21.10.2025
00:00 / 32:37
E191
32 min
9
klar
Diskusjon om Ruters 42 millionlønninger og hvordan "AS-ifisering" av offentlig sektor er en form for "cargo cult-privatisering" som mangler reelle markedsmekanismer. Dette kobles til mangelen på kreativ destruksjon. Episoden tar også for seg de praktiske og fysiske utfordringene med elektriske lastebiler på langtransport og den energisløsende logistikken bak hydrogenferger.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse. For folk som kjører med ruter!
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Ja, en bussjåfør er en mann med godt humør, det vet jo alle.
Ja, bortsett fra hvis han er i Ruter.
For hvis han er i Ruter, så har han jo så jæklig mange sjefer med millionlønn.
Jeg tror det kan være litt strevsomt å ha så mange sjefer, da.
42 har de faktisk. Og så har vi jo snakket før om denne millionlønnsgreia.
At det er litt sånn, ja, kanskje vi burde indeksere litt.
Eksjustere det til to millioner til lønn, eller et eller annet sånt. Men ok.
Ja, det er litt sånn, ja, ok. Liksom. Nei, altså, hva vet jeg.
Det må jo være mange som jobber i Rutere. Og 42 ledere, som er godt betalt.
Nei, hva skal man si. Det er problemet med sånne organisasjoner.
Du har jo ikke noen ordentlig markedsmekanisme som kan ordne opp hvis det er gærent.
Jeg hesser meg ikke opp på at folk tjener penger, men det er bedre at ...
Hvis høy lønn representerer sløsing, syns jeg det er bedre at det skjer i privat sektor.
For der kan du jo velge om du vil være eier eller ikke.
Ja, og så snakket vi jo om i statsbudsjettepisoden
at mye av statsbudsjettet er jo overføringer til husholdningene.
Millionlønn er en måte å gjøre det på.
Ja, klart. Men man har jo et visst marked, faktisk.
Også i offentlig sektor. Og en sammenligning er da ...
Et politidistrikt med like mange ansatte som Ruter har én politimester
med lønn på 1,3 millioner, eller noe sånt.
Og det er jo klart at da ... Det sier jo noe om ...
Interessant sammenheng, ja.
Og da kan man jo spørre seg, fordi Ruter er et ... De heter jo Ruter AS.
Mens politiet heter Etaten.
Ja, det heter ikke Politi AS, det gjør ikke det.
Og da kan man jo spørre seg om denne markedsifiseringen av offentlige tjenester.
Fordi Ruter er for alle praktiske formål en offentlig tjeneste.
Premissrammen settes av det offentlige, anbudene drives av det offentlige.
Konkurransen er minimal. Det er for alle praktiske formål en mobilbedrift, selv om anbudene ...
At det ikke er helt sånn, men det er nok egentlig helt sånn likevel.
Da er det jo noe med når alle ... Jernbanen splittes opp i småbiter
og alt blir hvert sitt AS eller ASA eller et eller annet.
Og så får du en sånn drive underliggende til å inflatere lønninger,
få en svær kommunikasjonsavdeling, de greiene der sånn.
Og det er kanskje et typisk mønster.
Jeg mistenker jo litt det. Jeg tror at når man har laget aksjeselskap,
så har jo hensikten med det helt sikkert vært
å prøve å gjøre det så markedsnært som mulig.
Men jeg har en mistanke om at det du egentlig oppnår,
er bare det at du får en aksept for langt høyere lønninger enn hva folk hadde før.
Har du hørt begrepet "cargo cult science"? Ja, absolutt.
Det er en sånn morsom greie. Cargo cults er jo ... Under andre verdenskrig, så ...
Så var det jo masse sånne øde øyer med noen urinnbyggere på,
nedover i Stillehavet. Og så er Japan og USA sinte på hverandre.
Så det kommer jo ramlende inn sånne svære industrielle ...
Det kommer manna fra himmelen, fallskjermer, og setter opp flystriper
og forsynings- og logistikkbaser og sånn.
Så det er en helt vanvittig ressursinnsats som kommer ramlende inn på en eller annen øy
hvor det bare bor 19 sånne buskmenn fra før.
Og så disse buskmennene står og ser på dette, og så: Helvete!
Disse gudene i sølvfuglene kommer med alle disse gudisene.
