29.12.2025
00:00 / 51:52
E238
51 min
10
klar
Gransker fenomenet "Grantrepreneurship" gjennom de norske selskapene Alginor og Onna AS. Episoden utforsker hvordan enorme summer fra EU og Innovasjon Norge kastes etter prosjekter som tang-medisin og vertikalt landbruk uten fungerende forretningsmodeller. Med referanser til Golds lov og alternativkostnad diskuteres det hvordan statlige subsidier manipulerer markedet og ender opp som dyre lærepenger for skattebetalerne. Fra halvferdige fabrikker på Avaldsnes til "sassy" luksussalat i Moss, belyses gapet mellom politiske visjoner og økonomisk realitet. Personer omtalt i episoden: Isaac Newton, Wolfgang Wee, Øystein Sjølie, Jens Stoltenberg politikk, kommentar, fakta, alkjemi, grønt skifte, subsidier, næringspolitikk, Alginor, Onna AS, EU-midler, Innovasjon Norge, skattepenger, sløseri, vertikalt landbruk, bioteknologi, økonomi, markedsøkonomi, alternativkostnad, beredskap, matproduksjon, energipriser, havvind, kjerneenergi, Norsk kjernekraft, dieselgate, sentralstyring, entreprenørskap, gründer, Oslo Børs, aksjekurs, konkurranseevne, bærekraft (00:00) - Velkommen/intro (01:08) - Grønnmaling er samtidens alkymi (03:18) - Alginor og jakten på de deilige EU-midlene (07:53) - Aorta-teknologi og fabrikken som gikk tom for penger (13:09) - Galls lov og hvorfor ovenfra-ned alltid feiler (18:30) - Grantrepreneurship og jakten på tønner som ruller på dekk (28:38) - Onna AS: i konkurranse med sola (34:45) - Beredskapsargumentet og salat i skyskrapere (40:41) - Den usette kostnaden av sassy salat (51:10) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for de som tenker at faen, det nærmer seg jul ...
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Her vil jeg ha en korrigering. Å?
Ja. Økonomisk alkymist. Nettopp.
Eller alkymistøkonom, blir det. Nettopp.
Det må jo være en av de kuleste titlene som finnes.
Ja, og induen er ikke beskytta av den heller.
Nei. Så, han Isaac Newton var jo mye bra for seg.
Han var også jævla gira på alkymi, altså å få gull.
Altså transmutasjon av mindre edle metaller til deilig, deilig gull.
Så trodde vi i lang tid at vi var forbi det stadiet der vi så for oss
at vi kunne gjøre sånne ting. Vi har liksom forstått bedre.
Som kultur så har vi vokst av oss disse barnslige tendensene.
Helt til det blir snakk om økonomi og grøntskifte.
For da kan vi trylle rød til grønn.
Da blir røde tall blå med grønnmaling.
Og si det først, da. Det vi skal inn på nå, er jo innspill fra en fyr på X.
Det har jeg gjort en brukbar hjemmelekse på å presentere og si: Ta en titt nærmere på dette!
Vi fikk noen momenter og tall, og så er jo ikke vi finere på den
at vi kjører dette gjennom en sånn researchprosess som vi skal faktasjekke oss selv litt underveis.
Men det er jo en artig tematikk. Så vi skal innom Alginor og Ånna.
To strålende norske selskaper som mottar masse skattepenger for å drive grønt skifte.
Skal vi se ... Alginor skulle industrialisere havet, og Ånna skulle industrialisere solen.
Altså, vi har industrialisert havet fra før. Vi driver og fisker og tar opp reker.
Vi har funnet mange måter å bruke havet på, i tillegg til at det er
en fantastisk fin måte å transportere store volum på.
Det er noe med det, men her var det jo da nytt og revolusjonerende, begge faktisk.
Skulle være revolusjonerende på å bruke hav og sol på nye måter,
og begge har levert blodrøde tall.
Det er jo ikke noen stor overraskelse.
Det kan jo hende at dette er oppstartsselskaper som startet i fjor.
Eller for i fjor, som de har drevet på i to år.
Det kan jo drive med røde tall en stund i store prosjekter før du begynner å få avkastning.
Men det må jo være en mulighet for å få avkastning på et eller annet tidspunkt.
Det er liksom litt vesentlig.
Men disse to sjappene. Alginor, der ligger det kanskje i navnet at de skal leve av alger.
Holder til i havgapet på Karmøy.
Mye rart som holder til på Karmøy, det kan jeg føle til.
Det er å høste tare. Så skal de bruke hele planten til å lage ingredienser til medisiner og sånn.
Ikke noe avfall. Da er det vakkert overskudd, i teorien.
Mitt første spørsmål er: Inneholder disse algene noe som faktisk fungerer som medisin?
Det er jo som å stille spørsmål ved alt.
Man får jo tro at det er noe i disse algene som i hvert fall har håp om å bli brukt.
Det som jo er standarden i mye aktivitet for tiden, er at man kanskje er
mer spesialisert på å komme seg inn på ulike støtteordninger, i stedet for å være
spesialisert på å lykkes i det feltet man har valgt seg, da.
Det er et eller annet med det. Det er så mye lettere å gå etter støtte.
I hvert fall hvis du kan få store summer med støtte, da. Og det er vel egentlig det som er greia.
Hvis du satser sånn veldig stort, så kan du få veldig store overføringer fra det offentlige.
Sett driver ut selskapsutvikling hvor man må knipe hardt i alle ender
og prioritere hardt for å jobbe hardt for å komme gjennom.
Og det er noe med ... Fordi det er jo ikke bare offentlige penger som går inn her.
Borregaard har vært store, egentlig de som har vært hovedkreditor her.
Men det som fremstår åpenbart, er at dette selskapet er holdt livet i kunstig i mange år.
Ja, fordi dette ble stiftet i 2014. De har altså drevet på i elleve år.
Og de skulle vel, dersom man ikke hadde masse midler fra det offentlige
og vært konkurs for mange år siden, skulle ikke vært noe mer.
Og dette er noe av problemet, at vi har så mye ordninger og dilldall og til og med retorikk rundt.
Sånn grønn industri blir liksom veldig poppis og skyver penger og ressurser og engasjement og ...
Skatteplier? Ja. Det renner inn, liksom, og så overlever ting veldig mye lenger enn det burde.
Her kommer katedralene lenge før menighetene.
