23.10.2025
00:00 / 46:42
E193
46 min
8
klar
Diskusjon om CO2-merking av mat og slippery-slope mot overvåkning og kontroll via digitale ID-er og sentralbankvaluta (DSB). Samtalen berører skillet mellom konspirasjonsteorier og valid kritikk av nye lover. Videre til offentlig sløsing, med Bodøs svømmehall som firedoblet prisen og mistet 90% av de forventede besøkende. Episoden ser også på det kommende valget i Argentina, en korrupsjonsskandale rundt Mileis søster, og kritikk av norsk medias dekning av saken. Avsluttes med Trumps "trusler" mot Norges FN-klimaskatt og den sovende Ansvarlighetslovens paragraf 10. Personer omtalt i episoden: Eivind Trædal, Lubna Jaffery, Benedikte Moltumyr Høgberg, Marius Aron Nilsen, Javier Milei, Karina Milei, Donald Trump, Elon Musk, Carl I. Hagen, Jonas Gahr Støre Referanser fra episoden Podcast-episode: Ness med Marius Aron Nielsen (FRP) https://www.youtube.com/watch?v=rV58xVHsulc politikk, kommentar, fakta, CO2, CO2-merking, mat, klima, klimapolitikk, karbonavtrykk, DSB, digitale sentralbankpenger, overvåkning, kontrollsamfunn, konspirasjonsteorier, sivilbeskyttelsesloven, SSB, statistisk sentralbyrå, personvern, Norgesgruppen, byråkrati, rapporteringskrav, Bodø, svømmehall, offentlig sløsing, budsjettsprekk, Argentina, Javier Milei, Karina Milei, korrupsjon, valg, Polymarkets, media, mediekritikk, Aftenposten, NRK, Dagbladet, Donald Trump, FN, klimaskatt, Kina, energi, kjernekraft, ansvarlighetsloven, Carl I. Hagen, Jonas Gahr Støre (00:00) - Velkommen/intro (00:38) - Verktøykassa for klimadiktaturet (12:45) - Absurde rapporteringskrav og Eikelands flatulensproblemer (19:00) - Klimagalskapen og de skeptiske ingeniørene (22:57) - Bassengbom i Bodø (28:03) - Når kommunen trenger sin egen Milei (37:17) - Trusler, uforstand og forsømmelighet (46:05) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Folk som liker å dyppe seg i svømmebassenget.
Og de som syns det er helt ålreit å spise litt mat.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Svømmeentusiast Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
eh, hvor mange kilo med CO2 har dere spist til frokost i dag, gutter?
Å, det er ikke godt å si. Akkurat frokosten kan ikke ha blitt så mye,
selv om det blir jo mye CO2 av ...
Her vil jeg anføre at jeg er en karbonbasert livsform.
Og det ligger litt i sakens natur at det blir ...
Ja, jeg er jo glad i karbonrik mat. Altså kjøtt.
Jeg ville jo egentlig hatt svaret deres ut ifra antall kilo per kalori, egentlig.
Skal vi skille på et par ting her, for det kan være litt ryddig i utgangspunktet.
Vi er faktisk alle tre karbonbaserte livsformer.
Så det betyr at det er en del karbon i både det som går inn og det som går ut.
Fair enough. Det er den rene forbruks-sluttbrukerprosessen, skal vi si det.
Og så er det jo et visst karbonfotavtrykk knyttet til produksjonen av maten.
Og der er jo kjøtt litt tyngre enn brokkoli.
Men det kommer an på. Hvis du måler det i forhold til kalorier og energi du inntar,
da jevner det seg faktisk ut igjen. Nei, det er ikke riktig.
Noen oppsett på dette kommer på salathoder og sånne ting,
for det inneholder veldig lite næring.
Jo, det kan du si, men ofte er målestokken karbonavtrykk per kalori.
Da vil jeg tenke at sukker er ganske mye kalori per kalori.
Kanskje vi må spise mer sukker og mindre vanlige grønnsaker.
En sånn tommelfingerregel jeg har hatt i hodet, og den er nok ikke veldig presis ...
Men hvis du dyrker korn,
så får du et visst antall kalorier per fotavtrykk.
Hvis du bruker det kornet til å fôre opp kjøtt, og det gjør du jo typisk ikke,
da mister du tigangeren i kalorier.
Det er sant og ikke sant, for du bruker ikke kornet.
Men du bruker stråene, som du uansett får fra kornet. Det bruker du til å fôre.
Men det er litt poenget mitt.
Kjøttproduksjon er mindre effektivt per areal hvis du bruker samme areal til det.
Men det som typisk er tilfellet, er at du f.eks. bruker beitedyr.
Hvis du da bruker ikke-produktivt jordareal, der det bare vokser gress,
eller du ikke får dyrka korn, så er det klart at sau som går i fjellet, eller noe sånt ...
Da har jo en ganske heldig karbonavtrykk på det. Og så har man selvfølgelig dette problemet.
Eller raping, er det vel egentlig. Du får noen metangassutslipp og sånne ting.
Da kan du bare tilsette noe Bover, så blir det bra.
Og så er, bare for å ta med regnestykket, da:
Kylling er den kjøttformen som er mest avtrykkseffektiv.
Altså mest effektiv omsetning fra plantemat til kjøtt.
Ja, for da tar du ikke med fiskeoppdrett, ikke sant? Nei, og fisk er jo ...
Hvis fisken lever i havet, så spiser du plankton og mye som ikke hadde kommet i nytte uansett.
Ja, det stemmer nok, det. Men jo, utgangspunktet er jo at ...
