16.12.2025
00:00 / 52:33
E232
52 min
10
klar
Ny jobb for Ola Borten Moes i Norsk Kjernekraft og kontroversene rundt Jonas Nørland og Rystad-rapporten. Episoden dissekerer hvorfor LCOE er ubrukelig som målestokk for energiplanlegging og løfter frem UNECEs nye standard for systemkostnader (SCBOE). Det rettes skarp kritikk mot Andreas Bjelland Eriksens manglende rapportforståelse vedrørende BNP-tap og klimamål, og mytene rundt strømbruddet i Spania og Portugal avlives. Til slutt diskuteres bekreftelsesskjevhet i klimarapporter og hvordan usannsynlige katastrofescenarioer feilaktig presenteres som fasit i media. Personer omtalt i episoden: Ola Borten Moe, Jonny Hesthammer, Terje Aasland, Jonas Kristiansen Nørland, Anne Borg, Jarand Rystad, Bård Standal, Andreas Bjelland Eriksen, Øystein Sjølie, Mette Frederiksen, Greta Thunberg politikk, kommentar, fakta, energi, kjernekraft, vindkraft, LCOE, SCBOE, systemkostnader, Norsk Kjernekraft, NTNU, Rystad Energy, strømpris, fornybar energi, dunkelflaute, blackout, Spania, Portugal, klimarapporter, IPCC, BNP, økonomi, strømnett, energipolitikk, grønt skifte, aktivisme, media, bias, balansering, vannkraft, gasskraft, Tyskland, Norge (00:05) - Velkommen/intro (00:36) - Ola Borten Moe headhuntet til Norsk Kjernekraft (04:30) - Jonas Nørland, NTNU og bestillingsverk fra Rystad (08:34) - LCOE er død: Hvorfor systemkostnader betyr alt (14:02) - Dunkelflaute og hvorfor vindkraft krever dobbelt system (21:03) - Den skjulte arealkostnaden og verdiforringelse (26:06) - Andreas Bjelland Eriksen forstår ikke forskjellen på vekst og nivå (37:10) - Blackouten på den iberiske halvøy var ikke kjernekraftens feil (44:24) - Klimarapporter, skremselspropaganda og bullshit-asymmetri (51:49) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse og for folk som syder av energi.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Entusiast Trond Sørensen og meg selv Vegard Nøttnæs.
Enda mer entusiastisk ...
Skal vi starte med å gratulere Ola Borten Moe med ny jobb?
Ja, det syns jeg!
Fordi de tok jo et jobbintervju i det offentlige, på podkast, i Norsk kjernekraft.
Litt uenigheter om hvem som søkte jobb, om han søkte jobb,
eller om Hesthammer headhuntet han på direkten.
Hesthammer mener at Borten Moe la inn en søknad.
Det var mer headhunting.
Ja ... Jeg syns i hvert fall Hesthammer har gjort en god rekruttering.
Helt klart. Fyren har vært politiker før og har startet opp selskaper før.
Oljeplattformsjef? Ja, og han har startet et oljeselskap.
Han er en kompetent fyr, og det har vi vel sagt mange ganger.
Fyr med driv og entusiasme og kunnskap og realisme. Og så har han veldig bra filosofi også.
Jeg har hørt ham si det rett ut, at han ønsker seg en mindre stat.
Til tross for at han har vært senterpartist.
Det blir bare mer og mer forvirrende.
Men vi har jo nevnt tidligere, da Norsk Kjernekraft AS oppsto,
så var jo energiminister Aasland ute og sa dette, det tok et kvarter.
Kom i Aftenposten og gikk et kvarter og sa at dette er ikke aktuelt.
Dette skulle bare avfeies, legge ned selskapet deres.
Nå rakk de ikke å gjøre det, for det fremkom også, nå må vi stjele litt fra podkasten til Ness ...
Der hadde de jo en sånn ansattsamtale nå, mellom Høsthammer og Borten Moe.
Der fremkommer det at tre dager etterpå kommer det invitasjon fra Borten Moe,
som da er undervisnings- og høyere utdanningsminister.
Han inviterer da til et slags seminar.
Han inviterer norsk kjernekraft, folk fra høyskoler osv., osv.
fordi: "Dette vil vi veldig gjerne lære mer om!"
Han gjør også grep, og sørger for at det raskt blir mer relevante utdanningsløp.
Der kommer det folk ut med mastergrad på relevante fag.
Kjernefysikk og kjernekjemi.
Men altså to veldig forskjellige tilnærminger til verden.
Fra idioten som sier "dette skal vi ikke ha", til fyren som sier "dette trenger vi å lære mer om".
For å understreke nok en gang, for det kan ikke sies for ofte:
Denne såkalte energiministeren Aasland
lot seg altså overbevise om at det var en god idé med vindmøller i toppen av lyktestolper.
Han tenkte det var en veldig god idé å bruke inntil 35 milliarder, hvilket selvfølgelig blir 35 milliarder.
I det hele tatt, dette er en økonomisk allsabet.
Nå snakker vi flytende havvind, for det var så godt her.
Dette området var så godt egnet for flytende havvind, for det var så dypt her
at det var umulig å bore fasad på vannet!
Så det er altså ... Det er idiocracy. Yes. Men det er jo godt å høre
at det er et og annet menneske som også innenfor politikkens korridorer ...
Har en sunn tilnærming til ting. Jeg trenger mer kunnskap!
La meg lære, istedenfor å bare kaste ut meningen min i tide og utide.
Og en del av den sunne tilnærmingen til Borten Moe er jo å komme seg ut av politikken.
Ja, og inn i norsk kjærlighet selv så vondt.
Der han får en direktørstilling litt utenpå hva den het ...
Men jeg mistenker jo at han kommer til å gjøre en god jobb.
Så har vi jo en annen realist, som realist i flere forstander, faktisk.
Jonas Christiansen Nørland, som har vært en aktiv offentlig stemme en stund nå.
Måten han ble en offentlig stemme på, er jo en historie i seg selv.
Han var en litt sånn lavt nivå-offentlig stemme
fordi han hadde energisystemer som fagfelt.
Men han ble en veldig tydelig og kjent offentlig stemme etter at rektoren prøvde
å kaste ham under bussen og gjøre ting hun på ingen måte hadde ...
