08.01.2026
00:00 / 1:11:54
E243
1 t 11 min
13
klar
Et kynisk tilbakeblikk på året der valgloven sementerte partielitens makt og pressestøtten ble et verktøy for å kneble reell opposisjon. Er det norske demokratiet blitt et oligarki der reglene endres så fort noen utfordrer status quo? Samtalen tar for seg hvordan offentlige støtteordninger skaper en tam og systemtro presse, og trekker paralleller til britisk politikk og klassikeren "Javel, statsråd". Andre halvdel skifter fokus til teknologisk optimisme: Hvordan kunstig intelligens vil knuse det offentlige byråkratiet, skape nye klasseskiller basert på nysgjerrighet, og hvorfor kroppsliggjorte roboter er neste steg i evolusjonen. Personer omtalt i episoden: Benjamin Bringsås, Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Trygve Slagsvold Vedum, Carl I. Hagen, Anders Hornslien, Rune Gerhardsen, Margaret Thatcher, Michael Heseltine, Jeremy Corbyn, Jean-Marie Le Pen, Donald Trump, Joe Biden, Kamala Harris, Ståle Solbakken, Gudmund Hernes, Friedrich Hayek, David Friedman, Johan Norberg, Trygve Hegnar politikk, kommentar, fakta, valgloven, sivilbeskyttelsesloven, pressestøtte, inyheter, liberaleren, liberalisme, public choice, javel statsråd, ai, kunstig intelligens, teknologi, fremtiden, utdanning, digitalisering, byråkrati, chatgpt, samfunn, demokrati, oligarki, høyre, arbeiderpartiet, valgkamp, elite, makt, ytringsfrihet, sensur (00:06) - Velkommen/intro (00:53) - Året som gikk og ting vi ikke vet (01:31) - Valgloven og elitens selvbetjening (04:41) - Sivilbeskyttelsesloven og uinnskrenket makt (10:20) - Pressestøtten som politisk våpen mot opposisjonen (13:30) - Medlemsjuks, pizzafester og partifinansieringens historie (20:44) - Profesjonalisering og den økende avstanden til folket (28:44) - Public Choice og lærdom fra "Javel, statsråd" (39:19) - Teknologisk optimisme i en politisk bakevje (44:48) - Medienes keitete håndtering og merking av AI (49:15) - Skolen, juks og det nye digitale klasseskillet (01:00:00) - Kroppsliggjort AI og fremtidens roboter (01:11:18) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Og fyrt opp av norgesbris og godt og varmt her.
Bent Johan Mosfjell, redaktør i Liberalern og ungdomsskolelærer.
Og meg selv, Vegard Nøtnæs. Hei, Vega. Hei, Bent.
Vi tenkte vi skulle kikke litt tilbake på året som var gått,
og kanskje kikke fram i krystallkula for året som kommer.
Hva har du ...? Hva sitter du igjen med? Hva var 2025?
Det som er interessant å se tilbake på et år, er at det skjedde sannsynligvis viktige ting i 2025.
Sånn har det vært tidligere år.
F.eks. det året Google ble stifta, så var det ingen som nevnte det, f.eks. osv.
Så vi vet kanskje ikke ennå hva som var viktigst i 2025.
Ja, åpenbart tilfelle. Hva med det vi vet, da?
Vi hadde valg i Norge, vi har hatt handelskrig i verden, vi har hatt fortsatt krig i Ukraina.
Så det har skjedd en god del ting.
Den har jo festet oss ved at den nye valgloven ble innført.
Jeg tenkte det også ... Det i seg selv er jo kanskje en liten ting, da.
Men jeg sitter med et stadig sterkere inntrykk av at ... Skal man si ...
Avstanden mellom ... Nå høres jeg veldig populistisk ut ...
Mellom eliten i Norge og folk flest er økende.
Vi er folk flest. Vi er talerøret for folk flest.
Jeg tenkte det var talerøret for den egentlige eliten!
Nei, men det jeg tenker på, er ... Du har en politikerstand som nå
i stadig større grad er profesjonalisert, som er politikere fra de er tenåringer
til de går av med pensjon. Det er karriereløpet hvis du skal være en vellykka politiker.
Og det er kanskje sånn det nesten må være.
Fordi politikken og samfunnet er så komplekst, så du må profesjonalisere det på et vis.
Men det i seg selv er en svakhet.
Og så får du la oss si at den nye valgloven er et symptom, da.
Men at på en del områder så ser du at politikerne lever i en virkelighet
som er virkelig for dem, men som ikke matcher så godt hvordan jeg ser på verden, f.eks.
Så valgloven er et eksempel på det, at du klemmer igjen den ventilen.
Som lot noen av oss i hvert fall få drive politisk arbeid.
Med helt tåpelige begrunnelser, som at du skal spare penger på det.
Og nå går de pengene bare til deres egne partier. Så det er veldig selvtjenende.
Et annet element i den valgloven var at hver eneste endring ...
Fordi du hadde et valglovutvalg som foreslo et sett med ting.
Og så har du en stortingsbehandling som modifiserte det settet med ting.
Og alle, hver eneste ting de modifiserte på Stortinget, var til fordel for de partiene som satt på Stortinget.
Så det har vært med alle valglover i alle land de siste 100-200 åra?
Ikke i det hele tatt. Og en observasjon er jo at det er vanskelig å snu en sånn utvikling,
fordi de som sitter med makten, vil fortsette å sitte med makten,
og du får ikke gjort noe med det.
Og nå får du ikke engang stryke folk på lister eller bidra til ...
De kunne ikke før heller! Det er mange år siden du kunne, det er 20 år siden du kunne det.
Ja, og nå snakker jeg i kontekst av valglovutvalget som anbefalte å gjøre det.
Stortingspolitiker Karl I. Hagen som også tok til orde for det i stortingsdebatten om det.
Men det forsvinner, det blir tatt ut i komité, så stemmer man over det,
og så er alle enige om hele chuiten til slutt. Og partiene får mer makt.
Men nok om valgloven, egentlig. Det er bare et symptom på
at du har en sånn selvtjenende klasse på toppen.
Det er typisk at de godtar de endringene som passer dem selv.
Og mot de andre og sånn, men valgloven er jo ikke noe spesielt, egentlig.
Nei da, og det er småtterier. Og så hadde vi denne sivilbeskyttelsesloven som kom,
og som var innrettet på en slik måte at du ødela det lille som var
av demokratiske sikkerhetsventiler, ved å bare gi regjeringen uinnskrenket makt
til å, og i praksis uinnskrenkende makt, fordi den hadde så dårlige vilkår for når man kunne iverksette,
hjemlene i denne loven, at det måtte en Facebook-post til
for å få snudd om på det, og det var helt i siste liten.
Og Stortinget hadde allerede stemt igjennom én gang.
Og så endrer man på litt på innretningen, og så får man gjennom den samme loven likevel.
Dette illustrerer et poeng, at man antar at politikere er smarte folk,
kunnskapsrike folk som setter seg inn i ting, og selv på Stortinget så er det ikke det.
Fylkeskommunene og kommunene.
Hvis man hadde visst hvor lite politikere kan om økonomi, samfunnsfag, statsvitenskap,
hvor dårlig det er å lese dokumenter etc.,
så hadde det vært mindre tillit til at politikere kan fatte de riktige beslutninger.
Og så er det en sånn mekanisme i det at det er politikerne selv som gjør disse tingene så komplekse,
fordi de blander seg med alt mulig rart.
I Norge, eller i den norske politiske ledelsen i mange år,
som speiles i europeisk politikk også ...
Tyskland som legger ned kjernekraften sin
og fullstendig ødelegger sin egen industrielle base
på et eller annet sånt symbolsk alter.
Klimapolitikk og grønt skift og de greiene der.
Og så ødelegger de landet sitt, men vi holder jo på med det samme i Norge.
Og det ene og det andre og det tredje ...
Man må huske at politikkens vesen ikke er nødvendigvis å få gjort gode ting.
Politikere måles som suksess. Deres kriterier for suksess er stemmer og å bli gjenvalgt.
Men de er jo ikke opptatt av å gjøre riktige ting, de er opptatt av popularitet nå.
De så jo hvordan Solberg-regjeringen smurte med oljepenger, sånn at de kunne få.
Alle de borgerlige partiene er på sin plass, nå smører Støre.
