14.11.2025
00:00 / 50:51
E208
50 min
8
klar
Diskusjon om salget av det gamle Munch-museet og aktivisme. Gjennomgang av Økonomikonferansen ved UiO, inkludert Baumol-effekten, Norgesprisens fiasko, og hvorfor Norge er på feil side av laffekurven. Også innom Sveriges høye produktivitetsvekst, Nanny State Index, og en liten, positiv nyhet om IPS-sparing.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
For folk som ikke skal i kjøkkenet i dag.
Og for de som ikke fikk en svær, tung, gul bok midt i gangen på morgenen i dag!
Det fanget på hårene dine der!
En bokelsker, Arne Eidshagen, og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Hvis noen skulle lure, så ... Arne var så hyggelig at han kom og klasket
stortingsproposisjon nummer én i fanget på hver av oss i dag.
Forslag til statsbudsjett. Da har dere mumerert den til neste gang?
Det er tanken. Vi skjønte at det skulle bli litt ...
Det blir økonomifokus i dag, ja. Men jeg tenkte vi kunne begynne på en ...
Jeg begynte å spøke med kirken, men da jeg ikke var på vei til kirken i dag,
men på vei til podden, så satt jeg på bussen på vei mot Torshov trollfabrikk.
Så dumpet det en aktivist av meg ned ved siden av meg. En tydelig gammel råddis.
En godt voksen dame med palestinaskjerf og noen kvenemerker på seg.
Hun tapte alt, altså. Så delte hun det til sånne løpesteder.
Munch-museet, det gode, gamle, det er jo noe bruk der nå,
men ikke så mye. Kommunen har jo tenkt å selge den bygningen.
Jeg syns egentlig at det er en himla god idé.
Byrådet, som har virket som et supperåd ganske lenge, har gjort et par bra ting i det siste.
F.eks. å gå inn for å selge unna litt eiendom. Kirkeristen, boligblokken på Tøye ...
Hagegata.
Men også Gamle Munch. Så begynte jeg å snakke med hun damen.
Hun sa at de var imot å selge Gamle Munch, for det holdt jo til noen ungdomsorganisasjoner der.
Og hvor skulle de gjøre seg? Så begynte jeg å snakke litt om det.
Hun fikk en episode sidelinja på bussen, rett og slett.
Så ok, det er organisasjoner der, betaler ikke de leie?
Det tror jeg får ingenting å regne med.
Men i hvert fall så var det sånn at vi plutselig falt common ground.
Jeg har jo lært litt der nede i Kristiania.
Så nå tenkte vi at vi kunne lage en folkeaksje,
og så kunne vi kjøpe den bygningen, og så kunne folket drive stedet sånn.
Og så måtte jeg bare si det. Det syns jeg faktisk var en himla god idé.
Så nå mistenker jeg riktignok at hvis vi hadde gått ned i detaljene ...
La oss ikke gjøre det. La oss bevare harmonien og roen og enigheten gjennom sympatien.
Men vi var skjønt enig i at folkeaksje var en god idé.
Ja, men sannsynligvis tenker hun at folk skal ikke betale for den folkeaksjen selv.
Det kan noen andre gjøre. Det er noen detaljer her som hadde lugget litt.
Hva er utropsprisen på et gammelt Munch-museum her, da?
Nei, det har jeg ikke fått med meg. Over 100 kroner.
Ja, du vet jo aldri helt hva det offentlige selger ting for.
De har jo solgt eiendommer for en krone og sånn, i håp om ...
Nei, jeg vet ikke, jeg altså. Men det er jo alltid farlig, Arne.
Du har tenkt å snakke om statsbudsjett, men du begynner med en anekdote, og så fanger det.
Så nå kjenner jeg jo at det ble litt relevant å snakke om aktivisme.
Fordi vi har jo alle sett Greta Thunbergs transformasjon
fra klimaaktivist til Gaza-seiler.
Og det virker som det er mer mennesketypen enn saken.
Om jeg tør være litt freidig, gå inn i andre menneskers psykologi her.
For alle har jo ... Eller alle, det er kanskje å ta i.
Men Koppreitan, som alltid sto på Karl Johan og solgte de nei-til-atomvåpen-greiene.
Som du kunne få være aktivist på, basert på hans.
Ja, det var virkelig mye rart. Jeg tror han hadde en vogn full,
og ingen av de buttonsene var like.
Og det er liksom hun du snakker om, som jo åpenbart hadde fornuftige ting for seg,
med folkeaksjer og sånn, jeg kan jo tenke meg at hun har stått og holdt hender rundt
Ullevål sykehus på et eller annet tidspunkt òg?
Det er ikke helt umulig. Jeg tror det er denne tanken om at det er ...
Jeg tror ikke det er så kjempekontroversielt engang.
Nei, og det ... Jeg vet ikke. Jeg har jo videreformidlet det.
Jeg har vært på én demonstrasjon i min tid, og det var den siste.
Det var ikke noe som ble sånn ... Går du og ønsker om gjentakelse?
Nei, det er noe kollektivistisk-gruppeaktig ubehagelig over det.
Jeg begynte jo å søke, selvfølgelig. Kan en eller annen AI hjelpe meg her?
Det er ikke noen pris ... Oslo kommune har ikke fastsatt hva dette koster.
Men byggekostnaden når det sto "nytt", ferdig i 1960, var 6,5 mill.
Så det blir jo litt av en sum i våre dager, da.
Ja. Har du noen røff tommelfingerregel på inflasjon over tid?
Det er så vanskelig med sånne kontinuerlige vekstdrater.
Der tror jeg vi måtte tatt en pause. Men ... la oss ta en pause.
