12.12.2025
00:00 / 1:26:34
E230
1 t 26 min
9
klar
Går i dybden på et radikalt kosthold basert utelukkende på kjøtt, egg og vann, og utfordrer etablerte sannheter om ernæring. Diskuterer hvordan planter driver kjemisk krigføring mot kroppen gjennom antinæringsstoffer, og analyserer historiske studier som sår tvil om farene ved mettet fett. Tar for seg Erling Braut Haalands diett, sammenhengen mellom sukker, insulin og moderne livsstilssykdommer, samt effekten av faste og autofagi. Gir praktiske råd for de som ønsker å teste en strengere karnivore-livsstil på tvers av offentlige anbefalinger. Personer omtalt i episoden: Hippokrates, Herodote, Erling Braut Haaland, Nina Teicholz, Marit Kolby, Lars Magne Sunnanå, Gunhild Stordalen, Fedon Lindberg, Otto Warburg Referanser fra episoden: Egen side med Sjurs kilder her https://sidelinja.transistor.fm/kildeliste-fra-sjur politikk, kommentar, fakta, kosthold, ernæring, lavkarbo, keto, karnivore, steinalderkost, Sjur Even Ønmo, folkehelse, mettet fett, kolesterol, statiner, ultraprosessert mat, Marit Kolby, Erling Braut Haaland, landbruk, evolusjon, diabetes, kreft, faste, autofagi, gluten, lektiner, oksalater, sukker, insulinresistens, matvareindustrien, kostråd (00:00) - Velkommen/intro (09:36) - Haaland-dietten, råmelk og morfinstoffer (15:17) - Sjurs radikale lavkarbo-variant og historisk perspektiv (23:05) - Historien om fettfrykt, margarin og manipulerte studier (41:40) - Brødabstinenser, gluten og "gluteomorfiner" (45:16) - Ultraprosessert mat vs. planters kjemiske krigføring (01:02:57) - Kreft, sukker, Otto Warburg og faste (01:09:20) - Konkrete råd for en kjøttbasert hverdag (01:25:55) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og de som er skikkelig glad i mat.
Og den doktoren som kunne ha mista hjemmet sitt
når han fikk sparken en gang, for å kritisere systemet.
Rundt bordet i dag: matlager Trond Sørensen, matrådgiver Sjur Even Ønmo
Rådgiver Sjur Even Ønmo og matspiser Megsell Vegard Nøtnæs.
Det er ikke så lett, dette. Vi inviterer jo til podkast,
og så tenker vi at det er normal høflighet å tilby gjestene noe.
Kaffe, te, sigaretter ... Snus.
Og vår venn Sjur her, sånn, han skal ha ingenting. Han skal ha vann.
Ja. Oslo-vann med litt for mye kål i form av bakterier
etter kommunens egne grensesetting.
Men mens vi sitter her og gasser oss med te og øl innimellom og ...
Kan jo finne på å ... Du kom her med solo, Trond.
Ja, og så har jeg tidligere kommet her med whisky og alt det der.
Ja, det greiene der, sånn. Da er jeg på laget til Sjur, for det svinelige dulet koker sammen.
Det var godt. Det smakte godt. Ja, men det var farlig. Rett ut.
Det er den fulleste episoden vi har laget. Å ja, dere drakk det her.
Vi drakk det ca. under innspillinga av episode 4 for kvelden.
Og la meg si at episode nr. 5 ble veldig spesiell!
Whisky in the jar.
Vi begynte jo med en del av konseptet til podden, som skulle være litt løs snipp.
Så pils var en del av ... Og Trond tok jo dette til nye høyder, ved å blande sånn djeveldrink til oss.
Og så endte vi opp med at to av tre verter har vært sykemeldt fra bodden
med alkoholskader. Har ikke kunnet komme fordi de var syke,
fordi de hadde drukket for mye. Jeg fikk urinsyregikt.
Og det fikk ... Det var vel egentlig det ...
Lurer på om det var Arnes symptome etter den whiskyaften òg.
Den whiskyaften var sånn feiring at jeg var ferdig med min avholdsmåned.
Så han var syk i to måneder og kunne ikke trekke,
og så sendte Arne ut på samme galeien, og så var han sjuk i to år.
Da turte ikke Vegard mer!
Det har blitt mindre trekking etter den tid.
Men nå er vi på 226, eller noe sånt.
Folk sitter med te i koppen, så ... Ja, det har blitt fredeligere i ...
Den podkasten hadde ikke vært på samme nivå i episode 226 hvis vi ikke drakk hardt
de første 100. Det kan hende.
Men nå har vi allerede gjort rede for visse aspekter av helseproblemer i vertskapet.
Vi har jo med oss egen podkast-fastlege. Det er ikke noen vikariering,
det er ordentlig fastlege. "Fosslege" får jeg gjenta, det er en formell tittel
som utstedes av staten.
Det er en litt døll ting å si. "Podkast-fastlege", og det er en ubeskytta tittel.
Greit nok. Så her på podkasten, altså ...
Fritatt, da bare personlig ... Forstår vi det rundt mellom oss?
Ja, ja, ja. Så her er du offisielt podkastens fastlege.
Eller rent å gjøre allmennpraktiserende lege, for det er vel det det egentlig heter.
Men ambisjonen i dag er vel egentlig at vi skal snakke litt kosthold?
Fordi det er jo ingen høyrevridd podkast med respekt for seg selv.
Har ikke en kostholdsepisode der man skal spise mer kjøtt og mindre brød?
Ja, vi har jo nevnt noen av de nære tingene.
Det med hvem vi er seksuelt og kjønnslig og sånt.
Alle organismer må gjøre minst to ting. Det er jo tatt seg næring, og så er det å formere seg.
Min erfaring er at man ikke må formere seg, men ...
Det er vel egentlig de nå. Ja, egentlig ...
Men har du også mulighet? Jeg tror ikke vi helt har tilpasset oss
den muligheten vi har fått for å øve på formeringen uten at det blir formering.
For det er et nyere konsept. Jeg tror kanskje det er litt av greia der.
Men du har ...? Ja, jeg har formert meg før.
Det har sånne konsekvenser? Det er så mange regler og ting som slår iss?
Det er snart 20 år siden, så det ... Ok. Ja. Du visste kanskje ikke om reglene den gangen?
Nei, da var det helt A4-liv. Den gangen var jeg nok sosialdemokratisk anlagt også.
Hvis jeg skulle godt stemme, i hvert fall.
Det følger jo visse yndelser med det. En type Frp-sosialdemokrat, tenker jeg.
Nei, det kan du si. Men ... Ja, hvis vi har ambisjoner om at denne poden skal vare til ...
År 2100 eller der omkring? Det er det vi skal forhindre i dag, Trond.
Nei, jeg vil ikke leve så lenge.
Nei, men da er det selvmordskiosk.
Det viktige med å være liberalist er å gi andre valgmuligheten.
Så kan du heller velge bort selv, hvis det er det jeg må gjøre.
Jeg satser på at Sjur sitter her og har tatt min plass i år 2100,
for han virker å være ivrig på å leve lengst mulig.
Jeg er bedre på å leve mest mulig.
Han er jo slank som en strikkepinne i tillegg, mens du og jeg er litt blekfeite tjukkaser.
Ja, sitter der med nybrekte ribbein også, men de har grodd ganske raskt, egentlig.
Jeg tror det har noe med det jeg spiser å gjøre. Så vi var jo inne på kosthold.
En viktig komponent i god helse i en tidligere episode ...
Det er lov å si det nå? Det er lov å si, vet du.
Nå var vi vel en stund det å være nøye med kosthold og trening, det var ikke ...
Det skulle man ikke si høyt, det var flaut. Vi måtte ikke si at det var en viktig ting.
Nå tenker jeg at nå er det lov igjen.
Ja, kosten er veldig potent, da. Personlig anslår jeg den til å være fire ganger så potent som det å trene.
Sier du det fordi du ikke har lyst til å trene?
Jeg gjorde et eksperiment da jeg begynte på den kosten.
Så kjøpte jeg en scooter. Det var en veldig behagelig form for tiltak.
Da kjørte jeg med elektrisk scooter fram til døra til butikken, så jeg kunne bevege meg
minst mulig. Så etter et helt år på denne kosten, så løp jeg den samme distansen som jeg pleide
å løpe fra jobben, hjemover. For da hadde jeg ofte dårlig tid.
Jeg hadde det for vane å løpe, og da kunne jeg løpe 20 % lenger før jeg ble utslitt.
På en ren endring i kosthold? Uten å ha øvd noe på trening
omtrent i det hele tatt over et helt år, kun med å endre kosthold.
Dette er ikke et kontrollert forsøk, det blir jo ikke helt isolert i en enkelt variabel.
Men det var nå det jeg gjorde, da.
Men hvordan var vekten før og etter? Så vekten, den sank, samtidig som ...
Omtrent som før. Vi nevnte jo testosteron rett utafor podkasten.
Testeronet mitt steg jo med 50 %. Det kan jo ha hatt noe muskelvekst å gjøre.
Og muskler er jo tyngre enn fett.
Den beste måten å slanke seg på er å kutte karbohydratene.
Det er det sterkeste funnet så langt jeg vet av hele menneskemedisinen.
Etter å ha lest drøye 5000 timer forskning ...
Grovbrød og geitost ... Det er ikke veien til frelse?
Nei. Jeg likte aldri matpakken.
Det var mange med meg som ikke gjorde tørt brød, som vi har på norgesskolen.
Men det kan gå enda lenger tilbake i tid enn da jeg gikk på myndighetenes skoler.
Når jordbrukssamfunnet startet, så ser det ut til at mennesker ...
Norge ble 3 cm kortere. Hjernevolumet for menn krympet med 1,33 dl.
Og for kvinner med 1,75. Dette var jo en nedgradering, vil jeg si.
Ja, men det har vel ikke ... Jeg går ut fra at vi er høyere nå?
Ja, så høyden har variert opp gjennom historien.
