30.11.2025
00:00 / 1:01:24
E220
1 t 1 min
11
klar
Opptak fra Liberal Aften hvor lederen for Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) forteller om spektakulære aksjoner med sivil ulydighet, inkludert åpningen av en cannabis-kafé på Bislett og utsendelse av cannabis til polititopper. Det leveres en kraftsalve mot det norske rettsvesenet, Høyesterett og feige jurister som anklages for å svikte sitt fagansvar og sabotere prøvelsesretten. Diskusjonen dekker også hvorfor politiet vegrer seg for å ta i prinsipielle saker, historikken bak forbudslinjen, og hvorfor selv tunge rusmidler bør reguleres fremfor å overlates til kriminelle nettverk. Personer omtalt i episoden: Ross Ulbricht, Johs. Andenæs, Odd Einar Dørum, Sturla Henriksbø, Nils Bejerot, Richard Nixon, Donald Trump, Lysander Spooner, David Nutt, Antonio Escohotado, Bård Dyrdal Referanser fra episoden AROD - Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk https://www.arodpolicies.org/ Dom fra Høyesterett: HR-2022-731-A https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2022-731-a politikk, kommentar, fakta, ruspolitikk, sivil ulydighet, cannabis, legalisering, arod, høyesterett, menneskerettigheter, juss, rettsstat, aktivisme, politi, riksadvokaten, narkotikapolitikk, prøvelsesretten, liberalisme, historie, forbudstid, strafferett, korrupsjon, bislett, ytringsfrihet, samfunn (00:04) - Velkommen/intro (01:56) - Huspoet Lennart leser dikt (04:30) - Roar Mikalsen: Norges svar på Ross Ulbricht? (10:05) - Cannabis-kaféen på Bislett og sivil ulydighet (15:14) - Statsadvokater, landssvik og systemsvikt i justisvesenet (21:13) - Menneskerettighetsdomstolen og rettsstaten som svikter (27:32) - Spørsmål fra salen: Agorisme og hvorfor blir dere ikke dømt? (34:26) - Historien bak forbudslinjen: Fra opiumskriger til Nixon (43:30) - Domstolsaktivisme, makiavellisk sosialkontroll og Venezuela (52:48) - Bør vi legalisere heroin og kokain? (57:09) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
I dag kommer det et opptak fra Liberal aften tirsdag 25. november.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Aktivist Roar Michaelsen. Og det er ca. en time totalt. God fornøyelse.
Jeg vil bare ønske alle sammen velkommen til nok en liberal aften.
Dere har ikke kommet for å høre meg prate, og jeg kommer snart til å gi
mikken videre til kveldens konferansier Arne.
Men for den tid, litt praktisk informasjon. Dere veit hvor ølen er.
Dere veit hvor dassen er. Men jeg har lyst til å minne dere på
at 10.12. så kommer foreninga til å delta i fakkeltoget for årets nobelpris...
Vi har fått ordninga til å delta i fakkeltoget for årets nobelprisvinner.
Hvor vi møter opp på The Lannister var det 16.45 vi sa.
Vi syns det er viktig å være med i markeringen fordi venstresiden har tatt avstand
fra utdelingen. Fredsrådet har valgt å ikke delta.
Men vi støtter jo ikke tsjavismo, vi støtter jo ikke arven etter Tsjave,
så vi støtter ikke Maduro. Så vi syns dette er rett tid for det liberale miljøet i Norge å delta i et fakkeltog.
Ja! Takk for det, Petter.
OK, da skal dere hjem. Vi har en skikkelig bra headline i vent her i kveld med Roan og Kasen.
Men før det så har det skjedd en ordentlig innovasjon.
Vi har nemlig fått vår egen huspoet. Og rett og slett, ja, vær så god ...
Del ut arkene. Ta mikrofonen også.
Jeg skal lese et dikt, det er en av mine tidlige dikter.
Så jeg ønsker at dere skal bare ha det bra. Have a good time, basically.
Ja, ja, jeg glemte denne. Dette er et dikt skrevet av meg,
og jeg kaller det "Brightness within the solem chambers". Det er et engelsk dikt.
For igjen skal våre forfedre snakke med tungene og fjærene sine,
som selv de mest barske mørkede rykter sakte sprer seg i kolonnenes hall.
Lamenter av det som kunne vært ofret til den falske guddommen ved pennens vinge.
Linjenes vilje, et påtrykk som aldri er rettferdig.
Og Rishts stille, videregående begeistring, hvis indre idol skjærer over ulikhet og rettferdighet med blind tillit.
Skjært de har, slik felles mennesker skal motta virvlene av Irsats tyrianske strømper
av impotente og kjennende framtider, ved store ønsker om at mannen selv skal ofre.
En mann hvis fødselsfreder er rivet inn i vårt land.
Kvalmet aspirasjoner med Ediks mageritt.
Skvandret, forført til døende leviofener. Kvalt, fullfilmet, druknet i pottede viner.
Alle gitt Teneria et hold, men smurt kjøkken til røde hender.
Som de som endelig velger å åpne sitt ene øye, skal spøkelsene vise hva de har svornet for.
Tusen takk for det. Jeg tror dere må fortelle hva du heter og hvem du er.
Jeg heter Lennart. Jeg ble med på Liberalistene to måneder siden.
Og jeg liker å skrive dikt, så ja ... Jeg er Lennart.
Det er bra. Jeg tror vi har faktisk ... Ja, vi har jo noen som er møtere.
Vi har noe publikum i dag, men jeg har faktisk to podkaster som tar opp.
Så hvis noen har problemer med å bli tatt opp, så har vi et problem i dag.
Så jeg regner med at det stort sett er greit.
Det er Roar Micaelsen, vær så god.
Det er litt artig gitt temaet at vi er her på Amsterdam.
Det er mange som forbinder Amsterdam med tematikken for i dag.
Men du er leder av Arod. Kan du fort si hva Arod er?
Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk.
Hovedpoenget med organisasjonens politikk det er.
Vi jobber for en prinsipiell linje i ruspolitikk.
Former ruspolitikken etter menneskerettighetenes bestingelser?
Dermed forstår vi også at det ligner veldig på en liberalistisk tilnærming.
Man tenker på rettigheter og har en prinsipiell holdning til de spørsmålene det er snakk om.
Han er kjent fra Nest Spektakulære aksjoner.
Vi kan se bilder her fra etableringen av Norske Tilstander, som var en cannabis-kafé.
Ikke bare det, men generelt sett har du gjort en del spektakulære aksjoner.
Det tror jeg vi kan lære av noen og enhver.
Du er jo faktisk en vaskeekte politisk fange. Du avtjener en slags dom nå, gjør du ikke det?
Jo, det er ... Jeg skulle egentlig begynt for en uke siden.
Straffegjennomføring på Ilseng 17.11.
Dette er vår egen norske Rassul Ulbricht.
For den som ikke kjenner til Ulbricht, han drev et nettsted som het Silk Road.
Der man kunne omsette kontrabande. Stakkars Ross ble dømt til to ganger livstid pluss 40 år i Statene.
