22.12.2025
00:00 / 42:13
E236
42 min
6
klar
Om hvordan Sidelinja har produsert nesten 200 episoder på et år og nå tar velfortjent juleferie. Analyserer Morrow-batterifabrikkens fall i Arendal som et eksempel på "lemon socialism", der risikoen sosialiseres mens gevinsten uteblir. Drøfter hvordan energipolitikken baseres på mangelfulle indikatorer som LCOE og hvordan vindkraftlobbyen påvirker beslutninger på Stortinget. Avslutter med kritikk av NTNU-forskning på økocid finansiert med 24 millioner kroner, som karakteriseres som statsfinansiert politisk aktivisme fremfor reell vitenskap. Personer omtalt i episoden: Jonny Hesthammer, Bård Vegard Solhjell, Åslaug Haga, Bård Standal, Nabil Ahmed, Ola Borten Moe politikk, kommentar, fakta, podcast, produksjon, Morrow, batterifabrikk, Arendal, subsidier, næringspolitikk, sitron-sosialisme, Innovasjon Norge, energi, vindkraft, LCOE, SBCOE, kraftsystem, Equinor, lobbyisme, korporativisme, NTNU, forskning, økosid, EU-midler, politisk aktivisme, skattepenger, Ola Borten Moe, juleferie (00:00) - Velkommen/intro (00:33) - Podkastfabrikken og feriemodus (14:31) - Batterikysten som forsvant i sitron-sosialisme (25:55) - Regnefeilen som kapret energipolitikken (36:11) - NTNU og 24 millioner til politisk aktivisme (41:10) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for de som gleder seg til å gå ut og ta en liten førjulspils nå ...
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Trond Sørensen, som er nesten tom for batteri, og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Fordi ... Det er ikke første gang vi snakker om batterifabrikker.
Men først så må vi vel nesten si at nå vandrer vi inn i romjul.
Og da tror jeg vi skal senke produksjonen litt.
Jeg føler at vi har rett på litt juleferie. Så det blir det. Så ikke batteriet ditt går helt tomt.
Ja. Og så blir det litt ... Vi har litt godsaker til dere i romjula,
så dere har noe å høre på. Andrejuledag er en lang dag.
Kan være digg med en podkast og noe å snakke med familien om til middagen etterpå.
Noe sånt. Så kommer noe i løpet av romjula, men ikke like tett som i det siste.
Så tenker vi kanskje at vi kommer sterkere tilbake på nyåret, forhåpentligvis med Arne litt mer på også.
Det er harde prioriteringer.
Så må vi jo kanskje si litt om hvor vi var og hvor vi er.
Vi produserer en del mer enn vi egentlig hadde tenkt.
Vi tenkte vi skulle lage en podkast i uka, og jeg var skeptisk til at vi skulle få til det.
Hva tenker du om det nå, Viggor? Det er jo ikke bånd i dette greiene.
Men vi er jo fortsatt ikke markedsledende som podkast.
Jeg tror vi er den mest produktive podkasten i Norge.
Det tør jeg faktisk sette penger på.
I den grad vi har lyttere, så er de svært tålmodige med oss.
Vi er vel på nesten 200 episoder siden 1.1.2024.
Ja ... Den første episoden i 2025 var episode nummer 43.
Og når vi nå sitter og snakker, så er den siste utgitte episoden nummer 235.
Så kommer det litt romjul, da. La oss si vi er på 240 når nyåret ringes inn.
Så det er 197 episoder, det, på ett år.
Jeg kaller det røflig nesten 200. Det er greit, vet du.
Da føler jeg at vi fortjener faktisk litt juleferie.
Det er jo ikke bare å sette seg ned ved mikrofonene og begynne å prate heller.
Det krever jo litt arbeid rundt, ikke bare i etterkant, men det er litt forberedelser.
Selv om vi kanskje aldri har vært for godt nok forberedt.
Vi har aldri vært for godt forberedt til noe som helst, det skal være sikkert.
Men det er ... Vi kan jo si litt om prosessen vår.
Det kan jo hende noen har tips til hvordan vi kunne gjøre det bedre, eller er noen bare ...
Oi, det var jammen en fin idé, det skal vi kopiere.
Vi er ikke mer eiendommelige enn det, vær så god.
Nei, og en ting som har stått på podkast-siden siden dag én,
er den korte teksten i det fri.
Det vil si: Det er ikke noe copyright, ingenting.
Du trenger ikke å kreditere oss eller noe som helst, hyggelig hvis du gjør det.
Men hvis du vil remixe eller bruke episodene eller innholdet eller noe til hva som helst,
Som sånne gode internettborgere eller et eller annet.
Det er ikke noen begrensninger på det.
Nesten så vi er litt sånn kommunister på det, hvor vi bare deler alt med alle.
Men det vi har på baksiden, det er jo en sånn redaksjonschat på Signal,
der vi er vel i praksis seks nyhetsjunkies som deler artikler og kommenterer
og plødrer og krangler litt og frem og tilbake og frem og tilbake.
