Rasistiske motorveier, fakta med slagside og annet fra noen mørke medie-år

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politiske hjemløse. Og for de som har et TV-abonnement til 1700 kroner de ikke vil ha. Rundt bord i dag, BBC-seer Trond Sørensen, NRK-abonnent Andreas Harald Olsen og meg selv Vegard Nøtnæs. Du, Andreas, du er jo opptatt småbarnsfar for tiden. Og det er jo godt å vite at NRK passer på den offentlige samtalen for deg når du ikke får fulgt med seg godt selv. Ja, jeg føler meg jo veldig trygg på det da. Å få en opplyst offentlighet er viktig. Så alle de som er igjen tilbake i samfunnet utenfor småbarnsbobler kan bli gangsmennesker uten at du følger med og korrigerer dem? Ja, NRK løfter oss, og det er bra. De gjør oss klare for hva som foregår i Midtøsten og USA og alle steder egentlig. Ikke minst at de vet hvilke eksperter de skal ta kontakt med når de trenger en ekspertuttalelse. Veldig gode og fine eksperter, og det meningsmangfoldet blant USA-ekspertene er jo slående. Det er litt sånn rart de klarer å ha oversikt, synes jeg. Det er jo folk av begge kjønn som er kritiske til Trump. Ja, det er det faktisk. Alle kjønn faktisk. Både Erik Løkke og Hildegristad. Jeg tror jeg har sett noen i andre farger og faktisk. Ja, det kan tenkes. Det er mange folk. Det er vakkert, og det hadde du liksom ikke fått hvis du hadde for eksempel spurt oss her på Sidelinja. Her er det bare middelalderen og menn som pusher 50, som slipper til. Ja, det er leit at noen hører på oss, men sånn er det. Det skal vi nok få gjort noe med i løpet av episoden, tenker jeg. Få folk til å slå av i sinnet. Du, det som har preget siste uken, eller to faktisk, er jo at denne mediekritikken av BBC spesifikt, at det liksom har kommet litt til overflaten i det etablerte. At man begynner å ane konturene av at det er noe råttent selvgjerverdige BBC. Og der spesifikt, så er de anklaget for det første krøsskleppet Trump. det første kryssklippet av Trump. over mediedekningen om Trump, har vel egentlig fått med seg det for lenge siden. Ja, det var ikke mye nytt. Jeg var egentlig overrasket over at det var en nyhet. At han hadde, i det eksempelet der, hvor han hadde sagt «marsjer fredelig og patriotisk». Og det var byttet ut med det han sa, var det 45 minutter generelt med «fight like hell». Ja, som du sier, alle som har fulgt med litt var jo for så vidt ganske klare over det her. Men nå ble det noe nyhet da. Men innramming av den nyheten er jo også interessant. De kaller jo ikke det krøssklepping i norske De kaller jo ikke det kryssklipping i norske Da er det redigert opptak. En uheldig redigering. Og det kan jo skje den beste. Også NRK viser det seg. Ja, og det var jo fordi talene var så lange. De kunne jo ikke ta med alt, så de måtte velge litt. De måtte velge litt. Og så var det jo mange som syntes det var helt greit, fordi Trump var så feil. Da kan man jo like gjerne bare portrettere talen på en sånn måte. Som han sikkert ville tenkt. Jeg så en sånn tilsvarende klipp fra Sverige. Fordi Svensk TV 1 har jo selvfølgelig også gjort akkurat samme blemmer, ikke sant? Og klippet til. Der også kom det sånn påstand i en TV-setting. Jeg så et kort videoklipp. Så sier programlederen at hun kommer med basstampe. Han har jo sagt det. Så sitter hun og intervjuer en fyr, og han svarer. Nei, jeg har sett hele talen. Dette var ikke det som ble sagt. Ja, det får nå være din mening. Det er ok. Så blir Svensk TV 1 tatt for. Da begynner folk å klippe sammen på en måte som faktisk er ganske mer redelig. Jeg husker jo også 60 Minutes. Det var jo intervjuet deres med Kamilla Harris. Det var jo intervjuet deres med Kamala Harris. Som de bare fjernet. Eller det de gjorde var vel at de først la ut det opprinnelige, og så trakk de tilbake og la ut en sånn dark version. Så satt folk de opptakte mot hverandre. Så det er ikke så mye nytt i det her. Hvis Trump hadde vært på 60 Minutes og begynte å surre, så er det klart de hadde gjort han med samme tjenesten. Ja, de hadde bare speilventet. De hadde tatt ut de der få sekundene med klart tale, og så hadde det bare vært salat. Jeg føler jo at det er mye ordsalat og sånn, men han bytter tema med annerledes setning. Han er vel ingen ordsmed. Det er han ikke. Men mange liker jo måten han snakker på. Det er underholdende i hvert fall. Det skal han ha for. En av de morsomme tingene med BBC, det har ikke vært så kjempe mye oppe i Norge, men vi har jo snakket i Norge mye om den der faktisk.no-redaksjonen der, og at det kanskje er en redaksjon med en viss slagside som har satt seg selv til en form for overdommer for samfunnsdebatten, og ikke bare hva som er sant og ikke, men også hva som har vært en faktasjekk og ikke. Mangler det på å være et freiheit i faktisk.no, det du sier? Det vil nok være min påstanden innimellom. Jeg la jo merke til at i den diskusjonen om Charlie Kirk, som kom opp, så ble det jo en sånn skrambling for veldig mange for å bli kjent med Charlie Kirk som de kan til hvem han var, i løpet av få minutter og timer. Da kommer disse løsrevende sitatene opp. For eksempel var han superrasist, for han ville ikke fly med svarte piloter, blant annet. Jeg hadde jo tenkt at en faktasjekk-redaksjon, enten de var trumpister eller ikke, ville hatt interesse av å klargjøre fakta. For eksempel å ta disse tingene og si, du vet hva, det er faktisk et sitat tatt ut av kontekst. Dette er hva han sa, dette er hva han mente, sånn er det. Og faktisk gjort opp et regnskap med, og kanskje til og med bygd tillit i bredere lag av befolkningen, enn de som har adresse i og like ved Akersgata. Det skulle man tro. Men det virker ikke å være helt tilfelle. Faktisk, .no er jo på en måte problematisk fra the get-go uansett. For det er jo en liten redaksjon som da må sitte og velge ut hva de skal faktasjekke også. For det er jo bare lite utvalg. Det blir jo bare en stikkprøve uansett. Der så kommer jo de subjektive vurderingene inn, og så er det jo veldig forutsigbart hvordan de kommer til å konkludere når de først faktasjekker saken. Men det var jo mange år siden, hvor det hadde vært en dettetai fra hukommelsen. Men det hadde vel vært en masse voldtekt i Sverige av en dame, og så hadde et alternativt medium i Norge, tror jeg det var, skrevet om hvor mange som deltok i den voldtekten. Jeg husker ikke antallet. Men da var det sånn, la oss si det var ti da. Faktisk helt feil, fordi tre av dem stod og så på, eller noe sånt da. Folk bare googlet det. Men det var noe i den gata