Før han ble benådet etter en deal mellom The Libertarian Party og ... ja, ikke sant.
Med det tror jeg jeg bare overlater ordet etter ordet.
Takk for at jeg får komme i kveld, og takk til Lennart som begynte dagen med et dikt her.
Jeg har jo, som dere ser, hatt denne cannabis-kafeen på Bislett i fjor.
Og gjort en del andre aksjoner, og vi skal fortelle litt om hvorfor alliansen ...
For rettighetsorientert ruspolitikk har gjort denne aksjonen på Bislett,
og hva vi håper å oppnå med slike aksjoner.
Denne aksjonen på Bislett fikk jo mye oppmerksomhet i pressen, og det var godt oppmøte.
Vi baserte oss på Grunnlovens 89, som er prøvelsesretten.
Grunnlovens 89 gir domstolene plikt og rett til å kontrollere lovgiver hvis borgere ber om det.
I ruspolitikkens del har det vært 60 år med straff
uten at man har kontrollert om ruspolitikken fungerer
og hva omkomstningene og forbudet innebærer.
Det hadde vært en rusreform som akkurat konkluderte med at forbud ikke kunne forsvares.
Alt var tilrettelagt for avkriminalisering på det politiske planet,
men politikerne selv ville ikke følge opp rusreformutvalgets anbefalinger.
Derfor gikk vi til sivil ulydighet for å få domstolene
til å kontrollere den politiske prosessen.
For politikernes del så kan vi forvente hva som helst,
men juristene har fagansvar for å bygge integritet i lovverk når alt annet svikter.
Så Grunnlov 79 var det vi brukte som et utgangspunkt for å ha denne aksjonen på Bislett.
Det var jo ikke ... Straffelovs- eller rusreformutvalget var ikke første gangen
at en utredning hadde vist at straff ikke kunne forsvares.
I 2002 hadde Straffelovskommisjonen også en kommisjon
som skulle se gjennom norsk lovverk etter så å si 100 års at de hadde fått skure.
Og oppdatere lovverket mot moderne hensyn.
Straffelovskommisjonen selv konkluderte med at strafferettslige prinsipper tilsa avkriminalisering.
Men politikerne på den tiden ville ikke høre eller vurdere det. Det var et forbud.
Justisdepartementet hadde derfra et fagansvar for å utrede mindre inngripende tiltak,
men det ble ikke gjort. Johs Sandnes, som er Norges største jurist ...
I 50 år var han professor på Universitetet i Oslo
og var med på alt som hadde med lovutvalget å gjøre.
I 1994 skjønte Johs Sandnes at omkostningene av forbudet var uforholdsmessig store.
Og at vi aldri ville nå målet om et narkotikafritt samfunn.
Han ville derfor ha en debatt og se på kontrollomkostningene
og se hva som var naturlig for veien videre,
men påtalemyndigheten, Riksadvokaten, ville ikke ha en slik gjennomgang.
Når Straffelovskommisjonens arbeid ble avvist, så sa han selv at Dørum er gammeldags,
og at man skulle tro at han snakker før han tenker. Slik har det vært siden. Vi har hatt 13 eller 40.
Dette var bakgrunnen for denne cannabiskafeen.
Det var ikke den første sivile ulydighetsaksjonen vår,
men den mest spektakulære, og den tiltrakk seg større mengder.
Etter kl. 11.11 kom politiet inn i butikken, så det var etter 1 time og 11 minutter
at kafeen var åpen og at politiet gikk til aksjon her.
Politiet var veldig hyggelige og greie å ha med å gjøre i denne situasjonen.
De skjønte at det ikke var en vanlig kriminell aksjon, men en politisk markering.
Problemene oppsto i ettertid, for påtalemyndigheten selv ville ikke se på dette
annet som en profittmotivert kriminalitet.
De ville ikke forholde seg til prinsipielle problemstillinger rundt ruspolitikken.
Det skal vi gå litt videre på etterpå, men for politiets del så var det fin jobb de gjorde.
Vi hadde i forkant kontaktet politiet også og sagt at
at vi skulle ha en aksjon. Og at det ville bli en halv kilo cannabis.
Og at de kunne ta kontakt i forkant hvis det var noe de lurte på.
Vi anbefalte de også å komme godt inn ut i aksjonen, sånn at de kunne
beslaglegge pengene og ikke cannabisen. Og det gjorde de jo.
Den første aksjonen vi har hatt, det var det mest spektakulære,
men vi har hatt en del aksjoner før det.
Den første her etter at rusreformen svikta var i 2021 utenfor politihuset.
Det var etter at politikerne hadde avvist rusreform.
Vi hadde med en plante og 30 gram cannabis og noen sopp til utenfor politihuset her.
Det ble tatt hånd om av politiet, og det ble rettsrunder.
Men politiet ville ikke ha det prinsipielle avgjort den gangen.
De så dette som profittmotivert kriminalitet og ga meg 15 dager betinget fengsel og en bot.
Den boten vedtok jeg ikke, det var 15 000 i bot.
Så jeg skrev til Statens innkrevingssentral at den boten har ikke en statsmakts autoritet.
Og den er et resultat av dårlig håndverk, og jeg ba dem sende saken tilbake.
Jeg hørte aldri noe fra dem på den bota.
Etter den første aksjonen hadde vi denne planten,
som politiet ikke ville ta med i tiltalen, fordi planten ikke var i blomst.
Men de tar jo stadig blomst, disse plantene andre steder i landet,
selv om de ikke er i blomst, og lager ganske stygge saker på folk.
Så det var en veldig viktig prinsipiell problemstilling å få avklart videre.
Vi måtte ha en ny aksjon utenfor Stortinget hvor vi hadde med mer cannabis.
Det var en litt større aksjon, dette var i 2022. Den første aksjonen var i september 2021.
Denne gangen hadde vi med mer cannabis for å få prøvd problemstillingen rettslig,
men politiet møtte ikke opp.
Det var første gangen vi så politiet trekke seg unna og ikke ville ha noe med cannabisen å gjøre.
Politikerne fikk muligheten ... Vi satte det igjen til politikerne.
Vi ba dem om på ringeklokka om å ta ansvar for dette videre. Det ble ikke gjort.
Det var lederen for vaktselskapet som måtte ta med seg dette.
Han lovte at vi skulle få en tiltale på oss, men det skjedde ikke.
Fordi det ikke ble noen tiltale her heller, så måtte vi ha nye aksjoner.
Så vi hadde neste aksjon i 2023 utenfor Riksadvokatens kontor.
Denne gangen hadde vi med 100 gram cannabis
for å sørge for at politiet måtte gripe inn og at det skulle bli en tiltale.
Dessverre så var det ingen som ville møte opp for å ta imot denne cannabisen,
verken fra politiet eller påtalemyndighetens side.
Så det endte opp med at 100 gram cannabis ble delt ut utenfor Riksadvokatens kontor.
Og det var rundt seks timer der hvor det ikke var noe politi å se i Karl Johans gate i det hele tatt.
Nytt tegn på at det prinsipielle terrenget var såpass vanskelig for politiet å bestride
at de syntes det var vanskelig å forholde seg til dette rettslige argumentet vårt.