De siste årene har aksjekursen på Alginor falt fra 35 kroner aksjen til 10, og mista 70-ish prosent av verdiene.
Og så har de endt opp i en kapital på 750 millioner norske kroner.
Det er penger det, må si? Det er en strøm. De har fått 200 millioner fra EU, da.
Synd for skattebetalerne i EU, for det er borte nå.
Og så er de fremdeles short på en halv milliard.
Og preget av at det byttes ut ledelse i et bankende kjør, og sånn blir det jo gjerne.
Og det er klart, man skal ikke være entydig, for det er lov å prøve seg på noe og mislykkes.
Det meste av startups mislykkes.
Ja, men det som er litt viktig, er at man mislykkes for egen regning.
Når det kommer statsstøtte inn fra EU og fra Norge og fra Innovasjon Norge
og skatteetat og alt mulig rart ... Nå vet jeg ikke om alle disse har vært involvert
i dette selskapet, men det kommer jo ut en sånn subsidieliste.
Det er til og med et EU-krav, tror jeg, at nå skal beløp og formål og mottaker
og avsender og alt skal listes opp offentlig, så det er tydelig og kjent og samlet.
Jeg begynte å sette opp den lista i Excel bare for moro skyld, og summere det opp, liksom.
39 milliarder i sånne milde gaver til ulike næringsformål, og det er 18 millioner hit og 4 dit
og 700 000 til én fyr og 300 millioner til et eller annet ASA.
Det verste er at jeg bare føler at det er en sånn omvendt korrelasjon mellom å lykkes
og størrelsen på mottatt støtte. Jo mindre mottatt støtte, jo større sjanse for at de klarer seg.
Jo mer de mottar, jo større er sjansen for at det går galt.
Du hører jo aldri om de det går galt med, som ikke har fått offentlige penger.
Da er det ikke noe med i sak. Du prøvde, du mislykkes.
Og du er sikkert ikke så gira på å snakke om det selv heller.
Men med rette så snakkes det om når offentlige penger går til sånne tapssluk.
Alginor hadde en idé om en aorta-teknologi: totalutnyttelse av stortare.
Alginat. Og her skal jeg nok bare innrømme at jeg vet ikke hva vi snakker om her.
Det er det vi leste oss til.
Jeg skal ta en telefon til en kjemiker jeg kjenner, men jeg mistenker at dette er intern ...
Altså, det er bare de som jobber med dette, som faktisk vet hva dette er.
Men det er jo en interessant effekt her, sånn fordi ... Når ble de stiftet? 2014?
Ja. Så kommer de ut i 2020, og så er det liksom tidsånden.
Og grønt skifte, og alle heier på alt som har et eller annet spann med grønnmaling.
Og da blir det plutselig sånn seier i kretsmesterskapet i subsidier
ved å få EU-finansiering. Noe som heter EIC Accelerator Green Deal.
Og problemet da er at du vinner en troverdighet som du egentlig ...
Ja, andre aktører begynner å tenke at ja, faen, de har fått penger fra eliteserien i statsrådte.
Da er det noe substans her, vet du. Og så ramler andre inn med enda mer penger.
Og så får du en sånn derre ... Sett fra subsidiegivernes perspektiv, så er det jo en god syklus.
Det er en suksess. Tidsspiral. Vi har puttet penger inn,
og dermed tror markedet at dette blir bra. Så vi har klart å lede markedet i riktig retning.
Eller manipulert markedet, kall det hva det er.
Men realiteten er at det går galt, som det jo garantert kommer til å gjøre.
Vi trenger ikke å lure på det, det kunne vi sikkert signert på i 2020.
Skulle tatt ganske bra veddemål på det. Så er det at man har lurt folk inn i
å investere i dette, for de trodde at dette var noe bra fordi de store eliteseriene
i statsstøtte og offentlige subsidier, de meldte seg på.
Det man egentlig har gjort, er å lure en masse dumme aksjonærer til å putte penger inn der.
Så kan det hende at det ikke er så irrasjonelt også. Her er det da Borregaard, som alle har hørt om.
Så de kjøpte seg inn på 35 kroner i dette selskapet, i en sånn emisjon, da.
Og det er jo greit. Og så nevnte vi at aksjekursen har gått fra 35 kroner til 10 nå.
Men hvis du sitter i styret i Borregaard og tenker om dette er lurt eller ikke,
så er det jo ... Du vet at det ligger 200 mill. i bunnen her fra EU, som er ...
Det var litt lån, men det er på en måte gratis kreditt, da.
Grønne lån, som det gjerne kalles. Ja, og da kan det være en rasjonell vurdering å tenke at ...
Da er det kanskje sånn at det kommer mer, om en stund.
Fordi staten er jo lett å lure med på sånne søkkostfeller.
Og så går de inn, da. Og det var, hva var det vi sa, 500 mill. eller noe sånt, fra Borregaard.
Og så viser det seg at det var litt vanskelig å skalere denne biologien og kjemien,
som vel andre har erfart tidligere.
Har de glemt å ansette alkymister?
Ja, og jeg mener alkymistreferansen vår er jo litt til den derre "ta noen gråstein", legg til staten.
Og se om du ender opp med noe annet enn gråstein.
Og det blir vel veldig ofte gråstein ut i andre enden nå.
Jeg har en vennelse til å bli det.
Så vi har bygd en fabrikk på Avaldsnes. Der er det full stopp.
Kostnadsanslagene var grovt underestimert. Gikk tomt for penger.
Kriseemisjon nå i 2025 på ti kroner aksjen. Og da betyr det jo at ...
Det er jo egentlig bare at du utsteder nye aksjer til en billig penge.
Men det betyr jo at de som kjøper seg inn da, får vanvittig mye mer innflytelse per krone
enn de som kom inn tidlig.
I fall det skulle bli en suksess eller en kursoppgang, så kan du tjene raske penger på dette.
Hvis du ved å få inn dette kanskje får økt aksjekursen litt igjen.
Så de som kommer inn, de vil tjene.
Og så er det noe med retorikken rundt dette, da. For det er jo noe av det som driver kapitalinngangen,
og viljen til å satse.
Kanskje følelsen av at det er en implisitt statsgaranti her.
Ingen tror det er en formell garanti, men du tenker at du kan ha litt ekstra tillit her,
for det er jo tross alt 200 mill. fra førstedivisjonen i statsstøtte.