Alle med oljepenger, sånn at vi kan få gjennomført ting nå.
Dette er politikkens vesen, ikke å styre godt. De er opptatt av å styre godt nok.
Vi skal ikke si at politikerne er interessert i å rasere alt.
Men når vi har mye penger, har de ikke noe imot å sløse vekk noe
eller ødelegge noe, bare for å sikre at Erna eller Jonas fortsetter å være statsminister.
Jo, men altså ... Oss kontra dem.
Alternativet til at vi styrer ikke perfekt, er at fienden, de andre, styrer.
Og det er alltid mye verre. Og de bygger hverandre opp på det.
Så også ... La meg legge til en tredje søyle i dette konspiratoriske verdensbildet mitt her.
Fordi alt mulig rart som er av høye og innflytelsesrike stillinger ...
I byråkratiet eller det sivile, eller til og med i private selskaper,
men med en eller annen offentlig eierandel,
eller som er veldig avhengig av det offentlige for å få kontrakter, eller hva det er for noe ...
Har en tendens til å gi toppjobbene til tidligere politikere, nye politikere, familie av politikere ...
Folk med innflytelse. Jeg mener, jeg tror ikke det er en Gerhardsen-datter som ikke er direktør et sted.
Det er jo en effektiv måte å sørge for at man sementerer sin egen maktbase, og få vekk dem.
Man vil ikke ha konkurrenter innenfor partiene, eller for å få folk ut av partiet,
istedenfor: "Oi, du er så inkompetent at jeg ikke kan bruke deg." Her er en fin og nær jobb.
Så blir det en sum på tvers av alle disse tingene, fordi alle mulige beslutninger
har en tendens til å gå i favør av politikerne selv når de fatter dem.
Og så er veldig mye av samfunnet utenfor politikken.
Styrende hånd fra et eller annet politisk tilknyttet menneske.
Og så har du hele dette aktive næringspolitikk-konglomeratet
med nysnø og Innovasjon Norge og masse sånn.
Skal du drive næringsliv, så må du innom en eller annen offentlig institusjon
for å få et sånt godkjentstempel og penger og forbindelser og hva det måtte være.
Der får du en sånn kontrollbit, og så har du jammen ...
En sånn uheldig effekt i mediene i tillegg,
hvor det er en balanse mellom tilgang til politikerne og hvordan du dekker dem.
Hvis du er for kritisk, så mister du tilgang fort på å snakke med ...
Hvis du går veldig langt i å være etterforskende, undersøkende journalist,
så om ikke annet, bare at det har en nedkjølende effekt,
at du som journalist må tenke på det.
Jeg tror det mer handler om at de faktisk ønsker et godt oppslag,
og derfor heller gir positive oppslag.
"Du får eksklusiv sak av meg mot at du vinkler litt positivt, hvis ikke jeg får den andre det."
Så jeg tror det er mer en sånn direkte ...
Eksklusiv sak og pressestøtte.
Fordi vi hadde jo Benjamin på besøk her, som jobber i iNyheter nå.
Og de har jo fått pressestøtte for første gang i år.
Eller i fjor, faktisk. 1,4 millioner eller et eller annet sånt.
Det tok en uke eller to, og så er det jammen en gjeng
som skal prøve å revidere reglene for pressestøtte.
Selvfølgelig. Men dette er jo måten man gjør det på.
Man sørger for at man gir pressestøtte til den gode fienden.
Og Inyheter er en god fiende. Det er den opposisjonen politikerne ønsker,
som ikke vil gjøre noe med systemet. Som man alltid har gitt.
Støtte til den passende opposisjonen. Og Inyheter er den opposisjonen vil ha.
Alternativet til det litt sånn innvandringsfiendtlig ...
Nå er jeg ikke sikker på om du hørte hva jeg sa. For de fikk pressestøtten, da.
Poenget er at man ønsker å gi pressestøtte til noen andre.
Dokumentlaterne har nå fått pressestøtte.
Og det betyr at man ønsker en opposisjon med pressestøtte.
Men så er det selvfølgelig noen som syns at man ikke skal gi til slike.
Ja, og på relativt høyt nivå så er nå behandlingen fordi ...
Hva er det de fikk på vilkårene? Nasjonalt nisjemedium, eller et eller annet?
Da er det selvfølgelig de kravene som skal innstrammes.
Og forslaget er å innstramme det akkurat slik at Inyheter faller utenfor igjen.
Det er liksom så åpenbart og så åpenlyst og så ...
Vi får se om de faller ut neste år. Jeg syns det er verdt dokumentet.
Men dette minner meg om en ting i min ungdom.
Da jeg var med i en ungdomsorganisasjon i Aust-Agder, politisk.
Og det handler om å kunne skrive søknader.
Og det året fikk mitt ungdomsparti like mye offentlig støtte
som alle de andre til sammen. Og neste år var regelverket endra.
Så det handler om å kunne skrive søknad som passer inn.
Veldig mye i Norge handler om å kunne skrive søknader.
Den gang var kriteriet at hvis du skulle ha planer om å opprette lokallag,
så fikk du støtte til det.
Du trengte ikke å opprette det, men du måtte bare ha en plan om å opprette lokallag,
så fikk du støtte til det.
Men vi har en sånn støttegreie. All pressestøtte blir vekk.
Yes. Og det er liksom ... For meg, for oss, så er det så åpenbart og så problematisk
at man holder på med disse ordningene, og at man gir seg selv makt til å justere.
Hvem som faller innenfor og utenfor.
Sånn er det alltid? Ja, ja. Men det gjelder på så mange områder.
Og det er så sjokkerende lite reaksjoner på det fra mitt ståsted.
Og så ... For meg har det vært litt klargjørende. Jeg snakket om den valgloven.
Fordi den rammer oss, så er det litt krystalliserende for mønsteret i systemet, og så begynner du å se det mønsteret.
Men det er en annen ting også ... Jeg snakket om den økende avstanden ...
Vi husker jo 90-tallet. Da var det sånne partistøtteskandaler.
Anders Hornslien landa i fengsel til slutt fordi alle ungdomspartiene juksa.
De juksa veldig mye, hele gjengen.
Man mobba Unge Høyre for at de hadde så få medlemmer.
Unge Høyre rydda opp for alle andre, så de ble mobba skikkelig.
Men da var jo konseptet at du fikk statsstøtte, partistøtte
basert på antall medlemmer, og så er incentivstrukturen relativt åpenbar.
Da går du og deler ut pizza til ungdom, og så setter du medlemsavgiften til ti kroner,
og så får du folk til å skrive under med så mange, enten det er julenissen
eller Donald Duck eller en kompis du kan signe inn, så gjorde man det,
og så får du et stort, men delvis fiktivt medlemsregister, og så ble dette oppdaget.
Og så endret man på hele systemet.
I dag har du en partistøtte som utelukkende er basert på oppslutning i valg.
Og det kan du jo si at er en veldig direkte demokratisk kontroll over hvem som får partistøtte.
Samtidig så er det mindre og mindre viktig for partiorganisasjonene å ha medlemmer.
For inntektskildene deres er ikke lenger medlemmer og oppslutning om de politiske prosessene.
Det er oppslutning i valg, så du kan like gjerne være en gruppe med 25 stykker
som driver et parti, men som blir store. Så er du en forretningsmodell, mer eller mindre.
Jeg diskuterte en eller annen partistiftelse med en annen liberaler for et par-tre år siden.
Hva hvis vi skal danne et nytt liberalistisk parti, på en eller annen måte?
Og hans greie var det at vi driter i medlemmer, vi driter i stand, alt sånn.
Du har kun mediegreier fordi det som betyr noe, er stemmetall og det som gir inntekter.
Det er ingen vits i at medlemmer er i veien. Du har hatt enmannspartier som ikke har hatt det.
Det som skjer, er at partiene har en felles interesse av å ikke måtte sparke folk.
Og så vet man at partiappslutningen varierer med valg etter valg.
Så hvis man øker litt hele tida ... Dette er min hypotese, da...
Så vil aldri de som taper valget, måtte sparke noen.
Hvis vi opprettholder det, så kan vi det. Derfor har man incentiver, alle partier,
til å øke den litt. Hvis man innretter det sånn at man får per stemme,
så vil alle de små partiene også ha incentiver til å støtte partistøtte.
Liberalistene var prinsippet mot det, men de likte det i pengene man fikk.