Så de ville heller ta ydmykelsen ved å trekke seg unna.
Vi hadde ny aksjon derfra utenfor Riksadvokatens kontor et halvt år senere.
Vi hadde med enda mer cannabis. Denne gangen hadde vi med 100 gram utvokste planter i full blomst.
Parlament spilte utenfor der, det var en veldig god markering.
Men fortsatt ikke noe politi som møtte opp.
Fortsatt ble det manglende grunnlaget for ruspolitikken et stort problem.
Vi skrev derfra til Riksadvokaten om at vi sendte flere brev her,
til jurister og til justisministeren og til noen i påtalemyndighetene.
Sturle Henriksbø øverst til høyre der sånn, han var statsadvokat i den saken
utenfor politihuset der sånn, som sikta sitt ansvar for rettssikkerhet da.
Så han fikk cannabis i posten etter det, så ble jeg anmeldt for å motarbeide rettsvesenet
og få hensynsløs atferd.
Og det ble satt opp settestatsadvokat i Innlandet for å ha med saker som hadde med meg å gjøre, da,
fordi Oslo-statsadvokater kunne vurdere som inhabile. Så ...
Jeg anmeldte meg da for hensynsløs atferd etter en landssvikerkampanje
jeg hadde mot ham, fordi jeg sa at prinsipper bygger landet,
og i den grad man svikter disse prinsippene, så er man en sviker.
Sturla Henriksbø hadde som statsadvokat lederansvar for å ta tak i en politisk prosess
som var på villspor etter straffelovskommisjonens rapport.
Dette lederansvaret har statsadvokaten ... Han var ikke den første statsadvokaten
som har sikta det lederansvaret. Den første statsadvokaten som sikta det lederansvaret,
var i 2008 i Sør-Østerdal tingrett, hvor forbudet første gang ble bestridt
og brukere gjorde det gjeldende kravet om prøvelsesrett på rusfeltet.
Siden det har statsadvokatene samlet tropp, motarbeidet prøvelsesrett,
selv om etiske retningslinjer er klare på at de har ansvar for å støtte avklaring.
Politimesteren i Innlandet var det som fikk ansvar for saker som hadde med meg å gjøre.
Og rettssikkerheten etter cannabiskafeen på Bislett.
Denne hadde i tid ikke vært ennå, når Sturle Henriksbø fikk dette brevet.
Vi hørte aldri noe fra politiet etter disse brevene.
Så vi sendte en ny runde med fem nye brev til litt andre aktører.
Et par måneder etterpå og vi hørte fortsatt ikke noe.
Derfor har jeg skrevet noen kronikker i avisen om at det ville bli en cannabiskafé i Oslo
hvis ikke Riksadvokaten tok i tiltale for alt det dere har sett nå.
Justisdepartementet hadde innen det svikta fagansvar i over 20 år
siden straffelovskommisjonens rapport.
Påtalemyndigheten hadde også sviktet fagansvar for rettssikkerheten,
siden spesielt brukere gjorde det gjeldende prøvelsesretten
i Sør-Østerdal tingrett i 2008.
Og mer generelt, siden Johs Andesnes gjorde gjeldende behovet for debatt
rundt forbudslinjens omkostninger her. Da.
Siden har de gjort hva de kan for å sørge for å beskytte forbudet mot prinsipiell kontroll.
Domstolene har også siden 2008 motarbeidet denne prøvelsesretten,
som er en bærebjelke i rettsstaten.
Johs Andesnes omtalte den som Vestens viktigste bidrag til verdenskulturen
og et kjernepunkt i rettsstaten.
Denne prøvelsesretten er 200 år gammel, og nå har norske jurister satt 200 års rettshistorie til side.
For å beskytte forbudet mot konstitusjonell kontroll.
Vi snakker om systemsvikt på høyt nivå.
Vi snakker om jurister og et fagfelt som totalt er blottet for integritet.
Det er det vi vil bruke rettsprosessen til å vise, og det er det vi har dokumentert
gjennom cannabiskafeen på Bislett.
Høyesterett hadde fram til denne situasjonen ment at denne prøvelsesretten var avvist.
Samtidig ga de prøvelsesrett til rederne, som gjorde det gjeldende
at deres økonomiske rettigheter var brukt.
Og frihetsrettigheter har krav på sterkere vern enn økonomiske rettigheter.
Dette har vært sikker rett siden 70-tallet.
Så det viser at det er et dobbeltsidig rettssystem her,
når økonomiske rettigheter gang på gang sikres av domstolene,
mens frihetsrettigheter ikke sikres. Så et rettssystem med prøvelsesrett, slik ...
Et rettssystem uten prøvelsesrett ser slik ut. Det er helt avgjørende.
De dommerne som motarbeider prøvelsesrett,
de åpner for retten til væpnet revolusjon gitt fra grunnlovsetisk teori.
Det er ikke noe vi vil benytte oss av, men prinsipielt er det så viktig
og så stort svik mot de prinsippene som bygger en rettsstat, det dommerne har gjort.
Det står ikke bedre til i menneskerettighetsdomstolen. Der har vi
siden 2010 banket på dørene og bedt dem om å vurdere om straff oppfyller
et legitimt formål. Etter hvert som stadig flere land regulerer cannabis
for å beskytte folkehelsen, så kan ingen land ta for gitt at forbudet oppfyller
et legitimt formål. I den grad regulering er bedre egnet til å beskytte folkehelse,
så svikter forbudet de kravene som all straffelovgivning må forholde seg til.
Når det gjelder Menneskerettighetsdomstolen, så er det to porter for å prøve
Det første er å bestride forbudet og si at det ikke lenger oppfyller et legitimt formål.
Det andre er at du sier at forbudet fortsatt er nødvendig i et moderne samfunn,
men jeg som en syk person har såpass store helsemessige plager
at jeg må ha et slags fritak fra en generell regel til å dyrke selv hjemme, f.eks.
Denne punkt to der har vært prøvd før av en svenske som satt i rullestol og dyrket til seg selv.
Han anerkjente først at forbudet oppfyller et legitimt formål,
og da blir dette overordnede hensynet vektlagt.
Menneskerettighetsdomstolen har ikke åpnet portene for å bestride det om
forbudet oppfyller et legitimt formål.
Det kaller de foreløpig "manifestly ill-founded", å bestride forbudet.
Det er der vi har disse dommerne som kaller det "manifestly ill-founded" på kornet,
Domstolen kan ikke avvise klager her uten en merit-based inngående utredning.
SAS mot Frankrike og deres egne retningslinjer er klare på at de ikke kan gjøre det.
Det viser igjen hvordan domstolene omgår grunnleggende rettsregler når man har med
ruspolitikk å gjøre, for å slippe å forholde seg til et systemisk problem.
Ikke bare Andesnes, men av rapporter tilbake til 1994, Indian Hump-kommisjonen.
Fram til vår tid så er det fra tiår til tiår nye rapporter som bekrefter det fagfolk har sagt
hele tiden, at forbudet gjør vondt verre og kan ikke forsvares.
