25.08.2025
00:00 / 49:47
E157
49 min
7
klar
Diskusjon om politiets prioriteringer og begrepet 'henleggelsesetaten', i lys av henleggelsen av hærverk mot valgplakater. Debatten rundt Harald Eias utspill om kvinners sykefravær og diagnosers rolle i velferdsstaten tas opp. Videre snakkes det om mikronasjoner som Liberland og Sealand i anledning et kommende arrangement. Episoden tar også for seg regjeringens kontroversielle forslag om et skatteeksperiment basert på loddtrekning, og kritiserer den norske holdningen til gründere, formueskatt og verdiskaping, med referanser til svenske erfaringer og Elon Musk. Personer omtalt i episoden: Harald Eia, Manuel Lains, Frode Borge, Jens Stoltenberg, Michael Douglas, Donald Trump, Jan Christian Vestre, Elon Musk, Trygve Haavelmo politikk, kommentar, fakta, jubileum, podcast, henleggelsesetaten, politi, kriminalitet, velferdsstat, sykemelding, sykefravær, Harald Eia, kvinnehelse, diagnoser, utdanning, kjønnsforskning, mikronasjoner, Liberland, Sealand, libertarianisme, skatt, skatteeksperiment, formueskatt, gründere, verdiskaping, entreprenørskap, Elon Musk, Tesla, SpaceX, økonomi, østerriksk skole, Oslo-skolen, Liberalaften, kapitalflukt, exit-skatt, innovasjon, SV (00:00) - Velkommen/intro (04:54) - Henleggelsesetaten og andre statlige fallitterklæringer (11:28) - Kjønnsforskning, kvinnehelse og billige studiepoeng (19:36) - Statsbesøk fra en sandbanke i Donau (30:35) - Skattelette ved loddtrekning (36:52) - Du skapte ikke den kaka, din jævel (48:34) - Avslutning/outro
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og folk som feirer en bursdag med kaffe.
Og folk som feiret alt mulig rart i går.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Arne Eidshagen, Blid som ei sol, og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Ja, Trond Arne, gratulerer med dagen. Vi har laget podkast i ett helt år.
Det er faktisk ganske nøyaktig på datoen.
Jeg tror vi spiller inn på den datoen vi publiserte den første episoden i fjor. 24.8.
Det har blitt noen episoder, da. Husker dere hva vi pratet om, da? Nei!
Det er stort sett Vås. Det var Arendalsuka?
Arendalsuka var den første ordentlige episoden. Og der gjorde vi vårt åndelige ettårsjubileum
for en uke sia, kanskje. Men ja, det har blitt 156-157 episoder.
Jeg syns jo det er anstendig. Det er det. Snitt spilletid: 54 minutter.
Vi har laget litt over 140 timer med innhold før i dag. Og da mener du selvfølgelig før dagene? Det går ikke.
Tidligere på dagen ... Det er bare kødder!
Men vi har jo endra litt på formen og litt på hvordan ...
Det er blitt litt prøving og feiling og endringer?
Ja. Det hender jo jeg går tilbake av ulike grunner for å finne et segment eller noe,
som vi gjorde for et halvår sia.
Og én ting jeg hører, er at det er nesten sånne æraer av den ulike jinglen. Vi begynte jo her.
Nå er vi der.
Burde jo hatt en egen bursdagsjingle. Har ikke jinglepublikummet gjort det?
Har ikke fått tilsendt det.
Disse reviderte jinglene kommer jo helt uten at de blir bestilt.
Ja, men da har vi tre.
Men konseptet har vel egentlig stått seg sånn grovt sett, har det ikke det?
Ikke snakk om politikk og samfunn til damer i bikini, i hvert fall.
Ikke der ennå. Nei.
Vi begynte med sånne kanskje litt rigide nyhetsrunder.
At det skulle være nyheter fra uka som hadde skjedd,
som skulle være så aktuelt som mulig.
Og ble kanskje litt sånn ...
Jeg vet ikke om det ble stivt, men det ble veldig formulaisk, kanskje.
Det er definitivt sånn at vi har blitt løsere i stipper.
Sånn at vi kan gå inn her og ikke ha ferdig program,
men bare skravle gjennom de tingene som vi kommer på.
Og at det blir litt lengre sidespor og kanskje litt mer ideologiske linjer
eller filosofiske linjer heller.
På en måte er det litt rart, for vi har jo hele tiden tenkt at vi skulle være ...
Nå må vi bli flinkere til å forberede oss og ha en storyline klar,
sånn at det blir bra innhold her for lytterne. Men ...
Det blir mer spontanitet, og lytterne har jo egentlig vakret på seg.
Sakte, men sikkert.
Vi er jo ikke norgesledende ennå, det er rimelig å si.
Men det vokser sakte, men sikkert.
I starten prøvde vi å drikke oss gjennom alle nyhetene.
Slukke sorgene. Det gikk jo ikke så bra.
Ikke for dere gutta, som har svake levre.
Nei, det funka ikke i det hele tatt, det. To mann ute med Podagra.
Ja, da snakker vi yrkesskade, altså.
Ja, det gjør jeg det. Litt mer kaffe etter hvert, da.
Mer kaffe og mindre øl?
Vi trengte bare å drikke mye et halvt års tid,
og så hadde vi fått selvtillit nok til å snakke, jeg tror.
Har vi lært noe? Det i seg selv å skrive en artikkel,
eller for den del å snakke om det du ville skrevet i en artikkel, er jo en sånn
prosess av hodet. Og det er jo en ... Jeg vet ikke, jeg opplever
at vi har betydelig mer rutine nå på å snakke gjennom en sak,
fordi vi har noen sånne knagger å henge en ting på.