Og så får jo de spise litt av lasset og artig og faen for en tid, liksom.
Og så slutter andre verdenskrig like raskt som den begynte.
Og det kommer ikke noe mer forsyninger fra himmelen. Forsyningsgudene har sviktet.
Da fant de sånn fullt operasjonelle flyplasser
hvor de innfødte hadde bygd flystripe.
Og det var til og med ... De hadde laget sånne headset med antenne på
av skjell og en pinne som var antenne.
De hadde liksom gjort alle bevegelsene sånn som de hadde sett at det var gjort,
for å få disse forsyningsgudene til å komme.
Så de ville rett og slett utøve litt magi for å få tilbake gudinnene?
Det som er kjent som cargocult.
Du følger formatet, du prøver å imitere formatet uten å forstå mekanismen under.
Cargocult science har jo da vært begrepet for sånn ...
Kanskje kall det fysikkmisunnelse.
At noen sånne såkalte vitenskaper tok på seg hvite frakker for å se litt bedre ut.
Og jeg opplever det som en parallell. Den der med asifiseringen av offentlig sektor.
Du vil ha egenskapene til privat næringsliv, ikke sant?
Så du putter bare strukturen oppå feil incentivmodell?
For hvis du fortsatt har monopol, så blir det jo bare gærent, ikke sant?
Det er jo dette jeg opplever at Høyre driver med hele tiden. Cargocult-privatisering.
Du tenker på jernbanedrift og den sak?
Ja, det er så jerndødt. Og det er liksom ...
Jeg er helt for å privatisere jernbanen, men ikke med fortsatt monopol!
At du skal konkurrere om hvem som får leie togsettene
som går oppå de offentlige skinnene ... Det er ikke marked, altså. Sorry.
Generelt sett, tog får vi jo ikke til her i landet.
Det får man jo ikke til i Nordland. Det er jo bare tull.
Jeg tror selv i Tyskland, så er det ikke en sånn ordning lenger.
Nei, jevnt slutt, gitt. Jeg hørte en eller annen tysk jente
som bodde i Norge og forteller om åssen det er å være tysker og nordmann.
Den fremste myten om Tyskland er at togene fungerer.
Det har de ikke gjort på veldig lenge.
Men disse 42 lederne med millionlønn og ...
Dette virkeområdet og stillinger som fyller seg på kommunikasjonsstaber
som må ha nye kontorer fordi de er for mange.
Eksempel på Parkinsons lov: Ideen om at oppgavene utvider seg
til den tiden og anledningen du har til å gjøre dem.
Har du ansatt en byråkrat, så kommer det til å akkumulere seg oppgaver ganske snart.
De er særlig følsomme for det i Norge fordi vi har en så rik stat.
Dermed er det lett at det blir ansatt noen byråkrater og det samler seg noen oppgaver.
Litt sånn historitær, ikke sant.
Og fort vekk så er staten en ganske stor andel av økonomien.
Det skjer fortere enn man skulle tru.
Nei, jeg mener sånn ... Jeg ser det i min hverdag som helsebyråkrat.
Det popper opp en ny stilling.
Også fordi en oppgave som vi ikke hadde i går.
Men i morgen kan du banne på at du trenger mer folk der.
Denne AS-ifiseringen også, så er jo det på mange vis ...
Det er jo det samme man snakker om med disse helseregionene nå.
Som man endelig begynner å få en eller annen idé om at skal vi få lagt ned dette faenskapet snart?
Fordi det er en sånn ... Du skal liksom få inn mekanismene fra det private.
Med eierstyring og et styre og ansvar og alt det der.
Alt du ender opp med, er pulveriseringsansvar.
Det er fortsatt staten som driver det, men de har plutselig ikke det direkte ansvaret lenger.
Så du kan alltid peke på dette styret i helseregionen eller et eller annet
for å ha gjort gærne prioriteringer. Det blir jo samme med disse AS-ene.
Du lagrer en sånn pulveriseringsmekanisme, men så lenge du ikke har et reelt marked under,
altså at disse tingene kan gå konk og bli borte,
og at produksjonsmidlene overføres til kompetente hender, så har du altså ikke et marked.
Så har du ikke et marked, så har du ikke et marked.
Det her minner meg faktisk om ...
