29.11.2025
00:00 / 45:17
E219
45 min
8
klar
Martin Bech Holtes alternative statsbudsjett legges under lupen, med særlig fokus på radikale kutt i inntektsskatten og fjerning av subsidier. Diskusjonen beveger seg over til hvordan dagens finansiering av barnehager ødelegger prismekanismene, før regjeringens forslag om å øke dieselavgiften med seks kroner slaktes som symbolpolitikk som kun fremmer grensehandel. Til slutt rettes en sterk prinsipiell advarsel mot forslaget om sivil inndragning, som truer rettssikkerheten ved å la politiet beslaglegge verdier uten straffedom, samtidig som pressen kritiseres for å sove i timen.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for de som syns de betaler for mye skatt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Ja, Trond. Det er to ulike visjoner for kongeriket.
Ja, jeg vil jo si det er mer enn to, men ...
Det er bare to. Den offentlige samtalen har to visjoner.
Høyre og venstre. Og den ene er fortsatt heving av skatter og avgifter.
Mer sosialt, mer fellesskap, mer likhet.
Og ... vi vil vel kanskje innvende mindre vekst og velstand?
Den andre er lagt frem denne uken av en viss Martin Beck Holte,
som ikke klarer å slutte å skrive bøker.
Han har lagt frem et alternativt statsbudsjett?
Det er en voksen oppgave å ta på seg.
Ja, men det er ikke så veldig vanskelig, viser det seg.
For han kommer jo bare med sidelinja-oppskriften.
Og så har han formulert det til et statsbudsjett!
Kutt som faen! Ja, bortsett fra at jeg syns
han er en light-versjon av oss, da. Fordi altså, seriøst, han skal kutte et par hundre milliarder.
Hvis ... Gi oss den kniven, eller den motorsaga, så skulle vi klart det dobbelte!
Ja, nå skal ikke du skryte på deg nå, for jeg ville kutta et par milliarder.
Et par billioner, mener jeg. 1000 milliarder.
Ja ja, men du ville kanskje ikke gjort det i 2026-budsjettet? Nei da, jeg ville gjort det gradvis.
Over en fireårsperiode. Jeg tror Bech Holte er ute etter å kutte 200 milliarder i over ett år.
Ja, eller hva er det han sier, da ... Skal vi se litt på det.
Han skrev jo denne boken som vi snakket om for da den kom, "Landet som ble for rikt".
Oppfølgeren "Alternativt statsbudsjett" er da kanskje en mer konkret versjon.
Fordi det kommer konkrete tiltak. Som: Vi kan gjøre dette, da fører det til dette, vi kan gjøre dette.
Da fører det til dette. Å kutte inntektsskatten med 200 milliarder ...
Hvis jeg husker rett, så er inntektene fra inntektsskatten
på 400-500 milliarder, noe i den størrelsesordenen.
Så det ville være omtrent en halvering, da.
Sånn jeg forsto det, så ville han kutte ikke i toppen,
men han ville kutte opp til 75 per sentil.
Dvs. at hvis du har 100 mennesker som tjener fra 1 krone til 100 kroner, så ...
Hvis du var nummer 75 i den linja, så skulle du få et 50 % skattekutt.
Men hvis du er nummer 100, så har du akkurat samme skatt uansett.
Det var nok innretningen han foreslo. Jeg er nok ikke ubetinget enig i det,
men jeg er enig i at veldig mye bør gjøres i bånn.
Og det vi har snakket om tidligere, har jo vært at ...
Og der kunne liksom liberalistene og Rødt blitt enige om at vi prioriterer å heve minstefradraget.
Så det treffer de nederst på stigen mest positivt.
Så er det en ting man må gjøre hvis man gjør et sånt kutt.
Det er å glatte ut og jevne ut stigen over minstefradraget.
Hvis du setter minstefradraget for høyt, så vil skatteinnslaget bli veldig brutalt over
veldig fort, og dermed vil du nærmest få et insentiv til ikke å jobbe.
Jeg må jo innrømme at gitt samfunnet vi har, så mener jeg jo at det der å bare juse,
justere minstefradraget, er en politisk svelgbar ting på begge sider.
Så det betyr at det er gjennomførbart på en annen måte enn mitt foretrukne alternativ.
For hvis jeg fikk bestemme helt alene og ikke trengte å ta hensyn til noen ...
Da hadde vi ikke inntektsskatt!
Men la oss si at premisset var at du må dekke opp statens utgifter med skatteinntekter.
Helt uavhengig av hvor mye du skulle ta inn,
så ville jeg gjort det i form av en flat skatt fra første krone.
Slik at skatteøre ble helt forutsigbart på alle inntektsnivåer
og ikke skapte noen trinneffekter, sånne uheldige incentiver at:
Å, jeg jobber bare til jeg tjener 212 000, for da slår skatten inn,
så da tjener jeg 211 999, og så tar jeg ferie. Eller et eller annet sånt.
Bare for å regne med runde tall, si at du la det på 25 %.
Så sier du at hver eneste krone du tjener, enten det er kapitalinntekt eller arbeidsinntekt,
så er det 25 % på den. Det er skatt i statene, det er på denne kontoen.
Jeg syns kanskje du er litt grådig på statens vegne med 25 %?
Men prosenten er ikke poenget, forutsigbarheten er poenget.
Så ville man ende opp med, hvis man helt ideelt sett kunne putte det inn
i en grunnlovsparagraf, at vi kutter ut progressiv beskatning, vi kutter ut alle sånne ting.
