26.12.2025
00:00 / 35:24
E237
35 min
9
klar
En kritisk gjennomgang av den norske fastlegeordningen, illustrert ved en tungvint og byråkratisk hjerteutredning som avdekker systemets manglende fleksibilitet. Samtalen beveger seg fra personlige pasienterfaringer til dypere helseøkonomiske analyser, hvor insentiver, køsystemer og offentlig finansiering settes opp mot private alternativer og den sveitsiske forsikringsmodellen. Det diskuteres også paradokset rundt tannhelse kontra kroppsheelse, og hvordan statlige prioriteringer i praksis velger hvem som får leve, inkludert en prinsipiell diskusjon om assistert selvmord og råderett over eget liv.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Sjur Even Aunmo og meg selv, pasient Vegard Nøttnæs.
Velkommen tilbake, Sjur. Blir litt om fastlegeordning og sånt i dag.
Ja. Systemet rundt det, kanskje.
Så forsøksvis informativt. Så får vi se hvordan det går.
Men du, Sjur, jeg har jo denne fastlegeordningen.
Jeg har hørt at det er juvelen i helsevesenet. Det fungerer.
Det skraper jo bånd, da. Det kan jo ikke gå konk, egentlig.
Det er jo som staten selv er, finansiert på sin måte.
Det er jo i og for seg det, og det er jo "managed care" på alle mulige måter.
Og det er en sånn ... Jeg husker da jeg vokste opp, så var det en sånn derre lokallege.
Og han var den lokale legen.
Og hvis jeg skada meg i min uvørne atferd som femåring, så var det han vi ble dratt med til.
Og så gikk årene, og så var det en eller annen sak ...
Og dette har vel skjedd i evig mange lokalsamfunn.
En eller annen feilbehandling, eller at du ikke tok telefonen på riktig tidspunkt.
Og så ble det så belastende at du måtte flytte fra bygda.
Men denne lokallegen var en viktig, respektert person
helt til dette skjedde, da, åpenbart. Og det virker som det var systemet før.
Da fastlegeordningen kom. Noen opprettet et lokalt legekontor,
så drev de en legepraksis, og så begynte folk å bruke den lokale legen.
Det var rundt 2000 da fastlegesystemet ble opprettet sånn som det er nå.
Og så gikk jo fastlegesystemet kurant en del år.
Jeg husker Ron Paul brukte dette argumentet. Han snakket om at den derre "Country Doctors" ...
Den ene eller andre ordningen. Så var det så mye systemisk minne ...
At legene hadde drevet privat. De visste hvordan de gjorde det.
Det har jeg tenkt på før. Den skolen jeg gikk på, de hadde gamle lærere
fra før en eller annen reform. Og de var ganske oppegående.
De hadde på videregående. Nei, nå er det mest på ungdomsskolen.
Og så putter du det inn i et nytt system, og så tar det en generasjon av leger
før det forfaller, ikke sant? Kanskje. Folk endrer seg ikke så mye.
Ja, men så kommer det nye som er alet opp på bare det systemet,
og så begynner du å tilpasse deg systemet mer og mer,
og så får du de virkelige konsekvensene av systemet etter at det har gått 20-40 år.
Jeg har omtrent ingen erfaring med fastlegesystemet selv, men jeg hadde én runde nå.
Jeg måtte finne ut hvem fastlegen min var og alltingen også, så det var jo nyttig i seg selv.
Du får jo automatisk tilordnet en hvis du ikke velger en selv.
Og så er det ... Tendensen min er at jeg velger de med kortest liste.
Altså bare ... Og dette er typisk et innvandrerhavn eller et eller annet sånt noe.
"For some reason", men det er bare "ok, da er det sikkert mindre kø" eller jeg vet da faen".
Ja, for det tar litt tid å komme til fastlegen, så det der blir jo en vesentlig faktor å vurdere.
Men det jeg hadde ... Jeg meldte meg opp til et eller annet sånt forskningsspørsmål.
Spørsmål:
Jeg tror det var slankemedisin eller noe, så jeg tenkte at dette var riktig prosjekt for meg.
Men så kom jeg opp dit, og så kommer det en overlege som gir meg en medisinsk undersøkelse.
Lytteren for brystet mitt, og så sier han: Du skal ikke være med i dette eksperimentet.