Dessuten er ikke fisk kjøtt? Nei.
Det er derfor vi kaller de som bare spiser fisk, for pesketarianere.
De har sitt eget navn, de jo. Men jo, litt sånn ...
Det er jo noen som har en kald konspirasjonsteori, og jeg har sett den rundt omkring.
Nå ønsker Høyre CO2-merking av mat, sånn at du skal liksom få et ...
Sitte og se hvor mange tonn CO2 du spiser opp for å bli feit eller holde livet, eller et eller annet,
i løpet av et år. Så er teorien at dette kommer til å bli koblet.
Ønsket er å koble det mot digital sentralbank, valuta og ny digital ID.
At man da skal begynne å legge begrensninger på folk.
Nå får du ikke lov til å spise mer, fordi du har brukt ...
Det blir litt vel mye konspirasjonsteori. Sånn at noen har planlagt dette.
Men verktøyene, alle verktøyene som trengs for å gjøre dette, føler jeg er på vei.
Så er spørsmålet: Hva tenker Eivind Trædal jr. om dette her om 30 år?
Det er et godt spørsmål. Det kan du liksom tenke deg, sånn som i Kina,
hvor du har sånne systemer hvor du får poenger for hvor god borger du er.
Hvis du var veldig flink til å spise mat som ikke bidrar til særlig mye karbon og chips,
kanskje du får litt ekstra poenger her også, hvis du hadde tatt et litt annet regime.
Lubna Jaffri vil jo gjerne se hva vi skriver på signal-appen vår,
når vi skal ha virtuelt redaksjonsmøte her i sidelinja.
Og jeg mener det er jo bare med gode hensikter, selvsagt.
Vi kan få litt ekstra poeng hvis vi omtaler redaktørstyrte medier i heldige ordelag.
Ja, og vi er jo et tungt redaktørstyrt medium selv.
Vi er tre redaktører til stede her akkurat nå, så det blir jo ikke mer redaktørstyrt enn dette.
Men litt problemet her, og der kan vi gå inn på: Hva er en konspirasjonsteori?
Og hva er rimelig og normal og fornuftig påtale av uheldige regler?
Konspirasjonsteorien er jo gjerne der du tillegger ting intensjon.
Noen har satt seg på et mørkt rom og har planlagt dette ondskapsfulle.
Selvfølgelig, for det er det en konspirasjon innebærer.
Men f.eks. sivilbeskyttelsesloven. Du kan på den ene siden si:
Her har de ment å gå full Hitler. Eller du kan si:
De har laget mekanismer som Hitler ville vært stolt av.
Og det siste er ikke konspiratorisk, det er bare å observere og beskrive virkeligheten.
De har laget et helt elendig lovforslag.
Kritiseres av vår venninne Moltemyhr Høgberg.
Og som kommer på Liberal aften ved første korsvei, nemlig 28.10.
Klokken seks, foredraget fra syv på Kafé Amsterdam i Oslo.
Troen på et ganske fullt lokale der, altså.
Så fullt at det er dumt å komme sent. Nettopp. Så kom på Liberal aften, det er hyggelig.
Det er øl, det er flink og interessant foredragsholder. Og superduper interessante ...
Folk å møte. Du glemte en veldig viktig ting.
En kjempeflott bar som har et kjempeutvalgt med øl.
Og veldig hyggelig personale som veldig gjerne serverer deg øl.
Og de har også litt å spise.
Du kan få spist deg halvveis mett der. En trivelig plass generelt.
Men det var et sidespor. Vi må jo minne om disse flotte arrangementene våre.
Og det passer jo så godt å nevne det.
Det er da ikke konspiratorisk å peke på at regelverket er ræv.
Og CO2-merkingsregelverk ... Når du skal begynne å måle og veie
maten du spiser og ting du er avhengig av, og du skal begynne å moralvurdere det,
så er det fort gjort å komme inn på noen gærne spor.
Det første problemet med dette er jo hvordan du måler ting.
For det favner meg også ganske politisk.
Når man legger alle verktøyene og lager alle verktøyene i kassa,
så er det ikke det at de er lagd med et formål om.
Men når først verktøykassa er der, og alle verktøyene er der,
og du kan bruke de, så må du også stole på at ingen i fremtiden ender opp med å bruke de.
Og jeg ser for meg at noen kan bli ekstremt klimagærne i år 2045 eller 50 eller 60 eller et eller annet.
Så det er helt krise. Vi har kommet til 2053, og nå står kloden i full brann.
Alle værmeldinger er i dyp rød farge for hele kloden, spissformulert.
Bare sånn hvis noen skulle prøve å klippe.
Men hvis alle disse verktøyene ligger der, da, så er det jo kanskje ikke så rart
og unaturlig at noen begynner å koble og si at ja, men vi har jo tilgang til å styre
nå hva folk bruker pengene sine på med makt, og vi kan måle hva det er.
Og hvert enkelt menneske slipper ut av å gjøre alle disse tingene.
Da er det kanskje ikke så rart om man plutselig begynner å pushe en del sånne grenser
som i dag ville være sånn at hvis noen tenker det,
så sier du at det er en konspirasjonsteori.
Nei, det er det faktisk ikke. Og la oss minne om ...
Vi hadde ... Det var en sak for et år eller to, sier jeg,
men der varehandelen avviste å utlevere informasjon.
Om hva som sto på kassalappen til hver enkelt.
For det var de litt gira på å få ut.
Det var faktisk blitt en arbeidsplass, SSB, som gjerne ville ha alle de bongene.