Det har jo vært en tildeling av Nobelprisen i økonomi.
Og den har liksom vært ... Den gikk ikke til Ruter, eller?
Ikke til Ruter, nei. Det har du rett i.
Men den er delt mellom tre økonomer, og de temaene som de har jobbet med,
det er det ene hvordan teknologisk utvikling er driver for økonomisk vekst, men dernest også ...
Og altså hvordan kreativ destruksjon er en viktig driver for økonomisk vekst.
Og det er jo det vi mangler.
Mer spesifikt så er det en kar som heter Joel Mocher,
som har jobbet med hvordan vedvarende økonomisk vekst er et resultat av teknologisk fremgang.
Og så er det to andre karer, Philip Agion og Peter Howitt,
og de er de som har jobbet med å vise til hvordan kreativitet ...
Som gir muligheter for at nye teknologier og innovasjon kan erstatte gamle strukturer.
Det som ble påpekt av Nobelkomiteen er at historisk har jo ikke en vedvarende økonomisk vekst
vært standarden, snarere tvert imot så har stagnasjon vært hovedregelen.
Tenk middelalderen, liksom.
Det er jo bare siden den industrielle revolusjonen at du har hatt vedvarende vekst.
Til ... til ... til ... aesifiseringen av offentlig virksomhet.
Mangler den kreative distruksjonen, altså.
Og det er jo verdt å nevne i sammenhengen at det er nobelprisnivå
på det vi har drevet med i 180 episoder.
Ja, men det er riktig. Vi erstatter jo gamle strukturer.
Og vi gjør det på en måte som det er billig. Skal vi ta med én liten gladnyhet også?
Det er nok fortsatt ikke nobelprisnivå på det, men byrådet i Bergen
har altså redusert bemanningen i kommunen, byråkraten i kommunen,
for første gang i Bergens historie. Det får en si. 63 administrative stillinger.
At det er faktisk Høyre som har gjort dette. Så det skal de ha for.
Ja, det har du rett i. Da får vi gi Høyre klapp på skulderen, i motsetning til hva vi pleier å gjøre.
Skal ha credit der, altså.
Og i den korte pausen vi har hatt nå, som dere lyttere ikke har hørt,
så har bortkomne sønn Trond kommet inn døra her, forsovet og glad.
Ja, det har vært en seig helg fram og tilbake til Bergen.
Da sover man litt lenger.
Jeg hadde tenkt dere at jeg skulle vært hjemme sånn i 9-10-11-tiden i går kveld.
Men det ble klokken tre i natt. Hvorfor det, liksom?
Var det så gøy å kjøre at du bare ...?
Jeg fant ut at jeg skulle reise og hente en henger vi har kjøpt
for å ha til den elektriske lastebilen på jobb.
La meg si det sånn. Denne planen de har om å bruke elektriske lastebiler
på godstransport ... Jeg har spørsmål.
Jeg har mange spørsmål, og jeg skulle gjerne hatt med meg Eivund Trædal til Bergen og tilbake.
Elektrisk lastebil. Tom. Fra Oslo til Bergen og tilbake.
Ja. Hvor mange ladestopp henger tilbake?
Jeg klarte meg med seks stopp på turen, og da har jeg vel brukt sånn røftlig seks-sju timer på lading.
Kanskje er jeg mer også, jeg har ikke regna helt nøye på det, men det tok mange timer.
Det er jo interessant, og det går litt inn i temaet her. Vi snakket forrige episode om statsbudsjettet.
Et av kuttene er i elbilfordelene.
Ja, det stemmer jo. Som momsfritaket.
Grensen går fra 500 000 til 300 000.
Hvilket betyr at ingen elbiler har momsfritak lenger? Eller jo, kinesiske?
Ikke sant, du har momsfritak opptil 300 000, og så ikke over.
Så det er jo bare en prisøkning, da, om du vil.
El på personbil er liksom sånn greit nok i hodet mitt. Er ikke min kopp te, men.
At det kan fungere for mange, men på tungtransport ...
Og spesielt når du sier at dette skal kjøre langt, kan det kjøre fra Oslo til Bergen.
Tilbake igjen, jeg bare testa da det var fullada i Lærdal. 100 % batteri.
Det er siste ladestopp før fjellet.