Vi har etablert oss noen begreper, sånn som elevrådet
eller Av-for-og-med-middelklassen. Ytre sentrum er jo noe sentrum.
Som oppsummerer et eller annet poeng, som kanskje vi gjør,
og ikke så mange andre gjør. Og det er jo bra.
En fyr som snakket om "henleggelsesetaten" i kontekst av politiet.
Kanskje det er et nytt begrep å ta med seg inn.
Ja. Altså ... Jeg vet ikke hvor henleggelsesetaten er per nå, men jeg ...
Nei. Det er veldig lenge siden jeg hørte politiet tok en sykkeltyv.
Ofte jeg hører om noen som har fått frastjålet sykkelen sin. Så hva er jo for det.
Og anledningen for det var jo dette hærverket på T-banen, med disse som tok ned valgpakka.
La meg gjette: henlagt. No shit.
Det er litt vanskelig å forholde seg til en maktutøvelsesetat
som er selektiv i maktutøvelsen sin.
Ja, og her var det liksom ikke noen tvil om hvem som hadde gjort hva.
Nei, det fins relativt sterke videobevis på at han har stått og innrømmet dette på tv.
Og så kommer du og henlegger likevel.
Da må du ha en begrunnelse for å gjøre det.
Som ikke er bare "vi liker ikke de som ble utsatt for kriminalitet denne gangen".
Og dermed er jo henleggelsesetat, henleggelsesbyråkrat ...
Nei, hva skal du si. Men det faller jo veldig fint inn i et tema som ofte går gjennom her på poden,
og det at politiet burde fokusere på.
Virkelig kriminalitet og ikke all verdens ting som de ellers følger opp.
Og det samme gjelder selvfølgelig lovverket og politikken generelt.
Ja, og det er liksom ... Jeg vet ikke hva løsningen på det er.
Det virker jo ikke som man ...
Nå har man hatt henleggelsesetat i veldig mange år uten at det har blitt så mye bedre.
Jeg syns egentlig også at det faller inn i et sånt bilde hvor hele dette ...
Det vakker på seg på en måte, sånn at det blir ineffektivt.
De klarer ikke å gjøre de oppgavene de skal.
Folk blir ikke noe sykere, men det er stadig flere folk som blir uføretrygdet.
Så det apparatet som skulle hjelpe folk som var uføre, det gjør masse ting.
Men kanskje i stor grad ikke det det skal.
Det var en podkastopptredende, Harald Eia, her for noen uker siden ...
Om kvinnehelse? Nettopp. Eia på Wolfgang Wee.
Og Eia er freidig nok til å si at det er noe form for holdningsproblem blant kvinner.
Fordi kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn.
Og Eia foreslår at kanskje de koser seg litt for mye med sykdommen sin, da.
At man blir litt spilt opp til å ... Er lidelsen din, ja.
Men det er jo interessant, da. I et land som har helt åpenbare problemer med
dette temaet ... Vi har dobbelt så høyt sykefravær som Sverige.
Vi er verken genetisk eller sosialt eller samfunnsmessig så veldig ulike Sverige.
Så er det et eller annet vi gjør som Sverige ikke gjør.
Onde tunge kunne jo foreslå at det var karensdag, eller noe sånt.
Men det blir jo avvist som latterlig, for det er ikke noe forskningsunderlag som sier
Overhodet! Og når folk ymter frampå med en eller annen teori,
så er det uansett hva du sier, så er det feil.
Jeg vet ikke om dere fikk med dere det, Harald, jeg sa en annen ting rundt dette.
Og det var storyen om alle som fikk vipplæsjskader i Norge.
Påkjørsel bakfra. Og det var en haug med mennesker som dro til legen og fikk vipplæsj,
og de ble sykmeldt, og de ble uføretrygda, og i det hele tatt.
Og så plutselig så kom det frem at det var et eller annet land nede i Øst-Europa.
Så hadde de ingen som hadde denne vedvarende skaden.
For der nede hadde de ikke ... Det var ikke ...
Det ble ikke satt ord på det? Nei.
Men når ingen hadde funnet på at det kunne være en skade,
så var det heller ingen som hadde skaden.
Så på et eller annet tidspunkt sluttet alle leger i Norge og bare ...
"Nei, vi setter ikke nakkekrage på deg. Vipplæsj er ikke en ting."
Da sluttet folk bare å bli uføretrygdet fordi de hadde blitt påkjørt bakfra
og fått vipplæsj. Da var ikke det et problem lenger.
Den diagnosen forsvant. Men det var veldig mange som hadde vondt i nakken:
"Nei, jeg har blitt påkjørt bakfra. Jeg har vipplæsjskade."
Mange har påpekt at det å få en diagnose er nøkkelen til å få ressurser.
F.eks. trygdeordninger eller kanskje en helt annen ressurs i lengre tid på eksamen på skolen.
At det er fordelaktig å ha en diagnose, det er det som sykeliggjør folk.
Og egentlig så ofte så spiller det med et puss,
sånn at de egentlig kommer dårligere ut i livet enn de kunne ha gjort.
Ja, og det har vi faktisk vært inne på i et par innslag opp gjennom det første året vårt.
Bl.a. dette med at fordi diagnosen er utløsende for trygd og annet, så går det mye rare diagnoser.
Fordi hele velferdssystemet, hele sikkerhetsnettet, er basert på diagnoser.
Og så er det jo ikke ... Du skal ikke gjøre store samfunnsregnestykker før du ser
at det er en ganske stor del av befolkningen som ikke passer inn i arbeidslivet.
Bare fordi arbeidslivet stiller større og større krav til omstillingsevne
og å sjonglere flere baller på likt og lære nye ting og sånn, ikke sant?