der, og det har vel ikke blitt så veldig mye rett og rettelig etter det heller. Jeg tenker at en av de store problemene, faktisk når det kom, det gikk ikke så veldig lang tid før de fikk den sosiale mediemakten. De var på en måte den norske dommeren som avgjorde hvorvidt noe fikk lov til å bli synlig eller ikke. Derfor begynte de å bevege på hva som var tilgjengelig og ikke tilgjengelig informasjon. De ble vel blant annet offisielle faktasjekker og personen for Norske Nyheter for Facebook. Det var jo egentlig det som skumleste, for den fikk man jo ikke med seg. Nei, og de var vel, jeg tror de faktisk gjorde det både for Facebook og den gang Twitter og så videre. Men så falt jo det veldig når Twitter plutselig fikk nye eier. Ja, for da tippet faktisk ikke tar inn så mye penger derfra lenger. Jeg kan ikke huske siste jeg så faktisk faktasjekket noe. Nei, jeg ser heller ikke veldig mye nyheter fra dem. Siste jeg så derfra var det faktisk en venn av meg som jobber i NRK som hadde skrevet. Da hadde han bare gjort en sak om dette er fattigdomsdefinisjonene. Her er hvilke definisjoner de forskjellige bruker. Partier og så videre. Helt ryddig. Men siste jeg så noen faktasjekker, så linkte det faktisk. Det har jeg ikke husket. Men det er jo en fin måte å redusere slagesiden på og rett og slett bare skrive mindre. Ja, for det var jo sånne ting de faktasjekka som ikke gav noen mening. Det var blant annet et sitat av Carli Det var blant annet et sitat av Carl I. oppringt av dette også fra ukommelsen. Detaljene er kanskje ikke helt riktig. Men jeg mener at Carli Hagen hadde en Men jeg mener at Carl I. Hagen hadde en på eldrehjem som ringte til han og var bekymret på grunn av ansatte på det eldrehjemmet med hijab eller et eller annet. Det var noe fremme kulturelt som gjorde de eldre bekymret. Så ringte de han og sa at han hadde fått masse telefonsamtaler. Og så faktasjekka de han på hvorvidt det var mange telefoner han hadde fått. Så fant vi ut at det var tre eller noe sånt som var faktisk feil. Som om det er noe du kan objektivt faktasjekke, hva mange telefonsamtaler er. Det er jo veldig gøy. Man blottlegger sjelen og hva man har romsterende i sitt hode for hele verden. For de som gidder å sjekke og se. Du er ganske hyssig på oppursettsyn da. Jeg har jo morsomt av å påpeke også at det er veldig mye, Carli Hagen liker at det er veldig mye, Carl I. Hagen liker hadde rett i 50 år. Jeg sa dette for 30 år siden og nå er samfunnet endelig kommet etter. Det er jo fair enough. Det kan man forstå på en del områder. På andre som for eksempel, hvis man vil ha beklaget, at han ville egentlig selge ut hele oljeformuen til disse oljeselskapene. Det lukter ikke like mye blomster av det i dag. Jeg er usikker. Jeg begynner å komme tilbake til det. Jeg tenkte kanskje det hadde vært like greit og da hørte jeg Bech Holte si noe av det samme. At effekten av oljeformuen er nøyaktig null fordi det bare kommer ut i tatt produktivitet. Det kan hende at Karl-Jaggen hadde rett. Det ser jeg jo frem til å få faktasjekka faktisk. Jeg er interessert i hva som ligger til grunn for Beck Holtes analyse og om det er et fornuftig motsvar på det. At det er en overdrivelse. Det ser jeg litt frem til i debatten fremover nå. Det er kanskje en forhold til at den faktasjekken ikke skal stå til enda. Det kan være greit. Jeg er usikker på om de har noen til å faktisk gjøre den jobben. Jeg aner at det krever en kompetanse som ikke finnes der hvertfall. Det jeg var ute etter å nevne er for å sette det litt i perspektiv hvor klamt og trangt denne åsiktskorridoren er i Norge. Karl-Jaggen, alle vi som har levd litt av han, husker bilder av Karl-Jaggen som står og holder tale på Jungstorget med politiet, med opprørsskjold fordi det står en hel folkemengde som kaster tomater på ham fordi han uttrykker sine politiske meninger offentlig i Norge. Det er helt sprøtt. Tenk deg om Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg hadde stått og det var en folkemengde som drev og kastet tomater på ham. Da hadde man frustret seg som om det var en demokratikrise og hva skjer her. Dette var bare nyhet for 30 år siden. Det var en del av pakka. Hvis han skulle snakke så kopper tomaten over. Det er utrolig fascinerende. La oss si at en side av debatten her er veldig glad i å fremstille seg selv som empatiske mennesker som er veldig opptatt av likhet og frihet og at alle skal ha det bra. Men det å ta innover seg hvordan Karl -Jaggen egentlig satte pris på de tomatene fordi han var en utmerket markedsfører. Jeg tror faktisk han kjøpte inn noen av de tomatene og satte ut for det. Det kan nok hende. Han hadde tomatkasser som strategisk var plassert på Blitzhus. Vi har pratet med en av de som pleide å stå i rekka foran ham som var FPU-er. Dette var jo rett og slett planlagt. Vi steller oss her så står politiet der og så står Karl-Jaggen der og så koster de tomater og så går vi 2 ,5% opp på neste bedringsbolig. Så går alle hjem og er fornøyde. Det er jo greit. Det er en symbiose på et vis. Men det er jo også et uttrykk for den toleranse i den offentlige meningsutvekslingen i Norge. Så er det jo noe med at du vil ikke være litt for langt til høyre men hvis du er litt for langt til venstre så er du veldig ivrig. Da brenner du bare mer. Du har den gode moralen men den er litt på steroider. Det har blitt sånn at de bare mener så stert. De overdriver og sånn. De er bare så utrolig opptatt av rettferdighet at de er voldelige for å gjennomføre det. Det er jo bare i tråd med det der sitatet som går rundt. They don't kill you because you're a Nazi. They call you a Nazi so they can kill you. Jeg har litt moral påpekket at Sofia Arana har en sånn fascist lives don't matter som banner på X. Nazi lives don't matter. Nazi lives don't matter, ja. Og så går det meste av andre dager med på å få stemplet flere og flere som nazi. Ja, det er plutselig blitt fryktelig mange fascister i samfunnet har jeg registrert. Underskudd på manglende tilbud. Mye større ettersvursel. Ja, du må jo begynne å redefinere begrepene. Det er jo litt sånn som man har gjort med rasismebegrepet. Det handler ikke bare om ras i anførselstegn men man fikk jo utvidet det begrepet til å omfatte både kultur og religion. Plutselig er du da rasistisk mener at et lands kultur skulle være bedre enn det andre eller en religion skulle være bedre enn det andre. Og da får du plutselig ganske mange rasister. Ja, man kan være enig eller uenig med Sam Harry så mye men han påpekker jo Sam Harris