Ok, da skal vi ha fullt batteri, og så begynner vi å kjøre.
Så det er liksom 1 time og 25 minutter for å lave hver.
Hvor mye strøm tror dere jeg hadde da jeg kom på toppen av Hemsedalsfjell? 4,5 mil.
Da er det 48 % igjen.
Klatringen som har så godt batteri.
Den brukte 52 % av batteriet på å kjøre tom med en tom henger som ikke veier noe.
Den veier under seks tonn, så det er en veldig lett og fin henger.
Den gikk veldig lett og fint, som gjorde meg litt glad.
Og så er det klart at nedover igjen bruker jeg 4 % før jeg er i Gol.
Jeg kommer til gulsatt, som de kaller det oppi der, før jeg må lade igjen.
Ja, men da plugger jeg liksom til laderen på 17 %.
Da trengte jeg ikke å lade fullt for å komme tilbake, så da sto jeg bare en time.
Men det er jo verdt å si da at det kommer jo an på innretningen på den bilen du kjører.
Har den for lite batteri eller et eller annet sånt?
Har du en Nissan Leaf fra 2011, så kommer du ikke så jævla langt.
Har du en Tesla fra 2025, så begynner det å føles som en bensinbil igjen.
Ja, men det er noen begrensninger som dukker opp i de store bilene,
som ikke dukker opp i de små.
Ja, jeg kunne hatt mer batteri. Jeg kunne hatt to batteripakker til,
og da hadde jeg hatt seks istedenfor fire,
eller om jeg hadde hatt 50 % mer,
eller jeg husker ikke om jeg kanskje har seks og kunne fått to til.
Så kanskje jeg kunne fått 25 % mer batteri, da.
Men det blir tungt som faen når ... Ja, det er et problem.
Kjører du elektrisk, så får du lov til å øke den tillatte totalvekta di med to tonn.
Jeg får ikke lov, for jeg har fireakslet bil,
men hvis jeg hadde hatt treakslet bil eller toakslet bil,
så kunne jeg økt den med to tonn. Det er helt logisk.
Nå ventet jeg på en logisk forklaring, men jeg skjønner at den ikke kommer.
Nei, den kommer ikke i det hele tatt. Det er helt tullete.
Da er det normalt 50 tonn.
Så har man noen modulgreier og tømmervogntog, så kan man komme opp til 60.
Men når du begynner å sette inn masse batterier,
så spiser det opp veldig mye av vekta.
Så derfor får man på elektrisk ... Istedenfor 50, så er det 52.
Men det er ikke nok.
Forlekta av batteriene blir mer enn det du får gratis?
Ja, den blir mye mer. Jeg tror den ...
Jeg tror jeg veide ... Hvis jeg tok av alt 13,5-14 tonn ...
Nå veier det 17 tonn, og jeg har ikke halve batteripakken engang!
Så du spiser bare opp av alt mulig rart.
Men når vi skal til lullachips-samfunnet, hvordan tror du det kommer til å se ut da, Trond?
Jeg tror ikke vi skal til lullachips-samfunnet.
Jeg har prøvd å ignorere virkeligheten lenge, men konsekvensen av å ignorere dem, kommer uansett.
Det ignorerer du ikke. Det går ikke å ignorere det.
Så dette her stopper seg veldig fint selv.
Men det betyr jo bare at du trenger så mange flere biler for å gjøre den samme jobben,
fordi produktiviteten per kjøretøy blir lavere, ikke sant.
Hvis du må ta med fire-tolv mindre og bruke litt lengre tid,
så kan ikke du kjøre og levere på fire forskjellige steder i Bergen.
Du må levere på ett, så må vi ha andre biler til å kjøre til dette.
Og så må man ha for hver tiende elektriske bil som kjører til Bergen,
så må man ha en bil nummer elleve hvis den skal være reell, da.
Og så svaler dette på seg, og så er det sånn, da er ikke jeg sikker på om dette er ...
Jo, det ser bra ut på klimaregnskap, men det har ingenting å si på klimautslipp,
for det du gjør, er bare å bygge flere miljøkostbare elbiler, batteripakker og ...
Og de fleste som kjører biler som går mellom øst og vest, eller nord og sør,
de stopper ikke å levere ett lass komplett, og så reiser de.
Så snur de og får på et lass til og skyller tilbake, men man har gjerne mange stopp.