Fordi dette er situasjonen, så sendte vi ny cannabis nå til politimesteren i Innlandet
og til Riksadvokatens kontor. Dette gjorde vi for noen uker siden nå.
Dette har nå resultert i at politimesteren i Innlandet prøver å få beslaglagt
eller inndratt denne cannabisen vi har sendt.
Og jeg har bestridt denne inndragningen,
og vi krever et rettsmøte som vi skal ha 2.12. i Oslo tingrett.
Da skal vi ha et rettsmøte hvor politiet vil gjøre gjeldende at de vil kreve
ha beslaglagt denne cannabisen, og vi gjeldende vil ha 15 dager i retten
til å dokumentere vilkårlig forfølgelse og svikt i ledelse.
Hovedpunktet her er HR22731A, som er det Høyesterett har sagt på rusfeltet.
Denne kom igjen gjennom rusreformen og vedsatte terskelverdier.
Det ble foreslått noen terskelverdier gjennom rusreformen som var diskutable
hvor de skulle stå, fordi det var såpass mye manglende politisk handlekraft.
En politisk enstemmighet om at avkriminalisering skulle skje,
så kom Høyesterett inn her med den høyesterettsdommen der
og vedtok terskelverdier.
Samtidig så vedtok de at forbudet oppfylte et legitimt formål
ved å basere seg på flertallets behandling av rusreformen.
Det er der Høyesterett gjør en stor feil,
for Høyesterett skal sikre domstolene mindretallet mot flertallets diktatur.
Så effektiv minoritetsbeskyttelse er domstolsrett.
Det er det Høyesterett har svikta.
Så ikke bare Høyesterett, men også Europadomstolen har sviktet fagansvaret sitt.
Vi har nå over 15 år hvor vi viser systemsvikt i forhold til domstolene.
Det har resultert i at vi har dratt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i sommer
med en aksjon hvor vi hadde med cannabis, for å minne dem på ansvaret sitt der nede.
Hvor vi venter på en avgjørelse. Og vi har også i kontakt med Europarådet,
som er den instansen som skal ivareta integriteten til Menneskerettighetsdomstolen.
Hvis dommerne i Menneskerettighetsdomstolen ikke gjør jobben sin,
så er det Europarådet som skal sikre ansvaret for rettssikkerheten i 46 land.
Her snakker jeg med menneskerettighetskommissæren til Europarådet nå i sommer.
Jeg viser til domstolenes uavhengighet for å slippe å tenke på det.
Men domstolenes uavhengighet forutsetter en vilje til å bestride forbudet.
Ellers har man bare med politisk spill og okkuperte domstoler å gjøre.
Når vi nå i 15 år har dokumentert at domstolene nekter å gjøre jobben sin,
så tilfaller det Europarådet å sikre domstolenes uavhengighet
og sørge for rettsutvikling på dette området.
Det er fem forskjellige kommisjoner og dører vi kan banke på
for å få gjort ting.
Vi viser jo systemsvikt her sånn.
I sommer hadde vi denne utstillingen "Requiem for the rule of law",
som vi tok med rundt i Berlin og Strasbourg her, og Norge.
Som viser hvordan norske jurister har sviktet ansvaret sitt for rettsutvikling.
Og også hvordan Menneskerettighetsdomstolen har sviktet sitt ansvar.
Vi skal nå 2.12. i Oslo tingrett igjen og se om vi får noe rettsutvikling i gang der.
Eller så vil vi bare fortsette å dele ut cannabis til juristene som svikter fagansvar,
og se hva tiden gjør med denne problemstillingen.
For vi har prinsippene som bygger et rettsvesen på vår side nå.
Etter at jeg var i tingretten for den cannabiskafeen,
var jeg såpass vanskelig å samarbeide med, synes domstolene, at ...
De anmeldte meg. Direktøren i Oslo tingrett anmeldte meg
for å motarbeide rettsvesenet og for hensynsløs adferd.
Jeg også anmeldte jo henne tilbake for det samme, og har vært i avhør med politiet
og dokumentert hvorfor jeg kalte denne dommeren inkompetent og korrupt
og en slange som vrir seg.
Og politiet selv henla saken på bevisets stilling,
fordi det er jeg som har de prinsippene som bygger en rettsstat på min side,
og domstolene som nå går videre uten.
Vi ser fram til å respektere dommerne som tilsidesetter prøvelsesretten.
De fortjener å sparkes ut av domstolen sine.
Vi vet at de kjenner et stort ubehag over å ikke bli møtt med autoriteten de er vant til.
De har fått seg en god knekk etter runden de har vært igjennom nå,
så vi ser fram til flere runder i domstolene og avhør hos politiet og hva som helst som kommer.
Jeg liker egentlig ikke monologer, jeg er mye mer fan av dialoger.
Så hvis noen har litt spørsmål og vil kaste litt ball her, så er det bare hyggelig, syns jeg.
Tusen takk for interessant foredrag.
Det slår meg i denne aktivismen, og jeg skjønner jo at dette er innrettet som aktivisme,
men det er klart du deler ut cannabis til folk som ikke fortjener det.
Har du hatt noen tanker om en mer agoristisk tilnærming?
La oss bare lage et svart marked som løper av gårde med dette, og som ...
Som rett og slett blir vanskelig å kontrollere fordi det er så desentralisert.
Som et alternativ til denne ...
For jeg skjønner jo signaleffekten du skaper med å sende brev
til dommere og statsråder med cannabis i.
Det er en slags uropatrulje for 2020-tallet i motsetning til 80-tallets uropatrulje,
som plaget brukere. Så plager vi juristene nå.
Du har snakket mye om det, men det er litt vanskelig å graspe dette med prøvelsesretten.
Kan du forklare det veldig enkelt, og hvorfor det er viktig i den sammenhengen?
Maktfordelingsprinsippet er jo at domstolene skal kontrollere den politiske prosessen.
Og fordi særinteresser lett kan få kontroll på den politiske prosessen,
og offentlig panikk kan forme lovgivning i strid mot fagmiljøers kunnskap, og sånne ting,
Domstolene er som siste instans for å kontrollere det som skjer på lovgivers område.
Borgere som opplever at rettigheter er krenket, enten det er på rusfeltet
eller andre områder av samfunnet, og som kjenner at staten er for inngripende her,
og dette bør begrunnes bedre, kan tenke på andre områder hvor de vil bruke prøvelsesretten sin.
Et teoretisk område er jo f.eks. prostitusjon.
Prostituerte kan ikke leie leiligheter fordi utleiere blir erklært som halliker.
Horene selv vil ikke ha dette forbudet sitt, så hvem lager vi disse lovene for da?
Hvis man ser at det blir mer usikkerhet for prostituerte ved at de må være på gata,
så kan man som en utleier stå på prinsipiell grunn og leie ut til prostituerte og gjøre det
på den måten der. Bare et eksempel på hvordan konseptet kan brukes.
Vi er helt på linje med prostituertes interesseorganisasjoner her.
Ja ... Hensikten med dette er jo ...
Det der med Norges rettsapparat og det med lover og hjemler
og det å ikke kunne ta i ting ...