Da har du et narrativ som skapes i offentligheten som antyder
at Alginor og selskaper som det er fremtiden det er grenen vi skal sitte på om noen år.
Subsidiene fra EU blir en validering av at det må være noe i denne teknologien.
Noe i denne teknologien, ikke sant, dette ser bra ut.
Altså dette, jeg syns hele det konseptet med vi må finne andre ting å leve av etter oljen,
er et veldig interessant konsept. For det de sier er at vi skal finne på noe nå
som vi skal leve av, hvor lenge da? 80 år? 100 år? 150 år?
Altså, det er en fremskrivning hvor man skal gjette på hva man kan leve av så lang tid frem i tid.
Det er jo bare tull!
Og her er vel til et godt tidspunkt å minne om Goals Law.
Ideen om at du kan ikke bygge noe komplekst ovenfra.
Det må bygges nedenfra og opp, og hver komponent.
Du kan ikke bygge noe komplekst fra scratch.
Du må sette sammen enkle komponenter som hver for seg fungerer,
og så må de aggregeres opp til noe komplekst etter hvert.
Akkurat det utsagnet du reagerer på.
Hva skal vi leve av etter oljen, og så setter politikerne seg ned
og workshopper ut hvordan næringslivet skal funke.
Det er definisjonen på dette. Du har et komplekst maskineri i verden.
Så tenker du at dette skal vi mestre, og finne ut at her er riktig vei å gå.
Dette er folk som ikke har skapt noen ting noen gang før.
Og så setter man i gang og fantaserer opp havvind og artikale ...
Ovenfra og ned, nedenfra og opp. Og det går til helvete hver gang.
Og det er jo fordi at du ikke mestrer alle faktorene i økonomien og i samfunnet
og i fremtiden, og alt mulig rart kan skje. Så det du trenger å gjøre,
og det er jo kanskje vår oppskrift på hvordan du skal legge til rette for en sunn økonomi,
det er å ha ålreite, stabile, næringsvennlige rammevilkår.
Og så klarer næringslivet sjæl å finne ut hva som funker og ikke.
Og så er det noen av dem som lykkes, og de som lykkes,
blir kanskje aggregert opp til noe større etter hvert.
Men det vi driver med i Norge, det er jo en sånn kunstig konstruksjon av klynger.
For det har vi lest i noen populærgründerbøker. Klynger, det er tingen.
Og så begynner du å konstruere klyngene på sånn astroturf-opplegg.
Det er ikke sånn det funker.
Ja, og så subsidierer du alle selskapene som skal inn i denne klynga.
Som har en eller annen kjempeidé.
Jeg kan ta et eksempel på det motsatte.
I Oslo er det noe som har blitt bygd som heter Construction City.
Det er ikke staten eller kommunen som har sagt at de skal bygge et kontorbygg,
og her skal bedrifter som driver med dette, flytte inn.
Det er noen som har funnet ut at de kan lage en kontorfellesskapsløsning fra bunnen av.
Og så har man plutselig bygd et nytt kontorfellesskap, et samarbeidsprosjekt.
Nevn ifra og opp!
Det blir jo småtta i sammenligning, men jeg mener vi driver en podkast, og det er jo sånn det kan bli nedenfra og opp, det er ikke noe statsstøtte, her er det bare noen tilfeldige mennesker som har satt seg sammen og begynt å snakke rundt et bord, og det er det, og det er det vi gjør.
Og etter hvert som vi har gjort det en stund, så begynner vi å komme i kontakt med andre podkaster.
Så begynner vi å snakke sammen: Har du noen tips for ditt eller deres tips for datt?
Hvordan gjør dere sånn? Skulle vi samarbeide om et prosjekt her eller der?
Det er liksom noen sånne muligheter. Og så: Kan det funke eller ikke funke?
Men det betyr jo da at du har hver for oss laget noe som på et eller annet nivå fungerer.
Prøver du å gå ett hakk opp og ser: Kunne vi gjort noe sammen, på tvers? Kunne vi utveksla?
Informasjon. Metodikk. Hvis det også funker, så kan du jo ...
Nå står man i fare for å prøve å konstruere et luftslott igjen, men man kunne jo tenkt seg
at hvis det samarbeidet funker, kanskje det blir en nettside også.
Så utvikler det seg til noen nyhetsdekning eller artikkelsamling,
eller plutselig så er det et nyhetsnettsted, og så blir et mediekonglomerat.
Så du kunne tenkt deg noe sånt, da. Og så har jo vi alt dette fra før av.
Vi har jo vårt eget nettsted, som er fortyp.no.
Oppsummeringer på ting som skjer og ...
Men tenk deg hvis du skulle gjort det motsatt.
Du satt på et eller annet kontor: La meg helt tilfeldig velge Arbeiderpartiet.
Og så tenker man: Er det Ungdommen liker podkast? Nå skal vi lage podkast!
Slik skal den være. Og så setter du i gang. Og det blir så flaut at du må gjemme den.
Etter hvert, når Arbeiderpartiet skal lage podkast med alle sine skylapper og politiske bindinger.
Det er sånn Astroturf fra start til slutt.
Det høres kjent ut! Ja, det gjør det, ikke sant?
Og vi gjorde jo det. Og det er bare definisjonen på hvordan du ikke skal gjøre det.
Og det ligner sånn på næringslivgreiene.
Podkast er et nedenfra-og-opp-medium.
Det er jo ikke en komité i NRK som sa: Her er konseptet til Wolfgang, utfør!
Wolfgang kjeda seg og ville drive med noe annet.
Prøver ut, eksperimenterer, gjør noen dårlige episoder.
Så blir det noen bra, og så ser du: Faen, det var dette som funka.
Da gjør jeg mer av det og mindre av det. Og så er det nedenfra og opp.
Og det bygger seg opp til noe som blir stort. Og Ness, og Oss.
Vi er ikke helt i samme liga, men ... Enda.
Det er ikke noen annen vei enn opp, for å si det sånn.
Det er fullt mulig å kollapse det helt, tror jeg, hvis vi går inn for det.
Men nei, vi får prøve å bygge dette opp nedenfra og opp.
Greiene er jo ... På engelsk kaller de det for "grant entrepreneurship".
Altså "grant entrepreneurship". Konstruert og optimalisert
for å få tak i offentlige penger som ligger og ruller som tønner på dekk.