Så hvis vi justerer for inflasjonen, da gjør vi ikke noe med økonomisk vekst.
Så moro å omtrent gange med 15. Litt under 15.
Og det tallet som har dukket opp hos meg, det er at det er verdt ...
La oss si at det er verdt en hund. 6,5 mil i 1960 er det samme som 100 mil i dag.
Det er det samme som 100 mill. i dag. Jeg fikk 80 ut fra Grokk, jeg.
Så gjorde jeg et litt annet forespørsel, også i Grokk.
Baser deg på prisvekst eiendom. Da fikk jeg 1,12 milliarder.
Hvilket jeg tenker er noe Oslo-budsjettet trenger.
Da foreslår jeg heller at aktivisten går ut og samler inn ...
Hvor mye trenger du i egenkapital? 100 mill., og så har du inntekter på leieinntekter.
Av overskuddet de har lyst til å bruke på gratis husleie for ungdomsorganisasjoner osv.
Jeg vet ikke hvor realistisk det var med denne folkeaksjonen.
Men at du overlater til sivilsamfunnet å levere kulturtjenester ... Kjempegreit.
Eller bare drifte bygget og gjøre hva de vil med det.
Men nei, hva skal man si? Du var inne på så vidt, Arne, at byggekostnader ikke var så høye før.
Seks millioner høres veldig lite ut, men 80-90 millioner høres også ganske lite ut
for noe annet enn et bolighus i dag.
Det er jo ulike grunner til at det er sånn.
Det har jo litt å gjøre med ... Staten og reguleringer.
Det er det lette svaret. At det har å gjøre med at det er mye reguleringer.
Så er det jo klart at du har hatt ... La oss ta en vanskelig historie.
Det har jo skjedd noe.
Hele økonomien har jo opplevd en produktivitetsvekst.
Men så er det mulig at byggenæringen ikke har hatt så stor produktivitetsvekst som alt annet.
Som betyr at lønnskostnadene har økt relativt sett der, da.
Det er blitt mye dyrere per hus å ansette noen for å bygge det.
Ja, men samtidig som vi hadde stor produktivitetsvekst ...
Den hadde holdt igjen i en lang periode fordi det hagla inn med østeuropeere
som skulle jobbe som håndverkere i Norge til halv pris.
Og så syns jo ikke det offentlige det var noe særlig gøy lenger.
Det offentlige ble ikke plaget av det, men fagforbund ble veldig plaget av det.
De fikk gjort noen tariffer og sånn, men lønnsnivået fram til for få år siden
innen bygg og anlegg var ganske lave. Du hadde fagbrev som tømrer der,
og så tjente du det samme som en ufaglært som satte seg i kassa på Kiwi.
Der har lønnsveksten blitt holdt igjen fram til nå, tror jeg den er vesentlig større.
Ja, helt sikkert, og det har mye å gjøre med reguleringer i arbeidsmarkedet.
Dette med forbudet mot deltid, og så har jo polakkene flyttet hjem der mye.
Det syns jeg at norsk økonomi blei så kjip når norske kroner etter hvert datt mer og mer,
og polsk økonomi vokste mer og mer.
Jeg lever bedre med en fulltidsjobb hjemme enn det jeg gjør her,
for her er alt så dyrt i tillegg. Så de baila ut.
Det kan jeg skjønne, og det er ikke bare polakkene som gjør det.
Det er jo litauere også, det har vært veldig mange av de òg.
Jeg spurte Grokko om noe annet på sparket her, siden vi var inne på det.
Snittlønn i Norge i 1960, har dere noe intuisjon på det?
Per år? Ja, eh, 50 000-60 000?
3000-4000 kroner? 7200 kroner.
Jeg følte ikke at jeg var så langt unna.
Så hva er det ... 120X, så prisveksten, er 15X.
Og lønnsutviklingen er 120X. Det støtter jo din historiefortelling her.
Vi skal kunne snakke litt mer om produktivitet litt senere.
Da må jo produktivitetsveksten ha vært veldig høy, hvis lønnsveksten går så mye opp.
Reallønningene har gått opp vanvittig, og det stemmer jo med våre egne livsløp, for den del.
Jeg husker på 80-tallet, da jeg var barn, at det var mye trangere.
Og det var mye trangere i en helt vanlig middelklassefamilie som min var.
Det å ta en drosje eller gå på restaurant var mulig, men føltes helt unødvendig.
Jeg tror ikke folk får med seg den velstandsveksten og klarer å huske den.
Du skal ikke være så veldig mye yngre enn oss før du ikke har noe forhold til
den velstandsveksten som har foregått rundt deg.
For oss, ja. Vi var ikke akkurat rike, selv om vi bodde i det dyreste strøket i nabolaget.
Men det var liksom en far som drev som murer, og en mor som stort sett tok på seg og jobba som vaskehjelp.
Velstandsnivået har jo likevel gått drastisk opp.
Det er mulig det bare er at man er påvirket av sitt eget liv
og hvordan ting så ut fra det perspektivet.
Men det føles liksom som fra 90-tallet, 2000, et eller annet sted der.
Så har vi på en måte bare vært rike. Jeg har en mistanke om
hvorfor de som er vesentlig yngre, ikke helt klarer å plassere det.
De vil ikke at han skal være constant in case igjen.
Han sier noe om det å lære av historien og få med seg ting,
det er et element han ikke tar med som jeg tror er vesentlig.
Han snakker om at vi lærer ikke av historien, vi lærer av våre foreldre
og av våre besteforeldre. Men det som har skjedd før der igjen,
det har vi veldig lite grunnlag for å forholde oss til.
Folk på min alder nå, vi kjenner mye til andre verdenskrig, men begynner å snakke om første,
vi lærer ikke av historier fra første verdenskrig,
men vi kan fremdeles ha noe lærdom med fra andre.