Var det du som ba om det, eller var det ...? Det var ikke meg personlig.
Skulle ønske det var det, for da er ikke det sagt at ... Sorry, guys.
Men her er jo hele poenget.
Alle skjønner at SSB ikke har tenkt å misbruke informasjonen til noe annet enn å få ut nyttige ting.
Fordi det er interessant å se på, og forbruksmønsteret og gud hjelpe så mye bedre.
Vi kunne måle og forutse og analysere ting, hvis vi har den informasjonen.
Når de da først har informasjonen, så er det veldig lett for Næringsdepartementet å tenke:
SSB sitter jo på denne informasjonen, hadde det ikke vært kjekt hvis vi hadde den.
Den er jo allerede hentet ut. Så hvilken skade er det at vi også kan analysere på basis av dette?
Ikke sant, du går et steg lenger, og så skal det være vanskelig i forkant å se hvor den veien ender.
Nettopp. Og så får de tilgang på det, og så sitter disse ...
Propagandaminister Jaffrey i Kulturdepartementet tenker
at kollegaen min i Klimadepartementet er ute etter å få ned CO2-utslippene.
Og nå kan vi gruppere etter CO2-utslipp,
for det har vi pålagt i en eller annen tenkt fremtid.
Og det skal ikke bare være et beløp nederst på kassalappen, det skal også være et klimaavtrykk.
Sånn at kanskje du får annen skatt? Hvis du får individualisert skatt basert på ...
Du vet i disse tider hvor det skal være skattelotteri, så er ikke den tanken så veldig fjern.
Nei. Og så har jo du brakt opp et poeng, Trond.
Som er at det er jo ikke bare dette man vil digitalisere og ordne med.
Det er jo digitale sentralbankpenger også, hvis du plutselig får noen valutatyper
hvor alt blir sporbart hele tiden alle steder. Altså kontanter slutter å eksistere. Det er ikke anonymt.
Plutselig: alt mulig å spore, alt mulig å ta ut.
Det har vært veldig kjekt å se forbruksmønsteret til han derre Arne,
for vi etterforsker noen fartsovertredelser i nærområdet hans.
Så finner man ut i den sammenheng at karbonavtrykket til matvrak-Arne
er 17 kg over norm. Og da kan vi jo, for vi har jo virkemidlene, strupe bankkortet til Arne.
I en uke, så han liksom kjøper mer grønnsaker og mindre kjøtt, f.eks.
Vi kan anlegge et litt mer pragmatisk ståsted også.
Det er jo ikke sånn at du behøver å tenke hvor galt ting kan gå
hvis du bare lar prosessen gå lenge nok.
Men jeg tror vi kan føle oss veldig trygge på at du som konsument av matvarer
ikke kommer til å ha noen egentlig innvirkning på klimaet.
Din innvirkning er fullstendig englisherbar.
Det er egentlig litt begrenset nytte av å CO2-merke matvarer.
Men det er jo litt sånn ... Du påfører jo produsentene litt kostnader.
For å holde styr på disse tingene og få dem på merkingen.
Det er fristende å si at det er et karbonavtrykk knyttet til merkingen.
Men på makronivå vil man kunne påvirke hvilke varer som oppsettes.
Det vil jo være fordi hvis du ikke får kjøpt biff ...
Hvis jeg ikke får kjøpt biff og Vegard får kjøpt bare 50 gram,
så blir jo etterspørselen etter biff mindre.
Det vil jo da være målet.
Men ved å ramme hver enkelt innbygger. Det ville jo være verktøyet og måten å gjøre det på.
Og så vil jeg bare gi cred til de store kjedene.
Norgesgruppen sa veldig hardt nei til å utlevere den informasjonen.
De vil jo ha tilgang til kunderegistre og sånn trumf-greier.
Og dere sa de bare: Nei, det får dere ikke. Og hvis dere sier dere skal ha det, så legger vi det.
Da avvikler vi trumf. Da får dere ikke det. Og det syns jeg faktisk var ryddig av norgesgruppen.
De kunne fint gitt etter der og fått litt goodwill. Nei, de satte et prinsipielt standpunkt:
Dette skal ikke vi drive og samle inn på vegne av norske myndigheter. Ferdig.
Det illustrerer jo etter mitt syn litt manglende gangsyn, i dette tilfellet i SSB,
fordi man ikke helt ser rekkevidden av det man ber om, og det er veldig hendig.
Det er ikke vanskelig å se den faglige interessen av det.
Men jeg må jo si at jeg sitter på andre siden av rapporteringsbyrden
som kommer fra SSB og andre offentlige organer.
Og jeg må jo si at jeg av og til tenker at her har man ikke tenkt særlig nøye gjennom.
Nytten av det man får ut, og byrden man påfører bedrifter.
Jeg hadde et helt absurd eksempel en gang, for det sitter og rapporterer inn på ...
Om det er Nav eller hvem som er interessert i det.
Men de vil gjerne vite hvor mange ledige stillinger man har.
Og det er jo ikke alltid så godt å si, spesielt når du har satt opp uten å ha stillinger.
Du sier at ansvaret ligger på en gitt leder, du har et budsjett.
Du har et oppdrag og et behov.
Og så er det opp til den lederen å ansette det du trenger for å løse oppdraget, i teorien i hvert fall.
Og så kommer det like fullt disse og lurer på: Hva har dere av ledige stillinger?
Da må du se på: Hva har du lyst ut?
Men på hvilket nivå er det de ønsker å se dette? Jo, de ønsker å se det per såkalt bedriftsnummer.
