27.08.2025
00:00 / 40:24
E159
40 min
6
klar
Diskusjon om Øystein Stray Spetalens økonomiske analyser og kritikken mot ham. Sentralt står spørsmålet om politikere påvirker rentenivået, selv med en uavhengig sentralbank. Episoden tar for seg årsakene til den svake norske kronen, med paralleller til den økonomiske vanstyringen i Argentina. I tillegg drøftes innføringen av visitasjonszoner i Norge, hvorvidt det er et effektivt tiltak mot kriminalitet, og hvilke prinsipielle betenkeligheter det medfører for personvern og rettssikkerhet, spesielt når Høyre og FrP er pådrivere. Personer omtalt i episoden: Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Sylvi Listhaug, Anders Giæver, Gyda Oddeklav, Øystein Stray Spetalen, Javier Milei, Juan Perón, Jens Stoltenberg, Jon Hustad, Emilie Enger Mehl, Astri Aas-Hansen politikk, kommentar, fakta, rente, Norges Bank, sentralbank, finanspolitikk, pengepolitikk, inflasjon, valutakurs, norsk krone, Øystein Stray Spetalen, Argentina, Javier Milei, peronisme, visitasjonszoner, politi, overvåkning, rettssikkerhet, personvern, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, økonomi, liberalisme, kapitalisme, leasing, kriminalitet, lov og orden (00:00) - Velkommen/intro (00:48) - Da Sylvi ble kledd naken (04:02) - Styres renta av Støre? (14:01) - Halvert kjøpekraft og peronistisk magi (28:38) - Trygghet, carajo! (39:39) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Har fått seg en likerenter, eller ikke-likerenter, for livets glade gutt.
Rundt bord i dag: en rentebetalende Trond Sørensen, en renteekspert Arne Eidshagen og meg selv, Øystein Streis Betalen. Han fikk sitte og pludre med gutta i et par timer.
Du er ikke flere som har pludret litt på gutta? Er det noen rundt bordet her?
Vi går dit først. Du må bare fortelle historien, Vegard.
Det var noen i vårt parti som foreslo at kanskje jeg skulle melde meg opp til
En sånn debattrunde ... Støre eller Erna eller Sylvi møter 20 velgere.
Jeg noterte meg at du ble den avsluttende i den settingen der.
Jeg tror jeg var nest sist, for i den videoen som jeg så, så sluttet det da du var ferdig.
Jeg tror det blir klipt litt ulikt. Jeg var nummer fire av fem som fikk snakke med Sylvi.
Jeg tenker at de klipte deg sist, for da hadde du banka i kista i spikeren til Sylvi.
Er hun naken? Ja, nei ...
Vi amatøredebattantene fikk jo god kritikk av Anders Giæver i VG, så det var jo hyggelig.
Beste debatten så langt, å opplyse når folk var forberedt og sånn. Så det var jo hyggelig.
Jeg syns jo kanskje at vi alle sammen, og spesielt jeg selv, ble litt for sånn høflig og snill.
Så de er jo flinke til å fylle tiden med å snakke om sine egne greier.
Og så er man høflig og sitter bare og venter på at de skal bli ferdig, men de blir jo aldri ferdig.
Jeg merket meg at hver gang du konfronterte henne med utgiftssiden
på statsbudsjettet, så svarte hun med skatlete!
Nei ja, og det er jo litt artig.
Men det er jo et femminutterssegment, og det er interessant.
Det får jo noen views og sånn, men ...
Så du fikk Sylvi med, og vår venninne Gyda, hun fikk ...?
Støre. Vi forklarte Støre at han var ikke en talsperson.
Han representerte ikke folket, mens Gyda gjorde det selv! Ok ...
Men grunnen til at jeg meldte meg opp, var jo da for å snakke valglov.
Jeg hadde jo lyst til å stille Erna helst til veggs på det.
Og det syns ikke gutta var noe morsomt tema. Så det kan du ikke finne noe annet.
Og da ble det liksom noe helt annet, og jeg utfordret Sylvi Listhaug på noe.
Det måtte liksom være noe som sto i partiprogrammet, eller som kunne tas på.
Om at de sto for det, og så skulle du argumentere mot det de sto for.
Så jeg slo opp i partiprogrammet og leste de to første setningene der.
Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag er liberalismen, vi vil ha mer frihet for den enkelte.
Og da jeg hadde lest de to, så tenkte jeg at da har jeg noe å snakke med Sylvi om!
Og så ble det det, da. Og Sylvi ble vel utfordret på både ruspolitikk og formuesskatt,
og litt av uliket som satt der, sånn. Så fikk jeg et spørsmål ute.
Om det var lenge siden dette var spilt inn? For det var referanser til ting
som ikke var så relevant lenger. Og jeg tror innspillingsdatoen var 18.6.