Hvis vi splitter opp, så har vi én som vi kaller pod-gruppe.
Der går alle nyhetssakene.
Og så har vi Sina, som har en egen for å avtale innspillinger osv. osv.
Vi har to sånne grupper gående, men vi måtte sortere dem,
for det går fort et par hundre nyhetssaker der på en uke.
Og det vi har som metodikk akkurat nå, i praksis, det er å ...
Bruke litt AI til å trekke sammen og bruke litt masterdokumenter
som vi har utvikla over tid. Men det handler om å finne en innretning
som er gjenkjennelig. At vi er sånn røfflig tro mot oss selv
og plukker ut saker som har litt interessante sammenhenger i seg.
Og det er jo de sakene som blir delt i denne chatten. Og så utvikler vi et manus for hver episode.
Litt AI, litt manuelle notater, litt kommentarer fra chatten, litt ditt og datt.
Og så er det litt blanda hva vi husker å få med oss når vi sitter her og spiller inn, da.
For det er prating og lesing og litt frem og tilbake hele tida.
Vi sier ikke at vi leser av manuset, det er mer bare for å ha på punktene.
Til inspirasjon og støtte og litt grunndata og fakta og ting man skulle huske på å si, og sånne ting.
Så får vi jo tro at vi utvikler denne metodikken litt.
Vi er jo ikke helt fornøyd med alt vi genererer per nå, så vi håper jo at den metodikken utvikler seg
til neste år. Men det vi kan si, er at vi har vel per nå ambisjoner om å fortsette, i hvert fall.
Ingen planer om å gi opp helt ennå, men jeg kjenner at jeg kan trenge en liten ukes pause.
Så det blir bra. Og så skal vi vel ut med en del av den.
Redaksjonen på baksida tar en pils nå rett før jul.
Så det blir vel omtrent etter denne innspillingen, det.
Men ja, nesten 200 episoder ... Hvor mange døgn kan du sitte og høre på oss da, tro?
Jeg tror det begynner å nærme seg ni døgn totalt.
Og da må det vel være sju og et halvt døgn, åtte døgn eller et eller annet sånt,
du kan sitte og høre på oss bare fra 2025! Ja, noe sånt.
Det har blitt mye.
Og vi har utrolig nok opptil flere lyttere som har hørt alt.
Du hører at jeg prøver å argumentere for god samvittighet for å ta litt fri nå?
Ja da, de slipper unna, men du skal få fri i jula, Trond. Det høres bra ut.
Det var bare mer at vi ikke får surre, grynte lyttere som sier:
Hva pakkeren er dette for noe skulking og unnhasluntring?!
Men jeg tror for forventningsstyringens del så er det vel sånn ...
Vi har en episode liggende med Sjur som kommer ut.
Og så lager vi noen i dag, og da ender vi vel opp med kanskje et par episoder i uka.
Fram til nyttår. Og så er vi tilbake i tralten første uka etter nyttår, tenker jeg.
Og så får vi se om vi fortsetter på det kjøret vi har hatt i det siste, med over fem episoder i uka.
Det blir kanskje litt mye.
Vi må jo få gitt ut, og vi prøver stort sett å gi ut på hverdager.
Men nå som vi er i litt oppsummerende modus, så kan vi jo faktisk høre med ...
Send oss en e-post og si om det blir for mye eller for lite, eller gærent eller riktig,
eller hva som funker og hva som ikke funker.
Hvor mange av dere savner pod og høre på på søndager,
mens dere sitter i kirken og later som dere ber, for eksempel?
Ja, det kan jo være at man har noen søndagsrutiner
hvor man gjerne samler og leter etter en pod å høre på.
Er det én av dere, eller er det 100 av dere?
Det vi ser, er fordi vi har litt statistikk på lyttertall og lyttermønstre.
Nå publiserer vi på YouTube og via de vanlige podkastplattformene.
Hovedplattformen vår er jo podkastgreiene. Det som går ut på Apple og Spotify.
Eller på transistor, eller hva det måtte være.
Og der er det ganske tydelig at det vi gir ut på mandag til torsdag,
får flere nedlastninger enn det vi gir ut på fredag og lørdag, og søndag i og for seg.
Sånn ser det ut for oss. Og det betyr at hvis vi har fire episoder en uke,
så kommer vi til å gi ut de mandag til torsdag. Og hvis vi har to,
så blir det typisk sånn mandag og/og torsdag, for å spre det ut litt.
Og da vi gikk helt bananas her for en måned siden,
og hadde flere episoder enn vi hadde plass til på hverdagene,
så ble det altså daglige episoder i 16 dager på rad, eller noe sånt.
15, noe sånt. 13. Og at det er mer enn vanlig.
Send oss en e-post og si om det blir for mye,
om det er noen temaer som vi kanskje kan drite i fordi vi ikke gjør det så bra,
eller andre som er spesielt interessante, eller tips og triks.