Og da er det noe spørsmål om mental kapasitet og annet evne til abstraksjon.
Som gjør at du enten passer inn eller ikke passer inn.
Da er det en del som blir gående utenfor og banke på dører,
men blir avvist alle steder.
Så må det være en ørkenvandring i 15 år i Norge.
Så lenge du ikke har en diagnose, får du ikke noe hjelp av sikkerhetsnettet.
Så får du til slutt en som er utbrent, eller et eller annet sånn vagt.
Litt tilbake til det er poenget med kvinner.
Kvinnehelse, eller nærmere bestemt kjønnsinndelte ting.
Vi spøkte litt med at hvis det var restplasser på UiO,
så skulle vi passe på å ta det kjønnsstudieprogrammet
som beviste det at desinformasjon bare fantes på høyresiden.
Dessverre fant jeg ikke restplass der, men jeg fant et skikkelig bra alternativ.
Det er noe på Blindern som heter Kurset KFL 2030, og det heter Aktuell.
Kjønnsforskning, likestilling, rasisme og inkludering.
Det kunne vi tatt med, det er kanskje ikke hett nok akkurat det.
Du har ikke meldt deg opp ennå? Jeg har ikke det.
Vi får se, da. Hvis det blir rest-rest-plass og de virkelig ikke får fylt opp,
så kan jo vi rekke opp hånda, men ...
Jo, jeg skal ikke ... Jeg skal bare si at det er ressursløsning når man tar opp slike passer.
Men så tenker jeg at det er ressursløsning å holde dette kurset i utgangspunktet.
Ja, jeg vet ikke hvor mye motstand de får av studentene, de som driver dette.
Men jeg gjetter at det er et visst ... Det er ikke et tilfeldig utvalg?
Det slår meg at dette er en supersimpel måte å delta på et eller annet
for å få noen studiepoeng, hvis du mangler det.
Mener du at folk studerer av andre årsaker enn genuin kunnskap størst?
Ja. Jeg mener at ganske mange tar et eller annet tullestudie.
Bare for å få litt flere studiepoeng, så de kvalifiserer seg til helt andre ting.
Jeg vet at Universitetet i Oslo har bl.a. et matlagingskurs i Spania eller et eller annet,
som du kan ta. Da får du studiepoeng.
Så lenge du får studiepoeng, så er det høyere utdannelse. Ferdig med det.
Da blir du godt kvalifisert til å ha middagsselskap hjemme.
Hva var det du hadde tatt? Automatikk eller noe sånt?
Ja, pensjonsmekanisk inntil videre.
Er det sånn der at man tar bare fag for å få godskrevet timer eller poeng?
Husk at dette er et yrkesfag for folk som blir møkkete på henda.
Dette er din videregående skole, det, vet du.
Det hadde vært morsomt hvis du var elektriker, men tok litt mediefag for å ...
Og det er jo ganske parallelt, for det er jo ganske rart å ta ...
Der har jeg en morsom anekdote, og jeg liker å ta sånne tullefag
bare fordi det er artig, så en gang meldte jeg meg på kurset
som bare het Antikkens kultur.
Der merket jeg at det var en hel skokk som kom ned fra tannlegehøyskolen,
for de tenkte nok at det var ganske billige studiepoeng.
Ja ja. Jo, men er det noe du vil ha i tannlegen din, så er det jo klassisk dannelse.
Men ja, vi starta med å si at vi har blitt ett år gamle.
Blir vi det i kanskje to år også? Ja, det er jo i veldig stor grad opp til oss.
Litt til lytterne, da. Litt de også, men de er det så få av.
Men i prosentvis vekst så har det vært veldig bra.
Det har ikke vært så gærent. Nå skal vi ikke slå på noen stortromme
som er større enn vi tåler. Så vi har ikke mange lyttere, men vi har flere enn vi hadde.
Jeg gikk turer opp og ned Karl Johan noen ganger i går.
Alle de menneskene der bruker de tallene som passer dem best.
Hvis det passer best å si prosent, så gjør de det.
Og hvis det passer best å si kroner og øre, så gjør de det.
Vi vil øke med en milliard, men vi har prosentvis disse menneskene ...
Man er veldig glad i å snakke om énprosenten, f.eks. Enkelte boliger.
Jeg tror vel det er rimelig å si, det er jo ikke så godt å holde styr på statistikken.
Vi har lagt ut noe på YouTube også, som er en påminnelse til lytterøya om
at vi finnes også der, og vi setter veldig pris på om folk ramler innom
og klikker like på ting så det liksom ser poppis ut.
Men der får du en sånn view counter, og den er jo ikke så veldig pålitelig,
for den teller om du bare klikker inn og klikker ut igjen.
Men vi får nå i hvert fall statistikk på lytt, eller watchtime, og da er det veldig klar økning.
Det er jo småtterier. Det er 10 og 20 og 40 og kanskje 200 views på en eller annen video,
litt avhengig av om den treffer en overskrift eller ikke.
Men du ser at watchtime vokser eksponentielt.
Fortsatt ikke mye, men det kommer på toppen av det vi har på vanlig podkast.
Uten å kannibalisere, så langt jeg kan se, så ser det ut som vi når bredere ut ved å være flere steder.
En ting vi kunne vært flinkere til, var å lage sånne reels
eller litt sånn promomateriale som skapte interesse.
Jeg mistenker at skal man lage reels, så burde man hatt litt video.
Nei, for sånn én ting vi kunne gjort, og det er jo faktisk et spørsmål til de som hører på ...
Siden vi nå har Judiub-kanal, så kunne man tenke seg spesielt på en temaepisode eller noe sånt.
At man hadde en form for presentasjon som var skjermbilde, og så er pratinga omtrent den samme,
men at det er noe å hvile øya på. Det kunne vi jo.