mye, men han påpeker jo gjerne den religionsdebatten hvor noen ville militanta-artistene var ute og Dawkins, Sam Harrys, Dennett og var ute, og Dawkins, Sam Harris, Dennett og Sam Harrys gjør det på en gang at Sam Harris gjør det poenget at et overgangsrite å stikke ut øya på alle som skal bli voksne så er det en lite konstruktiv måte å drive et samfunn på og da må du kunne si at den kulturen er dårligere enn en som ikke gjør det. Og den var alltid litt vanskelig å argumentere mot. Og det er jo noen sånne poenger som kan gjøres innimellom. Var det ikke Leo Strauss som sa at hvis alle kulturer er like gode så er spørsmålet om kadeballisme bare et spørsmål om god om kannibalisme bare et spørsmål om god Det er alt relativiseres. Om preferanse spørsmål. Hvis alt skal være like bra så hva måler du egentlig ting etter da? Det har jeg brakt opp det som en faktasjekk fordi nå har BBC vært gjennom vaskemaskinen og den ene tingen etter den andre kommer opp. Jeg vet ikke om dere noen gang var inne om BBC verify. Det var BBCs jeg vet ikke om det svarer på faktisk.no men det var i hvert fall et lignende prosjekt. Det var litt artig fordi den første saken de gjorde måtte de trekke. For da hadde de funnet ut at bilforsikringen var rasistiske. Akkurat som at airconditioning er sexistisk. Det er det jo. Alle vet at kvinner er mer frøsne av seg enn mennesker. Det har jo også vært en greie. Pete Buttigieg eller hvordan det uttales mente jo at motorveien var rasistisk. Hva ved dem var rasistisk husker du? Hva var det for noe? Menn liker å kjøre bil fortere enn kvinner. Nei, det var rasistisk. Det var rasistisk? Det hadde vel noe med hvordan de var konstruert eller hvor de lå. Svart asfalt? Nei, det var ikke sånn. Det hadde med infrastruktur å gjøre. Dette husker jeg ikke. Ja, men det er jo her kan vi jo bare bruke vår egen fantasi. Men det er jo mer stabile hjemmeforhold i hvite familier så de har oftere bil. Kanskje de har flere biler. Ja, men det var spesifikt motorveiene. Men dette husker jeg ikke helt. Men jeg husker jeg skrev en sånn tekst for deres hjemme liberaleren.no om amerikansk politikk etter at Trump tappte mot Biden. etter at Trump tapte mot Biden. noen som mente at nei, nei, det er ikke noe frykt. Det blir ikke noen våk-regering dette her fordi Biden er ved styr. Og så bare sjekka jeg, husker jeg bare satt og sjekka gjennom alle disse våk-utsangene til en administrasjon som Biden tok med seg. Der husker de de motorveiene som er rasistene. Det husker jeg ikke. Jeg husker ikke egentlig hva det handler om. Det er jo en artig gjeng disse våkistene. Ja. Så har jo NRK fått gjennomgå litt også for sine vinklinger. Det virket som de kom med et plass til på såret fordi de inviterte alternative medier til debatten her om dagen. Jeg føler litt på at Solvang nå, som sier han skal slutte, prøver å bare legge ned hele debatten ved å gjøre den uakseptabel. Jeg skal jo gi han for det. Det gjør meg ingenting. Men de tok jo inn noen holdt på å si fornuftige stemmer og noen ufornuftige stemmer fra de mindre mediene for å diskutere mediedekning. Ja, jeg skal innrømme at jeg blir litt stressa av at det er Espen Teigen de kommer til å rekne med. Ja, altså jeg vil jo si at de andre til stedeveiene der hadde mer å bringe til bors i hvert fall i mitt hodet. Men det var liksom, altså, det var en sånn veldig rar debatt da, fordi de står og diskuterer ja, men denne saken burde dere skrevet på, denne saken burde dere skrevet sånn, og denne saken burde dere nevnt dette. Og alt dette var helt legitim kritikk for så vidt. For en RK som for eksempel helt hadde glemt og gjemt unna hva som var bakgrunnen for hvem som utførte terroren i London på temaene dette. Man klarte på ingen, at det var al -Qaida og det var muslimske ekstremister. Det var liksom, det ble borte når de skulle gjøre en sånn, nå er det 10 år siden, eller 15 år siden, eller hva det nå er, siden dette. Og det er jo, jeg må innrømme at jeg har lagt merke til, for det var litt sånn, de hadde vel linet opp en sak til hvert av de mediene som var representert da, som var NRK, ved Falkenberg Mikkelsen, og så var det Aftenposten ved redaktør Trine Eilersen, og så var det VG ved Gard Steirå. Medieprofessor, viter, akademikerdame. Og det var jo greit. Og så hadde de liksom, en sånn kritikkverdig sak til hvert av dem. Og alle sammen var egentlig enige at dette løste vi ikke på beste vis. Men det var, og så snur debatten, og så kom kritikken andre veien, ikke sant? Og da, nøytrale akademikerdame, hun kom jo med, hun var i veldig godt humør, men klarte da å si at, nei, men det er liksom, det er noe sånn konspiratorisk over hele denne alternative mediebobla. Og det kan den jo i og for seg få rett i på et vis. Men jeg hadde jo også forventet at, som akademiker og medieviter, og at du liksom, rollen din er kanskje å bringe litt overblikk inn i samtalen. Så kunne jo en ting å ta opp være at, dette er den eneste gangen disse alternative mediene er representert i noen form for riksdekkende, statsfinansiert TV-debattarena. Fordi disse synspunktene kommer ikke, slipper ikke til, blir ikke slepet mot noe som helst. Det blir bare slepet mot sitt eget ekokammer i stor grad, ikke sant? Fordi de som leser alternative medier er ofte der og ikke. Så det er den ene siden av det. Den andre siden av det er at, NRK har altså, hvor mange milliarder i statsstøtte? 6? Nei, 7,7. Ikke sant? Og så står Lurås der sånn, for enigheter, og har for første gang fått pressestøtte på 1,4 millioner. Og så kommer faktisk då Tenno inn på andre siden, som da vi allerede har etablert, at ikke skriver en dritt av eken av produksjonen. Som de lager jo kaktere artikler. Så nå nettopp fikk 20 millioner for å drive denne redaksjonen sin, og de leverer jo ikke artikler en gang. Nei. Eller i hvert fall, jeg har i hvert fall ikke fått det med meg på en god stund. Og det er bare fascinerende, fordi det er så mange sånne ting i debatten som man, det blir nok nevnt dette med at det var en forskjellig statsstøtte, og Lurås ble selvfølgelig kritisert, for han var jo egentlig mot pressestøtten, men hadde likevel tatt imot. Men det er noe fascinerende med hvor fattig den vinkelen man tar på det er da. Fordi det er liksom det strukturelle i det. Vi snakket om det med boka di. Det å få ingen støtte kontra å få noe fra fritt ord, eller pressestøtte, eller et eller annet prosjekt, eller innkjøpsordning, eller hva det er for noe, gjør en ganske stor forskjell. Fordi det er jo en kjempestort