Hvorfor har ikke dere blitt dømt? Er det fordi det ikke er hjemlet i lov?
Eller er det fordi at ...? Vi ble jo dømt utenfor Bislett...
Jeg så det som profittmotivert kriminalitet.
Jeg brukte 100 000 av mine egne penger på å sette opp denne kafeen
og varslet politiet flere dager i forkant og underveis,
og det ga de alle mulighet til å unngå denne kafeen.
Men vi så det som såpass viktig å fremme denne saken for domstolene
for å få det avgjort prinsipielt.
Grunnen til at politiet ikke griper inn her, er at vi har de prinsippene
som bygger en rettsstat på vår side, og at de ikke vil eksponeres som keisere uten klær.
Det blir i større grad ikke tatt inn.
Det er jo bl.a. en podkast som heter "Rettssikkerhetsspørsmål".
Da kan du se hvordan ting funker ofte i rettsapparatet.
Men er det fordi det er for dårlig arbeid ovenfra, i forhold til politikk f.eks.?
Ja, det er ledersvikt her, rett og slett.
Justisministeren og Justisdepartementet skulle ha utredet mindre inngripende tiltak for over 20 år siden.
For påtalemyndigheten er det noe uvant for dem,
men statsadvokatene har millionlønn fordi de har lederansvar.
Så når vi gjør dem oppmerksom på en politisk prosess på sidespor,
så plikter de å støtte en prinsipiell avklaring her.
Men er det ikke fordi at narkotika kanskje ikke skal være forbudt, egentlig?
At man vet det inn skinner? Det er derfor det ikke blir gjort noe, eller hva er det?
Vi står litt imellom to paradigmer her. Det narkotikafrie idealet har jo styrt ruspolitikken offisielt.
Og ligger egentlig til bunn for forbudslinjen.
Men så ser man etter hvert at vi klarer aldri å nærme oss dette narkotikafrie idealet.
Og riksadvokaten selv går vekk fra det narkotikafrie idealet i sitt tilsvar til rusreform.
Så når man forlater det narkotikafrie idealet, så må man se hvordan man
mest mulig tilnærmer seg. Da innebærer fagansvar å skille mellom
de aktørene som har noe på markedet å gjøre, og de som ikke har noe på markedet å gjøre.
Jeg må dyrke selv. Bare for et par år siden var det en trafikkskadd mann
som fikk ... Politiet tok tingene hans fra ham.
Altså han redda livet på en måte ved å dyrke cannabis, da.
Politiet tok alt sammen og destruerte det, men han fikk vann til rettsapparatet.
Det var på en måte litt dritt at alt tinga hans er borte, da.
De fikk jo ikke erstatta det igjen. Men der var det sånn at han fikk lov til å dyrke
så lenge han hadde behov, da. Har det vært ...
Trafikkskadeoffer i Sverige. Jeg kan finne det fram eventuelt.
For det er en ganske stor sak i Sverige.
Han begynner vel på S, tror jeg, det navnet der. Står litt stille foran akkurat nå.
Men jeg lurer på om det var den saken som var gjennom Menneskerettighetsdomstolen.
Han kom halvveis godt ut av det, svenske myndigheter.
Jeg trodde Sverige sjøl fant ut av det.
Er det noe motivasjon igjen i systemet for å forby narkotika,
eller er det institusjonell treghet som holder ting igjen?
Jeg tenker det er at man vektlegger maktmidler og budsjetter og gammel prestisje her,
og at man syns det er vanskelig å erkjenne at man har gjort feil i 60 år.
Rolleforståelsesutvalget selv påpeker en konflikt her mellom styret og regjeringen.
Det er det vi ser. Rolleforståelsesutvalget selv påpeker en konflikt
Det er det vi lider under som samfunn her nå, at rettighetsjusen ikke er vektlagt
hos domstolene. De vektlegger styringsjusen fordi der det er maktmidler og budsjetter
alt hviler på. Men i den grad man vektlegger styringsjus på bekostning av
rettighetsjus, så øker Norges menneskerettighetsproblem.
Og vilkårlig forfølgelse og svikt i ledelse fortsetter.
Jeg er litt nysgjerrig på det historiske perspektivet, for det er jo en grunn til
at vi har kommet hit hvor vi er i dag. Jeg tenker at sånn 1821,
Ingen hadde hørt om rusmidler.
Fremdeles er det egentlig ingen som har hørt om rusmidler,
og det verste som skjer, er at dette blir tatt i bruk i psykiatrien.
2025: USA setter inn verdens største krigsskip for å bekjempe Solens kartell i Venezuela.
Det eneste som har skjedd i løpet av 200 år nå, er at det på tidspunkt har blitt ...
Jeg lurer på om du har gjort deg noen refleksjoner rundt
hvorfor dette ble forbudt til å begynne med?
Når du ser på opiumsforbudet, så var det jo de store aktørene på ...
Opium var vel den største handelsvaren i verden på begynnelsen av 1800-tallet.
Og opiumsbaronene fikk mye politisk makt da de etablerte Sculland Bones Society på Yale.
Det var de største opiumsbaronene på den tiden som ...
Fikk den prosessen i gang. Og du ser aviser ...
Det er vanskelig å få oversikt over den tiden. Sett historikere som jeg gjengir
noen klipp fra og sånne ting i noen bøker jeg har skrevet,
som beskriver en prosess mot 1850-tallet med økte reguleringer
og skattlegginger. Så det var til slutt bare de som importerte ulovlig,
som overlevde. Så de fikk på en måte skatta ut lovlig opiumsdrift
og fikk det videre illegalt der. På 1880-tallet var det ...
Kongressen så korrupt at de kalte den "The Billion Dollar Congress".
Og det var stor innflytelse der fra opiumsmagnatene.
Det er jo heller ikke tilfeldig, sånn som krigen mot narkotika.
Er et veldig godt redskap for sosial kontroll.
Og vi vet at machiavelliske strateger er avhengig av fiendebilder
for å underkaste seg befolkningen og få hierarkiske samfunn på plass, enten det er krig.
Kryg mot terror, eller krig mot kommunisme, eller en krig mot narkotika,
så bruker elitegrupperinger og etterretningstjenester disse fiendebildene aktivt
til imperiebygging og sosial kontroll.
Jeg ser det som en underliggende sterk tråd her,
som gjør at den er en slags hellig ku, hele ruspolitikken,
som gjør at det prinsipielle aldri vektlegges her,
og at offentlig panikk fortsetter å drives, løftes frem slik den gjør.
Gjennom 1900-tallet er det etterretningstjeneste
som har sentralisert narkotikamarkedet, enten det har vært i Afghanistan
eller i Det gylne triangel, eller Sør-Amerika.
Nå har det vært en del fokus på Venezuela og sånne ting,
og det er vel vanskelig å drive et styresett i regionen
uten at du er innblandet i narkotikaøkonomien, tenker jeg.
Men det er alltid veldig politisk motivert hvem som man angriper, og ikke her sånn.
Det er narkoterrorisme som er fokus.
Nabolandet Ecuador har for tiden en langt større organisert eksport
og hvitvaskingsbit på plass enn det Venezuela har i forhold til verdenshandel.