Og vi blir også veldig glad hvis du har hørt på én episode,
og tenker: "Dette har funka ikke helt."
Egentlig er vi veldig happy for å høre det, for det er fint å få litt korreks på veien.
Og selvfølgelig hyggelig andre veien også, at hvis en episode var spesielt bra,
så er det også hyggelig å høre.
Vi har ikke verdens største feedback-klubb, og det er veldig ofte
at feedbacken kommer fra våre egne. Og så har vi lyst til å ha litt bredere spekter
enn bare våre egne allierte, holdt jeg på å si. Du er en av de som hører på, og som egentlig er litt sånn:
Jeg hører til i SV, men syns det er interessant å få våre perspektiver.
Så setter vi spesielt stor pris på å høre fra deg.
Jeg gjetter jo at det ikke er flertallet av lytterskaren.
Men vi vet at det er én! Det var en melding spesifikt til deg.
Det satte vi veldig pris på.
Og så har jeg et annet spørsmål, henvendt til våre lyttere.
Hadde det vært interessant å ha en åpen single-gruppe, eller en sånn by invitation,
og at du kan sende oss en e-post og bli inkludert i en sånn litt større gruppe
med en nyhetsstrøm? Hvis det er interessant for mange nok,
så kan vi jo restrukturere litt den nyhetsdelingsgreia til at flere får tilgang på det.
For det er jo, skal vi si at vi selv er interessert i å få tilgang på det.
Så det kan jo være interessant for flere å få tilgang til litt sånn sære artikler
fra Buenos Aires Times og Le Pai ...
Hvis noen tror at vi snakker ut fra et litt bredt spekter av nyheter,
så skal dere bare se hvor mye særegenheter vi har på baksiden!
Hvis noen har noen interesse av at ting ble strukturert på den måten,
med å kunne delta og dele nyhetssaker selv også, selvsagt,
så send oss en e-post på det også.
Ja. Så vi er litt åpne for hvordan vi gjør det fremover.
Og 2025 gjorde det på én måte, og 2026 blir sikkert noe litt annet.
Vi har skifta litt på form og farge opp igjennom,
og kommer sikkert til å skifte enda litt mer på form og farge.
Fordi alt er en kontinuerlig utvikling. Den dagen vi står helt stille, tror jeg det blir veldig kjedelig.
At etter at vi begynte å publisere på YouTube,
så ser vi at der får vi litt sånn organisk trafikk.
Og det er veldig opp og ned. Har du en morsom episodetittel
eller et navn som trekker litt, så får du tre ganger så mye "place" på den.
Men der er det et kommentarfelt også. Så hvis man vil diskutere en episode,
oppfordrer vi til at kommentarfeltet på YouTube er et sted å gjøre det.
Da står det i kontekst av episoden og sånn, og blir fort litt mer knytta til det
enn en løs tweet på X eller sånn. Helt fint å snakke om ting på X også,
men enn så lenge deler vi jo ikke alle episoder på X-kontoen vår.
Det kan hende at vi skulle gjort det, at YouTube-videoen går ut der,
og så blir det et diskusjonsfelt under hver episode som postes,
men det kan hende det bare oppleves som spam også. Det vet vi heller ikke,
så kanskje det er et spørsmål.
Det kan vise at jeg ser at den X-kontoen vår får noen nye følgere jevnt og trutt,
så nå begynner den å få så mye følgere at den kanskje begynner å ha noe for seg
å prøve å publisere noe på den igjen.
Så har det vært så lite følgere at det egentlig ikke har hatt noen rekkevidde.
Det har egentlig vært det som har vært grunnen til at man ikke har gjort så mye ut av det.
Men det kan hende at når man har doblet følgersvarene,
at man får en tilsvarende økning i rekkevidde.
Det var kanskje metapraten for denne gang. Lov for slutten av året.
Be om litt feedback. Send det på e-post, det er enklest,
og så blir det delt internt.
Skal vi finne noe mer spennende å snakke om enn oss selv?
Det blir jo ikke mer spennende enn oss selv.
Vår egen perfeksjonisme er klart det mest interessante temaet for alle.
Men siden vi må ha noe å demonstrere mindre perfekt i,
og demonstrere hva som er mindre perfekt, så foreslår jeg temaskifte.
Grønt industriløft, Trond. Det låter vel vakkert i dine ører?
Ja, det låter dyrt, i hvert fall.
Markedets brutalitet kjenner ingen nåde.
Så enten du bor i Arendal eller noe annet sted, så merker du det.
Men i Arendal tror jeg du kommer til å merke det spesielt godt.
Så Morrow, med milliardlån og milliardstøtte ...
Penga renner inn fra ufortjente kilder,
mens nominelt private investorer som ... Og strømselskapet.
Som er kommunalt selskap.
Ja, men de opererer som om de er private, sånn nominelt.