Så kan du gjerne ha sosiale støtteordninger på toppen, men du gjør skattesystemet nøytralt.
Da kunne du hatt skatteoppgjør, ferdig skatteoppgjør hver måned.
Du fjerner så mye fradrag som mulig, og helst ikke ha noen igjen.
Slik at en krone tjent er 25 % i skatt, ferdig eller 12 % til hva enn man bestemmer seg for.
Men det betyr også at enhver valgkamp ville blitt ganske ren,
fordi alt man kunne diskutere, var om det skulle bli 26 % eller 24 % neste år.
Og så er det helt gjennomsiktig for alle hva det er man snakker om,
det er ikke masse rare innretninger og triks og omstendigheter og loopholes
og rare ting som politikere kan finne på. Så kutter man ut som skjev folk.
Fordeling at man har tilgodeseere. En viss industri mer enn en annen.
Du bare lager et jevnt, flatt, greit, gjennomsiktig, forutsigbart skattesystem.
Men det sagt skal vi ta tiltakene til Bech Holte.
Så det han sier, 200 mrd. i skattekutt, skulle da bety
at en gjennomsnittlig familie med to i arbeid vil sitte igjen med 165 000 ekstra i året.
Betydelig sum. Jeg ville merket.
Og så vil han fjerne formuesskatten fullstendig.
Og det handler mest om å stoppe kapitalflukt, men det er jo bare rasjonelt.
Og så vil han fjerne 125 milliarder i subsidier. Ja takk.
Det er altfor lite ... føler jeg. Men ja.
Og så vil han fjerne elbilstøtte, strømstøtte og barnehagestøtte.
Og alle tre er jeg entusiastisk tilhenger av. Jeg også er det. Samtidig.
Så er jeg litt der at hvis du skal fjerne barnehagestøtte,
så må man gjøre noe med innretningen.
For hva koster en barnehageplass for et barn mellom ett og tre år i dag, totalt sett?
Barnehage er så inn i helvete styrt, det. Vi snakker liksom 300 000 kroner
for en full barnehageplass. Og hvis du skal gi et incentiv til folk til å gå på jobb,
istedenfor å sitte hjemme og passe barnet sitt, så må du gjøre noe så den prisen går ned.
Vi har snakket så vidt om det der med barnehage før.
Og fordi den skjulte kostnaden er så vanvittig stor,
så har du ikke noen prismekanisme i barnehagemarkedet.
Og det betyr at du heller ikke har noe prispress.
Og så har du veldig mye reguleringer på hvordan det skal bemannes og all mulig sånt.
Det er helt sprøtt, og du har til og med klart å gjøre det sånn
at det at man har private barnehager ikke bidrar til å senke prisene i det hele tatt.
Fordi de private barnehagene får betalt ut fra hva de offentlige barnehagene koster.
Og det gjør at du har ingen incentiver noe sted til å ta ...
Og en litt banalt, men veldig enkel mekanisme for å skape prismekanismen igjen,
er å si at alle de pengene vi nå bruker på subsidier til barnehager ...
Drit i å gi det til barnehagene eller kommunene direkte, gi det til foreldrene.
Så har du en unge på ett til tre år, eller fem år, eller hva det nå er for noe,
så får du bare barnehagesubsidiene rett i lomma.
Utfordringen da er at da vil du jo få betalt for å bli hjemme.
Mange småbarnsforeldre blir kjøpesterke.
Og det du også vil få hvis du fjerner en del reguleringer, er at alternativer popper opp.
Spesielt hvis du liberaliserer hva en barnehage kan være og hvordan den kan innrettes.
Jeg hadde en venninne som jeg gikk befalsskole med for mange år siden.
Hun er kjempesur på Facebook her, for hun driver barnehage, men det er en friluftsbarnehage.
Det er jo fornøyde barn og fornøyde foreldre, og alle ungene er ute i skolen.
Hver dag i sånn oljehyre. Så kommer den der Lefti-regjeringen,
som da syns at private barnehager er en uting.
Så da er det ut. Etter et barnehageforlik hvor man sier at her skal vi løfte sammen.
Og så kommer disse rasshøla og bare trekker teppet ut under beina på de de inngikk avtale med.
Som er helt horribelt. Og så kan du meget lett tenke deg også
at en sånn friluftsbarnehage ikke følger de A4-standardene som en politiker kan sette opp.
For barnehage. Så da er det plutselig:
"Nei, men det er ikke reglementert. Hvis det regner, så må du ha turbuss."
Altså, det er støtsikker sand det er krav til. Det er spesiell godkjenning for alle lekeapparater.
Så jeg stipulerer litt at vi kan ta bort en del hjernedøde reguleringer.
Men hvis du nå plutselig fikk en kjøpesterk småbarnsforeldregruppe ...
Da jeg var unge, gikk jeg jo hos dagmamma, blant annet.
Bare en sånn nabokone nedi veien.
Jeg passet ikke inn i barnehagen, ble bare vrang og vanskelig.
Jeg passet ikke inn hos dagmamma, hun var kjempesint på meg.
Jeg tror mutter'n prøvde en fire-fem stykker av de òg.
Men hun måtte jo jobbe, for det var ikke noe alternativ at hun ikke jobbet.
Så da endte jeg opp hos Kari Stensrud, som bodde to hus bortenfor.
Så det du hadde skapt, var et marked for innovasjon og nytenkning på dette området?
