordeler, så er idéen fy.
Så hvis du har en kultur som er preget av vedtatte sannheter,
ja, da får du mindre innovasjon og mindre økonomisk vekst.
Og du klarer ikke å møte de utfordringene som samfunnet står overfor.
Jo, det er jo en sånn ... I vår kreative begrepsutvikling,
så har vi jo brukt begrepet "ytre sentrum".
Og det er jo en sånn krystallisering av dette konformitetspresset
og mangelen på toleranse for at folk tenker annerledes
og er uenige med det klamme fellesskapet som alle syns at havvind er topp.
Gjerne lokket inn i et snilt ...
Og det ... ja, det rimer jo litt med det vi snakker om.
Det er bare at det er på et litt annet ... Det er ikke på økonomien i seg selv,
men på meningsmangfoldet og den offentlige samtalen og sånn.
At den kunne også tjent på litt mer kreativ destruksjon.
Fordi den kreative destruksjonen forsvinner når man får denne konforme saueflokken,
som alle skal mene det samme i generasjon, liksom.
Jeg har sittet rundt og pissa på kjernekraft i 15 år i strekk,
selv om det har vært dønn logisk hele veien.
Og helt åpenbart at det hadde ... I hvert fall å åpne opp for det og tillate det,
og si velkommen hvis du har lyst til å bygge det opp.
Vi har ikke gjort det, og så har man i stedet satsa på bare sprøyt.
Med det vindvåset. Det er litt det som er problemet.
Du slipper ikke frem den rette teknologien, for du insisterer på en svakere teknologi.
Ja, men du gjør teknologivalgene politisk.
Ja, og dermed ødelegger de verdier, ikke sant.
Og på sviktende kunnskapsgrunnlag, og med ingen dypere forståelse av noe som helst.
Og det kan vi til og med si, med litt vekt! For nå har jo både han derre energiministeren,
han som skulle ha sånne vindturbiner i lyktestolpene nedover i Telemark ... I Åsland!
Du tror ikke på at det er voksne mennesker?
Nei, det virket som noen som barn kunne finne på å tegne en tegning på skolen.
Ja, ikke sant! Det er en virkelighetsoppfatning som ser ut som en barnetegning.
Bare for å være veldig konkret: Sånne ideer burde vært ryddet bort
i en prosess som kalles kreativ destruksjon.
Ta bort ting som er verdiødeleggende, og erstatte det med ting som er verdiskapende.
Et annet område hvor kreativ destruksjon også er bortimot fullstendig fraværende,
selv om man kan håpe: politikken. Politiske partier og det at de lager seg selv
vår kjepphest, ny valglov, som bare gagner eksisterende partier,
og som styrker deres posisjon på alle tenkelige og utenkelige måter.
Og bygger opp deres økonomiske posisjon. De forsyner seg av statskassa for å støtte seg selv.
Medlemmer for å overleve som parti? Og har full innflytelse over listeinnretning,
over alle ledd i valg og politisk prosess, og bare sementerer sin egen posisjon?
Det har vi vært inne på i tidligere episoder, at det er veldig tydelig at de gamle partiene ...
Man snakker ofte om de gamle styringspartiene med en typisk sosialdemokratisk labour-historie.
Storbritannia og sosialdemokratiet i Danmark og Arbeiderpartiet i Norge og sånn,
at de er i ferd med å knekke ryggen litt, fordi de står i spagatten mellom motstridende interesser.
Men samtidig har du denne preserveringsmekanismen, at det partiet som var i går,
overlever til i morgen, helt uavhengig av om det fortsatt passer inn i tiden det lever i.
Og evnen til å omstille seg blir da lavere, fordi man ikke er truet av en type nederlig...
I hvilken grad det i Storbritannia enn i Norge?
Fordi valgsystemet gjør det veldig alvorlig å mislykkes i et valg.
Men du ender opp med en politisk struktur som er 50 år utdatert, men som fortsatt ikke er oppdatert.
Det siste nye partiet i Norge, altså Rødt og MDG, men de er jo på en måte utvekster av ...