arbeid å skrive og redigere og finansiere en bok. Ikke sant? Du skal betale noen som skal redigere den og trykke den, og du skal bruke mye tid på det selv. Når du da gir ut med null støtte kontra, jeg vet ikke hva, Manifest Media, Marstall og Co, gir ut en del bøker og programmer og sånn. Jeg legger merke til at de skulle for eksempel ha en podcast. De skulle lage en ny podcast som var en sånn, hva var det for noe? Var det en sånn høyere watch, eller høyere ekstremisme watch, et eller annet. Men det kunne de ikke begynne med, for de hadde fått samlet inn hundre tusen kroner. Det hørtes jo bare ut som om du hadde podcasten til filternyheter. Det hørtes veldig filter ut. Jo, men det er noe med det, ikke sant? Vi kan jo avsløre at det er begrenset med pressestøtte i vår retning. Ja, og så er det jo, en ting er liksom hva pressestøtten kan hjelpe deg med, men det er jo det at andre får, ikke sant? Så du kan si til jura, at du er imot pressstøtten. Men hvis alle andre dusjer i millioner, så er det jo, er det vel ikke så veldig urimelig at du da spør, hvorfor får ikke vi noe som faktisk representerer en litt annen vinkel på nyheter enn det du vanligvis leser, da? Ja, for det er jo, prinsippene for denne pressestøtten er jo faktisk at man skal liksom gi den, altså hvis du har to lokale aviser i et eller annet område, så skal den minste av disse avisene få pressestøtte, sånn at den får bygd opp en motstemmelse av den store avisen. Og så er det sånn, men når du kommer opp på et nasjonalt nivå, så er det jo store aviser som mottar store penger, og så er det små aviser som mottar null eller bare bitt litt. Det prinsippet virker å snu, fordi at de har laget seg en eller annen, kall det økonomisk regel, for hvor mye de kan dele ut i forhold til driftsutgifter. Men det tror jeg er noe sånt at du kan få 40% av driftsutgiftene dine, og det betyr jo at det er om vi har laget så store driftsutgifter som overhovedet mulig, så da får du mye mer støtte. Og så er det jo legitimeren også. Altså hvis du er et medie som får støtte, så er jo det et vittespør om at du er ikke totalt useriøs. Men hvis du aldri får det, så kan du se det som at dagsavisen får x antall millioner, fordi det er en viktig avis, mens vi er ikke til inngjøter eller disse andre, fordi de er så useriøse. Det er jo et tydelig signal også. Det var en veldig rar greie når disse to på debatten diskuterte det, fordi da satt hun ene på ene siden av bordet, og tilhørte de som vurderer hvem som skal få pressestøtte. Og så gikk hun til frontala angrep og lurer oss, ikke sant? Og det var sånn, du har skrevet, men jeg kan ikke si hva du har skrevet, for jeg kan ikke si det. Det skulle ikke være skrevet, og hvis jeg sier hva det er, så har jeg vært med på det. Det var sånn, du har skrevet noe fælt, jeg vil ikke si hva det er, bare på en måte hennes argument. Trine Eilersen, ja. Og så viser hun at hun sitter i andre enden og skal dele ut pressestøtten. Det er veldig rart. Men til hennes forsvar, så hadde hun lurer oss fått. Men samtidig lurer hun oss, nå har vi fått pressestøtte, og det er jo basert på at man har sett på hva vi dekker, og at vi har en viss bredd og sånn. Og så, nei, nei, nei. Vi har bare gjort noen stikkprøvekontroller. Men hun hadde lest ting som var helt hårde. Argumentet hennes var vel at dette kunne ikke jeg trykket i Aftenposten, og jeg kan ikke engang si det her på NRK. Så gærent er det. Da er jo spørsmålet, skulle du brakt opp i det helt annet? Jeg kan jo forstå dilemmaet til Eilersen. La oss stipulere for et øyeblikk at det er helt sant og riktig som hun sier. Så er det klart at ja, det er jo et dilemma, at det er ting som trykkes der som vi ikke kan si høyt på NRK. Men jeg vet ikke. Det er noen del ting som har vært sagt i Aftenposten opp igjennom. Det er sikkert. Kanskje ikke det er vi som er stolthetstradisjonen. Nei, altså. Jeg synes jo de har ting å svare for. Absolutt. Og de skal nok få det om noen år for hva de gjør i dag også. Ja, det blir interessant å se om det blir gjort noen slags regnskap med tiden for den mediedekningen vi har i dag. Men det forutsetter jo at ting blir skjerpet på et eller annet tidspunkt, at det blir seriøs journalistikk igjen. Så hvis Aftenposten, og det er mulig, det er en sånn historisk tabbekvote, at dere var både nasiavis, støttet regime i Sør-Afrika, og nå gikk dere på våkbølgen. Three strikes, you're out. Ingen pressestøtte. Det ingen av disse debattantene klarte å nevne, det var jo liksom, de snakket om disse enkeltsakerne, men de snakket aldri noe om hvordan ting ikke dekkes. Det er jo litt rart at man ikke klarer å stå i en sånn debatt og ikke snakke om hvordan man velger saker utifra hvilke medier man tilhører. Det burde de jo ha sagt. Det var et par av dem, jeg lurer på om det var Eilertsen og Steiro, som egentlig tok disse alternative mediene litt i forsvar også, fordi at det der meningsmangfoldet, de bidrar til å gi bedre representasjon og stemme til. Det tross alt er at gode, og det er jo fint å i hvert fall vedgå det. Men jeg må jo si at, hvis man skal ta et område som irriterer, har irritert utrolig mange, og som på en måte bærer strømlitteren av en sånn veldig ensidig mediedekning, så er det jo klima, bærekraftsmål, klimatiltak, dette evige hastverket. Nå brenner det på dass, og vi må gjøre noe verkart som er farget knallrød, fordi at det er sommer. Ja, det blir røde røddinger. Ja, hver sommer. Det viser seg at temperaturene går opp omtrent på denne tiden i året. Snart er det vel bare peis, som de viser, tror jeg. Og hvor stort hadde partiet MDG vært, hvis ikke det var det foretrukne partiet til norske journalister? Nei, det kan du si. Det hadde ikke vært noen ting, men de har de riktige vennene. Vi har jo på vår podd, liksom, men også de siste ti årene i vårt parti, så har vi jo stussa på. For i egen del. Jeg har ikke vært noen sånn klimaskeptiker, egentlig. Jeg har tenkt at IPCC-greiene er sikkert greit nok, og leser du det, så er det jo relativt nøkkelende. Du ser at det er litt slagsidig inni mellom. Jeg husker det var et kapittel om isbreer, og så kom det ut i IPCC-rapporten at de kom til å være, isbreene i Himalaya eller noe sånt, kom til å være smelta om 30 år. Og så var det en eller annen fyr som skrev inn, som var sånn glasjolog eller et eller annet, og så sa han, dette er ikke riktig, det er 130 år. Og så kom han, lederen for IPCC, han er jernbaneingeniøren fra India, kom ut og bare fordømte denne fyren nord og ned, som