Det kunne jo være en måte å gjøre det på.
Jeg er litt bekymret for å ta video av selve innspillingen,
fordi vi redigerer bort ganske mye pauser og sånn for å få det litt tightere.
Og så skal det sies at vi er jo mennesker som er skapt for radio.
Vi gjør det minst like bra på radio som vi ville på Ex on the Beach.
Så det, men vi får se. Vi tror vel ... Jeg tror vel i hvert fall.
At det blir et år til? Det tror jeg jo.
Ikke noen sviktende motivasjon hos noen? Nei, altså ...
Den prosentvis sterke økningen i lyttertallet gjør jo at jeg blir ivrig.
Og så har vi, siden vi begynte jo, vi tre ... Nå er vi egentlig seks.
Fordi vi har fått med oss Bjørn Einar Drag. Ja.
Og Peter Hagen. Og Nikolai Busatu. Som litt sånn semifast.
De er med hele tiden på baksiden, som researcher, nyheter og tipser om saker
og sånne ting, sånn at vi har noe å prate om.
Og så stepper de inn og blir med når det passer seg.
Så da er vi jo en litt større gjeng enn vi var.
Vi har jo hatt litt gjester, og til og med tilbakevendende.
Det er alltid positivt når de kommer tilbake igjen.
Om ikke annet så må det ha vært hyggelig å være innom.
Og så har jeg vært innom ved et par anledninger.
Og JK Baltzersen har vært innom ved et par anledninger. Og Bent Johan Mossfjell ved et par.
Og så tror vi vel at Øystein Sjøli kommer tilbake.
Og han har egentlig bare stående invitasjon når han skulle ønske det, tenker jeg, da.
Og så kan det godt hende ... Jeg tror ikke forsvar blir et tema som forsvinner.
Så kan det hende vi skal prate med Sjak igjen en gang. Det kan fort skje.
Og så skal vi fortsette, tror jeg, med å prøve å ta opptak av liberalaftenarrangementene.
Der har vi jo noen gjester på gang, og vi har jo en liberalaften nå. Tirsdag 26.?
Ja, vi stemmer tirsdag 26., som vanlig på Amsterdam.
Vi sier gjerne at tiden er fra 18.00, med foredrag, eller hva vi skal kalle det, fra 19.00, men ...
Det er nok muligens en feil, men det kan hende vi må begynne 18,
så lurt å være litt tidligere ute enn vanlig denne gangen.
Men det er rett og slett Libeland.
Og Libeland er kanskje ikke alle som vet hva er?
Nei, der er vi på et smalt tema.
Det er altså en liten mikronasjon som holder til på en liten øy i Donau, er det ikke det?
En sandbank i Donau. Mellom Serbia og Kroatia.
Hva var årsaken til at det ble etablert der?
En eller annen landkonflikt mellom de to landene?
Ja, det er et terranuljus, ikke sant?
Det oppsto kanskje den sandbanken fordi elven avsatte sedimenter, eller noe sånt?
Ingen av sidene har gjort krav på det, så det er udefinert nasjonalitet.
Og da får du libertarianere i plenen. Så du blir ikke kvitt dem igjen.
Nei, ikke sant. Litt sånn som begge dyrene hjemme hos meg.
Dette føyer seg inn i en stolt tradisjon.
Du har hatt Sealand utenfor Storbritannia.
En gammel andre verdenskrig-observasjonsplattform.
Som ble forlatt etter krigen. Så var det en original som flytta ut der.
Det er vel teknikaliteten at det er utenfor Storbritannias territorialgrense.
Mer enn fire kilometer ut på sjøen! Så han flyttet ut dit.
Det er jo faktisk en litt artig historie, for at han ... han ...
Britiske myndigheter var jo ikke noe veldig anerkjennende overfor dette.
Men han var så aggressiv, han fyren.
Det var en periode hvor marinefartøy som kom for nær, ble skutt på.
De fikk varselskudd, da. Så tenkte de at dette er ikke noe å mase med.
Han får nå bare sitte der på plattformen sin. Så han ble liksom latt i fred.
Slik man blir anerkjent som nasjon,
det er jo at andre nasjoner anerkjenner deg.
Og en av måtene de kan gjøre det på, er jo ved å sende ut diplomater.
Og det som skjedde på et tidspunkt, var at det var to tyskere
som satte seg i båt med våpen og greier og reiste ut til Sealand for å erobre det.
Og han ... Gærningen er sånn, han var jo faen meg forberedt!
Så han tok dem som krigsfanger!
Tyskland sendte diplomater for å få dem tilbake, hvilket de gjorde!
Så ... han anser seg som anerkjent av Tyskland!
Altså, hvordan funker forsyninger når du bor alene på en slik plattform, egentlig?
Så problemet var ... Han fyren som begynte at det er døde for lenge sida,
familien hans som har tatt over, det de har levd av, er jo å gi ut ...
Frimerker og pass og sånn memorabilia. Sånne suvenirer, liksom.
Så det er sånn turistgreie på et vis, da. Og så tror jeg de har tatt imot noen servere.
Det er jo midt ute i havet, så greit med kjøling og sånne ting.
Pirate Bay var hosta på den derre plattformen.
Og så tror jeg ikke det er noe. Det er ikke så mye prosjekt lenger.
Jeg tror det er i ferd med å ramle sammen, men det har jo vært litt morsomt, og det er en artig Wikipedia-artikkel på det.
Men det er jo ikke det eneste. Det er flere sånne småting rundt omkring.
I Danmark var det en sånn virtuell nasjon.
Altså, det var en sånn cyberspace-nasjon som du kunne bestille statsborgerskap i.