De må følge vanlige regnskapsregler og skrive ned verdiene i ting som ikke har vært noe.
Som f.eks. Morrow. Og da er jo dette en sånn ...
Sosialisering av risiko og privatisering av potensiell gevinst.
Det er ingen fare for gevinst her, men risikoen er sosialisert.
Det er absolutt ingen fare for gevinst, for nå har de bestemt seg for
å stoppe all driften der nede.
Hvem kunne forutsett det? Det er helt utrolig.
Vi har jo ikke snakket om Morrow her før, så vi har jo ikke spådd at dette kom til å skje.
Sosialism, altså ... På norsk har vi et begrep som heter mandagsbil.
Ja, det høres litt sånn ut. Aktiv næringspolitikk som plukker tapere.
Det er det som er så spesielt interessant med aktiv næringslivspolitikk.
Den treffer alltid taperne. Den treffer aldri vinnerne.
Vinnerne klarer seg jo selv, selvfølgelig.
Og det sier seg jo selv, for du sosialiserer risikoen, og så privatiserer du profitten.
Kjøper alle de sure sitronene som ingen andre vil ha.
Og de har ofte noen farger i seg. Røde tall og grønne ambisjoner.
Ja. Da går det til helvete, da. Og så blir det dyrt.
Og du får ikke noe batterikyst.
Hvor mye har egentlig Morrow fått i lån og tilskudd?
En del. Det er statlig lån fra Innovasjon Norge.
Halvannen milliard. Det er låneramme, så det er litt uvisst hvor mye de har tatt ut.
Men ettersom de begynner å skjønne at de må gi seg, så...
Det er vel mye som tyder på at de har brukt opp de pengene.
Og så har de gjort en verdinedskriving på 618 millioner.
Ja, det er Å som har gjort det. Og da ... Jeg vet da faen hva verdien på selskapet er,
men de har tapt 96 % av verdien sin.
Og så er jo da eierne av dette selskapet er jo suksessinvestoren Nysnø.
Ja, de har jo alltid vært gode på å plukke vinnere.
Og Nysnø er jo de som rett og slett har mer penger enn vett og investeringsprosjekter.
Men innenfor det de har klart å finne, så har de klart å finne mål òg.
Og de har et akkumulert underskudd nå på 900 millioner norske kroner.
Altså i industrisammenheng, så begynner det å ... I norsk sammenheng.
Er penger det å si? Det er ikke bare vekslepenger lenger.
Det lånet vi nevnte i begynnelsen, det kom jo til,
og det var det jo litt pressedekning på, også herfra sidelinja.
Hvor vi kunne fortelle at dette var en dårlig idé.
Ikke kast gode penger etter dårlige ...
Det er et eller annet med det, men da ble man jo beskyldt for å mobbe den batterifabrikken?
Det var jo en sak i seg selv! Til og med en av de som eide denne fabrikken,
så for seg en privat gevinst på den risikoen som det offentlige tok.
Og så har de nå funnet ut at de skal legge ned,
til tross for at de i motsetning til mange andre næringsdrivende
fikk halvannen milliard i låneramme.
Og så skal det nevnes at Innovasjon Norge pleier å ikke gjøre ting på den måten,
og ikke i den størrelsesordenen. Så det var jo rett og slett litt sånn unntak at Morrow fikk dette.
Sånn jeg har forstått dette, uten å henvise til noe eller noen, så er dette ...
Det ble delt ut penger på instruksjoner.
Og man måtte bryte en masse av de reglene for hvordan man deler ut tilskudd
fra Innovasjon Norge.
Næringspolitikk blir ikke mer aktiv enn det der?
Nei, man må faktisk bryte de reglene man har for å få vært aktiv nok.
Og det ... sånt koster penger.
Kanskje det var en grunn til at man hadde de reglene?
For da hadde man ikke delt ut så mye, og tapt litt mindre.
Og rotet bort litt mindre ressurser.
En ting som ikke er lista opp her, det er hvor mye dette kommer til å koste Arendal kommune.
For de har jo også puttet inn ganske mye ressurser for å bygge opp dette.
Og det er noe med det, vi snakket om det med de EU-midlene til ...
Unnskyld ... På generell basis. Når et eller annet statlig investeringsfond,
eller hva som helst, subsidieordning, et eller annet, finner du ut at her kan vi putte penger.
Så skaper det tillit andre steder.
Så tenker Arendal kommune eller noen andre, til og med private investorer,
at "hm, da er det litt mer trygghet for ...". Det er en risikoavlastning, ikke sant?
Så går man inn med egentlig sunne penger, men premissrammen er vridd og skrudd og vrengt på.
Så går det til helvete likevel.
I dette tilfellet er det jo for den største delen staten som eier dette greiene.
Og så er det statlige ordninger som subsidierer det statlig eide ...
Katastrofeprosjektet. Og sånn går nå dagene.