klimafornekter. Ja, riktig. Og så viste det seg at det var jo bare en trykk feil. Så du merker jo at det er en slagside her, og det er greit nok, det kjenner jeg på en måte. Etter hva jeg har skjønt, så er de rapportene, eller noe av kritikken der, som kommer fra Stiv Kunin og Bjørn Lomborg og de fra Steve Koonin og Bjørn Lomborg og de seg selv, den er vel 4 000 sider eller noe sånt, den er jo seriøs forskning, men så har du disse sammendragende. Summary for policy makers, tror jeg er den store. Dette opp, de politiske sammendragene, det er vel de, og det er jo de mediene forholder seg til, og det er vel der disse slagsidene blir veldig tydelige. Det var, jeg tror det var Øystein Sjølie, som sa at det som summary for policy makers var 30 sider eller noe sånt, det er sånn ingenting. Nei, det tror jeg stemmer. Og det er, for det finnes to sammendrag, det er et teknisk sammendrag, og det er jo for så vidt sånn nogrunnerydde greier, og så er det det politiske som er, du kan ikke videreformidle 4 000 sider på 30 sider for å få noe som ligner på et riktig bilde. Nei, og selve rapporten er jo, det er jo den Luke Wormarna, altså Lomborg og de, det er jo den lukewarmerne, altså Lomborg og de, De forholder seg til rapporten de gjør. Ja, og det er det som er litt sånn sprøtt med diskusjonen om det, for det var jo egentlig det jeg ville litt frem til, at det har gått i disse ti årene som liberalistene har eksistert, og tenkte at det er jo noe klimafornektere i partiet hos oss, og det er litt sånn, CO2 er ikke en klimagass, så det går litt langt. Og så har jeg tenkt at, ja, det blir jo litt tullete, men jeg synes det er ganske tullete på andre siden også, og det vi har stussa mest på opp igjennom er jo at den åpenbare løsningen på dette klimaproblemet er kjernekraft, som det har det vært hele tiden. En vær som kan regne kommer frem til at hvis du skal ha nok energi og stabil energi, og du skal ha det inne i systemet og du ikke skal slippe ut CO2, så må du bygge kjernekraft nå. Så det er ikke noen annen måte å løse det på, du kan ikke sette opp vindmøller for å løse det problemet. Det var bare så langt utenfor overtonnvinduet å Det var bare så langt utenfor Overtonvinduet å ledd av. Også av sånne klimafolk. Hvis du gikk og snakket med MDG eller Venstre, så var det, nei, nå er det helt på jordet liksom. Og så går det åtte år eller ti år eller et eller annet, og så er det plutselig hele dansegulvet er snudd. Hva var siste oppsummering? Det var et parti på Stortinget som ikke var utvedtydig positiv til å utrede kjernekraft i Norge, og det var SV, som bare ikke var, men de var heller ikke negative. Tiden er snur, men det er jo så jævlig mye policy som er lagt på basis av den alarmismen som har rådet sammen med kjernekraftmotstand, sammen med egentlig det vi kaller industrimotstand. Det er en sånn fattigdomsfetiskisme. Ja, det er en sånn voldsom antikapitalisme som er surret inn i det der, som egentlig går inn for en sånn degrowth. Det er jo en svær bevegelse, degrowth. Ikke bare at du vil bremse økonomisk vekst, men du vil faktisk redusere den, og industrialisere vestene, sånn som man basically er i gang med å gjøre nå. Det var du ville fått hvis du hadde tatt økonomisk analfabetisme og pakket det inn i en ideologi. Det er logisk at hvis du ser på norsk utvikling de siste årene, så kan de fleste norske politikere ha basert seg på den type ideologi. Vi må bli litt fattigere, kanskje ikke meg personlig, men som folk. De som foreslår det, det er jo sannsynlig de som er ganske godt skjermet fra konsekvensene. Det er bare rart med det. Ja, for meg så er det jo også noe av den, jeg har aldri vært veldig opptatt av klimatingene, jeg er ikke opptatt av å si at dette er ikke farlig, eller dette er ikke et problem, men for meg så er det bare å handle om at hvis de tiltakene for å motvirke temperaturstigning involverer at jeg blir strippet fra alt som er av personlige friheter, så er det helt uakseptabelt uansett. Du kan ikke løse det problemet her på diktatoriske måter, sånn som enkelte går inn for. Det er jo bare å se på Jørgen Randers på BE, som har Kina som en Randers på BI, som har Kina som en vil ha et grønt diktatur, ha et klimadiktatur. Du har Arne-Johan Wettlesen, som er filosofiprofessor, Du har Arne Johan Vetlesen, som er filosofiprofessor, å løse krigen og krisen. Det blir jo hengende i luften hva den politiske tilhørelsen er. Men det er gjennomgående, at veldig mange akademikere, de vil ha et diktatur. Antageligvis midlertidig, for å løse klimakrisen. Jeg tror ikke det har eksistert noe midlertidig diktatur som har avgått med sin egen tville. Håper det ses her, så tror jeg alle diktaturer har vært markedsført sånn. Opprinnelig så er jo, diktatur betyr egentlig midlertidig. Det er en midlertidig tilstand i samfunnet, hvor det bare har oppstått et interregnum, eller et kaos. Men i løpet av 1900-tallet, så ble disse diktaturene permanente. Men tanken var en overgangsfase. Proletariatets diktatur til Karl Marx, var jo for eksempel også veldig midlertidig. Men det ble jo veldig langt. Hvis ikke jeg tar helt feil med Marx, så hadde han en idé om at man skulle ikke ha staten, en gang i hvert år, dette fikk løst seg. Ja, den visner bort. Behovet skulle forsvinne. Ja, for du har proletariatets diktatur. Det er jo arbeidere som har tatt over makten, og så bruker de statsmakten til å undertrykke motstand fra det gamle regimet. Så fort de har drept alle de folka, så begynner man å avvikle byråkrati, og så bare, som Engels sa, så visner staten bort av seg selv, og så har du en sånn velfungerende anarki. Drept, jo. Stilnet de regressive kreftene i samfunnet, jeg tenker. Overtalt dem. Ja, overtalt dem til å forlate den klassen de var i. En liten tur på en eller annen sånn omskoleringsleir ned i civil. Ja, sendes ut på åkeren. Ja, det gjorde det. Eller på Åbotten. Hvis du hadde briller, så ble du vel henrettet. Ja, stemmer det. Det var jo hans kamp mot intellektuelle. Det var jo kjennetegnet på en intellektuell. For han var jo, var det briller, så må du dø. Ja. Nei, det er jo ikke helt urimelig det. Ingen liker brillerslanger. Men det er jo... Det kan tolkes som en pubertal ting som hanger an oss på all fall. Det er jo skolegårdsmobbing som aldri slapp tak i her. Det er jo helt fantastisk at voksne mennesker faktisk gjør sånne ting. Det er jo psykopater. Det blir jo psykopater. Markister er jo på veldig mange måter religiøse. De er jo fanatikere. Men jeg holder på å si, jeg føler ikke at den