Dagmamma, en onkel som er hjemmeværende på trygd eller et eller annet,
men som kan gjøre seg en ekstra inntekt på å passe besteforeldre ...
Alle mulige varianter. Du begynner å få utnyttet en form for sosial kapasitet i samfunnet.
Til meningsfull aktivitet hvis foreldrene vil jobbe, hvis du vil være hjemme med ungene.
Som heller ikke er noe sånn ... Det er ikke noe å forakte det, det kan jo være kjempefint.
Men da betaler du forrørs selv i gåsetegn, da. Da har du en eller annen ...
Subsidie fra det offentlige, og nå mener jeg ikke det er en veldig god idé,
men en bedre idé enn den barnehagesubsidieringen vi driver med i dag.
Hvor du da faktisk får reelle valgmuligheter. Dette ligner jo på kontantstøtten til Kurf.
Altså bare sånn 300 000 i året, sånn roughly, i subsidier ett til tre år per år.
To be fair er vel det kostnaden, men det er ikke så langt unna subsidienivået.
Ja, altså, jeg tenker at ... De er veldig nære hverandre.
Kanskje også på små barn og litt større barn.
Men hvis ... Altså, jeg kom til å tenke på en jeg jobbet sammen med før.
Han hadde enebolig, en utleieenhet i kjelleren.
Men han leide ut den utleienheten til en dame som driver familiebarnehage.
Så hadde hun ett menneske til der, og så tror jeg det var fem-seks barn.
Hvis du har seks barn innom til den prisen, så har du 1,8 millioner ...
Regnestykkene er helt sprø.
Og det du trenger, det er assistanse noen få timer om dagen,
så måtte du kanskje ha med ett menneske til.
Så når man klarer å gjøre dette så kostbart,
så er det noe som har gått skikkelig galt et sted.
Det er prismekanismen. Du har rett og slett bare ødelagt den.
Hvis de kan ødelegge den, så ødelegger de den. Og det gjør at du får ikke prispress på å drifte barnehage.
Det er nesten så det ville være lønnsomt å betale ett enkelt menneske
for å passe ett enkelt barn på en fornuftig måte,
istedenfor at det gjøres i en barnepassefabrikk som en barnehage.
Hvis du har et eget barn, og så kan du ta av til deg to barn til,
så har du jo en million for å gå hjem med ditt eget barn og passe på to andre barn på dagtid.
Jeg gjorde et regnestykke på dette for fem-seks år siden. Da var barnehagekostnaden 15,500.
Det er mye høyere i dag, og det er da inklusive foreldrebetaling og sånn,
og det var et eller annet beløp den gangen, men det betyr jo at kostnaden
sett fra en foreldres perspektiv er da, ikke sant, barnehageplassen kostet den gangen
2700 kroner i måneden eller noe sånt, mye mindre nå på foreldreandelen,
og så var resten subsidier. Men kostnaden er 15500.
Så det betyr at hvis du hadde fått subsidiene i lomma, så er valget ditt å bruke 15500 på å ha ungen,
eller kan jeg finne en annen løsning?
Et enkelt regnestykke er at alle mødre møtes i barselsgrupper,
så du møter andre foreldre med unger som er født omtrent på samme tid.
Hvis du da sitter med en nettokostnad per unge på 15500,
så er det jo ikke mye tenking du skal gjøre i den foreldregruppa før fem av dere
slår seg sammen og finner ut at hvis vi avspaserer én dag i uka hver oss
og passer ungene til alle de andre, så tar vi inn 15500 ganger fem i måneden.
Det er ikke vanskelig å få det regnestykket til å gå opp?
Det går opp. Og det bare sier hvor absurd systemet er?
Ja. Men grunnen til at man fordyper seg litt ned i akkurat det ene punktet,
er at jeg tror det er veldig typisk for veldig mange steder
det er mulig å gjøre ting drastisk mye mer effektivt og rimeligere og også mye bedre.
Så det er klart at når Beck Holte sier kutt i barnehagestøtte, som ...
Fordi jeg mistenker jo at hvis foreldre hører "kutt i det",
så skrur de av med en gang. Men du må presentere at det kommer ikke ...
Det betyr ikke at du nå skal ut med 300 000 i året i regning.
Nei, nå var jo elementet over, 165 000 mer, på basis av skattelette.
Men det dekker jo ikke en barnehageplass eller to med dagens kostnadsnivå.
Hvilken innretning Beck Holte har lagt seg på.
Men løsningen jeg skisserer med bare masse penger i lomma,
vil jo ha en del uheldige sosiale konsekvenser.
Mange er f.eks. bekymret over manglende integrering for innvandrerfamilier.
Og dette er jo bare et sånt direkte innspill, et incentiv til å isolere seg
og ikke lære språket og ikke ... Så du får en del problemer på kjøpet her.
Der er jo noe av tanken at når det markedet skapes,
så kommer du også til å få et prispress i det markedet.
Fordi foreldre som nå disponerer de pengene selv,
selv om de har fått de pengene gratis,
så er de ikke interessert i å bruke mer enn de må.
Så det betyr jo at barnehager må begynne å bli konkurransedyktige,
og at du må finne løsninger, eller dagmammaer eller onkler og tanter,
eller hva det nå er for noen løsninger man finner.
Men det betyr bare at man får et prisbevisst forhold til den tjenesten barnehagen har.
Jeg tenker at man må innrette det på en sånn måte
at det ikke gir altfor store incentiver til å bli hjemme i over altfor lang tid.