I EU og i Norge og i Innovasjon Norge og i Nysnø og i alt som er.
Er det noe penger, så skal vi ha tak i dem.
Er det bare meg som syns det er litt rart at Nysnø ikke er IT allerede?
Det høres ut som ... Nå har man plutselig skiftet målet
fra å utvikle noe til å motta noe ... Hva heter den loven igjen?
Når man bytter målestokk. Å ja, ja, ja. Campbells lov eller noe sånt?
Målet her har jo blitt EUs støtte, og da er vel det Goodhearts lov, da?
Ja. Målet nå er ikke mer fokusert på hvordan få tak i mer midler,
enn på å utvikle noe som man kan selge, som man mottar midler.
Det er litt trist, og hvis en stadig større del av næringslivet blir dette,
så har vi ikke mye å leve av etter olja, for å si det sånn.
Nei, jeg tror vi kommer til å ha massevis å leve av etter olja,
bare ikke disse menneskene bruker opp alle midlene og alle ressursene.
Nei, men det er noe med det, ikke sant? Det vi gjør nå, er å kanalisere oljepenger
inn i praksisaktiv næringspolitikk, da.
Ja, altså, dette er jo aktivt på EU-nivå, aktivt på omstatlig nivå, ikke sant?
Man skal begynne å dytte på den bryteren og gi litt penger til det, for det liker vi,
litt penger til det, for det liker vi, og så kanskje på et eller annet tidspunkt
så kan vi avgiftsbelegge noen som er konkurrenter, for det liker vi ikke.
Og det som er litt feilen her, sånn, er da at disse som deler ut subsidier,
de sitter der sånn og er jævla gira på Lykke.
Og intensjonene tror jeg er rene og edle, det er bare at mekanikken og metodikken er feil.
Men det betyr jo at man lar seg blende av store visjoner.
Store penger, store visjoner. Det høres ut som det henger sammen?
Men det er da i direkte motstrid til sånn egentlig ganske velkjente prinsipper
om at du bygger ikke komplekse ting fra bunnen av på dag én.
Og i dette Alginor-tilfellet hadde det vært jævla stilig om de hadde noe småskala
som fungerte, og som faktisk tjente penger.
Og så kunne du sagt at her er 200 millioner for å skalere,
fordi vi vet at det funker, og det er bevist, og det er liksom kommet et stykke.
Du trenger litt vekstkapital eller et eller annet.
Ting som ikke fungerer på noe nivå i småskala, blir bare et større tapssluk i stor skala.
Hvis du ikke klarer å slå inn én spiker, så klarer du ikke å slå inn 100.
Det var en sånn ekstraordinær generalforsamling i 2025.
På engelsk er det da nevnt "previously underestimated costs related to buildings",
vi har egentlig ikke på noe tidspunkt visst nøyaktig hva vi drev med,
og det ble jævla dyrt. Vi har brukt mye penger.
For vi har på en måte ikke hatt noe proof of concept noe sted,
det har sikkert vært bra nok for EU og sånn, men det er tydelig at kravene da ikke er ...
Det er noe gærent med innretninga her, altså. Det er noe veldig galt å ...
Resultatet av dette er jo egentlig at der de står nå, så har de en halvferdig fabrikk.
Det er ikke i mål på noen måte. Halvferdig fabrikk, masse potensial
for sånn Suncast-fallacy. "Nå har vi investert så jævla mye her, så vi kan ikke gi opp nå."
"Og så trenger de en halv milliard til." Og det er liksom ...
Ikke sikker på om skattebetalerne i EU egentlig var gira på dette.
Det som er så fint, er at skattebetalere i EU hører jo aldri noe om dette.
Det er eventuelt bare norske skattebetalere som merker seg noe til dette her.
Det som er fordelen med å dele ut skattepenger på kryss av landegrenser, er at det er så få som ...
... hører om skattepenger som blir borte i andre land.
Selv om det er deres egne skattepenger som blir borte.
Ja da, og litt indirekte kan vi jo si at det er våre også, for vi betaler jo denne medlemsavgiften i EØS.
Ikke handelsavtalen, EØS. Som har drevet litt rundt 30 milliarder i år eller noe sånt.
Men det er jo noen insentiver på andre siden også, for dette Brussel-byråkratiet, EIC, som disse heter,
har jo denne green deal-greia med en masse penger, og de skal jo ha kryss i skjemaet sitt, de.
Pengene til lovende prosjekter, akkurat som vi er blitt bedt om.
Og da er jo Alginor et kryss på skjemaet, det.
Og da kan du bruke sånne buzzord som innovativt, grønt skifte og fremtidens bioteknologi.
Og det ene og det andre og det tredje høres veldig fint ut.
Og så kollapser det etter tre år eller fem år eller sju år. Eller nå snart elleve år.
Og alt koster penger, og du sitter igjen med veldig lite verdier.
Det er ikke én ting at disse verdiene blir borte.
Problemet er jo at de kunne jo tross alt gjort veldig mye større nytte andre steder
og faktisk utvikla noe, hvis ikke det satt masse mennesker og skulle dra i brytera
og kaste de rundt på alt mulig rart de tror kanskje funker.
Og så er det selvfølgelig det helt åpenbare og tilbakevendende tema for oss,
det er at sløsing, og vi definerer dette som sløsing, for her sender man
skattebetalernes penger ut til prosjekter som man ikke har noen forutsetning for å vite om lykkes eller ikke.
Systematisk manglende respekt for skattebetalerne.
Det er for deg og for meg og for alle som hører på oss og alle andre i Jomså.
Jeg har inntrykk av at det bildet de prøver å selge, er at de bistår i høyrisikoprosjekter.
Men aggregert opp, så blir alt vi putter ut av skattepenger i sånne prosjekter,
gir oss et plussresultat på bånnlinja.
Det er ikke sånn at vi hører om "her har staten vært inne med penger"
"og brukt masse penger, og så ble dette en suksessbedrift".
Den historien har vi jo aldri hørt. Jeg er helt sikker på én ting, og det er at hvis
den historien hadde eksistert, så hadde alle disse menneskene som løper rundt
og kaster skattepenger på absolutt alt de kan komme over, vært veldig flinke til å fortelle
og se denne suksessen der vi puttet inn 2 mill. eller 100 mill. eller 1 mrd. De hadde ropt om den suksessen.
I alle kanaler, i årevis, ikke sant?