Og selvfølgelig noen problemer med sånne internasjonale anerkjennelser der òg,
men jeg husker ikke hva den het.
Får man sendt diplomater inn i cyberspace?
Nei, det kan du si. Og så har det jo på et vis en viss innovasjon.
Sånn når det kommer til ...
Men liksom selv etablerte nasjoner finner nye måter å gjøre dette på.
Du kan jo få sånn e-Citizenship i Estland, f.eks.,
som gjør det enklere å drive business.
Og det er det mulig å få uten å møte opp på et kontor i Tallinn, liksom.
Og det er jo en viss innovasjon på området.
Og så har du sånne ting som Free State Project, som vi har snakket om.
En selvstendig stat på noe vis, men det er jo visse ambisjoner om
å løsrive New Hampshire fra USA og sånn, som litt Tangen-chick for moro skyld.
Men sånne bevegelser er det jo en del av i USA. Nord-California vil løsrive seg av været.
Det som er greia, hvis du begynner å lese på sånne målinger rundt USA, så er det veldig ...
Det er stor andel av befolkningen som ønsker å få sin stat ut av USA.
Ja, Texas er ganske gira på det. Eller mange i Texas er det, liksom.
Men også California. California har nesten like høy andel.
Jeg tror det er nesten 40 % som sier at de vil ha løsrivelse.
Det er en velstående stat, så det gir jo ganske mye mening, for så vidt.
Ja, og det er klart at så mange som flytter derfra nå,
så må de jo få satt opp noen gjerder før det er tomt.
Jeg bare ringer Støre, han har en løsning der han kalles exit-skatt.
Det er andre sider ved f.eks. Frysdalen-Kristiania.
Der var jo politiet liksom ... De gikk jo ikke inn der en stund.
Når staten oppgir voldsmonopolet, da slutter det å være stat der, liksom.
Det kan man jo si ligner litt på Blitz i Oslo?
Ja, det kan du si. Større områder, selvfølgelig.
Men det er en lovløs tilstand som blir normal tilstand.
Det sies at politiet går inn der nå, til de grader.
Ellers er det noe som har fått litt oppmerksomhet.
Det er Prospera, som ligger på Norge utenfor Hondura.
Som egentlig er en free trade-sone, men som er i høy grad selvstyrt.
Det er typisk sånn at du har sånne trekkmillionærer som flytter dit.
En helt mikronasjon er vel kanskje ikke det, egentlig.
De har eget flagg, men det er det mange som har.
De har samene òg. Ikke sant?
Jo, og så har du jo masse sånne ideer.
Du har ting som Hongkong og Makao, og Singapore for den del, som er litt sånn.
I en eller annen særstilling, historisk eller omstendighetsmessig,
og så har det blitt sin egen lille greie.
Det er ikke helt det samme som Libeland ute i Donau.
Men det som er interessant med det, er at disse mikronasjonene ...
Og fortsett på det, ikke sant. Luxembourg, Andorra, Monaco ...
De får til en del ting som er verdt å få til.
Vekst. De gjør ting litt annerledes enn større nasjoner.
Det er bra vi har dem. Men det hadde vært fint å ha flere av dem.
Og så har man jo et sært norsk forsøk nede i Agder,
hvor man prøvde å etablere et slags ... Liberstad.
Ja, jeg hadde gleden av å ... Vi kjenner jo flere som er med i det prosjektet.
Jeg har seilt ned med en kollega til Kristiansand og blitt pratende litt med.
Familien hans og sånn. Og da kom det opp sånn helt uten videre.
At Lieberstad-greia er noen rare greier, altså.
Hvor jeg liksom kan si at jeg kjenner de folka!
Vet dere hvordan det går med det prosjektet? Nja ... Trått.
Det er vel en måte å si det. Jeg tror ikke det er en planke
som har blitt brukt til å bygge noe som helst der inne, iallfall.
Men uansett. Det kommer altså to karer som representerer Libeland til Kafé Amsterdam.
Og en som heter Frode Borge, og de er jo da Libelands representanter.
Så det må vel kalles Libelands diplomater, da ...
Nå er vi anerkjent som nasjon. Diplomater fra ...
Altså, vi skal nå være mottakere for et statsbesøk!
Ja, det var et eller annet ... Nei, ok, vi skal ikke nevne det. Unnskyld.
Så hvis du systerte spennende ut, så kom til Amsterdam tirsdag 26.8.
Og så er det liberal aften hver siste tirsdag i måneden.
Ja, og det er kald øl. Og det er kald øl. De har veldig mye forskjellig øl.
Jeg tror han har en 200-300 type der, så det er godt mer å velge mellom.
Så kommer det litt ymse, men jeg føler at vi ligger an til å ha ganske gode foredragsholdere utover høsten.
Ja, her tør vi å komme med noen navn? Vi har ikke helt ukjente jusprofessorer.
Som ofte har kommet en tur innom ... Moltubach-Høgberg.
Moltumyr Høgberg. Hun har sagt hun skulle komme innom,
og så kommer det en nikkel ... noe ...
Jeg finner henne ikke kontroversiell, men mange har jo på en måte et hatforhold til henne.
Sånn internasjonal juss- og diplomatigreie. Folkerett.
Folkeretten. Og hun kommer da fra folkerett.
Ja, Cecilie Hellestveit, hun kommer nok en tur, og så husker jeg ikke ...
Nå husker ikke jeg, vi har noen navn til på blokka, så ...
Ja, men sånn. Interessante foredrag, interessante samtaler.
Nå er det vel slik at begge de vi nevnte nå, kommer vel med bøker også,
omtrent når vi kommer, så det blir vel anledning til å plukke opp en bok eller to.