Og bare sørge for å ha barn som gir deg utbetaling.
Hvis plutselig insentivet er å få sju unger, det kan hende at noen syns det er veldig bra.
Det hadde jo ikke vært det dummeste for reproduksjonsraten her i landet.
Nei, men det er da 21 år med hjemmeværende mor.
Når man ikke går ut og produserer noen ting, og som incentiv,
så er kanskje ikke det så bra.
Men det er jo sju unger som produserer ganske mye, når de ...
Men de skal jo også gå hjemme mot alle samme!
En gang trygde er alltid trygde, er det det du sier?
Ja ja. De skal ha, skal vi si, halvparten, for det blir vel tre og et halvt barn
som skal gjøre samme øvelsen på et eller annet tidspunkt.
Skal vi fortsette på lista til Beck Holte. Så det han vil gjøre, som ...
Kanskje ikke er så poppis, for nå er det plutselig å ta inn igjen penger.
En statlig eiendomsskatt, og at staten skal være en form for passiv eier i alle mulige startups.
Nei takk. Jeg er ikke så interessert i det. Jeg syns at det er feil vei å gå.
Det jeg kunne sagt var et alternativ, det er at man kan gjøre opp formuesskatten sin med en statlig eierandel.
Ja, det er jo det han Oda-gründeren kom trekkende med.
Hvis man tilrettela for at man kunne betale formuesskatten av urealiserte aksjer i aksjer,
så er jo det et likviditetsproblem.
På et eller annet tidspunkt når du taket på 5 % av aksjen,
tilfaller staten, og så kan du eventuelt betale de ut ved å betale også?
Det er ikke en løsning jeg liker, men jeg skjønner at den er rasjonell.
Og det var egentlig et interessant forslag i den forstand.
Men det Becolte sier, er statlig eiendomsskatt, og det tror jeg ...
Nå har vi jo ikke gleden av å ha med oss Arne for tida, for han er veldig busy, busy, busy.
Men det betyr at vi må leke økonomer på egen hånd.
Det betyr at vi savner deg, Arne? Det gjør det.
Men økonom Arne, og sikkert mange andre økonomer, ville sagt
at eiendomsskatt er en veldig fornuftig form for beskatning, fordi den skaper en forutsigbarhet.
Som mange andre skatteformer ikke gjør.
Og den har ofte færre direkte vridende effekter.
Den har åpenbart vridende effekter, men det er mindre ille enn inntektsskatt eller moms.
Og sånn sett så er nok ... Skal du først ta inn skatt, så gjør du via eiendomsskatt
eller grunnrenteskatt eller den type skatteordninger i stedet for
skatt på produktivitet, arbeidsgiveravgift og den type ting.
Det er selvfølgelig, hvis du er Martin Bech Holte og utgir bok,
så kan du ikke unngå rundhåndet kritikk fra samfunnsøkonomer av Osloskolen.
Litt morsomt, det. Det var en av disse økonomene som sa
at jeg var uenig i hans analyse av hvordan situasjonen er.
Men han likte medisinen. Det var vel Harald Magnus Andreassen, tror jeg.
Det var veldig spesielt, syns jeg, da.
Jeg er ikke helt uenig ...
Påstanden til Bech Holte er bl.a. at produktiviteten i Fastlands-Norge
har falt hvert år siden 2013.
Jeg har så langt ikke sett så mange andre økonomer som sier
at det er et bilde det kjenner seg igjen i.
La oss skille produktiviteten kontra produktivitetsveksten.
For produktivitetsveksten har falt.
Ja, ja. Men Bech Holte sier produktiviteten.
Vi produserer mindre per enhet av økonomi vi putter inn, da.
La oss ta argumentet til Bech Holte. Det han sier, er at produktiviteten faller
i en slik grad at oljepengebruken i praksis er verdt null.
Anslaget hans er ... Nå bruker vi 400-500 mrd. i oljepenger.
Og tapet som følge av redusert produksjon tilsvarer det. Det betyr at vi bruker
penger på ingenting. Vi produserer det samme som vi ville gjort uten
de oljepengene hvis vi ikke hadde hatt denne oljedopa økonomien, er hans påstand.
Og det tror jeg nok ... ser jeg ikke mange andre som går god for, i hvert fall.
Inklusive Shirley.
Og igjen, vi savner deg, Arne, for det hadde vært gøy om du kunne gjort en vurdering av dette!
Vi får la Arne spenne buen i sitt fravær, og så kommer han nok tilbake og tar et oppgjør med alle ...
Desinformasjonen vi sprer mens han er borte.
Men om ikke tesen om nå-situasjonen og historikken er 100 % presis og riktig,
så er det jo ikke vanskelig å være sympatisk innstilt, vennlig innstilt, til mange av tiltakene.
Og det å få redusert statens størrelse og omfang er, tror jeg, for min del helt førsteprioritet.
Det skaper så mye problemer at staten er så stor
at staten har fingra sine inni så mye av næringsliv og industri i form av både ...
At de setter skjeve rammeverk og subsidier og forfordeler den ene industrien og ikke den andre.
De lager forskjellige avskrivningsregler for forskjellige bransjer, f.eks.
Så kommer Nysnø og Innovasjon Norge og masse sånn offentlige penger.
All verdiskaping er plutselig avhengig av offentlighet.
Og så har staten tunga på vektskåren på den ene eller den andre eller den tredje måten,
eller alle tre, i alle sammenhenger hele tiden.