Og hør hvor lite det ropes. Jeg har ikke hørt noen av dem rope om det i det hele tatt!
Det er jo et og annet prosjekt som lykkes, her og der, innimellom.
Og jeg ser jo noen av dem, fordi du har en sånn AstroTurf-klynge nede i forskningsparken.
Og sykehuset jeg jobber på, er jo involvert i masse prosjekter der, ikke sant.
Og det er masse startups, og det er åpenbart noen gode ideer der, og veldig mye statsteknikk.
Og så vet du at, og egentlig, jeg har ikke tall på det, men intuitivt så kan man jo si
nesten uten videre at hvis man hadde gjort et regnestykke på summen og alt som skjer der,
så er det litt vanskelig å komme i mål med grønne tall, for det koster mye penger.
Og så er det jo en mekanisme her som er interessant, for det man har tenkt i EU,
og det man tenker i Innovasjon Norge og i nysnø og alt sånt, er at, vet du hva,
selvfølgelig kommer mange av disse prosjektene til å mislykkes, men det er jo som en kommersiell investor.
Du satser på ti hester.
Og håper du at den ene av dem skal løpe jævlig fort,
og så kan de ni andre mislykkes, men du kommer til å tjene inn på han som vinner.
Og det er jo greit. Og da er jo tanken for EU her sånn, Alginor-greiene, vet du.
Vekstselskap, nå skal vi opp og frem og inn i fremtiden.
Og så får du denne kriseemisjonen nå, hvor det er 70 % rabatt på produksjonsmidlene.
Og det er bare for å få ferdigstilt en fabrikk som du fortsatt ikke vet om fungerer.
Det er veldig rart. Påpeke en ...
Vesentlig forskjell på investorer i høyrisiko-startups kontra det offentlige.
I det offentlige investerer de i alle som klarer å fylle ut skjemaet riktig.
Mens hvis du er en slags høyrisiko-investor, så får du inn kanskje 1000 prosjekter,
som du ser på, og så satser du på tida di. De ti du senker, er mest lovende.
Og så er håpet at én av de kommer i mål, og tjener store penger.
Men du har allerede redusert fra 1000 til 100, du har en kjempeavskaling av ting du ikke vil investere i.
Så kan det hende de får noen andre til å investere i det,
men i stor grad så er det jo sånn at de som driver med den formen for investering,
de er veldig kritiske til hva de putter penger i, i første omgang,
for å øke sjansene for å finne den ene vinneren.
Ja, og det er jo ikke engang gitt at de er kritiske til hva de putter penger i, sånn i utgangspunktet.
For du kan jo være tjukk i huet hvis du er privat investor, bare at da går du konk.
Så du da bruker opp midlene dine, og så får du ikke fortsette med å disponere kapital.
Da har man skapt lærdom.
Er det sånn det funker i Nysnø eller Innovasjon Norge?
Nei. Det er akkurat det det ikke er.
Og det er som i alt som fjerner markedsmekanismer andre steder:
Du mangler en konkursmekanisme, du mangler kreativ destruksjon.
Og når det ikke fins, og da kan du ta et sånt tilfelle som dette,
hvor det nå blir veldig fristende at: Faen, vi har jo putta inn 200 millioner allerede.
Så er det 500 som skal til for å komme i mål med fabrikken.
Ikke vet noe om det funker, men det blir fristende å gjøre det.
Jeg tror ikke det var noen innovasjon Norge ute og gikk
som puttet penger i Spotify.
Merkelig med det, du.
Det tok mange år før det begynte å tjene penger,
men der har man fått folk til å putte pengene inn i det langsiktig,
og tenke at jo, på et eller annet tidspunkt så er det dette som er the shit.
Og det har fungert til slutt, da.
Men Alginor, der kan man jo argumentere for at det var en, i hvert fall på papiret, plausibel,
Man hadde en idé om at her kan vi utnytte tang og tare enda bedre
og gjøre det litt annerledes. Ny musefelle, liksom.
Når vi kommer til Ånna AS nede i Moss, da har man begynt å utfordre termodynamikkens lover.
Jeg føler at Ånna AS er selskapsstrukturens svar på Gyda-partiet.
De hadde i hvert fall en idé om at de skulle dyrke salat i lagerhaller
uten sol i flere lag, men med bruk av lyspærer.
Og sikkert også en del varme. Hørtes jo ikke billig ut!
Nei, altså ... Og du kan jo, hvis man skal med god vilje lese det,
så kan du si at sånn vertikalt landbruk og ...
Du har jo noen muligheter for å kontrollere miljøet og lystilførselen
Og lystilførselen og energibruken og skadedyr og sykdommer og mye greier.
Så man kan jo tenke seg at kanskje det er noe en gang i fremtiden.
Men da kan vi ikke ha norske energipriser eller europeiske energipriser?!
Det kan jeg fortelle deg!
Det er helt sikkert at du ikke skal gjøre dette i Europa. Det har vi bestemt for lenge siden.
Og med helt andre premissrammer enn dette. Kanskje du kunne gjort det et sted hvor det var ...
USA nå har jo vanvittig billig energi, fordi de har så mye gass til overs.
Og det betyr jo at sånn energiprisen har falt, og er du i riktig område,
så får jo gassen gratis, for det er jo nesten et avfallsprodukt fra ...
Og så har de fått hjelp av Innovasjon Norge, har jo vært i USA og hjulpet til,
sånn så de vet hvordan de skal håndtere gassen.
Men skal vi ta ånna, da. Ideen der sånn er selvfølgelig ... Det er, det er,
Det er vertikalen landbruksideen. Så ideen er å få kontroll på vekstmiljøet
og alt sånt. Øke produktiviteten. Du bruker lite areal, du bruker lite relativt sett energi.
Selv om energien fra sola var gratis i utgangspunktet. Så med veldig god vilje
kan man jo tenke at kanskje dette har noe for seg i et radikalt endret klima.
Og hvor du har noe sånn pest som har spredd seg, og det er trøbbel med landbruk overalt.
Det er en nødløsning.
Også rimelig å tenke seg at kanskje det hadde vært lurt å gjøre sånne ting
litt nærmere at det var nødvendig.
Det er et eller annet med det. La det være tydelige tegn på at det blir nødvendig først.
Hvis vi tar oppsummeringa først, holdt jeg på å si:
De har brukt fire kroner på å produsere salathode for hver krone de har fått betalt for det.