Du skal derimot på hjerteutredning umiddelbart.
Så er jeg ikke veldig bekymra av natur, men ja, ok ...
Du må gå til fastlegen, men fastlegen kan ikke gjøre noe med det ...
Nei, men fastlegen må henvise. Ja, sånn er det i Norge.
Det virker jo veldig tungvint. Ja, men sånn er det.
Og så finner jeg ut av ... Der står jeg på ettermiddagen klokka to eller noe sånn.
Så tenker jeg at jeg får gjøre som jeg får beskjed om.
Jeg finner ut hvem fastlegen er, og så ringer jeg.
Og så får hun en telefonsvarer som sier: "Vi har kontortid mellom 11 og 14.15."
Det er så helt absurd lite vindu du kunne ringt i. Og så går det noen dager, og så går det noen dager.
Før jeg får booka noe som helst, så tar det halvannen-to uker å komme inn.
Og så tenker jeg underveis at jeg skal ikke mase på noen,
jeg skal bare la systemet gå sin gang, for jeg tenkte jeg skulle skrive en artikkel
om det er bare for førstehåndsopplevelse fra fastlegesystemet.
Og da kan jeg tilføye at jeg var ikke noe bekymra. Men hadde jeg vært bekymra,
så hadde jo dette vært et problem. Så kom jeg til denne fastlegen.
Veldig hyggelig dame på noen og tredve, tenker jeg.
Svart, men snakker dansk.
Hyggelig dame. Kommer inn, får tatt noen blodprøver og et eller annet.
Og kommer inn til henne og sier: Ja, jeg leser i ... Ja, jeg må lytte.
Og så sier hun: Jøss, dette har jeg aldri hørt før. Kjempeartig.
Jeg skal henvise deg til spesialist med en gang. Og jeg gleder meg til å lese Epikrisen.
Men det var jo helt fint. Jeg var helt riktig pasient å ta den tonen med.
Det er bare pent å si om henne. Og så: Ja, men da er vi ferdige, sier hun.
Ja, ok. Skal jeg møte opp noe sted, eller er det ...
Nei da, nå er det inne i systemet. Bare vent på beskjed, og så får du beskjed.
Så får jeg en tekstmelding fra Colosseumklinikken,
som sier at OUS har henvist meg til Colosseumklinikken.
OUS? Så han henviste deg likevel, førstelegen, kanskje?
Nei da. Fordi det som har skjedd, er et fastlege.
Så går det til Helse Røst, og så går det til mitt område, som er OUS,
som tilfeldigvis også er min arbeidsplass.
Som ikke hadde kapasitet.
Som farmer det ut til Colosseumklinikken, som da innkaller meg.
Men som pasient er du ganske fremmedgjort i dette systemet,
for du har ingen anelse om hvor ballen din hopper.
Og så får du bare en random beskjed fra noen du aldri har hørt om.
Sånn er det for folk flest.
Og så er det greit for meg, for jeg skjønner mekanismen i systemet, men faen så rart, liksom.
Så totalen på dette til jeg fikk undersøkelse, var syv uker.
Det var ikke så verst til et system å være.
Nei, det kan du si. Så var jeg inne på undersøkelsen, og så finner de ut at
dette er faktisk helt i orden. Jeg hadde litt tjukkere hjertekamre,
så det høres rart ut, men det er ikke noe farlig.
Og så fikk jeg noen elektroder som jeg skulle ha på et døgn for sikkerhets skyld.
Samma det. I hvert fall, så er jeg ferdig med den undersøkelsen.
Så går jeg ut i kassa, så skal du betale en egenandel, ikke sant?
På frikort etter hvert, kanskje.
Men jeg spør hun dama som sitter i kassa der: Du hadde bare for interessen til ...
Kunne jeg ha booka en sånn time selv, liksom, hos spesialist?
Å ja, ja, ja, men du må ikke gjøre det, det er utrolig dyrt.
Ja, ok, men just humor me, liksom. Hvis jeg hadde gjort det...
Hadde det jeg har vært igjennom nå, kostet?
Å ja, ok, så var hun med på å leke, og så ...
Undersøkelse og spesialist og lån eller sånn leie av elektroder og hva faen det var.
Hadde oversikt, hun. Ja, hun gikk igjennom, ikke sant.