Dette svaret syns jeg ... eller tenker jeg meg at det fordøyes veldig lett
i denne liberalistiske forsamlingen. Iallfall det resonnerte veldig mye med meg.
Om du har noen idé om hvorfor disse dommerne som det er snakk om
ved rettsstolene, at de kommer til disse svarene som de kommer til?
Om du tror det er noe press utenfra eller andre ting de tenker på
enn at de skulle gjøre en riktig jobb?
Du spurte disse dommerne og disse rettsaktørene hva de egentlig ...
Ja, de gjør jo ikke jobben sin riktig. De burde egentlig ikke være i den jobben
når de viser at de kan handle så feil.
Det er jo en systemisk ukultur som vi belyser.
Domstolene med den HR 2022-31A, den høyesterettsdommen
som opprettholder et legitimt formål, og som de henger sin hatt på,
det er et ekstremt dårlig stykke håndverk.
Det finnes ingen troverdighet der. Det er en ladet pistol mot
de forfulgte grupperingene. Det ligner ikke et forsøk på å ivareta et fagfelt i det hele tatt.
Hva er det som får dommerne til å gjøre det? Det er åpenbart ikke et ærlig forsøk
på å gjøre jobben sin, det må være noen andre motivasjoner der.
Press fra andre kanter. Jeg lurer på om du kan ...
Systemsvikten er vel så fundamental her at de blir satt så på sidelinja
når de konfronteres med det prinsipielle at de ikke vil forholde seg til det.
Det er en slags psykologisk mekanisme der som gjør at de blokker ut ubehageligheter.
Først ville jeg med godvilje kalle det inkompetanse, men det er mer korrupsjon.
De vet altfor godt til å ikke gjøre det bedre.
De vet at det er vanskelig for dem å beholde jobben sin.
At de havner i trøbbel hvis de gjør jobben sin som de egentlig burde.
Hvorfor forbudet Norge narkotika i førsteplass?
Hvorfor begynte de å ha forbud i narkotika?
Og mitt andre spørsmål er: Hvorfor prøver dere ikke ...
Jeg tenker: Hvorfor prøver dere ikke lobbyvirksomhet og prøve å ha flere sånne ...
Colorado og California prøvde å ha en grassroots-activism
gjennom dispenser-ruter på andre steder.
Jeg hørte jo at noen Venstre-politikere ...
Jeg vet ikke det, men det er noen politikere nå som i min gruppe
som prøver å lete etter legalisering av marihuana.
Så jeg lurer på hvorfor dere ikke prøver å bruke lobbyvirksomhet og kål?
Vi bruker også lobbyvirksomhet. Vi holder alle poteter varme her sånn at vi kan for å bruke alle.
Når det gjelder hvordan forbudet kom i stand, så var det jo litt som
koronatiltakene kom i stand, at det var ...
Det begynte å samle seg ungdommer i Slottsparken,
og man fryktet en sånn epidemi, at dette ville spre seg som en fasott over hele landet.
Så det var en svensk psykiater som het Nils Beirut,
som hadde en sånn epidemiteori der, som norske myndigheter, helsemyndighetene,
brukte for å få på plass ekstraordinære tiltak. Så det var aldri noe ...
Utredning og kvalitetssikring ... Det begynte med seks måneders fengsel,
og så høyna de det opp til to år, og videre 86 år, 12 år, 21 år ...
Fordi det ville gjøre Norge ikke attraktivt for internasjonale karteller.
Men man så jo underveis at det egentlig bare var brukere selv som led under
disse forhøyede straffetiltakene. Så innen 80-tallet var det ganske åpenbart
at forbudet ikke hadde hjulpet på det området det skulle gjøre.
I 1969 så var 98 % av befolkningen for et forbud.
Og i vår tid så er jo rundt halvparten av befolkningen ganske delt.
Så hadde forbudet hatt den signaleffekten som staten mener den skal ha,
så ville jo fortsatt like mange hatt et forbud som når det startet.
Men man ser heller at statens autoritet har vært synkende, rett og slett.
Folk har mistet tillit til myndighetene pga. dette her.
Jeg vet at Oslo er en av de største kokainmarkeder rundt.
Oslo er et veldig stort narkotikasentrum,
så jeg kan merke at til og med politiet har blitt så dårlig på å gjøre sin sak
at jeg forstår ikke hvorfor de holder sånne regler, som jeg leste.
Usikkerheten er stor i politiet.
Vi trodde jo at en avkriminalisering skulle skje gjennom rusreformen,
og det var jo mange som, Riksadvokaten, forberedte seg på det,
så det er en del skrifter og dokumenter som kom ut da, som på en måte ...
De sliter med det i dag, fordi Riksadvokaten selv stilte seg på side
med avkriminalisering for å stå med prinsipper som må veie tungt
om en liberal rettsstat skal bestå.
Og det betyr jo at Justisdepartementet i dag er på feil side av denne streken her, da.
Så vi har prøvd å dytte på politisk, og vi fortsetter fortsatt å dytte på politisk.
Men det er såpass lite ryggrad i de politiske partiene,
og hvert eneste politiske parti på Stortinget ser jeg som en korrupt maskin.
Bare kommentere det fra mikken her, siden jeg faktisk står og holder på den.
Men også en ting som spilte inn for at dette ble forbudt i Norge sin tid,
er jo 1971, da psykotropkonvensjonen ble vedtatt.
Da dilta jo norske politikere villig etter, og i bunn og grunn gjorde alltid B-preparater.
Det var i 1961, så var jo singelkonvensjonen også som var den første,
hvor de organiserte en del sporadisk rammeverk fra tidligere FN-systemer.
Prøvingsretten hevder amerikansk høyesterett først i 1803.
Og det er ikke noe som står eksplisitt i den amerikanske grunnloven at det er prøvingsrett.
Og i 1820 så uttaler Thomas Jefferson:
Å regne dommerne som de ultimate folkevalgte i alle grunnlovsspørsmål
er en veldig farlig doktrine.
Hever seg opp som én som står over de andre statsmaktene,
slik at man ikke får likestilte statsmakter. Kommentar til det, takk.
Jeg ser problemet, og det er en sunn debatt som jeg ønsker velkommen
i forhold til aktivisme hos domstoler og ikke.
For det er jo en knivsegg her, sånn i forhold til feilbehandling osv., så kan man alltids ...
Det er gråsoner her som kan være ganske omfattende. For visse problemstillinger skal dommere trå for.
Når det gjelder rusfeltet, så er det bare spesielt klart.
Vi kan jo tenke oss nå, så hvis vi skulle hatt et forbud mot fyrverkeri, da ...
Hvis man lurer på om det er en god idé i vår tid.
Og det er et vanskelig spørsmål å si. Det er et visst skadebilde forbundet med fyrverkeri.
Det er varierende hvor viktige folk vil si at fyrverkeri er i livet sitt.
For de fleste er det ikke så viktig at de vil gå til anskaffelse av ulovlig fyrverkeri, eller lage egne bomber.