For det var ganske mye penger. Så om man har et system der alle
innenfor det politiske miljøet støtter at man får masse penger, enten der ...
Og da får man et system der man får folk som lever av politikken.
Og det har et minner om et sånt argument som ofte blir brukt mot
oss som mener at du skal privatisere helsevesenet.
Så peker de på deg og sier: Jammen, du ville jo brukt offentlige sykehus selv.
Ja, men nå har jeg betalt for det hele livet, og det er ikke noe helseforsikringstilbud
fordi det offentlige har monopolisert hele greia. Du kan ikke melde deg ut av et samfunn du faktisk ...
På samme måte som en SV-er gjerne blir beskyldt:
"Ja, men du vil jo ha høyere skatt, hvorfor betaler du ikke bare mer skatt frivillig?".
Én ting er at det ikke monner, men det er på en måte samme teksturen i argumentet.
Og det blir det samme med et parti som prinsipielt er mot partistøtte.
Men når systemet funker sånn, så kan du ikke la alle motstanderne dine få fordelen
og gi deg selv ulempen av å være holier than bau, men ...
Men det gjør jo at alle fanges av dette systemet. Skjønt vi ...
Det ble jo ufanget av systemet siden systemet kastet til slutt.
Jeg syns den valglovendringa var ganske jævlig.
Men det var egentlig bare to-tre partier som ble ramma av det.
Norgesdemokratene og partiet De kristne eller Konservative sentrum, hele gjengen,
overlevde jo, og de var ganske fornøyd med systemet.
Nå skal nok Norgesdemokratene og Konservativt ha for at de var ganske sinte på det.
Riktig sak her, sånn ...
Jo da, men innerst inne tror jeg de var fornøyd med at grensa havna der den gjorde.
Ja, det er klart. Og man strupa nesten ingen partier.
Det var bare liberalistene og han enslige nynazisten
som levde av å drive valgkamp med sverd, som ble ramma av dette her.
Det er ille nok. Jeg skrev også en kraftetikkel.
Jeg syns det er helt forkastelig, det er vi enige om, men i det store landskapet.
Det var to negative ting ved dette. En negativ og en positiv ting.
Den ene negative tingen var at jeg ikke fikk gå innom valgboden
og sravle med deg og Peter og alle de andre hyggelige folka.
Den positive tinga var at vi sitter her på sidelinja.
Og istedenfor at du driver med partipolitikk, så lager du en jævla interessant podkast.
Og jeg mener, altså ikke si dette til noen, men jeg syns jo dette er mye morsommere.
Byråkratisk fordi systemet krever så mye av ... Det er tungt å drive.
Du må fylle ut masse papirer. Det er masse praktisk arbeid i partipolitikk
som noen må gjøre.
Spesielt å drive smått, så blir du helt overkjørt av hvor mye sånn dill det er.
Det å registrere noe i denne partiportalen er vel omtrent like mye jobb,
selv om du har 100 000 som jobb.
Om du har ti millioner som skal inn i det systemet.
Så det er større belastning for de små enn for de store.
Kan kanskje anføre at Arbeiderpartiet har flere bidrag å føre inn.
Det har de òg, selvfølgelig, men ...
Men jeg tror også de har noen ansatt på fulltid for å gjøre det.
Og det å ha folk ansatt på fulltid for å gjøre drittjobben, det er gullet.
Husker vi sto på Karl Johan et år, og da er det jo liksom sentralstyr....
Partiet som er og lemper bod, og har bestilt den på forhånd
fra et konteinerfirma, og bestilt klistremerke så det skal se ordentlig ut.
Det ene og det andre. Og så ser du det kommer tre karer som er ansatt i Venstre.
Et lite parti, som kommer bærende på det ferdige utstyret som står på partikontoret.
Og så er det satt opp en vaktordning for ungdomsparti og voksenparti. Det er et litt annet opplegg.
Det er det, og politikken er mye mer profesjonalisert enn den var før.
Men du har alltid hatt denne partigreiene, så mye er jo det samme òg.
Men vi har jo den tendensen vi òg, å tenke at alt var mye bedre i gamle dager.
Eller mye verre nå.
Ja, jeg mener egentlig ikke fordi ...
Og det ble litt mye om valglov og sånn nå, da.
Men det jeg mener å si med det, fordi vi ser tilbake på 2025 ...
Men det har jo vært sånn i mange år, at det går ett skritt i gæren rett.
Hvert år på den derre, skal du si, sentraliseringen av makt ...
Avstanden øker lite grann, det er mindre ...
Det er mer og mer bobler på Stortinget
og mindre sånn responsiveness til endrende strømninger ...
Hva nå folk er opptatt av, så er de etablerte partistrukturene dårlige
til å fange opp det fort nok, og så blir det misnøye, og det ser man jo ...
At styringspartiene i Vesten er i ferd med å miste litt monopolet på ting
fordi de er laget for å løse andre problemer enn de folk opplever at de lever i nå.
Jeg tror du har flere skillelinjer i politikken enn du har før.
Og det betyr at det er mindre rom for store samlende partier, som er permanente.
Tror jeg. Jeg er ikke helt sikker på det.
Liksom året som har gått, og strengt tatt året før,
som en sånn hvor det krystalliseres, da, mer og mer,
at disse én ting er den derre politikken
som fjerner seg mer og mer fra noen form for reell folkevilje.
Min påstand, men jeg mener å se det.
Og det andre er disse ulike strømningene som ikke slår igjen.
Kommer ikke inn i mediene, eller har i hvert fall ikke gjort,
kommer ikke inn i de etablerte partiapparatene, kommer ikke inn i ...
Og at reaksjonen på det er stadig flere proteststemmer,
og at 2025 ble i hvert fall et lite nytt knepp på den veien ...
Det at Arbeiderpartiet klarte å lande valget, klarte å vinne valget, er jo helt utrolig
hvis man ser på meningsmålingene et halvt år før eller et halvt år etter.
Det er mye man får med pluss Stoltenberg minus Senterpartiet.
Om man ærlig talt ... Nå er ikke jeg pruende til å stemme Arbeiderpartiet,
men bytter du ut Senterpartiet med Stoltenberg, så er det ...
Ja, det er ganske mange plusspoeng.
Det er interessant hvordan små grep kan gjøre hvor forfliktig det er.
Men det er enormt mange som endra partitilhørighet siden sist valg.
Så folk er lite partilojale? Ja da, og det er interessant å se
disse flytgrafene som viser velgerstrømmer mellom partiene.
Vi snakket om høyre- og venstreakser, og det er ikke særlig gyldig lenger.
Nei. Nei. For en del er det ikke, men for en del er det.
Så det er jo sånn ... For en del så er det ... Man tenker ...
For en viss kjerne så er det veldig viktig, og de mener det sterkt.
Kristelig Folkeparti mener Gud sterkt. Kristendommen i skolen er viktig for dem.
Bondestøtte for Senterpartiet er viktig. Så de er villige til å forhandle.
De vet nesten alt for å få disse kjernesakene.
Og for de som er inni systemet, så er den tankegangen ganske viktig for dem.
Men jeg merker meg at det er en overraskende stor velgerstrøm mellom Rødt og Frp.
Nei, på et vis er det ikke det.
Kunnskapsløpet sløser ekstremister?
Nja, kall det det. Eller at de opererer på en annen akse enn den høyre-venstre-aksen.
Den kontrære aksen. De som er mot det etablerte på en eller annen måte.
Ja, og du kan til og med tenke deg at det er en del uideologiske, pragmatiske stemmere
som er interessert i å sende et skudd for baugen på det eksisterende systemet.
Men at er det en høyreside-regjering som går inn til Rødt,
så er det en venstreside-regjering som går inn til Frp.
Og at det egentlig bare er sånn at jeg skal dra det mest mulig i motsatt retning,
eller et eller annet sånt noe.
Jeg er bare sint på systemet, og så finner jeg det systemkritiske partiet på motsatt side.
De som er sintest på den motsatte sida. Ja. Et eller annet sånt.
Det har du jo med amerikansk valg. Noen har skrevet om det med "Hvem avgjorde valget?" i 2020.
Det var de som var sinte på systemet, som stemte på motstanderne i 2020.
Stemte de på nei til Trump, altså Biden, og motsatt fire år senere.
De som er mot systemet uansett, de går til en eller annen side.