Det kostet henne jobben, faktisk.
Som det burde. Og bakgrunnen for det var jo at ...
Rystad Energy, det private konsulentselskapet, hadde laget et bestillingsverk til ...
Om det var energiministeren eller hvem som hadde bestilt det, vet jeg ikke, men det var i hvert fall ...
Her skulle det dokumenteres at kjernekraft ikke lønte seg, og den rapporten fikk de jammen.
Så ga Nørland og hans kollega ut en rapport på akkurat det samme,
bare fagfellevurdert og seriøs forskning, dagen etter, som sa akkurat det motsatte.
Altså, jeg hørte på Rystad selv her, som ...
Og han er fremdeles overbevist om at det bare blir fornybar kraft. Sol og vind, det er greia.
Hele hans tilnærming er at fordi man kan ha litt sol og vind på toppen, for det har man jo nå ...
Så kan man snu systemet og ha det til å bære grunnlast.
Han er jo ikke så tjukk i huet, vel? Jo, han er så tjukk i huet.
Han forstår ikke systemet. Han er i den overbevisning at du kan bruke
dette sol- og vindgreiene til grunnlast. Det er ikke det han sier.
Han sier ikke det eksplisitt, men det han argumenterer, hvis du begynner å analysere det ...
Dette er det folk som er meget kompetente som påpeker veldig raskt, at han snur systemet på hodet
og tror at det fungerer på samme måte.
Kan du fungere med 20 % i bånn, så kan det fungere med 80 % i bånn.
Fordi det allerede er demonstrert at det fungerer, ikke sant?
Som er vrøvl. Men hva er det man sier?
Det er vanskelig å få en mann til å forstå noe han har betalt for ikke å forstå.
Så kan jo hende det er noe der. Men det som ...
Jeg venter fremdeles på at Bård Standahl skal komme på besøk til oss,
nå som han er ute av Fornybar Norge. Ja, vi får se.
Saken med Nørland og NTNU og rektor var jo da at Nørland kom i skade
for å utgi seriøs forskning rett etter at Bestillingsverket hadde gått i trykken.
Og var freidig nok til å si at Bestillingsverket er jo et bestillingsverk, per definisjon.
Visstnok de som har lest denne rapporten, sier at du må skille på oppsummeringen og selve rapporten.
For det som står i selve rapporten er visstnok ikke så gærent.
Problemet er at i oppsummeringen så tillegger man alle intensjonene man ønsker å ha,
og gjør alle de uredelighetene som kan gjøres
for å oppsummere et dokument som ikke sier det du vil.
Men det rektor var innforstått med, var at konklusjonene hennes,
den gang Ammonuensis hadde kommet med i en seriøs forskningsrapport,
var ikke det styresmaktene ønsket å høre.
Og i hvert fall ikke at han fløy rundt og sa at det var noe bestillingsverk som konkurrerte med den.
Han ga rett og slett en del offentlige kommentarer
som kastet nølandet under bussen.
Det var veldig dumt, for da bråstoppa bussen.
Og den som var under det, var rektor. Velfortjent.
Men et av poengene og det vi tenkte vi skulle snakke om i dag, er dette LCOE.
Ja, og det er, avhengig av hvem du spør, veldig relevant eller fullstendig irrelevant.
Skal vi lese en liten innledning før vi snakker oss bort?
I over ett tiår har energipolitikken i Europa og Norge hvilt på ett sentralt premiss: Fornybar energi, vind og sol, er noe billigere enn fossil energi og kjernekraft. Dette premisset har blitt gjentatt til det kjedsommelige av politikere, NGO-er og energibyråkrater. Det har vært den intellektuelle grunnmuren for det grønne skiftet. Men denne sannheten hviler på den spesifikke målestokken, LCOE: Levelized Cost of Energy.
Det måler altså gjennomsnittlig netto nåverdi av kostnadene ved å produsere elektrisitet
over et kraftverks levetid, delt på den totale mengden elektrisitet
som forventes produsert. Enkel og elegant formel.
Problemet er, og dokumentert av mange kilder, inklusiv FN, at det er en farlig forenkling.
Fordi systemet er mer komplekst.
Og nå nylig kom det da en rapport i FNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE,
i samarbeid med et analysemiljø som heter Quantified Carbon.
Der rapporten de kommer med, egentlig erklærer hele LCOE-konseptet for dødt
som styringsverktøy, og i hvert fall for sånn type nasjonal energiplanlegging.
Rapporten heter "Understanding the full system".
Og de introduserer en ny standard: SCBOE, System Cost Breakdown of Electricity.
Det er jo da et fundamentalt skifte fra måten man har sett dette på,
til det Nørland har argumentert for hele tiden:
At hvis du kommer trekkende med en vindmølle som har kjempestore krav til enten at noen andre
kan ta energibortfallet når vinden ikke blåser, eller når sola ikke står på for solceller,
som vi alle ser på strømregninga fordi systemkosten er firedobla på kort tid ...
Og det er jo fordi at man kommer drassende med disse variable kildene inn på et system
som var stabilt, og man gjør det ustabilt, og det har en tilleggskostnad som er enorm.
Men den regner man ikke med.
Hvis vi forenkler det litt, så er forskjellen på dette her hva koster det å kjøpe en bil,
kontra hva koster det å drifte hele transportselskapet.
Og alle skjønner at den forskjellen er veldig stor! Definitivt!
Jeg tror ikke det er noen som ikke forstår det,
som bare ser på strømregninga si, ser på nettleia si.
Det stemmer ikke overens med det de sier.
Og så er det jo selvfølgelig markedspris som avgjør strømprisen,
men nettleia di er ikke et marked, det er en systemkostnad.
Ja, og det er en monopolistprising. Så det er ikke noe press heller for å holde dem nede?
Så du holder bare på med ditt i dette kongeriket som er Statnett?
Og så renner kostnadene på deg.
Hvis du sier at du tjener penger på den bilen når den går,
så tjener du ikke penger på den når den står stille, men du skal fremdeles finansiere
når den står rolig, du skal betale forsikringen, og du skal til en viss grad ha service
på tidsintualer osv. Hvilket er kostnader. Da spiller det ingen rolle hva det koster å kjøpe det,
og hva han koster akkurat de timene han går.
Nei, og la oss ta analogien et hakk videre, for det er ikke helt rett.