Det er så forutsigbart. Det er ikke bare hvor det ender,
men det er nesten så vi kunne spådd når det ender også.
For man kan egentlig bare ta tilskuddet og se alle pengene som kommer inn.
Så kan man bare fordele de utover og se hvor mye de taper per dag og år de driver.
Da vet man sånn cirka når dette her treffer bånd, ikke sant.
Og hvis man i tillegg har tatt seg bryet med å se på det internasjonale markedet for batterier,
så ser man veldig fort at "her er det ikke grunnlag for å tjene penger"
"på å produsere batterier i Arendal".
Men det du har fått, er jo fritty fucking close til definisjonen av en sirkulærøkonomi:
Her bytter staten penger med seg selv, og mister dem i prosessen.
Men jeg vil jo tro at denne Morrow-fabrikken har hatt noen leverandører, om ikke annet,
som har tjent gode penger på det. Enten eller så er det noen leverandører som taper penger,
full konkurs, hvor man rett og slett bare må nedskrive og avskrive verdiene.
Så må man fordele restene etter bestemme.
Da får de produsere tyggegummiel isteden, da, i disse lokalene.
Ja, de har fått et flott industribygg i Arendal,
det kan hende at det er noen andre som kan flytte inn der, som ikke trenger tilskudd.
Så er noen rester igjen på branntomta etter dette aktive næringspolitikk-skrotet,
men der er det én forutsetning. Det er jo at det er tildelt strøm nok til at man når de flytter inn noen nye,
at det er mulig å få. Men det er den greia oppi ...
Det er jo problemet til det gamle Freyr-lokalet.
Jeg ser for meg at det kan gjenta seg i Arendal.
Det er ikke sikkert det er like interessant med de strømprisene de har
på Sørlandet og Vestlandet.
Men det er jo liksom ... Hadde jo vært morsomt å få til et batterieventyr i Norge, da.
Alle skjønner det. Freyr 2, eller ...
Og var det noen grunn til å tro at Norge hadde komparative forhold?
Eller konkurranseevne overfor sånne kinesiske kjemper som CATL og BYD?
Eller for den del Tesla, som har blitt en stor fabrikant?
Eller Samsung, eller hva det nå er for noe.
Panasonic, som produserer vanvittige skalaer.
Og har senket prisene på battericeller på verdensmarkedet med firegangeren på ... ikke så jævlig.
En ting man må ta med i regnestykket, er at det man konkurrerer med,
det er jo veldig i stor grad Kina.
Og kineserne subsidierer produksjonen, fordi de skal bli store på batterier.
Kinesiske myndigheter pumper penger inn i batterifabrikker i Kina.
Og BYD er jo sånn, etter alle regnskapsprinsipper, så er de Konk for lenge siden.
Men de er ikke Konk.
De er én av 135 bilprodusenter i Kina, for eksempel.
Det betyr jo egentlig at, og dette er jo trist, men det er også interessant ...
Kinesiske skattebetalere betaler altså for at vi skal få billige batteriselgere i Norge.
Billige batteriselgere, billige biler ...
Hadde vi vært lure, så hadde vi bare kjøpt greiene.
Ja, vet du hva? Det høres bra ut.
La oss selge fisk og olje til utlandet, og så kjøper vi subsidiert av kinesiske skattebetalere,
biler og batteriselgere og sånn tilbake.
Ressursene våre til noe annet, å produsere noe annet som kineserne ikke produserer.
Og så er vår respons på det, er at du, vi tar og subsidierer batterifabrikker her, vi!
For det virker lurt. Det gjør mye, mye bedre.
Og det tenkte de i Storbritannia også.
Kan jo være fordi det er mye grønnere å drive med grønne batterier i Norge enn grønne batterier i Kina.
British Volt Konk, før de fikk starta produksjonen NorthVolt, har vi snakket om for lenge sida.
Og der har de til og med klart å lage bølgeeffekter i lokalsamfunnet.
For de har satt opp den fabrikken og 6000 adsatte som skal inn i et lite tettsted,
som kjøper og bygger hus og industri og næringspark og hjørnesteinsbedrift og alt mulig.
Så går det bare på ræva, da! Og så må folk finne seg i å flytte ut av dette lille tettstedet igjen.
Det lånet på halvannen milliard som Innovasjon kom med, det er ikke en investering.
Det er en utsettelse av det uunngåelige. Jeg tror det oppsummerer hele problemet.
Næringspolitikk, sånn jevnt over. Det gjør det.
Og det er så kjedelig forutsigbart. Ja, det begynner å bli kjedelig.
Nå kommer de til å finne på et nytt ord og et nytt navn for det.
Nå begynte de med ordet risikoavlastning, fordi subsidier hørtes litt kjipt ut.
Alle skjønte at subsidier kom fra skattekassa.
Og at dette er noe jeg betaler på.
Som er akkurat det samme. Så regner jeg med at det kommer et nyår i løpet av 2026-2027.