Har du jevne valg, så kan de påvirke ganske mye, de som stemmer mot det etablerte.
Ja, og ja. Der er jo virkelig, var det strengt tatt ikke 2025, men Trump blir nå president igjen.
Men valget i 2024, at demokratene klarte å stille med Kamala Harris, er altså så utrolig.
Ja, du har interne ting som gjør at ... Du har interne mekanismer som gjør
at ting bare skjer. Det er visse jernlover innad i politiske partier
som gjør at den som dolker, blir ikke valgt. Så ingen tør å dolke.
Du har jo samme i Høyre, da. Det var ingen som voktet å dolke.
Erna, da hun burde blitt dolka, rett og slett. Det er lenge siden, at hun burde blitt det.
Nei, altså, det dekker opp for liberaler, det dekker landsmøtet i Unge Høyre, FPU og Unge Venstre og sånn.
Og på landsmøtet i Unge Høyre i 2024, så var det forslag om å bytte ut
at de ville ha Erna Solberg som statsministerkandidat, med et statsministerkandidat fra Høyre.
Og det ble piska ned, men det fikk vel 25-30 % av stemmene. Så det var ganske mange som ville ha Erna vekk.
Nærmakten var veldig imot dette, for du kan ikke stikke.
Så det måtte være et menig medlem og en hemmelig avstemning som fremma det.
Han er forresten ikke aktiv mer i Unge Høyre, han som fremma det.
Men poenget er at du har den tendensen til at man tør ikke.
Nei. Stabba Margaret Thatcher, men han forsvant ut.
Før Kamedia fikk kandidaturet, så var det altså en 81-åring mot en 77-åring.
Det er 340 millioner innbyggere, det er de to du klarer å komme opp med.
Det sier noe om sementeringen i systemet, og hvor stivbeint ...
Det handler litt om det med Kristelig Folkeparti og de som mente sterkt da Trump ble nominert
før valget i 2016, så hadde han ikke støtte av et flertall av republikanerne.
Han hadde bare 20-25 %. 30 %.
Men de mente det sterkt, mens alle de andre var fragmentert.
Så hvis du har en sterk kjerne med folk som mener ting,
og har et vinner-Texas-All-valgsystem, så holder det.
Så valgsystemet, hvordan systemet er bygd opp, gjør at egentlig en liten kandidat kan vinne.
Du har jo hatt det i fransk politikk òg, der det er to runder på presidentvalget,
der de to med flest stemmer går videre. Og det var jo et år ... Det var det som ...
Det var close på at de to som gikk videre, var en kommunist og Jean-Marie Le Pen.
Pga. at de lå rundt 20 % hver, så er de 60 % i midten. De var spredt på så mange.
Hadde ikke kommunistene spredd seg på tre partier, hadde du blitt en kommunist.
Så du har masse mekanismer innad i politikken.
Hvis vi skal komme med et tips om hva folk bør se: Yes, minister er fortsatt litt aktuell.
Lytterne som ikke har sett "Yes, minister", noterer ned den de har måla å se.
Den forklarer politikk ved hjelp av public choice-teori og hvordan politikken fungerer innad.
Den kan forklare mye i dag òg, den. Den var ikke bedre på 1980-tallet.
Nei da, det kan du si. Men apropos Storbritannia ...
Sittende regjering sitter altså på grunnlag av fragmenteringen på motsatt side.
De gikk tilbake i valget, og så fikk de flere også?
Ja, og så fikk de et massivt flertall, fordi de konservative og Reform splitta stemmene
på kall det høyresida. Det er jo et sånt utrolig perverst utslag av et valgsystem,
som ikke er særlig funksjonelt etter mitt syn.
Det var sånn vi fikk nytt valgsystem i Norge òg, i 1919 ca. Der vi hadde valg i enmannskretser.
Og det tapte jo Arbeiderpartiet kraftig på.
De hadde nesten ikke stortingsrepresentanter.
Men så var høyresiden redd for at Arbeiderpartiet skulle bli så dominerende.
Og Arbeiderpartiet ville ha makten med stortingsrepresentanter nå.
Derfor fikk de et kompromiss som gjorde at vi avskaffa disse systemene i Norge.
Så du kan jo få sånne ting overalt.
En sjelden gang så er politikernes kollidering til et eller annet felles beste.
Hvordan er tidspreferansen på valgsystemer?
Valgsystemer er ekstremt viktige.
De er det, og det er jo ... Det hadde jo vært morsomt hvis man følte
at det tikka i riktig retning fordi det bare var riktig retning innimellom.
Men det gjør det jo ikke.
Valgsystemet har også sånne uforutsette konsekvenser.
Da jeg begynte å stemme, og du, så hadde du mulighet til å stryke ved kommunevalg.
Vet du hvorfor det ble fjernet?
Da bare sier jeg hva jeg tenker.
Da fikk partiene mindre innflytelse over sin egen liste.
Så fuck that, vi bestemmer.
Så vi er et sånt oligarki av partiorganisasjoner
som bestemmer hvem som skal stå på stemmesedlene.
Og du må være populær innad i de innerste kretser i partiet for å komme på de listene.
Nei, men du har fortsatt mulighet til å kumulere.
Så folk har likevel mulighet til å kumulere innad og gis lengre.
Så jeg skjønner tankegangen din, og langt på vei har du rett.
Men det som var viktig for dem, var jo å styre hvem som kommer inn fra partiet.
Da har du noe som heter forhåndskumuleringer, som du fortsatt har nå,
men som den gang telte 100 % ekstra. Nå teller de bare 25 %.
Og det er viktig for partiene enn strykninger. Så det som skjedde, var Rune Gerhardsen,
ordførerkandidat i Oslo eller byrådskandidat.
Han var den klart mest populære kommunepolitikeren.
Så alle som stemte, det ga han ett kryss. Men han var forhåndskumulert.
Det betyr at navnet ble satt opp to ganger.
Så for hver av velgerne som ønska han inn, kunne de sette ett kryss ved han.
Men for alle som strøyk han, de skulle strøyke han to ganger.
Så siden det var så mange som strøyk han, havna han nederst blant de forhåndskumulerte.
Hver som strøyk han, telte to ganger. Men hver kumulering telte bare én.
Så du kunne gi én tilleggsstemme, men ta fra han to.
Derfor hadde du en valgteknisk ting som gjorde at strykninger ble mye mer effektive.
Dobbel effekt av kumuleringer. Og da hadde vi et system der de anonyme kom øverst.
Så det var en viktig del av begrunnelsen. Så selv om jeg er helt enig med deg ...
Men jeg tenker også: Hva er de negative konsekvensene som man ikke har forutsett
ved at velgerne kan ... Når du har kombinasjonen av kumuleringer og strykninger,
så står det alltid også andre ting med. Så det er ganske komplekst, egentlig.
Ja da. Og hver gang man diskuterer sånne ting, så ender man jo opp på en eller annen variant
av noen form for rank choice voting eller noe sånt, for å gjøre det helt rettferdig.
Så er det selvfølgelig problemer med valgkretser og hva det gir av innretning og ... Men.
Jeg opplever at mønsteret er at det går hele tiden ...
For hver ting som endres, så går det i retning av:
Mer makt til partiorganisasjonene, mindre makt til velgerne.
Det er trommefingerregelen? Ja, og at det er nesten gitt.
For det er incentivene som ligger i systemet, og du får ikke endret systemet
uten å endre hodene på de politikerne som er avhengig av det systemet.
Og det får du ikke gjort, og dermed blir det som det blir.
Ethver økt offentlig utgift går til en konkret gruppe
som har stor, konsentrert interesse av å få de ekstra pengene,
mens kostnadene sveis på alle skattebetalerne som har liten grunn til å være imot det.
Det som er interessant med det, er at man snakker mye i politikk om at man har ...
Det handler bare om å mene ting, men politikk handler faktisk om litt kunnskap òg.
Du trenger kunnskap om økonomi, om public choice-teori, om alt mulig rart.
For å kunne foreta en ordentlig vurdering av hvilke politiske resultater gir hvilke systemer.
Eller du må kunne valgsystemet. Et eksempel var ... Vi var innom Storbritannia.
Labours ungdomsorganisasjon ble kuppa på begynnelsen av 80-tallet av Trotskister.
De som ikke vet hva Trotskister er, er en snål, sær, kommunistisk gruppering.