Men man kunne jo tenke seg at det var mulig å kjøpe en veldig dyr bil
som var veldig driftssikker, eller en veldig billig bil
som du bare kunne bruke av og til, og du visste ikke helt når.
Hvis du driver drosjeselskap, så er et regnestykke her.
Men hvis regnestykket staten bruker bare ser på hva bensinen koster når bilen kjører,
så har du ikke gjort rede for hele regnestykket.
Du kjøper en ny bil, så har du et sted mellom to og fem år.
Etter det begynner den å bli ustabil.
Mye driftsstans og ustabilitet, så du kan ikke stole på det lenger.
Derfor bytter du med noe som fungerer igjen.
Men en vindmølle som lager strøm når det blåser ...?
Det er 20 år, eller 25 år hvis de er skikkelig heldige, men noe du aldri kan stole på.
Det du kan stole på med dem, er at de produserer strøm akkurat når du ikke trenger det.
Fordi hele Europa produserer strøm akkurat på likt når det blåser.
Så produserer de ingenting når det kommer tilbake, når vinden løyer.
Da må du ha noe annet for å dekke opp for det, og det er gasskraft, kjernekraft eller vannkraft.
Det er dyrt å skru av og på, og det er helt unødvendig å gjøre det.
Fordi et sånt faktum som ligger i dette, og la oss se bort fra Norge et øyeblikk, fordi Norge har en helt unik posisjon.
Med vannreservoarer. Men hvis du er i Tyskland og bygger vindmøller,
og det du har til å dekke opp grunnlast når vindmøllene svikter,
er altså gasskraft og kullkraft og kjernekraft?
Men ikke lenger kjernekraft? Nei, for den legger ned, fordi vi er ...
Har de ikke lagt ned sitt siste nå, tror jeg? Er alt nedlagt?
Ja, så vidt jeg vet. Det er ikke lenge siden de gjorde det heller!
Bare så den som lytter på, forstår dette:
Hvis du har en vindmølle som spinner når det blåser ...
Når det slutter å blåse, så må noe annet produsere den strømmen du ellers hadde fått fra vindmølla.
Dvs. at når du setter opp en vindmølle i Tyskland, så må du ha en balansekraft tilgjengelig.
Og det er et kraftverk. Da må du ha et annet kraftverk som står der
og kan ta over når vindmølla slutter å spinne. Og fordi i prinsippet kan alle vindmøllene stoppe på likt.
Det gjør de jo faktisk. Ja.
Og det heter dunkelflate. Og da må du altså ha bygd andre kraftverk
som kan dekke opp for det når vindmøllene stopper.
Og de må ha betalt selv om de står rolige, de også. Nettopp! Så istedenfor å kjøre ...
Og det du typisk bygger, er gass, ikke sant? Fordi at billigere å bygge gass
er typisk bare grensekost og litt dyrere i drift enn kull og kjernekraft og sånn.
Men du kan starte opp fort og stoppe den ned fort. Det er et vanvittig ressursløseri.
Tilsvarende kapasitet som du har fornybar i systemet,
for å dekke opp for bortfallet.
Men det du kunne gjort, var å bare la være å bygge vindmøller,
så hadde du hatt den energitilførselen du trengte.
Fordi det anlegget eksisterer allerede, og da blir kostnaden for å drifte det
per gigawatt, terawatt, kilowatt, hva du enn velger å måle dem, lavere.
Og hadde du da tatt det som premiss, som er et ganske enkelt premiss egentlig,
at du kan ikke stole på vindkraften så enten som å gå batterier,
eller må du ha balansekraft?
Hvis du hadde det som premiss da du begynte å bygge,
så bygger du jo ikke gasskraft, da bygger du kjernekraft.
Nå skal jeg ta et eksempel på hvor dårlig dette faktisk fungerer.
Tyskland bygde jo altså solkraft, og man vet når på året det virkelig ikke leverer.
Hvor de leverte sånn type 3 % av vindkraftkapasiteten til Otto, eller totalt.
Klare til å levere 3 % i løpet av vinteren. Og så bygger man ut mer, man doblet mengden solkraft.
Og nesten på kilowatten, så leverte det akkurat like mye strøm
i løpet av vintersesongen, med dobbelt så mye installert kapasitet.
Det betyr at du har bygd dobbelt så mye. Du har fremdeles ikke en kilowatt,
du har ikke strøm til lyspære ekstra gjennom vinteren,
selv om du har satt inn dobbelt så mye.
Og det er jo et genuint overraskende resultat, fordi det er dårligere enn man skulle trodd.
Man skulle jo trodd at doblet man, så klarte det 6 %.
Men nei, det ble stående på 3 %.
Leverte ikke noe mer, det var ikke mulig å hente mer ut.
Teoretisk sett, hvis du nå drar dette solcellepanelet utover hele Tyskland,
så ville de hatt akkurat like mye strøm den 14. februar, når folk skal ...
Det er ikke 14. februar de har en sånn kjærlighetsdag eller noe sånt rundt i verden.
Folk ville vært akkurat like avhengig av å skru av lyset og ha på stearinlys.
Da som med det de hadde for typt ti år siden.
Det er helt ... Altså, av og til så er ...
Energipolitikk er et sånt område hvor jeg har nesten vanskelig for å formidle det.
Fordi dette er så toppmålt idiotisk. Det er så man ikke forstår hvordan man ikke forstår.
Så jeg skjønner ikke at det går an. Vi har jo begrepet forbrytelser mot menneskeheten.
Dette er økonomiske forbrytelser mot menneskeheten.
Du bare tar ressurser og brenner dem opp i tull og symbolpolitikk.
Gasskraftverkene må jo stå på tomgang, for du kan jo ikke skru dem av heller.
Da tar det for lang tid å starte dem opp igjen.
Til en viss grad så må det stå der og være litt sånn som bare er waste.
Rett bortsett fra at du må ha noe kraft å balansere med, da.
Det er ikke noe problem hvis vi ikke regner det med.
Den nye standarden er å splitte det opp litt.
Du har profilkostnad, som er kostnaden knytta til produksjon.
Sola går ned i vinden, det slutter å blåse, verdi taper, bla, bla, bla.
Men så separerer de ut balanseringskostnader, og det er en annen kostnad.