Men la oss nå si at man vedtar et forbud mot fyrverkeri,
og at tilbudet og etterspørselen er mye sterkere enn det vi anslår,
og at 60 år går, og at en organisert kriminalitet oppstår,
og et apparat som 20 000 straffereaksjoner i året, 300 dødsfall pga. bomber som går av,
fordi unge gutter lager egne fyrverkeri, og dette omfattende skadebildet er mye større
enn det det var før vi vedtok forbudet.
Det blir naturlig for juristene å komme inn med en forholdsmessighetsanalyse.
Jussens redskaper er ganske gode i dag. Disse punktene som skal tilfredsstilles.
Så lenge dataene er gode og analysene er prinsipielt riktig gjort,
så er de gode redskap for å sikre politisk prosess.
Den politiske prosessen er åpen for påtrykk av spesialinteresser. Da er det naturlig at domstolene
Skal sikre borgere mot uforholdsmessig statlig inngripen og destruktive lover.
Tendenser. Det er veldig avgjørende.
Halv kommentar, halvt innspill til videre diskusjon.
Krigen mot narkotika ble jo egentlig fyrt i gang ordentlig av Nixon på 70-tallet.
Og til denne hangarskip-gruppen som ligger nede i Venezuela og skal håndheve narkotikalovgivning.
Nå må alle holde seg fast og ikke drikke noe mens jeg sier dette, men mange har en mistanke om
At grunner til at Trump har hangarskip nede i Karibia er mer politiske enn narkotikatrafikale grunner
til at Trump har hangarskip nede i Karibia. Men noe som underbygger den helt irrasjonelle statusen
til narkotikalovgivning, er at det ligger et unntak i amerikansk politikk
der presidenten har stående tillatelse til å sette inn militærmakt.
De tenkte nok ikke på hangarskip-grupper da de laget loven,
men jaggu er det ikke det man bruker som begrunnelse for at man kan sende
hangarskip-grupper ned til Venezuela.
Det var jo en admiral som trakk seg, som hadde ansvaret for regionen.
Han trakk seg jo fordi han syntes dette var konstitusjonsetisk problematisk.
Ja, og han ville ikke forholde seg til ordrer han mente ville være ulovlige.
Hvis jeg har forstått det rett, så er det faktisk flere.
Det er viktig at folk i sin egen hverdag står opp når de får ordrer
som de er i tvil om kan forsvares. Det er så viktig at folk gjør det.
Det er jo ingen som skal beundres mer enn en admiral som trekker seg.
Uavhengig av hvor enig jeg er i det ene eller mot det ene i Venezuela,
bare å ta et standpunkt der, det er så nydelig.
Men det underbygger også poenget ditt om hvor fanget denne styreklassen er
av en monoman idé om at man skal på død og liv hindre mennesker i
å putte ting i egen kropp som ikke skader andre.
Det er absolutt en kulturell psykose vi er inni.
Det kan man reflektere litt sånn ut fra bevissthetens perspektiv.
Så er det jo denne bevisstheten vi alle kjenner så godt og som vi går rundt med,
den er jo redd for konkurranse fra utvidede innsikter.
Så de som har tura mye og kommer tilbake med utvidet innsikt,
det er ikke akkurat så nærliggende for folk som ikke har brukt disse stoffene
og ville lytte til hva slags innsikter.
De avviser det bare som psykoser, så det er jo underkjent også hva
disse stoffene faktisk formidler, i mange tilfeller.
Jeg likte egentlig veldig godt den kollektive psykosetilnærmingen.
For da vi hadde fått booka deg til å komme og snakke, så prøvde jeg å markedsføre
foredraget i min utvidede omgangskrets. En kompis av meg bare skrev tilbake:
Jævla potetlandet Norge. Og det syns jeg egentlig traff en nerve.
Som aktiv liberalist har jeg brukt ganske mange månedersverk på å stå på Karl Johan
i forbindelse med lokalvalg og stortingsvalg.
Å snakke med potensielle velgere om hvorfor forbrytelse uten offer er høyst problematisk.
Og egentlig alt som angår rusfeltet, er jo i den kategorien der.
Hvis du ser bort fra de negative ringvirkningene av en forbudspolitikk.
Det beit meg merke i, er at nettopp dette potetlandet Norge, eller nisselandet som jeg ville kalt det.
Gjennomsnittsvelgeren er sykelig opptatt av det som i rettsfilosofien kalles
malum improhibitum, altså noe er galt fordi det er forbudt.
Motstykket er jo malum ince, noe er galt fordi det er galt.
Som å knivstikke noen og ty til vold.
Men i tilfelle ruspolitikken, så tenker gjennomsnittsnordmannen
at dette må vi til pers fordi det er forbudt. Da lurer jeg på én ting er jo å prøve
å påvirke rettssystemet, de som faktisk er i stand til
å skape policyene, men de er jo et resultat av samfunnet som stemmer dem inn.
Velgerne velger Stortinget, Stortinget lager lovene, og det er rettssystemet du har snakket om.
Men for å begynne på bunnen, hvordan i all verden skal vi påvirke gjennomsnittsnordmannen,
altså det svenskene kaller medsvensson, til å slutte å ha disse fordommene?
Folk har jo dessverre tillit til juristene, og det er vanskelig for folk å forstå den svikten
Hvordan de har forsvart keiseret uten klær
og skitnet seg selv til underveis der.
Det var jo Lysander Spooner, en ganske kjent 1800-tallsjurist ...
Han skilte jo mellom vices og crimes.
Og laster er det du gjør mot deg selv og din kropp og eiendom,
og forbrytelser er det du gjør mot andres kropp og eiendom.
Det syns jeg er et veldig viktig skille.
Som ... Ja, Spooner ... Vi har mye å lære av Spooner.
La oss starte tankespill. Si om du hadde fått gjennomført den saken
når du går ned på korsfaderen som kom i mål. Ville du gitt deg med det,
eller ville du fortsatt med neste ... Det er veldig mange ting med staten som ...
Nei, jeg håpet egentlig å være ferdig med ruspolitikk,
og så gå videre til helt andre områder av samfunns...
Og mange grader av samfunnsarbeid som jeg hadde motivasjon for å jobbe med.
Så for meg trodde jeg at ruspolitikken skulle vært ute på fem år,
da jeg begynte for over 20 år siden. Så at jeg kunne gått videre for lengst.
For å følge opp den: Hvor skal man gi seg? Vi har snakket en del om legalisering.
Vi har toucha innpå de negative implikasjonene av en forbudslinje.
Men før foredraget begynte, sto vi og snakka litt om David Nødt og det faktiske skadepotensialet i rusmidler.
Vi sitter på en pub og drikker øl etter øl etter øl.
For å gi en faktisk ramme for dette: Hvor skadelig er marihuana i det store bildet?
Av og til syns politikernes beslutninger å være ikke feil, men motsatt, relativt ofte.
Når alkohol har flere måter å drepe deg på enn de andre vanlige, brukte rusmidlene.
Vi har med heksejakt å gjøre. Det er en slags dobbelt bunn her.
At vi straffeforfølger handlinger som er lovlig regulerte i andre land,
og handlinger som er mindre skadelige enn lovlig regulert atferd også i Norge.