Nei. Og hvis man ser på Ånna, har de noe sånn røft 80 millioner i egenkapital.
Og så bruker de 60, i hvert fall i 2024, og tjente 17.
Og da er det klart at det er ikke så mange måneder igjen, da.
Nei, nå begynner vi å nærme oss 2024-tallet vi har for disse nå.
Så det kan være spennende å se hvor mye de har klart å rote bort i 2025.
Og med 17,5 mill. i omsetning ...
Så har de hvor mange ansatte? Det har jeg ikke sett på.
53 ... Skal vi se. 53 lønnskostnader. Hvis vi sier at det er litt lavtlønte,
så har de million i lønnskostnad per ansatt, så da er det 53 mill. i lønnskostnader.
Litt mye på 17 mill. i omsetning? Det går jo ikke.
Nei. Det skulle man trodd.
Men disse har prøvd én ting riktig før.
De har prøvd å bygge det lite så de kan skalere i etterkant.
Så har de jo innsett at "veit du hva, dette er ikke så lett å skalere, nei".
Og det er jævla dyrt. Ja, og ... Jeg vet ikke helt hva
den realistiske skaleringsgreia er. Det man alltid hører om,
er vertikalt landbruk. Altså landbruk i skyskrapere.
Da kan du dyrke midt i byen, og det blir kortreist,
og det koster vanvittig med energi. Det er noe med det.
At sånn LED-lys på en viss frekvens, så kan du kjøre veldig lite energi inn,
men det er akkurat den frekvensen som plantene bruker.
Så blir det veldig mye bang for the buck. Det kan jo hende det er sant.
Det kan jo hende sånne ting hadde gitt mening på Svalbard,
hvis det skulle være selvforsynt, og du hadde et kjernekraftverk.
Men når det er kontinuerlig økende energipriser fordi vi allerede gjør horrible påvirkninger,
politiske vurderinger av hvordan vi skal innrette energimarkedet,
legger ned energiproduksjonen i Tyskland, oppretter meningsløs energiproduksjon i Norge,
som bare belaster systemet med havvind og sånn,
og det begynner jo å bli rart å gå fra gratis sollys for å lage landbruksprodukter,
til å betale for strømmen ... Dette går ikke opp.
Det er bare logistikken du må ha internt i et sånt bygg for å ...
Dyrke ting som skal gjennom en syklus og ta det ut jevnt ...
Bare det må jo bli energikrevende. Du må jo flytte rundt på salathoder på heltid.
La oss lese en sånn liten innledning for å oppsummere mainstream-synet på dette:
Verden trenger mer mat, og vi har mindre plass. Vertikalt landbruk er løsningen.
Ånda gjør Norge mer selvforsynt, fordi vi importerer 60 % av salatene i dag.
Ingen sprøyter, kvaliteten blir høyere, holdbarheten blir lengre,
og vi slipper utslipp fra lastebiler som kjører fra Spania.
Det koster penger å starte en revolusjon, men når teknologien modnes,
og strømprisene stabiliseres, vil det bli lønnsomt.
Staten må støtte dette for beredskapens skyld.
Og da er det vel fristende å svare at Ånna løser et problem som ikke fins,
med ressurser vi ikke har nok av.
Så gjorde jeg et lite søk på norsk matproduksjon.
Hvordan har den utviklet seg de siste 20 årene?
Vi har omtrent like mye melk ut av kuene i dag som vi hadde for 20 år siden.
Men vi har det på færre kuer. Vi har mer kjøtt.
Vi har økt kjøttproduksjonen med 25 % på 20 år.
Og jaggu om ikke vi har økt kornproduksjonen vår betydelig også i løpet av 20 år.
Så vi har altså en økende matproduksjon allerede.
Og da er spørsmålet: Er dette noe som bidrar mer enn noe annet?
Altså enn den naturlige økningen vi har fordi den var helt naturlig i innovasjonen,
som vi har fått, og det i et system som ikke premierer innovasjon i det hele tatt?
Norsk landbruk er vel ikke innovasjonsdrivende, om vi kan si det sånn?
Nei, altså, norske kostnader er jo innovasjonsdrivende i den forstand at ...
Fordi det er dyrt å produsere her, så må du automatisere og mekanisere
for å få noe lønnsomhet i det hele tatt, selv innenfor sjenerøse subsidierammer.
Og det er jo litt viktig å si her at man har jo ikke noe imot
at man tester ut ny teknologi eller har noen kreative ideer til hvordan man kunne gjort ting,
eller få maten kort reist, eller produsere effektivt, eller hva det måtte være.
Men du må gjøre det for dine egne penger.
Og så er du litt mer forsiktig med det.
Du snakker ikke mer enn du har, og du ...
Nei, og det er liksom ... Kanskje det var noe her som strider mot intuisjonen og som gir mening.
Men sånn på overflaten så erstatter du jo bare energiforbruket fra transport
med energiforbruk til klimakontroll og lysbærer.
Og så hvis du ... Når du drar inn dette beredskapsargumentet, så får du ta inn hele argumentet, da.
Og det du ser i Ukraina nå, er jo at det Russland angriper, er jo energiinteressant.
Så hvis du er superduper avhengig av strøm for å få produsert mat
i disse vertikale landbruksinstallasjonene, så er det jo ganske lett å ødelegge matforsyningen
da ved å ta ut en trafo. Vanskeligere å ta ut et jorde som ligger ute i sollyset
og som vokser av seg sjæl. Så det er litt sånn falsk beredskap i det.
Og så er selvfølgelig det siste poenget at hvis du sløser med ressursene dine i fredstid,
er det dårlig beredskap fordi det er en alternativ kostnad med alt.
Ressurser som investeres i A, kan ikke brukes på B.
Og hvis A er dårligere i D enn B, så har du egentlig ødelagt beredskapen din.
Så det vil jeg argumentere for: bedre beredskap i å la markedsmekanismer virke,
og la ting bygges opp nedenfra og opp, enn å sitte ovenfra og ned og sløse med ressurser
og gå inn i litt sånn flotte, storslagentlydende prosjekter om verden.
Vertikalt landbruk og innovasjon og grønt skifte og fremtid
og det ene og det andre og det tredje, og så er det egentlig bare fluff.
Et par sånne for moro skyld: Vi bruker litt mindre på jord.
Vi bruker litt mindre ... Vi har økt kjøttproduksjonen vår
fra 335 000 til 365 000 år på ti år. Det er nesten 10 % økning.