Fordi de skal jo sende den samme regninga videre til det offentlige.
Og så sier hun: Ja, jo, det hadde kostet 4200 kroner.
Og så tenkte jeg på det, for da har jeg betalende egenandel hos fastlegen.
Brukte opp tiden til fastlegen. Jeg har venta i sju uker.
Og så betaler jeg i tillegg 600 kroner eller noe sånt hos denne spesialisten.
Jeg tror det var sånn 700-800 kroner totalt. Og så spør jeg henne videre:
Du, hvis jeg hadde gjort dette privat, bare betalt sjøl,
hvor lang tid hadde det tatt før jeg hadde fått time?
Nei, det hadde du fått samme ettermiddag.
Det er altså hvor intenst hjernedødt vi har innretta oss.
Så jeg snakker da først med en lege som kunne henvist meg direkte.
Hvis du hadde hatt et rasjonelt system som henviste meg til en annen lege
som ikke har noen ting å tilføre i prosessen, som jeg må booke time hos ...
Det er jo press på fastlegeordningen, hører vi hele tiden. Gjett hvorfor.
Og så, hvis jeg da i tillegg hadde vært bekymra og måtte sykemelde meg
fordi jeg var super-aspeløvnervøs og venta i sju uker på å komme inn på dette ...
Med 100 % sykemeldingspenger. Det er jo så hjernedødt!
Og det hadde kosta 4200 kroner. Lommerusk for de fleste som er i jobb.
Ja, så argumentet her er at man skal samle alt på ett punkt, som er fastlegen.
Det er ikke sikkert det blir alt samlet der likevel.
For det er ikke gitt at pasienten bringer journalen sin fra den ene fastlegen til den andre.
Det ville vært for gærent hvis noen systemer snakka med hverandre, ja.
Særlig når det er taushetsplikt med i bildet, så blir det litt mer krøktete.
Det er riktig, syns jeg, at pasienten skal ha kontroll over sine opplysninger, men det kriger litt med dette.
Konseptet om at fastlegen skal ha samlet alt hos seg.
For pasienten skal jo ut fra et frierslitt standpunkt ha retten til å velge den legen han vil.
Men det måtte jo vært utrolig enkelt for meg å si at jeg eier, eller staten kan si,
at Vegard eier sine egne data. Og når du kommer på kontoret, så har du noe bankidé,
og så kan du bare si: Jeg godkjenner denne legen til å opp.
Ja, men så enkelt er det ikke. Nei, jeg skjønner at det ikke er så enkelt.
Så du må ta kontakt med den forrige legen.
Instruere sekretæren om at sekretæren kanskje kan sende det,
eller at sekretæren går til legen og sender det.
Da går det elektronisk, mot en takst på 85 kroner, tror jeg.
Så jeg tok jo en bachelor i helseledelse og helseøkonomi på et tidspunkt.
Da lærte jeg mer om systemet som helhet, dette som du var en brikke i
når du var hos fastlegen og fikk utredet hjertet ditt fra én spesialist i noe annet til fastlegen.
Den gjeldende spesialisten har tatt masse tid, og det har kostet penger for samfunnet og deg.
At det koster penger for samfunnet, henger jo sammen med at når du fødes i Norge og blir borger,
så fødes du inn i et system der du automatisk er forsikra sammen med alle andre.
En sånn type forsikringssystem, det er faktisk det vi har, det er forsikring.
Statlig forsikring. Da får du et freerider-problem, og hele systemet ...
Det blir på en måte litt sånn middelmådig, vanlig forsikring.
Det sikter jo etter bestemte befolkningsgrupper.
Kanskje arbeidsplasser har vært det vanligste å forsikre,
for da får du mer folk av én type,
og det er lettere å forstå for forsikringsselskapet hvem de har med å gjøre.
Det er i sammenhengen greit å definere hva en forsikring er,
for i dens definisjon ligger jo faktisk at hele målet er å splitte opp folk i så små grupper som mulig.
Som gir mening å sette sammen. Og det er det man skal gjøre, liksom.
Og det er jo for å synliggjøre kostnader og risiko.
Så det betyr at er du 18 år og har BMW, så er ansvarsforsikringen din dyr.