Det er kostnad for å håndtere uforutsigbarhet i sanntid, det som fører til frekvensavvik.
Og det er noe som vind og sol bare ikke fungerer til.
Det har ikke noe moment som kan holde ting stabilt.
Grunnlast er et annet produkt enn kilowattimer på uspesifisert tidspunkt.
Vindmøller produserer kilowattimer, det er ikke noe spørsmål om det.
Men det er bare at du får dem når du ikke trenger dem.
Hvis du da sier at en kilowattime er en kilowattime, er en kilowattime,
så driver du bare og regner på tull.
De splitter det, og så spytter de ut grivkostnader.
Det er de tingene du får på nettleie.
Kostnaden for at vi må ha et mye større nett ...
Bare som det er sagt: Dette er det Arbeiderpartiet gikk til valg på.
Vi skal bygge mer nett i Norge.
Det de egentlig sier da, er at vi skal gi deg høyere nettleie i Norge.
I årene som kommer. Vi skal øke strømprisen din, for å si det rett ut.
Nettleia di skal bli dobbelt så stor som det han er i dag.
Det var det Arbeiderpartiet gikk til valg på, men det høres jo fint ut.
Man sier vi skal bygge nett, men det er ikke noe å skryte av å bygge nett.
Det er fint å skryte av å bygge nett når det er behov for nett, men det er mye bedre
med desentralisert system hvor du ikke trenger så store overføringer på kryss og tvers.
Det er mye billigere å drifte, ikke sant.
Arbeiderpartiets tradisjonelle fokus på industri og næringsliv og balanse mellom
fordeling og verdiskaping og sånt, det de har gjort de siste ti årene ...
Og her er ikke Høyre et hårbedre for øvrig.
Nei, de er faktisk et hakk verre enn Arbeiderpartiet på det.
Jeg mener, hva Høyre driver med, det får de svare for, altså.
Men det er liksom ... De har skutt seg selv så gæli i foten.
Rødt har mer fornuftig energipolitikk enn Arbeiderpartiet, ikke sant? Og Høyre.
Det burde ikke være sånn! Partiet har feil navn, Høyre.
De kostnadene, hvis det noen gang blir regnet på
og offentliggjort ordentlig, hva disse feilvurderingene i Arbeiderpartiet
har kostet oss som samfunn, i form av tapt industri, tapt stabilitet,
økte kostnader for folk flest ... Jeg vet hva som skjer nå.
Da blir det ikke bare vanlig tjære og fjær.
Da blir det sånn at noen kommer til å leie brannfly med tjære!
Og luftballonger som kan slippe fjær! Over Stortinget.
Men dette er saker, så ... Altså ...
Sperregrensen er ikke straff nok, liksom.
Det er én ting til som ikke har vært med i kostnaden på vindkraft.
Og det er arealkostnad. Man har ikke satt en kostnad ved å bruke areal,
man har ikke satt en kostnad ved å si at verdiforringelsen av omkringliggende områder ...
Og man har juksa veldig med hvor mye en vindmølle faktisk koster og bruker av areal.
For man har bare sett på vindmølla, og hvor mye plast har den oppå bakken?
Så har man droppa å se på at hele det området hvor vi har bygd vindmøller nå,
er egentlig brukt opp. Så man har sett bort ifra alt av natur imellom.
Man har sett bort ifra veiene som blir lagt inn der. Alt mulig sånt noe å ha ...
Hvis du bor innafor 5 km fra et sånt vindkraftverk,
så er boligen din vesentlig forringet i verdi. Så du får en verdidestruksjon der også.
Det er heller ikke noe som er regnet inn på noen måte tidligere.
Ja, men disse folkene som har regnet på det nå, de har tatt med seg det.
De har tatt med seg alle sånne kostnader.
Og da kan du begynne å regne på hvor mye koster 1000 mål med eiendom til vindkraft.
Da kan du begynne å regne på om det har en verdi så og så mange kroner og øre.
Du kan ta verditapet og legge det på utsiden for å si at de som bor de neste 1000 målene rundt,
får en verdiforringelse. Så kan du sammenligne det med kjernekraft og si:
Ja, men her er det ikke noe problem å ha et kjernekraftverk
liggende 200 meter bak huset ditt, for det støyer ikke.
Det går sikkert an å bygge, så det ser noenlunde greit ut.
Det medfører ikke en verdiforringelse, og det bruker veldig lite areal.
Den arealkostnaden er helt sinnssykt, for vi er veldig opptatt av
hvor mye verdt naturen vår er i Norge, men bare ikke kroner å gjøre.
Da har vi klart ikke å sette pris på det.
At det har vært så moralsk og så deilig norsk natur, har liksom vært sånn ...
Det kan vi ikke sette en pris på, for det har det uvurderlige verdi.
Helt til vi skal bygge vindkraft, da var det kjekt at ingen har vurdert verdien.
Og at politikere er villige til å ljuge om det i offentligheten. Og jeg sier ljuge om det,
for enten er du så grovt uansvarlig at du ikke har forstått systemet før du foreslår politikk,
eller så ljuger du, når du sier at vindkraft er billig, f.eks. La oss si det i klartekst.
Når vi går ned på Stortinget og begynner å snakke om dette
med stortingsrepresentanter, så er det lite tro på
at vi finner to stykker som er bedre enn oss på det.
Vi har ikke noen faglig bakgrunn for dette,
vi har bare brukt tid på å sette oss inn i og forstå systemet.
Det har vi gjort dels sammen, men også dels hver for oss.
Vi hadde vel egentlig sett på energi og energipolitikk i hver vår ende
før vi ble kjent med hverandre en gang.
Men allikevel forstår vi hvordan dette her henger sammen.
Jeg vet om én han skal komme og foredra for oss,
siden han er en politiker fra Stortinget og sånn.
Så skal han få deg til å gjøre det,
og så kan vi prøve å påvirke han til ikke å gjøre så mye andre dumme ting med Frp.
Jeg er nok litt i tvil om ...
Jeg tror jo jevnt over at disse politikerne på Stortinget er lurere enn det kan virke som,
innimellom. Men at de blir fanget av systemet, og at det er en sånn ansvarspulverisering.
Ja, ja, that's fair. Og jeg minner igjen om ... Det er vanskelig å få noen til å forstå noe de er betalt for ikke å forstå.