Og da får du en systematisk feilallokering av ressurser,
som fører til en systematisk reduksjon av velstand og velferd over tid,
som er nøyaktig det samme som disse nulldusen av noen politikere har ambisjoner om
at de skal fordele i fremtiden, og de skal fordele en stadig større andel av det.
Så la oss nå for Guds skyld få stoppet det der sånn, og jeg må si at jeg heier ganske mye.
Jeg skal hardt på Martin Beck Holte, fordi han klarer i hvert fall å bringe
til overflaten og til dagsorden ideen om at nå må vi begynne å kutte,
begynne å se på en mer rasjonell innretning av staten.
Nå må det gjøres tiltak, og gjør de nå, så slipper de å gjøre så vondt.
Gjør de om ti år, så gjør de skikkelig, skikkelig godt. Det er vel egentlig litt av greia.
Å gjøre ting tidsnok. Politikere har en tendens til å gjøre det motsatt.
De venter til det er krise, så blir det gærent.
Så jeg verdsetter at Beck Holte dytter på dette overton-vinduet,
bort fra SV og mer mot oss.
Det settes stor pris på. Så ære og honnør til han.
Og så skal det sies at hvis han trenger noe innspill til å kutte hardere og mer,
så er det bare å komme en tur innom, så skal vi være til inspirasjon, altså.
27-budsjettet kan bli mye kult, mye bedre.
Det er nok Beck Holte som styrer Norge.
Det er derimot regjeringen større. Og da blir det ...
De har funnet ut at verdens høyeste drivstoffavgifter er ikke høye nok.
Nei, spesielt ikke drivstoffavgiftene på det de promoterte for bare 15 år siden, nemlig diesel.
Nå drømmer de om å sette opp dieselprisen med seks kroner literen i løpet av de neste fire årene.
Ja, og hvorfor ikke, liksom? Hva skal folk med diesel?
De tror at dette kommer til å gi utslag i at da blir dieselforbruket borte.
De tenker at nå blir det elektrisk transport fra Oslo til Bergen.
For de av oss som har prøvd elektrisk transport av gods fra Oslo til Bergen,
så vet vi at det er ikke spesielt lurt.
Jeg kan jo minne om at vi fortsatt venter på det elektriske flyet til høyre.
Ned til Kristiansand. Men det kommer vel any day now, tenker jeg.
Nære som 50-tonns vogntog til Bergen.
Jeg fortalte at jeg kjørte til Bergen og tilbake igjen med elektrisk lastebil.
Da var det jo relativt fine temperaturer ute, og jeg hadde ikke noe last.
Og noe som det begynner å bli kaldt nå, så jeg at strømforbruket gikk så mye raskere.
At nå er jeg usikker på om jeg hadde klart å komme opp på fjellet før jeg var tung for strøm!
Med den bilen!
Kjøre varer på sommeren, da. Det kan være så mye problemer av ting, Trond.
Batteribåt fra Oslo til Bergen. Kanskje vi kan få sånn skipstunnel fra Oslo til Bergen?
Ja, skipstunnel til Oslo ... Nå er du inne på en god idé her.
Du sparer mye mer tid på det enn på den dustete Stad-greia.
Denne ideen er allerede påbegynt. For i Bergen var det jo for noen år siden ...
Kanal, sånn at man kunne bruke båt opp til åsene.
Ok? Ja.
For der var det så mye industri, så det hadde vært fint å få disse fraktebåtene
så du kunne gå opp til åsene.
Og du er politiker, og jeg tror du tilhørte SV, og det tror jeg forklarer det meste!
Jeg har bodd i Bergen, det har ikke falt meg inn at man skulle lage kanal opp dit.
Det lukter jo kostbart, det er relativt mye nedoverbakke
før du er til Åsane og veia, for å si det sånn.
Ja, Åsane ligger da høyere enn Havet?
Det er stigning ... Du kjører opp til Åsane på ti minutter,
og det er oppoverbakke absolutt hele veien!
Er det jeg som roter? Ligger Åsane ved havet, liksom?
Nei! Jeg er lokalpolitiker i Bergen som hadde denne fantastiske ideen.
Ingen økonomisk forståelse av hva kostnadene ble her.
Men hvis vi fortsetter den kanalen hele veien inn, så kan landet komme til Hønfoss?
På Barents var det en sånn dustete vits. Sånn pappahumor ...
Det var da svensken som hadde fått vannskitt i hjul, men fortsatt lette etter en bakke med vann i.
Men SV-er, altså! Det kan ha vært en MDG-er eller noe sånt også.
Det er vel samme ull, er det ikke det? Jo.
Seks kroner økning i dieselavgift i Norge, fordi da blir det så miljøvennlig
og fin industri og transport og alt mulig i Norge.
Det blir jævla dyrt.
Ja, og så kjører vi på med sånne ikke-kvotepliktige utslipp.
2000 kroner tonnet, og så kutter Sverige.
Det betyr jo at det blir god butikk å kjøre til Sverige for å fylle diesel.
Nei, det er ingen som kommer til å gjøre det.
Og det blir også en veldig god klimapolitikk,
for da er det svenskene som får de utslippene, ikke vi.
Ja, og så kjører vi mer bil for å få kjørt dit. Det går an å få fylt tanken uten å gå konkurs.
Dette er en bra klimaøkonomipolitikk, for hvis vi får handelslekkasjen til Sverige ...