Nå senere i tid ser det ut som det har blitt mye høyere.
Og i f.eks. Nederland, der er det veldig høyt for tida.
Ja, og det er ingen som helt vet hva det kommer av.
Skal vi ta det største treningsbeistet vi har, først?
Hva for noe? Ja, du vet ikke hvem det er engang?
Det største treningsbeistet i Norge, han heter vel Haaland nå.
Ok, jeg følger ikke sport ... Nei, han har jo sin egen medisin
og sitt eget kosthold. Ja, nå er jeg med deg.
Han har jo et både kostholdsregime og treningsregime og livsstilsregime
Hva er det han spiser? Jeg er litt usikker,
men det jeg vet, er at han byttet ut all melk med råmelk.
Altså ikke pastorisert melk, bl.a., i en alder av 15.
Det er jo mening til et visst grad. Melk er jo egentlig for barn.
Ja, han var jo 16 den gangen, så juridisk sett slags barn, men ...
Så i all slags melk er det morfinstoffer.
Casiomorfin nummer sju, og det skal jo hooke kalven, så det kan være noe av grunnen til at han liker melk.
Han er avhengig, rett og slett? Det er mye sukker i melk også.
I en liter melk er det et sted mellom 45 og 53 gram sukker. Laktose.
Jeg mister jo ikke at fyren spiser reint kjøtt og rå egg.
Ja, men det er veldig for det, sånn forskningsmessig.
Så ... Du nevnte din kostholdsendring.
Så hva var det fra, og hva var det til?
Jeg begynte å lese forskning på kost fordi vi lærte ikke noe om det på legestudiet.
Det vil si, vi hadde tre og en halv time, tror jeg det var. Det var kanskje skoletimer.
Og det var ganske motstridende, det vi lærte.
Jeg gleda meg veldig til vi skulle lære dette.
Gamle Hippokrates skrev i den eden vi etter hvert skrev under på ...
Som vi måtte skrive under på for å bli leger ...
At det skal kurere din pasient med kost og ikke med medisiner som kan ta livet av pasienten.
På hans tid var ikke det så dumt?
Nei, de brukte jo fasting på den tiden, f.eks. Det var også et møte mellom ... Var det herodot?
Kanskje en persisk historiker.
De spurte visstnok hverandre: "Hva er det Deres gamle får å spise?"
Så sa perseren: "Grøt." Og de lever til ... Det var vesentlig kortere enn i Hellas.
Den herodotte sa at Deres gamle fikk kukjøtt, og de levde mye lenger, ifølge han.
Jeg husker ikke helt hvor lenge.
Jeg har vært og besøkt Hippokrates gamle hospital.
Du har vært på Koss og drevet med kulturelle ting, Vegard?
Jeg skal innrømme at det var nok en del mindre kulturelle ting som involverte skum også.
Men ja da. Jeg har vært der selv. Den sjappa passa egentlig litt dårlig inn.
For den handla om én ting, og det var nok alkohol på heltid for de fleste.
Ikke sjappa til Hippokrates, da. Men det er uansett litt morsomt at den står ennå.
Det var litt redusert tilstand, det var ikke takstein der, for å si det sånn.
Hva tror du om Ullevål sykehus, f.eks.? Står det etter like lang tid?
La oss ikke håpe det. Nei, jeg er ganske sikker på at det ikke gjør det.
Men nå har jo ikke disse fakkeltogene lykkes, så nå blir det vel studentboliger
eller et eller annet der, da. Vi får se, vi får se. Vi er et land av omkamper.
Men dagens tema er vel omkamp om kostholdsregimet? Ja, for der trengs det.
Historien er lang. Jeg gikk helt tilbake til sivilisasjonens start.
Da hjernen ser ut til å ha krympet og folk ble kortere, og de godtok det ...
De fortsatte sivilisasjonen, har jo gitt noen fortrinn og ulemper.
Men helsen har det gått litt så som så med.
Det de spiste den gangen, var vel mest grøt, vil jeg anta.
Så hadde de husdyrhold, for spiser du ikke dyr, da dør du nok.
Ja, rundt en treårs tid. Grunnen til det er at det blir mangel på en del ting.
Og så er det ting som angriper deg i planten.
Planten er ikke helt passiv når du spiser den. Den er mer passiv-aggressiv.
Et dyr er ferdig med sin motstand idet du stopper det kinetisk.
Når det ikke lenger beveger seg, så er det ikke noe mer forsvar igjen.
Men en plante står i bakken og beveger seg ikke. Den bruker en annen form for forsvar.
Den bruker kjemisk forsvar. Du kan hakke den opp, koke den og tygge den,
men den gir seg ikke. Den går gjennom deg og renerer der.
Hvis du har noe du skulle hatt selv av det, f.eks. spiser du en brødskive.
Brødskiva under er planten, som er produsert, og så er det kjøttlegget på toppen.
Det inneholder en del sink, jern, magnesium og kalsium.
Men planten som ligger under, vil jo ernære sitt frø.
Og lage gjødsel ut fra det du har spist, og trekker ut 20-50 % av disse mineralene.
Jern er jo et metall. Og ut med avføringen. I gamle dager var det slikt.
Så bæsja jo folk på bakken, og så fikk frøet næring
fra den næringen du skulle ha hatt. Ja ...
Men hvis vi skal spesifisere det kostholdet du sverger til,
så er det en lavkarbovariant, ikke sant?
Ja, det er en litt sånn mer ekstrem lavkarbovariant.
Dette er å spise dyr og fugler og det som kommer fra dyr og fugler.
Brunost som hadde blitt tilsatt mye sukker. Nettopp.
Men hva med ... Hvis jeg sier at du ikke bruker tilbehør?
Så jeg salter jo, da. Man får jo en viss saltunger.
Hvis man ikke spiser salt, man skiller ut mye mer salt på den dietten.
Så man må spise mer salt. Det er det motsatte av det rådet man vanligvis får.
Men her renner salt ut av kroppen, og blodtrykket synker svært ofte som en stein.
Blodtrykket mitt ble sjekket for to uker siden, og det var helt der det skulle være.
Så når legen sier at dette er helt der det skulle være, så er det normalitet man snakker ut fra?
Ikke sunnhet. Det er to forskjellige ting.
Ja, så mitt har pleid å ligge på 105 over 65.
Du har blodtrykk som en femåring.
Vi vet at det har kommet ut over lavt blodtrykk òg.
Men det er ikke egentlig noe som heter for lavt blodtrykk, det er vel bare konsekvensbasert?
Det er for lavt når du begynner å tippe over ende fordi du blir svimmel.
Der er jeg ikke ennå, for det er jo ca. 90 over 60.
Så du vil ha så lavt blodtrykk som mulig uten at det har noen negative konsekvenser.
Før du begynner å velte? Ja, det er der det slår inn.
Nettopp. Jeg er en ganske høy fyr også.
Jeg har langt å ramle? Ja, det også.
Men det skal et visst trykk for å få alt dette rundt og opp, da.
Men da tolker jeg deg rent kjøtt? Ja, og innvoller.
Men det er ikke alltid jeg har tid til å dra til Strøm-Larsen.
Jeg har hatt det travelt i det siste, så blir det ofte bare å gå i nærmeste butikken.
Plukk opp en eller annen dæsj med kjøtt. Gjerne det som ligger igjen til slutt.
Det som er nedsatt i pris, for det er det mest fett på. Mette av fett.
Å ja. Holdt på å si: Hvorfor det? Ja, og så ...
Når man spiser brødskive, f.eks., som en edderkopp, eller man spiser en frukt fem om dagen, det er en greie.
Så får man i seg en del fruktose eller glukose.
Så blir jo til metta fett. Så sukker er ikke så bra.
Kroppen gjør om sukkeret til noe som er mye tryggere: metta fett.
Det er det kroppen lager sjøl. Det er det eneste kroppen kan forbrenne.
Mitokondriene våre kan ikke ta umetta fett. Det er skeivt.
Det går ikke inn i den hakkeren som mitokondriene har,
som hakker opp to og to karbonatomer i noe som kalles for acetyl.
Det er et mer avansert syklus enn det planter stort sett har, og det kreft har, f.eks.
Kreft ligner jo mye mer på en plante, egentlig. Det har også noe med plantespising å gjøre.
Rent forbrenningsmessig ligner kreft på planter ved at det bygger seg opp med karbohydrater,
og forbrenner karbohydrater, sånn som planter gjør.
Men dette kjøttet som blir liggende i butikken, blir da mer fettrikt, er det det du sier?
Jeg benytter meg av folks frykt for metta fett, og får dermed avslag i kostholdet.
Men når du skal ha oksekjøtt, regner jeg med at du kjøper en NTRK, ikke en indrefilet?
Ja, og så er det lammekjøtt. Der er det mye ...
Sauen og lammet er jo det som lever mest naturlig av disse dyrene.
Men jeg må innrømme at jeg er litt svak for gris. Gjerne med en stor fettran på.
Det er litt morsomt, fordi jeg har prata med litt forskjellige mennesker.
Svinekjøtt er ikke nødvendigvis så bra.
Hvis du håper vi skal ha rent kjøtt, så kjøp vilt, og så er det liksom lam.
Du vil gjerne ha et sunt dyr. Grisen blir feilfòret.
Jeg har nevnt hvor viktig kosten er, ikke at det gjelder for dyrene også.
Grisen får mye soya i moderne tid. Men sauen spiser gras som man skal gjøre.
Jeg har vært med og oppdratt litt sauer. De går jo gjerne i fjellet.
Og så får de litt kraftfôr for å få opp vekta før de skal slaktes.
Og du spiser elg, da, og lammet blir jo et slags nærmere villdyr?
Det blir som en elg som ser litt teit ut.
Jeg har jo fått en halv elg her og en halv elg der sånn i året.
Skyter du dem sjøl? Nei, jeg har tanken om å begynne med det.
Jeg har gjort dette med en byttetjeneste.
Men hvis du har 60 kg med elgkjøtt, så har du jo kjøtt for en stund.