De får røtter og fremstår som besteborgerlige, dannede Frp-ere.
Jeremy Corbyn og co., egentlig. Yes, bare en av hvere.
Da de kuppa det tilbake, så skjedde ... Jeg husker ikke stemmetallene,
men alle avstemningene hadde samme stemmetall.
Det var tre stemmers overvekt for å kuppe tilbake.
Og grunnen til det var at alle må stemme likt uansett.
Så selv avstemningene om fem eller ti minutters pauser skjedde med samme stemmetall.
Så dette er en del av det politiske systemet.
Og det er en viktig ting å vite om politikk.
Det private markedet er ikke perfekt, politikken er ikke perfekt.
Men hvis vi skal fremme vårt syn om at ting bør være privat,
må man ha kjennskap til hvor dårlig offentlig sektor fungerer.
Hvor manipulative den er, hvor mye tilfeldigheter det er, hvor mye maktforhold spiller inn.
For det gjør vår sak for at det private markedet er bedre enn politikken.
Liberalisme er det vi kaller skolering. Eller er du enig?
Ja, jo. Bortsett fra at vi har jo tenkt det i 30 år, da.
Har vi det? Ja, vi har ikke det.
Vi husker sånn, Fridemokratene i gamle dager.
Det er jo ikke tilfeldig at det ble til en bokklubb.
Man var veldig opptatt av det der, få ut kunnskap, spre kunnskap.
Her må man være skolert og alt det der. Og så ble det nesten mer av det enn politikk.
Og så fikk vi DLF, og det ble også litt sånn en intellektuell klubb,
mer enn det ble et praktisk politisk parti.
Der syns jeg jo liberalistene har vært flinkere til å være mer orientert mot politikken
enn mot sånn intellektuell drømming, uten at man lykkes på noen måte der heller.
Men nei, jeg vet ikke. Det er liksom ... Du må ... Jeg vet ikke helt om det er realistisk å nå ut.
Forutsetningen måtte jo da være at du får en kritisk masse av velgerne
til å være orientert nok på økonomi og politikkens virkemåte,
og offentlig sektor kontra privat, så du skal være bra interessert for å komme dit.
Og det å få noen kritisk masse dit, det virker som en veldig, veldig bratt motbakke.
Ja, men det er jo en bratt motbakke å få mer enn 0,2 % ved et valg på et stemmelokale.
Så man snakker jo her om ulike motbakker.
Hva er viktig da du har masse motbakker, Vegard?
Nei, finne et annet sted å gå på tur.
Det er viktig å ha det morsomt underveis. Smile og ha det bra.
Har du ikke noe moro i motbakke, har du det?
Ikke på ski, iallfall. Nei, det kan du si.
Nei, men hvem vet. Ta et suksessparti, da. Liberal Allianse i Danmark.
Som har klart å etablere seg som et sånn ikke kjempestort, men stort nok parti til å ha innflytelse.
Og de har jo gjort det med liksom sympatisk frontfigur, litt sånn appellerende saker ...
Jeg tror ikke egentlig de har utdannet befolkningen på noe vis. Altså, litt, men, men ...
Men de har jo primært klart å appellere fordi de har formulert politikk som har appellert,
og de har frontfigurer, altså vannoppslag og sånn, som ...
Tar seg bra ut og er flink til å snakke for seg. Litt morsom og lite selvhøytidelig.
Jeg så en video fra Alexander Wang-oppslag der han snakka om at det har vært så kaldt i Danmark.
Det var så kaldt at sosialisten nå hadde hendene i sine egne lommer istedenfor andres.
Du må ha litt humor med ting. Men det handler jo mye om ...
Men det handler jo mye om ... Jeg vet ikke om det var Hayek eller hvem som sa det,
Som sa noe sånt som at hvis sosialistene hadde hatt samme økonomiske forståelse som meg,
så hadde de ikke vært sosialister likevel.
Og det å ha en ... Jeg tenker at det ene utelukker ikke det andre.
Jeg tenker at det du må unngå, er motsatte effekter.
Altså folk som kommer med helt rør, for å si det sånn.
Ser du noe håp noe sted, hvis vi kikker fremover?
Ja. Altså, verden på mange måter blir bedre. Ikke alltid, og ikke hele tida og sånn.
Men, men ... Løpa de siste tre-fire åra. Det gikk ned med korona,
men det har stabilisert seg oppover igjen.
Vi hadde masse krisetiltak som vi var ganske skeptiske til,
for å si det litt forsiktig, men det har ikke utvikla seg til en politistat.
Riktignok ikke til å bli på hodet her, men det er ikke så ille som folk trodde.
Det skjer ting, gradvis, av ting som forbedrer livet.
Jeg husker jeg var på Mont Peller-innmøtet, da Johan Norberg holdt avslutningstalen.
Nå siterer jeg ikke riktig, men man sa noe sånt som at ...
"Dette går galt, dette går galt, men vi har det bedre, da."
På tross av politikken, på grunn av private gründere som starter ting,
pga. at vi har litt flaks her og der, at politikere ikke klarer å ødelegge så mye som de har håp om å gjøre.
Så ting går jo mye bedre.
Jeg opplever at det er et mønster i det.
Politikken bidrar i veldig liten grad til å gjøre verden bedre i seg selv.
Men kan bidra til å gjøre det dårligere. Ja, og det er liksom ...
Kanskje det store potensialet til politikken er at du kan fucke det opp hvis du vil.
Jeg fikk besøk på Bent Johans hjørne av Jon Øystein Willoch.
Han snakka om bl.a. rentes rente. Da lærte jeg en viktig ting.
Det var det at forskjellen på at vi hadde en økonomisk vekst på 1 kontra 1,5,
på lang sikt, så hadde enorm betydning.
Forskjellen på Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg kan bety mye.
Forskjellen på noen som er litt bedre politisk, kan på lang sikt ha enorm betydning.
Det er litt sånn ... Vi skal tenke litt på vi som er radikale ...
Vi liker jo ingen partier, ikke sant? Vi forakter det egentlig ganske mye.
Men de partiene som har litt forbedringer, kan ha enorm betydning på lang sikt.
Ja, eller her må vi jo nesten ... Fordi jeg opplever jo at potensialet er
å ødelegge mer eller mindre. For det er jo det de gjør.
Og at en Stoltenberg ødelegger mindre enn Støre. Men det betyr jo ikke at man er for Stoltenberg.
Det hadde jammen vært bedre uten.
I den forstand at de har ikke noen særlig annen effekt på velstandsutviklingen enn å hemme den.
Nei, men kanskje det er bedre med Støre-Stoltenberg enn Solberg?
Ja, nei, det er jo ikke noe uopplevelig.
Så når man ser på verden, så skal man tenke på
at politikkens viktigste funksjon er å ødelegge minst mulig?
Nesten så man burde gå og stemme, da?
Jeg tror det var Trygve Hegnar, som for mange år siden ...
Jeg husker ikke navnet på det. Som skrøt av industriministeren og sånn.
Og hans skryt var omtrent som følger:
Han er så dum at han klarer å få gjort så lite galt, så derfor er han så bra.
Mens Gudmund Hernes satt og innførte Reform 94, som var jævlig smart,
fikk gjort masse ugagn.
Og la oss poengtere: Det var Gudmund Hernes som var smart, ikke Reform 94.
Åpenbart! Men smarte folk kan gjøre jævla mye galt.
Mens den som ikke gjør noe ...
Nei, det er noe med det. Og så må vi vel anta at 2026 blir preget av
mer utvikling på AI, større spredning på det, flere som bruker det.
Det kommer til å prege flere prosesser i samfunnet.
Og det passer jo inn i det mønsteret vi beskriver. Staten ødelegger, markedet utvikler.
Ja, og det er spennende på hvordan dette går.
AI kommer til å utvikle seg. Det er et hjelpemiddel,
på samme måte som trykkeri, trykkpressen, Internett, telefon, kalkulatoren, hva som helst.
Det handler bare om hvordan du kan bruke det på en positiv måte for å gjøre ditt liv bedre.
Jeg bruker det masse, og du bruker det enda mer enn meg, og det er jo helt fantastisk.
Ja, det er direkte ... Altså i én forstand, i hvert fall livsforandrende,
fordi det gir deg et potensial som ikke var der tidligere.