Så det er jo ganske lenge siden. Men uansett, det var noe artig
å få krangle litt med en vaskeekte rikspolitiker.
Det kunne gått verre, i hvert fall.
At du verver en veldig høflig fyr, det slår ikke ned som noe sjokk på noen av oss, faktisk.
Ja, når vi da er på gutta ... Og Stray Spetalen fikk pludre et par timer.
Han er liksom, hva skal man si, økonomioraklet for unge, høyrevridde gutter.
Og i VG så er det en finansstudent som ikke er så begeistra for dette.
Og han innvender, og navnet hans er Iver Tveter. 23 år. Masterstudent i finans ved Nova SBE i Portugal.
Han sier ... Når liksom kommentarfeltet og sånn vil ha Spetalen som finansminister,
så er han ute etter å ødelegge stemningen litt.
Sier at han reduserer store, komplekse spørsmål og gjør dem til enkle slagord:
Renten i Norge er altfor høy. Norge kan enkelt sammenlignes med Sverige og Sveits.
Ingen vil ha krona. Altså, dette er påstander fra Spetalen.
Han snakker også om Argentina, mener det er dårlig økonomisk styring av det sosialistiske partiet der.
Til Arbeiderpartiet i Norge, som han sier er helt søkt.
Og så sier denne økonomistudenten følgende, og det er her jeg tenker at dette var verdt å snakke om:
Renten styres ikke av politikere. I Norge er det Norges Bank som setter renten, ikke Støre.
Sentralbanken er uavhengig, og det er en styrke.
Ønsker vi amerikanske tilstander der politikere truer med å avsette sentralbanksjefen
fordi de er misfornøyd med rentenivået? Og det er helt greit, men innvendingen min er at dette er
på hele økonomipolitikken, fordi at sentralbanken ...
De styres ikke av politikerne, men de reagerer på politikk.
Og de må reagere på kostnadsnivået på politikken, f.eks.
Hvis Støre bruker for mye penger, så må sentralbanken sette opp renta.
Det er litt sånn vranglesning av Spetalen.
For det er ikke nødvendigvis sånn at han sier at vi må inn og politisk sette renta lavere.
Vi må inn og føre en mer ansvarlig økonomisk politikk, sånn at renta ikke blir høy, f.eks.
Hva tenker du, Arne? Hva er din umiddelbare reaksjon her?
Det er klart at det er en sammenheng mellom finanspolitikk og pengepolitikk.
Jeg tror sånn som veldig mange som mener at de har greie på det, tenker,
så er det nok litt sånn at siden politikerne er litt slepphendte med oljepengebruken i Norge,
så fører det nok til at Norges Bank må stå og stramme til med litt høyere rente enn de ellers ville hatt.
Jeg skal ta og tenke litt på hva som ville være en slags sånn stabil rente,
eller hva skal vi kalle en sånn likevektsrente.
Ja, ikke sant, og det er jo pengeforbruket. Det er jo lagt opp på den måten.
Du sier til Norges Bank at de skal ha et inflasjonsmål på 2 %.
De hadde faktisk justert ned fra 2,5 tidligere, og så kan du si at ...
Renter, det er jo prisen på å få penger i dag istedenfor i morgen.
Så du kan jo tenke på det sånn at du skal i hvert fall ha de to prosentene i forventet inflasjon.
Hvis du tror på det inflasjonsmålet, og hvis du ikke tror på det, så er det på'n igjen.
Og så skal du kanskje ha bitte litt for den tidsverdien.
La oss si at en normal rente, sånn pengemarked mellom banker, kanskje det kan være en ...
2,5, kanskje opp mot 3.
På boliglånet ditt skal den kanskje være 3-3,5.
Det ville være likevekstrenten i Norge hvis pengepolitikken fungerte
sånn som den var tenkt å fungere.
Den korrigerer meg gjerne her, men i en normal forretningsverden, da,
så ville jo en 3 % avkastning på investeringer være fryktelig dårlig.
Så i hodet mitt så må renta være noe høyere enn det.
Den bør være 5-6 % fordi det vil øke avkastningskravet til det man starter av næring,
og det man investerer i.
Nei, men nå skal vi tenke på det sånn at dette er nesten en risikofri rente.
Hvis du skal låne penger til en bedrift, f.eks., så vil du legge på ...
Et kredittforslag. Og det kredittforslaget vil være avhengig av
hvor sterkere kreditt den bedriften er.
Du kan jo fortelle deg at jeg mottok et tilbud per mail på en maskin
med 0 % rente tilrekkende.
Jeg blir middelbart veldig skeptisk når jeg ser sånt noe.
Det er en seriøs leverandør, liksom. Store internasjonale aktører.