Hvis vi først selger leaseren til Sverige og sender den med tankbåter dit,
og så fyller vi opp for å kjøre hjem igjen, da får svenskene alle utslippene,
og så får vi brukt all energien.
Det er logisk. Og dette er helt rasjonelt. Vi må gjøre diesel i Norge så dyrt at det lønner seg.
Kjøre fra Bergen til Sverige for å fylle det.
Men bare for å ta det: Svenskene kutta jo med 1,64 kr på bensin og 43 øre på diesel.
Fordi at de ville ha ned prisene på drivstoff?
Det er noe med å skulle ta hensyn til befolkningen hele tida. Provoserende.
Men det er litt rart. For i Sverige bor jo folk mer i klynger.
Mens i Norge bor vi spredt på alle mulige holmer og skjær.
Det er et eget TV-program i Norge som ikke finnes en kopi av i Sverige.
Der ingen kunne tro at noen kunne bo.
I Sverige heter det programmet "Bare der ingen bur".
Ja, for der bor det ingen.
Men hvis du øker drivstoffkostnadene der med seks kroner ...
Der er det ingen som kjører elbil, altså.
Men du kan bare subsidiere dem med åtte kroner i andre enden, så blir jo dette fint.
Litt landbruksoverføringer og litt ... Nei, det er bare deprimerende å snakke om.
Snakk om noe hyggelig isteden. Hva er det?
Sivil inndragning, tro? Jeg leste så vidt det var om det ...
Uhyggelig, vil jeg si det er! Jeg får litt sånn følelsen av en regjering her
som ikke forstår rettsstatens prinsipper.
Her har man vel latt seg inspirere av USA, tenker jeg.
Der er det jo sånn businessmodell for sånne lokale sheriffkontorer.
De får jo lov til å beslaglegge ting.
Har det med narkotikatraficking å gjøre?
Så hvis de åpner et, du har en trafikkstopp og ...
"Du kjørte i 62 miles i 55-sonen. Har de drukket? Kan jeg få se førerkortet?"
"Kan jeg sjekke bagasjerommet ditt?" Hvis du finner en bunke sedler,
kan du si at "dette ser ut som narkotikapenger for meg".
Da tar vi det rett inn på budsjettet til sheriffkontoret.
Og regjeringen, vår alles kjære, fremmer da forslag om sivil inndragning, som vil gi politiet og myndigheter til å ta imot.
Ta verdier fra folk uten at det foreligger en straffedom.
Beviskravet senkes fra utover rimelig tvil til sannsynlighetsovervekt.
Det er ... Greia er at jeg skjønner hva de tenker og hvor de skal med dette.
For dette er et verktøy for å bekjempe gjengkriminalitet.
Jeg forstår målet, og jeg forstår at de trenger å gjøre tiltak mot gjengkriminaliteten.
Og det må de gjøre. Men de kunne driti i de dummeste og feil tiltak.
Dette her ... Altså, det står ikke i dette forslaget deres:
"Skal kun brukes mot gjengkriminelle". Dette er en generell sak.
Og vi vet åssen det er med generell lovgivning. Generell lovgivning blir brukt generelt.
Dvs. at plutselig så kan man si at det er en sannsynlighetsovervekt.
Så kan man beslaglegge nær sagt hva som helst.
Fordi bevisbyrden blir senket så til de grader, og det er en sivilrettslig sak.
Og for ordens skyld så er mekanismen de bruker til det, å flytte disse sakene.
Sakene til sivilrettslig behandling istedenfor strafferettslig behandling.
Og det betyr at du går da til sannsynlighetsvekt, overvekt, istedenfor ...
Et strafferettslig overveiende sannsynlig grad.
Skal vi ta et veldig enkelt eksempel på hvordan den forskjellen er?
Vi hadde jo Baneheia... Nei, ikke Baneheia. Tengs-saken.
Hvor denne fetter ble frikjent i strafferetten, men så ble han i sivilretten ...
Da idømt å betale erstatning fordi der var bevisbyrden lavere.
Og dette forteller forskjellen, ikke sant?
Og som du var inne på ...
At det ikke er noe forbehold i regelen
om at det bare kan brukes innenfor gjengkriminalitet eller sånn.
Men det er også utenkelig siden du ikke krever noen straffedom,
så vil du heller ikke kunne vite at det er gjeng.
Så det kan jo like gjerne være deg eller meg eller hvem som helst her i samfunnet.
Og så har man hatt litt sånne kulturelle endringer, litt politiske endringer,
og plutselig så står politiet på døra i Torshov tollfabrikk og sier
at dette podkast-utstyret mistenker vi brukes til å fremme noe kriminelt.
Så da tar vi det. Ikke fordi ... Og du åpner så mange sluser for misbruk.
Det er liksom ikke sånn at sånne ting over tid ikke blir prøvd å strekkes
så langt som overhodet mulig, ikke sant?
Kommer alltid til å gjøre det. Og så kan man jo håpe.
For den amerikanske modellen er jo helt ko-ko, for da har den enkelte tjenestemann
direkte egeninteresse av å beslaglegge ting.
Går til sitt eget kontor, og da blir det mer overtidskroner og tøffere utstyr og sånn.
Kjenner jeg norsk kultur og ...
Så kommer alt som blir beslaglagt, til å gå til statskassen.
Det gjør i hvert fall at du tar bort de mest perverse incentivene i det.
Du vet at bøter er et eget punkt på statsbudsjettet!
Det er bare spørsmål om hvor perversiteten lander.