De som er yngre nå, har ikke noe voldsomt forhold til andre verdenskrig,
for de har ikke vokst opp med noen i hus som kunne fortelle dem om det.
Men jeg tror også at hvis du tar unge i dag,
så snakker ikke de så mye med besteforeldrene sine lenger.
Så de får enda kortere perspektiv historisk enn det vi gjorde for 25 eller 30 år siden.
Inputen deres er så kort. De leser veldig lite.
Det de ser på TikTok eller hvor de ser ting, er veldig snap, snap, snap.
Ungdommen nå til dags, altså. Det er noe med det.
Jeg tar poenget ditt, selvfølgelig.
Jeg skal gi dere et anekdotisk eksempel fra i dag på ungdommen nå til dags.
At de ikke skjønner dette med verdien av tingene.
Som er veldig hardt på å si nei, da.
Vi har sett deg i interaksjonen med din datter, og det kan vi bekrefte.
I dag måtte jeg sette foten ned, og hun kom og sa:
Kan jeg få 400 kroner til å bestille fra Los Tacos?
Og så sier jeg: Nei, bestill ikke mat til frokost fra Los Tacos.
Det skjer kun hvis far er skikkelig fyllesjuk.
Spille inn mer podkast og drikke mer.
Det er litt bestikkelser ute og går av og til. Det må innrømmes.
Dette minner meg forresten, hvis vi snakker om samme problemkomplekset her ...
Jeg var akkurat på Universitetet i Oslos økonomikonferanse i forbindelse med statsbudsjettet.
Der var det en som var førsteamanuensis fra Universitetet i Oslo, Martin Holm.
Det er ikke så stor offentlig sektor i Norge.
Så mente han han skulle kunne lage en bra forklaring på akkurat det der.
Det han tok utgangspunkt i som en sånn forklaring,
var noe han kalte for Baumool-effekten. Har noen hørt om den før?
Nei, den må du forklare. Det har litt å gjøre med at ...
I en del produksjon i økonomien er det ikke så lett å ha produktivitetsvekst der.
Mye den varme hender-type-diskusjonen.
Men vår venn her, Holm, brukte et annet eksempel
som er ganske vanlig i økonomisk litteratur.
Han sier at tenk deg et barokka-ensemble spiller barokkmusikk.
Og så sier jeg at ja, for å holde en sånn konsert,
trenger du samme type arbeidsinnsats som for 200 år siden, men sånn at du har ikke hatt
produktivitetsvekst, men lønna har gått opp 40 ganger eller whatever.
Og det er Baumool-effekten. Og så sier jeg at konsekvensen av det her er det at
hvis du skal ha en offentlig og privat sektor, burde du passe på at det som skjer der,
er de tingene som ikke har potensial for produktivitetsvekst.
Og så er det de tingene som du kanskje ville hatt underproduksjon av anyway i privat sektor.
Vi kan forresten diskutere den Baumoole-effekten litt.
Du kan jo reise spørsmål som at vel og vel, så må du ha det samme orkesteret,
sende samme type instrumenter, men det er ikke nødvendigvis likt.
Jeg har litt lyst til å sparke han ned akkurat nå,
fordi jeg har vært innom en og annen konsertering.
Jeg mistenker at konserter i dag er ganske mye større enn konserter i 1950.
F.eks. pga. lydanlegg.
Men samtidig bruker man jo ganske mye teknisk utstyr
som gjør det mye lettere å rigge opp.
Du kan bygge en konsertscene og et kjempeanlegg klart på tre dager
og kan spille for 100 000 mennesker. Det kunne du ikke i 1950.
Og du kan spille musikken enten på ... Det er det åpenbare poenget.
For 200 år siden skulle du oppleve musikk som måtte spilles live.
Ja, du kan kringkaste, ta det opp, spille på nytt.
Så produktivitetsbiten av det er jo like stor som for alle andre ting.
Det er bare litt på samme måte som at noen fortsatt rir.
Ikke fordi de må, men fordi de vil.
Ja, det er litt sånn fordi de syns det er gøy å spille barokk musikk.
Må ikke glemme at de som spiller konserter, altså store band, gjør det
fordi det er det de lever av. Du tjener jo ikke penger på å spille inn plater lenger.
Det er nullinntekt. Var det fint?!
Nei, han hadde fått tremåneders utbetaling fra Spotify og fått 150 dollar eller noe sånt.
Dette går ikke an å drive.
Det jeg lever av, er konserter og merch-oice, altså alt som er rundt.
Ja, og jeg er ikke sikker på om jeg syns det er så uringelig heller.
Men det er et spørsmål om smak.
Jeg har jo ikke tjent penger, så de kunne betale ut noe mer.
Så mistenker jeg at artistene krever mer betalt for å få sin musikk spilt av på Spotify.
Så eksempelet som forklarer Balmol-effekten, det kan du hule ut litt.
Men det må innrømmes at det er noe der, da.
At det er lettere av en annen produksjon, f.eks. å lage datamaskiner.
Der kan du lettere se for deg at teknologisk utvikling gjør det.
Ja, eller dataprogrammer. Med AI nå, så er det jo nesten så de lager seg sjæl.
Apropos det, du nevnte varme hender.
Man snakker om at vi kommer til å trenge så mye mer sykepleiere og bla, bla, bla.
Men hvor mange år tror du det er før det kjører sånne små ...
Jeg har alltid kalt det roboter, jeg har sett for meg en litt avansert utgave av R2D2.
Men Musk lager noen som er vesentlig mer avanserte. Som er rundt og gjør enkle og greie oppgaver.