Og vi bruker mindre areal på det. Vi bruker færre dyr på det.
Det er et land som ikke henger på.
Vi har allerede veksten, og jeg syns det er veldig rart å tenke
at her har vi et problem som vi må finne en annen måte å få veksten på,
som koster oss det hvite ut av øyet.
Som alltid en kobraeffekt, og alternativ kost er det vesentlige her, sånn.
Hvis du ser stort på det, så én ting er at man subsidierer dette selskapet,
det er Enova og SkatteFUNN og Innovasjon Norge og alt mulig rart.
En del av vannkrafta til å lyse på salatblader, istedenfor å erstatte kullkraft
i Europa, f.eks., hvis du har et sånt klimaaktivtivt på det.
Det er liksom ikke nøytralt, det heller.
De har ikke satt opp vindmøller i Varnaveien i Moss?!
Nei, og så er det lov å prøve ut en lagerhall og se om det funker, hvis du har noe sånt.
Så dette er jo småtterier for noe stort.
Men det er noe med at det fremstår så ugjennomtenkt fra subsidiegiver, da.
Hvorfor tar vi inn skattepenger ved tvang for å stjele dette?
Vi kunne snudd på det og sagt at lagt et premiss til grunn, og dette er ikke et argument
for subsidier, men det ville gitt et bedre utslag, og det hadde vært å si at det må eksistere
et energiregnestykke her som sier at dette er energibesparende kontra det vi gjør i dag.
Det hadde egentlig vært litt lurt, for da hadde du ikke gjort det.
Hvis du hadde kommet til at energiinnsatsen per enhet her er høyere enn det,
Renhet her er høyere enn det ... Ok, da lar vi det være.
Da vil du få en litt sånn sunn tilnærming, hvor du sier ...
Fordi du vet at dersom energiinnsatsen er høyere, så er det dyrere,
og dermed er det ikke levedyktig. Det vil bli konkurrert,
med mindre det blir subsidiært på heltid i evig tid.
Men det virker ikke å være ... Det er ikke en faktor som er med.
Og så skal det sies at det trengs 53 mennesker for å dyrke denne salaten,
og det var ikke vanvittig mange salathoder de hadde dyrket.
Vi snakker om lover og heirystikker rett som det er,
fordi det kan være litt klargjørende, fordi det er noen klare mønstre
og systematikker i ting som er ålreit å se på tvers, og sånne lover oppsummerer jo litt av det.
En av de eldste og mest klare, og egentlig definisjonen på å være en økonom,
er å forsøke å se det usett. Og det du ser her, er denne fabrikken i Moss,
med stilige rosa lys og roboter og det ene og det andre.
Det du ikke ser, er hva 80 millioner og 46 millioner i årlig tap er.
Det kunne vært brukt til isteden.
Ja, 53 stykker som har jobb, er ikke arbeidsplasser bra, kanskje?
Jo da, men de kunne vært mer produktive.
De kunne produsert noe av større verdi, for her produserer du jo bare dyr salat.
Ja, men det er jo den derre "arbeidsplasser er bra"-teorien,
den har fått lov til å leve litt for høytsevne i Norge.
Det blir formålet i seg selv, men det skaper arbeidsplasser, ergo bra.
Det kalles vel egentlig for "marxistisk arbeidsverditeori", det de driver med der.
Idet det heter "marxistisk", så bør man ta to skritt tilbake og tenke:
Her er det på tide å være skeptisk! Hvor er det feil?!
Selvfølgelig ønsker vi oss ikke arbeidsplasser. Vi ønsker oss velstand.
Det er det vi ønsker oss. Vi øver verdiskaping.
Du kan diskutere moralen i å være slappfri.
Men jeg mener som premiss, hvis du kunne velge,
så ville du helst bare hatt alle varer og tjenester gratis
uten arbeidsinnsats, og sitte på sofaen og motta dem.
Det er en fysisk umulighet, da. Jo, det er det i og for seg.
Men når du da snur dette på huet og setter kjerra 2 km foran hesten,
og så sier du "arbeidsplasser" er målet ...
Man gjør jo det hele tiden i Norge. Det måles, og selv hvis du begynner å snakke med NHO,
og alle mulige bedrifter: "Vi skaper så mye arbeidsplasser!"
Så er det på tide at noen sier: "Ja, det driter jeg i."
Jeg er interessert i å se hva du skaper av verdi.
Hvis du har en bedrift hvor du kan si opp halvparten av de ansatte,
og produsere like mye, så har du altså redusert arbeidsinnsatsen med 50 %.
Beholdt appetittet. Det er en bedre verdiskaping enn å ha alle ansatte der,
fordi det gir dobbelt så mange arbeidsplasser.
Hvis du måler at "vi har skapt flere arbeidsplasser",
så er det et biprodukt av at du har økt produksjonen din.
Og verdiskapingen din skal være. Det skal ikke være et mål i seg selv.
Det er en annen ting som er litt morsomt her.
Man skjønner at man ikke konkurrerer med first price, for å si det sånn.
Så disse luksussalatene heter jo sånne ting som kjekkas og sassy.
Så det er merkevarer. Her er det folk med mastergrad i markedsføring som har vært inne.
Nå skal vi selge salat, slik Starbucks selger kaffe.
Jeg må finne ut om de selger denne kule salaten på nærbutikken min.
Det kan du gjøre. For du er jo en sånn middelklassetype.
Og det er jo det vi driver med her i landet. En velferdsstat av, for og med middelklassen.
Og da er det litt morsomt å tenke på at nå kommer jo disse subsidiepengene.
Går og kjøper isbagsalat med First Price-merkevarer utapå.
Så betaler du skatten din, og så subsidierer du egentlig at sånne Løkka-hipstere som deg
skal kjøpe sassy-salat på Jacob's. Det høres jo veldig bra ut.
Fordi skattepengene hennes går jo til å finansiere dette skrotet! Det er jo helt vanvittig!
Det er ... Hva skal jeg si for noe? Det er ...
Det er jo litt sånn når vi triver økonomi i Norge.
Så går du til Enova og Innovasjon Norge, og så har de fått veldig klare marsjordrer
om at det skal være bærekraftig og fremtidens teknologi og grønt skifte og alt det der.