Er du 56 og har kjørt skadefritt og er kvinne og har en Ford, så får du billigere ansvarsforsikring.
Dette er personalisert forsikring, men det vi har med å gjøre her,
det er jo hele befolkningen forsikret under ett.
Mange av de fordelene som man har med et vanlig forsikringsselskap å gjøre,
som sikter seg inn på undergrupper av befolkningen, de oppheves i noen grad.
Det kan bli både dyrt og ineffektivt.
Mye av insentivet for forsikringsselskapet til å drive fornuftig, forsvinner jo.
Dette er drevet fra statens side. Folk som lønnes for timen, og som har trygge arbeidsplasser.
Man får ikke sparken, uansett hvor dårlig man driver, i noen grad.
Man har alltid et insentiv til å ta vare på egen helse,
men du har ikke det samme insentivet.
Jeg med min BMI i øyeblikket burde sannsynligvis hatt en dyrere helseforsikring.
Enn meg, som ikke har noe særlig til BMI.
Nei. Du har nesten motsatt problem?
Jeg ville blitt definert som undervektig. Men normalitet er jo ikke sunnhet.
Dette er jo en velkjent problemstilling i Norge.
Jeg tror omtrent alle politikere på Stortinget vil kunne fortelle, over en øl,
at grunnen til at det ikke blir gratis tannhelsetjenester i Norge,
er at alle samfunnsøkonomiske regnestykker sier at da får du et overforbruk.
Da begynner folk å være mindre nøye med å ta vare på tenna.
Jeg husker godt da jeg vokste opp. Jeg ble fortalt at jeg lever i et samfunn som tar vare på deg.
Du trenger ikke prestere her og lykkes egentlig.
Det går bra om du ikke gjør det, da lander du det sosiale sikkerhetsnettet.
Men samtidig så har vi denne bristen i logikk, da. Tannlegen er jo privat, ikke sant.
Der forstår man at det kanskje ikke er så bra å sosialisere hele greia.
Men så har vi sosialisert den viktigste biten av det her, da.
Man bruker jo også her hensynet til de fattigste, da. At man skal fange opp folk.
Man kan vel si at her i Norge så skal det mye til for at du har en virkelig dårlig levestandard, da.
Det binder seg jo inn at man skal ha et visst minstemål av helse,
men samtidig presser man det samme systemet på de som driver det,
og de som betaler inn.
Rødt og SV syns det er gøy å si at tenna er en del av kroppen,
og så mener de med det at det burde være gratis tannhelse også.
Det er fristende å snu det på huet og si at kroppen er en del av tenna,
og burde også vært på markedet.
Grunnen til at du får booka deg tannlege når du trenger det, og at ...
Ja, nå har jo du nevnt at du ikke går til tannlegen lenger fordi du ikke trenger det.
Nei, altså ved å gå ... Ved å ikke forholde meg personlig.
I Statens kostråd har jeg ikke trengt å gå så mye til tannlegen.
Jeg er helt ferdig med det siden 2018. Men jeg som lever i synden fortsatt ...
Jeg har jo da en sånn greie med at tannlegen kaller meg inn en gang i året.
For å gjøre en sjekk og gi meg hvite tenner og sånn.
Så jeg var innom der sånn for bare noen dager siden.
Og det er jo kjekt, det. Sånn hendig, og det er effektivt og profesjonelt og alt det der sånn.
Ja. Det er rent, og det går unna.
Ja. Og du har en time, og du får tekstmelding når du skal og alt det der sånn.
Og ikke at jeg opplever fastlegekontoret som spesielt uprofesjonelt heller,
men jeg må jo si at den fastlegen jeg var, og så skulle jeg inn i en boligblokk, og så var det en gang,
som likevel var et næringslokale. Det er litt sånn derre ...
Ikke at det var det, men det føltes litt shady.
Jeg satt jo nede i en mørk kjeller, det var trangt på gangen på et av de legoene jeg satt på.
Dette var jo under covid også, så det var et poeng at folk skulle sitte litt fra hverandre.
Men det var jo nesten ikke mulig. Ventekapasiteten var veldig ...
Og det er også en ting med det vesenet her, man venter en del.
Økonomi handler om å fordele knappe ressurser. Så det handler om å prioritere.