Til å lage podkast, så har du på en måte en produksjonsassistent som ikke går lei,
og som faktisk kan bidra til å undersøke temaer, strukturere ting, analysere ting.
Automatisere prosessen med å gi ting ut.
Det er så mange muligheter. Jeg bruker det på f.eks. en artikkel jeg skrev for et øyeblikk siden.
Jeg skulle ha eksempler på offentlige oppgaver som var kontroversielle. Gi meg 50 eksempler, tror jeg det var.
Gode eksempler. Jeg brukte det.
Jeg skrev også at jeg brukte ChatGPT i det.
Men det finnes så enormt mange mulighetsområder som man ikke har tenkt på.
Dette går ekstremt fort framover.
Du er faktisk dobbeltredaktør, for du er redaktør for denne episoden også,
i hvert fall de tingene du sier. Det har vi vært inne på før.
Men prinsipielt spørsmål: Når du skriver en tekst, og du sier ...
Når du merker den med at her er det brukt AI.
Og jeg ser VG har en sånn helt merkelig tilnærming til det.
Det var i forbindelse med VM i fotball.
Og så hadde de en sånn grafikk av han derre Solbakken, han landslagstreneren,
som liksom skulle plukke sånne baller for å se hvem vi kunne komme i gruppe med.
Så det var laget en sånn enkel grafikk, og så står det en sånn advarselsboks under.
Men er journalistisk kvalitetssikret av VG?
Det mest intetsigende, dustete utsagnet. Fullstendig jerndødt.
Men de er helt oppsatt på at de må si ifra hver gang de bruker AI.
Og så lurer jeg på om det er mer av en ansvarsfraskrivelse enn det er opplysende.
For hvis det står en tekst til Liberaleren som Bent Johan har skrevet,
så er Bent Johan ansvarlig for den teksten. Helt uavhengig av hvilke verktøy han bruker.
Om han har brukt kalkulator til å gjøre regnestykker.
Eller skrivemaskin til å skrive teksten. Eller AI til å researche.
Så er det meg knekkende likegyldig, for det er du som står ansvarlig for sluttresultatet til slutt.
Men det er nesten så jeg tenker at jeg nesten ikke burde merke det.
Kall det en strøtanke, men jeg lurte på hva du tenkte om det.
Det er en del som skriver veldig langt og veldig fort ved hjelp av AI.
AI skriver ganske bra, men det skriver altfor langt.
Jeg tenker at jeg ønsker å skrive selv, og dette er der.
Men så bruker jeg litt sånn ... Hvis jeg har brukt en konkret kilde, oppgir den kilden.
Hvis jeg har brukt noe konkret til å gjøre ting for meg, tenker jeg det er ryddig å nevne det.
Men det varierer åssen jeg gjør det.
Men av og til bruker vi bare: "Kan du gi meg en idé?" Da gjør jeg det ikke.
Jeg begynner å føle det nesten som at man skulle oppgitt at jeg har brukt kalkulator i dette regnestykket.
Man må ikke være helt fanatisk med dette.
Men hvis man har fått hele teksten skrevet av AI, så er det noe helt annet.
Og da er det ryddig å si fra om i den forstand at langt de fleste
er ikke interessert i å lese en tekst skrevet bare av AI, for det har du tilgang på sjæl.
Det som kan være aktuelt, er hvis den er oversatt til en helhet av AI.
Og de kommer til å bli ganske gode på det. Da vil jeg si det er ryddig å skrive det, kanskje.
Men jeg har ikke gjort det ennå sjøl, men det er ikke noe sånt ...
Det jeg stusser på ... Så det er jo populært, og det har vært et tema i 2025 og 2024,
dette med redaktørstyrte medier som impliserer en form for kvalitetskontroll,
eller at noen er ansvarlig for det som sies her sånn.
Så tenker jeg at alle de modifikasjonene utvanner det ansvaret litt, at man sier mer eller mindre:
Vær oppmerksom på at det er en AI som har generert dette,
som du implisitt må tolke som: "Det kan være feil her, og jeg må finne ut av det selv".
Men implikasjonen er jo at redaktøren, plattformen Medie, er ansvarlig for det.
Altså, ikke sant ... Hvis Economist begynte å bruke AI til å generere artiklene sine,
som jeg mistenker at de ikke kommer til å gjøre, skjønt de bruker AI til å lese dem ...
Overraskende bra.
Dette kommer til å bli bedre om ett år og fem år, men nå kan du snart få en norsk dialekt.
Ja, snart. Vi er foreløpig utestengt, for på YouTube kan du få YouTube til å autodubbe
i ditt eget tonefall og sånn, på andre språk, men norsk og svensk er ikke store nok til å være inkludert.
Men hadde vi snakket engelsk, så kunne du fått det ut på ukrainsk eller urdu, hvis du ville.
Sprøtt. Jeg syns det ...
Altså, jeg vil heller oppgi én kilde for mye enn én kilde for lite.
Så hvis jeg tviler på om jeg bør nevne det, så nevner jeg det.
Jeg er uansett ansvarlig for ting.
Nei, og det er egentlig ikke noe kritikk. Det er mer en betraktning rundt ...
Men det som er problemet ... Jeg har hørt om lærere som er ekstremt mot AI nå, mange.
De vil tilbake til steintavler og kritt og sånn.
Det er en del av det eneste at AI forandrer ting
som du er vant til å gjøre.
Nå har en norsklærer i hundre år uten suksess
prøvd å få en gjennomsnittlig gutt til å skrive fullstendige setninger.
Og nå klarer en gjennomsnittlig gutt å levere en tekst uten skrivefeil.
Ved hjelp av AI. Er det et problem, eller en fordel?
Det er ikke mye projisering du skal gjøre før du ser
at AI kommer til å være et like naturlig verktøy som en kalkulator eller Google.
I all fremtid. Det er det du kommer til å ha som primært verktøy å konsultere
for å løse en hvilken som helst oppgave.
Det er bare en eller annen saturering av markedet, at folk blir vant til å bruke det.
At du har en sånn AI-først tankegang.
Det er så nyttig og kraftfullt, og blir bare bedre.
Jeg leste en artikkel på Reason for et halvt år siden,
om man hadde testa å diskutere med AI kontra å diskutere med mennesker.
De fleste mente at AI-en var bedre til å diskutere enn det mennesket var.
Det er jo interessant. Og det er jo folk nå som egentlig ikke kan noe,
men som kan diskutere ganske bra. Foreløpig går de i fellen ved at de skriver altfor langt.
At de ikke har gjort det sjøl, men det vil lære seg det etter hvert òg.
Så spørsmålet er: Vil det da etter hvert gå et skille mellom de menneskene som ikke kan noe,
og de som kan noe, vil det forsvinne?
Ja, man kan jo argumentere for at muntlig debatt på en scene
vil vel på en måte være det som skiller Clinton fra Veten.
At du kan stå på beina og snakke for en sak uten hjelpemidler.
Men så er spørsmålet: Hva er det vi taper på det?
Man kan jo argumentere for at ...
For 25 år siden snakket man om det kommende digitale klasseskillet.
Da Internett kom, er forskjellen på de som mestrer Internett og datamaskiner,
og de som ikke gjør det, er at de som mestrer, vil ha mye høyere produktivitet,
større tilgang på kunnskap. Så du vil få et digitalt klasseskille.
Analfabeter og alfabeter ...
Når det kommer til bruk av informasjonsteknologi i generell forstand.
Og så kan du si at på ett nivå så er AI demokratiserende eller utjevnende.
Fordi den gir hvem som helst tilgang på
å kunne få et nokså kvalifisert svar på vanskelige spørsmål.
Problematikken er at langt de fleste er for late til å gidde.
Man er ikke nysgjerrig. Det er en eller annen del av populasjonen
som er nysgjerrig, uansett. Men den er ikke så veldig stor.
Det er ikke 40 %, det er 15 %, eller et eller annet sånt.
Og så ender du da opp med at det er de 15 som utforsker AI,
og det var de 15 som lærte seg triksene på Google,
og det var de 15 som skjønte det ene og det andre og det tredje og det fjerde
først fordi de utforska og undersøkte og eksperimenterte.
Og fant bruksområdene og forretningsideene før neste gruppe, osv.
Og så vil du vel lande i et eller annet sånt konglomerat i fremtiden også,
med AI-evnen til å bruke det.