Ja, det har du. Men det er jo veldig magert.
Ja, det er et problem. Når jeg ender opp med magert kjøtt,
så ender jeg opp med å bruke så veldig mye meierismøre.
Så man må gjerne ha på ...
Jeg har ikke det problemet med elg.
Så du er en sånn type som kan spise store mengder tørt kjøtt?
Det blir ikke tørt når jeg lager. Jeg kan lage mat.
Så du smører opp med noe saus eller noe sånt?
Da bruker jeg også viltfond når jeg lager det.
Hva er det for noe? Det er egentlig viltkraft.
Som er redusert ned til den blir litt sånn tjukkdrønnende.
Ja, ok. Det høres jo bra ut.
Det føles mye bedre enn buljong, f.eks. Ja, det er jeg med på.
Jeg gjør det enkelt. Jeg bare kjøper en pakke meierismør på butikken.
Betaler det det koster ... Da må jeg lære deg
hvordan du skal bruke dette smøret.
Så det har jeg ikke lest meg opp på. Er det lektiner i melka også?
Meierismør er det. Som bærer over fra plantene og inn i ...
Når du kjøper smør, så er jo det ... Det kommer fra kua, vet du.
Men du kan skille det. Hvis du smelter det sakte.
På lav temperatur stiger det til etter hvert som melkelektinene ligger på toppen.
Så kan du øse de forsiktig av, og så sitter du igjen med det som kalles klarnet smør i bunnen.
Det tåler mye høyere temperatur enn de melkelektinene.
Det svir seg mye raskere i banna. Hvis du klarner smør,
og det tåler å oppbevares i kjøleskapet en god periode, er det mer egnet for steking osv..
Interessant opplysning du hadde. Så jeg pleier å bruke nyretalg.
Så det får du på Strøm Larsen for en billig penge. Bestill en dag i forveien gjerne.
Det er lange karbonkjeder som tåler mye varme. Det bruker jeg å steke med.
Det var ... Det er nesten litt morsomt. Sånn talg...
Det var jo det de brukte til pommes frites for mange år siden.
Det var en eller annen fyr som fikk ordentlig ... Han fikk hjerteinfarkt.
Det var derfor han fikk hjerteinfarkt, og han var en steinrik fyr.
Han brukte alle sine ressurser på å bekjempe bruken av dette til å lage pommes frites.
Og den siste kjeden som byttet, det var McNalls.
Når var det, da? Jeg tror vi er tilbake på 60-tallet.
Men jeg har alltid hatt lyst til å lage pommes frites med Falk.
Du har ikke gjort det? Jeg har ikke fått tak i tall.
Strøm-Larsen. Det blir Strøm-Larsen på meg nå.
Så dette er med fett. Det er en viktig del av historien.
Historien bak flerumhettet fett begynte jo midt på ennimot slutten av 1800-tallet.
Man lærte seg å presse fettet ut av bomullsfrø, som var et avfallsprodukt.
Så lærte man seg å utnytte det, og etter hvert så begynte det å bli plocked from gamble i USA.
Kardiologer, hjerteleger, som var i oppstart, eller som ikke hadde lykkes så godt,
som var villige til å selge sjelen sin og utropet det her som hjertegodt, hjertesunt og sunt i det hele tatt.
Dette ble antatt i de store byene i USA. Fra Nina Teicholz, hovedsakelig.
En sånn kostholdsjournalist.
Det som skjedde da, fra begynnelsen av 1900-tallet, så begynte hjerteinfarktet å bli en greie.
Dette minner om den norske historien om margarin. Du kjenner den?
Jo, på åttetallet så skjedde det noe i bakgrunnen i byråkratiet i Norge.
Og så gikk man imot.
Det man lette etter, det var et produkt for å erstatte smør, som lignet på smør.
Margarin. Men margarin før var ikke lagd av planter.
Hardnet hvalfett. Det er tidlig ultraprosesseringsgreie.
Dette er tilbake på 50-tallet eller noe.
Du var mett av fett de brukte?
Så tålte ikke det den industrielle prosesseringen.
Man fikk en sånn voldsom vekst av hjerteinfarkt i Norge.
Men det skjedde ikke på landet, det skjedde i byene.
Mens for folk på landet, de bruktes mer.
Og så, på et eller annet tidspunkt, så begynte man å skjønne tegninga.
Og alle de som drev med margarin, lagde plantemargarin isteden.
Og så rebrandet de seg som det sunne alternativet.
Så hvalfett må antakeligvis, som i motsetning til hva jeg antok i stad, være umettet.
Jeg tror problemet var prosesseringen som ...
Hvalfettett var jo vanlig å spise. Det er helt normale deler av kostholdet i Norge.
Det var jo billig mat av det folk spiste. Problemet ble prosesseringen i det.
Det har man innsett, at det her var det som førte til det, og det gikk uakkurat så bra.
Men man har en veldig sånn vekst i de store byene av hjerteinfarkt over en periode.
Og så når man legger om til plantemargarin, så faller det ganske betydelig igjen.
Så dødeligheten falt når man begynte med plantemajorin?
Spørsmålet er hva det falt ifra. Det kan hende at hvis man hadde målt det mot 19 ...
Dette startet egentlig litt før krigen.
Så så man en stigning, og så så man prestert veldig fall
gjennom andre verdenskrig, og så gikk det opp igjen.
Man drev ikke med hvalfangst under krigen, for sånne båter var ikke noe særlig å ha på.
Du drev ikke med båt utafor Sandefjord.
Det var det en viss risiko med, så det gjorde du ikke.
Dermed så forsvant jo dette produktet, og så kom det tilbake igjen
etter hvert som man begynte å få ting i gang igjen.
Det fins en egen podkast om dette, og den ligger på Wolfgang.
Der er det Marit Kolby og en journalist jeg ikke husker navnet på,
men han er blitt veldig frilans etter hvert, men en dyktig fyr.
En samvariasjon mellom hvalfett og hjerte- og karsykdom?
Så samvariasjon, som vi har vært inne på tidligere, er jo ikke det samme som sikker årsak.
Nei, men innimellom så kan du se at ting er så nøyaktig at det faktisk ...
Du får så mange korrelasjoner på tvers at det er god grunn til å si at det er en årsakssammenheng.
Hvis du f.eks. ser at det skiller mellom by og land...
Det er mange korrelasjoner som gir samme resultat.
Det er jo mer overbevisende.
Men samtidig finnes det et sett med sterkere anomiserte, kontrollerte studier,
som er hakket bedre hva gjelder ...
Og det er det eneste som kan påvise kausalitet, altså årsakssammenheng.
Så f.eks. i Oslo så ble det gjort en sånn, men den var såpass dårlig at ...
Det er en ganske rigid øvelse.
I Oslo oppga man ikke skikkelig hvordan man hadde anonymisert studiene.
Ellemeldet folk inn i to grupper, for det er det man gjør i en sånn type studie.
Så tilfører man én variabel, så ved den store tallslov blir de to gruppene like.
Så tilfører man én variabel, så ser man over tid hva som skjer da.
Hvis det blir en forskjell som er stor nok, så det blir signifikant som dette,
så vet vi hva det kommer av. Så gjør vi to sånne studier minst, med uavhengige forskere og med uavhengig finansiering.
Pluss at alle andre skal stemme, som hvordan det gjelder melder,
om de tar folk ut av studien uten å gi opp i grunnen, om det er mye frafall osv.
Der de gjorde det bra, der de gjorde det skikkelig som studie ...
For det var mange studier rundt 60-, 70-tallet på det,
når f.eks. den Oslo-studien ble gjort. Der de heller ikke oppga om de var habile,
eller hvor de hadde fått pengene sine fra.
Men i USA gjorde de det på en ordentlig måte. Den studien heter Minnesota Corner Expert.
De hadde 9423 deltakere på gamlehjem og sinnssykehjem.
Den gangen hadde man ikke kolesterolmedisiner, men margarin.
Man var ganske så sikker på at man kunne senke kolesterolet med margarin.
Det gjorde man i den studien. Kolesterolet sank.
Etter hvert som man ga beboerne av disse gamlehjems- og sinnssykehjemsbeboerne mer av dette stoffet,
Hvis vi sammenligner i moderne tid med kolesterolsenkingen
man får av en moderne kolesterolmedisin, så døde de 44 % raskere.
Jeg måtte bare søke opp å finne den episoden med Lars-Magne Sunnano og Marit Kolby.
Den har det fine navnet. Dette kommer til å trigge deg, så du må hjem og høre på.
Når kostråd blir politikk og aktivisme.
Ja, så det er det i høyeste grad. Nå hang jeg der på kroken, så ...
Du kommer til å ville lytte.
Så, ja, for å fortsette på den mest solide forskningen vi har på å oppdage, da ...
Den neste studien vi kan ta, er f.eks. Women's Health Initiative,
som er en enorm studie. Man skulle forske på damer, for det har alltid vært skummelt.
Fordi det kan skje ting med fostre. Da brukte man postmedia på salen.
Kvinner som ikke kan formere seg, som ikke kan bli gravide.
Det de så der, som denne studien hadde ...
Og 48 000 deltakere, og noe av det mest prestisjetunge og dyre som er blitt lagd noensinne ...
Var ferdig i 2006. Dette var lavfett versus vanlig diett.
Det de ikke skrev i oppsummeringen, var det eneste virkelig store funnet de hadde.
Kvinnene 26 % oftere av hjerte- og karsykdom.
Og det er ikke nok med det. Vi har en tilsvarende skikkelig studie fra Sydney i Australia.
Sydney Diet, Heart Study. Vi hadde vår egen her i Oslo som het Oslo Diet.
Jeg husker ikke helt litt på det, men den har lignende navn.
Det var en trend i å gjøre sånne studier på den tiden der. Men i Sydney gjorde de en tilsvarende ...
Der ga de folk mer margarin. Og når de hadde tatt ut 5 % energiprosent,
altså 5 % av energien i form av metta fett fra de pasientene de hadde der,
og puttet inn tilsvarende med margarin, så døde de altså 29 % raskere.