Man trenger ikke mennesker til på et sykehus. Deler ut medisiner osv.
Så kan de som jobber der ta seg tid til å stelle pasientene med andre ting.
Det er vel stellebiten som er de videreførte varmehendene, kanskje?
Mye stell kan gjøres av en sånn robot. Og sikkert være mer komfortabelt enn ...
Jeg er ikke så glad for å bli tørka i ræva av Olga på 67, jeg, liksom! Eller håret.
Jeg vil gjerne bytte ut Olga og Kåre med en robot, akkurat sånne ting.
Men som vi har vært inne på på podden før, så er det ikke et visst potensial
bare i reguleringer av det arbeidet å få effektivisere den typen varme hender-produksjon.
I fremtiden skal vi leve av å deregulere. Det tror jeg faktisk jeg er.
Det er det mulig å leve av, faktisk. Det er den nye oljen her.
En generasjon eller noe sånt, så tror jeg vi kan komme langt på det.
Jeg har lyst til å se for meg hva Sykepleierforbundet sier
den dagen man plutselig tillater sånne roboter å ta over 30 % av jobben deres.
Hvor de da i 50 år har klaga på at den jobben er så tung og hard og folk slutter og dette går ikke
fordi jobben er helt forferdelig, og så trenger vi ikke 30 % av dem.
Da mistenker jeg at det kommer noen protester.
Men det bringer jo opp anledningen til å minne om noe, fordi ...
Vi skal jo bidra til Nanny State Index.
Det er sant, det skal vi. Og vi har jo lyttere.
Som kanskje ser et eller annet ute i verden som fortjener å nevnes. Eller hederlig omtale.
I The Nanny State Index. Så hvis du har noe som burde tas med i vurderingen ...
Fordi Norge falt jo ut av rankingen etter å ha ledet i årevis.
Det er sant. Når Norge var på topp i Nanny State Index i mange år ...
Det mest formynderske landet i Europa.
Men så ble det tatt igjen av Tyrkia før Norge falt ut av indikasjonen.
Jeg er litt usikker på hvem du var som leverte input-data der.
Men nå, til neste indeks, så er det rett og slett vi som skal levere input-data der.
Og da trenger vi bistand, og da syns jeg du er så god på å dele ut mailadresser, Vegard.
Du husker alltid hva de er. Hvor sender man det da?
All kontaktinformasjonen på sidelinja.transistor.fm.
Men e-postadressen er vel sidelinja@pm.me.
Ja. Men sjekk på sida, så finner du riktig adresse uansett.
Men send oss en e-post om tid, eller andre ting.
Kan dere komme på noen Nanny State-greier? Bare send oss det, så skal vi få satt det sammen,
og få puttet det over, sånn at vi skal ta tilbake den førsteplassen, skal vi ikke det, da?
Jo, vi må det.
I Norge så har vi en tradisjon for å være best på sånne konkurranser.
Aller best. Typisk norsk å være best.
Men tilbake til vår venn Hold fra Universitetet i Oslo.
Han skal jo forklare hvorfor vi har så stor offentlig sektor.
Da sier jeg at dette skyldes jo denne Bamol-effekten.
Men så sier han, hvorfor er det sånn? Hva kunne vi gjort for å gjøre det annerledes?
Og Arne bryter ut i sånn spontan applaus! Hurra! Ja!
Så ... Men så sier han at det går jo ikke, fordi offentlig sektor består av ting
med lav produktivitetsvekst, som når man ikke kan betale høye lønninger.
Eller ting som man ikke ville fått produsert i privat sektor. Så det går jo ikke.
Økonomimiljøet på Universitetet i Oslo er nok kjent som å være litt sosialdemokratisk.
No shit! Jeg har et annet spørsmål til Hanold.
Hvorfor er andelen av BNP i Norge så mye høyere enn i Danmark og Sverige f.eks.?
Hvis dette bare er naturlige effekter, hvorfor rammes ikke de andre landene av det?
Vi skal faktisk komme til konklusjonen. Men så sier jeg noe annet.
Det treffer denne poden litt.
Man kan si at "ja, men du kunne jo kuttet offentlig forbruk", da.
F.eks. så kunne du jo, som vi har tatt til orde for her,
hatt en handlingsregel som begrenser hvor mye penger du bruker av bestandsbudsjettet.
Men det går jo ikke, for da får du mindre av de offentlige godene som du vil ha.
Det er jo bare absurd!
Man skjønner litt hvordan pølsa blir som den blir.
De får jo like mye i Sverige og Danmark ...
Det er ikke i forhold til gjennomsnittslønnen i Norge eller midjanlønn ...
Sosialhjelp i Sverige og Danmark er halvparten av det de er i Norge.
De får like mange sykehussenger, da.
Men så kommer jeg med et par plusstegn. Ting som du faktisk kan gjøre.
En liten advarsel her; Disse poengene er nok ikke så sterke.
At du kan ha produktivitetsvekst i offentlig sektor, hvis man vet hva det er.
Fordi ... ja. Det er ikke noen måte å måle det på!
Men det er også sånn at du i utgangspunktet har puttet ting der
som ikke har noe potensial for produktivitetsvekst.
Så blir det sånn ... Men det er ikke noe særlig å hente det.
Så sier han at du kan ha økt satsing på utdanning. Det var et litt rart poeng.
Veldig mye av produksjonen i offentlig sektor er utdannelsesintensivt.
Så hvis du bare utdanner nok folk, så kommer lønnsveksten til å være lavere
for akademikere. Jeg vet det, det.
Lønnsveksten blir lavere for akademikere, men høyere i snitt for befolkningen.