Hvis ikke man slutter å innse at aktiv næringspolitikk er en dårlig idé.
La oss bare slutte å prøve ordkløyveri, og heller drive med passiv næringspolitikk.
Så subba vi rundt på Facebook her om dagen, og så ligger det en liten artikkel
på profilen til Jonny Hesthammer. Han var litt frustrert.
Faktisk fremstår han litt lattermild når han ...
Nå har jeg hørt Jonny Hesthammer snakke en del,
og han slår meg som en fyr som er god til å le av det absurde.
Ja, og det er vel en dyd av nødvendighet
når du lever i en så frustrasjonsinduserende tilværelse som han gjør.
Fordi han jobber for noe der folk som ikke vet hva de driver med,
setter opp motbakker for den hele tida.
Og han prøver å løse de problemene de folka har, som setter opp motbakkene.
Hva faen er det dere driver med?! Men i hvert fall ...
Vi hadde jo en episode som snakket litt om det der,
sånn levelized cost of energy, og hvordan det er en dårlig målestokk.
Og at det har blitt utarbeidet en ny målestokk i en annen FN-regi, men for Europa.
Og den het noe sånt som SBCOE. Eller System Breakthrough Cost of Energy.
Det gjør jo ikke noe annet enn å si at du må regne med systemkostnadene i tillegg.
Ja, du må regne alle kostnader. Du må ta med alt ting koster i alle ender,
før du kan fortelle hva prisen er ut i enden.
Hvem skulle trodd?
Ja, dette er jo sjokkerende økonomisk lærdom! Ingen hadde det fra før.
Og det det velter, det er jo hele vindkraftlobbyen.
Ja, men den slår tilbake. For vindkraftlobbyen i Europa har laget sin egen rapport.
Den er basically seilbåtselger, forteller deg at en seilbåt alltid vil kunne seile
fordi du seiler bare der det er vind.
Nettopp, og det er jo fint. Da kommer du fram til et eller annet sted.
Eller så slutter det å blåse, og så kommer du ingen steder, faktisk.
Vi skal kanskje ikke gjenta alt av sånne poenger i det, men du kan ikke ha en vindmølle.
Du må ha noe som produserer når vinden ikke blåser.
Har du installert én terawatt med vindkraft i produksjonskapasitet,
så må du ha en terawatt med noe annet for å dekke opp når det ikke blåser.
Og det heter gass, olje, kull, vannkraft, kjernekraft. That's it.
Og så har du en potensiell fordel i Norge, for du kunne ha brukt vindkraften
til å pumpe vann opp i magasinene igjen. Men vi har ikke den pumpekapasiteten.
Du har egentlig ikke så mye nettogevinst av å bygge disse vindkraftgreiene.
Men vindkraftlobbyen, både i Norge og i Europa, insisterer da på
at vi bare fortsetter å regne på det på feil måte, uten å ta med alt.
Ellers ser regnestykket dårlig ut.
Jeg skal gi de én ting opp i dette, for jeg mistenker at de har brukt litt tid på å sette sammen denne rapporten.
Og så var det bare fryktelig dårlig timing at denne andre rapporten, som ikke kom fra
Den andre rapporten, som ikke kom fra et lobbyselskap, kom med nye betegnelser
hvor de tok med seg hele kostnadsbildet, og hvor man også forklarer
hvorfor det er så ubrukelig å bruke leverasque of stoff energy.
Fordi det er en sånn marginal, liten del av det store kostnadsbildet.
Det er vel sånn som 140 % dyrere, ikke sant? Og det gjør jo et utslag.
Og så er da spørsmålet: Hva er drivkreftene her?
Wind Europe, skikkelig grasrotebevegelse.
Ja, for alle som driver med det.
Equinor, Statkraft, Shell, BP, Vestas, Siemens er medlemmer.
Og man skulle jo tro at sånn som Equinor, som borer etter olje og selger det ...
Så det er jo en direkte konkurrent, på et vis, til vindkraft.
Så skulle du jo tro at incentivene i systemet var ... Nei, vi vil selge olje, vi.
Nei da. Equinor selger også gass.
Jo mer vindkraft du får inn i systemet, jo større blir markedet for gass.
Og egentlig har alle som var på den lista, litt egeninteresse av
at den modellen vi har i dag, bare fortsetter uten at folk stiller for mange dustete spørsmål
til lønnsomhet og annet. Fordi hvis de får bygge subsidiert vindkraft akkurat der de vil,
så blir det jo lønnsomt for dem. Det er bare vi som skattebetalere og strømkunder som er igjen med regninga.
Det er en direkte overføring fra folk flest til store selskaper
som bruker tida si på tull, som politikerne har funnet på.
Det er en sånn evig runddans, hvor dette skjer gang etter gang etter gang.
Det virker som om alle disse, sånn som Wind Europe
og deres representanter og deres medlemmer, har en sånn freepass inn på Stortinget,
hvor de kommer og forteller sin historie. Og så mangler det en refleks.