Det var et grensesignifikant funn.
Men samtidig så var det andre forhåndsspesifiserte utfall. Det er viktig å skille mellom ad hoc og det som er viktig.
De hadde lagt opp til i forskriften at de skulle teste andre ting,
f.eks. om hjerte- og karsykdommen de fikk,
og der var det signifikant kraftig stigning.
Her har vi tre ranomiserte, kontrollerte studier av høy kvalitet,
uavhengig av hverandre, forskjellig finansiering, uavhengige forskere osv.
Og gjort på en ordentlig måte.
Dermed har vi kausalitet, og da kan vi slå i bordet.
Bortsett fra én ting, og man kan aldri slå i bordet på forskning på kosthold.
Jeg skal argumentere for hvorfor. Og jeg skal svare.
Utfordringen med å forske på kosthold er at du må i utgangspunktet ...
Du må korrigere for alle mulige variabler.
Ikke ranomisert, kontrollert forskning? Jo, fordi ... Jeg kommer til det.
På et eller annet tidspunkt må du begynne å kontrollere i forhold til type livsstil.
Genetikken, hvem som melder seg opp til å være med på denne typen.
Men det største problemet er at du må forske over veldig, veldig mange år.
Du bør ha et livsløp på forskningen. Ja, men det er ikke mulig å gjøre.
Og den største usikkerheten som finnes innen forskning, hva er det?
Egenrapportering. Dette gjorde de på gamlehjem og sinnssykehjem.
For å ha en kontrollert befolkning.
Er vi sikre på at kostholdet på gamlehjem og kostholdet til meg da jeg var 20,
skal være det samme?
Nei, der har du poenget. Men her var det en stor effekt i dødelighet.
Og du får den store effekten i dødelighet på et gamlehjem hvor folk er 80 pluss.
Men du vet fremdeles ikke hva som skjer med de menneskene som er 20 eller vokste opp med dette.
Men du kan jo med rimelighet, hvis du tar din argumentasjon in absurdum,
så kan du jo argumentere for at ingenting er gyldig,
hvis du ikke har forska på spesifikt deg.
Så sånn et eller annet sted, så må det jo gå en grenselinje.
Og jeg oppfatter jo at det Sjuri argumenterer for,
er at det vi sånn praktisk sett kan få høyest kvalitet på,
er nettopp disse randomiserte studiene, hvor du tar store kohorter.
Så du får litt sånn storetallslov, og da jevner du ut en del av disse.
Og du har selvfølgelig et poeng i at et gamlehjem er bare åtteåringer.
Og standard er å teste ... Så du vet jo ikke helt hva du skal teste på, som du var inne på.
Men man tester noen sentrale variabler mellom de to gruppene.
Etter man har brukt historietallslov for å si at de virkelig er forskjellige.
For du kan jo, dette er satt til ikke, og du kan jo tilfeldigvis få forskjell eller ikke.
En annen navn for gamle i meg, altså siste sted du reiser før døden ...
Jeg vil påstå at samtlige av de som deltok i studien, døde, faktisk!
Ja, nå har vel alle sammen dødd. Ja, for lenge siden.
Men vi ønsker jo å leve, mange av oss, så lenge vi kan.
Når du sier de døde av, eller de døde, så er det sånn ...
De døde litt tidligere, men relativt hvor mye tidligere enn de andre.
Hvor lenge lever du på et gamlehjem?
Det er jo akkurat det de måler. Nøyaktig det de måler.
I Sydney fikk de det samme resultatet, men der var det en yngre befolkning.
Hvis du er en yngre befolkning, tror jeg det er lettere å forske på.
Den store utfordringen med kostholdsforskning er at det er egenrapportering.
Det var det ikke her.
I Women's Heath Nature var det egenrapportering, men ikke disse to andre.
Metodikken Sjur beskriver. Ved å måle på dødelighet.
Og når du sier at overdødeligheten er 30 % i den ene eller den andre gruppen,
så er det fordi du har tatt to nominelt like grupper under like forhold.
Under samme livsomstendigheter.
Og så sier du: Vi setter til denne ene faktoren, i dette tilfellet margarin.
Og så begynner den ene gruppen å dø fortere enn den andre.
Og da kunne du jo tenke deg at du skrudde av den bryteren igjen. Tok tilbake margarinen.
Og så om det flata ut. Kanskje du ga den til den andre gruppa, og så om de begynte å dø.
Det kom seinere. Det var closs over studier, og det drev de ikke så mye med den gangen.
Men det er jo et forsøk på å gjøre opp for akkurat de faktorene du peker på.
Og så blir det ikke perfekt. Det blir det aldri. Det er helt sant.
Men det er liksom så nærme man kommer, da. Ja, ja. Det er så nære man kommer.
Jeg sier ikke at man ikke skal bry seg om forskning. Det er vanskelig å forske på, da.
Alt som har med mennesker å gjøre, er jo litt klønete når du skal inn i statistikken.
Jeg er enig. Veldig mye av kostforskningen er selvrapportering
av hva du har spist den siste måneden, kanskje. Hvem husker hva de spiste for en måned siden?
Disse studiene var et forsøk på å omgå, i hvert fall siden i dag, Heart Study
og særlig Minnesota Corner Experiment.
Jeg pratet med en annen kostholdsprofessor, det var i fjor sommer, og han var sånn: Melk, det skal du ikke røre.
Det viste seg at de som drakk melk på daglig basis, døde i snitt halvannet år tidligere.
Men tilbake til dette igjen. Folk spiser, hva de gjør med kroppen ...
Det er komplekst og vanskelig å isolere variablene.
Så med en annen type studie enn dere anonymiserte, kontrollerte, er det vanskelig å si.
Men vi kan legge til en ting i tillegg.
Dermed må vi regne med skade. Dette pleide å være standard i forskningen.
Når man tilfører en ny medisin til et komplekst system, da regner man med at det går galt.
Mer galt enn det går godt. Dette er sånne toksisitetsstudier.
Man gjør med ikke så mange deltakere i starten, så blir det mer og mer antall.
Hvis man er heldig, så får man en mengde bivirkninger som er tolerabel.
Jeg bruker ikke margarin på brød, og jeg bruker heller ikke smør.
Jeg bruker en blanding av smør og olivenolje, altså olivero.
Hva tenker du da? Så det tenker jeg er bedre enn å spise ren margarin.
Så du dør antakeligvis tregere enn hvis du skulle spise hvite og hjertelig gode.
Italienerne drikker jo nærmest olivenolje, men de lever jo dritlenge.
Det krever en innsats fra kroppens side. Så tilbake til hva mitokondriene kan bruke.
De må ha rette kjeder. Det er ikke olivenolje, det er enumetta.
Da må kroppen gjøre det metta først. Det var det samme som jeg nevnte i stad.
Kroppen gjør det om til metta fett, for det er drivstoff, valutaen til kroppen.
Du kan gå på karbohydrater også, til miskrav av proteiner.
Men det er nok det kroppen foretrekker å gå mest på.
Her er det også mye kryssende forskning fra forskjellige disipliner
som kommer fram til det samme.
Pluss at du innfører noe nytt i et system
som ikke har vært utsatt i noen særlig grad for dette før.
Men kroppen ut fra disse andre studiene har veldig begrensa kapasitet
for å stabilisere flere metafett inni kroppen.
Den viktigste metabolitten der som det er forska mest på, er 4-hydroxinonal.
Det som skjer med flermetta og umetta fett,
hvis ikke kroppen klarer å transformere det til metta fett, så blir det taldehyder.
Det er ustabilt pga. dobbeltbindingen. Der angriper oksygen ut av tran, f.eks.
Som er flerumetta. Det er det mer kjent for, vi er tranland.
Her i Norge er det produsenter som reklamerer med at du kan få tran som bare er harsk ned til 5 %.
Den blir veldig raskt harsk. I USA ble det gjort en studie på tran. Her er eksempelet.
Omega-3-fettsyre er flermettede.
Der tok forskerne de ferskeste flaskene de kunne finne.
Og det var rundt 40 % hasjkning i den studien.
Så det du får, er alle hyder.
Og når du kommer inn i den varme kroppen din ... Fisken lever i det kalde havet.
Svømmer rundt der med helt andre systemer inni seg for å ...
Den kan bruke disse stoffene, men vi er ikke fisk. Vi er noe annet.
Så går det i oppløsning, og så blir det aldehyder.
Reaktanter reagerer med alt mulig rart i kroppen.
Klarer ikke å kontrollere det, klarer ikke å stabilisere det.
For våre systemer makter ikke. Vi må ha litt flere metafetter.
Men det er aldri sånn i en gris eller en sau at det er bare metafetter for.
Du får alltid en fraksjon av det andre også. Den er mye mindre i pattedyr
enn den er i havet, enn den er på landjorda, blant dyrene.
Så oppfatter jeg at Sjurs råd er: Bytt ut med smør og kast brødskiva.
Ja, stemmer. Jeg spiser pålegget og ikke brødskiva med smør.
Syns ikke pålegget uten brød under er noe godt?
Nei, så ... Ok, så si en gang til. Du syns ikke ...?
Jeg syns ikke pålegg uten brød er noe godt.
Nei, jeg er en påleggspiser, da.
Jeg bruker mye pålegg.
Men jeg bruker liksom brød med egg på, så bruker jeg gjerne et helt egg på hver brødskive.
Så i brødet, da. Gluten i brødet. Det kjenner vi jo til, at brød har gluten.
Så når gluten brytes ned ... Jeg spør jo ofte pasientene mine om de er glad i brød.
Som standardåpningsspørsmål jeg stiller hvis jeg har tid, og da reagerer folk forskjellig.
Noen sier de av dem som liker brød, de kan kaste hendene i hver og si: Ja, jeg elsker brød.
En pasient sa at hun skoftet jobben for å ... Det var en til ...