Jo da, men ikke sant ... Bedre at politiet er dusørjegere for statskassa,
enn at de er dusørjegere for sitt eget lensmannskontor.
Ja, jeg er ikke uenig med deg i det.
Og så er det fortsatt gærent, alt sammen.
Og det verste her sånn er selvfølgelig at du bare bryter med hele rettsstatsprinsippet.
Du er uskyldig til du ikke er det.
Og da skal det bevises ordentlig av en påtalemakt
som står til ansvar for det de påstår.
Men i bekvemmelighetens navn så skal politikerne løse et problem,
og da kan de gå over lik.
Dette er retorikken, da. Ja, men vi skal ta statussymbolene deres
som klokker og biler, og inndra utbytta, ikke sant.
Det høres jo veldig fint ut i retorikk.
Men det betyr jo bare at hvis noen har en fin klokke, så kan du ta den.
Hvis du klarer å lage en sak.
Og siden dette er sivilrettslig, så er det en annen ting som faller inn.
Du må finansiere advokaten din selv, for du har ikke, med mindre du har veldig lav inntekt,
så har du ikke redd på fri rettshjelp, og du har ikke rett på advokat.
Det er noe du har rett på å kunne i strafferett.
Da må staten stille med en advokat til deg.
Så du senker bevisterskelen, ja, men du gjør også noe med saksbehandlingen i andre endene.
For advokater til 2500 kroner, så skal du ikke ha så himla mange timer med advokat
før du begynner å se at lommeboka di går nedover.
Nei, og så er det selvfølgelig dette evige presset på at alt skal ut av kontantøkonomien.
Anonymiteten som man kan nyte med kontanter, skal bort fordi staten liker ikke.
Så det betyr at alle som opererer i noen form for kontantøkonomi, blir automatisk mistenkeliggjort.
Noe av det absurde nå ... Hadde du sagt dette til en nordmann for 30 år siden?
At staten legger begrensninger på at du kan ta ut din egen lønn i kontanter?
Det ville jo steilet. Ja, det ville vært helt utenkelig absurd.
Nå mistenkeliggjøres det hvis du tar ut noen få tusenlapper ...
Det går noen alarmklokker hos banken, og de melder fra til staten og skatteetaten.
Jeg fikk en kompis av meg som fikk trøbbel med dette her.
Han liker å ha litt kontanter, men han har vært ute og reist.
Og da har han tatt ut kontanter i utlandet, i land hvor det er kontantøkonomi.
Og så begynner det å komme sånne ordentlig mistenkelig sinte meldinger.
Varslinga i nettbanken var ikke helt 100 %, så det sto ikke at det var uåpna post.
Plutselig ringer telefonen og sier: "Skal vi stenge kontoen din?",
"for du driver og tar ut kontanter?". Hva skjer nå?
Du sier "jeg tar ut kontanter", altså mine egne penger, fra min egen konto?
Ja. Det er veldig ... Her.
Da måtte han virkelig forklare seg: Hva er det du bruker disse pengene på?
Og da, helt legitimt, ikke noe tull med det, men ... hva er dette?
Dette kan vi ikke nødvendigvis akseptere, ikke sant?
Så er det det siste problemet her. Uskyldig til det motsatte er bevist.
Men det er også denne at du skyver på bevisbyrden. Det blir sånn omvendt bevisbyrde.
At du må bevise at du er uskyldig, istedenfor at staten må bevise at du er skyldig.
Staten må legitimere at de er skitne.
Og da begynner vi å gå i retning av et samfunn der det ikke ...
Ja, det er slik at på lov skal landet bygges.
Det er på politiets skjønn og politikernes bekvemmelighet
og statens inndragningsvilje, og det funker ikke. Så ...
Jeg har lyst til å holde det lovverket litt opp mot et annet lovforslag som kom.
Det er litt i samme gata som denne sivilbeskyttelsesloven.
Det er litt samme greia, at man kaster rettsprinsipper over bordet,
og kaster demokratiske prinsipper over bordet
for å nå noen mål som man har satt seg,
uten å på noen måte prøve å heve blikket og se:
Hva er det vi gjør i det store bildet her nå?
Uten å se fremover og hva kan dette risikere å bli brukt til i senere tid....
Om noen år, ikke sant. Vi kan lage et jøderegister i Norge,
for det er ingen som skal ta jødene i Norge nå.
Men det kan hende at vi ikke bør ha et eget jøderegister.
Ja, før Nederland, jo.
Nederland under krigen for øvrig, som helt med gode intensjoner
hadde samlet inn dette, og det var jo veldig hendig for nazistene da de kom.
Gjorde verden veldig lettvint for dem, da. Var ikke så mange jøder igjen etter krigen.
Minner jo om denne Campbells-lov.
Ideen om at kvantitative indikatorer korrumperer prosessen.
Så når politikere f.eks. begynner å se at vi skal få ned kriminaliteten,
la oss bruke ethvert virkemiddel vi finner som kan få ned kriminaliteten, og så gjør de det.
Eller som i sivilbeskyttelsesloven: sikkerhet og handlekraft foran alt, og så driter vi i prinsippene.
Og heldigvis blir rundhåndet kritisert når folk skjønner hva de er.
Men gud hjelpe for en skjult prosess det var. Og i denne tiden hvor alt fra kulturminister
til alle mulige mennesker i etablissementet fremsnakker redaktørstyrte medier,
var det noen redaktørstyrte medier som tok tak i sivilbeskyttelsesloven.