En ting jeg gjør ofte, er å få et svar fra en AI,
og så spille det til en annen AI og få den til å kritisere det. Ta med svaret tilbake til den første.
Og så spille ball frem og tilbake sånn. Funker for programmering, utredningsoppgaver ...
Jeg tror ikke det er så mange som gjør det.
Du er en avansert bruker. Jeg er en semi-avansert bruker.
Jeg stiller ofte samme spørsmål til ulike AI-er for å sammenligne svaret.
Mens jeg lar det ikke gå frem og tilbake på samme måten.
Dette handler om hvilken infrastruktur man har for hvordan man stiller spørsmål til AI-ene.
Grensesnitt du har, hva du har lagt ferdig av spørsmål på forhånd, hvilke vaner du har.
F.eks. da jeg studerte til å bli norsklærer, hadde jeg en vane med at jeg brukte apertium,
som det het, til å oversette fra bokmål til nynorsk, istedenfor å skrive på nynorsk.
Som de fleste gjorde. Jeg hadde en vane som de fleste færreste ikke hadde.
Jeg leste gjennom teksten før leveringen, og fjerna alle de rare punktumene som gjorde at hun avleste det.
De fikk samme skrifttype, så ikke noen annen frontstørrelse.
Men det er mange som ikke hadde de vanene. Du kan se at de bruker det.
Det handler om hvilke vaner etablerer du for at du skal få et godt produkt.
Sjekker du gjennom AI-en? Svaret er ordentlig? Vurderer du det?
Har du kunnskap nok til å vurdere det? Har du kunnskap nok til å lage riktige skrifter på forhånd?
Dette handler mye om vaner. Hvilke vaner har du for bruken?
Jeg tror ungdommen nå har skjønt følgende: Jeg sparer tid på å bruke AI,
så jeg tror nesten alle ungdommer kommer til å bruke AI,
men det handler om hvilke vaner de bruker det.
Jeg har gjennom hele min yrkeskarriere stussa på én ting.
Jeg har stort sett jobbet på kontor, så det betyr at alle kollegene dine
er folk som sitter foran en PC, åtte timer om dagen minst.
Det effektiverende er hvor inkapable man er til å bruke en PC,
som er det primære arbeidsverktøyet ditt, til tross for at du sitter forhånden 80 timer om dagen.
Jeg lærer meg akkurat nok til å få løst oppgavene mine, og så vet jeg ingenting mer.
Og så går årene, og for den som utforsker og prøver å finne ut av verktøy,
blir jo forskjellen enorm i produktivitet og andre ting.
Jeg gjetter at det blir det samme med AI, fordi den trenger ... La oss si man har en eller annen idé.
Om at man kan automatisere bort veldig mye forretningsprosesser og annet med AI.
Og så hadde du den veldig flaue episoden fra Riksrevisjonen hvor de kom ut og sa
at de kunne spare inn en kvart million arbeidsplasser i offentlig sektor med AI.
Og så hadde de generert rapporten med AI, og så tror jeg enhver revisjon
av Riksrevisjonen vil vise at de har ikke kuttet en eneste stilling
basert på at det er erstattet med AI. Og da svikter det i ganske mange ledd.
Men det som er kjerneproblemet, tror jeg, med AI, er at det er så mye stum kunnskap.
Fordi du har jobbet et sted i et halvt år eller mer, så vet du litt hvordan ting funker.
Du vet hvem du skal snakke med, hvordan du finner ut av ting, prosessene ...
Stum kunnskap som lever i veggene på et eller annet vis.
Og det man langt de færreste mestrer, er å strukturere opp nok kontekst til AI-en
til at den kan fungere i kontekst av det du jobber med.
Det er så mange usagte og udokumenterte ting som påvirker alle disse prosessene.
Du får alltid syntetiske, rare, skjeve svar på konkrete spørsmål i din egen bedrift
eller i ditt eget liv eller hva som helst.
At det som sannsynligvis er løsningen på sikt, er å utvikle et helt bibliotek av kontekst.
Og det ligger under i teknologien i mange tilfeller, men det blir litt på feil måte.
Jeg pleier å kalle det bestemorbrukere, men sånn ...
Ting skal dummes ned og forenkles for en sluttbruker som ikke vil sette seg inn i ting.
En ting som kommer nå i alle AI-modellene, er at den har kryssamtalehukommelse.
Den begynner å huske ting fra andre samtaler som den tar med seg inn
og gir deg litt kontekst gratis. "Å, du snakket om det i en annen samtale."
Da tar jeg med det inn her, og så tenker jeg at denne samtalen også er det.
Over tid blir det bare et ustrukturert hav av informasjon
som hele tiden må inn i kontekstramma, og som blir for mye og for ustrukturert
til at det funker ordentlig, istedenfor den presise konteksten
som du bruker tid og svette og tårer og arbeid på å lage.
Andre tekster er ofte dårlige fordi de blir for lange istedenfor for korte.
De blir for lange, og så har du gitt for lite presistypisk informasjon
om hva det er du vil ha ut, og hvordan den skal ...
Jeg husker for noen år siden, hvis noen søkte på en kontorjobb
og kom med et dokument ved at "jeg kan Word", så vet vi begge at de da kunne ikke Word.
For alle de som kunne Word, hadde sittet og jobba med det.
Jeg leste en bok nå i juleferien som handla om vaner.
Da var det et eksempel fra en klasse eller en forelesning der de skulle lære seg å ta bilder, gamle dager.
Da hadde professoren delt klassen i to.
De på den ene sida fikk karakterer basert på hvor mange bilder de tok.
De telte bare antall bilder. Den andre fikk basert karakter på det beste bildet de tok.
Så viste det seg etter et og et halvt år at alle de beste bildene var tatt
av de som hadde vurdert på antall bilder. For de hadde tatt masse bilder og eksperimentert.
Mens de som skulle ha kvalitet, hadde bare lett etter det perfekte bildet.
De som eksperimenterer med det, jobber med det, prøver seg fram.
Du eksperimenterer masse, du prøver deg fram.
Jeg eksperimenterer litt, men ikke så mye som det er.
Noen gjør det ikke i det hele tatt.
Det å faktisk jobbe inn i systemet, lære det ...
Sånn var det med kalkulatorer òg. Lære seg sinus- og tangensfunksjoner.
Eller Internett eller Word eller hva som helst.
Det å faktisk jobbe det inn i systemet.
Og så har vi den missing link-en at vi er mennesker i tillegg.
En eller annen ting som AI-en ikke har.
Så hvis vi først skal spå litt om 2026, da, eller kanskje enda noen flere år,
så tror jeg jo, og det er ikke noe jeg har tenkt meg frem til, men mange mener det,
at det neste store skrittet for AI er kroppsliggjøring av den.
Altså få AI-en inn i roboter, helst humanoide roboter,
som opererer med flere av de begrensningene og rammene som vi som mennesker gjør.
Selvkjørende biler og roboter som jobber i fabrikker og hva det nå er,
men at de begynner å oppleve den fysiske verden førstehånds og lære av det.
Og det er et vesentlig element som mangler i de AI-ene vi har nå,
fordi de lider ikke under noen form for knapphet.
De skal ikke dø, de har ikke følelser ...
Det er bare språkmodeller? Ja. Og så er jo spørsmålet hva vi er.
Fordi man kan jo mistenke oss for å være ganske enkle
sånne prediction machines innimellom, for det er jammen ikke så mye originalt.
Jeg får lyst på pizza og cola, og så er jeg ganske forutsigbar.
Ja, men det er noe med det. Jeg mistenker jo noe av nøkkelen her
som er å ikke få A-en til å bli så kompleks som vi tror vi er,
men å innse at vi er kanskje ikke så jævla komplekse.
Og at det å ha et veldig stort kunnskapsgrunnlag
og spille de inputene og outputene på, blir intelligens i seg selv.
Eller kreativitet, eller hva det nå er.
Men den kroppsliggjøringen av AI, og så er det noen som snakker om sånne ...
Man har jo sånne gevinstfunksjoner i AI,
og typisk så er jo språkmodellene strukturert rundt å få et riktig svar til slutt.
Og så blir det en sånn tilbakepropagering av korrigeringer i disse treningsløpene.
Men at mer avanserte, flere sånne gevinstfunksjoner, som er nærmere å simulere
følelser og egeninteresse og en del sånne ting ...
At det kanskje er en del av det som mangler, for å gi dem fordelen av å være mer menneskelige.