type retorikk og idéer, det får ikke motstand i pressen. Det er ikke sånn at når Anders sier at vi må nesten ta liv av noen mennesker her, så er det ikke sånn at du stiller opp en journalist fra NRK og sier du, dette må vi stille kritiske spørsmål til. Nei, nei. DN hadde jo for litt siden en sånn kose portrett med han over mange sider, hvor han liksom snakker om at nei, demokratiet det trøkner på lenger og trukner på noe kapitalisme lenger. Nei, ok. Bare å holde seg fast til neste uke hvor vår kose intervju med Lys Klimt kommer. Ja. Vi var jo inne på mediekritikken og den litt sånn klamme åsiktskorridoren som går. Til dette med voksne mennesker og hva man gjør og hvordan man regner på ting og hva som skjer og hvilken sånn ideologi som får råde innenfor det veldig smale overtonnvinduet. får råde innenfor det veldig smale Overtonvinduet. hvor havvinn har vært eneste løsning på ting. Og havvinn er altså, det er så fullkomment jerndøtt. Og der liksom vi har snakket om det mange ganger. Vi skal produsere strøm ute i sjøen for å drive oljeplattformer eller egentlig for å ta strøm fra land og så skal vi eksportere det gassen til Tyskland så de kan brenne den gassen vi sparer på havvinn for at vi skal importere strøm igjen. For nå er vi for lite fordi vi driver generelt ut på for å varme opp Nordsjøen. En sånn veldig interessant trekanthandel. Du hadde jo det der berømte intervju med Lan Marie på NRK. Var det Anders Magnus? Ja. Og da sier hun noe ganske interessant fordi hun sier at akkurat som vi vet at vi skal leve av olje og gass så kan vi nå veta at vi skal leve av havvinn. Så du vet her altså hva som har verdi i samfunnet. Det er jo ganske avslørende for tankesettet da. Det er jo på en måte et sånn ekstrem planøkonomisk tanke hvor du har politikere som bare bestemmer hva som skal ha verdi. Men det må være lov å si også at jeg tror ikke Lan Marie ville sagt det i dag. Nei, hun er jo også en jeg ser mindre og mindre til seg. Vet ikke hva hun... Hun er vel ut av Stortinget og ut av posisjonen tror jeg. Hun skal ut i noe internasjonalt jobb i en eller annen sånn ideell organisasjon. Velfattent. Jeg tenker at det kommer til å være helt nydelig når hun har vært ute på noen reiser der og kommer hjem til sin kjære Eivind. Jeg tror det er ingenting som har endret folks syn på ting, i min og hvertfall ikke i min verden. Mer enn å ha vært ute og sett resten av verden over tid i de fattige delene. Det kan hjelpe med det. Life comes at you fast. Til og med Erik Solheim skiftet et ganske drastisk standpunkt etter å ha vært noen år i sånne roller. Kommer tilbake og snakket meget varmt om kapitalisme og Nestle og en del sånne ting. Så jeg tenker at dette er den skilsmisse som kommer. Men så har du at marisistiske studenter som apropos Pol Pot, reisende dit på studiet siden jeg kom hjem like ofte. Og de studentene er jo nå helt legitime offentligvis. Ikke helt legitime, men greit anerkjente. Klin, gærne masse moder. Meningsprodusenter. Sigur Adarne i akademia. De har bare snakket ikke så mye om det lenger da. Nei, de er jo noen som har svart det. Men det jeg vil fremtille med Lan Maria er at jeg tror jo at hun gjennom sine år i politikken og på Stortinget har på en måte fått på plass noen blikker om hvordan ting henger sammen og at hun er ikke økonomisk analfabet på samme måte som hun var da MPD stilte til valg for gjennombruddet sitt. Og det tenker jeg jo at det må jo på en måte være alles rett å kunne begynne med litt lite kunnskap og komme inn i det. Problemet er jo den mangling på motstand de fikk. Anders Magnus var jo beundringsverdig at han tok et kritisk intervju med henne. Men det har ikke vært kritisert ordentlig i media. Det har ikke vært kritisert ordentlig i andre partier. Det har vært en sånn no-go-zone å ta dem ordentlig. Ja, og tanken var ikke at hun var unik om å ha den tanken at du bare kan vete hva en nasjon skal leve av, akkurat som man kunne vete at vi skal leve av grus. Men jeg tror veldig mange dessverre tenker at så lett er det da. Så det var litt mer kanskje en avslørende øyeblikk for de som ikke er i politikken og som tar noe lærdom, men som bare på en måte sitter på tribunnen og kritiserer kapitalismen og sier at hvorfor trenger det være så urettferdig? Hvorfor kan vi ikke bare fikse problemer? Kan vi ikke bare liksom få inn de riktige politikere? Kan vi ikke bare få mandatene til å ordne opp for oss i New York? Det er en sånn vond vilje da som gjør at du holder på med kapitalismen. Det er mye enklere å bare gjøre riktige ting første gangen, i stedet for å la vermen marsjere feil vei. Og så må du korrigere dem liksom. Ja, og de gangene det har gått gærent med sosialismen og kommunismen før, så er det bare fordi revolusjonen har blitt for rått, ikke sant? Sier jeg jeg har blandet seg inn. Sier jeg jeg har blandet seg inn. Stalin ødela det fine prosjektet til Lenin. Det er liksom... Det er jo utgjort. Det er jo utgjort. Vi må ikke glemme at Lenins politikk, han som måtte øde på, var jo veldig human og grei. Han gjorde jo ingenting galt. Kattepuss. Sympatisk type. Ja, og kulturrevolusjonen var godt ment. Ja da. Det var et godt steg på vei mot det verdslige himmeldrikt. Det er jo verdt å nevne, for det er ikke så mange som... Man har liksom hørt om den der kulturrevolusjonen, at det gikk litt sjeis. Men at det var godt ment, når jeg sier det, så er det ganske mange ute i samfunnet som faktisk vil tenke at ja, det var jo en god tanke. Eller det var i hvert fall gode intensjoner. Altså godt ment vil jo på en måte, kan jo egentlig jeg også argumentere for at det var ut fra en sånn veldig perverse logikk da. Det kan du si, men det er også verdt å ta med seg at den interne maktkampen i kommunistpartiet før kulturrevolusjonen begynte å sette Mao's posisjon i fare. Så det var ikke tilfeldig at den kom da den kom. Og det var ikke tilfeldig at alle studentene nå skal ut og hakke jorda og ikke driver å lese bøker. Og det er noe med den der perverse maktlogikken da, som ligger i alle sånne maktkonsentrerende bevegelser. Det er liksom fordi kommunismen og sosialismen har en slags ferniss av idealisme rundt seg, så er det så lett å unnskylde. Det er helt utrolig for meg, hvor naivt og blindt det er. Absolutt, men det er jo det, ikke sant? Kommunismen er jo, lover jo på en måte en bedre verden for sier alle, til forskjell fra for eksempel nazismen, som skal ha en bedre verden bare for en gitt såkalt menneskeras. Og da er, selv om kommunismen står for, jeg vet ikke, 