Før en privatperson gjorde det i frustrasjon på Facebook.
Nei, det er da journalistene våkner, for det sitter jo ikke en kjeft.
Å følge med på politikerne. Femte statsmakt, eller tredje stat, eller hva faen de innbiller seg.
De er en tulleinstitusjon, denne redaktør styrte pressen.
Men det er jo nettopp statsmakt de er. De bidrar med makt til staten.
Ja, de er oljesmører for statlig makt. Skal holde seg inne med politikere for å få det neste intervjuet.
Og for å få den på debatt, og til ditt og datt. Men det er en sånn fullstendig svikt i oppdraget.
Det er ikke som om vi hadde fått med oss sivilbeskyttelsesloven heller, før Høgberg skrev den.
Med et lite unntak. Men jeg oppfattet det ikke helt ...
Jeg oppfattet det ikke, men Peter hadde faktisk fått det med seg.
Han sa noe om det, og jeg fanget ikke hvor implisert det var.
Men jeg husker at han hadde nevnt noe om det. Men vi har to sånne. Så Peter Hagen ...
Er en. Han følger med på alt mulig rart.
Og har et overblikk som er sånn helt savantaktig.
Og vår podkastgjest JK Baltzersen.
Han sitter jo og leser høringsrunder og alt mulig rart.
Og sender inn høringssvar på det ene og det andre allerede.
Og det betyr at han får med seg alt mulig rart som disse politikerne skroter rundt med.
De bruker veldig mye NTB, og så bruker de altfor lite tid på ...
Ja. Og NTB bruker ikke noe særlig tid på noe annet enn å oversette nyhetsmeldinger
fra utlandet, tror jeg.
Ja, de lager norske nyhetssaker også. Jeg skulle bare snakke dem ned litt.
Vi bruker jo de.
Men jeg hadde forventet, fordi vi får ikke sånne ting med oss,
fordi vi har jobber og lager podkast på hobbybasis ... Vi er ikke nyhetsjournalister på noe vis.
Og vi fikk jo ikke med oss den nye valgloven heller da den kom.
Men det gjorde faen ikke pressen heller.
Og det kommer sånne vesentlige lovendringer som fundamentalt endrer spillereglene,
valgloven, for politiske partier og sånn. Ikke en kjeft som skrev om det.
Og når vi forsøkte å skrive om det, så er det en tulleavis som Aftenposten
som nekter å ta tak i en diskusjon om demokratiets vilkår, ikke sant.
Selv om ingen andre skriver om det. Tullebukker.
Og så sitter de ikke med en eller annen journalist som er spesialisert på å følge med
på politisk utvikling og se komplikasjoner og problemer og prinsipielle vinklinger.
Hva legges ut av høringer, og hva kommer det av høringssvar?
Jeg har lært meg, og det kan jeg jo tipse alle lyttere om,
at du kan gå på regjeringens nettsider og sette deg opp på nyhetsvarsel for høringer.
Hvis du er journalist, så skal du stå der, hvis du driver med politi.
Men jeg signa opp for det. Og det er altså så inn i helvetes mye! Det kommer en ny en annenhver dag.
Jeg får en oppsamlingsmail,
og det kan være alt fra 5 til 20 ulike høringer som går ut på en uke.
På alle mulige samfunnsområder. Og det at du skal på noe vis klare å sette deg inn i
og forstå hva som har implikasjoner for deg og ikke, for å kunne svare på disse tingene ...
Det er greit at det er åpne prosesser, men når det er fullstendig informasjons-overkill ...
Og det er ikke en kritikk at man sender ut på høring, det er en kritikk av at staten gjør for mye.
Ja, det var det jeg skulle si. Problemet er jo at de faktisk gjør så mye.
Det er politikk på steroider, ikke sant?
Men det er ikke så mye annet å gjøre enn at
interesserte individer og samfunnsborgere må følge med.
Prøve å rekke opp hånda når ting skjer. Meld ifra til tilfeldige podkastverter,
som kan ta deg på ... Og det er plassert foran en mikrofon, så du får sagt det.
Selvfølgelig, så har du noe fornuftig å si.
Eller så fins det ganske mange andre også. Refleksjonsrommet, det fins ...
Ness og Wolfgang og Silje og ...
Om så skal du gå til Granatprat. Men ta deg en runde.
Hvis du har noe fornuftig og reflektert å si, og en god kritikk, så er det mulig å komme til.
Ja, og vi hadde jo Benjamin Bringsaas på besøk for ikke så lenge siden.
Benjamin, meld deg på mailingliste for alle mulige høringer.
Tar du de høringene og får dem ut i PDF, og kaster dem i en språkmodell,
en eller annen AI, som kan holde litt styr på hva som har viktige implikasjoner
og mindre viktige implikasjoner for ting man er interessert i. Og jeg tror det er trikset.
Ja. Og jeg tror egentlig vi som podkast burde gjøre det.
Jeg kan faktisk si at vi burde det. Da kan vi fortelle om det her,
og så kan du skrive om det og referere til oss etterpå, Benjamin. Det blir jo dritbra.
Ja, det var gøy. At vi skuper et eller annet.
Og Benjamin skriver om det i nyheter etterpå. Det syns jeg er en bra plan.
Så skal vi snakke litt om det du skriver om også.
Men akkurat i dag skal vi snakke mindre, for nå er det slutt.
Ha en god dag, folkens. God aften.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut.
Så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
Ingen emneord registrert for denne sendingen.
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.