Veldig mye som har eksistert før, i hvert fall Rødt. MDG er nok et genuint uttrykk for en ny trend.
Altså fokuset på grønt, men det er jammen ikke mye nytt som har kommet opp.
Rødt er bare en forlengelse av Rød valgallianse.
Frp er det siste store partiet før MDG.
Så mer kreativ destruksjon der hadde også vært nyttig.
Ja, henstemmig. En annen kar som er litt sånn på vår ideologiske bane, Johan Nordberg ...
Kom i fjor ut med en bok som het "Peak Human".
Han var også litt opptatt av det der med ...
Ikke bare været som gjør at sivilisasjoner lykkes,
og hvorfor de blomstrer, men litt hvorfor de blomstrer av også.
Han var opptatt av mye av de samme tingene.
At du får et samfunn som lukker seg for nye ideer,
at du får litt mer autoritære tendenser som gjør at samfunnet stivner.
Dermed dreper du veksten, og hvis du dreper veksten, så ...
Så forvitrer samfunnet.
Men ja, ja ... Vi får jo håpe at det ikke er en beskrivelse av vårt samfunn ennå,
selv om de faretegnene som vi pekte på her, er jo egentlig ...
Ja, altså ... De er jo virkelig bekymringsverdige.
Men hvis vi nå retter blikket et litt annet sted, eller går litt videre ...
Jeg vet ikke om du har merket det, men Jens Stoltenberg, han er jo ...
Han er jo blitt finansminister, kanskje litt sånn ...
Litt sånn motvillig, nærmest, men ikke neste mindre.
Og rett før nyttår nå, så hadde han en kronikk på E24 ...
Han kalte kronikken for "et annerledes statsbudsjett".
Så der uttrykker han egentlig hva regjeringen, eller kanskje han selv,
forsøker å oppnå med det statsbudsjettet som de har presang.
Det var en ganske interessant lesning.
Så de tingene han legger vekt på der,
det er denne historien med arbeidsfradrag,
også populært kjent som skattelotteriet.
Og tanken der er jo i og for seg en ganske fornuftig tanke.
At du har lyst til å sjekke om det er sånn at folk jobber mer hvis de har lavere skatt.
Og det kan man jo tenke ...
Retningen tror jeg er ganske opplagt.
Men du kan si at skatt har mye å si, eller at skatt har lite å si.
Vi hadde én innvending på deg, og vi har jo snakket så vidt om det før ...
Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til det, bare fordi det "rubs me the wrong way".
Likhet for lovende og alt det der, du kan ikke bare arbitrært dele ut fordeler til noen
og opprettholde ulempene for andre?
Får jeg dra en sammenligning ... Tenk hvis straffen i strafferettssaker var et lotteri!
Det ville jo folk synes var veldig rart.
Og så er det noe med at djevelen ligger i detaljene.
Problemet er at man har en veldig avgrensa gruppe. Det er unge.
Folk med kanskje et inntektspotensial som ligger ganske godt under snittet i befolkningen.
Du er i den fasen av livet som du tjener minst, og har minst verdi på arbeidsmarkedet.
Og spørsmålet da: Dokumenterer du egentlig så veldig mye?
Fordi at det er liksom unge, og så er det håpet er å få opp yrkesandelen
hvis skatten er lavere. Altså flere som jobber.
Men de som ikke jobber i den alderen, vil jo ofte være uføre
eller litt sånn slappe eller gud vet hva.
Men du vil jo tro at den gruppen som tilgodeses med dette ...
Inneholder de fleste av de som ikke egner seg for arbeidsmarkedet?
Og da er spørsmålet: Ender du da opp med å dokumentere noe nyttig i det hele tatt?
Fordi du har noen som kunne tjent kanskje 400 000 eller et eller annet sånt,
men du er ikke på noen snittlønn, og det er ikke rimelig å forvente.
Så du opererer på et veldig lavt nivå, spesielt fordi taket her som er så lavt ...
Jeg skjønner ikke helt hva du dokumenterer med dette.
Jeg har en innsigelse som er beslektet med det du sier nå, Vegard.