Hvis du kan krysse av på flere av de merkelappene, samme om regnestykket ikke går opp
og energibruken er høyere enn for First Price-is av salaten som er importert fra Spania,
så gjør vi det likevel, gitt. Fordi disse penga skal jo deles ut, og vi har så mye av dem.
Og så er argumentet at da blir det kortreist,
så vi slipper å ha semitraidere kjørende fra Spania til Norge med salat.
Men hvis energiinnsatsen er så høy at det lønner seg å kjøre fra Spania til Norge med salat,
så betyr det også at det med all sannsynlighet er mindre totalutslipp på den salaten
som kommer fra Spania, enn den som kommer fra Varnaveien i Moskva.
Fordi det er en sammenheng, ikke sant. Og hvis prisen da er en fjerdedel,
så er det en indikator på at du har brukt mindre energi totalt sett.
Ja, vesentlig mer energi. Og da tror jeg ikke den semitraileren fra Spania egentlig er noe problem lenger.
Det er ikke egentlig det. Og hvis vi hadde gjort sånn som Øystein Sjøli argumenterer for hele tiden,
og sier at det eneste effektive klimatiltak, eller sånn økonomiske tiltaket på klimating, er avgifter.
Ja. Avgifter på utslipp.
Det er egentlig eneste måten å prissette disse utslippene på
på en fornuftig måte, hvis du nå skal gjøre den type ting.
Å drive og subsidiere Pie in the Sky-industri med fikse ideer
og riktige buzzord i søknaden, er enormt sløseri.
Og så snakker vi jo av og til om et fenomen som er ...
Hvis en eller annen frekkas fra Frp står på Stortinget og sier at kanskje vi skulle gitt noe skattelettelser,
Så kommer det trekkende med noen kreftsyke barn på Rikshospitalet eller noe sånt.
Men da må vi kutte i behandlingen til kreftsyke barn.
Eller vi kan kutte i Sassi Saltens subsidier.
Det er aldri Kulturstøtten som skal kuttes i, hvis noen skal kutte i noe.
Det er kreftsyke barn på Ullevål eller velferdstjenester til eldre eller ...
Det er ikke så rart, for Høyre og Frp har jo akseptert dette argumentet hele veien.
De har ikke hatt evnen til å snu seg rundt og si:
Det er en veldig rar prioritering av dere å gjøre i Arbeiderpartiet.
Vi ville kuttet andre steder, men dette ... Ferdig med det.
Men det er jo ikke helt urimelig å si at subsidierte middelklassesalathoder
i Moss kanskje burde nedprioriteres til fordel for kreftsyke barn, da.
Det er ikke urimelig. Er ikke det?
Og en sånn veldig populær ting å si er: Du må ikke sette grupper opp mot hverandre.
Det må du ikke gjøre. Det er ufint. Nei, det er ikke det.
Det er det som heter å prioritere. Det er det politikere i Norge ikke driver med.
Man har sluttet med det for mange år siden, for du har rett og slett for mye penger.
Landet som ble for rikt. Jøss.
Det er jo som om ting henger sammen her, på et vis.
Hans nye bok vurderer jeg faktisk å kjøpe inn som julelektyre,
for å lese juleeventyr gjennom jula.
Lett å være visjonær med andres penger.
Det er i hvert fall sant.
Veldig mye mer avslappende enn å være det med sine egne.
Nå pisser vi litt på både Alginor og Ånna.
Så er det rimelig å si at det er helt sikkert flinke folk,
og folk som har gode ideer og vet hva de driver med, i disse selskapene.
Men det er bare det at å være flink og ha gode intensjoner er ikke nok.
Du må få det til å lønne seg også, og det gjør du ofte nedenfra og opp.
De driver i en verden hvor alt peker i retning "gå til staten".
De blir kanskje litt fanga. Innheter har søkt om å få pressestøtte,
og det er fordi alle konkurrentene har pressestøtte, så må jo de også ha pressestøtte.
Sånn tror jeg kanskje det blir med Onna og Aginor og disse her.
Alt som er sånn grønt, det skal jo ha statsstøtte og subsidier.
Da må vi gå og ha statsstøtte og subsidier. Litt samme greia, ikke sant?
Ronene dine kan være så gode de vil,
men det opphever da verken tyngdekraften eller termodynamikken.
Og det betaler ikke regninga.
Jeg vet om ett nyoppstarta selskap i Norge som ikke sier:
"Vi skal ha statsstøtte, vi må ha penger fra staten".
Da vet du om ett mer enn meg. Norsk kjernekraft.
Å ja, stemmer det. De er jo ganske eksplisitte på det.
Men de har jo et litt annet markedsføringsklima enn en vertikaldyrkende selskap.
Salatbønner. For de skal faktisk levere energien som alt dette tullet trenger.
Og må da gå med så bøyd nakke og ydmyk holdning at de sier:
Vi insisterer på at vi skal ikke ha noen statsstøtte, vi.
Men jeg tror også de har en sunn holdning til det i styret der, da. Jeg tror kanskje det er ...
Det høres veldig sånn ut. Og så er det klart at det er jo en god avskjekk.
Og bare sjekke fysikken i det du driver med, før du setter i gang.
Vi har jo snakket litt om den derre dieselgaten til Stoltenberg.
Hvor det var liksom tre uker i 2008 hvor alt skulle legges om til
at nå skulle det dyrkes diesel på ellers fin landbruksjord.
Og da var det raps som poppa opp overalt, og alle fikk marsjordre i samme retning på likt.
Og så gikk det veldig kort tid, og så fant man ut at vi bruker jo mer diesel inn for å kjøre maskinene.
Kanskje dette ikke er så lurt lenger. Nei, alle sammen, stopp, stopp, stopp!
Dette blir gærent! Gå og gjør noe annet!
Det illustrerer bare hvor farlig det er å sentraldirigere denne typen prosesser.
Det er goals law fra ende til annen.
Du prøver å få disse komplekse systemene til å stå på beina
ved å begynne på toppen og bygge det ovenfra og ned.
Vi har løst det. Nå tar vi heller maten fra søramerikanere i form av mais,
og får dem til å dyrke rapsolje i Kina.
Vi må fylle det på tankene våre isteden.
Da er det ikke på vårt klimaregnskap.
Vi må så bare slutte ...
Men slutt oppfordring, kjære lytter, det er altså dine penger de leker med.
Slutt å stemme på dem.
Ha en fortreffelig dag. God aften.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.