Men det er en jeg husker som også var skofter og gikk på bakeri i arbeidstiden
for å kjøpe et spesielt bakeri som det var et stykke til.
For å kjøpe en spesiell type brød som var så fersk.
Når jeg får dem til å slutte med brød, så får de milde abstinenser.
Så pupillene syns å bli litt større, de skjelver på hendene,
Får ikke sove særlig det første døgnet, og så en del det andre døgnet, og så går det over.
Det er ikke like sterkt som morfin. Dette er altså exorfiner vi har hørt om, endorfiner når vi trener.
Når du skader kroppen ved å trene, så døyver kroppen smerten med morfinstoffer
som den lager selv. Dette er veldig utbredt i hele livet i planter og dyr.
Morfinstoffer, da. Når du fordøyer gluten, så går det gjennom et mellomstadium som heter gluteomorfin.
Og fra andre ris f.eks., der er det også gluten.
Så gluten er til stede i de fleste av matplantene våre.
Bortsett fra søtvierslektene, som har poteten med seg.
Paprika, tomat, aubergine ... De har andre ting som vi ikke kan snakke mer om,
som veier opp for annen negativ effekt enn gluten.
Men det er forskjellig type morfin, og dette forskes det masse på for tiden.
Å oppdage en ny type gluten. Det er over 800 nåværende kjente typer gluten.
Disse kalles for prolaminer på forskningsspråket.
Ta f.eks. en studie som ble gjort i USA, på rettsvesenet.
I den studien satte de normalfordelingen, altså gjennomsnittet, etter frokost.
Etter frokost. Og så undersøkte man like før lunsj
På antallet harde versus lette dommer.
Det gjennomsnittet, da ... Jeg tror det var 40 % økning i harde dommer rett før lunsj.
Som ble resatt tilbake, og økte på mot 40 % ...
Jo mer sulten dommeren er, jo mindre heldig for tiltalt?
Rett og slett ikke. Når man lager seg avtaler,
så har det kanskje noe å si når på dagen det er.
Hangry, som det heter. Nettopp.
Vi var jo innom hun Marit Kolby. Hun snakker jo mye om ultraprosessert mat.
Ja, det er jo den siste verste biten av kosten.
Den har blitt så prosessert og så veldig utrert og forskjellig fra hva den en gang var.
Er fra det den en gang var, altså i steinalderen, virker det som for meg.
Jo verre er det.
Og jeg igjen, min lekmannsforståelse av ting:
Jeg oppfatter at ultraprosessert mat har en tendens til å være veldig næringstett.
Så det er lett å spise for mange kalorier.
Du får i deg mange kalorier uten å føle deg kjempemett.
At det er et kjerneproblem med det.
Men er det andre ting vi bør være oppmerksomme på?
Og for den del, hva er ultraprosessert kontra prosessert kontra uprosessert?
Så uprosessert, det er jo la oss si et stykke elg.
Så du skjærer en skive av lårmuskelen og steker den uprosessert.
Det eneste prosesseringene har gjort, er vel å tilsette ...
Sånn som jeg gjør, at jeg hiver i steikepanna, som er av jern. Det trenger jeg faktisk.
PFAS-stoffene som sitter i kroppen min, ser ut som for evig og alltid, nesten.
Et annet poeng. Men så, da.
Så går man fra det, etter hvert som sivilisasjonen ble mer og mer moden.
Så har man endret kosten mer og mer og mer for å holde lenger på hylla.
Redusere kosten ... Det er en fin ting, det, egentlig, men kosten blir så veldig forskjellig fra den gangen var.
Det har blitt malt opp. Det er det typiske med det prosesserte,
at det er blitt malt opp i små partikler. Dette er ikke kroppen vant med.
Så når dette kommer inn i kroppen vår, så går det rett inn i kroppen på en helt annen måte
enn den mye tregere nedbrytningen som du har med et stort stykke kjøtt.
Det krever jo hele tarmens lengde. Det varer mange timer, men dette velter inn i kroppen.
Og da må kroppen svare med svær insulinrespons, og diabetes er jo en folkesjukdom, da.
Så en form for kjøttdeig er ultraprosessert ...
Eller mer prosessert enn et stykke elgkjøtt?
Ja, det kan man godt si. Og det er fordi det er malt opp.
Og fordi det er lettere tilgjengelig for kropp og tarmsystem.
Nå skal jeg ødelegge litt forsuer her når det kommer til hele stykker med svinekjøtt.
Jeg vet ikke om du har fått det med deg, men de har begynt å gjøre tilsetninger.
Tenker du på E250, eller? Jeg husker ikke hva stoffet heter.
Men det sprøytes inn i ... Og dette er ikke noe for holdbarhet, det er for smak.
Det er noe annet.
Men det sprøytes inn i koteletter og svinesterker osv.
Og skal få kjøttet til å føles saftigere, og Gilde gjør dette her.
Så hvis du kjøper koteletter og svinesterk fra Gilde, må du lese på pakningsvedlegget en gang til.
For der står det plutselig noe mer enn det det gjorde før.
Det har blitt lengre siden sist.
Likevel - jeg følger jo med på meg selv, og jeg er jo ganske så frisk.
Pasientene mine også spiser store mengder av dette i kroppen.
Det har som sagt et selvrepareringspotensial.
Det er jo vanskelig å navigere sånn at man blir helt asketisk over lang tid.
Så viljestyrken har sin begrensning også. Så det gjelder å velge side.
F.eks. det å spise planter. Det å spise ultraprosessert.
Det er så potent negativt at det synes å drukne ut, denne effekten som du nevner nå.
Men jeg skal ta det med meg, for det er jo noe å være obs på.
Jeg har noen pasienter som er veldig reaktive.
Som ikke tåler noen ting, nesten. Det der kan jo være en av tingene, potensielt.
Det jeg tror mange reagerer på ... Jeg har jo hørt deg si det før, men du sier ultraprosessert eller planter.
At planter er "the good sit".
Ja, det er jo en del vegetarianere i samfunnet. Det går jo ikke bra.
Så ultraprosessert er jo i stor grad plassert på planter, det også.
Ultraprosesserte ting ... Det er mye flere metafetter i det.
Kan være mer metta også, men det er en svær bunch med masse forskjellige ingredienser.
Det ser man jo på lista ofte at det er fryktelig myrralt som går inn i dette, som ikke er så sunt.
Men bare planter i seg sjøl er jo rett og slett usunt.
Det blir for lite, altfor lite essensielle aminosyrer.
Det er ingen B12 der. Tamander, f.eks., og andre steinfrukter også,
har jo også litt amygdalin, så når man tygger på det,
så forsvarer planten seg, så gjør man amygdalinet til cyanin.
Så folk vet kanskje hva cyanin er for noe.
Det går jo igjen i påskekrim og i forskjellige krimromaner.
F.eks. oksalat. Si det først ...
Spiser du en plante, den er veldig forskjellig fra deg sjøl.
Det gir også immunsystemet en mulighet til å reagere.
Immunstemet er satt opp for å kunne reagere på alt som er forskjellig fra deg sjøl.
I steinalderen var det antakeligvis ikke mulig å spise planter hele året.
En ting er at du blir forgifta av plantene, en annen ting er at du setter i gang immunsystemet.
Med autoimmune sykdommer, altså at immunstemet har satt i gang en reaksjon.
Og mesteparten av immunstemet sitter langsmed tarmen og snuser på alt det spiser.
Det er ikke lagd for å oppdage disse prosesserte tingene eller disse utrerte andre tingene,
som det har kommet mer og mer over gjennom historien.
Men visse varianter av immunstemmende folk er bedre på det. Og med år og tiår ...
Feilforing, får vi kalle det. Noen ganger skjer det tidlig i livet også.
Så klarer immunstemmene til en god del mennesker å oppdage disse tingene
og sette i gang sykdomsreaksjon mot det, og da blir det krig innvendig.
Da blåser magen seg opp og får diaré. Kroppen prøver å støte det ut.
Man kan kaste opp. Det er ikke så vanlig med diaré.
Eller at du blir helt forstoppa fordi det blir dysfunksjoner i magen f.eks. pga. glutomorfin.
For de bremser jo tarmen.
Og lektiner ser jo også ut til å kunne lage lektarm.
Det er ikke helt bombesikkert ennå. Men gluten lager med sikkerhet lektarm.
Det går gjennom C6-sonolinsystemet.
I omtrent 2008 ble man sikker på
at alle som spiser brød og pasta, altså gluten, får lektarm.
Jeg måtte jo søke så jeg kom på hva tilsetningsstoffet er.
Maltodekstrin er det som tilsettes.
Det er gammelt, kjent stoff.
Men det har plutselig begynt å dukke opp i koteletter og bacon og kokt skinke.
Ja, det har vært en stund. Det har jeg lagt merke til.
Men her er mengden avgjørende, for dette er et karbohydrat. Maltodekstrin.
Så lenge man holder seg under 20 gram, så er man relativt trygg.
I steinalderen var det antakeligvis ikke mulig å spise karbohydrater, som er et annet stort poeng.
Vi har vært innom flere metafetter.
Den ene store stygge tingen når vi har snakka litt om plantene ...
Disse næringsstoffene kommer jo, de uhyggelige, stygge næringsstoffene kommer.
Som vi kaller næringsstoffer, men som egentlig ikke er det.
Som er antinæringsstoffer, noen av dem. Kommer jo fra planter.
Karbohydrater er hovedsakelig plantestoff, da.
Så jeg går ikke til tannlegen lenger. Jeg slutta med det i 2018 omtrent.
Tannlegen ble jo helt forbløffa. Jeg hadde tre nesten-høl.
Og tannlegen tok bilde og ble litt sånn ...
Litt forstyrra, så tok hun et sett til.
Og så tok hun et tredje sett, og så begynte hun å flakse med armene.
Da sa jeg: Kan det ha noe med å gjøre at jeg ikke har noe hull lenger?
At jeg har slutta med karbohydrater? Det klarte hun ikke å ta til seg.