Vi vet jo at det er flere som kommer med bøker utover høsten, så vi har flere ideer.
Og så har vi vært bitte litt i samtaler med han karen som starter cannabiskafé
nede på Bislett, så vi får se om han dukker opp og holder en liten ...
Du kan snakke litt om det. Roar Michaelsen.
Den cannabiskaffen, den er stengt igjen, den, ikke sant?
Det gikk ganske fort igjen.
Så når vi snakker om selektiv håndhevelse av loven, så - not here!
Jeg tror faktisk det tok tre timer eller noe sånt før politiet kom.
Meldte jo fra til politiet selv: "Jeg kommer til å opprette cannabiskafé her nå. Velkommen".
Da åpner dørene.
Men det er jo interessant at politiet velger at det er noe vi må slå ned på,
der det er forbrytelse uten offer, mens når det er forbrytelse med offer ...
Så kan de ha det så godt.
Hva er det de kaller det ...? Det er opp til politiets diskresjon å velge.
Ja, også kjent som selektiv maktutøvelse.
Det nøyaktig motsatte av en rettsstat.
Så det skylder politiet en forklaring på.
Apropos selektiv, hvis vi er klare til å hoppe litt på temaet ...
Nå er det jo noen som skal betale mindre skatt enn andre ut fra loddtrekning.
Det er jo morsomt! Og det har vi jo snakket om før.
Faglig sett er det interessant for de som er faglig interessert.
La oss ta saken først, så vi har de som har satt skapet der det skal stå.
Finansdepartementet med Jens vil gjøre et eksperiment.
De vil plukke ut en del folk, og så vil de gi dem lavere skatt.
For å se om det gjør at de jobber mer. Det er jo et interessant spørsmål.
En annen ting er jo hvordan vil deres økonomi utvikle seg over tid,
når de faktisk får denne fordelen kontra alle andre?
Absolutt. Kjempeinteressant spørsmål.
Det som er rart, er at det skjer en loddtrekning.
Folk som ellers er like, får forskjellig skatt.
Så du får en forskjellsbehandling av folk.
Og det er veldig rart, mye fordi statsstyret innebærer
at alle skal ha de samme rettighetene, i hvert fall.
Likhet for loven ... Her er et basispremiss for de fleste, og det å vanne ut ...
For det du gjør, er å vanne ut tilliten til institusjonen.
Hvis dette tolkes på feil måte, da, hvis alle var sånn økonometrisk interessert nok ...
"Men dette er jo et spennende prosjekt, og dette får vi noe faglig ut av."
Men den derre når du ved tvangsmakt skal behandles forskjellig,
og Per og Pål som er ellers helt like, plutselig får ulike skatterater for samme jobb,
samme situasjon og samme omstendigheter, så er det noe med at da føler du ikke at du blir ...
Da er det fort én av dem som føler at "det er ikke helt sikkert at jeg syns det var greit".
Hvis det var sånn på jobben din at det var et lotterielement i lønningsposen,
så kan du si at du var ikke særlig for det den dagen da du traff loddet med null lønn.
Nei, men jeg mener det kunne faktisk vært mer akseptabelt, fordi da kunne du sett for deg ...
Du kan akseptere lotteriet, selvfølgelig.
Systematisk lotteri over tid, sånn at du vet at ditt lodd kommer i fremtiden,
at det bare er en praktisk innretning på at "i år var det min tur, neste år er det din tur".
Men dette er jo ikke det, det er en engangsgreie
som bare gir en ubetinget fordel til noen, og ikke fordel til andre.
Men la oss ta motivasjonen, for den er i og for seg helt streit nok.
Hvis man driver økonomi som fag, så er det litt vrient,
for du kan jo egentlig bare observere verden sånn som den er, og så er det i ganske få tilfeller
på et eksperiment inne på et laboratorium.
Helt kontrollerte forhold, hvor du ser sammenhengen mellom årsak og virkning.
Sånn som du kanskje kan i fysikk og den slags.
For økonomer er fysikk storebrorvitenskap. Skulle skulle vært sånn for oss også.
Det heter bare fysikk, det heter ikke vitenskap til slutt. Så de har litt høyere status.
Jeg skjønner godt at Jens syns at dette er kjempegøy, og at dette må vi gjøre.
Men det er litt det med at det er urettferdig, og det er ett poeng.
Men jeg har en mistanke om at det er noe annet som er litt muffens
med dette prosjektet.
Det har litt å gjøre med hvordan transmisjonsmekanismen er.
Her er tanken at du skrur på en liten bryter, og så ser du hva som skjer
i andre enden.
Folks vilje til å jobbe henger mye mer sammen ...
Det er en kultursak, så det henger sammen med veldig mye.
Hvis du skaper en kultur hvor det å jobbe er høyt verdsatt,
og det å jobbe blir verdsatt også, både med at du tjener på jobb,
og at folk syns du jobber skikkelig bra, så jeg tror kanskje at det ...
Jens kommer til å oppdage at det kan se ut som det er en ganske svak sammenheng
mellom skatteincentiver og folks arbeidstilbud.
Mens egentlig så tror jeg at hadde du skapt en bra kultur for jobbing,
så ville den sammenhengen vært ganske sterk.
Interessant eksempel. Jeg husker ikke om det var bankkrisen eller før den tid.
Men det var ganske mange som mista jobben på et tidspunkt.
Og det var folk med litt sånne posisjoner, som banksjefer.
Og da var det jo et ganske kjent fenomen at folk fortsatte å gå på jobb etter sparken.
Og man la til rette for det på jobben også. Det var et rubber room du kunne lese i avisen.
Så du kunne gå med stresskofferten din og møte opp på jobb som du gjorde dagen og uka før.