Som jo er en helt absurd måte å se det på fra vårt ståsted, fordi bedriftsnummer har et formalkrav på seg.
Det skal være en unik adresse og en unik aktivitet.
Jeg kan jo skjønne hvorfor rapporteringsmyndigheter setter opp det sånn,
men det gir jo ingen mening for oss.
Det er jo ikke sånn at vi sitter og gjør opp regnskap basert på bedriftsnummer
som vi har på Sykehusomsorgsbyen ... Kanskje 125 av de bedriftsnumrene.
Hvis vi ikke organiserer virksomheten etter det, og i hvert fall ikke stillingsutlysninger,
så er det mulig å tråle seg tilbake, men du ender opp med at kvaliteten på dataene blir så dårlig
at jeg syns ikke jeg kan sende det fra meg.
På et tidspunkt ringer jeg inn til saksbehandleren,
og så sier jeg: "Kvaliteten på de dataene vi leverer på, kan ikke bli særlig bra."
"Eller blir egentlig rett ut ganske ræva."
Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal fylle ut for å være rettvisen.
Og hvis du ikke leverer dette innen utløpet av kvartal sånn og sånn,
så blir det dagbøter som er seriøse greier.
Så snakker vi med saksbehandleren og sier: "Kan du ikke bare fylle ut det dere fylte ut sist?" Det blir jo feil.
Med lovens makt og straffesanksjoner og dagbøter, så er det bare piss!
Det er provoserende, faktisk. Det er sånn ordentlig provoserende
fordi du legger en sånn vanvittig byrde på. Og disse tingene ...
Én ting er Oslo universitetssykehus, der jeg jobber med 25 000 ansatte,
og det er masse stav som kan gjøre alle mulige tulleoppgaver hele tiden.
Og så kommer du ned til bedriften med 4,3 ansatte,
hvorav den 0,3 er den som fører regnskapet og skal følge opp
alt administrative og alle mulige offentlige lovkrav og regler ...
Jeg husker jeg hadde satt opp et sånn limited-selskap en gang.
Bare for å lage noe konsulentgreie.
Du og meg, Viggor. Jeg har også hatt det.
Sånn britisk, men nuff i Norge, da. Ok, men da får du innrapporteringskravet til ...
Ikke at det er noe kjempeproblem, for du får nå alltids fylt ut sånn ...
Men jeg måtte da rapportere på hvorvidt vi forurenset det ytre miljøet
og lokal forurensning og det ene og det andre og tredje ...
Og én ting er at man er belest nok til å skjønne hva de mener med det,
og at det ikke er så kjempeseriøst. Så jeg tror jeg i alle årsrapportene
jeg sendte inn for det selskapet, så skrev jeg at virksomheten forurenser ikke det ytre....
... miljø utover styremedlem Eikelands betydelige flatulensproblemer.
Det var ingen som reagerte på det, for det er jo bare en finger til dustete rapporteringskrav.
Det betyr at ingen på andre siden bryr seg, men du har like fullt disse kravene.
Du skal sitte og fylle ut papirmølla, og i verste fall hadde noen lest det i tillegg.
Så vakre på seg, så du får flere sånne ting. Red tape.
Jeg holder på den at du som konsument
har egentlig ingen påvirkning på klimaet i verden med hva du spiser eller ikke spiser.
Men samtidig kommuniserer du litt til folk at her gjør du en viktig jobb for klimaet.
Det gjelder å redde kloden. Det er en del folk som ikke er helt sånn som har det gangsynet.
Som plutselig vil endre atferden ganske mye. Gå og velge ...
Hvis vi ender opp med statsminister Simon Rogotstøl
og fire statsråder fra Extinction Rebellion, så ...
Her tror jeg vi skal krysse våre fingre og tenke at sannsynligheten der er ganske lav.
Jeg håper det, men jeg så ikke for meg at vi skulle få kommunister på Stortinget heller.
Det begynner å bli mange av dem.
På et eller annet tidspunkt kan det hende at et av disse partiene får inn en liten statsråd.
That will be the day. Men ... Nei da, vi får se.
Men det er liksom ... Den verste klimagalskapen føles jo som har lagt seg litt.
At det begynner å komme realisme inn, selv i statsbudsjettet nå.
Man begynner å kutte i de mest dustete tiltakene. Havvind skal man fortsatt ha.
Tunnel og batterifabrikker og noe greier som begynner å ryke,
fordi man ser at dette er fullstendig koko.
Men jeg vet ikke om du fikk noe av det som ...
Apropos klimagalskapen og energi.
Han godeste Næss, han hadde jo en fyr inne på besøk fra Frp.
Å ja, det var en utmerket episode. Han var flink. Dette var Marius Aron.
Det burde man jo egentlig ...
Den episoden er verdt å få med seg.
Det var en svært interessant, innholdstett, kunnskapsrik prat
fra en energipolitiker som visste hva han snakket om.
Og som av en eller annen grunn skal slutte å være energipolitiker.
Det var da jeg skjønte at han var en del av Frp, ja.
Vi er et fyr som er dritflink på dette, la oss flytte han til noe annet.
Da kan han være flink på det også, men ...
På en klar og fornuftig måte. Ja, men han forteller en ...
Marius Aron Nielsen, er det ikke det? Jo.
Han forteller en liten anekdote fra han hadde vært i Tyskland.
Det var en sånn politikerbla-bla-bla, hvor de hadde sittet der og snakka om
dette tyske energiveldet. Problemet med det var at de ikke hadde gjort nok.
Og hadde ikke gjort det stort nok og fort nok, og brukt mer ressurser på det.