Jeg kjørte tidligere på 15-18 stopp med semitrailer rundt i Bergen
eller Stavanger eller Trondheim, det var liksom normalen.
Når du har så mange stopp, du får ikke til det med den elektriske. Det går ikke.
Da må du ha flere biler, mindre effektive, mer terminal, mer småbiler til å kjøre ut til.
Det er ikke noe klimagivning på det. Nei, jeg mener det.
Så vet jeg jo intuitivt at du har rett,
fordi det er innført som offentlig politikk å ha det.
Da vet du at det ikke er rasjonelt.
Men du bruker mer ressurser på å gjøre den samme jobben.
Hvordan var dette igjen? Hvis du bruker mer ressurser på noe,
er det da sannsynlig at det har større eller lavere utslipp?
Du hadde et eller annet regnestykke med kroner for ...
Den er jo langt fra presis, men du sier gjerne at prisen på noe er en god proxy
for utslippene. Hvis du har noe som er jævlig tungt og stort, men billig,
så blir transporten av det, hvis du skal ha det fra Kina, har en del utslipp,
men produksjonen av det har ikke like mye, for det er ikke så komplisert.
Men hvis du skal frakte en iPad, så er prisen høy per vekt. Og det er gjerne en proxy for at da har det vært
Ganske mye avansert gruvedrift og logistikk og sjeldne jordarter
og mye greier som har gått inn i det.
Og at du da sånn røflig kan si at utslippene nærmer seg hverandre.
Koster noe 10 000 dollar, så er det et eller annet.
Og så er det selvfølgelig ikke presist eller riktig i alle sammenhenger, men det er sånn.
Men jeg tror det er en veldig grei måte å regne på hvis man skal drive logistikk og transport i Norge.
Og med batteribiler, så er det klart at det er
En del mer ressursinnsats som går inn i å lage bilen.
Fordi den er tyngre, det går mer råmaterialer inn.
Og det skal mer gruvedrift eller gjenvinning til for å sette den sammen.
Den koster 2,5-3 ganger så mye å kjøpe som det en dieselbil koster.
Hvor er det blitt av hydrogenbilen, da?
Vi hadde jo hydrogenfyllestasjon i Sandvika.
Ja, den som ekspederte.
Jeg kan fortelle at den plassen som den hydrogenstasjonen sto på,
den bruker vi nå til riggtomt på jobben min.
Det vi har gjort, er å jage vekk politiet og folk i kommunen og rettsvesenet og sånn.
De er nå jaget vekk for at vi skal ha riggplass.
Det er jo artig med det, for regnestykket på hydrogen er jo helt sprøtt.
For denne hydrogenen må jo produseres, så det er bare et medium for å lagre energi.
Elektrolyse ...
Ja, et eller annet, ikke sant.
Og det verste er at elektrolyse er en veldig dyr måte å lage hydrogen på.
Så den måten du gjør det på egentlig, det du kaller for brun hydrogen,
er jo egentlig bare at du tar metangass og spalter den,
og så slipper du ut karbonene og tar med deg hydrogenet videre.
Og da har du gjort utslippene på produksjonsleddet, så det er jo helt idiotisk.
Elektrolyse, da. Så er det jo rent vann inn,
og så får du oksygen ut i lufta og hydrogen på tanken.
Men da har du brukt ganske mye energi på å konvertere det du hadde i veggen,
til hydrogen med potensiell energi, og da har du vel halvert innsatsen.
Så skal du putte dette inn i en bil og sette det under trykk, som drar enda mer energi,
og så skal den bilen konvertere det tilbake til elektrisitet for å kjøre det ut på drivverket.
Med både brenselcelle og full eldrift og konverterings ...
Altså energitapet på hele runden der er jo helt vanvittig. 80 % eller noe sånt.
Du får en gammel dieselbil til å bli veldig effektiv, for å si det sånn.
Ja, det er noe med det. Og så er det noe med at man har sittet på Stortinget
og pusha dette. Og regnestykket i utgangspunktet er at dette gir ingen mening,
uansett hvordan du snur og vender på det, for det pisser energi ut av vinduet.
Og så gjør man det likevel.
Jeg hadde tenkt på å være en kompis på turen til Bergen.