Men du fikk ikke lønn, og du hadde ingenting å gjøre.
Og det er jo en kulturell ting på et vis, sånn uten jobb.
Nei, du har sett filmen "Falling Down", eller hva?
Uten jobb er det ingenting! Eller mye mer.
"Falling Down" er jo en helt fantastisk film. Den er legendarisk for så mange millioner.
Apropos det: Min eldste har ikke flyttet inn i egen leilighet.
Og i førsteetasjen der er det en sånn Army shop som heter Pentagon.
Jeg har stilt opp i en utstillingsdukke med Nazi-uniform,
hakekors, armbind og tyskerhjelm.
Jeg kommer alltid på scenen fra "Falling Down" hvor innehaveren av en Army shop
skal gi bort en boks med Cyclon B på,
til rollekarakteren til Michael Douglas.
Men det var en avsporing. Jeg hadde tenkt å trekke historien med skatteeksperimentet.
Og så springer det mye politisk potente saker i avisene.
Bl.a. i Dagens Næringstid dukket det opp en sak om at i Sverige har de tatt bort formuesskatten.
Som lytterne sikkert vet, så har vi formuesskatt i Norge.
Og de har fjernet sin formuesskatt i Sverige.
Og poenget i Dagens Næringstid var at det var noen akademiske økonomer som hadde sett på det.
Å ta bort formuesskatten, den var svak.
Med andre ord, gevinstene f.eks. i form av nye jobber,
de var svake i forhold til at staten ga opp skatteinntekter.
Og det tror jeg er litt sånn samme greia.
At det blir for snever sammenheng mellom årsak og virkning.
Det som svenske politikere sier, er at de egentlig hadde en ganske massiv oppblomstring i kreativ virksomhet.
Igjen, så tror jeg det å bygge en kultur, også i dette tilfellet,
bygge en kultur for innovasjon og nyskaping, der er det et stort potensial.
Hvis du ser på sånne veldig små, konkrete sammenhenger,
som ned med skatten, hvor mange jobber blir det, så kan det se stusslig ut.
Men i virkeligheten tror jeg den sammenhengen er ganske sterk.
Eksempelet er jo den valgkampanjen til venstresiden fra forrige stortingsvalg.
Hvor det ble en sånn veldig utilslørt: Nå skal vi faen meg ta de rike!
Innovatører og næringsliv, nå er det deres tur, nå skal dere få smekk!
Og det skal de jo sage, for det har de jo gjort.
Det gjennomførte de, og folk rømmer.
Og du må nå ha exit-skatt på 40 % for å prøve å holde folk inne, og for menneskerettighet.
Og det er liksom, når du snakker om kultur, og det der å heie litt på flere
enn Bjørn Dæhlie og Haaland ... Når du er seriegründer og har bygd opp
arbeidsplasser og bedrifter, og alt du får, er kjeft!
Og mistenkeliggjøring, og en sånn ... Du er ikke et ordentlig menneske,
og du er ikke opptatt av fellesskap, og fy faen ta deg, altså.
Det er himmelig rar tankegang, tydeligvis som SV-tankegang.
Hvis du skaper noen verdier, så er det ikke dine verdier.
Det er fellesskapets verdier som skal fordeles, og kaka bare er der, den.
You didn't make that. Nei, ikke sant!
Sånn snakker en mann fra sosialistisk statistikkbyrå.
Jeg hørte et podkast, jeg husker ikke hva han heter, han var en sånn gründerfyr.
Han startet opp dette selskapet, så lå det et annet selskap
som bare lå mer eller mindre etterpå gata. Dette var noe tekk-greier.
Hvis denne ideen stemmer, om at han har ikke skapt dette selskapet,
det er liksom bare de ansatte, så betyr jo det at alle de ansatte i det selskapet
som lå tvers over veien og drev med akkurat det samme, var helt ubrukelige. Fordi de var store.
Så startet han, og så er det selskapet hans mye større enn de.
Det er sånn worth of magnitude-selskapsforskjell på disse to selskapene.
Da er spørsmålet: Hvis det bare er de ansatte som skaper verdien,
hvorfor er ikke da disse selskapene like?
Jeg syns jo det er morsomt også, når de siste årene så har jo Elon-hatet gått utover
alle støvelskaft, ikke sant. Og du kan kritisere Elon for mye,
for han er ute og seiler på litt politiske ting og har litt rare ting for seg.
Han dykkeren som skulle redde noen folk nede i Thailand og ble en pedo-guy.
Elon gjør mye rart, men det han faktisk får til, er å innovere og få selskaper til å funke
og få skala på det. Det er han faktisk flink til.
Og det blir ikke noe av uten Elon. "Ja visst, faen, er det mange flinke ansatte"
"i Tesla og i SpaceX?" Sånn, ja, åpenbart. Men de kommer jo, og de samles,
fordi Elon klarer å sette opp disse miljøene og få folk til å ha lyst til å jobbe der.
Tesla og SpaceX er liksom topp to-valg for ingeniørstudenter fra MIT.
Det er dit de vil, fordi de vil jobbe med Elon.
De vil være med på the cutting edge av teknologi og innovasjon.
Og så kan du komme og slå beina under det og si at Elon bare er en rik,
bemidlet arving fra Sør-Afrika som har fått alt servert på et sølvfat.
Og det er ikke litt sant engang. Du kunne satt nesten hvem som helst andre i samme posisjon.
Ingenting av det. Som Tesla, som grunnlagt av et par andre karer,
og Elon kom inn tidlig, men det var ikke før Elon kom at det ble noe av.
For de satt jo bare og knolta og brant penger.
Og så er det denne industrialisten som skjønner hvordan du skal sette
legoklossene etter hverandre for å få dette til å funke på sikt og få skala av alt det der.