Og her er de betalt i form av oppslutning eller popularitet internt i partiet,
eller posisjoner eller plassering på valglister, eller hva det måtte være.
Så det er mange sånne incentiver som trekker i gæren retning.
De har bestemt seg for at vindkraft er hei, hurra, deste sin sliced bread,
og så ser de seg ikke tilbake. Men det er helt hjernedødt.
Hvor hjernedødt det er, kommer frem i denne rapporten.
Dersom du har en variabel ressurs, vindkraft, solkraft, et eller annet,
og la oss si at den har en tradisjonell LCOE-kostnad på 50 dollar per MWt ...
Hvis du inkluderer reell systemkostnad, og det inkluderer de faktorene du har gjort rede for,
120 dollar. Altså en kostnadsøkning på 140 % i forhold til det man kommuniserer offentlig.
Som er den reelle kostnaden.
Fordi denne rapporten ikke eksisterte, trengte man ikke forholde seg til denne realiteten,
til tross for at alle vet at det er virkeligheten.
Det er så mange som har argumentert og forklart det i detalj!
Alle som har giddet å sette seg inn i dette, har forstått dette for mange år siden.
Lenge de ikke fikk betalt for å forstå noe annet.
Det skal jo sies, da. Du sier at du tror de kan mer enn de forstår ...
Men hvis du husker tilbake til noen måneder i tid nå,
så stilte jo kommunikasjonsdirektøren i Fornybar Norge opp i debatt
med Johnny Hesthamer, og de var på Wolfgang.
Det var helt tydelig at han faktisk ikke hadde noen systemforståelse.
Men han er godt betalt for å ikke forstå? Ja, veldig godt betalt for ikke å forstå.
Dette var en fyr som ikke visste forskjellen på kilowatt og kilowatt-time.
Han demonstrerte at han ikke forsto det.
Han forsto heller ikke verdisetting av kilowatt-time per års produksjon,
kontra kilowatt-effekt i nåtid,
for det er nå jeg trenger lys i lyspæra mi eller varme i komfyren
fordi jeg skal varme meg, jeg skal steke meg en pizza.
Vi er litt for snille i Norge med folk som ikke forstår ting i offentligheten.
De bør ydmykes litt kraftigere enn de gjør. Vi prøver jo med Han Aasland,
i lyktestolpene nedover motorveiene.
Men det er liksom ... Det var han derre Bjellan Eriksen som sto og knota i ...
Han knota så fælt at han måtte legge seg flat etterpå.
Og han var smart nok til å gjøre det.
Men han gjør jo ikke det på NRK. Han gjør det på X.
Veldig mange av de som ser på Debatten, har ikke engang på X.
Vi snakker folk som er 65 pluss her, som er kjernegruppen av seere.
Han kan si dette på to forskjellige steder, og det har ingen påvirkning.
Her er min naivitet: Jeg innbiller meg at han ikke gjorde dette taktisk.
Men at det var helt oppriktig, at han hadde ikke forstått,
og så ljuger han seg litt ut av det etterpå, men for å redde ansiktet.
Skal vi bare sånn veldig fort ta hvor han bommet? Det han så på, det var liksom ...
Klimapanelet som sier at vi vil tape 5 % av BNP i år 2100.
Eller 3 % ... Det er småtrier.
Det er Sjølis poeng. Dersom vi ikke gjør noe med dette ...
Hans konklusjon er at da blir vi fattigere. Da blir vi 5 % fattigere.
Men det han ikke tar med, er at vi har jo en vekst fram til år 2100.
Og vi regnet vel ut at forskjellen er om vi er 4,3 eller 4,6 ganger rikere i år 2100.
Med og uten disse tiltakene.
Og det er til og med et vennlig regnestykke til Bian Eriksen her.
Men ja, og det kan man jo si, det er en sånn tilforlatelig slurvefeil
når du står på beina og snakker live, ikke sant? Fordi ja, er vi 2 % fattigere, eller er vi 2 % ...
Og det var jo også påtagelig at ingen av motdebattantene
egentlig fanget det på direkten.
Øystein Stølie noterte seg det, han tenkte ... Det var så utafor.
Det er så feil at jeg må ha misforstått.
Dette er jo sånn det føles med energidebatten.
Det står et voksent menneske i dress og med en viktig posisjon i samfunnet,
og er valgt, og tillit fra statsministeren og greier, og sier dette.
Det må jo være jeg som tar feil.
Jeg oppfatter det han sier, feil? Eller, jeg forsto ikke hva han sa?
La oss være litt presise på hvordan Bjellan Eriksen strukturerte argumentet sitt her.
For han brukte det som et retorisk virkemiddel i debatten, mer sjølig.
Fordi han sa jo: Nå er det viktig for dere å forstå at for å bli fattigere i år 2100,
så betyr det at vi må ha lavere vekst hvert eneste år fremover, med ganske mye.
For du skal bli gradvis fattigere fra dagens nivå.
Frem til 2100. Mens realiteten er at du er ...
Er du sosialhjelpsmottaker i år 2100? Da er du fire ganger rikere?
Hvis du i dag har råd til å kjøre en gammel Ford Mondeo fra 1995,
så kjører du i år 2100 en ti år gammel BMW.
Nå kan vi være gracefulle og la nåde gå for ett og si at det er dumt, men skjønner at det var en forsnakkelse.
Han hadde ikke forstått, og han strukturerte hele argumentet sitt
rundt premisset han ikke hadde forstått.
Han visste ikke hva han snakket om, og så kan vi godt være greie ...
Fordi han var flink og kom ut med en gang, og så sier han:
"Jeg bare forsnakket meg", istedenfor at jeg ikke hadde forstått systemet.
Men det er en genial forsnakkelse til det publikummet som tar imot.
Men det illustrerer jo, fordi når Arbeiderpartiet har stått for den energipolitikken ...
... så er jeg litt mindre villig til å være tilgivende overfor den type feil.
Fordi de har bidratt til en så vanvittig nedbygging
av verdiskaping og formuesutvikling i landet.
Og de må bære ansvaret for det!
Når de ikke har kontroll på premissene i helt banale ting, så er det ...
Jeg satt jo og så på den debatten da Bjellan Eriksen sa dette, og jeg tenkte akkurat det samme!