Det var liksom det store problemet. Systemet var ikke feil.
De hadde ikke satsa hardt nok. Han hadde hørt på disse menneskene
ganske lenge, og latt dem ses som byråkrater og politikere.
Så stiller han spørsmålet: Hva sier ingeniørene?
Nei, det er politisk enighet om hverandres svar.
Ja, jeg spurte hva ingeniørene sier. Nei, de var skeptiske.
Det er litt sånn jeg føler at dette systemet fungerer, da.
Apropos galskap. Bare som du har sagt det:
Marius Nilsen der er en av få Frp-ere jeg kunne tenkt meg å sette i en stol og snakke med.
Kanskje du skal snikinvitere han på Liberalaften, og så lurer vi ned på pod derfra?
La oss bare gjøre det med en gang. La oss notere oss det.
Men du, trongalskap og slikt ... Har du noen tips til hvor Arne kan dra og svømme?
Hvor det er mye ledig kapasitet? I Bodø.
Der er det veldig mye greier. Vi har en historie på Bodø nå igjen!
Det er samme kommune med nytt kulturhus og den flyplassen vi skal flytte.
De har også svømmehall, viser det seg.
De har nå en ordfører som rydder opp i økonomien. De har faktisk det.
Kan det være fordi at det var en helt annen mulighet?
Bodø har ikke gått om for morsomme historier.
Men la oss ta bakgrunnen for svømmehallhistorien.
De skulle ha ny svømmehall, budsjetterte etter alle kunstens regler.
De skulle bare bygge ut med et nytt basseng i den eksisterende.
Svært og flott basseng.
Og da fant vi ut at hvis vi bygger et stort og flott basseng,
da får vi så kjempestore besøkstall.
Skulle vi tatt tallene, ikke sant? For de budsjetterte med budsjett på 110 mill., eller den.
Det var planen for å bygge ett nytt basseng.
Så endte det opp å koste 450 mill. i stedet.
Det er fort gjort, vet du. Jeg er født og oppvokst i Lørenskog.
Jeg vet alt om budsjettsprekker.
Det må de nesten slippe unna med.
Men det de så for seg, var vel å få 70 000 besøkende eller noe sånt.
Da har det vel ordna seg, tenker jeg. For da har jo noe inntektsside på dette.
Og så kom det bare prøye 5500.
Da går ikke regnestykket opp i det hele tatt.
Så du firedobler prisen, og så får du en tolvtedel av de besøkene
du forutsatte med den opprinnelige, budsjetterte prisen.
Det blir som på Fornebubanen, om 100 år er det hele glemt.
Ja, det er ikke billig å være kar.
Jeg har en snodig mistanke om at her har man satt opp noen tall for besøk, f.eks.
Setter man opp tall, og så er det ingen som gjør noen sånn: "Hva stemmer disse tallene?".
Ingen som tør å reise seg opp og si: Er ikke det litt høyt, det anslaget?
70 000, hvor mange innbyggere har vi i Bodø? Tenker vi at alle de skal bade én gang?
Tenker vi at 10 % av de skal bade sju ganger?
Hvordan ser vi for oss at det skal bli 7000 besøk her?
De som kommer og besøker mye, kjøper jo billetter som er billigere.
De kjøper kanskje klippekort eller årskort, så inntektssiden på det blir mye lavere.
Jeg tror ikke disse menneskene klarer å tenke gjennom sånne ting.
De har kanskje ikke lyst til det, for hvis vi gjør dette her, så blir det ikke noe svømmebasseng.
Det er lett å ønske seg ting, sånn at du kan begynne å tro på at det stemmer også.
Det minner jo litt om noen av disse småpartienes forhold til sperregrensen, f.eks.
Du hadde veldig tro på antall norgesdemokrater som trodde at de skulle få 5 %. Det var ikke ubetydelig antall.
Det var helt merkelig å se på, men man kjenner jo igjen bobletenkningen.
Den bobla de levde i, den var verre enn den som jeg så noen ganger.
Vi var aldri der.
Der var det noen som drømte om kanskje å få 1,5-2 %.
De ble ledd ut ganske kraftig. Og de fikk bare beskjed internt om
at det er dust, det vi drømmer om er en prosent her, det hadde vært fantastisk.
Ja, det hadde vært helt absurd. Jeg husker at hvis noen sa 0,5,
så kom f.eks. Martinsen og sa at 0,3 blir jævlig bra, men jeg tror på 0,1.
Ja. Jeg tror det er litt den samme bobla som fører til
at man bygger store svømmebassenger med høy standard
og tenker at dette blir så flott og det er så perfekte mål på dette svømmebassenget.
Da kommer folk og bader.
Det blir så bra, ikke sant? Hvem er mot bra?
Men jeg er for alt som er bra mot alt som er dårlig.
Alle som er der for å svømme og trene litt eller bade,
de driter nå i om det er en tiendedels millimeter avvik i lengderetning.
Men det å få den toleransen på en tiendedels millimeter i lengderetning
og i diagonaler og alt mulig sånt noe, den poster penger! Den er dyr!
Jeg har tilfeldigvis en far som har bygd masse sånne svømmehaller.
Eller gjort kassa med svømmebasse som var flislagt i og målt ut og sånn.
Som var flink på det, ikke sant?
Det er jo det store spørsmålet: Klarer vi å måle det til å få dette riktig? Og det er dyrt. Dritdyrt.
Det er jo fristende å stille seg spørsmålet hva løsningen på dette hadde vært.
Fordi man får jo inntrykk av at disse budsjettsprekkene
og overambisiøse velferdsprosjekter i kommunene bare skjer igjen og igjen og igjen.