Dette er jo ment som et eksperiment, rett og slett.
Du vil se på et virkemiddel, så skal du se på hva resultatet blir.
Men jeg tror det er veldig snevert.
Hva slags arbeidslyst du får i befolkningen, det har litt å gjøre med
om du bygger en kultur for at verdiskaping er bra.
Men egentlig ganske lite i forhold til det å bygge en slik kultur.
Så jeg gjetter på at de kommer til å konkludere med at:
Nei, lavere skatter stimulerer ikke til arbeid.
Men de gjør egentlig det, i den forstand at ...
Lar du folk gjennomgående få beholde mer av verdiskapingen sin,
så kommer det til å være stimulerende.
En innvending som kanskje er litt udokumentert eller litt banal:
Jeg vil jo si at det er åpenbart, det du sier nå, som alle burde eller vet,
vet eller burde vite dette før du starter:
Selvsagt er det stimulerende å få lavere skatt.
Du sitter igjen med mer når du jobber. Klart det har en positiv effekt.
Hvordan i helvete skal det være nødvendig å gå gjennom en femårig prosess
for å finne ut av noe som er omtrent like åpenbart som tyngdekraften?
Ikke helt, men nesten.
Men problemet på den andre siden er: Hvis du da skal bruke dette kunnskapsgrunnlaget,
og det velger jeg å sette i gåsetegn, så er det altså så snevert og avgrenset og begrenset
i og ramma inn, at du har jo et resultat for bare et snevert utvalg av befolkningen,
og da til og med et skjevt utvalg. For du får en overrepresentasjon av folk som nominelt er utenfor arbeidslivet.
Fordi de som har fordeler av det, er de som du ønsker å måle.
Er de som allerede ikke jobber, og som kan jobbe seg opp til et nivå som er innenfor ...
Riktignok, og det tror jeg er litt teknisk inne i bildet her,
så handler det også om hvor mye du jobber.
Det er ikke sånn at du nødvendigvis er utenfor arbeidsmarkedet,
men du kan f.eks. jobbe lite, og så vil du da jobbe mer.
Jobber 30 %, og så kanskje du går opp til 60 hvis du sitter igjen med mer.
Jeg ville sagt at dette var marginalt positivt, men på pluss-siden.
Rett side av streken, om ikke annet.
Men du kan ende opp med et resultat ...
La oss stipulere for et øyeblikk at dette utvalget er skjevt nok
til at du får litt rare og urepresentative resultater ut av det også.
Avgrenset aldersgruppe, og du har så mange effekter som går inn på det ...
Hvis du da finner ut at "nei, det funker faktisk ikke",
men det kan jo ha 15 andre årsaker enn skattesystemet ...
Da kommer du inn med en-faktor-variabelen din, og så sier du "ja, men det var dette vi målte".
Da gjelder konklusjonen for det.
Da har du egentlig bare et ikke-kunnskapsgrunnlag å gå videre på.
Jeg er også veldig skeptisk til at de er i stand til å få den kunnskapsgevinsten.
Så jeg er veldig på den marginale siden.
God tanke, dårlig gjennomføring eller noe sånt.
Neste punkt er egentlig litt positivt.
Det kalles "overgangsstønaden avvikles".
Det er overgangsstønaden for enslige foreldre.
Ikke sant ...? Dette har jeg faktisk aldri hørt om.
Det er jo ikke en ganske liten ting. Men Jens syns tydeligvis det er litt rart.
Jeg tror han former et narrativ her om at regjeringen skal stimulere folk til å jobbe mer.
Det er gjennomgående for hele ...
Jeg må jo komplementere fokuset til Jens, for det er ikke dette Jonas har drevet med.
Nei, det er sant, det. Overgangsstønaden er for enslige foreldre.
Hvor du kan be om å få penger, så du slipper å jobbe etter at barnet er ett år gammelt.
Og så kan du si at det er ganske opplagt at å betale folk for ikke å jobbe,
er jo egentlig ikke så himla smart.
Så det skal han få for. Så er det klart at det er litt marginalt.