Har jeg misforstått tallene helt?!
Det hang ikke på greip! Men jeg holdt på å si ...
Denne rapporten hvor de lager nye modeller ...
Jeg føler at det har blitt litt politisk korrekthet dyttet inn der også,
for å glatte litt over. Sikkert.
Ja, "middagstallerkenmodellen" deres.
Det kjenner jeg ikke.
Ideen om at variabel, altså sol og vind, kan levere billig energi i bulk kilowatt
når været tillater det, osv.
Uregulerbar vannkraft eller naturgass etc.
Og så må man ha den tredje, det er da fast. Kall det grunnlast.
Det er typisk kjernekraft. Og så kan det vi snakker om vannkraft og naturgass,
også levere grunnlast. De er i stand til å levere grunnlast.
Det er da i motsetning til variabel, som bare kan levere lotto.
Jeg tenker at når de sier liksom at nja ... Den variabelenergien ...
Har en rolle, så tror jeg ikke på dem. Men jeg tenker at de kan ikke la være å ...
De kan ikke si: "Dette har ingenting å gjøre i et energisystem, det er helt ubrukelig."
Det ville vært å gå så langt i en sånn rapport at du ikke får lov til å gi den ut.
Det er ett argument her til fordel for vind, og i og for seg sol.
Sol er det ikke noe argument for i Norge uansett, men vind er definitivt et argument for.
Satt på marginen så produserer du relativt billige kilowattimer,
men du får dem ikke når du trenger dem.
Men det du i prinsippet kunne gjort, var å bekoste sånn pumped hydro,
fordi Norge er en litt spesiell case fordi vi har så stor lagringskapasitet.
Så det du kunne gjort, var å bare sette vindmøllene på å pumpe vann tilbake
opp i reservoarene, for da har du løst hele batteriproblematikken.
Allerede i dag har vi et problem at fordi man må effektkjøre så mye
på vannkraftverkene, sender man innimellom nesten tømme elvene på nedsiden,
for deretter å nesten flomme de over, for nå trengs det masse produksjon.
Hvis du nå begynner å pumpe, så vil du nødvendigvis pumpe når du ikke slipper mye vann,
så du allerede har lite vann, og så skal du i tillegg begynne å pumpe vannet tilbake igjen.
Dermed er spørsmålet: Har vi noe vann å pumpe, eller må vi da pumpe det så langt at dette blir inntil?
Ekstremt kostbart. For én ting er å måtte skulle pumpe fra dammen på nedsida
eller elva på nedsida av kraftverket, men hvis du tar kraftverket ...
Jeg kjenner det ligger på Rødberg 2. Stort kraftverk med kjempestort fall.
Og blåser mye vann ned. Du vil aldri kunne pumpe vann fra elva på nedsida der,
fordi den går nesten tom når de bremser opp. Dermed skal du pumpe,
så må du ned til Kongsberg. Da må du begynne å legge vannrør i dimensjon kjempesvære.
Og de må jo være 11-12 mil lange, vannrør,
for å få vann opp i det magasinet igjen.
Det er helt realistiske problemstillinger, ikke sant?
Og jeg sier ikke at det problemet er løst,
men jeg sier at i prinsippet så har du en del muligheter i Norge som du ikke har i Tyskland.
Og hvis du ser bort fra naturskade, elv, tom elv og alt det der sånn,
så har du et røffelig 20 % energitap på pumper.
Hvis hver kilowattime på grensekost er jækla billig å produsere,
så er det klart at 20 % ekstra energitap for å få de kilowattimene ut,
når du trenger dem, er jo ikke all verdens av kostnad.
Strømprisen varierer mye mer enn med 20 %.
Men det å begynne å bygge den infrastrukturen imellom, ikke bare språkkostnad,
den har en kostnad, og det er litt som å bygge nye kabler.
Det blir litt det samme som å bygge overføringsnett,
og det får en veldig høy infrastrukturkostnad som skal betales.
Og det ville da sannsynligvis bli en nettleiesak nærmest, ikke sant.
Men der kan man jo diskutere. Sånn som denne rapporten peker på,
så må du gjøre fornuftige regnestykker inn i prosjektregnskapet ditt.
Og da vil det være naturlig å regne med kostnaden for f.eks. Pump Hydro.
Og det er jo ... Det vi ikke har i Norge, er det.
Vi pumper ingenting omtrent opp igjen.
Hvis vi hadde bygd sånne vannkraftverk veldig nær fjord, altså saltvann,
og lagd store bassenger der, så kunne det fungert veldig bra.
Da kunne vi bare sagt at nå etablerer vi saltvannsbasseng på toppen.
Det kunne du jo til og med gjort som et sånt rent pumpa hydrokraftverk.
Det er helt syntetisk hele greia. Alt det gjør, er å ta vindkraft
og pumpe høyt opp på fjellet for å slippe det ut igjen når det passer.
Og så får du bonusen ved at det regner der også.
Det er jo helt ok, men det er en kostnad. Det er et regnestykke.
Og det må du ta med inn når du setter opp vindkraft.
Fordi det er én måte å løse det på.
Men du tar med alle disse kostnadene, og så begynner du å se om det lønner seg likevel.
Og svaret vil jo ofte for mange av de prosjektene som er satt opp, være nei.
For noen er det sikkert greit likevel.
Men det var jo litt kontroverser rundt den iberiske blackouten tidligere i år.
Spania og Portugal ble svart i lyspærer og alt og varte i mange timer.
Og da sa de freidigste røster at dette var kjernekraftens skyld,
for den hadde de ikke klart å kompensere for. Så Ada Bada, vindkraften leverte som den skulle, den.
Snøland på NTNU er bare piss.
Det har jo ikke vært høyere fornybarandel på det nettet på noe tidspunkt
enn det var akkurat da. Så selvfølgelig, akkurat det som skjedde.
Du har destabilisert hele nettet, og så kommer du til det punktet
hvor du ikke klarer å styre det, og så går det til helvete.
Og det som skjedde da, var jo at da slår sikkerhetssystemene i kjernekraften ut.
For til slutt blir det så mye som trenger stabilisering, at det ikke kan levere,
og da må det koble ut. Og da får du blackout.
Så må man skru av strømmen. Ferdig med det.