Nå har jeg hatt flere pasienter som ikke går til tannlegen lenger,
Går det tannlegen lenger, som har mistet sine tendenser til hull?
Når karbohydrater fortsetter nedover i tarmen, så har vi nevnt dette med lekktarm.
Man ender ofte opp med å spise mye mer karbohydrater.
Det er noe som er under utforskning nå, som kalles for foringsrefleksen.
Den er ikke ferdig, men forskningen lener seg, kan vi si. Det er ikke noe kausalitet her ennå.
At man litt som bjørnen kaster seg over bærene i naturen, men også sjokoladen ...
Nå får vi jordbær hele året. Blåbærtype bær hele året også.
Det tror jeg ikke systemet vårt er dimensjonert for.
Over tid blir kroppen stående i lagringsmodus, og det er mange som er overvektige.
Karbohydratene er nøkkelen her. Dette er det antakelig sterkeste funnet i hele menneskemedisinen.
Det å leve uten karbohydrater gjør deg slank.
Altså gå på lavkarbo, spise bare kjøtt og proteiner, og gå ned i vekt som faen.
Uten å være sulten. Som er helt utmerket. Det burde jeg gjort mer av.
Som jeg kan dokumentere med kulemagen her.
Jeg vet akkurat hvor utfordringen, både din og min, ligger. Vi liker øl.
Regelen min når jeg er på diett, er at jeg kan drikke så mye øl jeg vil.
På Pepsi Max? Nei, det har slutta meg noen år nå.
Nesten i forberedelse til at du skulle komme, for jeg visste at jeg kom til å få kjeft for det.
Ikke en eneste Pepsi Max noe sted her. Eller Cola Zero, må jeg få presisere.
Det er det verste at jeg hører folk skille mellom det,
for de sier at Pepsi Max er mye verre enn Cola Zero.
Det bare smaker mye dårligere. Det veit jeg ikke,
men det var en svær studies i dette Women's Health Initiative-regimet,
og også i Japan, der de så på det.
Det var vel hovedsakelig sykepleiere, kvinner der også. Women's Health Initiative, ikke sant.
Der døde de som drakk kunstig søta brus,
I samme mengde. To enheter daglig, 16 % raskere.
En mortalitetsstudie som ble bekrefta i Japan, der døde de 12 % raskere.
Så kunstig søta brus er verre enn vanlig brus.
Og hvorfor det? Da må man jo spørre seg.
Sukker er ikke bra, det vet vi, men samtidig det å få en insulinstigning, da.
For det er det som skjer når du spiser karbohydrater og stiger i insulin i kroppen.
Så kommer det ikke noen karbohydrater ned.
Så kroppen forbereder seg på at det skal komme karbohydrater, men det kommer ingen.
Dette må jo være veldig forvirrende for kroppen. Kanskje er det årsaken til at folk dør raskere.
Så liksom ... Jeg sier til bilen at nå kommer det drivstoff, men det kommer ingenting inn.
Da går det ikke så bra.
Det gir jo litt sånn intuitivt mening. Og så har jeg nok for min egen del tenkt.
Altså fordi ... Skal vi si det fremste ilandsproblemet man sliter med her:
Lege Present Company Excluded, actually. Uvanlig slank.
Men det er jo overvekt, Trond.
Så jeg har tenkt at Cola Zero er sikkert ikke sunt,
men jaggu er det mye bedre å trekke til en Cola Zero-flaske enn en sjokoladebit.
Hvis du liksom er fysen på noe. Bare fordi...
Ja, da er det null kalorier inn, og så løser du det mest vesentlige problemet.
Helseproblemet, da, har jeg tenkt. Med et hyperprosessert produkt?
Åpenbart. Så jeg burde begynne å lengte etter vann i stedet.
Ja, altså Oslo-vann med litt for mye koliforme bakterier?
Ja. Tross alt bedre enn Zero. Ja ja, det er jo det.
Men du, vi må jo komme til noen form for konklusjoner her, sånn sånn actionable steps.
Kan vi ikke starte med den vi ikke skal høre på?
Alt det han sier tilsier at vi skal ikke høre på eat og fru Stordalen?
Nei, jeg studerte litt sammen med fru Stordalen også, jeg da.
Men fru Stordalen virker ikke vitenskapelig.
Jeg trekker grensen der. Når det er uvitenskapelig, så får det så være.
Så hun er influenser? Ja ... Med det begrensede jeg har sett henne.
Jeg lot meg ganske raskt skru av, det er noe uvitenskapelig, det slo meg ganske fort.
Det kan jeg jo bare være enig i, at det er fint å ha noe begrunnelse for de tingene man gjør.
Samtidig så er jo det du foreslår, sett fra mainstream, så er det ganske radikalt?
Ja, det er derfor vi skal legge ut forskningen her. Vi må jo begrunne dette her. Store påstander trenger.
Nettopp. Så det skal vi putte i showet nå?
Men samtidig trenger det egentlig så sterk begrunnelse.
Det vi holder på med i det moderne samfunnet er jo ikke noe kontrollert forsøk,
det bærer av gårde uten noen kontrollgruppe.
Det i seg sjøl forteller jo meg at det er kanskje ikke så lurt, det vi driver med.
Vi introduserer nye ting inn i en organisme som ingen vet hvordan virker.
Nei, og jeg må jo innrømme fra mitt eget ståsted ...
Jeg veide altfor mye for en ti-tolv år sia.
Og har egentlig gjort det hele livet, sånn 120 eller et eller annet der omkring.
Og så begynte jeg på dette lavkarbo-greiene, og så droppa jeg 40 kg.
Og det var jo mot alles råd. Sånn alt man kunne lese i mainstream ...
Og da hadde man jo forsøkt noen sånne ulike: Spis mindre og gjør ditt og gjør datt.
Og hva det nå er for noe. Og det er liksom: Ja ja, det er masse selvdisiplin inne i bildet.
Færre kalorier inn, så går du ned i vekt. Det er ikke verre enn det.
Uansett hva du gjør. Du kan jo spise smågodt, bare det er færre kalorier enn du trenger.
Og så går du ned i vekt. Men det er ikke sunt.
Det ser ut til at hvis du spiser mette av fett, den forskningen er heller ikke ferdig.
Men den lener seg i den retning at forbrenningen går opp.
Ja, og det er jo helt åpent for at du kan ha sånne indirekte effekter.
Men det er klart at maskinen, kroppen ... Brenner du ...
Det er ikke noen måte å komme seg rundt det, for ellers ville du fått en nobelpris i fysikk.
Men min erfaring fra den gang var at det jeg gjorde som fungerte,
og som fikk meg til å føle meg bra, og gå ned i vekt uten å være sulten osv.,
var på en måte motsatt av det som var anbefalt. Det var til og med frarådet eksplisitt.
Ja, ja. Myndighetene sier jo det sine gjennomgjeldende ...
Man skal helst bytte metafett med flere metafett.
Ja, og det betyr jo at man bygger seg opp en sånn ekstra skepsis til disse kostholdsrådene.
Jeg hørte en eller annen gammel sånn overlege med ... Skal vi si det gamle synet på ...
Jeg hørte et sånt radioprogram på NRK, og så var det noe Fedon Lindberg eller en oppvigler som sa noe.
Og så kom denne gamle autoriteten inn og sa:
"Hvis du spiser fett, så blir du feit." Er ikke det ganske logisk?
Og det er liksom ... Ja, men på det tidspunktet hadde jeg testa det på meg sjøl.
Og så at jeg kunne spise fett og gå ned i vekt.
Og da vet jeg at du ljuger. Du vet ikke hva du snakker om, ikke sant?
Og du blir fortsatt ansett som en autoritet av en eller annen stor mengde ...
Profesjonelle helsemennesker.
Og det er liksom ... Ok, nå er jeg åpen for å høre på andre.
Derfor er det også interessant å høre deg.
Fordi du er litt friskere i frasparket enn en del av de som uttaler seg offentlig.
Men samtidig så er det jo en relativt ufarlig intervensjon å endre kostholdet sitt,
å smake på hvordan det kjennes ut for ens egen del.
Ja, ja. Så alle medisiner har bivirkninger.
Man føler seg jo ikke helt vel når glutiumorfinet ...
Det ser ut til å kanskje være årsaken til at folk ikke er helt vel de første par døgnene.
Men så forsvinner jo symptomene fra de sykdommene når magen forsvinner.
Det er litt betingende. Jeg kan ta en sånn historie sjøl en gang.
Angående dette med å stole på autoriteter. En gang ble jeg med en pasient på Radiumhospitalet.
Nå gjør man pettskanning for å se hvor kreften er.
Det er å se hvor sukkeret går hen i kroppen.
Det kan man med pettskanning.
Og kreft spiser sukker.
Det har man visst siden 1920-tallet,
da Otto Warburg oppdaget at all kreft lever av sukker.
Essensielt næringsstoff for kreft.
Dette konseptet bruker man på Radiumhospitalet og Riksen for å diagnosere kreft.
Man vet at kreft spiser sukker.
I et tilfelle visste man det, man hadde tatt petscan, og pasientens kreft levde av sukker.
Så satt vi der, og så hadde pasienten fått med seg en uendelig alliert, som var meg,
som spurte denne tilstedeværende overlegen:
Skulle vi kanskje si til pasienten at han ikke skulle spise så mye karbohydrater,
som jo brytes ned til druesukker, som er det vi har sett på petscan, at kreften spiser?
Og skjøv seg bakover, som jeg har sett flere ganger skje med leger,
når de blir stilt overfor et dilemma av den typen.
Da måtte vi bare bytte tema, og så kom overlegen sakte, men sikkert tilbake til oss.
Men med det oppfatter jeg jo at det er en del sånne foreløpige forskningsresultater på?
At f.eks. faste er veldig gunstig under kreftforløp?
Ja, elgamma-behandlingsmetoder. Man brukte det mot månesyke.
Gamle Hellas, f.eks. Epilepsi. Det lærte vi faktisk på legestudiet.
Lunetex. Det lærte vi oss på legestudiet at vi kunne gjøre.