Men en ting som slo meg likevel, som jeg syns var litt pussig,
var at han umiddelbart sier at 40 % av mottakerne har innvandrerbakgrunn.
I gammeldagsalderen anstrengte jeg meg bitte litt for å si at dette bidrar ikke tingen inn.
Integrering og bla, bla, bla. Dette tror jeg er den nye, røffe linjen fra regjeringen.
Ja, men egentlig også fornuftig, betaler folk for ...
Å drive og redistribere penger sånn mellom folk, litt mer tilfeldig tøys.
Så dette er positivt, og mer positivt enn det var i forrige poeng.
Men så har jeg et poeng her, som er: Jo, ok, ok. Veldig, veldig marginalt sett.
Jeg har en rett til at dette er positivt, men la meg forklare punktet:
Økt lønnsomhet i samferdselssektoren.
Så peker han riktig på at Nasjonal transportplan gjøres opp
med et samfunnsmessig underskudd på 141 milliarder kroner.
De ødelegger verdier for 141 milliarder kroner.
Riktignok over tolv år, men det blir jo tolv-tolv milliarder i året likevel.
Men så viser det seg at det eneste konkrete han peker på,
er at de har ikke gitt signaler om at byggingen av Stad skipstunnel kan starte.
Men det passer nok de andre tilliggende i Stortingspartiet på at den gjør likevel.
For Høyre har lyst til å få høl i fjellet der.
Ja, og Frp har høl i fjellet. Det er bare galskap.
Ytterst marginalt positivt, men i praksis null, for å si det sånn.
Huff, jeg sa ikke sikkerhet. Jeg tror i hvert fall at den ikke kommer til å veie drift særlig lenge.
Det er så vanvittig. Nord-Norgebanen og den, det skulle man sagt om elektrifisering av sokkelen.
Det har de faen meg begynt med. Og havvind driver de og tror at de skal bygge noe.
Men det må jo stoppe. Men du vet hvor den politiske prosessen er.
De lokale representantene vil ha penger til sitt distrikt.
Og så er det ikke så farlig etterpå. Det er jo ikke noe behov for den.
Og så er det noe som ... Ja, OK ... Jeg tror det er nokså marginalt igjen.
Men jeg skal gi Jens rett i at dette er et positivt trekk.
Han kaller det mindre detaljstyring av kommunene.
Det later til at hele argumentasjonen går på at det er mindre øremerking av midler.
Og så blir det mindre byråkrati.
De kan rapportere hvis de bruker øremerkede midler.
Og dette var jo overfor seg ... ja, det var jo nice, men liksom sånn ikke egentlig ...
Det flyttet ikke feil, da.
Vi kan vel peke på at ideen om frie midler til kommunene,
når du først har statlige overføringer, har vært del av alle politiske programmer
du og jeg og andre har skrevet i vårt parti. Det har stått hver eneste gang.
Alt som er øremerket, må konverteres til frie midler.
Øremerking er en dårlig idé, det er teit.
Det er også en av grunnene til at vi hele tiden snakker om Frp som et tulleparti.
Det har ingenting med liberalisme å gjøre.
Og er det det partiet som øremerker mest, og vil øremerke mest,
er Fremskrittspartiet helt konsekvent hele tiden, alltid.
Og det er jo fordi at de skal skåre billige politiske poenger og si: Nå løser vi problem A.
Og hver gang ved å sitte på Stortinget og definere hvordan pengene skal brukes
på et jævla sykehjem i Voss. Det er så hjernedødt at det er ...
Ja, hvis du er enig i det. Det er sånne ting hvor folk egentlig vet bedre,
men de bare tråkker uti gang etter gang.
Og Frp er alltid villig til å gjøre det for politisk gevinst.
Og derfor en god grunn til ikke å stemme på svina. Ja, absolutt. Absolutt.
For et lite stikk.
Så har vi et ... Jeg vet ikke hva det vil si om dette punktet her,
men Jens snakker om noe som han kaller for mindre skattesubsidier.
Skattesubsidier er sånn litt sånn mer eller mindre fortjenende,
lavere skatt til en industri som har snakket med de riktige folka på Stortinget.