De kom og fortalte noe, nå vil jeg ha motsvaret.
Jeg vil høre hva de sier på andre siden.
De som ikke ... Jeg vil høre motargumentene fra noen som ikke har dette taket.
Jeg har inntrykk av at det kanskje ikke er så lett for alle andre å komme inn og gjøre den, da.
Og så er det jo ... Det biter seg litt i halen, hele greia her, fordi at ... Sånn.
Det derre ... Hva heter det det derre ... Vind-lobbyselskapet i Norge?
Du tenker ikke nå på Motvind-Norge, men på Fornybar-Norge?
Fornybar-Norge. Der har jo ... Ikke sant, de har åpen dør inn til politikerne,
og politikerne har åpne karrieremuligheter når de går ut den samme døra.
Ja, det virker som det er det å bli øverste sjef i Fornybar-Norge.
Det krever en politisk bakgrunn fra Stortinget eller helseministeren.
Sjokk og vantro, helst skulle du hatt noen statsrådsposisjoner.
Ja, så Bård Vegar Solhjell har tatt over der, og han var veldig positiv til denne rapporten, må vite.
Ja, hvem skulle tro ... Så veit jeg ikke hvem som tar over for Bård Standal,
for han er jo en av de høye herrer der, og han har jo forlatt det synkende skip,
som jeg liker å tro det er.
Og det er altså ... Du må begynne å lukte lunta når det er politikere
og politisk forbundede mennesker på alle nivåer og i hele konglomeratet er politikk.
Det er ikke næring de driver med, det er ikke næringsliv, det er ikke næringsutvikling.
Det er ikke verdiskaping. Det er spesialtilpasset å påvirke politiske prosesser
for å tyne penger ut av dem. Det er det som er greia.
Men dette har vært en greie, ikke bare i dette, men også jeg ser i en del andre organisasjoner,
som har vært næringslivsrepresentanter. På godt fra å ha folk som har kompetanse på
det de jobber med, økonomer eller ingeniører eller hva det nå er, over til å bli kommunikasjonsrådgivere.
Gamle politikere, tidligere journalister osv., som kommer og tar over alle rollene.
Det er noe litt rart med det. Du fjerner kompetanse for å finne folk
som bare er flinke til verbal bullcrap.
Men de har jo vært lurere enn som så. Man kan jo alltids mistenke den
at det er vanskelig å få noen til å forstå noe de er betalt for ikke å forstå.
Men denne LCOE er ikke en måte å regne på i noe annet.
Et annet segment av samfunnet, kanskje bortsett fra jernbane?
Ja, la oss gjerne gjøre en sånn system breakdown cost of jernbane!
Jeg vet hvorfor man ikke gjør det!
Men man har klart å innføre denne LCOE med et eller annet skinn av
at dette er en vitenskapelighet og grensekoster og kompliserte beregninger, men den er veldig lav.
Det eneste den forteller, er noe om kostnadene til produsent.
Ja. Det er en mangelfull indikator, men man har like fullt fått det til å bli en hovedindikator.
Da har man jo sagt i mange år at vindkraft er billigere enn alt annet.
Men det er jo ikke sant. Det er ikke sant på noe nivå annet enn ...
Det er ikke sant for noen som setter opp en vindmølle uten hjelp.
Det er ikke noe mer du skal vite for å vite at det ikke er lønnsomt.
Det er en veldig enkel måte å se om noe er lønnsomt på eller ikke.
Hvis det ikke er lønnsomt, så fins det en veldig stor loboorganisasjon
for å snakke om hvor lønnsomt det er.
Som har betalt for ikke å forstå.
Så vi har en komplett energipolitikk i Norge
som bare er kapra av en helt eksplisitt regnefeil.
Du fører ikke regnskapet litt riktig, men da kommer tallene ut sånn
at vi får mersubsidier til å gjøre akkurat det vi ikke bør gjøre.
Og så er det vi andre som må betale for det, i form av nettleie og i form av å subsidiere,
altså betale for de subsidiene som går inn, og på lang sikt at vi taper konkurransekraft
fordi vi driver med sprøyt. Vi bruker ressursene våre på tull og symbolpolitikk,
og vi bruker dem ikke på å bli mer produktive.
Det fins jo et annet navn for dette her: korporativisme.
Hvor man som et selskap som er gode til å innynde seg blant myndigheter, får penger som man tjener
Når man har et nominelt overskudd fordi man jukser med regnskapet,
og så får man mer tilbake fordi det er en skattekompensasjonsordning fra skatteetaten,
og så danser man da rundt denne gullkalven, som egentlig heter oljefondet.
Hva er nettopp pengeflyten ditt? Jeg mistenker at nettopp pengeflyten her
ender opp i lomma på de som på ingen måte har gjort seg fortjent til det,
for de har ikke tjent pengene på ærlig vis.