Og at du bruker betalingsevne, eller betalingsvilje, til å si
at det sannsynligvis ... Den som har høyest betalingsvilje,
er den som har størst behov i det øyeblikket.
Og det er jo en måte å løse en knapphetsproblematikk på.
Hvis du dreper den mekanikken, så er svaret på det alltid, alle steder, uansett kø.
For det er fortsatt et knapt kode, men når det er gjort gratis, er det ikke noen annen løsning på det.
Da nærmer køen seg uendelig. Og særlig hvis man ... Jo, du har forklart det ganske godt.
Så da jeg gikk på helsefreds og helseøkonomi, ble vi forelest at i Norge har man et aktivt forhold
til dette her. Og det skal være køer, da, fikk jeg høre. Det var vedtatt på Stortinget.
Fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt ved at de svakeste dør unna i køen.
De er ressurskrevende fordi de er de som ...
Mest kunne trengt disse tjenestene.
Mens de andre blir friske av seg sjøl i stor grad, og så slipper man å bruke ressurser på dem.
Og det er jo sånn egentlig helt selvsagt at det er sånn?
Ja, det gir meninger. Fordi det må være sånn?
Ja, når man velger den type system.
Og det er et valg, og vi velger fortsatt noen bort.
Men da velger vi bort de svakeste istedenfor de med minst betalingsevne.
Og det er jo ikke noe mindre brutalt. Nei.
Hvis du har veldig alvorlig sykdom, kommer du foran i køen.
Men et av de absurde eksemplene for min del er hofteoperasjon,
som er veldig standardisert og veldig mange trenger.
Men det er ikke livstruende, ikke sant?
Eller det kan være det hos eldre.
Ja, men sånn arbeidsfør alder-mennesker.
Men la oss si at det skjer i arbeidsfør alder, og så er det ikke så skummelt, nei?
Og så kommer man inn, og så vurderer man, og så er det ... Dette haster ikke,
så da blir du sykemeldt.
Du blir sykmeldt i snitt syv eller ni måneder eller hva det er.
Sånt hoftebrudd ... La oss ta vanlig slitasje.
Da er slitasje mer aktuelt, men en ulykke er noe annet igjen.
Men det fascinerende med det er ...
Oslo Fjordklinikken er spesialisert på dette private greiet.
Hadde man bare skrudd på etterspørselsskruen der og sagt at vi trenger så mye ...
Man insisterer på å ha folk i kø, og å gjøre det sjøl.
Så husker jeg at en av de mest absurde tingene jeg har vært utsatt for ...
Det var en eller annen overlege på sykehuset for mange år siden.
En eller annen lege var mistenkt for at han stjal litt arbeidstid og et eller annet.
Brukte litt arbeidstid for å jobbe privat, ikke sant. Dobbeltfakturert.
Så man går til det private kanskje på fredagen eller noe sånt?
Du har arbeidstid til fem, men du går til privatklinikken klokka tre,
og så har du betalt på jobben, i tillegg til at du får fakturerte timer der ute.
Et eller annet sånt. Pluss at han var mistenkt for å låne med seg litt utstyr.
Han gjorde jo det samme, og det var på Oslofuglklinikken.
Og så så jeg tilfeldigvis den rapporten som kom på det, og jeg husker ikke om det var riktig
eller gærent, det han legen hadde gjort. Det jeg merket meg, som ingen andre la spesielt merke til, var at ...
Produktiviteten hans, og han gjør det samme på begge steder ...
Han hadde ti og en halv gang flere pasienter på privat praksis per time.
Det var jo slående. Det er ganske slående.
For når du jobber på offentlig sykehus, skal du møte på møter,
og så skal du feie gangen fordi vaskepersonalet er blitt rasjonalisert bort.
Og så er det lunsj. Og så er det noen medisiner også her.
Nei, og det derre insentivsystemet er vel kanskje omtrent nøyaktig det
som mangler i det norske systemet. Og det som hadde vært interessant,
var å skjønne hva som gjør at det blir fastlegemangel i Norge.
For jeg har jo lest nok statistikk på helsepersonell til å vite
at jeg tror vi er det landet i verden med høyest tetthet av sykepleiere,
og vi har én av de høyere tettheten av leger. Og like fullt er det akutt sykepleiere.
Og tilsynelatende så er det også en betydelig legemangel i dette fastlegesystemet, i hvert fall.