På den annen side er jeg litt usikker, for jeg lurer på om vi på et eller annet tidspunkt
kommer vi til å få en ny kryssing hvor praktiske yrker ...
Du går forbi gjennomsnittlig akademikerlønn i lønn.
Ja, det burde gjøre det. Det er jo den riktige markedsmekanismen.
Jeg tenker som så, du får så mye AI som kommer til å ta over
og gjøre så mye akademikerjobb, og du trenger ikke mer enn 1/4 av de akademikerne over tid.
Men det er veldig lenge til anleggsgartneren og flisleggeren og alt dette her faktisk ...
At det kommer inn en robot og gjør det.
Det er fristende å være litt frekk med vår venn Holm her også,
og si at det er ikke alle akademikerne som er like imponerende og avrundet i ...
Det er sant. Jeg føler at han er det.
Jeg tenkte ikke over at han var akademiker,
men jeg tenkte bare at dette er en fyr som kommer med påstander som jeg,
som en enkel fyr som kjører lastebil, kommer med.
Du har utfordret en førsteamanuensis, Trond.
Det er ikke mulig å effektivisere disse sektorene.
Det grunnprinsippet, kan du forklare hvorfor det ikke er mulig?
Eller er det fordi du ikke klarer selv å se innovasjonen,
fordi du ikke er en innovatør selv?
Det er et betimelig spørsmål. Da skal jeg gjengi konklusjonen fra vår venn Holm.
Han sier at grunnen til at vi har så høy offentlig sektor i Norge ...
Det er for det første at vi er så rike, og dernest at vi er så produktive i privat sektor.
En enda større offentlig sektor. Da har vi råd til den.
Det føles ikke så veldig logisk at man i privat sektor har høyere lønn enn i offentlig sektor.
Det er mye tyder på at det mangler en markedsmekanisme
for å regulere lønnsvekst i offentlig sektor.
Det er vel et gjennomgående problem med offentlig sektor.
Jeg husker at en del av denne organiseringen av offentlig sektor
inn i rare offentlige AS-er og helseforetak,
hvor du pulveriserer ansvarsbiten av ting ...
Det var jo en sak nå nylig på helseforetakene.
En eller annen avis som begynte å telle folk med millionlønn.
At det ikke er så million som det pleide å være.
Men det er klart, det at helseforetakene får drive, i hvert fall sånn driftsmessig som et AS,
gjør jo at du presser opp en del lønninger, og du får en friere lønnsdannelse
enn du får i offentlig sektor for øvrig. Det er ikke noe statsregulativ som sier
at det skal være slik eller sånn.
Markedsmekanismen i det offentlige er å fikse det med gaffateip.
Kanskje henger det litt sammen, men av og til gjør det ikke det heller.
En av de tingene som er litt avslørende for offentlig sektor, er jo ...
Vi har jo en del sånne private helseforetak.
Og lønnsnivåene der er jo for sykepleiere osv., lavere enn i det offentlige.
Men de har mye bedre arbeidsforhold, så de syns det er mye triveligere å jobbe der likevel.
Det er et helt entydig bilde. Mange anekdoter på folk som går fra
omsorg i kommunen til vikarbyrå, og dårligere lønna si.
Nå tenkte jeg helseforetak mot helseforetak. Altså allieres.
Hvis du jobber i Allieres eller jobber i ... Jeg husker ikke navnet på alle disse
som lager plastikkpupper som mimer er så sinna på. Antipuppe-mimer.
Siden vi var inne på det her med å lage mekanismer ...
Eller kanskje ikke lage mekanismer ...
Det var en annen dame som var på dette statsbudsjettseminaret
fra Økonomiinstituttet fra Universitetet i Oslo.
Det var en postdoc som heter Katinka Holsmark.
Og hun har jeg hørt om. Jeg har ikke det.
Jeg kobler i hvert fall ikke det. Men hun diskuterte liksom sånn hva er feil med ...
Norgesprisordningen.
For å gi seg selv en enkel oppgave, så ...
Ja, det var det. Det var en litt enkel oppgave, så det er ganske fort gjort å gjenfortelle.
Skal vi bare poengtere hva som har kommet for dagen?
For nå har jo ESA sett på dette, og så ... "Det er ikke sikkert at norgespris er lovlig"!
Det var veldig flaks for Arbeiderpartiet at de kom til å lansere dette så tett på valget
at ESA ikke fikk sett på det før etterpå.
Det er jo veldig flaks for Arbeiderpartiets del.
Utrolig, altså. Hvordan det kunne skje.
Gullhår i ræva. Kjempeflaks!
Det er ikke måte på hvor flaks de har.
Bare for å ta opp argumentene, for det er jo sånt som man ikke nødvendigvis tenker på samlet.
Men det er jo den biten at det er en overføring fra folk fest til folk som har mest fra før.
Typisk mot det gode gamle Arbeiderparti-slagordet.
Nøyaktig argumentet Støre brukte mot ordninger med fastpris.
Ikke sant? Med god grunn.
Altså, selv Støre har et innimellom.
Og så har vi den ordningen med at du har ikke noe incitament til å spare på strømmen.
Selv hadde hun en sånn strømlader til bilen, og den pleide å fungere ...
Hun hadde en app som prøvde å lade når strømprisene var lave.
Det er ikke noe incitament til det nå lenger, liksom.
Jeg håper litt at det plutselig skal bli tvungen utkobling.
Vi går tom for effekter til vinteren.
Greia er at de har laget en sånn unntaksregel for dette, som sier at nei,
hvis det blir behov, så bortfaller norgespris. Det vil si at i det ...
Vi mangler markedet, så skrur vi på markedet igjen.
For ellers så kommer dette til å gå galt.