Å kommunisere med oss, med en intuitiv forståelse av hva vi er
og hvordan vi fungerer og hva vi må forholde oss til. Vet ikke.
Jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe. Hadde jeg visst det, hadde jeg vært kjemperik.
Men du blir jo stadig rikere? Det er stadig rikere, men ikke sånn AI-raskt.
Vi vet ikke helt hva fremtiden vil bringe, men vi er ikke redd for den, vi banusjerer på den.
Det er altså så spennende. Ja, det er kjempespennende.
Og ... Ja, tenk om man kunne ha en sånn revolusjon hvert femte år
istedenfor hvert tjuende.
Ikke sant. Det er helt fantastisk, og ting fungerer så bra. Så mye teknologi.
Og det er jo det vakre iboende i AI, at det har på en måte et sånt løfte i seg
om at en eller annen dag så blir AI-en smart nok til å drive teknologiutviklingen selv.
Og hvis det kommer, så får du jo denne ...
Ofte omtalt som sånn event horizon.
At det er umulig å forutsi hva som skjer etter det,
fordi at teknologiutviklingen vil være så rask på så mange områder på likt,
at det er ikke mulig å få oversikt.
Men du vil bare få vekst på mange eller alle områder på likt.
Ny kunnskap, og det har jo egentlig allerede skjedd,
fordi du har fått genuint ny kunnskap fra AI, men det er på litt smale områder.
Og det er sånn protein-folding og en del sånne ting,
der man har funnet ting som vi strengt tatt vet hvordan vi skal finne ut av,
men vi hadde brukt så jævla lang tid på det, og det er ingen som har hatt tid til å gjøre det.
Og så har AI bare fått oppdraget og en oppskrift og sittet og funnet ut av masse ting
som har konkrete og fysiske resultater i verden i dag.
Og innen medisin og diagnostikk og sånn, så er det jo en del resultater.
Innen mange andre områder så er det mindre. Jeg tror det var ... Det er noe ...
Det var ikke et halmstrå, men det var ett resultat som var genuint nytt
innenfor matematikken. Det var dog et veldig sært ...
Det var noe sånn med hvor mange baller av ulik størrelse kan du plassere
i en container, og hvis det var ingen som hadde besvart
hva du kunne få til med 37 baller, og det klarte AI å besvare, så var det formelt sett
et nytt resultat, men det oppleves ikke superduper-nytt igjen da.
Det er vanskelig å vite. Det er spennende som er det.
Hvordan utviklinga skjer privat ...
Hadde vi latt dette bli styrt av byråkrater i et eller annet departement,
så tror jeg ikke vi hadde sett dette her.
Jeg kan jo bare skille mellom ... Det er veldig fokus på der jeg jobber.
Så er det masse store prosjekter som håndteres byråkratisk rundt AI,
og at vi må få AI inn, og så får du det fordømte GPT inni Microsoft Coase.
Popilot, som er bestemorsløsning, som er helt ubrukelig,
og så får du ikke lov til å gjøre noen ting selv.
Og så ender jeg opp med at jeg har en softwarepakke på jobb som koster masse penger,
som bare er en plastpose rundt alt jeg gjør.
Så kan jeg sitte på min private PC og ha fullstendig kontroll og vanvittige
produktivitetsmuligheter som ikke fins der jeg jobber, og der det koster en del penger å ha kontorplass.
Det er liksom bortimot selvdestruktivt, da.
Ikke bare utvikles av in privat, men du må også bruke den privat
for å få maksimal nytte av den.
Jeg begynte som lærer i Oslo-skolen i 2008.
Da fikk vi 50 MB lagringsplass på e-posten.
I løpet av syv år fikk jeg forhandla det opp til 200 MB, og jeg vet ikke hvor mange
Men det forklarer hvordan systemet innenfor offentlig sektor er paranoid dårlig.
Og Gmail het vel nettopp Gmail fordi du fikk en gigabyte gratis.
Ja, fra begynnelsen. Det er så pinlig hvordan offentlig sektor kan være så inkompetent.
Det er liksom så åpenbart for oss teknologioptimister at det er en sånn sirup som vi har.
Og så renner de offentlige pengene ut fordi man ikke kan utvikle på noen fornuftig måte.
Det er lett å bruke andre folks penger på en måte som ikke har noe resultat.
Så er det moro å sløse.
Det er vel en av spådommene for neste år, at det kommer til å fortsette.
Ja ja, herregud, politikere kommer til å fortsette å misbruke mine skattepenger
på all verdens gode og dårlige tiltak.
Som tar over myndighetenes rolle og kan optimalisere alt.
Endelig så vil en sånn sentral dirigering av økonomien og samfunnet som helhet fungere.
Dette leste jeg for første gang for 30 år siden.
Kommunistenes tro på at dette ville endelig gjøre kommunismen mulig.
Samfunnet er så komplekst og kunnskap er så taus og desentralisert at det ikke er mulig.
Vi er nok enige om det.
Når jeg spør om ting, så spør du Ai om å gjøre én ting.
Mens du har masse mål i livet ditt som er ulike ting, og jeg har masse.
Og hva med oss to til sammen, så har vi enormt mange ting vi ønsker oss.
Og menneskers totale ambisjoner er ikke engang med én dimensjon.
Det er liksom milliarder på milliarder på milliarder av ulike mål.
Ja, og så tror jeg jo at det er en optimalisering på individnivå, i hvert fall, som er mulig å gjøre.
Jeg var på ferie i Berlin, og jeg brukte Ai ganske mye. Bare på den enkle ting:
Gi meg oversikt over julemarkeder i Berlin. Når er de åpne? Hvor er de?
Gi meg navnet, gi meg restauranter?
Jeg stilte bare sånne helt banale spørsmål, og det gikk mye raskere enn å google det.
Hvordan kommer vi fra flyplassen til hotellet?
Jeg vet ikke om du har skrevet dagbok noen gang? Nei.
Det er en del mennesker som gjør det. Si du var så systematisk at du skrev
et avsnitt eller to hver dag som over tid oppsummerer livet ditt på et vis.
Hvis du med jevne mellomrom mater det inn i en AI
og ber den om å ta ut de viktigste punktene for en siste måned,
så har du et lite sammendrag som sier: Dette var livet mitt i august.
Og et for september og oktober og november, osv.
Og så begynner du å bygge en kontekst som er deg. Når du har en samtale med AI,
Du laster den konteksten inn på toppen og sier:
'Dette er meg, bare bakgrunn', men nå lurer jeg på dette.
At den plutselig kan koble sammen alt som er relevant for deg i full bredde,
men at du kan laste det inn når det er relevant.
Så når du er på tur i Berlin, så kan det hende den vet hva du er interessert i.
Hva slags restauranter jeg har likt, hva slags ting jeg har gjort på tidligere ferier.
Og hvilke psykologiske knuter du har i livet ditt. Så kanskje et besøk i Dyreparken.
Men sånn kreativitet og interesse er jo egentlig ...
Litt på det med at mennesker også bare er input og output-maskiner.
Kreativitet handler om å bare ha mange søyler,
og at du klarer å se koblinger mellom dem.
Du jobber på ett område, men er interessert i et annet,
og så ser du plutselig at en teknikk fra legevitenskapen også kanskje kan funke
i regnskapssystemet eller whatever, eller motsatt.
Den type krysskoblinger, hvis du har evnen til å utstyre den med kontekst ...
Det er ikke bare en dagbok for livet ditt, men for hva du gjør i timen som lærer,
eller i prosjektet du jobber i, eller hva som helst.
Hvis du gidder å bygge det opp over tid, så vil du få en veldig mye mer nyttig AG-opplevelse.
Spesielt hvis du er bevisst på hva du laster inn når, og når du bruker det til ting.
Jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg vil bruke dette om ett år, to, tre, fire eller fem år.
Men jeg vet at jeg kommer til å bruke noe, og at jeg vil bruke det mer avansert enn i dag.
Dette utvikler seg veldig fort og interessant. Det er vel kanskje konklusjonen?
AI er håpet, og så får vi håpe myndighetene ikke gjør for mye gærent.
Jeg har mer tro på det første. Nei, skal vi si at det var sånn cirka?
Det sier vi. All right. Her var Goodman.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Snakk gjerne om oss, lik del å anbefale oss i podkast-appen din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.