Det er jo fristende å foreslå at disse kommunene egentlig
Trenger sin egen millay?
Det syns jeg er et nærliggende svar i Japan.
Alle land og kommuner trenger sin egen millay, det er en kjensgjerning ...
Det landet som trenger det aller mest, er Argentina.
Som går til valg om en uke. Ikke fra når denne episoden går ut,
for det er 26.10. at det er ... ja, det er vel sånn deputys-valg.
Mellomvalg, kan man gjerne si.
Og det er vel for seter i parlamentet? Det stemmer.
De har litt sånn rar matt å velge, de bytter ikke ut alle parlamentsmedlemmene samtidig.
Nei, samme opplegg som USA, du bytter ut en liten gjeng hvert valg.
Og det tror jeg er valg hvert andre år, og så tror jeg de sitter i seks år eller noe sånt.
Jeg lurer på om det er noe sånt.
Så sist, da Millay vant presidentvalget, så fikk han likevel bare sånn 10-12 %.
Selv om han vant 30-40 % oppslutning, så var det bare for en tredjedel av parlamentet?
Ja, for de har jo forskjellige valg. Presidentvalg og parlamentsvalg.
De tok to kamper i NAP i tillegg.
Men denne gangen kan vi være sikre på at Millays parti, "La libertà de advance", får flere seter.
Det har egentlig vært klart veldig lenge, men på den annen side har det vært en ...
Du har hatt denne skandalen, som har gjort at oppslutningen rundt Millays parti
har avtalt en del.
Denne skandalen er ikke Millay, men Millays søster.
Harina. Det blir litt for nære.
Det straffer velgerne, og det er for så vidt en bra ting at de straffer også.
Ja, fordi hun er jo stabssjef for den, er det ikke det?
Jo, det stemmer det. Vi bør kanskje gjengi akkurat hva som er saken.
Det er at det har vært sluppet lydfiler, som det påstås at viser
at Millays søster får kickpacks på offentlige medisinkjøp.
Og det er jo ... ikke greit. Det er ikke litt greit engang.
Så du kan si at vi vet jo ikke egentlig ... Dette har ikke vært i noe rettssystem.
Så vi vet jo ikke hva som vil være utfallet på en slik sak.
Men det har ført til at Millays oppslutning har falt ganske betydelig,
noe som viste seg i et lokalvalg i Buenos Aires.
Og det har i sin tur ført til veldig kraftig negative reaksjoner
i finansielle markeder, for man tror kanskje at det var det for Millay.
Og det var det for den politikken denne gangen.
Risikoen for at han ryker i neste valg, er større enn det den var tidligere.
Derfor er det et veldig spennende valg denne gangen.
Det som er med Millay ... Én ting er at han står for en bestemt politikk,
men han blir tydelig innvalgt som en kar som står i kontrast til
tidligere korrupte politikere. Hvis han er stained av søsteren sin ...
Hvis han har med seg en korrupt søster inn og gjør henne til stabssjef, så ser det ikke så bra ut.
Den saken er liksom ikke ferdig ennå, så vi får se hvordan den arter seg, og hva som føler seg.
Hvis hun har gjort det, tror jeg ikke noen blir mer forbanna enn Millay selv.
Er den fyren jeg ser for meg så prinsipiell at han kaster sin egen søster i fengsel,
så er det faktisk han.
Ja, eller lar rettsvesenet gjøre det uten å gripe inn, eller noe sånt.
Men jeg har jo vært en tur på Polly Markets for å se hvordan bettingmarkedene ser på Millay.
Nå har jeg skin in the game, så jeg har satt noen døgner inn.
På at Millays parti vinner flest seter.
Flest seter, ja, nettopp.
Og da jeg satte veddemålet, så var oddsen 70 % i min favør.
Og i skrivesis snakkende stund, så er det 64 %.
Det er ikke voldsomt med en gang, da. Nei da, og vi får se. Nå er det jo bare
Syv-seks dager til vi får fasit.
Neste søndag, er det ikke det?
Ja, det kan hende. 26. er jo søndag.
Og så går denne episoden ut på torsdag, kanskje?
Vi kommer fyldig tilbake med dekning av valget, da.
Det skal vi definitivt gjøre. Vi snakket vel om for en stund siden
at vi nesten burde hatt valgvake på valgnatten i Argentina.
Ja, det hadde faktisk vært litt gøy.
Hvis vi bare får til en bra dekning av hendelsen.
Vet ikke hvor lett det er å få til ...
Så det kan hende at valgnatten i Argentina blir valgdagen her.
Så det kan hende det blir litt glønnete.
Men vi skal i hvert fall si noe om det når valget er over og avgjort.
En interessant bevegelse. Det virker som om Milay har investert mye i forholdet til USA.
Og her har jo USA vært på banen med en slags støttepakke.
For den argentinske Pesoen.
Sånn at man sier at amerikanske myndigheter kan støttekjøpe Pesos.
Men også muligheten for å kjøpe argentinske statsobligasjoner.
For å holde det markedet stabilt.
Jeg så noen norske aviskommentatorer ...
Dette var jo bare tull. Dette var bare kompiskjøp, ifølge norske kommentatorer.
USA vil ikke ha Kina inn på den siden der. Og det er jo egentlig ganske logisk.
Det er et interessant poeng. Så vidt jeg har forstått på nyhetsmeldinger,
så har Trump krevet at Milay dumper den avtalen med Kina,
som er for så vidt lignende, men som er av mye mindre skala.
Det er en kommentator i Aftenposten som har vært og ...