Fornybar utgjorde 78 % av produksjonen i Spania og Portugal på det tidspunktet det slo ut,
hvorav solkraft var 60 %.
Og jeg vil bare ta med et poeng: De bruker ikke sykt mye strøm når du kommer ned dit.
De bruker mer gass osv. De har en helt annen energisammensetning enn det vi har i Norge,
hvor halvparten av energien vi bruker, det er vannkraft. Så bruker vi 87 % som er sol og vind.
Resten er drivstoff. Vi bruker sikkert litt gass til propangrillen vår,
men i hovedsak drivstoff, oljebasert gjeting.
Danmark, f.eks., bruker 25 % elektrisitet som energikilde. Vi bruker godt over 50.
Det er en ekstrem forskjell. Så det problemet, hvis du la 78 % på sol og vind i Norge ...
Vi kommer ikke dit før det krasjer! Da skal Åsland få ...
Fly rundt og fyre opp peisene sjøl?
Det første vi skal gjøre da, er å få Åsan til å komme hit og stå og sveive,
så vi har strøm til dette podkast-brettet vårt.
Hvis ikke er sannsynligheten veldig stor for at det havarerer
som følge av frekvensvariasjon.
Både det og laptoper og PC-er og nettbrett og alt som er, krasjer da.
Selv om kaffemaskinen din kommer til å gå i stykker som følge av frekvensfallet.
I hvert fall er det stor risiko for det.
Mindre feil som oppsto, var ikke nok treghet i systemet til å dempe sjokket,
og dermed falt frekvensen raskere enn beskyttelsessystemene kunne fikse.
Ingen spenningsstabilitet, og da blir det blackout.
I Norge ville vi hatt mer kapasitet til beskyttelse,
fordi vannkraft har en evne som ikke noe annet har, til å effektkjøres og reguleres raskt.
Det er vel ikke engang gass klarer å reagere så fort som det du kan åpne
og lukke ventiler på norsk magasinert vannkraft, for det er supereffektivt.
Og vi har nesten halvparten av den raskt regulerbare effekten i Europa, i Norge.
Det er helt spinnvilt hva kapasitet vi har på det.
Det er derfor den strømmen vi har i Norge, har så høy verdi.
Men vi bruker denne veldig verdifulle strømmen til å dekke baseload.
Varme opp stuer og lage mat. Så det er supert. Det er virkelig ...
Det er det ultimate sløseri.
Det vi vil, er selvfølgelig å ha kjernekraft stående til å gjøre baseload.
Ja, du skal ha kjernekraft i bånn.
Og vi skal ha så mye kjernekraft at vi selger kjernekraft fra kjernekraftverkene ut i Europa.
Tyskerne kommer jo til å kjøpe alt vi klarer å produsere.
Og så kan vi regulere det for dem i tillegg, med vannkraften vår.
Da kommer vi til å ha lav strømpris i Norge, og så kommer vi til å ha store overskudd
betalt av tyskerne, som vi aller helst kan fordele på folk istedenfor på statskassa.
Så hvis vi gjør noen enkle grep, og de er enkle ...
Folkeaksjeselskap eller aksjeselskap av Statkraft og Statnett,
så folk får et utbytte for å finne seg i at strømmen går ut av landet.
Da får du fakkeltog og folkeaksjon, og folk holder hender rundt Stortinget for å bygge mer.
Ja, for er det noe vi selger mer av, så er det denne jævla lønnsomme strømmen.
Og gjerne det! Og flere kjernekraftverk.
Og så fyller du på med kjernekraft i bånn, så det dekker alt som er av grunnlast.
Og så gremmes du hvis du bruker vannkrafta sjøl.
For den vil vi selge til tyskerne for overpris.
Vi må bare bruke så lite grann for å stabilisere vårt eget.
Ja, eller 13, som de klarte å pusle oppi. Men det er vanvittig, altså.
Og den helt jerndøde energipolitikken i Europa burde jo bare være sånn
at du sitter på Stortinget i Norge og tenker
at dette er en forretningsmulighet som kommer én gang i årtusenene.
Den er helt spinnvill. Hvis vi hadde tillatt dette i stor skala,
så begynner vi å nærme oss inntektene fra olje og gass.
Hvis man gjør det riktig, så kan man få enorme summer.
Altså, det ... Ja, og det du kan levere ...
Det er så vanvittig verdifullt, det som går ned der sånn.
Om de ... La oss si at vi produserer 140 TWh nå.
Og hadde vi dobla forsyningen, så vi kunne selge 140 TWh i form av strøm.
Så selger vi 2000 TWh i gass hvert år. Altså olje.
Størrelsesforholdet er litt ... Vet ikke om du ...
Men per terawatt-time så blir det verdifullt høyt, i hvert fall.
Det tar jo tid å bygge ut dette her, og jeg har jo bare testa det rett ut.
Hva er prisen her, kilowatt-pris, ikke sant?
Og han er ganske tydelig på det, han er tydelig på det i podkaster og alt som er.
Etter 25 år så kan vi levere kilowatten til 25 øre.
Det vil si at hvis vi kan selge den for 80 øre, en krone, til Tyskland ...
Så er fortjenesten bra!
Ja, og nå har Tyskland holdt på i mange år med jernedødpolitikk,
så det er ingenting som tyder på at de ikke fortsetter med det i mange år.
Danskene er jo nå en liberal allianse, de har nå begynt å pushe kjernekraft.
Til store protester fra Mette Fredriksen og hennes venner.
Og her stiller jeg meg på Mette Fredriksen og hennes venners side.
Jernkraft, det er mye bedre enn at dere har dette.
Kjøp fra de fjellhaber i nord. Ja, vi blir enda rikere.
Helt utmerket. Hvis dere lover det,
så skal vi til og med prøve å bygge så mye at vi kan senke prisen litt til dere per kilowatt, i hvert fall.
Det høres ut som en kjempeidé. Men du vet hva dette er basert på, hele den energipolitikken?
Hjerneskader? Ja, og en idé om å skulle redde verden.
Rapporter ... Klimarapporter ...
Det er ... Det kom jo en rapport for noen år siden som sa
at det ikke er så veldig lenge siden, og der hadde man en idé om at dersom man putter ...
Altså kostnaden, tapet i bruttonasjonalprodukt i år 2100, skulle være noe sånt som 40 %.