Derfor batteriet gikk ned så fort, fordi du hadde med deg blindpassasjer.
Jeg har jo hørt folk snakke om dette og si at dette er tullete, men det å oppleve det ...
Det å oppleve hvordan dette faktisk er ... Det mangler jo all infrastruktur.
Det å finne lading ... Jeg måtte prøve fire eller fem ladere på Gol.
Jeg kom til at jeg faktisk fikk lada, ikke sant?
Enten så lada de med altfor lav effekt, eller så klarte de ikke å starte ladinga.
Eller så streika ladinga, så de måtte bytte og finne en annen leverandør.
Det baller jo på seg, ikke sant? Med det å se dette her, og hvor gærent det er,
du må ta med deg en politiker på tur og kjøre til Bergen og tilbake igjen.
Men fysikken i det er jo interessant, ikke sant? Fordi at det funker for ...
Personbiler med el, det funker bra nok?
De fleste skal ikke kjøre så langt med personbilen.
Så funker det til og med til litt langtur. Det er et forhold mellom objektiv størrelse ...
Alle har sikkert hørt anekdoten om hva hvis insekter var så store som elefanter?
Så får du den greia med at det hadde ikke funka, for da hadde de kollapset
under sin egen vekt, pga. lunger i exo-skjelettet sitt.
Det er en ting i seg selv at du får mer vekt, mer energi,
mer kostnad for å drifte noe.
Og da ender du opp med at et lasteskip, som det er helt utenkelig at det kan gå på el,
fordi batteriene og den relative vekten av ting blir alt, alt for mye ...
Og der er jo lastebilen i en mellomposisjon. Den er veldig mye større enn en liten elbil.
Men du er ikke helt der at du kan få det til å funke med tungt lass og alt det der.
Begrensning 3500 kilo, for det er det førerkortet til de som kjører varebil.
Har du en varebil, så tar den 1100 kilo, tungt ca. Hvis du har en stor varebil.
Har du stort sett den samme varebilen som elbil, og det finnes jo plenty av det,
så tåler den kanskje 400 kilo. Det kommer litt an på hvor stort batteri du har bestilt i bilen.
Når du mister så mye ... Jeg testa å kjøre en sånn åttepaller, en liten 3,5 tonns varebil med løftelem.
Så kjørte den noen runder ned til Moss og opp igjen.
Den sto på lading på natta, da var den aldri helt fullada, det var sånn 85 %.
Det var vinteren. Men jeg fikk kjeft fordi jeg brukte varmeapparatet på vei til Moss,
og det var 20 minus ute. Da kan det hende du må lade på vei ned til Moss,
istedenfor å kunne kjøre opp til Vestby etter at du har passert, altså etter å ha lasta.
Det var jo ikke noen kapasitet på den bilen, den gikk jo med 500 til 1000 kilo.
Må få mye bak i den hele veien opp fra Moss hver dag, for dette er ikke mulig å få til med en sånn en.
Nei, og det er jo artig. Jeg nevnte tidligere at det ligger en liten turist-cruisebåt
utafor Operaen i Oslo. En flott katamaran som du kan leie til firmaarrangementer og fjordcruise.
Det er selvfølgelig elektrisk, men det er ikke noe lading for den i Oslo, så den har et aggregat bakpå.
Og den er jo der bare fordi det sitter MDG-ere i bystyret i Oslo
som har bestemt at vi skal ha elkatamaran, vi skal ha elfly, vi skal ha el alt mulig.
Men du har ikke infrastrukturen, og du har ikke gangsyn til å skjønne
at du må gjøre rasjonelle ting og ikke irrasjonelle ting.
Bare det å bygge denne infrastrukturen, det koster jo det hvite ut av å eie, ikke sant.
Du skal ha 250 kW til å lade én bil, men hvis du skal ha tungtransport,
burde vi på Gol ha 350-400 MW per bil.
Du ser jo Tesla ... 750 er vel det største som er planlagt nå.
Men de må utvikle biler som klarer å ta imot så mye lading.
Den største er på 375 kW, det er det maksimale han klarer å ta imot.
Men jeg tror de Tesla-semiene, på 1 eller 1,2 MW, og ladere som close within ...
Ingen har bestilt en Tesla til Norge!
Nei, det er ikke til salgs heller, så det er ikke så rart.