Ja, folk bruker jo nok til drop-in og andre private tjenester i den grad det finnes, da.
Men hva er det som gjør at dette systemet, som tross alt er gratis,
ikke klarer å konkurrere med drop-in og andre ting?
Det er ikke helt gratis, man betaler jo en egenandel, men den er veldig lav
i forhold til hva det egentlig koster. Så noe av årsaken, f.eks. Når insentivet er slik, da ...
At du får betalt uansett hvor fungerende man er.
Jeg har jo jobbet sammen med leger som ikke har kunnet lytte på et hjerte,
som ikke har kunnet lese et EKG, som ikke har kunnet lytte på lunger.
Som for alle praksiske forhold og regn ikke var leger, men de var det formelt.
Når systemet tolererer noe sånt, kan du tenke at andre ting ikke fungerer så bra også.
Det er nok at noe sånt kan foregå, har nok noe med å gjøre at leger ser hverandre, gjøre unødvendig,
Dumme ting får de f.eks. Vi lærte ikke grundig å gjøre
grunnleggende hjerte- og lungeredning på Legestudiet i Oslo.
Det måtte vi ta for oss selv i noen vesentlige grader.
Eget initiativ, liksom? Ja.
Så selve det pengemessige rundsystemet ...
Du nevnte jo han legen som jobbet litt sånn dobbel inntekt.
Han red to hester, kanskje litt sånn samtidig.
I forlengelsen av det, hvordan fastlegesystemet,
altså den kommunale helsetjenesten, hvordan den kan være litt sviktende.
Som det var litt eget personlig eksempel til å begynne med.
Så fastlegen mottar et stort basistilskudd, som det heter,
som skal dekke driften av kontoret.
Det er det som følger av lista? Ja. Jo flere personer på lista, jo større blir tilskuddet.
Man har prøvd å kvantisere hvor syke disse personene er, og språkproblemer osv.
Forskjellige variabler ved disse pasientene på lista, som tilsier et høyere eller lavere tilskudd.
Mer uavhengig av antallet, som var det man baserte seg på før.
Det betyr at fastlegen, ved å ta seg en vikar, kan leve av tilskuddet i noen grad.
Pga. at fastlegen har hjemmelen, altså retten til å jobbe det,
for dette forsikringssystemets regning.
Dermed så er det en ... ikke helt uvanlig at fastlegen er veldig vanskelig å få tak i,
mens vikaren er lett å få tak i.
Dette systemet setter da fastlegen ut av spill i noen grad gjennom dette insentivet,
mens pasienten møter da gjerne yngre, uerfarne vikarer.
Riktignok prøvd å ta tak i det siste, så nå har man bydelen jeg jobber i f.eks.,
jobber i noen grad aktivt for å utslette vikarsystemet, for å prøve å motvirke dette.
Samtidig som du var inne på i stad, når man fjerner det insentivet som kommer
av å ha størst behov, da, så må man jo stadig slå ned på sånne paddehatter, da,
som dukker opp av problemer, man må detaljstyre ting.
Det er det politikere driver med, at de løser problemer de har skapt selv.
Hva hadde vært en løsning? Du har jo vært på tur i Sveits bl.a.
Ja, jeg var innom der, og jeg mistenkte jo at det kunne være sånn i Sveits.
Så jeg snakket med en fastlege i Sveits som jeg møtte på et oppvisningskurs
som jeg betalte for selv. Det kostet jo en del, men det var interessant. Og denne fastlegen sa jo:
Da jeg sa at i Norge så kan det ta flere måneder før pasienten kommer til spesialisten.
Da så hun på meg som jeg var fra Mars eller noe sånt,
og så ville hun nesten ikke snakke mer med meg, men så insisterte jeg litt.
Da svarte hun at ja, hos oss så får de typisk time dagen etter.
Ja, jeg tenker jo at det ikke er helt urimelig forventning som pasient, eller som kunde.
Ja, sveitserne har jo et sånt ... De har et obligatorisk forsikringsområde.
Jeg har inntrykk av - korriger meg hvis jeg tar feil - men jeg oppfatter
at forsikringssystemet i Sveits fungerer slik at sykehusene er nominelt private.
Forsikringsordningene er nominelt private.