Rakel Haugen Strand, som er og fremstiller Millay som en sånn magatype,
som er blitt veldig upopulær, så folk kaster stein etter ham og sånn ...
Det var ikke så veldig innpåss i våre hjerter.
Det er jo en ren tulleavis blitt, altså.
Jeg så denne artikkelen og så leste jeg den.
Har han virkelig tapt så mye oppslutning?
Så at folk hadde blitt så upopulære, så gikk jeg inn og sjekka oppslutning.
Skal vi se, han har mistet 2 %, ja. Neimen, det var det.
Snodig hvordan dette var første gang den norske presse
hadde lyst til å skrive noe om argentinsk politikk på over et år.
På nesten to. For nå fant de noe negativt de kunne skrive.
Og nå prøvde de å male bildet av at det går skikkelig dårlig der.
Men det går jo litt bedre der likevel. Det har ikke vært voldsomt ...
De har ikke begynt på en ny nedtur nå.
Nei, tvert imot. Jeg lurer på om det var IMF som var ute sist.
Det er riktignok en svak nedjustering i likhet med hele regionen,
men også en sånn vekst i de nærmeste par årene på 4,6 % er i hvert fall sterkere enn her i landet.
Det er ikke peronisttall. Det er ikke større tall heller.
Jeg begynte å diskutere med en kollega for kanskje et år siden ...
Men jeg var litt sint på den dekningen Millay fikk i Norge, det var alltid negativ vinkling.
I mitt inntrykk, da. Og så sier han som er mer sosialdemokratisk orientert:
Nei, han syntes egentlig det var ganske nøytral dekning.
Og så ble vi sittende og diskutere det litt, da. Og så fant vi ut at vi måtte putte det til test.
Så jeg ba han søke generisk på Argentina, på nrk.no.
Og så telte vi saker med ... Og kvalitetsvurderte vinklingen, da,
om det var negativ eller positiv eller nøytral.
Og så holdt vi selvfølgelig fotballresultater og sånn utenfor. Og det var ganske slående, for du får opp NRK.
Artikkel, artikkel, artikkel. Alt vi tok med i regnestykket,
var bare negative vinklinger. 19 av 20 var sånn:
Det går til helvete, studentene har det jævlig, kultursektoren lider, landbruket ryker.
Og så gikk du til VG, og så var det mer sånn 60-40.
Men NRK var helt ensidig. Og det stemmer nok godt med inntrykket mitt.
Og Aftenposten, de ... Ikke kall det positivt, det er bare negativt.
Kvalitativt så dårlig at det ikke kan måles.
Det virker nesten som at den grunnleggende ideen i artikkelen er
at denne fyren er kompis med Trump, liksom.
Og ikke nok med det, han har sånn maske også.
Æsj! Dobbel-æsj! Apropos det at dere har fått bedre av at Trump har truet Norge nå ...
Ja, det har jeg halvveis fått med meg. Det de har truet med, er en vanlig ting.
Men nå har Trump truet Norge, og det var veldig mye sinte folk.
Det han prøver å presse vekk, er internasjonal skatt i regi FN, sånne klimaskattgreier.
Er det bare meg som syns det er helt greit om man faktisk får satt en spiker i kista på det?
Vi trenger ikke en internasjonal skatt som går til FN, altså.
Men ellers får jo ikke skipsfarten over på hydrogendrift.
Den største ulykken vil jo være å få skipsfarten over på hydrogendrift,
for da har du økt kostnadene så vanvittig.
Og ikke minst energiforbruket, å transportere ting rundt.
Så jeg mener sånn: Den eneste gangbare mynten i dette er å få frem alternativer
som er konkurransedyktige med fossilt. Kjernekraft, altså.
Ja, men det er det du må få til. Og det svaret er så åpenbart oppe i dagen.
Du kan holde på alt du vil med avgifter og klimatillatelser.
Du kommer aldri til å få med deg Kina på det. Og så sitter disse noldusene og argumenterer for at Kina er helt ledende.
Ja, men det er ikke fordi du vil, det er ikke fordi klimaet,
det er fordi energiuavhengighet, ikke sant?
Det er derfor de kjører elbiler, på kull, det er det de gjør.
Fordi de må importere olje, og de vil ikke være avhengige av import.
Det å si de er ledende på elbil, det er vi talt hardt i.
De er ledende i produksjonsvolum, men de er på ingen måte ledende i teknologiutviklingen.
Elektrisitetsbildet til Kina er et helt annet enn det du kan få inntrykk av
når du leser en norsk artikkel som sier at elbilandelen i Kina er x prosent,
og de bygger så mye nye vindmøller og sånn, men de bygger jævlig mye mer kullkraft.
Og det gjør de helt konsekvent og hele tiden, fordi poenget er energi, ikke energimekanisme.
Og det, hvis du skal løse noe globalt klimaproblem, så må du altså ha Kina med på det.
Og du må ha India med, for det er energi.
Du må ha Indonesia med på det, du må ha Sør-Amerika med på det,
og du må ha Afrika med på det. Alle må være med på det.
Og da må du finne ting som pragmatisk sett er konkurransedyktig med fossilt.
For hvis det er billigere å brenne kull eller diesel,
så kommer du til å brenne kull eller diesel hvis du trenger energi. Punktum.
Og da kan Vesten gå foran med et godt eksempel og produsere kjernekraft som om det går av moten.
Kjør på, få ned prisene, få masseproduksjon, og så kan vi kanskje ...