Det er sant, det er omtrent det han mener. Han peker særlig på at en er taper.
Fort momsfritakelig for elbiler.
Og det har jo den positive siden at det er riktig at du ikke skal favorisere
en teknologi over en annen, men det er også å snu ting på huet.
Problemet er jo at alle andre betaler avgifter og skatte, ikke sant?
Men skatte- og avgiftsnøytralitet i seg selv er av det gode, fordi det skaper forutsigbarhet.
Og det ødelegger ikke prismekanismer.
Nei, det er riktig. Det finnes ved den positive sida her, selv om det er sprøtt.
Og så sier han at det er foreslått reduksjon i ulike former for næringsstøtte, og det lyder jo topp.
Ja, det kan jo hende at det er drevet av denne offentliggjøringen
av alle som får statsstøtte til alt mulig rart, som vi bare inne og kikka på.
Og det var en liste på 39 milliarder kroner
fra alle mulige Innovasjon Norge og skatteetaten
og alle mulige som deler ut til mer eller mindre fortjenende formål og bedrifter
og enkeltpersoner og hva det nå er for noe. Og det er jo helt vanvittig å lese gjennom.
En ene bedrift får 2 mill. for et eller annet vagt prosjekt,
og så er det 300 000 til han fyren, og så er det 39 mill. til nestemann.
Det virker jo som det er alt vi driver med.
Det er en jævlig lang liste, og her må man jo si noe pent om EU,
for grunnen til at dette blir publisert og tilgjengeliggjort på denne måten,
er at EU har forlangt det. Så ok, det er jo greit.
Men målet, hvis vi som sidelinje skal ha noe formål,
måtte jo være at den lista skulle bli kortere. Og helst tom.
Ja, ikke sant. Så jeg er egentlig litt sånn positiv i ørene,
selv om plussene her var litt på den originale siden.
Man sier om norske filmer at "ja, de var gode til å være norske".
Så var dette et budsjettforslag som var godt å være sosialdemokratisk.
Og det tror jeg jo jeg kan stille meg bak.
En sånn vanvittig forbedring fra Støre, uten støttekontakt.
Ja, ja, de har tatt rev i seilene der med Jensussen, ja.
Og jeg syns egentlig at jeg foretrekker på en måte Stoltenberg over Erna.
Det er så mye klodrianeri med Høyre.
Men jeg syns jo det er på tide med nyere krefter, da.
Ut med begge to, for å si det sånn.
Jeg er ikke egentlig tilhenger av term limits på prinsipp.
Men gud hjelpe, så nyttig det hadde vært å få bare turnover på den politikerstanden vi har.
Og det er profesjonaliseringen av politikken også. Det er jo i seg selv en mangel på kreativ destruksjon.
At du kan være livslang politiker. Du burde jo ikke ha anledning til det.
Du kan mene hva du vil om Thor Mikkel Wara, men at han var politiker som ung ...
Gikk ut i næringslivet og har holdt på med sitt, og kommer tilbake som moden mann.
Det er jo sånn det burde være.
Nå har jeg tjent pengene mine, har litt til overs av tid og engasjement og ressurser og masse erfaring.
Nå skal jeg inn og bidra til landet, liksom. Hva er vakrere enn det?
Bortsett fra at politisk aktivitet ikke alltid er vakkert. Men det er sånn det burde være.
Jeg syns en sånn Tonje Brenna eller et eller annet som bare ...
Fra du er 14 år gammel, bare politikk!
Og det er egentlig ikke for å pisse på Tonje Brenna, jeg kan si mye pent om henne, faktisk.
Jeg syns hun er sånn debattflink og litt sånn velavruna, så det er ikke for å hakke på henne.
Men hun er litt sånn broiler-type. Og det kunne vi godt hatt færre av.
Ja, det er riktig. Bra. Jeg tror kanskje at det var ...
Har du fått tømt deg om både nobelpris og statsbudsjett på én episode?
Ja, det har jeg. Da får du sove godt i kveld, da.
Nei, men da får vi takke for oss nok en gang, vi, da. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast.
Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkast-appen din,
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.