Og så sier myndighetene at du har ikke lov å ikke ha forsikring.
Ja, det tror jeg stemmer.
Og så, hvis du da ikke klarer å betale for forsikringen,
som kommer med kantonene eller føderalstaten ...
Ja. Nominimumsforsikring.
Ja. Så alle er forsikret, men i utgangspunktet så er det litt sånn:
Hvis du kan klare deg sjøl, så klarer du deg sjøl.
Ja. Og så er utførelsesleddet privat.
Ja ... Så sykehus typisk driver etter markedsprinsipper
og tjener penga sine på ærlig vis.
Så jeg husker ikke alt om det der, men jeg tror det stemmer sånn litt.
Det intuitive inntrykket av hvordan helsesystemet i Sveits fungerer.
Mulig det er noe feil i det, så åpen for å korrigeres på det, men ...
Hvis vi begge syns det stemte sånn cirka, så kan vi anta det.
Og det er jo i nærheten av: Vil jeg tenke? hva som på sikt er mulig å få til i Norge.
Du kommer aldri til å komme bort fra at alle skal sikres og være forsikra og ikke skal dø i ei grøft, liksom.
Få privatisert sykehusene. Det å gjøre legene til selvstendig næringsdrivende på ordentlig
uten en eller annen konsesjon for å få lov til å gjøre det du allerede har lisens til å gjøre.
Leger forstår seg i noen grad ennå i Norge som selvstendig næringsdrivende.
Man er jo ikke arbeidstaker som lege i den vanlige fastlegeordningen i Norge i noe særlig grad.
Men kvinner jobber i litt større grad for kommunen som ansatte. Så det er en ...
Men det er vanlig blant fastleger å kalle seg for selvstendige, da.
Og man har ... Ja, og i mange tilfeller så er man jo de facto selvstendig næringsdrivende,
i den forstand at man har et privat legekontor og alt det der sånn.
Men det du lever på, er denne fastlegekonsesjonen?
Ja, da får du ta del i forsikringsordningen. Sånn er det for de fleste fastleger i Norge.
Så er det noen unntak som lever utenfor dette systemet.
<|nocaptions|>
Inni kanskje andre yrker som de hadde passet bedre til?
Fordi det er jo en sånn ... Hvis du går over til privat skole, da ...
Ikke at det rener over av dem heller, men i den grad du får lov til å sette opp
privat skole, så er det jo slik at mesteparten av subsidien følger eleven.
85 %. Og det betyr jo at når du velger en privat skole, så går det litt inntekter
ut fra det offentlige og litt inntekter inn i den private fra offentlige.
Og når du først gjør offentlig finansiering,
så virker jo det som en fornuftig måte å gjøre det på.
Eller du kan i hvert fall se for deg mye verre måter å gjøre det på.
Og det forekommer jo at som pasient, så burde jo kanskje den samme betalingsevnen
følge deg som pasient, i stedet for å være overlatt til et svært byråkrati
som skal betale stykkpris på den ene eller den andre undersøkelsen.
Det er brutalt på en måte, det systemet. Flere pasienter jeg har møtt,
har sagt at de har fått beskjed om når de har vært på sykehuset at de er for gamle.
At de ikke er verdt å behandle. Man betaler skatt et langt liv,
og så blir man så gammel at man er pensjonert, ferdig med å betale skatt.
Og tenker kanskje man skal få noe igjen, men så får man høre at "du er for gammel". Sorry.
Den har løpt ut, denne forsikringa di. Jeg har jo opplevd jo det i forbindelse med ...
Vi tar jo inn pasienter fra Ukraina på sykehuset, en sånn med det vakre greiet.
Ukraina tar inn på ledig kapasitet i Europa. Og det gjør vi også i Norge.
Og så sitter jeg tilfeldigvis litt tett på han som er sjef for dette,
som i realiteten tar ganske mange beslutninger rundt pasienter vi liksom tikker av
at de kan vi ta, og de kan vi ikke ta.
Og et av problemene man støter på, er at det er en del ...
Én ting er krigsskader og fått en granat i huet og sånn, men det er jo ...
Også veldig mye vanlig kreft og ulike kroniske sykdommer og sånn,
som bare helsevesenet i Ukraina ikke har kapasitet til å ta.
Så man tar en del sånn vanlige lidelser, sivile fredslidelser, om du vil.