Så det blir sånn, enten så får folk varslingen som sier:
Norgesprisen din gjelder ikke nå de neste dagene, for etterspørselen er så høy.
Eller så må de dra i bryteren og skru av noen her og der på rundgang
rundt i de pressa områdene. Og begge deler kommer uansett til å ...
Én, reflektere hva denne norgesprisløsningen er.
Og to, det kommer til å bli veldig stor misnøye!
Og vi kommer til å si: Sitte her og si: Told you so ...
Jeg ser for meg et bilde av en sånn gjengs Arbeiderparti-velger som litt sånn betuttet ser opp.
Jeg har jo valgløfte på dette!
Og Arbeiderpartiet holder det de lover, ikke sant?
De er veldig ... Og på den var en stund.
Skal vi bare poengtere det åpenbare?
Det kan jo hende det er noen som ikke er faste lyttere som kommer inn her.
De som styrer samfunnet vårt, er barn. Det er så tåpelig og dumt og arbitrært og tilfeldig.
Terningkast.
De kaster terning for å se hva de lander på.
Illustrert ved den norgesprisgreia, som Støre for to år siden sa var en horribelt dårlig idé ...
Da hadde han rett, og så innfører han det. Fordi valget holdt på godt i helvete.
La oss påpeke den andre siden av det. Det er det rette verktøyet å bruke
for å løse et problem.
Det er å la markedet bygge ut så det blir mer strøm tilgjengelig.
Eller mer effekt, det er jo det vi trenger. Og har vi fått noe mer av det på noe nivå?
Nei. Vi har faktisk fått mindre, fordi de skulle bytte og dytte på småkraft.
Den skulle de jo innføre med tilbakevirkende kraft, for sikkerhets skyld!
Så der kom jo forslaget ut, og smakk, der skrudde alle småkraftverkene av produksjonen sin
på timen. Det var sånn: Ok, vi skrur av, og vi stopper alle prosjekter vi har planlagt fremover.
Nå er det også reversert, fordi de har fått stortingsflertallet mot seg.
Og godt er det, liksom. For det er noe med å ...
Ikke at den regelen de innførte, var dum objektivt sett.
Skal du først ha grunnrenteskatt, så ha den fra første krone.
Men fordi man endrer spillereglene underveis,
så ødelegger man planleggingshorisonten til de som drifter.
Og det kom jo ut umiddelbart da dette kom ut på høring.
Så var det jo sånne selskaper som bare la ned porteføljene sine.
Fordi vi kan ikke operere med så stor usikkerhet. Nå er det for mye.
Når det driver butikk her og spiller et game med Tommy-ball, så blir det jo lite fart i det.
Det er ikke nødvendigvis å ha grunnrenteskatt fra null, men å ha et bunnfradrag,
som absolutt alle får, sånn at du kan etablere inn de små.
Det er en direkte parallell til det hun sa hun holdt smak,
det åpenbare alternativet til norgesspiss.
Skal du gi folk penger, så gi folk cash, da. Det samme beløpet til alle.
Det er jeg helt enig i. Det er mye bedre politikk.
En viss podkast fornemte at det hadde vært en god idé.
Jeg hadde den diskusjonen på X rett før helga, eller om det var i helga, jeg er litt usikker.
Ting har gått litt i ett.
Jeg tipper at du ikke hadde vært så sint på den strømregninga.
Hvis du hadde fått 15 000-20 000 kroner utbetalt,
så visste du at "ok, jeg kan justere litt på strømforbruket mitt" ...
Men samtidig vil jeg få 15 000-20 000 kroner utbetalt på konto til neste år.
Da blir det god smøring.
Så var det sånn: "Er du helt idiot? Det er jo ikke mulig å få gjennom det".
Har du sett de politikerne vi har? Er det SB jeg får til svar da?
Det er sant. Så kan du jo nevne for vedkommende at det var faktisk et valgprogram, som det sto i.
Og vi gikk til valg på det forrige gang, vi.
Og ble belønnet med å bli sparket ut av valgsystemet.
Nå er det så mye av vår politikk som plutselig dukker opp hos de andre.
Så jeg tenker at i 2028 så er dette temaet. Om ikke allerede innført.
Vi skal snakke om det frem til da, i hvert fall.
Men dette gir meg litt lyst til å ta en tredjemann som var på denne konferansen.
Det er en kar som heter Gaute Thorsvik. Han er faktisk professor.
Og faktisk er UiO. Han stilte spørsmålet: Er skatten på arbeid for høy?
Et retorisk spørsmål, muligens? Det var det.
Hans konklusjon er nemlig at for høye inntekter i Norge,
så er det på feil side av lafferkurven.
Og for den helt useriøse lafferkurven, må vi tilføye, ifølge alle på venstresida.
Konseptet med lafferkurven i dag morges ...
Du testet den ut, og så ... Var hun enig med deg da du hadde forklart den?
Ja, absolutt. Jeg begynte med å spørre hvor skatteinngangen sto i et land
hvor det var null i skattesats. Så sa hun at det var null.
Så sa jeg: Hva er skatteinngangen i et land som har 100 % skatte?
Så sa hun: Ja, det blir 100 % av inntektene. Så sa jeg: Nei, det blir det ikke.
Ja, for du kan ikke leve og jobbe, så det blir null inni skatteinngang.
Det er det som er poenget med laffekurven, og som sikkert er kjent for mange lyttere.
Det professor Thorsvik her hevder, at marginalskatten for folk med høy inntekt i Norge,
den er sånn at folk velger å jobbe mindre pga. marginalskatten,
og dermed så kunne du faktisk øke skatteinngangen til staten ved å senke skattesatsen.
Det mener de å ha modeller på. De har estimert modeller som viser at det er sånn.