Men det er jo da morsomt, vi snakker om korporativisme.
Og det handler jo om alt i staten, ingenting utenfor.
Så skal du drive med noe, så må du ha statsstøtte,
du må fylle ut et søknadsskjema, og så må du få en godkjenning.
Og så får de jobber i selskapet hvis det blir stort.
Men det brer seg jo videre enn som så, for hvis du f.eks. er professor...
Så kan du jo få f.eks. EU-midler for å forske på, i dette tilfellet, kunst!
Det er så lite NTNU! Jeg husker gode, gamle NTNU ...
NTH! Ja, men dette var et universitet hvor du liksom ...
Dette var der man utdannet og skapte teknisk kompetanse.
Høyteknologisk kompetanse. Forsket på skikkelige ting.
Plutselig så har NTNU delt seg. Fremdeles en del ting som foregår der,
som er dritfornuftige og smarte, og man utvikler ting og sånn.
Og så er det dette! Og det begynner å bli altfor mye av dette!
NTNU-professor Nabil Ahmed har mottatt 24 millioner kroner
fra det europeiske forskningsrådet for prosjektet SEE Code, Sea Code.
Men han er jo da forsker i kunst. Han skal bruke kunstnerisk forskning
for å etablere begrepet økocide, altså naturmord, som en internasjonal forbrytelse.
Altså, 24 millioner kroner ... Det er altså så sprøtt?
Jeg har blitt fortalt mange steder
at forskere bruker altfor mye tid på å skrive søknader kontra å forske.
Her føler jeg at han har brukt jævlig mye tid på å skrive den søknaden.
Men han burde aldri klart å skrive en søknad som ga 24 millioner.
Dette er jo tull. Ja visst faen er det tull.
Nysgjerrighetsdrevet eller kunnskapsdrevet? Det er jo bare politisk aktivisme.
Og det finansieres av skattebetaleren, i dette tilfellet i Europa.
Men det er ikke forskning når du begynner med konklusjonen!
Hvor mye mer åpenbart får du gjort noe?
Og dette er statlig finansiert bullshit-produksjon!
Som tulleforskere lager tulleprosjekter for å forske på tulleting!
Før hadde man en viss anstendighet til, når man gjorde sånn forskning ...
Ikke skrive hva målet var, rett ut.
Man skrev at vi skal forske på dette ved å bruke disse og disse verktøyene.
Så var det på et eller annet nivå mulig å skjønne hva konklusjonen ble.
Nå starter man bare med å si "rett ut".
Dette er konklusjonen! Vi skal ha et prosjekt som skal finne forskningen som kan underbygge noe.
Det er parodisk! Det har ingenting med forskning å gjøre!
Ved forskning har du en hypotese om noe, og så prøver du å falsifisere den hypotesen.
Når du har gjort det fra mange sider mange nok ganger og ikke klart det, da er det en teori.
Heldigvis har vi lurende og klytre, så de vet sånne ting. Men at ...
Her starter man ikke ... Man starter med teorien, eller fasit, med to streker under!
Dette er det vi skal frem til! Og da får du produsert bullshit.
Da kommer Brandolini til anvendelse.
Koster ti ganger mer å motbevise bullshit enn å lagre.
Hvis det koster ti ganger mer enn dette, så er det altså 240 millioner!
Vi trenger 240 millioner til å avskilte denne forskeren ... Eller, unnskyld, kunstneren.
Fra ... Altså, fordelen er jo at det faktisk har dukket opp litt i media, da.
Fordi selv noen der syns dette ble litt i overgang. Fordi det er så sprøtt!
Selv norske journalister har ... lukter ... lukter råte her.
Men sånn er det. Jeg tror ...
Det er vel ikke stort mer å si om den saken. Det er bare sprøtt.
For de av oss som gidder å prøve å tale imot sånne emosjonelle
og kunstbaserte argumenter for å få endret internasjonal lov og rett.
Vi har jo snakket litt hyggelig om Senterpartiets Borten Moe,
som klarte å halvere kostnadene til å bygge nytt NTNU-bygg.
Men når dette her kommer på banen, så må vi nok si til Borten Moe
at her kutta du ikke hardt nok!
Og dette er jo EU-midler, så det er jo egentlig ikke vi som betaler for det.
Men de har jo ansatt denne figuren i utgangspunktet.
Og når de kan lønne an, så har de for mye penger.
Det er ingen teori. Det er utrolig frustrerende.
Men nå er det juleferie på oss. Ja, nå er det først julepils.
Det er det. Rett ut på julepils.
Og så tror jeg vi skal nøye oss med å ønske alle god jul og god romjul.
Og så blir det litt lengre mellom episodene frem til nyttår.
Da tror jeg vi kan si godt nyttår til dere òg, for dette er det siste vi kommer til å si på mikrofonen.
På denne siden av nyttår.
Det er helt riktig. Ha et godt nyttår! En fortreffelig jul. God dag.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,
finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.