Men et av problemene som da dukker opp, er:
Her er det en pasient på 87 med den og den kreftformen, eller ditt og datt.
Og så er vurderingen vår at vi har kapasitet, men dette kan vi ikke ta imot.
For den behandlingen vil ikke vi gi til våre egne.
Og dermed blir det kjemperart om du har en ukrainsk pasient som får behandling,
mens en norsk pasient må sitte på gang hjemme i stua og dø.
Og det illustrerer jo litt at vi har gjort en del valg i Norge.
Og dette er jo ikke noe sånn ...
Hvis du vil finne ut av det, så finner du ut av hva prioriteringene er og sånn.
Men det er bare at vi snakker så lite om det.
Og at et land som nominelt er veldig mye fattigere enn Norge, har en absolutistisk holdning til at du får behandling.
Uansett på offentlige sykehus hos oss.
Mens vi, som er et mye rikere land, egentlig ikke har den.
Det setter jo litt på spissen de prioriteringene vi faktisk gjør, da.
Hvis man setter kunstige regler inn i et system ...
Ingen vet hvordan menneskekroppen funker, og så griper man inn i systemet.
Og det lykkes ikke alltid så bra. Som regel ikke så bra.
Og samfunnet, som er enda langt mer komplisert, innfører for noe så viktig som helse.
Et system der man ikke har oversikt, men ikke vet hva man gjør,
og man ror seg fast inn i slike knoter som du nevnte der.
Og så er det så lite av det som blir gjenstand for offentlig debatt.
Det er jo samme problemet på sånn type offentlig dødshjelp. Unnskyld!
Offentlig dødshjelp, sier jeg! Assistert selvmord, da.
Folk ligger der sånn, og du har bare to uker igjen. Alle vet at du bare har to uker igjen.
Du har det så vondt at du ... Og så er det på prinsipp,
så skal vi ikke hjelpe deg ut av det.
Det er det som kalles for det rasjonelle selvmordet, da.
Det er jo fordi politikerne ikke vil ta stilling til det, så ender du opp med
at det er ganske mye helsepersonell som bare må ta stilling til det.
For du står i situasjonen når det er et eller annet menneske foran deg som lider,
og du er den eneste som kan sette på den ekstra dosen med morfin.
Og så får du journalføre at det ble en hjertesvikt i forbindelse med stell
eller et eller annet også.
Det er jo de som har gjort det. Herre over dødens makt, da.
Noen har gjort det på hobbybasis, og det kan man forstå at kritiseres.
Og det er kanskje berettiget, men ...
Jeg har som sagt avlagt han én av første, ingen skade ikke hans,
så det ligger ikke for meg å gjøre det. Men hvis vi skal følge konseptene her, da ...
Så skal man jo ha den fullstendige råderett over sitt eget liv
som inkluderer retten totale.
Det oppfatter jeg som nesten ... For meg så er det helt selvsagt.
Vi har jo på et eller annet tidspunkt hatt forbud mot selvmord i Norge.
Det var det ultimate spyttefolket i trynet.
Det var forbud mot skateboard, og så var det forbud mot ...
Det var på 80-tallet. Det var vel senere forbud mot selvmord.
Når ble det opphevet? Jeg innbiller meg at det kanskje var på 70-tallet.
For hvis du ikke har retten til å ta ditt eget liv, så eier du virkelig deg selv da?
Nei, det er jo helt absurd. Det er liksom det fremste valget du faktisk må kunne ta selv,
er jo hvorvidt du skal leve videre. Hvis den muligheten er til stede, da.
Ja, det stikker dypt. Nei, nei. Har vi sagt det som skulle sies
om fastlegeordning og Sveits og sånn?
Ja, jeg tror vi har fått med oss de viktige tingene her nå, jeg ...
Jeg vil bare si at det var en forsøksvis informativ episode.
Ja, kan godt si det. Så jeg kjenner liksom søvnmangelen preger meg, da.
Men du er jo en fin fasilitator, da, så dette ... Vi har jo fått fram ...
Jeg tror det er det viktige poenget.
Skulle du mangle noe, så kan du vel finne på å komme tilbake en gang i framtida, tenker jeg.
Ålreit, takk for i aften. Takk for i aften.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkastappen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.