Ofte så gis jo tilbud i den typen finansiell pakking.
Hvis man skal handle likevel, så betyr det bare
at det er bedre å ta den gratis renten og plutte pengene på en konto.
Jeg har lyst til å spille inn, for min kjepphest er den at vi har kreditisme, ikke kapitalisme.
Prisingen av penger blir litt rar, fordi det er altfor mye av dem.
Når du sier nullrente på maskinkjøp, så har det vært store bilfabrikanter, som GM og sånn.
Finansiering og omsetning mer enn produksjon av biler.
Det er blitt en kjempestor finansinstitusjon istedenfor å være industri.
Du går via bilforhandlerne, og det er der penga ligger.
For å få omsetning på har du av og til noe lokketilbud med 0 %.
Tesla, mobiltelefoner ... "Nå har jeg kommet med en ny Google-telefon."
"Nå går jeg til Komplett og skal se hva den koster, og sånn."
Hvis jeg tar den på avbetaling. Det er rart.
Den jeg har nå også, var billigere på avbetaling enn å kjøpe cash.
Det er noen mekanismer her som er veldig rare.
Når det kommer til maskiner og biler, så vet jeg litt hvorfor man gjør sånn.
Man kjører gjerne som leasing. Så etter fem år er leasingavtalen slutt.
Og så sender man det ut av landet. Hvis du har et jevnlig kronefall gjennom fem år ...
Den norske krona kommer nok til å svekke seg med 10-15 % de neste fem årene.
Så har du på en måte en avkastning der, da.
Og jeg har sett det på Formana, at man har kjøpt ut leasingbiler og så solgt dem selv.
Og som bare: "Å ja, men det ...". Denne bilen var nå, fordi krona har falt,
så er denne bilen nå verdt 150 000 mer, ikke sant.
Og det er ganske mye penger når du selger en, noe som du allerede har brukt og hatt fortjenesten din på.
Og så er det selvfølgelig et annet element også, bare for å klargjøre det poenget med GM.
Sånn det de lever av er deler og service.
Sånn at du får ut et formuesobjekt som du selger billig for å selge dyre deler etterpå,
og produserer du blekkskrivere, så selger du billige blekkskrivere for å selge dyrt blekk etterpå.
Ja, jeg prøver virkelig å kjøpe ledning til min mobiltelefon, ikke sant.
Og akkurat det samme med disse telefonene. Det er viktigere for dem å få dem i hendene
på folk, sånn at de må kjøpe ny lader fordi de har endra standard siden sist.
Og nytt deksel og nytt ditt og nytt dat.
Det er riktig at det er sammenheng mellom rentenivå og valutakurs.
Hvis man ... La oss ta litt økonomisk teori, da.
For noen år tilbake var det veldig populært å låne i sveitserfrang.
Da fikk du så himla lav rente, så det var veldig bra.
Så var det mange som opplevde at pussig nok så styrket jo sveitserfrangen
sammen med krona, eller kroa svekket seg og alt ettersom.
Så er det selvfølgelig lett å tenke at:
"Nei, la meg bare se at jeg hadde kjørt den valutasikringen, da hadde det gått bra".
Men det gjør ikke det. Det er det som heter dekket renteparitet.
Det vil være sånn at da definerer egentlig bare rentenivået
hva du får i fremtidskurs på valutaen.
Så det er alt det der. Bortsett fra kostnader, så blir det det samme hvilken valuta du låner i.
Det du sier, er at det er ikke så mye gratis penger der ute.
Men så har du det som heter udekket renteparitet, som er interessant.
Det kan jo hende at forskjeller i rentenivå sier noe om
hvilke forventninger markedsaktørene har til hvilke valutaer som skal styrkes og svekkes.
Det er nok litt mer sånn bob-bob.
Men det er nok en tendens til at valutaer som man har tro på at skal svekke seg,
kommer til å ha litt høyere rente.
Det forventede tapet for utlendinger.
Du snakker om Sveitserfrand, og det samme har vært med igjen.
Det å låne penger igjen føltes som gratis penger en periode.
Men det du gjør, er å gå inn i en spekulativ handel.
Du spekulerer i at relative valutakurser utvikler seg til din fordel.
Og at du samtidig får et lavt rentenivå på.
Men hvis spekulasjonen din er at den norske krona skal falle også de neste fem årene,
det er ikke det skumleste veddemålet du kan gjøre, kanskje?
Hvis krona faller, så blir det jævla dyrt å sitte i andre valutaer da?
Hvis du har spekulert i at den norske krona skal falle?
Det kan være en god idé, spesielt hvis Støre vinner valget igjen.
Jeg har stor tro på at det her er en mulighet for å tjene penger på Norge.
Ja da, og der sitter vi vel alle fullinvestert i norske kroner.