Det er ikke bare konseptuelt, men de har atferdsstudier som tyder på at det stemmer.
Apropos skatteincentiver og sånn, vet ikke om dere kjenner til hvordan inntekt på eiendomsskatt er?
Eller på en eiendom du eier og leier ut? Det er en av de dummeste tingene jeg vet om.
Hvis du oppretter et eiendomsselskap og kjøper fem leiligheter, så leier du ut de.
Så ender du opp med noen og femti prosent skatt på det før du har penga i lomma.
Hvis du bare eier den som privatperson og putter penga i noe, da er det 22 %.
Alle de samme fradragene, alle kostnadene dine kan du trekke av likevel.
Det er jo et av de store problemene, og det tror jeg er anerkjent av alle, inklusive Stoltenberg,
at det er et problem med boligbeskatning i Norge. Det er blitt så skattegunstig å eie.
Eie eiendom. At det er veldig mye kapital å finne veien inn der
for å beskytte oss mot skatt.
Dette tror jeg til og med Stoltenberg forstår. Jeg tror ikke Støre gjør det,
men Stoltenberg forstår at hvis du nå jekker opp den skatten til 55 %,
gjør den lik som for eiendomsselskapet, da kommer det til å skje saker og ting
med leiemarkedet i Oslo. Da er det så mange som skal ut av det,
og så er det så treg bygging at du får folk til å kjøpe,
men du kommer til å få et kjempeproblem med å få nok leieboliger.
Nå vil prisene gå i taket.
Så det som egentlig trengs, er å justere ned skatten på de som driver selskaper.
Det er jo det som er situasjonen i Oslo i dag,
at skattenivået har gjort det ugunstig å leie ut boliger.
Og da bringer det oss dit vi er i dag.
Eiendomsselskapene selger jo boligene rundt i landet.
De vil ikke sitte på det lenger, for da taper de penger.
Jeg har prata med mange enkeltpersoner som har hatt en sekundærbolig de leier.
"Jeg må sponse leiligheten med 2000-3000 kr i måneden."
"Det er jeg ikke interessert i. Jeg har en vanlig lønn og en sekundærbolig jeg leier ut."
"Hvis jeg må begynne å putte penger inn i den, så er jeg ikke interessert lenger."
Samtidig er det skummelt, for jeg ser resonnementet ditt, at man må gjøre det likere å være.
Privat eier og bedriftseier, for å si det sånn.
Men problemet er at hvis man går inn på bedriftssiden av eiendomsmarkedet
og begynner å gjøre skatteregimet der mer gunstig,
så blir jo det urimelig gunstig i forhold til andre næringer.
Og så begynner du å få kapitalflukt eller en sånn distorsjon av markedet der, da.
Nå tenkte jeg at vi reduserer all selskapsskatt, sånn at det ikke blir en forskjell der.
Utjevne formuesskatten i forhold til at det kan ikke være gunstig på eiendom kontra næring.
Nå høres det ut som en Høyre-mann som bare skal utjevne den. La oss fjerne det!
Et lite øyeblikk her nå. Ja, fjerne eiendomsskatten, det ville selvfølgelig være den sorglart beste løsningen.
Jeg lurer ikke på det. Men dere vet hvem som har skapt dette problemet? Stortingspartiet.
Det er bare én ting jeg hater mer enn å lyve: slipp melk. Som er vann som lyver om å være melk.
Det er Høyre som skapte dette problemet da de innførte utbytteskatten.
Før det var vel dette litt jevnere.
Denne utbytteskatten med multiplikasjonsfaktor er jo det som utgjør problemet her.
Hadde du hatt den 22 %-skatten eller 28 %-skatten som det var før uten dette,
så hadde det ikke vært et problem. Så alle næringslivende, dere får smile.
De har klart å lage dette systemet så dumt som det nå er.
Takk dem for all del ikke ved å stemme på dem. Det er uansvarlig.
Nå vet jeg nesten ikke hvilken ende jeg skal gripe fatt i alt det morsomme vi har snakket om.
Jeg tror jeg skal fortelle om en annen sak.
Jeg har besøkt konjunkturinstituttet i Stockholm.
Det høres livlig ut. Det er ordentlig sosialdemokratisk, det også.
Men det er vel egentlig Sveriges svar på forskningsavdelingen i SSB, tenker jeg.
Det kunne være verdt å tenke på om vi har noe å lære av svenskene.
Det som jeg bet merke i der borte, var for det første at svenskene har
dobbelt så høy produktivitetsvekst som det vi har i Norge.
Vel er det gøy å ha et oljefond, men produktivitetsvekst vil vakke på seg over tid.
Det er morsommere å ha produktivitetsvekst enn oljefond.
Jeg husker sånn løst at Carl I. Hagen foreslo å bare selge alle oljerettighetene i Norge.
For en milliard eller ti milliarder, eller et eller annet sånt.
Han har jo beklaget og sagt at det var et dumt forslag.
Jeg tenker at jo mer tiden går, jo mer tenker jeg at det kanskje var et bedre forslag.
Spørsmålet er jo hvor verdiene ender opp. Én ting er å selge det ut.
Da var det heller ikke investert. Men sånn som vi har snakket om,
at oljefondet var på private hender ... Og du kunne ha så mye sperra konto.
Alt mulig rart for å sikre ting, men istedenfor at alt går inn i
dette ubetenksomme offentlige forbruket, at du kommer til et punkt der reell privatvelstand øker.
Hva er det vi har fått ut av det? Jo, vi har et pensjonsfond. Så man begynner vel å få noe sånn halvveis.
Altså få sikret pensjonene som ikke var fundet.
Men utover det så har vi egentlig alt vi har fått ut av det,
det er bare en kjempevekst i offentlig sektor.