Og det ville jo være, hvis vi ikke gjør noe med disse klimatingene ... Det ville jo være betydelig.
Da vil veldig mange tiltak være lønnsomme for å unngå det.
Det var noen metodiske feil der.
Så hvis man fjernet Kasakhstan fra det regnestykket, så falt det til 10 %.
Så Usbekistan sto ... Høres ut som et robust regnestykke.
La oss være litt snille også og si at de som har regnet på dette,
de har helt tydelig gjort feil og gjort masse kjempeblemmer i systemet.
Ja, men fair enough. Mennesker gjør innimellom sånne feil.
Dette er den eneste rapporten som gir sånne tall.
Den er fullstendig avvikende fra alle andre rapporter,
som varierer fra 2,5 til 10 %.
Det er det spekteret. Så kommer denne, og den sier 40 %.
Og så skjer det at masse sånne storhetsteter, sentralbankorganisasjoner og sånn,
de svelget den og implementerte dette.
Ja, merkelig med det. Free save the world.
Jeg har 18 rapporter her, 17 av dem sier A. Den 18. sier B. Jeg lener meg på B.
Ja, noen fattet jo at ved å bare fjerne ... Altså, Usbekistan ...
Jeg vet ikke hvor stor andel av energiforbruket i verden de står for,
men basert på deres økonomi, så tror jeg den er lav.
Av! Det ... Ja. Og det var jo ikke den eneste feilen.
Det var feil på feil på feil. Og det som er påtagelig, er akkurat det du sier:
Når det kommer ut en rapport som sier noe helt annet enn alle andre rapporter har sagt,
så skal du være noe mer kritisk enn disse folk har vært.
Og det minner meg om en av IPCC-rapportene for ...
Jeg vet ikke om det var den forrige eller den før det, men det var i hvert fall ...
Isbreene i Himalaya kom til å smelte innen år 2035.
Og så er det en isbreforsker som rekker opp hånda og sier:
Nei, de kommer ikke til det. Det må være trykkfeil.
Og da kommer han derre jernbaneingeniøren som er sjef for IPCC ut
og æresselger denne fyren. Vitenskapsfornekter og det ene og det andre.
Og så går det noen uker, og så viser det at det var trykkfeil.
Og det bare sier noe om dette bajaset.
Du er så gira på å få konsekvensene til å se store ut, for det er det du lever av.
Hvis du driver i IPCC, eller hvis du driver grønt skifte,
eller hvis du driver vindmøllefabrikk eller klima ...
Tilkarringsvirksomhet av noe som helst slag.
Greia er at jo lenger frem i tid du gjør forskning og spesielt sånne fremskrivinger,
jo mer usikre blir de, ikke sant?
Hvis du hadde sagt at disse isbreene kommer til å være borte i 203,
hvis forskningen hadde vist det,
så ville du sannsynligvis ikke bommet med så mye.
Hvis det var konsensusen, og det er 20 som har forska på dette,
og de har kommet til 2035, så er sannsynligvis 2033 til 2037 ganske innafor.
Hvis du bommer år 2135, så er du et eller annet sted mellom det kan skje
år 22100 og aldri, ikke sant?
Fordi de små avvikene i bunnen blir så store sånn.
Og det er jo refrenget for alle disse IPCC-fremskrivningene,
så også de BNP-fremskrivningene som vi har snakket om.
Små justeringer i parametere gir kjempestore utslag om 100 år.
Så det er greit å bruke som en rettesnor eller en indikator,
men det er ikke den fulle og hele sannhet på noe vis.
Og det som fremstår for meg helt systematisk, er at ting som er katastrofisk,
brukes som fasit, og ting som er beroligende, brukes som spekulasjon.
Katastrofescenarioene lander på forsida av VG og Dagbladet.
Og da gjerne med veldig sånne mørke rødfarger.
Ja, og veldig sånn høytidelig: "Det er IPCC som sier dette."
Nei, det er IPCC som har ett scenario av fire som er ekstremt,
og de sier selv at det er ekstremt, og de sier at det ikke er sannsynlig.
Ja, og det er egentlig et av de store problemene.
For i jakten på click-bate, så er det nettopp det som er click-bate.
Ja, og la oss kombinere trangen til click-bate
med trangen til grønn aktivisme, for det er åpenbart ganske populært.
Føles godt å redde verden, da.
Ja, og den derre helt systematiske biasa man opererer med,
eller bekreftelsesskjevhet er kanskje et bedre norsk ord, gjør vel at man nok en gang
Det tar ti ganger mer energi å motbevise tullprat enn det gjør å produsere det.
Ja. Og på klimafronten og grønt-skifte-fronten er det produsert vanvittig mye tullprat,
og du må konsentrere deg for å høre på de som faktisk vet hva de snakker om.
Og det betyr ikke at klimaendringer ikke finnes,
eller at du kan slippe ut så mye CO2 du vil uten konsekvenser,
men det betyr at det går an å regne på det og ha klimaendringer.
Og ha tiltak som er pragmatiske og har beviselig effekt, istedenfor:
"Vi må gjøre noe nå, koste hva det koster vil".
Det er grunn til at sånn som denne sentralbankforeningen og flere sentralbanker tar dette inn,
og de er ikke de eneste, det er mange, men det er kanskje den tyngste entiteten du har,
som har gjort dette, det kan vel ikke være annet enn confirmation bias.
Dette er noe de vil skal være sant, fordi det stemmer med hvordan de jobber.
Og det opererer ellers, retningen de går i og deres tankemønster.
Når det kommer noe som passer veldig godt inn med det de går rundt og tror fra før av,
så gaper de og svelger de, og de gjør det helt uten å smake på det.
Det er sånn intravenøst og uten smaksløker.
Ja, det er sånn Thunbergsk tilnærming.
Det er trist, men vi kan jo ikke gjøre annet enn å si hva vi tenker, og hva vi tror er sant.
Men sånne ting bør ha implikasjoner for hva man stemmer på.
Det absolutt letteste i Norge er å finne de du ikke skal stemme på.
Det er det mange av.
Det er å anbefale på det sterkeste å finne alt du ikke skal stemme på.
Og når du ikke har flere alternativer igjen, så blir du hjemme.
Skal vi si at det var dagens dose. Ha en fortreffelig dag. God aften.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.