Hvis vi fortsetter å bygge vindmøller og ødelegge vår egen industri,
så kommer du bare til å få en pendelreaksjon som går akkurat motsatt vei,
og så er det tilbake til start.
Jeg tenkte vi skulle gå så langt inn i den saken, men den eneste saken dukket opp på Dagbladet.
Dagbladets vinkling er jo at Trump har truet Norge, og Norge har fått advarsel.
Så leser jeg artikkelen sånn ... Hva er dette? Han har ikke trua med å bombe oss.
Det er jo sanksjonering i form av toller og avgifter og en del sånne ting.
Det er de samme truslene som EU bruker mot oss! Så det må jo være innafor.
Så kommenterer jeg dette sånn:
Er dette noe vi ikke skal ha, så er det en internasjonal skatt som faller FN i hendene.
Jeg kan mislike metoden her, men formålet til Trump er bra.
Hvordan tror dere responsen ble på det? Unnskyld, du har skrevet dette?
Ja, jeg skrev det. Responsen jeg får da, er:
Det er fullt alvor å si at Trumps metoder er bra.
Så ikke-nordmann med trumpist? Eller: Så du går mot ditt eget land med trusler!
Det hadde jo vært mye mindre morsomt med kommentarfelt
hvis folk hadde lest det de svarte på!
Dette var kommentarfeltet til Dagbladet på Facebook, ikke sant?
Jeg tenker at Dagbladets kvalitet gjenspeiler hva man finner
< 19 stykker har liksom reagert og sagt: "Ok, dette var bra" ...
"Nei, 15 har sagt den, jeg er helt enig med deg"."
<|15.08|> <|15.08|> <|15.08|> Kan du i fullt alvor si at Trumps metoder er bra?
Jeg er ikke en stor sosial medie-kommentator, men jeg forvillet meg inn i kommentarfeltet
til noe politikk som SV hadde publisert for noen år siden.
Og så tenkte jeg: Dette er jo helt galt, kan de ikke regne i det hele tatt?
Og så setter jeg jo sånn: Hva mener du? Her er regnestykket, hvorfor ikke?
Og den eneste responsen jeg får, er: Er du Høyre-mann, du, eller?!
Men samme det, jeg hørte ikke hjemme i det kommentarfeltet uansett.
Og du hørte ikke hjemme i Dagbladet.
Dagbladet har ingen verdi å lese, men det hender jeg finner underholdning i
å skrive noe i kommentarfeltet, så bryter det litt med det narrativet som Dagbladet kaster ut.
Kanskje, hvis podden vår blir litt større, så kan vi ha sånne aksjoner
hvor vi får alle som hører på, til å ta én dag hvor de går inn på Dagbladet og begynner å kommentere.
Hvis vi ikke hadde fått 50 mennesker til å bare gå inn og ta én sak,
felles sak i Dagbladet som Dagbladet har publisert, og kommentere den,
så tror jeg for så vidt kommentarfeltet til Dagbladet hadde vært stengt på.
Ikke fordi det kom trusler, men fordi det ble så mye gærne kommentarer. Feil narrativ.
Men for at vi skal kunne gjøre sånne morsomme stunt i fremtiden, må vi ha flere lyttere.
Gi en oppfordring til alle som hører på om å være snille og rate oss i podkast-appen sin.
Og kanskje til og med skrive en kommentar som kan gi nye lyttere et inntrykk av
enten at vi er gærne eller at vi ikke er det. Men i hvert fall at det er interessant å høre på.
Og så kan du sende det til folk som enten trenger å høre det vi sier,
eller som faktisk ville satt pris på å høre det vi sier.
Vi får veldig mye hyggelige tilbakemeldinger, men de kommer sånn på privaten.
Så får vi det offentlig også.
Vi har fått noen offentlige. Ikke glem at ... Du vet hva Slagerud til Nes er?
Vi lover at du ikke skal bli dummere. Stemmer det.
Vi har fått tilbakemeldinger om at du blir dummere av ikke å høre på oss.
Det er jo veldig mange halvkopper.
Og han som ga den tilbakemeldingen, ble umiddelbart redaksjonsmedlem!
Skal vi si at det var det for i dag? Det kan vi godt gjøre.
Eller brenner noen inne med noe? Jeg har lyst til å lese noe som er litt morsomt.
Den gjelder ikke for politikere, tror jeg.
Nei, det er noen som mener det, men da skal du høre hvordan paragraf ti lyder:
Med bøter eller fengsel inntil to år straffes det medlem av statsrådet
som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler
ikke blir forsvarlig anvendt eller blir styrt,
eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet.
Hvis det hadde vært en våken paragraf, så hadde vi hatt ...
Ingen politikere igjen i statsråd.
Den loven tror jeg de kommer til å fjerne før det ...
Det var strafferett, ikke sant? Ja, så ...
Jeg har et spørsmål. Hvor lang tilbakevirkende kraft har den?
Når blir noe foreldet?
Det blir det nok sikkert fort nok, men ... Et kvarter, tenker jeg.
Tre minutter etter stortingstale. Ja, ja. Men den skulle de advikle?
Det dukket egentlig bare opp fordi Carl I. Hagen vil kreve gransking
av Støres skrøner, da. Det syns jeg ikke han var så vittig.
Men lovteksten som så den, syns jeg var kjempemorsom.
Men jeg så et eller annet sted, for det var straffansvar for politikere.
Og så var det noen som skulle avvikle denne paragrafen, for det var en sovende paragraf.
Ingen politikere holdes til ansvar for noe som helst. Ikke engang i valg, men det er opp til velgerne, da.
Ja, ha en god dag. Ha det.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.