Hvis medisinene ikke virket, hvis vi hadde brukt alle muligheter,
så kunne vi kanskje riste oss på en ketogen, altså en fettbasert diett.
Fordi faste er jo også på et vis en del av kostholdet.
Jeg har plukket opp et sted at du har en prosess som heter autofagi.
Cellene spiser seg selv. En vask-opp-i-kroppen-prosess.
Når du ikke fyller på så mye lort, får kroppen tid til å rydde opp i det.
Den oppfatter jeg at den trigges av at du går inn i en ketogen-fase.
Og den trigges bare etter at du har vært nykter i tolv timer eller der omkring.
Så hva spiser du når du faster? For du lever jo fremdeles av noe.
Du spiser ikke gjennom munnen, men du fordøyer jo noe.
Du spiser fett i kroppen, ikke sant? Stemmer.
Fettet og proteinene hovedsakelig i fettet.
Og så etter hvert mye mer fett, da.
Og det er jo det samme som en ketogendiett.
Ja, men det jeg oppfatter, at denne autofagiprosessen ...
Fordi det rydder bort gamle celler og ting som er dødt, innbiller jeg meg, da.
Ja, ting som har blitt skadd av planten.
Megant og den ulveproduserte maten og alt. Gifter og forskjellig.
Og så oppfattet jeg ... Jeg bare hørte en sånn teori på det.
Det er bare en morfisering av evolusjonsprosessen, så det er jo ikke sant på noe vis.
Men ideen var at den prosessen er kobla til en trigger
som har med at du har gått uten mat en stund. 12 timer eller til du kommer til
en sånn ketogenfase. Du har brent opp karbohydratene. Og at det funka kjempebra.
Man fløy rundt i skauene i lendeklær fordi da spiste man ujevnt.
Og sånne intermittent fasteperioder var helt normale.
Så den prosessen var knytta til det.
Men når man spiser frokost tidlig på morgenen og kveldsmat rett før man legger seg,
har du plutselig blokkert at den prosessen kan trigges i det hele tatt.
Og spørsmålet mitt til deg er: Er dette riktig oppfattet? Ja, det er det. Ok. Så bra.
Jeg går 14-15 timer uten mat fra middag til lunsj.
Rart du ser så gjennom Kjernesundet uta.
Jeg har ikke spist siden i går, men jeg er ikke sulten ennå.
Du nevnte det med karbohydrater, at du går tom.
Da får du ofte den "huggende" sulten.
Da må kroppen omstille seg til en annen type forbrenning.
Det er en ganske stor og krevende prosess. Du går fra å være i lagringsfasen ...
Spiser du karbohydrater, skal du både spise for å brenne og lagre samtidig.
Nå skal du da spise for å brenne. For nå tror kroppen at høsten er over.
Det er ikke mer karbohydrater. Bjørnen har gått og lagt seg.
Det går nå innover i en ketogenfase, der han får svire av det fettet
som han har bygd opp ved å spise karbohydrater.
Det motsatte av den legen du møtte, sa. Som igjen illustrerer hvor lite man forstår
av denne kroppen, hvor kompleks den er. Hvorfor i all verden er det ikke sånn?
At du blir feit av å spise fett. Det er jo så logisk.
Men så er det altså motsatt.
Og det største, tyngste funnet i hele menneskemedisinen.
Fordi det er så forbløffende.
Den aller største fordelen jeg ser med det du sier nå,
er at man kan spise dritmye bacon.
Ja, det spiser bacon med smør oppå.
En diett minner om mye bacon. Den tror jeg er lett å selge, altså.
Med salt og smør, for du må spise saltet, ellers går du tom for salt.
Og da blir det trøbbel. Hva med egg?
Ja, så egg ... Kyllingen får mye soya, den også.
Det synes å reflekteres i eggene også, var det en pasient som gjorde meg oppmerksom på.
Det er ikke helt bra, men mine pasienter spiser hauger med egg, mange av dem.
Det synes ikke å være nok til å sprenge denne sjølrepareringsevnen.
Langt mye bedre enn å spise planter eller sopp eller fisk eller skalldyr ...
Man hører blant og til at folk dør på styrten av å spise sånne ting pga. allergier.
Det står jo på pakninger også. Du må få sånne hint der. Kan inneholde spor av nøtter.
Men vi må jo komme til noe sånn konkret. Så når jeg hører på deg, hører jeg:
Rent kjøtt? Egg? Ikke melk?
Vann. Det høres litt ensformig ut.
Så kan du godt ha med noen eggprodukter også, men hvis du skal være helt trygg,
så er det det du sa nå, ikke annet. Hvis du er veldig reaktiv, da ...
40 % av befolkningen har jo gener som gjør at de har det jeg kaller et Mercedes immunsystem.
Det er ikke Mercedes, kanskje BMW, men i hvert fall detekterende bra immunsystem,
som ser de uforventede problemene med den tilfeldige utviklingen av sivilisasjonen.
<|nocaptions|
Mesteparten av munnstemmene sitter jo langsmed tarven, skanner det vi spiser, og starter reaksjoner mot det etter sitt fullgodtbefinnende.
Det er autorisert å gå løs på alt som er forskjellig fra oss sjøl, og kan gjøre det med en slik makt at det kan drepe deg i forsøket.
Det er det vi var inne på i stad, den anafylaktiske reaksjonen.
Kanskje i en annen podkast for det, men vi nevnte det tidligere.
Og i kroppens forsøk på å redde deg fra det du har spist.
Mange mennesker sliter med dette, og de må inn på den versjonen du nevnte.
For de fleste holder det å spise meieriprodukter i tillegg til de tingene du nevnte.
Med unntak av muggost og brunost. Det går jo med brunost også, men det blir mye sukker.
Kroppen reagerer ikke på sukker, men på en annen måte. Den blir feit og nær kreft.
Den reagerer ikke automund på det.
Men nå må vi bevege oss over til oss med mindre selvdisiplin i den virkelige verden.
Så du kan spise så mye du vil? Jeg skjønner. Og det er jo fint.
Men noen vil jo argumentere for at dette høres litt ensformig ut. Egg, kjøtt og vann.
Så det som skjer etter at man har vært på det en stund, når glutemorfin-effekten
går ut av kroppen, så smaker ting sterkere.
Så man glemmer det man en gang spiste.
Så å spise sjokolade er jo en sånn hel opplevelse i seg selv.
Det er nok, det er det du trenger for å føle deg vel.
Og den fysiologiske responsen på det forsvinner ut av systemet, da.
Men minnet er der fremdeles. Det er det som er utfordringen.
Pluss alle disse fellene man kan gå gjennom.
Når man går ut fra mitt leggkontor, så er det Baker-Hansen til høyre.
Og så er det bakstube til venstre.
Det er dette man trenger viljestyrken til.
Man kan ete så mye man bare orker og gidder.
Blir man frista, så er det bare å ete litt til.
Hvis de ikke makter det, så pleier jeg å si til mine pasienter:
Spis vingummi. Noe som er seigt og tar lang tid å ete opp.
Jeg tror ikke du har sett meg innta vingummi.
Jeg kan love deg at jeg kan klare en kilo på en halvtime.
Går inn for det? Ok, da blir det en personlig tilpasset sak mer, da.
Men det jeg lurer på, Sjur ... For ikke å la det perfekte bli det godes fiende, da ...
Perfekt i din bok er det vi nå har beskrevet. Opp til mål helse.
Men la oss si at ... La meg kalle det en mer realistisk diett for en gjennomsnittsnordmann.
Hvordan kan man modifisere ting i riktig retning?
Og da tror jeg det er urealistisk å si "unngå grønnsaker helt".
Ja, hodekål, blomkål, brokkoli og salat går som regel greit,
selv for de sterkest autoimmune.
Løk? Ja, løk er en egen greie.
Løk ... De som ikke tåler andre planter, kan godt ikke tåle løk.
Hvis du begynner å ta løk og sjampinjong fra meg, så begynner jeg å større.
Løk pleier å gå greit. Mer sånn ...
Så enn det planter gjør ... Løk er en plante, men ...
Hvis du tar løk versus de andre plantene, så er det en lit greie.
Men det er mye reaksjoner på løk også. Så lenge du tåler det ikke ...
Du løper en risiko for at immunstem skal oppdage det, særlig hvis du er EQ2- eller E8-positiv.
Dette er sånne ting som folk kan teste på Fürst her i Oslo, i Sandefjord og Bergen er det også.
Hvis du har disse genene her, så løper du en større risiko for å reagere på alt som er på ...
Men de som ikke har en autoimmun reaksjon ...
Det er en god del som har autoimmun reaksjon, men de fleste har ikke det.
Og da er det en analog sak. Da gjelder mengden. Så da kan du trappe opp og ned.
Så jo mer karbidrater, jo feitere blir du, jo mindre jo slankere blir du.
Jo mer karbidrater du spiser, jo mer diabetes får du.
Og jo mindre karbidrater du spiser, jo mindre kreft får du.
Og demens også, for så vidt. Men det er vanskelig å følge opp av demens.
Så da må du ha noen som passer på hele tida.
Ned sporet med ja-, tja- og nei-mat.
Fordi det vi ikke nevnte nå, var rotfrukter av ulike slag.
Poteter og gulrøtter og kålrot og ...
Så i poteten er det gjerne 15 % karbohydrater og et lass melektiner.
Solanin også. Så når poteten er grønn, blir det ekstra mye solanin.
Og dette er jo gifterikt. Poteten vet å forsvare seg.
Så det er jo en nei-sak. Kålrot ...
Har jo noe karbohydrat, omtrent på linje med poteten.
Tomat har svært lite, men det er veldig mye lektiner der.
Det som har mye karbohydrater, er jo korn. Der er det ca. 50 % pasta.
Som lages fra korn, der er det omtrent 50 %.
I korn har du hisselektin også, som heter hvetekimaglutinin.
Det er semi-målsøkende missiler som flyter rundt med blodstrømmen og væsken mellom cellene.