Kunne du importert den allikevel, men det er bare nei?
Ja da, nei, men ... Glem det.
Men uansett må du ha så mange ladepunkter som kan håndtere det,
og da må du ha så mye strøm tilgjengelig.
Dette blir litt sjokk for system-elnettet i nærområdet òg,
hvis du plugger inn to stykker samtidig og skal til sammen dra i 1,4 MW.
Hvis det kommer sånn kjempeplutselig, så skjer det ting i nettet.
Det slår meg at dette er ikke den typen teknologisk innovasjon
som driver økonomisk vekst, som de karene som fikk nobelprisen å ha forska på.
Det er kanskje derfor en del EU-land har blitt litt mer tilbakeholdne
med disse utslippskravene. Om plutselig nok norske politikere ikke ...
Det er utrolig hva oljepenger gjør med fremtidsoptimismen.
For at politikerne var gira på hydrogen, er jo da nettopp det vi snakker om nå.
Det er helt urealistisk å bruke eldrift på skip, f.eks.,
i hvert fall uten at det er drevet av et kjernekraftverk.
Og samme med fly, og der er problemet et litt annet.
Der er tettheten på ... Altså, det blir for tungt.
Men for skip, i hvert fall, så har jo hydrogen vært en potensiell løsning,
fordi du kan få nok energi.
Inn til å drifte et skip over en lengre periode.
Det er utrolig ressurssløsende å produsere hydrogenen som du skal putte inn.
Men skal du ha nullutslipp, så er det en måte å gjøre det på.
Politikere skal ha det til nullutslippssamfunnet, koste hva det koste vil, og så peiser de på.
Hydrogen krever vanvittig stort volum. Det er mye energi per tonn.
Men ikke per kubikkmeter. Nei.
Det er derfor skip funker, men fly ikke funker med hydrogen.
Et skip kan du alltids avse ganske mye plass i,
selv om de er utrolig tunge, de trykkonteinerne du må hare i.
Nå slår det meg at vår venn og venn av poden, Preter ...
Kanskje han kan få tilbake luftskipene sine? Men jeg vet ikke.
Det er jo problemet med hydrogen. Det er så jævlig små atomer.
Det hadde vært morsomt å bygge luftskip av det,
men det er nesten ikke noen materialer som klarer å holde på hydrogenen,
så det lekker jo som faen, uansett hva du putter på det.
Det er jo også ... Hvordan var dette nå? Man frakter jo hydrogen på vogntog.
Og man har jo hydrogenbåt i Norge, en ferge.
Den går jo litt sånn opp i Nordvestlandet eller noe sånt, og den må få sin hydrogen fra Tyskland.
Og det går fire tonn hydrogen på et vogntog fra Tyskland,
det er det de får med seg.
Dette er jo spesialkonteinere, og de får ikke kjørt noe annet.
Så de kjører jo da fra langt nede i Tyskland og opp,
og så leverer de hydrogencontainer,
og så tar de med seg en tom hydrogencontainer og kjører tilbake igjen.
Og den lastebilen er ikke en hydrogenlastebil?
Nei, den er jo ikke det.
For da hadde du ikke hatt plass til konteinerne.
Skulle du hatt med deg diesel til disse endene,
så kunne du hatt med deg 30 tonn, kanskje litt over.
Ja, på det samme strekket. Og da vil jeg si at du har flytta veldig mye mer energi
med 30 tonn diesel enn med 4 tonn hydrogen, for det er jo ingenting.
Nei, men på sett og vis kan du si at du har sikkert brent ganske mye diesel på den turen.
Jeg lurer på om de bruker mer enn ferja, faktisk, på leveringa.
Så dette er definisjonen på symbolpolitikk. Hva ville disse økonomene dine sagt til det, Arne?
Nei, jeg tror i hvert fall at de ville sagt at dette var ikke det de har skrevet.
Da ... lurer jeg på om vi bare skal slutte av galskapen her.
More to come i neste episode. Det går aldri tomt, så dere trenger ikke å bekymre dere.
Eller kanskje ikke. Nei, ja ... Det skal gå på et vis.
Det går ikke tomt for galskap, så dere bør bekymre dere.
Denne podden går på galskap. Takk for i dag.
Ha det bra. God aften.
Du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
Så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.