Som alkohol. Det var først da jeg fant cannabis, at jeg skjønte hvor hardt og dramatisk alkohol var.
Jeg ville bare spørre veldig raskt: La oss si vi legaliserte cannabis.
Skal vi prøve å legalisere kokain og heroin og av de andre rusmidlene,
Og av de andre rusmidlene, så det blir litt mer rettferdig.
Fordi vi må jo bli litt absolutte.
Gode spørsmål og viktig å se nærmere på.
For min del så tenker jeg at et faglig arbeid der vil anbefale, det tenker jeg.
Jeg tror ikke at noe særlig flere folk vil begynne å bruke heroin,
selv om det er tilgjengelig på apoteket eller hvor man skal få det, hvis man er avhengig av det.
Jeg ser på en måte ... Det er egentlig heroinistene
som i størst grad lider av skadene som følger av forbudslinjene og stigmaet og alt som ...
De får mye strengere straffer, mye mer stigma. At de skyter stoffene og alt.
Kroppen deres ... Forbudet sliter dem eksponentielt mye raskere ut enn en cannabisbruker.
Så de mekanismene som gjør det vanskelig nok for en cannabisbruker å fungere i hverdagen, er til stede.
Som virkelig kjenner en fysisk avhengighet flere ganger i døgnet
fordi han har blitt avhengig.
Og det ser man jo, det er derfor metadontklinikker og sånne ting kom til.
For man så jo at hvis disse opiatavhengige fikk kontroll på abstinenser og tilgang,
så kunne de bruke hverdagen sin på andre ting enn å jage neste dose,
og de kunne fokusere på å ivareta barn og jobb osv.
Og for 100 år siden var jo opiatavhengige velfungerende nok beste,
jeg så en bok "Drugs from the Stone Age to the Stone Age",
skrevet av Antonio Escojotado, en spansk professor.
Han sier at under romertiden kom rundt 20 % av skatteinntektene fra opiumshandelen.
Men det finnes ikke ett ord på latin for opiumsmisbruker,
men det finnes seks ord for alkoholmisbruker.
Det fremskaper mer skadelig bruk av de hardere stoffene.
Hadde det vært lovlig, så hadde folk brukt kokainblader heller enn ren kokain,
og opium heller enn ren heroin, tenker jeg.
At det hadde vært mildere varianter av disse stoffene de hadde gått på.
Og med frihet og under ansvar, så tror jeg det hadde vært lenger å komme som samfunn derfra.
Jeg kjenner heroinister som angrer på at de har begynt igjen.
Jeg kjenner cannabisbrukere som angrer på det, men det er umulig.
Jeg kjenner eksempler på at dette er et ansvar som de fleste folk klarer å ivareta.
Hvis ikke samfunnet motarbeider dem og svekker dem for ressurser,
så klarer du å komme deg ut av dette, et livsmønster som ikke funker,
hvis ikke du har alle som jobber mot deg.
Forbudet av heroin og kokain har ført til fentanylepidemien i USA.
Så jeg lurer på, hvis vi fortsetter å forbryte sånne rusmidler,
tror du vi kommer til å ha en fentanyl- eller sånne veldig dårlige narkotikaepidemikker
når vi har forbudet disse litt mer tryggere, og når teknologi utvikler og vi kan ha tryggere narkotika?
Jeg tror en samtid vil ha det rusproblemet som det fortjener, rett og slett.
Og jeg tror mer likeverdig og velfungerende samfunn vil slite mindre med rusbruk.
Som flokkimmunitet, som gjør at 90 % av befolkningen ikke faller ut i et misbruk.
Enten det er alkohol eller andre stoffer, så har de såpass velfungerende liv og nettverk
at det er en slags flokkeffekt der.
Det er gjerne de som har spesielle sår eller savn osv., som er mer utsatt for misbruk.
Problematikken med ikke å håndtere den spesielt godt, med et symptom der, er inntrykket.
Jeg slutter jo selv med cannabis en gang i året, for jeg syns det blir for mye.
Da kan det virke som vi begynner å nærme oss slutten her.
Liten kommentar til siste innlegg.
Om vi skulle finne på å få en legalisering over hele fjøla,
så kan du stille deg selv spørsmålet utelukkende fra et samfunnsøkonomisk perspektiv:
Hvor er det best at pengene dine går? Skal det gå til Ringnes, eller skal det gå til Taliban?
Skal det gå til Swedish Match, som produserer snus, eller skal det gå til FARC?
Uten å touche innpå det prinsipielle og filosofiske i dette,
så går jo ikke regnestykket ved en forbudslinje opp.
Da må jeg bare be deg bli stående bitte lite grann lenger,
fordi det viser seg at salen er fryktelig dårlig på timing.
Og vår konferansier, som skulle takke deg og til og med gi deg en bitte liten gave,
har gått for å enten, som jeg sa innledningsvis, han vet hvor toalettet er, han vet hvor barnet er.
Men Arne er ikke her akkurat nå.
Så hvis noen har lyst til å komme med et siste spørsmål for å fylle tida,
for å få ting til å gå videre, unngå at det blir kleint:
Jeg greier ikke å lage taiku på sparket. Veldig bra, David.
Var det noen av disse menneskene som mottok denne cannabisen i posten,
som hadde en eller annen interessant reaksjon?
Han sendte jo ikke cannabisen videre, så ...
Jeg vet ikke hva han gjorde med den cannabisen der, men ...
Politiet ble overrasket når jeg fortalte at også han hadde fått cannabis.
Da tenker jeg vi setter strek. Med mindre noen har veldig lyst til å si noe før vi slutter.
Dette er kanskje utafor topiken, men tenkte ikke du litt på
hvis du ga cannabis til de som var under 25?
Jeg tenker jo kanskje det er litt dårlig det å gi cannabis til de som er under 25?
Jeg sa nei til cannabis utenfor Riksadvokatens kontor da jeg delte til 100 i Glammene.
Så måtte jeg si nei til en gjeng på sparkesykler, jeg tror ikke de var eldre enn 12 eller noe.
Jeg måtte bare si: Sorry, gutter, kom tilbake neste år, sa jeg.
OK. Da tenker jeg vi har lyst til å ... Da gjør vi oss ferdig med det formelle.
Med dagens treff på Livaften. Før vi gjør det, så har jeg lyst til å gi Roar en ...
Aller først! Applaus til Roar!
Det var gøy, var det ikke det? Kjempegreier. Tusen takk, Roar.
Bare hyggelig. Takk for at jeg fikk komme.
Vi har en liten pakke. En liten flaske vin ...
Og så er det en liten tegneseriesamling med Fat Freddies Cats.
Som er gøy. Morsom. Og så er det en liten sånn ... Bare en printout av ...
Reece er blant annet en tenketank. De har en sånn handbook av ...
Hva kaller du det? Of decriminalization.
Du er selvfølgelig ekspert, men vi legger den også der. Vær så god.
Vær så god. Tusen takk.
Og da er det over og ut, for da tror jeg det blir privat fest her etter.
Hvis du også faller oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.