Og angriper når det kommer i nærheten av.
Betacellene på langrennsøyer. Korn er en sånn multipakke som lager ...
Det er masse karbohydrater der. Diabetes er å ha for mye druesukker i blodbanen.
Så når du bryter ned pasta, ris, potet, brød ... Bortsett fra poteten,
så blir halvparten av brødskia, halvparten av risen, halvparten av pastaen til druesukker.
Som er mat til kreft. Som driver.
Diabetes. Det blir rett og slett for mye druesukker i blodbanen.
Det er definisjonen på diabetes, som er døra inn til alle disse store hjerte- og karsykdommene,
demens, fedmaking osv.
Men så potet ... Kan du erstatte det med en søtpotet og komme bedre ut av det?
Eller er det hverdagstriksen her? Man leser på lappen, for det er et vell av matvarer.
Der står mengden karbidrater.
Det står ofte fett fordelt i hva det består av.
Så rett og slett bare se på det og prøve å holde seg under, skal man være optimal.
Det er 20 gram karbohydrater daglig.
Opptil 100 gram kan ofte gå greit.
Da blir man ofte ikke så mye feitere, men det er en sjanse å ta.
Under 50 pleier å gå greit. Nettopp.
Og helst ikke noen flere metafett. For det er så potent dødelig, da.
Ut fra studiene som har blitt gjort. Det er jo ikke godt heller.
Meierismør pleier de fleste å like mye bedre enn Vita Hjertegod, som er hjertevond.
Der har vi den derre motsattheten igjen.
Men du nevnte først det du hadde tenkt å spørre om.
For å få et overblikk over egen helse, så vil jeg tro at blodtestbatteri ikke er så dumt?
Det er veldig sant. Det er sånn jeg oppdager mangelen til folk, ved å ta blodprøver og se på neglene.
Andre tegn ved kroppen deres også, men blodprøver er ganske nyttige.
Nå er vi veldig selvbevisste på neglene våre her.
Hva tenker Sjur om mine negler? De er skitne, i hvert fall.
Nei, de er ikke så skitne. Sånn arbeidskar?
Det er ikke noen tydelige tegn til sykdom her, nei, det er det ikke.
Så dette ... Skal vi se ...
Når neglene endrer seg, så har du ofte gått langt også.
Nettopp. Men da er vi friskmeldte, i hvert fall, Trond.
Ja, jeg tar det som en friskmelding. Men det du ser i blodprøvene, som folk mangler ...
Det er D-vitamin, som vi har hørt inne på tidligere.
Nesten alle er lave på det i Norge. Det er denne hvitheten vår.
Så vi ser at vi får ikke nok sol, ikke at vi er hvite. Jeg kan ikke huske en eneste en som vi ikke er.
Som ikke tar D-vitaminskudd, som har høyt nok D-vitamin-nivå.
Ellers er de aller fleste subdotimale på jern og B-12, særlig B-12 og D-vitamin.
Det er noe alle burde teste i tillegg til genene for HLA-DQ-2 og -8,
for å få et varsel om hva som kan skje i fremtiden hvis de ikke har skjedd allerede.
Så kan jeg som privatperson bare ringe til Fürst og si ...
"Jeg vil bukke en time og få sjekket disse tingene,"
"eller må du til en lege for å få henvisning eller et eller annet som til?"
I hvert fall B-12, jern og D-vitamin. Jeg er ikke så sikker på HLA-DQ-2-8,
men jeg tror det skal gå. Det er jo dine gener.
Jeg tenker jo det i utgangspunktet, men jeg er jo vant til
at jeg ikke får lov til å gjøre som jeg vil med dem engang.
Så jeg husker ikke hva pasienter fant ut. Men det er bare å prøve.
Det koster jo ikke noe, det. Og hvis du måtte fastlege,
Og fastlegen sier "nei, men det trenger du ikke".
Ja, fordi fastlegen skjønner ikke bæret av hva det er for noe, de fleste fastleger vet ikke hva det er.
Har du et legekontor man kan anbefale for å få tilgang til denne typen blodtester?
Det kan jo komme til meg, så skal vi utrede det. Hvis vi finner indikasjon for det, da. Så det betinger jo helt fullt.
Vi snakket jo litt om det med forskjellen på å være vikar og alternativene til å være vikarierende fastlege.
Nå føler jeg at du er på vei til å etablere en privat praksis.
Ja, det er mulig, det.
Kanskje vi må sette opp sånn nettside for poden, sånn at det er fastlegetjeneste der i tillegg?
Eller eventuelt bare legetjeneste. Kostholdslegetjeneste.
Andre ting som er verdt å kaste blikk på, som det ikke er begrensning på hva du kan ta,
er noe som heter ApoB på ApoA1, altså ApoBirger på ApoArne1.
Som kan gi deg et godt hint om hvor mye av kolesterolet som er harskt.
Det er pga. karbohydrater, røyking, høyst sannsynlig flere metafett
og betennelser i kroppen. Snus?
Ikke så sikkert snus, men du kan reagere på plantekomponentene i snus
og få betennelse i kroppen, og så kan du få harst kolesterol på den måten.
Så noe folk ofte spør om her: Hva med kolesterolet? Hva med C-vitamin?
Så kolesterol, det lager du sjøl til en viss grad hvis du ikke får det i kosten, fordi du må ha det.
Og du får mer av det hvis du spiser metta fett fra dyr.
Helst ikke fra planter, for der er det masse plantesteroler
som man finner igjen i plakket i årene. Finner igjen i hjerteinfarkt.
Sammen med det harske kolesterolet. Jeg må sjekke. Kokosmelk?
Ja, den ... Så jeg tenkte jo at den typen metta fett kunne gå bra,
men hadde alltid i bakhudet at dette er en plante.
Jeg bruker en del kokosmelk i noen matretter.
Så det fettet der, da ... Kommer til å fortsette med det uansett.
Det er dritgodt. Ok, men inni det er stille ...
Trond har jo bare livsbudsjett til han er 70, han. Skal sjekke ut etter det.
Ja, sånn noenlunde bra fram til 70, og så etter det, så blir det sånn at ok,
den vikker over, så bare avslutter vi.
Det tror jeg er veldig arvelig.
Genene ligger under. Og hvis man spiser den samme kosten,
så spørs det hva som trer fram fra den underliggende kalde svakheten.
Men det er ikke noen svakhet.
Den andre bakdelen er at jeg har en familie hvor vi endrer opp med å bli steingamle.
Du må bruke den selvmordskiosken, du, da? Ja, jeg kommer ikke unna.
Det er jo en forretningsidé for oss andre. For det er jo ikke noen kommersiell selvmordskiosk.
Ja, kjøre livepodkast på den. Avskjedsfest for Trond!
Den blir jo ikke jeg som bygger den, tross mitt anarkokapitalistiske syns...
Du har en sånn hypokratisk ed som hemmer deg, du?
Ja. Først ingen skade. Så aktiv dødshjelp er utelukket?
For min del. Så dere får ikke det på mitt kontor, dessverre.
Da må du oppsøke ... Sveits?
I Sveits kan du gjøre det.
Det treffer aldri dere med sikte på. Det er A-gjengen, da.
Det er helt sikkert et miljø i Oslo som kan bidra med all mulig hjelp.
Det er mulig å terge de til at de reagerer.
Du kan la organene dine høste, eller noe sånt.
Kineserne driver jo mye med det. Da må jeg til Vietnam først, tenker jeg.
For det er vel der de pleier å hente de som de skal høste organer fra.
Strø penger over dem ...
Et greit triks er å prøve å smugle noen gram med cannabis inn i Singapore.
Da tror jeg du får aktiv dødshjelp ganske kjapt.
Det gjør det. Det å ødelegge hverandre er ikke så vanskelig.
Det å bygge seg selv opp er mye mer komplisert.
Begynner vi å skli såpass ut at vi skal ...? Begynner å bli godt ute i.
Si oss fornøyd for dagen, da. Har du fått ...?
Var dette absolutt alt du kunne, Sur? Nei, det var ikke det.
Ja, så bra. Så kjøtt, egg og vann.
Og meieriprodukter til de fleste. Og fugl.
Hodekål, blomkål, brokkoli og salat. Det går an å ha fugler.
Disse tingene som ligner mest på oss selv.
I sum, så er det å spise det som ligner mest på deg selv.
Nå er det jo bare ett spørsmål som gjenstår: Hvem av oss ligner mest på et kålhode?
Ja, eller jeg mener ... Sterk omfavnelse av kannibalisme, dette.
Man blir jo det man spiser til en viss grad.
Så spiser man mye kål, så blir man mer i kål til en viss grad.
Det jeg nevnte om kreft i stad, at kreft ligner mye mer på planter
enn det ligner på forbrenningsmessig og metabolsk.
Men det er én viktig ting som vi må avslutte med, hvis noen gjør dette på egen hånd.
Så vi er for fritt valg. Man må spise salt så mye man orker, og gå gjerne og ta en natriumprøve.
Det kan du ta uten å gå til noen lege, i hvert fall hos Fürst.
Mål natriumverdien. Natrium, NACL, er koksalt.
Spis plenty med salt, så får du nok natrium. Nyrene kommer til å skille ut mye mer.
Ta gjerne kalsium og magnesium i samme slengen, for noen skiller ut mer av det også.
For å ordne ut der kan du spise den type salt som heter Himalaya-salt,
som inneholder mer av disse stoffene også.
Rosa eller blått? Det er rosa.
For du får også kjøpe blått med deg og sånt? Ja, ja. Jeg tenker på det vanlige billige.
Og andre plasser, sånn vanlige butikker.
Ålreit. Skal vi si at det var det? Så regner vi med at vi får slanket lytterskaren?
Ja, da blir det bare helsefriker av dem.
Skal i hvert fall se om vi ikke får slanka vertskapet litt. Det trengs på startet der.
Ha en fortreffelig dag, folkens. God aften, fra den ikke-visuelle sidelinja.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss
eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.