Så tar du vekk alle oljepengene, så er vi på nivå per innbygger i offentlig forbruk
med nabolandene våre. Og da tenker jeg at da har vi egentlig ikke fått så veldig mye ut av det.
Det er mulig vi har fått subsidiert noen elbiler, da. Sånn det kan være.
En annen sak som jeg har bedt merke i, det er det at de hadde jo egentlig
litt sånn grei vekst der, og så hadde de grei skatteinngang f.eks.
Fordi de hadde lagt merke til det at i en del innvandrergrupper så bidro de mye
til veksten i svensk økonomi. Det de særlig pekte på, var indere som jobber i teknikkbransjen.
Så det er klart, de ... For det første, så bidrar de jo produktivt,
og lønningen deres er ganske høy, så de betaler en god del skatt.
Jeg føler at innvandrere i Sverige bidrar i to ender.
Du har den siden der, og så har du den kriminalitetssiden som da ...
Nå kom det et tall som var 68 500 mennesker inkludert,
som var inne i sånne klaner som da var kriminelle. Det begynner jo å bli noe annet!
Det minner jo mistenkelig om en annen gruppe i samfunnet: menn!
Men det interessante er jo at for det første har Sverige inntektssektor.
Og for det andre så får de gevinst av innvandring.
Ved å få ekspertise utenfra. Og det er jo et eksempel til etterfølgelse.
Men én ting, da. Uff, vi er jo inne på så mange økonomiting nå.
Har jeg kjøpt Dagbladet?
Det syns jeg er å kaste bort pengene sine, men det er dine penger.
Gøy at de selger det fortsatt ...
Jeg vet ikke om jeg har kjøpt dagbleie før i dette årtusen.
I hvert fall ikke kjøpt det i ramme alvor.
Jeg ble så overrasket, for det står "statens nye regler for pensjonssparing".
"Doble pensjonen din". Så tenkte jeg: Dette følger jeg jo noenlunde med på".
Det må jeg sjekke ut hva er for noe!
Noe jeg ikke har fått med meg nå.
Selvfølgelig er det sånn sensasjonsjournalistikk.
Så i Dagbladet ... Hun skulle trodd.
Vanligvis pleier Dagbladet å ha sånn sexskandale- og puppesjokk...
Kuravisen Dagbladet. Jeg lurer på om noen sjekka en gang.
De hadde skrevet åtte artikler om sex på spahoteller.
Alle artikler handler om samme spahotell i løpet av to-tre år.
Men dette er faktisk en god nyhet.
Selv om den ikke er av like stor skala
som man får inntrykk av, gitt Dagbladets sensasjonsjournalistikk.
Det som er tilfellet, og det hadde jeg ikke fått med meg ...
Hvis man gjør privat pensjonssparing, sånn IPS, eller helt konkret IPS,
så har det vært sånn at du kan sette av 15 000 kr hvert år.
Og så får du på en måte egentlig samme deal, som om arbeidsgiveren din hadde spart for deg.
Du betaler ikke skatt på pengene nå, du betaler dem når du får dem ut.
Så du får en skatterabatt der, og så er det ikke noe formuesskatt underveis.
Så det er en fordel hvis du bare kan vente på pensjonen din, så er det fint å kunne spare slik.
5000 kroner! Hei, hurra!
Det er klart at etter sammenligningen før Støre-regjeringen kom på,
så var det 35 000 kroner du kun sparer på denne måten.
Men man skal ikke la det beste være det ...
Eller det ... Man skal ikke la det gode være det bestes fiende.
Så dette var en positiv utvikling.
Vi kan nevne at Lib gikk inn for å fjerne den grensen fullstendig.
Fordi det er det eneste logiske. Hvorfor faen skal du sitte og detaljregulere hvordan folk sparer?
At det finnes så mange rare ordninger er pga. skattesystemet.
Jeg prøvde jo nå å flytte min gamle spareordning fra min forrige arbeidsgiver.
Men jeg kan ikke flytte den til min nye spare...
Er du gæren? Det er millioner.
Nå har jeg én i DnB og én i Nordea.
Ikke bare at det skal være skikkelig vanskelig,
men DnB skal selvfølgelig sitte og ta gebyrer på årlig basis av dette her.
I tillegg til at DnB er ganske dårlig til å investere pensjonsmessig,
så gi de fem år til, så er det ikke en krone igjen hos meg, i hvert fall!
Hvem skulle trodd at en statsbank var så drøy på gebyrene?
Drøy på gebyrene og fryktelig dårlig til å investere.
Det var en periode hvor de konsekvent ... For jeg satte det til høyrisiko.
Da gikk de konsekvent inn og kjøpte nynoterte selskaper, som fikk et fall,
og så solgte de på bunnen.
Det føles godt å betale gebyr i begge ender!
Og så solgte de, og så brukte de de pengene som de solgte for,
til å kjøpe et nytt nynotert selskap, og så solgte de på bunnen igjen.
Det var sånn helt konsekvent, det er jo veldig vanlig at nynoteringer gjør et fall,
og så flatrer det seg ut, og så vokser det igjen over tid.
Men de skulle konsekventsvis selge på bunnen, det var liksom ikke snakk om
å selge på topp eller noe som helst sånt. Høy risiko betyr at vi skal tape pengene.
Men vi kom heldigvis ikke dit hvor vi begynte å lokke opp den tjukke gullen.
Nei, det blir for mye å prate om i dag.
Ja, så da blir det ... Kan vi utsette den helt til neste søndag,
så kan vi late som vi har lest i den alle tre? Er det en deal?
Da går vi for den, og så sier vi takk for i dag. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på våre problemer. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.