100 millioner dødsfall eller noe sånt. Det er nesten Mao alene gjør vel det? 70 eller noe sånt? Ja, Mao. Det er litt omdiskutert, men jeg har hørt om 50 på Mao, men de som skrev den Black Book of Communism, de regnet vel 100 millioner. Men da vet jeg ikke helt hvordan du regner om det. Det er vel sikkert hungersnødder og den type ting som er fremkalt av kommunismen. Men det er det er, ja, det er naivt, ikke sant? Det er tanken om at de mente godt. Og at det er, man ser egentlig ikke noen grunn til at dette ikke skulle kunne fungere, da. Og det er litt sånn skummelt, for det er jo det som gjør at planøkonomisk tankegang kommer tilbake med jevne mellomrom og sånt. Fordi er det ikke bare å fordele drikdom, da? Er det ikke bare å... Jeg har vel sitert dette fra Constantine Keysen før. Han sier jo at vi lærer jo ikke av historien. Vi lærer av våre foreldre, av våre besteforeldre, og det som har skjedd før de levde, det lærer vi ikke nå, for det er ingen som forteller oss om det. Ut av kulturen. Det er sant. Det er, hukommelsen er kort. Det var vel også Hegel som sa at det eneste vi lærer av historien er at vi ikke lærer av historien. Det som var litt poenget mitt med å bringe opp havvinn som eksempel, er at det har liksom vært en sånn massiv, enhetlig nyhetstekning av det. For vi var jo inne på pressekritikk og sånt. Og det gjelder jo i stor grad for sosialisme også. Bare det der å se NRK's reportasjer fra Sør-Amerika, hver gang en eller annen sosialistisk type vinner. Lula vinner i Brasil. Bare yes! Se på alle de glade studentene og kulturutøverne og det ene, det andre og det tredje. Milhei vinner. Eller når Kast kommer til å vinne i Chile nå, så kommer du til å ha en sånn mørk overskyet himmel og en veldig trist reporter som kommer til å rapportere fra et eller annet studenttreff der. Nå har fremtiden rammlet sammen for disse menneskene. – Eller euforien rundt Mamdana i New York også. DN kalte det stjerneskudd. Det var ikke grense for hvor bra det skulle bli der borte. – Og så kommer han der Alstadheim og kan fortelle litt sånn tilbakelent om hvor viktig det er at disse – Ja, så kommer det noen fra Sivita og forteller at dette er en vanlig sosialdemokrat, er vel i Arbeiderpartiet i Norsk Polstokk. – Akkurat. Baker du fra Sivita? – Nei, jeg har jo utgitt en bok der. Men så har jeg holdt noen foredrag for Akademi i politisk filosofi. Så det er mange flinke folk i Sivita. Jeg er bare ikke sånn veldig begeistret for USA-dekningen deres til å ha to personer gående rundt på fulltid for å mene om amerikansk kulturkrig, synes jeg det er en ganske lavt nivå på akkurat den biten. – Mener å huske et avisinnlegg i en eller annen avis hvor du hadde et prangel med Eirik, det kan vi kanskje si sånn. – Ja, det var jo faktisk i liberalerne. De kalte disse valglovene i Georgia for drakoniske. Og det var vel fordi det krevde legitimasjon ved stemning og sånne ganske selvsakte ting i Norge. – Det er jo så fascinerende. – Også fikk du vel ikke lov til å gå rundt og drive valgkamp i køen inntil stemmelokalet, eller? – Stemmer, det er lukewarming, men ja. – Det får du vel ikke lov til i Norge heller? – Nei, og dette var jo gjaldt jo bare for noen meter før. Også var det noe om at maten hvis du skal spise, sånn var det at hvis du hadde med mat i køen innenfor en sånn 15-meters-radius så måtte du først gi den fra deg til dem og så kunne de gi den tilbake. Jeg husker ikke helt. Eller du kunne bestille mat, men da måtte det distribueres på en annen måte. Det var i hvert fall ganske langt unna hva jeg vil kalle drakonisk. – Jeg vil jo si at det er mye å syne på et veldig dårlig system når du trenger å ha med deg matpakke og for å servere det riktig og bestille maten på turen. – Det kan man kritisere at det er alt for stemmebåser og det er mye problem med den greien der. – Ja, men det er veldig rart å ikke peke på det i stedet. – Ja, men jeg tror liksom i og med at det er såpass ensidig og man ikke møter noe særlig motstand, så blir det liksom til at du kan bare slenge ut sånne ting. Det blir som at Jørgen Randers kan si at han er tillinger av et grønt diktatur, fordi det er egentlig ikke noe pushback. Du kan bare si litt vildere ting hele tiden, og du blir egentlig aldri arrestert. – Og det er liksom det som har preget norsk medievirkelighet i stor grad. USA-dekningen er helt under en vær. Det gjøres jo ikke noen forsøk på å forstå. Det er bare onde ting som skjer og det er ikke noen bakgrunnsforklaring eller noe sånt. – Bare karakteristikker. – Ja, og så er det at havingreiene har sluppet unna seriøs kritikk i faen meg ti år nå. Helt vanvittig for meg, for det er jo ikke et regnestykke her som går opp. Men likevel så er det høyere arbeiderpartimentere, så da er det vel bra da. – Ja, for det er nok ikke alle som har med formalisters ideologiske oppvisninger å gjøre, men det er nok en del som bare tror at det er ikke kompetanse på det. Og så bare tar man det for god fisk hvis det er interessegrupper eller politikere som skulle mene noe. – Og så er det det mest åpenbare i hele konglomeratet av dette, er jo da når du tar en sånn organisasjon som Fornybar Norge eller NO eller et eller annet som i større og større og større grad lever av dette miljø- industrielle komplekset. Og det er statlige penger renner jo inn, ikke sant? Så det å ikke være kritisk til de bindningene og de insentiverne det skaper, som man jo ikke har vært. – Nå er det liksom bare man tar Fornybar Norge som en helt troverdig kilde på klimapolitikk. Som er bortimot absurd. Det er som om du skulle liksom invitere folk fra bransje, oljebransjesymposium for å uttale seg om... – Da er det at formålet er så godt, ikke sant? Så det er litt sånn renere og da er det knukk rundt og rote rundt i disse fobiene. – At man skal lage trubler, altså. – Jeg føler at jeg må ta Fornybar Norge litt i forsvar nå, for det er folk der som tenker smart, altså. Og da gjør fornuftige ting. Sånn som Bård Standald, han slutter å være ansatt i Fornybar Norge nå. Det er en veldig fornuftig ting. – Hva skal han ha for? Jeg så det. Du hadde invitert han på podcast, var det sånn? – Ja da. – Spørs om vi får tilslag på den, men... – Vi gjør et forsøk. Han er egentlig en trivelig fyr. – Ja, helt sikkert vil jeg ikke ta. – Han er bare veldig god på det han gjør når han får betalt for å gjøre det. – Det er noe med det. Det er mange som blir det, faktisk. Det er jo poppet opp vindmøller og batterifabrikker og mye rart her som ikke hadde skjedd uten at folk