Og det å undervurdere den rollen så til de grader som vi gjør i Norge ...
Det har på en måte gått bra likevel, for det har falt inn oljepenger hele tiden.
Så har staten satt i gang masse virksomhet som har ringvirkninger på privat sektor
og ender opp i folks lommer på den ene eller andre måten.
Men nå blir det litt eldrepølge, og det blir tomt for oljepenger og havbunnen.
Da blir jo det litt tøffere. Du tror du kommer til å savne de gründerne da.
Da Trump innførte tollkrig, så var jo plutselig alle løfter i hele Europa
helt klare på at toll er det dummeste du gjør.
Det har du helt rett i, Viggo. Plutselig gikk det et lys opp for alle løftene.
Det er veldig greit å være oss. Vi trenger ikke å gjøre noen ting
for å si det vi alltid har sagt. Nå er plutselig alle enige med oss.
Hva har Trump gjort siste uka?
Den amerikanske staten har kjøpt seg opp i Intel.
Det har han gjort. Det har jo blitt Helse Senterpartiet. Eller kanskje han har blitt ...
Eller Arbeiderpartiet. Eller Høyre, for den del.
Det er nesten som da Vestre var næringsminister der.
"Her skal vi kjøpe oss opp i Intel for å sikre strategic chip supply."
Jeg må jo bare tolke samfunnsstrømmene slik de er. Nå gir jeg opp til Intel.
Etter en uke så er hele venstresiden ... Det er jo helt idiotisk at staten
skal sitte og eie ting. Sånn kan vi ikke holde på.
Det blir dårlig allokering av ressurser. Hadde det ennå vært så vel.
Det var ikke egentlig meningen å gjøre om på bakmikrofon, men du liker jo Ila.
Disse tror jeg du setter mer pris på enn meg. Dette er noen sånne ...
Påslengs, hva heter det? Mansjettknapper.
Det blir Elon-premie til deg i dag, Vegard. Det var godt tima.
Og det var ikke planlagt!
Et lite poeng til, som med disse økonomieksperimentene.
Mitt argument her nå er litt til fordel for den østriske skolen.
Den er ikke så matematisk og alt det der.
Den er mer med hensyn til hvordan en aktør vil agere rasjonelt.
Jeg tror at hadde den typen tankegang ligget mer til grunn
for vurderingene av dette skatteeksperimentet, eller med formuesskatten i Sverige,
så tror jeg man ville tenkt på det annerledes.
Bedre enn det man gjør når man har ...
Den typen bubble man har fra Osloskolen, eller hva du vil kalle det.
Stoltenberg er jo toppstudent fra Osloskolen.
Han har gått på Universitetet i Oslo. Tidenes beste eksamen i sosialøkonomi,
eller noe sånt, eller noe i den retning.
Og han er åpenbart flink i faget sitt, men han har en bestemt retning på det.
Og når du sier den østerrikske skolen, så er vel den store forskjellen for meg som lekmann at den Oslo-skolen
en del av disse gjeldende økonomiske skolene er veldig mekanistiske.
Og det er derfor vi får det eksperimentet, for du gjennomfører den typen mekanistisk tenkning.
Ja, økonomien er en samling tannhjul i en stor girkasse,
og så fikser du litt på ett tannhjul, og så påvirker det de andre tannhjulene forutsigbart.
Og så er det bare å få optimalisert hvert tannhjul, og så er økonomien perfekt.
Går du til den østerrikske skolen, så er det en sånn ...
Du har med deg mye tidsforsinkelse og holdninger
og sånn "staggering" av produksjonsprosess.
Fordi ting tar tid å skape, og vilkårene underveis gjelder, og ...
Så det er mye greier som ...
Ikke minst har du respekt for det der at verden er grunnleggende sett uoversiktlig.
Du kommer ikke unna akkurat det.
Og det er en maskin som overgår modellene i kompleksitet.
Så da må du nesten respektere denne samfunnsmaskinen, økonomimaskinen,
for å være så kompleks at det å ha desentraliserte beslutninger
og rasjonelle beslutninger i bånn er det beste deduktive utgangspunkt
for å forstå hvordan økonomien funker. Nå spør jeg mer enn jeg sier, altså.
Sett å vise en mer intuitiv måte å forstå økonomien på.
Du tar utgangspunkt i hvordan en aktør jobber,
og så regner du med at mange kommer til å ha en lik atferd.
Og så jobber du ut fra det.
Mens disse andre Kanes-janerne og ...
Da begynner du med store ligninger på samfunnsnivå og går ned.
En svær samfunnsmodell, og så dryter du den opp i sine komponenter,
og så får du denne litt mekanistiske tankegangen etter hvert.
Hele poenget bak Oslo-skolen er jo det at du skal sette på en modell
som representerer økonomien, og så kan du styre den.
Det er vel derfor du har disse pussige sitatene fra Hovlmo
om når Sovjetunionens brutto nasjonalbyrd overstiger USAs byrde, som er testa.
Ja ja, nok om det, tror jeg vi sier.
Utrolig hvilke økonomiskoler som vinner frem, må man si.
Ok, vi minner igjen om Liberal aften på tirsdag, altså i morgen når vi publiserer dette, tror jeg.
For den som er sjenert, altså.
De lengst inne i lokalet, oppe på et lite podium, pleier vi å være.
Ja, døren er ofte ... De er som skyvedører, men det er bare å dra dem til side og komme inn.
Lyden sin der er ikke for å stenge folk ute.
Og hvis du lurer på hvem vi er og hvem andre er, så bare se etter den gruppen som bare har menn.
I hvert fall veldig tett på. Ja. Ok, takk for i dag. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.