Så det er ... jeg vet ikke, hvordan skal man sitte i bitcoin, da?
Hvis mange nok begynner å låne norske kroner, så vil jo etterspørselen øke.
Det er interessant ... Hvorfor er krona så mye svakere nå
enn da vi hadde superkrone for noen år tilbake?
Det var kjempegøy å dra på ferie til utlandet fordi alt var så himla billig.
Dollaren kosta fem kroner, liksom? Ja, så snudde den helt.
Tenk deg det, dollaren har vel vært over elleve kroner på det verste.
Ja, har vært. Nå tror jeg den er på rundt ti.
Da bruker vi ti, da. Fem versus ti.
Det betyr jo at krona har halvert seg i verdier.
Halvert kjøpekraft i USA ...
Det er dyrt å dra til staten om dagen. Det er ikke så mye i gamle dager.
Men hvorfor er det sånn? Det er ikke så himla lett å svare på.
Man har ganske mye å gjøre med kapitalstrømmer.
Da vi hadde sterk krone, var det mye investeringer i oljeinvesteringer.
Så kom utenlandske penger inn til Norge for å skape aktivitet.
Enten i olje direkte eller i supply-næringen eller tilhørende virksomhet.
Da får du naturlige strømmer som hele tiden presser kronekursen oppover.
Nå er vi kanskje nede i en høstingsfase. Du er ikke den strømmen lenger.
Men så kan det være helt andre forklaringer. F.eks. tiltroen.
Om til norske politikere: I vår politiske sfære liker vi mest å snakke om det.
Men vi snakket vel om det var en av disse doktorprofessorer-utgavene fra BI
som for snart et år siden var veldig på at svekkelsen av norske kroner
kommer av altfor mye offentlige kostnader.
Du kan tenke deg når du ... Dette strømmer inn og ut, men når du bruker oljepenger,
så blir det jo økt ... Du fyrer opp den pengemengden.
Sånn er det. Du dytter etterspørsel innenlands, ikke sant?
Du bruker mye penger, og så får du, hvis du bruker det på uproduktive ting i tillegg ...
Hvis du bruker det på forbrukssida av budsjettet istedenfor investeringssida,
så kommer det ikke mer verdier ut i andre enden heller.
Det er frisørtimer og massasje.
Det er første gangen jeg har vært helt sikker på at du skulle nevne havvind
hvor du ikke gjorde det. For dårlige investeringer er vel også en greie her.
Jeg prøver å ha setninger hvor jeg ikke nevner havvind, men det er ikke så lett.
Hvis politikerne ikke har noe å si for rentenivået i Norge,
så tror jeg vi kan si at det har de jo.
Det er den offensive pengebruken som gjør
at Norges bank må bremse igjen,
for at ikke inflasjonen skal skyte av gårde, eller at kronen skal bli for svak.
Man har jo hatt en renteutvikling over mange år som har gått nedover.
Hva var f.eks. renta i 2007, altså før det ble finanskrise?
Da var den på et helt annet nivå. Slå det gjerne opp, spør en KI.
Men jeg kan tenke meg norgesåret som jeg gjetter sånn 5-6 %.
Det høres rimelig ut. Vi hadde en fase rundt årtusenskiftet
som ble litt lavt pga. tenk busten.
Du måtte fyre opp økonomien, og så gikk renta opp etter som ting landa på.
Og så kom finanskrisen, og så gikk alt fra et sånt normalrentenivå til 0,000.
Og til og med negativ rente innom den.
Den var i snitt 4,25, startet på 3,5 i januar og grøt gladevis innom våre, til 5,25.
Så vi avsluttet med 5,25, og det var høy rente.
Men 3,5 var ansett som veldig lav rente.
Nå er det vel litt der at folk syns liksom ...
Prøv å ha 5,5-4 % rente, det er aldri høyt. Nå er det liksom ...
Nei, altså, det er klart at det der målet blir jo helt annerledes.
Folk som har vært med lenger, de husker jo helt andre rentenivåer.
Særlig fra stagflasjonsperioden og ...
Da man drev med fastkurspolitikk for å forsvare krona, så var jo rentenivået på helt andre nivåer.
Det var vel 17-18 % eller noe, så hadde du 100 % skattefradrag på renter.
Jeg husker det feil. Det var tider.
Men det er jo flere ting som dukker opp i denne artikkelen,
bl.a. en sammenligning med Argentina. Det virker ikke helt oppdatert.
Det høres ut som han tror det er sosialistene som styrer i Argentina ennå.
Egentlig det. Jeg tror tilstanden i Argentina er et resultat av sosialisme.
Der tror jeg ikke det er noen misforståelse.
Men la meg lese litt fram fra artikkelen:
Spetalen peker på Argentina som bevis på dårlig økonomisk styring.
Men, sier vår NPC-student, Argentina er et skoleeksempel på hva vi ikke ønsker å være.
Landet har i flere tiår hatt en politisk styrt sentralbank som trykker penger for å dekke underskudd.
Resultatet: Tilliten til PSO er knust.
Folk sparer i dollar, og inflasjonen er skyhøy, selv etter innstramninger fra president Millet.
Norge er motsatt. Vi har uavhengig sentralbank, lav statsgjeld,
verdens største sparefond og høy tillit til krona.
Det siste er ikke superduper-sant, men ok, la oss lese med velvilje:
Høy rente her hjemme er nettopp et verktøy for å unngå slike tilstander.
Og denne studenten har jo på overflaten rett i det han sier, at ja, vi har uavhengig sentralbank,
og Argentina hadde det ikke.
Angelen på uavhengig sentralbank er jo ikke på noen måte
en dekkende beskrivelse av problemkomplekset i Argentina.
Det har jo vært nasjonalisering, løftebrudd, absurde gaver og skattebyrder på ulike grupper.
Sånn elendig økonomipolitikkstyring gjennom tiår.
Ikke sant. Men jeg tror kanskje vi har litt lyst til å trekke litt i retning av spesialen her,
Hans veldig aktive rolle i økonomien, som han hadde.
Tilbake under Trondheim i det hele tatt ...
Hvor man mente at staten skal spille på lag med andre interessentgrupper,
og så skal man finne frem til et godt samfunn for alle og sånn.
Sånn har det jo vært litt i Norge også.
Da tenker jeg på opplagte ting som trepartssamarbeid.
Hvordan lønnsdannelsen skjer i Norge.
Jo, det er selvfølgelig riktig at ting har vært styrt mye mer fornuftig her
enn hva det historisk har vært i Argentina.
Svar må det være - SV har ikke situal makt. Nei, rett og slett.
Det som er litt problemet mitt med denne studenten vår her,
er den greia med at han tar feil ting fra det hospitalen sier.
Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med spetaleren,
for jeg har litt vanskelig for å se at lav rente er så jævla bra.
Men det er nå så sin sak. Det kan vi sikkert ha en egen diskusjon om.
Men det han plukker opp, er bare den tekniske innretningen av sentralbanken,
og tolker at sentralbanken er hovedpoenget her, sånn at den ikke er uavhengig der,
og den er uavhengig her. Men nei, poenget er den økonomiske politikken.
Man har gjort vanvittige ting i Argentina. Vi gjør vanvittige ting her,
og sånn sett er det ganske sammenlignbart. Det er bare ...
Mye mindre ille her, men det er samme retning, samme prinsipp.
Du skal velge vinnere og tapere i økonomien, du innfører regler litt sånn over natta,
og så blir det uforutsigbart. Du har et veldig høyt skattenivå,
men milde gaver til visse industrier fordi at du har en eller annen idé
om at vi skal drive med jernverk og hva vet jeg, en eller annen fiks idé
som politikerne eller Innovasjon Norge har, og så begynner du plutselig å kanalisere ressurser.
I en massiv, systematisk feilallokering.
Og så sitter du der som et nek når Morrow krasjer, ikke sant?
Ja, det stemmer det. Så det er nesten litt flaks, ikke sant.
For du har gjort og gjør så mye gærent her også.
Men selvfølgelig, det hjelper jo å ha et oljefond.
Ja, og der er jo også parallellen til Argentina interessant.
At det er en av de tingene vi har gjort bra, at en oljeformue er styrt på en
helt ufornuftig måte, ikke sant. Du sparer penger.
Argentina taper altså penger på oljeindustrien sin,
og har i prinsippet samme potensial som Norge.
Og du klarer altså å gjøre det til et negativt økonomisk anliggende,
og det er jo bare peronister som kan få til.
I en verden som roper etter mer energi, så taper du penger på energi.
Og incidentally, et annet land som har fått det til òg, da.
Tenker du på Venezuela, da. Ja. Det er merkelig med det.
Noen ting er Leftyer flinke til. SVs to store forbilder.
Jo, men det er jo helt sykt.
Venezuela har verdens største oljereserver, minus to andre aktører eller noe sånt.
Og du klarer å gå i underskudd! Hvorfor får du det til?!
Det kan man egentlig merke seg i Norge også, det går an å køle det til,
selv om utgangspunktet er veldig bra.
Gratis drivstoff. Ja ja. Supersubsidiert.
Så du skulle omtrent få gratis drivstoff, men når du skal fylle drivstoff,
så står du flere timer i kø for å få det. Fordi man mangler mekanismen som ...
Man opplever ofte det i markedet, at hvis du ikke betaler full pris,
så må du betale ved å stå i kø, eller på en eller annen måte.
Det minner meg om et valgstunt vi vurderte å ha, å selge og gi bort pølser i to forskjellige køer.
Da skulle vi selge dem billig på den ene siden, og så skulle vi gi bort pølsene på den andre.
Men det var selvfølgelig ... Hvis du gadd å ha gratis pølse, så kom du til å bli stående der
i mer eller mindre halve dagen for å få den.
Det var litt sånn som Jens Stoltberg, du vil gjøre sånne økonomiske eksperimenter ute på gata.
Men det var et litt kult eksperiment, egentlig. Apropos renter ... Jon Hustad hadde en sånn ...
Han var veldig begeistra for at renta gikk opp.
Han sa det til "dette er veldig bra, for nå får vi rista litt" og ...
Altså "kreativ dekstruksjon av en del ikke verdiskapende investeringer".
Nå får du utfordret ting som ikke hadde livets rett,
på en måte som ikke har skjedd på 15 år.
Ja, og så er det sånn at renten er jo en pris, ikke sant.
Og om priser går opp eller ned, det vil ha vinnere og tapere.
Og det er her jeg er litt uenig med Spetalen.
For jeg skjønner ikke helt den greia med at lav rente i seg selv er et mål.
Vi har vel hatt diskusjonen før, men det er en pris på penger,
men for lav pris på penger fører til at det blir for mye av det.
Jeg har vanskelig for å forstå, bare intuitivt, at hvis du sparer opp en tusenlapp,
og så låner hun bort og mister kjøpekraften til den tusenlappen i et år ...
Jeg vet da faen ... 29 kroner? Det høres veldig, veldig rart ut.
Det er jo ingen som ville lånt bort sine egne penger for en sånn tilbakebetaling.
Og det føles som hele finanssystemet er ganske kunstig indrelt.
Grunnen til at man kan gjøre det sånn, er fordi bankene låner bort 15 % av sine egne penger.
Og så har de rentene på 100 % av lånet, ikke sant?
Det er jo det underliggende poenget mitt. Det er fordi vi har det systemet vi har.
Og jeg er ikke sikker på om det gir riktig kapitalallokasjon, da.
Men det er et oppspill til Arne om å sette meg på plass
for en litt naivistisk tilnærming til dette.
Nei, men det er jo riktig. Du kan jo se hvor mye penger du har på kontoen din,
og sjekke hva renten på den kontoen er.
Så folk låner jo bort pengene sine til en lav rente også.
En av grunnene til at du har banker, er at de samler opp alle de spåinnsomme,
og så låner de bort til en som skal kjøpe hus, som er en storsum.
Det er en av måtene banker er produktive på.
Men ellers er det jo sånn prismekanismer og markeder, liksom.
Det var veldig vanskelig å sette seg ned og si hva som er en rett pris, egentlig.
Priser burde liksom bare klarere ...
Ja, du må ha prisoppdagelse for å få en pris.
Og i finansmarkeder er det ganske lite prisoppdagelse når du har sentralisert prissettingen.
Trygghet for framtida, det er jo Arbeiderpartiets slagord i denne valgkampen.
Så spørs det hvordan de skal fikse den tryggheten.
Jeg ble fortalt om et eksempel på det fra natt til lørdag.
Hvor politiet stormet inn og hadde razzia på et hotell,
uten at noen forsto hvem de skulle til.
Fordi de bare virret rundt med skjold i hele hotellet. Veldig spesielt.
Og så er det ingen som vet hvorfor.
Nei. Men det føles trygt, da.
Ja, men det føles ikke kjempetrygt.
Og en annen ting som vil få oss til å føle oss trygge, er jo da disse visitasjonssonene,
som innføres for å komme til livs ungdoms- og gjengkriminalitet.
Ja, det stemmer. Vi har jo vært innom visitasjonssonene før. Det var den gang, da.
Da Mehl var justisminister i Støre-regjeringen, at det ble fremlagt,
men siden vel avvist i Stortinget.
Men saken nå er vel at det er et flertall i justiskomiteen som er børstet støv av
dette med visitasjonssoner.
Ja, og vi kan jo ... Mehl, tidligere justisminister, var da entusiastisk for dette.
Og nåværende justisminister fra Arbeiderpartiet, Astrid Aas Hansen, er det nevnt?
Hun er litt skeptisk. Det er veldig god grunn.
Så venstresiden skal ha litt kreditt der de fortjener det.
For det jeg bare skulle si, er at de som nå pusher dette igjennom, hvem er det?
Hvem er det "usual suspects" som syns at statlig kontroll er topp, topp, topp?
Det pleier å være Høyre. Senterpartiet og Senterpartiet.
Så det er høyresiden som dytter dette frem. Her skal det være lov og orden.
Men jeg syns dette er litt sånn typisk norsk, på en måte.
Istedenfor å gjøre målrettede ting mot de som ...
Altså, politiet vet jo hvem disse menneskene er.
Så skal man smøre reaksjonen utover. La oss visitere alle,
istedenfor å fokusere på de vi vet står for utfordringene og problemet her.
La oss da presisere hva disse visitasjonssonene er.
Det er det at du sier at i dette området så kan politiet uten noen mistanke komme bort.
... kroppsvisitere deg fordi jeg skal sjekke om du har noen våpen, eller et eller annet sånt.
Det er en sånn ... Du tar bort kravet om at du må ha en rimelig grunn til å gjøre ting.
Du kan bare gjøre det. Og så skal det jo da nominelt være slik
at du skal kunne velge om du går inn i dette området eller ikke,
så jeg er jo litt usikker på om ... Med kniv ... Egentlig gidder å gå inn i dette området.
Er det krav om skilting i værene nå, tro? Jeg tror det er en sånn ... Noe sånn ...
Men uansett vil det jo bli kjent ganske fort at i dette området ...
Det er en viss mulighet for det. Hvis ikke du er altfor nedsunket i alkoholen
og ikke klarer å lese noen ting, så kommer du til å gå rundt.
Hvis du går med kniv, tipper jeg du er veldig oppmerksom på hvor dette er hen.
Jeg kom i diskusjon med en venninne som er politi, og som fortalte om dette.
Hun hadde gjennomført en visitasjonsgreie i Oslo. Det kom som et sjokk.
Har dere kroppsvisitert folk uten mistanke? Det går jo ikke an.
Det ble litt ampert, for jeg reagerte ganske kraftig på det.
Jeg ville ikke funnet meg i det, liksom.
Kom noen bort til meg på gata og sa: "Jeg skal kroppsvisitere deg"?
Det er jo ikke snakk om i det hele tatt.
Det har forekommet at politiet har sperret av en gate og sjekket om folk har våpen.
Jeg hørte kjenner en fyr som er i pistolklubb.
Han hadde vært på trening med en sekk med flere våpen i.
Så ble han stanset av politiet og kroppsvisitert.
Men de sjekket ikke sekken, så han gikk rett innom!
Det er spesielt. Veldig spesielt.
Vi har jo litt rigide regler på dette, så du må jo ...
Hvis du har på deg en tursekk, så kan du ha øks og kniv.
Hvis du setter fra deg tursekken for å gå inn i butikken, da er du ikke lov til å ha den kniven.
Da har du ikke et aktverdig formål for å bære den.
Den enkle måten å angå dette på, er jo alltid å gå i bunad.
Eller et eller annet sånt hvor det følger med kniv.
Eller samedrakt, kan det gå med kjempestor kniv.
Men en annen ting som er litt morsomt med dette,
og her er vi jo på politikere som løser problemer, som de ser.
De som ikke ser disse problemene og ønsker en løsning på dette, er av alle politidirektoratet.
De ser ikke noe behov for disse visitasjonssonene.
Og så peker de på at lovverket allerede gir mulighet til å visitere personer
der det gir foreliggende mistanke. Og det føres jo på en måte hakket mer rimelig ut.
Men Høyre og Fremskrittspartiet og Senterpartiet syns at politiet skal få
en del mer autoritære virkemidler.
Det er bedre å også kunne visitere folk som man ikke mistenker for noe.
Da sto det en politimann i enden av dette området herifra til dit,
og de står liksom så jeg liksom spurte om han fant dere mye her.
Og han også, mener jeg å huske, svarte at nei, de som har våpen,
de går jo rundt gata på Nes, ja ... Det var jo liksom ...
Ok, dere dekker ett kvartal her, og dere står her og demonstrerer at her visiterer vi alle.
Folk gikk til høyre eller venstre.
Hvis jeg gikk forbi han, så ble jeg visitert, men så lenge jeg sto og pratet med han,
så var det ingen ... Da skulle ikke jeg visiteres. For jeg sto på rett side.
Ja ok. Nei, det er rare greier.
Det nevnes også at Danmark og Sverige allerede har implementert lignende tiltak,
og at erfaringene derfra ikke egentlig viser at dette funker i noen grad i det hele tatt.
Det er ikke noe superduper forskning på det, men det er liksom ...
Tilbakemeldinger fra politi og i og for seg også kriminalitetsrater, da.
Det har i hvert fall ikke noen preventiv effekt på kriminalitet.
Og så sier de at det er indikasjoner på at det har noen negative bieffekter.
Spesielt når det kommer til tilliten mellom politi og lokalbefolkning i disse områdene.
Og det må jeg jo si at min egen reaksjon på den diskusjonen jeg relaterte her i sted,
også er at hvis politiet begynner å kroppsvisitere meg uten at de mistenker meg for noe ...
Er det litt sånn? Nå er vi ikke så veldig samarbeidsvillige, du og meg.
I Danmark viser det seg at bruken av dette ...
De har jo da hjemmelen, men de bruker det i veldig varierende grad.
14 soner, 1500 visitasjoner i 2022, og så gjorde de 7 soner i 2023,
men med mange flere visitasjoner. Variabiliteten virker litt sånn.
Reaktiv eller ... ja, jeg vet ikke.
Det er i hvert fall ikke noe som tyder på at det funker så jævla bra.
Og så er det selvfølgelig også noen sånne rettssikkerhetsprinsipper.
Det slår meg også at dette er veldig ressurskrevende.
Det er ikke sånn at du kan ta politiet vekk fra resten av byen
for å stelle seg opp og visitere mennesker,
og du trenger ganske mange hvis du skal visitere et sted hvor det er mye folk.
Da lokkerer man jo ressurser på en veldig rar og dårlig måte, tenker jeg, da.
Politiet bør kanskje prioritere andre ting.
Ja, og så er det jo det vi ofte gjør i Norge, da. Vi har snakket om exit-skatt,
og at det blir sånn reguleringsrettssak på det fra ESA,
fordi det hemmer bevegelsesfriheten til folk.
Og på disse greiene her er det også en sånn menneskerettsaspekt i det.
En sak som ble behandlet i Menneskerettsdomstolen, Jillian and Quentin,
og der har de hatt noen terrorlover som har gitt den type visitasjonsrett
i visse områder, uten mistanke.
Og Menneskerettsdomstolen konkluderte med at dette var et brudd på menneskerettigheter.
Og det er liksom ... Ja, rett og slett. Retten til privatliv blir krenket.
Og så var de også kritiske til at skjønnsutøvelsen dette ga politiet, ble veldig intuisjonsbasert.
Det er fort gjort å si at han der har litt annen hudfarge enn meg,
så jeg mistenker han litt ekstra. Sånn tront-typen som kommer spaserende her,
som ser veldig sånn rotnorsk ut. Så det er jo den derre ...
Du gir politiet for vide fullmakter, og de ber ikke om dem selv engang,
men politikerne kommer da og leverer fullmaktene uten at noen vil ha dem.
Og det virker kanskje ganske dumt.
Det eneste jeg klarer å se for meg, er hvis man stenger av en veldig populær utelivsgate,
så kan man kanskje unngå at folk er bevæpnet.
Akkurat i de områdene hvor det er populært å være, da.
Men det evige problemet med alle sånne utvidede myndigheter
som du gir politiet eller andre maktutøvelsesorgan,
er jo at det løser sikkert noen problemer på kort sikt.
Men når du så først har et verktøy, så er det veldig fort gjort å bruke det til andre ting også.
Du har noe annet problem du gjerne vil løse, og så har du dette virkemiddelet,
og så blir det lett at du får en sånn slippery slope-utfordring.
Nå er vi av gårde til the races, for nå skal vi løse mye annet enn voldskriminalitet også.
Det gjelder typisk for overvåkning, at vi bare skal ta pedoene på det.
Og terrorister og sånn internasjonal terrorisme og pedofile.
Og så har du hatt det i mange nok år, og så er det fryktelig dumt
når den ene etaten vet at den andre har en database som hadde løst vårt problem her.
Selv om det ikke er en voldssak, det er bare en svindelsak.
Kanskje vi kunne fått en verre telefonovervåkningsdag?
Plutselig så er alle overvåket hele tiden. Enten du bruker telefon eller du går på gata,
eller du bruker internett, eller hva det er for noe.
Og det nettet snurper seg til nå. Vi var innom at EU er gira på å avlytte apper som signal i begge ender.
Så leverandørene må inn, og så må de gi en bakvei til myndighetene.
Eller sende dataene til myndighetene, sånn at de kan være sikre på hva som foregår.
Når jeg er i nærheten av det, så må de gi en bakvei til myndighetene, sånn at de kan være sikre på hva som foregår.
At jeg og Trond og Arne snakker sammen.
Hovedpoenget er at disse tingene er en supergod grunn til ikke å stemme Frp og Høyre.
De er så dårlige på den type spørsmål.
Så er det venstresiden, og kanskje partiet Venstre, som har litt bedre instinkter på det.
Det er sant. Men da får du helt ko-ko økonomisk politikk på kjøpet.
Det er ikke så mange steder å gå for å slippe unna.
Det begynner å føles som om det er et veldig trangt nåløye for å finne noe som er i vår gate.
Sånn er det. Skal vi runde av der?
Vi kan kanskje gjøre det. Ha en fortreffelig dag. Ha det! God aften.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på utviklingen. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.