23.09.2025
00:00 / 1:21:59
E176
1 t 21 min
9
klar
Om NRKs aktivistiske og ubalanserte dekning av klima- og energispørsmål. Med utgangspunkt i en Bellona-rapport om «klimamyter» diskuteres hvordan fakta om kostnader og upåliteligheten ved fornybar energi blir stemplet som desinformasjon. Episoden tar for seg den globale energirealiteten, hvor fossil energi fortsatt dominerer og øker, i kontrast til den politiske retorikken. Det rettes også kritikk mot den manglende utredningen av de enorme samfunnsøkonomiske kostnadene ved Norges klimamål, anslått til minst 175 milliarder kroner årlig, og hvordan dette unngås i den politiske debatten. Personer omtalt i episoden: Anders Magnus, Antonio Guterres, Paul Ehrlich, Tore Sagen, Knut Bergo, Cathrine Hambro, Dag O. Hessen, Helge Drange, Bård Harstad, Sylvi Listhaug, Simen Velle, Fredrik Solvang, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Gaute Børstad Skjervø, Jonny Hesthammer, Vaclav Smil, Frode Alfheim, Asle Toje, Ola Borten Moe, Ursula von der Leyen Referanser fra episoden: Podcast med Asle Toje og Ola Borten Moe i Wolfgang Wee Uncut https://www.youtube.com/watch?v=fjFC-vv_Ew0 politikk, kommentar, fakta, NRK, klimapolitikk, klimaaktivisme, klimadebatt, klimamål, Bellona, klimamyter, CO2-avgift, fossil energi, fornybar energi, solkraft, vindkraft, kjernekraft, olje, gass, kull, Kina, EU, energisikkerhet, Parisavtalen, oljefondet, subsidier, økonomi, samfunnsøkonomi, kostnader, valgkamp, Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, folkerett, mediekritikk, utredningsinstruksen, karbonlekkasje, elektrifisering, antifascisme, whataboutism, flytende havvind, klimasøksmål (00:00) - Velkommen/intro (00:39) - Klimamyter, kommentarfelt og NRKs aktivistiske slagside (15:10) - Energi er sivilisasjon, men olje er visstnok ut (19:47) - Klimatiltak som en luksusholdning og industridød (26:41) - Folkeretten krever at vi legger ned olja (51:41) - Regningen ingen har regnet på: 175 milliarder i året (01:08:03) - Klimapolitikkens politiske landskap og EUs reguleringsiver (01:21:11) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Rundt bordet i dag: som vanlig Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøttnæs,
Og samfunnsøkonom og forfatter Øystein Sjøli.
Velkommen tilbake, Øystein. Hyggelig at du kunne komme.
Tusen takk. Du er litt muggen på NRK om dagen?
Ja, muggen og muggen. Jeg er opptatt av klima- og energispørsmålet.
Jeg syns jo NRK har en veldig ubalansert og aktivistisk dekning av det
for Norge og egentlig for verden, veldig viktige spørsmålet.
Hva er det som er hovedproblemet ditt med Statskanalen?
Dette er jo et viktig spørsmål. Energi er veldig viktig for samfunnsvelferd.
Og så bidrar jo bruken av fossil energi, som utgjør nesten 90 %
av menneskehetens energi. Det bidrar jo til klimaendringer.
Og det er også et problem. Hvor stort problem kan man jo diskutere?
Det må dekkes grundig, siden det er to store, viktige ting.
Hvis man dekker det ubalansert, så kan det se ut som om enten
klimaendringene ikke eksisterer som et problem, og man bare hyller fossil energi.
Eller så kan man dekke det ubalansert fra andre siden, og bare snakke om
klimaendringene og overdrive problemene med dem.
Og underdrive betydningen av fossil energi for velstanden.
At klimaendringene blir systematisk veldig overdrevet, hvor alvorlige de er.
Og kostnadene ved klimapolitikk, altså hvor dyrt det vil være for samfunnet
å kvitte seg med bruken av fossil energi, blir konsekvent underdrevet.
Så det blir veldig ubalansert til sammen.
Når jeg hører på pressedekning og ulike kanaler, så er det litt ulik vinkel på dette.
Som i hvert fall er sånn banalt ubalansert på andre siden, da.
Altså det er veldig få som nå sier at menneskelig aktivitet
har ingenting med klimagasser eller global oppvarming å gjøre.
Det virker som alle anerkjenner det poenget.
Og så er liksom aktivismen på den siden omtrent det du driver med.
Så bare si at dette koster uten å virke.
Ja, det koster i hvert fall. Det virker jo litt, men det koster veldig mye.
Og det kan hende at det koster mer enn det smaker.
I går publiserte Bellona en rapport om klimamyter
som jeg syntes var ganske nyttig å se på.
For de hadde sett på en million påstander i kommentarfelt på norske aviser.
Facebook og Twitter. Og så hadde jeg fått et analysebyrå
til å se på disse kommentarene.
Og så hadde analysebyrået brukt et skjema fra en amerikansk forskningsartikkel
som hadde kategorisert masse påstander som har noe med klima og energi å gjøre.
Det var delt i fem hovedkategorier. Den første var at klimaendringer ikke skjer.
Den andre var at klimaendringene ikke skyldes menneskelige utslipp.
Det er ikke så mange som hevder det i avisene, og det er sjelden at avisen setter sånt på trykk.
Og det er veldig få som mener det også, egentlig.
Det føles som et veldig marginalt ståsted, i hvert fall.
Ja, og det er jo egentlig ... Jeg tror det er feil, men jeg har ikke noen selvstendig grunn for å tro det.
Jeg har ikke noen fysikkbakgrunn, så jeg vet ikke hva som skjer i atmosfæren.
Jeg mener at CO2 er en oppvarmende gass, så jeg antar at det stemmer.
Og det er utvilsomt at mennesker slipper ut CO2 når vi brenner karboner.
Vi kan jo avklare én ting på veien her, fra de som faktisk er skeptiske,
så hører jeg av og til at "vet vi egentlig at det er mer CO2 i atmosfæren?".
Ja, vi vet det. Tettheten har gått opp i mange år, det er enkelt å måle,
du kan gå ut og måle det sjøl hvis du vil. Og du kan til og med se at det er menneskelig aktivitet.
Isotoper fra fossilt brensel kontra det naturlige kretsløpet.
Det er ingen tvil om dette. Vi vet at det er tilfellet.
Og det er omtrent ingen som stiller spørsmål ved det.
Det er jo 200 år siden man oppdaget at CO2 har disse egenskapene.
At de varmer opp atmosfæren.
Så er det det store spørsmålet hvem som mener.
Jeg syns det er veldig rart å ta utgangspunkt i et kommentarfelt i utgangspunktet
for å begynne å slå ned på mynter.
Det er ikke noe rart hvis det bare er der du finner problemet.
Det er som etterspørselen etter fascister, som er mye større enn tilbudet.
Nå må du helt inn i Arbeiderpartiet for å finne dem, ikke sant?
Kategori én og to var tradisjonell klimafornekting.
At man måtte avvise det som de fleste av oss mener er konsensus i forskningsmiljøene.
Men de tre siste kategoriene er mer interessante.
Nummer tre var at klimaendringene ikke er så ille. Der kan man ta feil.
Noen mener at det er veldig ille, noen mener at det er bare litt ille.
Men et av punktene der var at isbjørnene har det bra.
Det er en myte! Det var et tegn på at man var underlagt denne.
Det er vel ... Tror jeg aldri har vært så mange isbjørner som nå.
Men de bor tett, vet du. Det er det som er problemet.
Det er 25 000 isbjørner på et enormt område!
Men da man begynte med isbjørntellinger, hadde man drevet jakt på dem lenge.
Det er vel 60-70 år siden, og nå er det 25 000.
Som fremdeles er veldig få, selvfølgelig. Men jeg vet ikke om det har vært flere.
Men det var det tredje. Og disse tre til sammen var en ganske liten andel av de totale klimamytene.
For de aller fleste tilhørte gruppe fire, og det er en klimamyte
som de kategoriserer som "klimaløsninger virker ikke".
Der var det bl.a.: Klimapolitikk har kostnader. Det var en myte. Sol- og vindenergi er upålitelig. Det var en myte.
Kjernekraft er bra, var også en klimamyte i den amerikanske versjonen.
Det hadde de droppet av denne i den Bellona-rapporten.
At klimaløsninger skader miljøet, det var en myte.
At ett lands utslipp ikke har noen særlig betydning, det var også en myte.
Veldig mange av dem er rene fakta, det. Sol og vind er upålitelig, det er problemet.
Hvis ikke de hadde vært det, så hadde de ikke vært noe særlig problem.
Fordi de er jo avhengig av været fra minutt til minutt.
Mye fossil energi og at fossil energi er billig, var også en myte.
Men det vil man jo også si er problemet. At det er mye billig fossil energi.
Hvis det hadde vært veldig dyrt og lite tilgjengelig,
så hadde det ikke hatt noe særlig klimautslipp.
Dette var kategorisert som myter,
og dette var 60 % av alle påstandene som de mente var myter.
25 % tilhørte den siste gruppen, og det var at klimabevegelsen er upålitelig.
Det er ikke sånn som meg å kategorisere at sol og vind er upålitelig som en myte.
Hvis man gjør det, da er man upålitelig. Og så alarmistisk, da.
De fleste av disse klimamytene var ting som er i hvert fall helt plausibelt å mene.
Men når Bellona selger dette inn til NRK, er det lett å fremstille som
at dette er klimafornektere. Det er folk som sier at CO2 ikke varmer opp atmosfæren.
Det er hundretusenvis av kommentarer på Facebook som sier det.
Men det er egentlig bare noen få av dem, de fleste sier andre ting.
Men NRK virker å følge den oppskriften til denne rapporten.
Så NRK vil ikke skrive ting som at klimaløsningene virker ikke.
De vil i stedet måtte hause opp fornybare energikilder.
Og snakke ned fossile i mye større grad enn det er dekning for i faktum.
I hvert fall på en veldig ubalansert måte.
Det vil alltid opphause klimaendringenes konsekvenser.
Gjerne ved intervju av noen aktivister som har all egeninteresse
av å gjøre det samme, eller ofte at de mener det selv også.
Men det syns jeg preger NRK.
Akkurat den samme, den mytiske fortellingen rundt det hele.
Denne klimaplakaten har det vært litt snakk om i det siste.
Anders Magnus snakket om det i intervjuet med Wolfgang Wee,
og det har vært litt oppe i det siste at de har en egen redaksjonsplakat.
Og at den kanskje kan oppleves litt aktivistisk.
De har i hvert fall en veldig tydelig slagside i den.
Og det er jo ikke Bellona sin, det er sånn relativt plausible greier.
Kanskje noe som går litt over streken.
Men så tillater det dem å lene seg på dette Bellona-greiene.
Og så er du inne i en sånn mølle med mye slagside inn i journalistikken.
Ja, første punkt i den klimaplakaten er jo at de skal ...
At det er vitenskapelig bevist at klimaendringene skjer,
og at det er mennesker som forårsaker det.
Men da kjøper de ofte hele Bellona-pakken med på kjøpet.
Selv om det er ikke vitenskapelig vist at sol og vind er pålitelig.
Det er ikke vitenskapelig bevist, tvert imot.
Men det blir med på kjøpet, når de kjøper det vitenskapelige spørsmålet.
Men i klimaplakaten er det også punkt fem, og der står det:
Hovedfokus er på hvor mye vi handler, i tillegg til hvordan vi handler.
Vi stiller beslutningstakerne til ansvar ved å spørre:
Hvordan hjelper dette med å nå klimamålene?
Noen lignende punkt tror jeg ikke NRK har på noen andre felter.
For her er det ikke snakk om noe spørsmål om vi skal ha klimamål,
hvor høyde vi skal være, om det er for dyrt.
Det er bare snakk om hvordan de skal nås.
All journalistikk som skal hjelpe til med å skape oppslutning om å nå disse, det vil være bra.
Per definisjon så sier man at journalistikken skal underbygge
det vi har avtalt i Parisavtalen og de andre klimaavtalene.
Det er ikke bare det, men mye mer ting enn det.
Det står ikke i Parisavtalen at Norge skal kutte klimagassutslippene våre
med 70 % innen 2035. Det er noe vi har funnet på helt selv.
Det er mot et langsiktig mål om net zero-opplegg?
Vi kan fint skrive under Parisavtalen og ikke ha dette 2035-målet.
Men NRK vil jo at du skal nå klimamålet. Det er veldig viktig.
Ikke på om vi skal handle, men hvordan vi skal handle. Mer er alltid bedre.
Det er jo definisjonen på aktivisme. Det er handling. Action. Det er det de vil ha.
Og premisset for journalistikken er at vi skal ikke stille spørsmål ved
premisset for klimatiltakene, vi skal stille spørsmål ved hvorvidt vi gjør dem eller ikke.
Hvis noen foreslår å innføre CO2-avgift eller øke den, så stiller NRK spørsmål ved
hvorfor den ikke øker mer. Om det er lurt å øke den?
Ja, eller om den til og med burde reduseres, for den koster mer enn det smaker.
Vi har et sånt perspektiv her på å stå litt utenfor mainstream og se inn.
Så legger man av og til merke til at i bobla så snakker man på en bestemt måte, eller utelater en.
Når vi snakker om denne klimaplakaten, så renner det meg i huet
at vi snakker av og til om denne Mott and Bailey-tankefeil, som er en sånn ...
Du har en aktivistisk posisjon som er ganske ekspansiv,
og så har du en forsvarbar posisjon som er ganske enkel.
Når vi snakker om lista til Bellona, så er de første par punktene akseptable.
Endringer og at CO2 er og gjør ansvarlig for det.
Mens de andre punktene er ganske tvilsomme.
Men hver gang du angripes på det, så kan du alltid gå til punkt én og si:
"Vet du hva, dette er alle enige om."
"Det er punkt fire jeg kritiserer."
"Ja, men trekker du i tvil at punkt én er ...?"
Så blir det en sånn du står bare og spinner, kommer aldri videre og blir trukket i tvil
for å ha dårlig motivasjon eller et eller annet.
Ja, det er umoralsk. Det er jo på linje med gamle dager.
Blasfemi, egentlig. Å tvile på at klimaendringene skjer
og at de er menneskeskapt. Jeg har ikke noen forutsetninger for å tvile på det.
Men hvis man sier at man tviler på det, så blir man trukket i moralsk tvil,
og da skal man ikke høres på ...
Og fordi punkt én er moralsk, så kan du ikke tvile på punkt fire.
Det er veldig fort at det blir sånn hos NRK, syns jeg.
De hadde en artikkel i sommer som jeg syns var veldig italiensk.
Antonin Guterres, som jo er sjef i FN.
Har sterke meninger om klima og syns det ofte er veldig ubalansert.
Han hadde en tale hvor han snakket om hvor bra det var med fornybar energi
og hvor dumt det var med fossil energi.
Og NRK dekket den talen, eller de skrev om den,
og så skrev de om at i fjor hadde verden økt bruken av fornybar energi
mer enn fossil energi, og det var jo feil.
De hadde blandet med energi og strøm, som er veldig vanlig.
Og så konkluderte de med at olje er ut og sol er inn.
En Twitter-bekjent kontaktet NRK og fikk dem til å rette opp noe av det.
Så det fikk vekk det der med den første feilen.
Men olje er ut og sol er inn, ble jo stående.
Og de skrev også at det er mye bedre med fornybar energi energisikkerhetsmessig.
Ja, det er jo selvfølgelig dumt at man må importere fossil energi, men det er en grunn til at EU, landet,
etter 3 1/2 år med krig, med Russland, importerer fremdeles mye fossil energi.
Og det har nok noe med energisikkerhet å gjøre. Men sånne ting ble ikke tatt opp der.
Solenergi utgjør nå ca. 1,5 % av verdens energitilgang.
Og olje 35 %. Jeg antar det er 20 ganger så mye. Så sol ... så ...
Olje er ikke helt ute ennå. Bruken av olje, kull og gass, alle de tre hver for seg, er større.
Sol og vind er ganske små andeler av de andre. Mesteparten av de andre er kjernekraft.
Og både olje, kull og gass stiger jo fremdeles.
Dette ble vist i en rapport som kom i juni, som heter Energy Institute.
Som er den autoritative kilden på energisatsing.
I fjor var det 87 % av verdens energiforbruk som var dekket av fossile kilder.
Men den rapporten ble ikke dekket av NRK. Den ble ikke nevnt.
Et godt eksempel på denne ubalansen.
Det er en lang artikkel, intervju med masse klimafolk.
Da Guterres holder en tale hvor han retter moralske pekefinger mot alle som utvinner fossil energi.
Men ikke et ord om en rapport som viser hva som er tilstanden.
Det er jo en sånn lek med tall, da, med det derre opplegget med ...
Man sier jo gjerne at fornybar vinner stadig andeler, ikke sant?
Det er jo sant, hvis du regner i relative prosenter.
Men i absolutte tall så øker jo forbruket av alt fossilt. Til og med kull.
Og det er liksom ... Jeg så en gang en statistikk på ett sånt svært kullkraftverk nede i Polen.
Jeg husker ikke om det var all norsk privat energiforbruk eller hele Norge,
men det ene kullkraftverket slipper ut mer CO2 enn vi ...
Kullkraftverket er et veldig stort kullkraftverk. Det slipper ut.
Eller slapp ut ... 70 millioner tonn CO2 i året. Og Norge slipper ut 50.
Og det er liksom ... Når du da samtidig hører statistikken fra 2023 eller noe,
at i Kina så ble det godkjent to nye kullkraftverk hver uke gjennom 2023 eller noe sånt ...
Ja, det er sikkert riktig. Jeg vet ikke. Men de øker jo ... Kina bruker jo 60 % av verdens kull.
Det brenner Kina. Og det øker ganske mye. Det går jo ned og har gått ned lenge i Vesten.
Ja, og det underbygger jo det poenget du gjør hele tiden,
at energi er sivilisasjon. Kina bygger sivilisasjon.
De skal ha 1,4 milliarder mennesker ut av fattigdom og inn i vestlig middelklasseliv.
Det er energi du skal ha inn som innsatsfaktor i bånn.
Og da bygger du ut alt det kullet du kan, og alle de kjernekraftverka du kan,
og all vindkraften og solkraften og vannkraften du kan, inklusive kull.
Hvert av de kraftverka de setter opp,
så er det som om Norge hadde sunket i havet.
Så hadde de bare utsatt ting med en halv uke, ikke sant?
Samtidig så er det sånn ... Å overdrive litt, men ja, ja, ja.
Jeg drar på litt. Det er du som er sånn faktamann.
Samtidig så er det en grunn til at Kina kan gjøre det.
Det er fordi vi flytter av produksjonen vår til Kina og kjøper alle bårene tilbake igjen.
Ja, men vi flytter produksjonen vår til Kina fordi det er så dyrt å drive med kuldekraft i Europa.
Fordi europeiske politikere gjør det dyrt. Det er derfor de flytter til Kina.
Det er en unnskyldning at Kina har høye utslipp, for de må lage alle tingene våre.
Men det er blitt forbudt å lage det i Europa.
At mange europeiske selskaper har flyttet produksjon av stål, betong og biler til Kina.
Det er blitt så umulig å gjøre det i Europa, det er bortregulert.
Utslippene per innbygger i Kina er nå dobbelt så høye som i Europa.
Per innbygger, og det er mange flere også.
Europa står for 6 % av CO2-utslippene nå.
Så bruker vi 9 % av verdens energi nå.
Jeg tror ikke det er så stor forskjell på de totale.
Det er i hvert fall under 10 % på hver av de.
Europa er ingenting. Og så putter man alt vi skal produsere, i Kina.
Og importerer det og frakter det. Jeg vet ikke om det er spesielt god klimapolitikk, egentlig.
Der brukes det masse kullkraft som er forbudt å bruke i Europa.
Hvis det ikke hadde vært så forbudt i Europa, så hadde man nok hatt renere kullkraft der.
Og så hadde man også hatt mer gass enn Kina.
For Kina er jo kull veldig energisikkert, for de har jo veldig mye kull.
Det er vel en viktig grunn til at de satser så mye på elbiler, tror jeg.
For de har ikke så veldig mye olje, så det må de importere fra Gulfund.
Hvis de kan elektrifisere transporten i stedet, så blir det mye mer energisikkert.
Da kan ikke amerikanerne stanse ... Kjører de bilene på kull, rett og slett?
Ja. Produsert med kull og drevet av kull, da. Og sol og vind. De har jo mer sol og vind også,
men Norge har jo mye mer vindkraftproduksjon enn Kina.
Og gjennomgående europeiske land har mer solkraft enn Kina også.
Nei ... Ja, og det er den der industridøden i tillegg.
For disse klimatiltakene må jeg si jeg opplever som en sånn, i hvert fall for en stor del,
en luksusholdning, noe du kan ta deg råd til så lenge du har god råd.
Men når klimatiltakene gjør at du får dårlig råd, veldig forutsigbart,
om ikke så lang tid, så er det på en måte klimaaktivistene eller klimatiltakene
som gjør at du ikke kan drive med klimatiltak i fremtiden.
Og det er jo en sånn interessant catch 22.
Ja, det kan man si. Av min mening er det bra for verden å drive med klimapolitikk.
Jeg tror det er lurt, for klimaproblemet er reelt. Men man må jo avveie,
Den beste måten å avveie det på er en avgift på utslipp.
Så kan man ha forskjellige avgifter i forskjellige land, avhengig av velstandsnivå.
Det er ikke så viktig for meg at Malawi, som har en tredjedel av norske utslipp per innbygger,
skal ha avgift. Men det er viktig at Kina har avgifter.
Ikke for å være moralsk mot Kina, de må gjerne la være å ha det.
Men hvis ikke de har det, så er det ikke noen vits i at vi har det heller.
Kina står for 30 %, så hvis vi har avgifter på våre utslipp,
så påvirker det ikke klimaet merkbart.
Det har vi ikke fått med ennå, så da kan vi droppe det her.
Og leve med de klimaendringene som kommer. Det er jo ikke så farlig.
Det er jo dumt at det blir fire grader varmere i Norge i løpet av 100-200 år.
Hvis vi fortsatt er rike når det skjer, så går det fint.
Det blir jo det samme klimaet her som i Sør-Danmark nå.
Det bor mennesker der også.
Nå leste jeg at det skulle bli minus 50 grader i Oslo.
Det ville være normaltemperaturen i Oslo. Minus 50 grader.
Golfstrømmen kunne kollapse. Som påvirket golfstrømmen.
Dermed skulle dette ... Minus 50 i Oslo ble normalen.
Jeg tror det er mye verre hvis det blir mye kaldere enn hvis det blir varmere.
Det er ingen steder på jorden hvor det ikke bor folk fordi det er for varmt.
Det bor folk overalt. Og så er det en del steder hvor det er for tørt til å bo folk.
Den eksplosjonen kommer i Sahara, langs Nilen.
Det er først mer nylig at vi har klart å utvinne så mye energi
at vi kan bo her hvor vi bor. Det er egentlig ubeboelig for mennesker.
Så hvis det blir mye kaldere, det er veldig mye verre for menneskeheten
enn at det blir noe varmere. Men analysene av Golfstrømmen dukker jo opp.
Kanskje dere leser Guardian, men de hadde en artikkel i 2004.
Hvor det sto at det kom til å bli sånn sibirsk klima i England
pga. at Golfstrømmen skulle stoppe eller snu.
Det skulle skje innen 20 år. Og så har Guardian automatisk aldersbetegnelse
på artiklene sine. Så står det øverst at denne artikkelen er nå mer enn 20 år gammel.
Det vises til en rapport fra Pentagon som skulle påvise
at London ville få sånn sibirklima innen ...
Jeg holdt på å si du begynte å si "å legge CO2-avgift".
Men samtidig, hvis du sier at Kina ikke har det ...
Det norske eksempelet er jo at Norsk Hydro og alle disse som bruker mye strøm,
de må liksom få CO2-kvoter og kompensasjon fra staten, ikke sant?
Hvis Kina ikke får det, og man er avhengig av noen kvoter og få ting av staten
og får på overføringer, så vil man jo også presse det.
Norsk produksjon av aluminium vil jo lande i Kina til slutt, den også?
Systemet med kvoter, avgifter, er avhengig av at alle er med.
Hvis ikke alle er med, så er det ikke noen vits. De aller fleste, da.
Da blir det bare karbonlekkasje. Hydro har jo bygd et enormt verk i Qatar.
Noe med at det ikke trenger CO2-kompensasjon?
Jeg tror også det. Jeg vet ikke.
Men det er en kjempestor inntektskilde for Hydro. De får 3-4 mrd. i kontanter av staten hvert år.
Ganske overens med overskuddet deres? Ja, jeg tror det er enda større.
Men det er jo ganske fascinerende, da. Disse klimatiltakene og klimaaktivismen
og klimareguleringene som kommer inn. Vi vet at det koster penger.
Vi vet at det gjør godt i samvittigheten for de som er opptatt av det.
Men så ser vi jo samtidig at det er jo bare det at det har vært litt trangere økonomisk nå i noen år.
Det har gitt meg et ganske klart inntrykk at det er ikke så veldig mange i Norge som er gira på å gå ned i levestandard.
Du legger ned industriell produksjon og produksjon i Europa i stort,
men du flytter det bare til Kina og importerer det tilbake igjen.
Fordi vi skal opprettholde den samme levestandarden.
Og da begynner jo jo den derre ideen om at du skal tenke globalt og handle lokalt,
den virker å ha glippi et eller annet sted de siste 15 åra.
Ja, absolutt. Det tenkes jo veldig lite på denne karbonlekkasjen, og det tenkes lite på at
At for at klimapolitikken skal ha noe særlig mening,
så må alle land nesten være med på det. Hvis ikke alle land er med på det ...
Sånn som nå, 90 % av utslippene er ikke omfattet av kvoter og priser.
Da har det ikke noe mening. Nei, alle land med vesentlige utslipp må være med.
Det var for å føle seg god, og det tror jeg er en veldig viktig del her.
Jeg hørte på Harald Eia og Tores Hagens podkast forleden.
Noe de hadde rett før stortingsvalget, og snakket om hva de skulle stemme.
Tores Hagen snakket om at det var litt forskjellig hva han stemte.
Men hvis han følte at han hadde gjort mye galt i løpet av året, altså fløyet mye,
så pleide han å stemme MDG for å kompensere. Så det er en sånn avlats...
Som synsforlatelse. Når han har gjort så mye galt, så må han fly mye.
Og han er jo en velstående mann som tjener godt, så han har sikkert en levestandard
som rimer med det. Så man stemmer MDG for å kompensere.
Det tror jeg er en ganske viktig del av den aktivismen man ser i medier og akademia.
Det er mange der som har god råd, og som føler at de kanskje har litt for god råd,
og som syns at det går utover naturen, og at det går utover noe svake,
og i stedet for at det gjøres bot ved å reise til Malawie
og hjelpe dem å grave en brønn eller sende penger eller noe sånt,
så syns man kanskje det er lettere å stemme MDG, da.
For ikke å snakke om at det er lettere å gå inn for å avvikle norsk oljeutvinning,
som er en annen viktig aktivisme som jeg syns er ...
Vanlig klimaaktivisme er ille nok,
men aktivismen for å stenge norsk oljeutvinning er jo ganske skummel.
Som jeg nevnte, så har EU-land som har vært i krig med Russland i mange år, fortsatt importerer enormt mye olje.
Jeg vet ikke om tallet stemmer, men vi sier at man bruker mer penger
på import av fossile produkter fra Russland, enn man bruker på støtte til Ukraina?
Ja, jeg tror det var enten sivil eller militær støtte.
Men det er jo samme gate, samme alder. Så det er en enormt størrelse.
Og de som tar til orde for å svekke norsk oljeutvinning, det vil jo øke importen.
Hvordan noen kan finne på dette, kan jeg ikke skjønne.
Særlig med tanke på at det ikke har noen effekt på klimaet heller.
Men allikevel er det veldig mange norske akademikere og medier som går inn for dette.
NRK har ikke noen offisiell linje i spørsmålet,
men de fleste av artiklene til NRK om spørsmålet kan bare tolkes på én måte:
Vi må legge ned norsk oljeutvinning. Det er masse akademikere der.
En artikkel i BI hvor han mente at norsk oljeutvinning bryter folkeretten.
Dessuten var den veldig subsidiert, så vi burde slutte å subsidiere den.
Da kommer den sikkert til å forsvinne av seg selv.
Oljeindustrien er subsidiert. De får skattefradrag på en vanvittig høy skatt!
Det er vel leterefusjonsordningen, som de kaller det.
Du sa at dette var en økonomiprofessor? Jusprofessor.
Han burde klare å sette seg inn i og se på statens netto kontanthjem for olje.
Etter alt vi har betalt til olje, var 700 milliarder kroner i fjor.
Det er en tredjedel av statsbudsjettet. Så det er ikke subsidier.
Men han mente at hvis man fjerner subsidiene, så vil oljesektoren forsyne seg selv.
Men for å være helt sikker må man forby det. For det var brudd på norsk folkerett.
Det er en lang artikkel i Dagens Næringsliv som de tar inn, for det er gode argumenter.
Hvis han får lov til det, da. Vi håper det.
Jeg vet ikke. Hvis du reduserer skattebyrden fra 78 til 22 %, så vil jeg jo tro
at flere finner det attraktivt å utvide olje på felter som kanskje nå ikke ses på som lønnsomme?
Ja, det er helt sikkert veldig mange oljefelter i Nordsjøen som er marginalt lønnsomme.
Som ikke blir vunnet ut, for det er ikke nok lønnsomhet. Og som blir nok lønnsomhet hvis det blir 22 % i stedet.
Så det er noe man burde se på, å redusere skattebyrden på oljesektoren?
Men nå tenker du logisk på dette, og det er jo problemet her.
Fordi de som sier du skal slutte med subsidieringen,
tar en tanke om at staten eier alle skattepengene i utgangspunktet.
Så de tenker nok bare at vi skal ta bort fradraget for risikobiten under leting.
Og så beholder du den høye skatten. Snill risikoavlastning.
Jeg vet ikke hvor mye den egentlig har å si.
Selskaper som lette før, og som ikke fant noe, hadde et stort fremførbart underskudd.
Så de kunne jo selge hele selskapet til et operativt oljeselskap.
Da kunne dette operative oljeselskapet overta det fremførbare underskuddet.
Det hadde jo en økonomisk verdi, det også. Men det er enda lettere enn når man får det utbetalt.
Men det er noen som mener at Sverdrup-feltet, som produserer 700 000 fat hver dag,
som Norge tjener ganske bra på, at det ble funnet pga. leterefusjonsordningen.
Og hvis det er sant, så vil den leterefusjonsordningen være nedbetalt
i 1000 år fremover, bare for det ene feltet.
Men i tilfelle noen hører på dette og ikke helt skjønner hva vi snakker om ...
Vi snakker om det som selvfølgelig at å legge ned norsk oljenæring er ikke bra for klimaet.
Det kommer ikke til å redusere utslippene.
Nei, jeg sier ikke det. Jeg sier at det vil redusere utslippene og legge ned norsk oljenæring.
Men vil du ikke bare få en forskyvning, hvor du henter olje fra?
Når du bruker 87 % i dag på verdensbasis, altså fossile produkter,
så er det jo ikke sånn at ... Hvor mye er det vi utgjør av det? Et par prosent?
Ca. 2 % av oljen og gassen og null av kullet.
Da kunne du jo tenke at logikken i det var at da går du fra 87 til 85 %.
Men det vil jo bare substitueres av at da skrur Russland og Saudi opp kranene
litt ekstra, og så får du omtrent samme hastigheten på forbruket.
Eller kanskje noe subsidieres med kull isteden?
Ja, det er veldig spekulativt å anta, men man kan jo godt anta at alt blir byttet ut.
Fordi Saudi-Arabia og Russland særlig, eller OPEC pluss, som er tradisjonell OPEC pluss Russland
at de har mer enn nok reservekapasitet til å oversvømme markedet.
Så man kan tenke seg at de erstatter Norge fullt ut.
Men man kan også tenke seg det motsatte, at de ikke gjør noen ting.
Og så kan man tenke seg en mellomløsning. Eller mange forteller mellomløsning ...
Så er det noen som er veldig opptatt av det. At norsk olje kanskje reduserer
verdens klimagassutslipp. Ja, det kan hende. Men jeg syns ikke det.
Det er ikke derfor vi produserer olje. Vi produserer ikke olje fordi det er et klimatiltak.
Vi produserer olje og gass fordi det er viktig for vår velstand og for alle nabolandenes velstand.
Alle mennesker i verden etterspør olje og gass hver eneste dag, hele tiden.
Så lenge den etterspørselen er helt legitim, må det også være helt legitimt
å tilfredsstille den etterspørselen, uavhengig av klimagassutslipp.
Det er veldig mye vi driver med, som Inge stiller noe spørsmål ved, som fører til klimagassutslipp.
Kjøre bil, kjøre danskebåt ...
Det er et annet argument som jeg ser går igjen med jevne membrom.
At vi må avvikle dette, for investeringer i olje nå vil ikke være lønnsomt.
Det vil føre til tap. Vi som politikken må vedta å stoppe olje,
så vi ikke taper penger.
Det er interessant å se at disse menneskene sitter som politikere, ikke som investorer,
og tror at de er mye mer egnet til å vurdere nytten av investeringer.
Det er 200 000 nordmenn som jobber med dette hver eneste dag.
Det er mange tusen mennesker som jobber med å analysere dette,
som er veldig flinke til å jobbe med dette hele dagen hver dag.
Så skal noen WWF, Greenpeace, Naturvernforbundet og ti journalister i NRK, DN og Aftenposten
vite dette bedre enn dem. Det er ekstremt hybris. Men det er en variasjon.
Sol og vind er upålitelig-klimabyten. Det er opphøyd til en myte å tro det.
Da vil det være åpenbart at sol og vind vil overta hele energimarkedet i løpet av 20 år.
Da trenger man ikke mer olje og gass likevel.
De som sier det, later som om de har omtanke for oljeselskapenes aksjonærer,
så de skal slippe å tape penger.
Aktivister som vil legge ned norsk oljeutvinning, som egentlig har en stor rolle,
som ikke er WWF og Greenpeace og disse vanlige extinctioner i Belgia
som legger seg i gata, som alle skjønner er gale.
Han nevnte Knut Bergo, som er professor på Handelshøyskolen.
Og en dame som heter Katrine Hambro, som er advokat i Bull.
Som skrev noe lignende en uke etter.
Det var et stort brudd på folkeretten at Norge utvant olje.
At Norge som et lite land, tynt befolket og med lav forsvarsevne,
var avhengig av at folkeretten ble respektert.
Når vi selv bidrar til å ikke respektere den, siden vi utvinner olje, som her er et brudd,
så risikerer vi at andre stormakter heller ikke respekterer den.
Argumentet hennes var at vi risikerer å bli angrepet av Russland.
Det er den farlige stormakten for oss. Hvis vi ikke avvikler oljeutvinningen vår ...
Og respekterer folkeretten, tenker jeg. De er jo veldig snille mot folkeretten.
Det står høyt. De utvinner litt olje, de også.
Men at man i det hele tatt kan ha disse tankene ...
At vi bør la være å utvinne drivstoffet som alle våpensystemene våre trenger,
hele tiden, for å funke ... At vi må avvikle den produksjonen for å hindre
at vi skal bli angrepet ... Av et land som konsekvent ikke bryr seg om folkeretten.
Vi kan vel også legge til at det er litt søkt å koble folkerett og oljeutvinning?
Ja, det er selvfølgelig veldig i tråd med folkeretten å produsere noe
som man trenger for å lage kunstgjødsel, drivstoff til brannbiler, forsvar og lasteskip.
Alt sammen hele tiden.
Men det er jo interessant, for man ser hva man kan slippe unna med
i Norges største debattarenaer i kronikker. Det er jo ... For å si det med rene ord:
Det er jo galskap. Dette er fullstendig koko.
Men du kan si det og bli tatt på alvor, og viktige mennesker nikker forsiktig til deg ...
Og prøver du å si noe som går andre veien, som kan være betydelig bedre begrunna ...
Vi sitter jo rundt bordet med en fyr som av og til blir refusert. Ikke slipper til like mye.
Men nei, altså ... Nå tenker jeg på deg, Øystein. Du får ikke automatisk godkjent en kronikk.
Nei, jeg kommer mye på trykk, da.
Jo da, du gjør det, men du har måttet kravle deg opp der med å skrive bok. En veldig god bok, for øvrig.
Tusen takk. Jeg hadde skrevet utrolig mange kronikker før jeg publiserte boken.
Så jeg får jo ofte ... Jeg kommer veldig ofte på trykk.
Jeg hadde et svar til disse to, Bergo Hambro. Det ville de ikke trykke.
Jeg påpekte både dette med subsidier og at det var feil. Hun Hambro påsto at Norge innførte stadig slappere klimamål.
Og at vi aldri nådde dem. Vi hadde nesten ikke klimapolitikk.
Jeg påpekte hvordan det var feil.
Og også påpekte dette med de mer høytflyvende, teoretiske ideene.
Den kom ikke inn. Men jeg har mye på trykket i norske aviser, men ikke i NRK.
Der har jeg også sendt veldig mange innlegg, og de kommer systematisk ikke på trykk.
Journalistikken der er veldig ubalansert. Ikke så ille som med NRK, men ille.
Motstemmer på kronikkplass, men det gjør ikke NRK.
I hvert fall i veldig liten grad. Men det er jo interessant i dette tilfellet.
Og nå har jo ikke vi fått gleden av å lese den kronikken du fikk refusert, siden den ble refusert.
Så jeg og Trond er jo nektet å få gleden av å lese det.
Nå er den vel godt på bloggen din? Den ligger jo på bloggen min.
Nå skal jeg bare gjøre et retorisk poeng av det.
Sånn som vi er rundt bordet her, så er vi enige om at det er ganske sprøtt, det som er skrevet i kronikkene.
Og det å skrive et saklig svar til det, blir altså ikke antatt.
Det kan være mange grunner til det. Kanskje det var for kort tid siden sist jeg hadde noe på trykk.
Kanskje den bare forsvant. Nå syns jeg du er snill med dem,
men du trenger ikke å være enig med meg.
Jeg har ikke fått svar på mail, så kanskje den fremdeles ligger og venter.
Men det er i tilfelle lenge siden. Men jeg gidder ikke være sur på DN,
for DN trykker ofte det jeg skriver, så jeg har ikke noe grunnlag for å være ...
Nei da.
Men andre aktivister ... Det er det som vil kalles et klimasøksmål
på gang i Norge nå. Det er Greenpeace og Natur og Ungdom
som har søkt mot staten for at staten har tillatt åpning av tre oljefelter.
Det er Yggdrasil, Breidablikk og Turving, hvor Yggdrasil er et veldig stort prosjekt.
Med mye ... Ja, store investeringer og høy produksjon når det kommer i ...
Men det kommer ikke i stand hvis disse miljøorganisasjonene får det som de vil.
Og for å hindre det så ... Det var første søksmål for Oslo tingrett,
og det vant de, så Oslo tingrett sa at dette må stanses.
Og for å få det i gang, så hadde de investert en rekke vitner.
Og det var mange prominente norske akademikere som var vitner der.
Det var Dag O. Hessen som sa at disse oljefeltene kommer til å bidra til klimaendringer.
Alvorlige bidrag til å skade norsk miljø.
Det var Helge Drange, som tilhører Bjerknessenteret,
som er et forskningssenter i Bergen som driver med klimaforskning.
Han hadde regnet ut hvor mye varmere blir det med disse tre oljefeltene.
Det blir 0,00023 grader. Vil all den CO2-en som slippes ut fra dem, bidra til?
Ja, det er altså det som er den alvorlige skaden på norsk natur og miljø.
Det var flere økonomer der.
Bl.a. Bård Harstad, som tok opp spørsmålet du reiste i stad.
Noen påstår at norsk olje og gass bidrar til lavere klimasutslipp i verden.
Alternativet er verre. Kanskje kull. Kanskje gass fra andre steder
som krever mye energi i nedkjøring. Han avviste det.
Men han vet jo hva det brukes til. Det kan hende det er riktig.
Det skal brukes til å begrunne og forby åpning av disse oljefeltene.
Det er ikke sant at 0,0023 grader er et alvorlig bidrag til skade på norsk natur.
Det er antakeligvis ikke en eneste organisme som merker den forskjellen.
Det betyr jo ingen verdens ting.
Det er helt umulig å si sikkert hva som skjer med klimautslippene,
om Norge stenger eller ikke.
Alle disse aktørene vet det, men de er allikevel veldig ivrige på at Norge skal,
om ikke avvikle i morgen, så forby leting og ha en plan for ...
Det er de selv om de vet at det har ingen betydning for klimaet.
Det har ingen målbar betydning for klimaet.
Så kan man si at det gjelder jo alle, det gjelder jo ethvert utslipp.
Ja, det gjør det, men det er sånn med alle utslipp.
Det enkeltutslippet har ikke noen betydning for klimaet.
Så det hjelper ikke. Hvis de er redd for klimaendringer,
så er det problemet akkurat like stort, selv om de får gjennomslag for alt de vil.
Det Russland holder på med, er å slåss mot denne dårlige samvittigheten sin.
Alle er ressurssterke mennesker som tjener godt og sikkert har hytte i Spania.
Men at de har lyst til å veie opp for den.
Når Tore Sagen har fløyet mye, så stemmer han MDG.
Og når de har tjent for mye, så vitner de for Natur og Ungdom og Greenpeace
og mot norsk oljesektor. Men konsekvensen av å stenge norsk oljesektor er jo at ...
Vi vet ikke hva som skjer med klimaet, men vi vet hva som skjer med Russland.
Da blir de rikere, fordi prisen vil øke. Og det vet vi helt sikkert.
Så jeg syns det er veldig merkelig at de bruker så mye ressurser på det.
Hvis de var veldig opptatt av klima, så burde de være opptatt av
at nå må Kina snart slutte å subsidiere kullet sitt.
De hadde lenket seg fast utenfor kinesisk ambassade og sendt brev til Kina.
Sagt til norske myndigheter at nå må vi legge press på dem!
Da kan det hende Extinction Rebellion hadde sluttet med aktiviteten sin raskere.
Ja, det burde det gjøre. Lykke til.
Hvilke vitner finner staten ut at de skal hente inn for å forsvare seg?
Et godt spørsmål. Det er jeg ikke helt sikker på.
Det slår meg at staten her har liksom ... Vi har jo noen ...
Jo, jeg vet noen. Det er Rysta Energi. Som har ... De ...
Jeg har laget en analyse som tyder på at klimagassutslippene i verden går opp.
Verden går opp hvis vi avvikler og ikke ned.
Da har de lagt til grunn at en del ble erstattet med kull,
og at mye av det ble erstattet med olje og gass fra andre områder.
Det blir litt lavere produksjon i verden, men veldig lite.
Og det som blir erstattet, har mer utslipp knyttet til seg.
Så det er et vitne. Bård Harstad avviste det.
Men jeg tror ikke de har hatt så mye vitner som har snakket om
hvor viktig det er med fossil energi for å fungere som samfunn.
For den beregningen som sier at det bidrar til å øke temperaturen
med 0,0023 grader, hva man har lagt til grunn i det regnestykket ...
For man kunne jo tenke seg at de ser for seg at den oljen du utvinner
på disse nye feltene, er bare en sånn nettopluss for verdensforbruket.
Og det er jo ikke helt sikkert heller. Nå vet jeg ikke hva de har lagt til grunn.
For da har de ikke lagt til grunn at det er noen replacement-effekt av kull.
Da er det jo helt useriøst. Selv med det lille tallet, så må dere jukse
for å komme frem til det.
Ja, det er for så vidt jukse, for det er helt sikkert replacement.
Det er jo økonomer som er veldig aktive og syns vi skal legge ned norsk olje.
De mener jo at det er to tredjedeler replacement.
Hvis Norge kutter 100, så blir 60 av de erstattet av andre.
Det er en skadelidende part. Det er norsk miljø.
Man kan ikke gå til søksmål ...
Det som er realiteten, er at de som blir skadet av klimaendringer i verden ...
Noen lavtliggende øyer, men det er særlig de som bor i områder som er fattige.
Og som det blir mer tørke. Det er jo det særlige.
Men det er jo ikke Norge. Man kan ikke gå til søksmål i norsk rett for noe som skjer i utlandet.
Det er derfor Dag O. Hesten sier at vi må ...
0,0023 grader er alvorlig for norsk miljø. Fordi det er det som kreves for å ...
Hvis man sier at det er dumt for noen som bor i Afrika, det holder det ikke.
Man må påvise at det er dumt for noen som bor i Norge.
Jeg sliter med å finne et offer her, for å være helt ærlig.
Ja, det er ikke noe offer i den røde saken, men det som er det reelle offeret,
det er jo afrikanere, og sikkert andre steder i verden, hvor det blir større problemer.
Mens det som blir påberopt å være offeret, det er norske innbyggere.
Ja, norske innbyggere sliter skikkelig hvis de får mer og billigere energi
og mer penger og ressurser. Jeg skjønner at det kommer til å bli hardt for befolkningen.
Akkurat det spørsmålet kom ikke opp. Det er bare disse 0,0023 gradene som kom opp.
Ja, ok, så det er liksom ... Det er hele grunnlaget?
Ja. Jeg føler vel kanskje at dette ikke fremstår altfor seriøst.
Når de faktisk behandler det, og ikke bare avviser det på døra.
Rettssaken har gått i flere runder frem og tilbake.
Nå er det Borgarting lagmannsrett den blir behandlet i.
Det var for et par uker siden som det var restforhandlinger.
Da var det et vitnemål fra en nederlandsk klimaforsker,
som mente at utslippene fra disse tre feltene ville føre til 103 245 mennesker ville dø
på verdensbasis fra 2020 til 2020.
Det var helt nøyaktig antall? Ja, du har navn på alle sammen.
Jeg leste den forskningen, og måten han hadde funnet frem det på ...
Han hadde brukt et annet forskningspapir som hadde beregnet at utslipp av
4400 tonn CO2, det ga ett i 2020. Det måtte skje i 2020.
Det ville drepe ett menneske i løpet av de neste 80 årene.
Så var det bare å dele det totaltallet.
Det skjer ikke i 2020, det skjer jo i de neste 50 årene.
Men som deler det totaltallet på 4000 tonn per dødsfall, så får man 100 000 dødsfall.
Hvor har det kommet 4000 per dødsfall, hvor kommer det fra?
Disse forskerne hadde sett på tre sånne studier som var ganske store,
sammenhengen mellom helse og dødsfall og klimaendringer.
Og så hadde de plottet 13 punkter som var sånn:
Hvis det blir 1 grad varmere, så blir det så mange dødsfall.
Og så hadde de totalt 13 punkter, og de lot som om det var observasjoner.
Og så hadde de lagd en kvadratisk kurve, en x2-konveks-kurve.
Parabel, er det ikke dette?
Og så hadde de klart å regne ut fra den parabelen hva som er konsekvensen av den marginale.
Men for å komme frem til 4000 dødsfall, så var man jo avhengig av å ha en idé
om hvor varmt det skal bli i år 2100.
Og det de hadde lagt til grunn der, var at det skulle bli fire grader varmere enn i førindustriell tid.
Og fire grader varmere er jo et sånt ekstremscenario som FNs klimapanel lagde for noen år siden.
Bare for å justere hva som kan skje i det helt ekstreme scenarioet.
Da kan det bli fire grader varmere. Men hva forutsetter det?
Jo, det forutsetter at vi skal slutte å kjøre fossilbiler som går på olje.
Som går på bensin som er lagd av kull.
Det er ikke en eneste elbil i verden i det scenarioet.
Det er en enormt sterk befolkningsvekst som blir mye rikere
pga. at de bruker mye kull.
En kullbasert økonomi som er tre ganger så stor.
Ja, nettopp. Da ville død funnet ut 1000 mennesker.
Alle dødsfallene i denne modellen kommer fra temperaturøkning mellom 2,5 og 4 grader.
Som er så mye mer enn Parisavtalen. Holder man den på 2,5, er det null.
De fleste analysene tyder på at det blir 2,5 til 3 grader varmere.
Det er der man ligger, selv med dagens klimapolitikk og at Kina vil innføre litt mer etter hvert.
Vi kan jo le av det, det er litt latterlig, men det går jo fremover, det også.
Batterier blir billigere, mange land immuniserer, og fossilandelen faller jo.
Det er jo helt fint, det. Så den analysen viser egentlig at tallet er veldig nær null.
Det blir nok 100 000, hvis man legger til grunn mer sannsynlige forutsetninger.
Selv med den modellen der, som antakeligvis bare er tull.
De har ikke tatt hensyn til at folk blir rikere, og da kjøper de airconditioner.
Du kan jo tenke deg hvis du hadde gjort like slett arbeid for motsatt posisjon?
Det er det som er så tragisk, at ikke regjeringsadvokaten og BP,
og alle de som er involvert i dette her, fra den rasjonelle siden ...
at de ikke går kritisk til verks på denne dommedagsfortellingen fra disse profesjonelle dommedagsprofetene. Fordi de andre hadde helt sikkert gått kritisk til verks. Da Godhesten og Helge Drange og Greenpeace hadde lest ... De leser jo Rysstad-rapporten og sier at "nei, dette stemmer ikke", "dette stemmer ikke". Det er helt utmerket. Det er sånn forskning skal foregå. At man skal lese det med et kritisk blikk. Gjerne overdrive litt. Men den andre siden tør ikke. Og jeg tror ...
.
Det er fordi man har det moralske overtaket med at hvis man sier
"Du tror ikke på punkt én".
Det er underskudd på klimafornektere, så de risikerer å bli dratt inn i den som det vi også.
Ja, og det er veldig farlig. Det er som å være blasfemiker for 500 år siden.
Det vil man for all del unngå. Man kan godt studere gravitasjonskreftene,
men man må tro på Gud. Ikke si hva du ser.
Du satt jo med en konvolutt som det ikke var skrevet noe på her,
og begynte å regne litt på baksida.
Og så har du kommet opp med et regnestykke som ble et tema i valgkampen.
Ja, i juni vedtok Stortinget at norske klimagassutslipp i 2035
skal være 70 % lavere enn det de var i 1990.
I 1990 var de på 50 millioner tonn. Så et 70 %-kutt innebærer
at det skal være 35 millioner tonn lavere i 2035. Vi har kuttet noe allerede, men ...
Til grunn for vedtaket lå det en stortingsmelding og en lovproposisjon.
I disse dokumentene skal det være gode anslag på hva det koster å gjennomføre dette.
Det var det ikke. Det skal det være på alle offentlige prosjekter.
Uansett hva du gjør, så skal du regne på det og si hva de samfunnsøkonomiske konsekvensene er.
Siste kapittel i alle sånne dokumenter er økonomiske og administrative konsekvenser.
Det var det her også, men det sto ikke på en forståelig måte hva som var anslaget.
Utredningsinstruksen sier jo det samme.
Og med nullalternativ, altså om man fortsetter som i dag
eller at man avvikler alle tiltak. Det skal være ordentlig, og det er veldig fornuftig.
Og det gjøres jo på de aller fleste områder, så gjøres det godt, da.
Hvis man skal støtte regulering, tonnregulering til barn, så står det hvor mye det vil koste staten.
Det er veldig lurt. Men i dette dokumentet manglet det fullstendig.
Så da satte jeg meg ned og begynte å regne litt, og så antok jeg at hvis hvert tonn koster 5000 kroner,
så er det jo ikke en engangskostnad, det er jo en permanent kostnad.
Man må ta hvert år, fordi man tvinger folk til å bruke en teknologi, en elbil f.eks.,
som er litt dårligere enn det de helst ville brukt.
Så da er det en kostnad for samfunnet.
Enten folk gjør det pga. at avgiftene er så høye, eller fordi subsidiene er så høye,
eller pga. reguleringer, så er det en kostnad for samfunnet
at man må bruke en teknologi som er litt dårligere enn den man helst ville brukt.
Men hvor tar du 5000 kroner fra? Det er ikke noe du bare fant på?
Det er analyser ... Dagens CO2-avgift er 1400 kroner per tonn.
Det er på de aller fleste utslipp i Norge.
Iallfall de som ikke er i kvotepliktig sektor, som det heter.
De må betale 1400 kroner per tonn.
Så hvis det er noen tiltak som er billigere å gjøre enn det, så blir det gjennomført.
Og noen tiltak kan jo være mye billigere enn det, sikkert.
Og så vil alle tiltak som er opptil 1400 kroner, være gjennomført.
Og så har Stortinget vedtatt at den avgiften skal økes til 2450 kroner i 2030, tror jeg.
Men det vil ikke være nok til å nå målet på 70 % kutt i 2035.
For det innebærer mer enn en halvering fra i dag.
Så det er veldig kraftig, raskt kutt, så det må mye mer til enn det.
Så er det noen analyser på hva elbilpolitikken koster.
Det er anslag på mellom 5000 og 12 000 kroner per tonn.
For det kutter jo utslipp, men det koster mye. Statens vegvesen har mye anbud.
De som gir anbud, må estimere hvor mye CO2-utslipp det er forbundet med jobben de skal gjøre.
Da får de en straff på 7500 kroner per tonn CO2.
Der har Statens vegvesen ilagt en ekstra CO2-avgift på 7500 kroner per tonn,
i tillegg til den ordinære. Statens vegvesen har innført det.
Ja. Så det er allerede i dag en god del tiltak som koster mer enn 5000 kroner per tonn.
Derfor tenkte jeg at 5000 kroner per tonn var et ganske moderat anslag.
Hvis Klimadepartementet mener at dette er altfor mye,
så hadde det vært fint å få noen gode alternativer fra dem. Men det har ikke kommet ennå.
Og premisset ditt er ... Du har jo sagt det på et vis, vi vil bare si det enda tydeligere.
Det siste tonnet er mye dyrere å kutte enn det første for den lavtrengende frukten.
Ja, nettopp. Skal du dytte det helt til 70 %,
er det greit å minne om hvor vi er i dag i denne kuttet ...
Nå er utslippene ca. 12 % lavere enn det var i 1990.
Når jeg sier det, vil jeg gjerne også si at det er 18 % lavere enn på toppen,
som var i 2007. Men det er mye igjen.
58 prosentpoeng igjen hvis du skatter 70.
Men dagens klimapolitikk koster jo også en god del. Hvor mye hadde du?
Det har også vært interessant å få vite fra Klimadepartementet,
men det har vi ikke fått.
Men Finansdepartementet mener at elbilpolitikken koster 50 mrd. kr i året.
Så det er jo summer. 50 mrd. er mye.
Like mye som vi gir i bistand, eksempel. Dobbelt så mye som total formuesskatt.
Litt mindre enn et regjeringskvartal.
Ja. Og det er hvert ord. Regjeringskvartalet er bare én gang.
Så 5000 kroner syns jeg ikke var sånn ... Det er i hvert fall ikke ublu.
Kanskje det er 3000, men det er en del tusen, da.
Hvis det er 5000, så er det 5000 ganger 35 millioner.
Det er da 175 milliarder kroner per ton som jeg har lansert i Finansavisen ...
Per år. Ja. Per år, ikke per ton.
Så da vil det føre til at velstanden i Norge er 175 milliarder kroner lavere enn den ellers kunne vært.
Men vi har bedre samvittighet? Ja, det har vi jo, så det er bra.
Og så blir jo litt lavere klimautslipp, og kanskje det vil oppdages også.
Man mener at norsk elbilpolitikk har bidratt til
at elbil i verden har gått fortere enn den ellers blir gjort.
Så det har positive effekter, men det er viktig å ha med seg kostnadene nå.
Det må man alltid regne på, syns jeg. Og de fleste syns jo staten sin.
Men likevel var ikke dette noe tema da målet ble vedtatt.
Men så har Fremskrittspartiet tatt opp den saken på slutten av valgkampen.
Og i den siste TV-debatten før valget nevnte Sylvi Listhaug ...
Det ligger som en regning på ... Hun brukte tallet 170 istedenfor 175 mrd.
Og venter på dette klimavedtaket, vil føre til sånne kostnader.
Hvor har du tenkt å ta den fra?
Så svarte ikke Støre skikkelig på det der.
Han skjønte ikke hvordan hun hadde kommet opp med det tallet.
Så svarte Simen Welle, som sto ved siden av Sylvi Listhaug, hvordan det hadde oppstått.
Så spurte Solvang, som var programleder, rettet spørsmålet igjen mot Sørøy.
Du sier at det er mye lavere kostnader, men hva tror du, hvor høye er kostnadene?
Det var det som var hovedkritikken fra Listhaug også, at regjeringen ikke hadde presentert
noe bilde. Men da grep Erna Solberg ordet og sa at det er selvfølgelig kostnader med klimapolitikk,
men kostnadene ved klimaendringer må vi også snakke om.
Det er veldig forklarende for hvorfor Høyre lander på 14 %
når hun begynner å løpe forsvar for Støre på debatt.
Som om han slipper å svare for seg selv.
Men Høyre og Arbeiderpartiet sto last og bra sammen om vedtaket, så de var enige.
Men hun begynte å snakke om klimaendringer istedenfor klimapolitikk.
Vi må jo diskutere hva som er kostnadene ved klimapolitikken.
Åpenbart at det reduserer klimaendringene, i hvert fall bitte lite grann.
Men nå skulle vi snakke om kostnadene. Hvis man vil bygge et sykehus,
bør det være spørsmål om hvor mye det koster.
Forskjell på om det er 10 mrd. eller 1000 mrd. for å bygge sykehuset, liksom?
Ja, hvor mye koster det? Hvis noen spør om det, så får man jo et svar.
Nå må vi snakke om alt det gode som skjer på sykehuset i stedet.
Hva har du imot kreftsyke barn, din dritt?!
Jeg snakket en del om klimaendringer og hvor ille det ville bli i Møre og Romsdal.
Så tok han Gaute Skjervø, AUF-lederen, som sto ved siden av Jonas Gahr Støre,
og så snakket han en del om hvor ille det var med klimaendringer i Trøndelag.
Det er klassisk "what aboutism", som jeg også møter mye på sosiale medier,
når jeg sier at kostnadene ved klimapolitikk er ganske store.
Så blir jeg stadig møtt med: Ja, det kan hende, men hva er kostnadene ved klimaendringer?
Og Klimadepartementet også, der jeg spurte dem noen ganger i vår om hva er kostnadene.
Vi vet at kostnadene ved klimaendringer er mye større.
Vi har ikke regna på noen av dem!
Men det fikk jeg som svar flere ganger før de sa til slutt at det hadde ikke regnet skikkelig på.
Men det er egentlig dobbelt "what about iss".
For det første er det jo noe annet, man snakker om klimaendringer istedenfor klimapolitikk.
Og for det andre er det ikke noen sammenheng mellom norsk klimapolitikk og klimaendringene.
Og så er spørsmålet om vi skal ha kostnadene ved klimapolitikk i tillegg.
For klimaendringene drives jo av verdens klimagassutslipp,
og vi står for en veldig liten del av det.
Så dette er den tredje vanlige feilen som NRK faller i.
I tillegg til at det overdriver klimaendringenes konsekvenser,
underdriver betydningen av fossil energi, så er det veldig mye "what about issem" når man snakker om kostnad.
Jeg fulgte jo den debatten sånn røfflig, og så ser jeg at de svarte jo med at jo ...
De har jo regna på det, men de har liksom regna på de siste fem prosentene eller tre prosentene.
Hva er det de kommer med? Det er veldig merkelig.
Men vi har jo en del klimapolitikk i dag, og mye av det vil måtte virke over tid.
Ved at stadig flere biler blir elbiler og sånn.
Klimadepartementet publiserer noe som heter Grønn bok,
samtidig som statsbudsjettet kommer hvert år. Der er det en del forslag til tiltak som skal ...
Men det er ganske løselig. Det er liksom nasjonal transportplan-type.
Kanskje vi i 2028 kan innføre høyere krav til biodrivstoff, f.eks.
Og i disse beregningene som lå til grunn for dette lovforslaget, så skrev de at:
Så vidt vi kan skjønne, så vil dagens klimapolitikk, pluss klimaplaner i denne grønne bok,
pluss deltakelse i EUs kvotesystem, til sammen kutte 67 %.
Men det er jo masse kostnader forbundet med dette her, og det sto ikke hva det var.
For å kutte de siste 3 %, fra 1970 til 2070, det tror vi koster 2-4 mrd. i året.
Og da ble jo det slått opp som en nyhet i 24 at denne klimapolitikken kan koste
2-4 mrd. i året, så mye! Men det var jo bare en bitte liten del av det.
Har de en regnestykke for disse 2-4 mrd., eller er det bare tall tatt ut av lufta?
Det er en regnestykke. Jeg tror halvparten skal tas med kvoter.
Kvotene skal koste 700 kroner per tonn. For de siste 3 %?
Ja, halvparten av de 3 %, altså 1,5, skal tas med kvoter.
Og halvparten skal tas med kutt i Norge, med tiltak. Og de tiltakene vil være ganske dyre.
Og hva det er, 6000 kroner per tonn, som det legger til grunn. Så det er et regnestykke.
Men når de ble konfrontert med dette her, for det har de blitt, Frp tok det opp i VG også ...
At det blir 175 milliarder totalt per år. Så svarer de også ...
Det er umulig å vite hva det blir, for vi vet ikke ...
Det kommer an på hva Stortinget vedtar av disse klimaplanene
som vi har lansert i Grønn bok.
Men de har jo lagt noe til grunn når de har regnet ut at det vil kuttes 67 %.
Så man kan legge det samme til grunn når man regner ut kostnader.
Men det har de ikke gjort. I stedet skriver de bare om 2-4 mrd.
Det regnestykket du legger til grunn med 5000 kroner tonnet, er over hele skalaen.
Egentlig fra 12 til 70 %.
Ja, i snitt. Så en snittkostnad for hele spekteret.
Men det har jo innbakt i seg at de siste tonnene er mye dyrere å kutte enn de første.
Da er det interessant å se at regnestykket til departementet i det lille de har regnet på,
omhandler de siste tre prosentene, som enhver rasjonalitet tilsier er de dyreste tonnene.
Dyrere enn ditt snittanslag for hele ...
Men de 5000 kronene fra meg, det er fordi vi har fem fingre på den.
Det er veldig banalt. Det kan godt hende at hvis jeg hadde satt meg ned og regnet,
og jeg tror ikke jeg er i stand til dette, da ville jeg kanskje kommet til 3700.
Men jeg mener, hvis du ville, hvis du ønsket å være aktivistisk på andre siden,
så kunne du meget vel funnet et høyere tall. Det hadde ikke vært vanskelig å begrunne det.
Så du har vært litt forsiktig i anslaget ditt?
Jeg har prøvd å være plausibel, iallfall.
Det er riktig størrelsesorden, riktig område, men det kan være betydelig rødt.
Du har i hvert fall ikke feila på oversida, tror jeg.
Jeg er villig til å vedde på at det blir høyre.
En av de tingene som jeg tenker sier mye om det, var vel ...
Jeg hørte deg og Jonny Hesthammer snakke om dette.
Så viste det seg at dere hadde regnet på hver deres måte.
Samme fasit til slutt, da. Samme bunnlinje.
Hvis to stykker regner på noe helt individuelt, helt uavhengig,
og kommer fram til det samme svaret, så er det dobbelt så stor sannsynlighet for at det stemmer!
Men det var et annet tall. For jeg hadde lansert tre måter å regne på.
Den første var veldig billig, men så var det denne, som er en bra måte å se det på.
En energianalytiker som sa at det ville være 20-25 % av BNP å kutte utslipp til ...
Med 95 %, som er lavutslippssamfunn, å komme dit, det ville koste så mye.
Så angret jeg bare delen med 0,7, så blir det 14 % av BNP.
Da blir det 500 mrd. istedenfor 175 %.
Det var det han Jonny Hesthammer også fant, at det var 500 mrd.
Han hadde regnet på en annen måte, men han hadde kommet til om det var 400-600.
Det må jeg spørre ham om, så dere kan sammenligne regnestykkene deres.
Igjen så er vi på 500 mrd. Ikke som en engangskostnad, men som en varig sånn ...
Det er en kostnad av BNP hvert år. Og det er jo greit å ta med seg,
for det er ikke billigmoro dette.
Det ligger jo veldig i saks natur, for det er en veldig dårlig sammenheng
mellom velstandsnivået i et land og klima. Det er noen velstående land som er veldig kalde, som vårt.
Sånn som Singapore eller Florida.
Og så er det noen fattige land som er kalde, som Mongolia.
Så det er veldig dårlig sammenheng. Det er ikke så veldig mye av det vi driver med,
som er så veldig viktig. Blir ikke veldig påvirka av klimaet.
Landbruk, selvfølgelig, men man kan jo ha landbruk mange steder også.
Men det er veldig tett sammenheng mellom bruk av fossil energi og velstand. Ekstremt tett.
Det fins ingen rike land i verden som bruker lite fossil energi. Det fins ikke.
At oljelobbyen i Sverige er så fryktelig sterk ...
Det er ikke derfor de bruker fossil energi. Det er lov å bruke fossil energi.
Og så syns de fleste at det er veldig fint å drive tømmerbiler og personbiler
og tog helt sikkert mange steder.
Det som mangler, er perspektivet at de 175 milliardene,
det er penger som skal tas ut, som folk vanligvis bruker til å kjøpe maten sin.
Tak over hodet, klær på kroppen, helsetjenester, altså skole.
Det blir lavere levestandard. Ja, det er alle de tingene du skal kutte i.
Ja, så alt sammen blir litt dyrere. For det blir dyrere å få klærne levert i butikken.
Og det blir dyrere å få maten i butikken. Alt blir dyrere.
Så enten det tas via skatt og dermed subsidier, eller at det tas via avgift på CO2,
eller at det tas på reguleringer og forbud, så kommer det til å føre til lavere levesandard.
Men du Øystein, vi er jo akkurat gjennom en valgkamp, og vi blir jo presentert for ulike innfall.
Høyre har sine innretninger på politikken. MDG har sitt brand med tiltak.
Høyre har sine, og Arbeiderpartiet har noe annet. Og Fremskrittspartiet et fjerde.
Hvordan vurderer du det politiske landskapet i Norge?
Hva er hovedforskjellene på måten man driver klimapolitikk på?
Hva er fornuftig, mindre fornuftig? Hva tenker du om det?
Jeg syns det er veldig stor forskjell på ... Da det nye klimamålet ble vedtatt, så var det Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre.
Som stemte for det. Så de er veldig enige i klimapolitikken.
Så stemte MDG, SV og Rødt. De ville ha litt strengere.
De ville ha en fastsatt andel av at det skulle tas innenlands.
Klimamålet åpner jo for at man skal bruke kvoter.
At man skal løse et internasjonalt problem. Det er umoralsk.
Men Senterpartiet syntes det var for dyrt med 70 %, så de gikk inn for litt lavere, 65 %.
Mens Fremskrittspartiet ville ikke vedta dette,
og de etterspurte kostnadsanslag fra departementet.
Så det er ganske stor forskjell, litt på Senterpartiet og de andre,
og stor forskjell på Fremskrittspartiet og de andre på energi- og klimapolitikken.
Det har vært et særtrekk ved Fremskrittspartiet i mange år, at de har vært en bremse i klimamålet.
Før ble det begrunnet med litt klimaskepsis, som vi har snakket om, men det er blitt mer og mer på ...
At det er for dyrt og det vil ramme oss,
og vi vil ikke få særlig glede av det gjennom reduserte klimaendringer heller.
Men det er veldig liten forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet i klimamålene.
Men det var jo flere interessante forslag til klimamålene og landbruksoppgjøret
som kom samtidig. Da dette ble vedtatt på Stortinget, var det flere forslag.
Et representantforslag som ikke var utredet av departementet, som kom på bordet.
Bl.a. at det skulle være CO2-merking av all maten i Norge i butikkene.
Og flere av disse forslagene. Så det fikk tre partier som støttet det.
Og det var Rødt, MDG og Høyre. Så Høyre ... Som du nevnte, Trond,
så de er på ganske aktivistisk og alarmistisk linje i klimapolitikken.
Og særlig med tanke på at de identifiserer seg selv som et konservativt parti.
De åpner nyere arealer til leting, og det er jo veldig positivt, syns jeg.
Men samtidig så har de lyst til at oljesektoren skal fortsette å elektrifisere.
Da kan man selvfølgelig stille spørsmål ved hvor fornuftig klimatiltak er, men det vil de ha.
Det vil for så vidt alle ha, men de vil at dette ikke skal skje ved at man skal importere ...
At de skal få kjøpe strøm fra fastlandet uten at de leverer like mye strøm inn til fastlandet.
Det vil jo da si at de må bygge flytende havvindkraftverk. Det er jo det Høyre er fryktelig glad i.
De vil pålegge oljeselskapene det.
Det betyr jo egentlig at de vil ta fra oljefondet, for det vil jo redusere overskuddene til sektoren.
Og da blir det mye mindre skatteinntekter. Så det betyr jo egentlig at de vil ta fra oljefondet
og gi til flytende havvindkraftutbyggere. De tar det innafor handlingsregelen.
Det er jo et veldig fiffig triks, da. Og det har jo ikke Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet vil at det skal elektrifiseres, men litt mildere enn flere av de andre partiene.
Mer rasjonell politikk mot oljesektoren.
Og Høyre vil vel også ha mye mer kabler til utlandet?
Det tror jeg også er for å støtte flytende havvindkraftbransjen.
Mens Arbeiderpartiet har jo tatt til det jeg vil kalle vettet.
De vil ikke bygge flere kabler til utlandet nå.
De gikk inn for det en stund, men nå har de skjønt at det er veldig skadelig for for mange nordmenn.
At det blir høyere strømpriser.
Så jeg syns det er ganske stor forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet i energipolitikken.
Selv om klimamålene er veldig rike.
Det å bygge flytende havvind er ikke veldig gratis, som kjent.
Det er ikke spesielt rimelig heller. Det blir alltid et spørsmål om:
Hva er break-even-prisen, hva kan oljeselskapene leve med på hvert felt,
hvor det ikke er lønnsomt å drive feltet, og hvor det er bedre å legge det ned.
Det blir sikkert lavere oljeutvinning av det.
Dette kravet vil føre til en god del mindre penger i oljefondet,
og dermed mindre glede til fremtidige generasjoner.
At vi får mindre energiproduksjon i Norge. Så det vil også berike Russland.
Det Høyre sier, er at vi vil ikke si høyt at vi skal redusere og legge ned norsk oljenæring,
vi vil bare innføre politikk som fører til det. Det blir min konklusjon.
Det er veldig markedsliberalistisk å pålegge forskjellige priser
til samme innsatsfaktor til forskjellige næringer.
Ja, ja. Helt i tråd med. Fra partiet som ga deg jernbanereformen. Ja. Det er en flott gjeng.
Du innførte begrepet antifascistisk petroleum.
Jeg gjorde ikke det. Jeg leste det et sted.
Det var noen andre som sa det.
Han leder en fagforening. Styrk. Alvheim, tror jeg han het. Frode Alvheim.
Han sa at vi bør utvinne olje og gass i Norge, for ellers blir Russland rikere.
Et fascistlignende land. Det er jo et veldig godt argument!
Han må bruke det argumentet. Det er et godt argument.
Men man kunne jo tenkt seg at vi utvinner olje og gass fordi det bedrer menneskelig velferd.
For det er lov å bruke olje og gass i Norge og hos alle våre naboland.
Det er til og med helt nødvendig. Derfor lar vi oljeselskapene gjøre det, hvis det er lønnsomt.
Så lenge vi må det for å dekke opp energibehovet i verden, så er det ikke så mye alternativ.
Alternativet er fascistisk olje, da. Ja, det er det.
Ja, ja, ja. Det blir spennende å se hvordan denne ferden går videre.
Det føles jo som det er en del sånne luksusholdninger
som er i ferd med å skale seg av litt på ulike områder. Har jeg et inntrykk av.
Det føles som det er tryggere å si rasjonelle ting i offentligheten på noen områder.
Jeg lurer på om det føles som klimatiltak er et av de områdene som vil bli regnet.
Ja, jeg håper jo virkelig det. Men jeg har hørt det der mye det siste året,
at dette er ... Nå er vi endelig på vei i rasjonell retning.
Men så vedtar jo Stortinget dette like etterpå likevel.
Så jeg er ikke så optimistisk.
Vi fylte opp Stortinget med akkurat de samme folka som satt der før valget som etter.
Ja. Og mediene oppfører seg på samme måte.
De trykte disse kronikkene som om at olje var brudd med folkeretten, ble det trykt nå.
En annen ting som vi ikke har vært inne på ...
Jeg tror mye av dette kommer fra EU.
Jeg mistenker litt at Høyre har blitt et annet parti enn det var.
Og jeg tror at det til dels skyldes at jeg er veldig, veldig glad i EU.
Og EU har jo blitt noe annet enn det var for 30 år siden.
Men Høyres kjærlighet til EU er ikke falbet. Alt som kommer fra EU, og EU er jo ekstremt ...
Irrasjonell på klima- og energipolitikken sin. Og egentlig all sånn miljøvernpolitikk.
Med ekstreme rapporteringskrav, reguleringer ...
Den svenske statsministeren tvitret for et par dager siden en langt hvit:
Kjære Annika von der ... Nei, veit du hun? Annika von der Line? Nei.
Ursula! Ursula von der Line, ja. Vi driver med skog i Sverige.
Disse reglene som kommer fra EU nå, kommer til å gjøre det veldig mye vanskeligere å drive med skog i Sverige.
Her om dagen var det Asle Toye og Ola Borten Moe som vikarierte for Wolfgang W.
Så de bare hadde sin egen diep, blødde med hverandre. Det er verdt å høre.
For Borten Moe går gjennom disse skogreguleringene til EU og hvordan det går inn i regnestykkene.
Det er så øra ramler omtrent av når du hører det.
Norge blir jo også rammet av dette, for vi er jo med i EØS, så vi må ha de samme reglene som EU.
Kjenner jo mekanismene og kommer fra et parti som er opptatt av landbruk og skogbruk.
Men sånn jisten av det er: Vi planta jækla mye skog i Norge på 30-tallet og 50-tallet
som har kommet til full modenhet omtrent på 80-tallet.
Og så er da utviklingen i skog har en baseline på 80-tallet,
og så blir du straffet for redusert volum og belønnet for økt volum fordi det fanger opp CO2.
Absorbering av CO2. Ja, den som klimagass ...
Så vi har liksom ... Fordi vi gjorde en god jobb for lenge siden,
så får du straffen for ... Du får resultatene av det i 80-tallet, da setter du baseline da.
Og så må du enten opprettholde dette absurd høye maksimalistiske nivået,
eller da bli kontinuerlig straffet. Han anslo at det var noen milliarder i året bare i sånn ...
Altså vi må betale litt skogavgift? Avlats til EU?
I tillegg er jo dette greiene med at vi da ikke regner med skogarealene i Norge
som absorberingsmekanismer til vårt eget klimaregnskap, da.
Jeg syns det er skikkelig blindvei. Mange sier vi skal bruke mye mer tid på det.
Det er jo bare regnskapsføringstriks. Sånn når det kommer til stykket.
For skogen er der likevel.
Jeg syns det er en blindvei. Hvis man begynner å gå den veien, så aksepterer man
klimamålene. Man har bare lyst til å nå dem på en annen måte.
Det er klimamålene som er problemet. Det er ikke regnemåten.
Det er hele ideen om å ha et klimamål. Den er helt feil. Det må vi få bort.
Men EU er jo veldig opptatt av skog også som biotop.
Og de misliker intens moderne skogsdrift med platogst, som man begynte med
på 1850-tallet. Så de vil heller at man skal ha sånn skogsdrift som man hadde før.
Det har blitt mye mer når man har fått skogsmaskiner.
Men de vil ha plukkhogst. At det er en mann og en hest som går ut i skogen ...
Mer ut etter skjorte og øks. Og lever i harmoni med naturen.
De prøver å legge hindringer i veien for flathogst og moderne skogsdrift.
I de fleste EU-land betyr det ikke så mye, for de har jo hugd ned skogen sin totalt.
Men her i Skandavia har det en god del side, og særlig Sverige, som er et veldig stort skogsland.
En del av den samme ideologien, som er veldig menneskefiendtlig, livsfjern,
og blir vedtatt fra et ikke-demokratisk styre som ikke har noen særlig legitimitet,
men som klarer å opprettholde makt i Brussel.
Det er noe med den reguleringsiveren. Borten Moes poeng i den sammenheng er
at EU ikke har formell økonomisk makt. De kan ikke skattlegge innbyggerne. De har ikke sitt eget forsvar.
De har ikke de vanlige geopolitiske maktbasene,
men de har kraft til å regulere, og gjett om de gjør det!
Det skal reguleres på alle områder, hele tiden.
Bare moroa da disse AI-greiene kom og ble stort.
EU lager altså ikke noe AI, men de regulerer det, det strengeste i verden.
Du er bare helt sikker på at dette toget får vi ikke vært med på.
Jeg kan ikke noe særlig med AI.
Det er et miljøvern i EU som er veldig skadelig for de fleste europeeres velstand.
Og bare det å være grunnpoenget med at EU og USA var omtrent jevnstore
i økonomiene sine for 30 år siden, og nå er EU to tredjedeler av USA.
Det er bare den prosentuelle veksten år for år, men du driter deg ut på den.
Fordi du klarer ikke å holde følge. Og EU er jo ... Hva er det for noe? 200 millioner?
Ja, det er veldig trist. Og litt farlig også, for vår sikkerhet.
For alle disse tiltakene rammer jo evnen vår til å forsvare oss selv også.
Nå har USA fått en sprø president, da er vi jo livredde.
Fordi vi klarer ikke å forsvare oss selv.
Du har ikke noen forhandlingsposisjon engang.
Du blir ikke invitert inn i rommet, da. Du er irrelevant.
Ja, og sånt skjer når man prioriterer noe på ekstremt høyt nivå.
Fra EUs side har det vært reguleringer, særlig på vegne av klima og miljø.
Så vi får nok mer å snakke om en annen gang også.
Det ser vi i tilfelle frem til. Skal vi si at det var det for en litt lang episode?
Ja. Noe usagt, Øystein?
Ikke foreløpig, men ja. Takk for at du kom, og god aften til alle.
Tusen takk skal du ha. Takk for i dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.