var flinke til å gjøre ting som det ikke er noen mening i. – Nei, det kan du si. Det er mange gode muligheter for å gjøre noen gode levebroer her, altså. – Jeg har jo følt at det er veldig mye altså jeg vet ikke om Fornybar Norge gjør det, men foreninger som bare sender ut pressemeldinger som det sitter journalister i andre endene og bare bytter navn på og legger rett ut. Da blir det ikke så lett å gå tilbake og være kritisk etterpå. – Nei, det er det faktisk. Jeg er jo fra PR-bransjen selv. Jeg har også opplevd å sende ut pressemelding hvor pressemeldingen kommer orett på trykk. Den som er endret er liksom byline. – Det er jo et kompliment, det. Skrevet godt, da. – Det må jo være en veldig bra pressemelding, men – For en PR-adjiver så er det fint. For skal man liksom løfte blikket litt, så er det kanskje litt mer ur å vekne. Nå var ikke dette en av de store aviserne, altså. Men jeg tenker å si hvilken det var heller. Men det var litt unnelig å se det på trykk helt til komma. – Det kan hende at hvis man er så latt, så blir ikke pressedekningen, den blir ikke balansert hvertfall. – Så det går veldig fort i svinga i en del av disse redaksjonene. Så det er nok litt latskap for litt hastverk. – Det gjør nok det. Vi begynte jo med BBC her, og så forsvant vi ut i alle mulige digrasjoner, men – Det vi driver med her, det heter Sidelinja, men det er også sidesporet. Det er som en Aksel Sandemos bok, det er digrasjoner som er det artige, ikke selve historien. – Men det kan hende at det er en viss sammenheng i både BBC og Havin, for den har vel britene drevet på med det i 25-30 år, og hvis de hadde gjort jobben sine i BBC, så er det ikke sikkert at de hadde gått ned det sporet der heller. – Det er noe med det, for det har kostet inn i helvete så mye penger. – Ja. – Det hadde vært fint om noen rakk opp hånda og sa ifra metroverdighet at dette er skikkelig dumt, og hvis noen skulle lure, så er det britiske strømsystem, men det er vesentlig mer resulterende enn det norske, hvertfall. – Ja, men de har i hvertfall litt kjernekraft, da. Selv om det blir dyrt. – De har nok krasjet elektriske anlegg der nede borte flere ganger nå. – Vi skulle fått litt flere sløseriombudsmenn. Han gjør formidable jobb, men han gjør jobben som man kanskje hadde håpet at høyre politikere og sånne burde gjort, nemlig peke på sløsing. – Og pressen. – Ja, de har gitt opp. Såkalt konservative på høyresiden burde jo vært i stand til å si «Dette er pengeslutt». – Men de har jo kastet seg på noe ganske greit. Det er jo flere i FRP og til og med en i MDG som er på det der sløseskjøret nå. – Ja, Mimmi Kristiansen har også begynt å kritisere sløsing. – Han har bare litt annet syn på sløsing, for han syns det at det å beholde pengene sine til å bruke til seg selv, det var sløsing. – Ja, ja, ja. – Sløs på staten mange milliarder. – Men da demmer det i hvertfall at ressurser er knappe. – Og det er kanskje et start. – Og det er jo virkelig det rare med den der sløsdebatten. Først så prøvde man å få Are til å være nazi. Det funket dårlig, litt fordi han ikke er det. Og så var det «Nei, dette er sløse populisme». – Ja, sløse populisme. – Ja, nei, greit. Det kom ut av en eller annen debatt en gang. At det var noen politikere som ville bruke vanvittig mye penger på et eller annet. Og så var Are inne i samme debatten og sa noe sånn som at «Nei, men dette koster ikke samfunnsøkonomisk lønn», eller et eller annet. Og fikk da beskyllingen tilbake at dette var sløse populisme. – Ja. – Som i hvert normalt samfunn er det de som har tenkt å sløse bort penger som er sløse populister. Og det er jo helt utrolig. – Ja, ja, ja. – Bare i Norge at du kan få sløse populisme til å være «La oss ikke dele ut gratis goodness til alle som rekker opp hånda». – Det har vært mye populisme opp igjennom. Populismen består av å være forsiktig og nøysom og bruke ressursene sine forsiktig fordi man har en begrensning i det. Så jeg tenker at det er det mest ansvarlige populismen som noensinne har eksistert. – Fiskalkonservet i populisme. – Ja. – NRK stekning av Millet er jo da en ganske konsekvent henvisning til høyere populisme. – Ja, ja. Det er ytre høyre, ytre høyre. – Ja. Og ikke minst det der populismebegrepet. Det kan du bare klaske på hvem som helst. – Ja, ja. Er det useriøst. – Og dette er en fyr som sier «Nå må vi stramme inn livregnene. Blir ikke noe mer gratis. Kommer til å koste i to år. Hold dere fast, liksom. Nå må vi ribbe opp». – Ja, ja, herregud. – Og det er populisme nå. – Stiller jo hele politiske karrieren på linja med det greiene der. – Nei, det er veldig artig. – Det er vel det å se på, det er vel det å bare være opptatt av omfordeling og ikke skaping som er det ansvarlige da. – Ja. Og hva vet vi? Altså, våre beste folk er jo i mediene. – Ja, det er sant. – Det er jo frekt å utfordre. – Der, tenker jeg. Tror ikke vi skal gjøre det. – Nei, for å holde kjeften vår. Hvis vi gjør det litt mer, kanskje vi får pressestøtt. – Ja. Om det brukes tid så kan vi snakke om statsbudsjettspopulisme. – Ja, eller hvis vi begynner å si at dette er et ganske velbalansert statsbudsjett, så vet vi at vi har fått pressestøtte. Ja. Så det blir bra. Det blir gøy. – Skal vi si oss fornøyde for i dag? – Vi skal vel det. Men det ble en lang og hyggelig prat, så takk for å oppmøte noen gang. Du har jo fått en egen Sidelinja av Bøttplugga hos oss nå, så det blir hyggelig å ta med seg hjem til den unga. Veldig populær hos unga. – Ja, den har det, ja. Nei, men tusen takk for den. Håper ikke den har kostet for mye. Nei, vi har mer på lager, og vi må bestille et nytt opplag på et tidspunkt. Men da har jeg planer for det, ja. Det var en kommentator i Dagsavisen som har fått en sånn av meg. – Er det det, ja? – Jeg synes det var fryktelig morsomt. – Hvilken var det, ja? – Han Stålesen. Han ville ha den selv, altså. Han syntes det var veldig morsomt. – Ja, han ville det, ja. Så var det ikke du som bare drev og sendte rundt Bøttpluggs? – Nei, nei, nei. Det er tradisjonellister du ikke liker. – Det er tross alt en Arbeiderpartiet, Rosi. – Ja. – Ja, da. Tagline på den er at hvis du skal flytte til Schweiz, men savner gamle landet, så kan du få med deg en sånn. For liksom å bli minnet på ting. All right. Takk for i dag. – Ha en fortreffelig dag. – Ha det godt. Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten. Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler oss i podcast-appen din, så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm