22.08.2025
00:00 / 50:28
E156
50 min
7
klar
Om hvordan Arbeiderpartiets sannhetsvitne mot formuesskatten selv unngår å betale den, og hvorfor begrepet "arbeidende kapital" er så farlig for venstresiden. Den grunnleggende forskjellen på verdiskaping i offentlig og privat sektor, hvorfor BNP er et elendig mål på reell velstand, og hvordan EØS-avtalen gjennom EFTA nå kan sette en stopper for den famøse norske exit-skatten. Til slutt feires det at gigantiske, ulønnsomme samferdselsprosjekter som Ringeriksbanen og Stad skipstunnel sprekker på budsjett allerede før byggestart.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Ja, og folk som gjerne skulle hatt et hjem.
Og de som skulle ønske at deres hjem lå i Sveits.
Rundt bord i dag: Trond Arne, Meisel Vegard og JK Balsersen.
Vi kan sjekke inn, men du kan ikke sjekke ut.
Det er Stoltenberg som satt med han derre Nissen Munte Kaas for en uke eller to siden.
Og lot som at dette var en fyr som betalte sin formuesskatt med glede.
Og som det viser seg at ikke betaler en krone i formuesskatt, for han har ikke formue.
Han har vel betalt formuesskatt i ett år, men ellers ikke?
Bare for å fylle inn for lytterne, dette gjelder Oda Gründeren, ikke sant?
Og ikke ha det året etter. Dere bruker sykt mye penger og drar på seg sykt mye gjeld.
Ja, det er akkurat det det må være.
Og hvis du har et tosifret antall millioner i inntekt, og ender opp med å ha null igjen,
og året er omme, og neste år er omme,
så er jeg usikker på om jeg vil ta økonomiske råd fra deg.
Det som også kom frem etter at Arbeiderpartiet hadde trukket frem denne fyren
som sannhetsvitne på gründere for formuesskatt, som da var en gründer som ikke betalte formuesskatt ...
You can't make this shit up.
Så er det noen som prater med medgründeren til Munthe-Kaas i Oda.
Og han sier jo at de har gjort konkrete disposisjoner, som f.eks. å sørge for
å ha høy gjeld i selskapet for å unngå formuesskatten.
Så jeg mener han fyren selv, som er deres, har sittet og vurdert hvordan man skal unngå den.
Ikke bare det. De hadde også tatt inn mindre kapital i selskapet fra utenforstående,
fordi det også ville utløst formuesskatt, og det kunne de ikke ha.
Og de sier i samme åndedrag at de hadde trengt den kapitalen for å ...
Ja, jeg tror den mekanismen der er veldig viktig i mange gründerselskaper.
Hvis du får inn ny kapital, så får du ny verdsettelse.
Og det kan du finne på å utløse formuesskatt.
Men spørsmålet mitt, på en måte: Er Arbeiderpartiet sånn helt målboer?
Hvordan går det an? Du burde forstå, bare deduktivt,
at det du foreslår, den formuesskatten vi har laget, er helt retard.
Men så trekker du inn en fyr som du ikke sjekker bakgrunnen til,
ikke sjekker om har betalt formuesskatt og er rammet av dette.
Da kjører vi på, for nå har vi sannhetsvitnet.
Høres ikke dette ut som det klassiske elevrådsarbeidet?
Det er liksom elleve på en skala fra én til ti.
Det er to alternativer. Det ene er at de ikke skjønner å gjøre research.
Det andre er at de var så desperate, for det var eneste tilgjengelige.
Jeg lurer på om ikke veldig mye av politikken som er konstruert
av informasjonsrådgivere, ikke nødvendigvis har den innsikten i ting.
De tenker bare på hva som høres bra ut.
Apropos ting som høres bra: For noen år siden, for få år siden, så drev ...
Arbeiderpartiet i valgkamp, og da fikk vi vite at Jonas Gahr Støre går på jobb hver dag
for å sørge for at slike som ham selv må betale mer til fellesskapet.
Altså da fellesskapet Trademark.
Og det er for så vidt riktig at Jonas Gahr Støre betaler mye mer kroner i formuesskatt
enn veldig mange andre, imot at hans formue er såpass høy, men han har også såpass mye.
At det spiller jo for så vidt ikke så veldig stor rolle for hans ...
Hvis man ser på dette med brillene at han skal ha til sitt personlige forbruk ...
Da har han, selv når han har betalt ...
Selv hvis han betaler dobbelt av det han i dag betaler i formuesskatt,
så vil han ha mer enn nok igjen til å leve sine dager som pensjonist hvis han går av i morgen.
Det kan godt hende at han synes at det er en pris som det er vel verdt å betale.
La oss også poengtere at problemet med formuesskatten er jo ikke
at folk med 100 mill. på bo betaler en andel av det i skatt.
Jeg synes fortsatt ikke det er rimelig, men det er ikke det økonomiske problemet,
det disproduktive problemet. Problemet er at urealiserte midler blir beskattet.
Så du må tappe bedriften din for produktiv kapital?
Og du kommer i store problemer, ikke sant?
Det er jo dette som er det fantastiske med å bruke som Støre selv ...
Som bruker seg selv som eksempel på at "jeg bør betale mer skatt".
"Ja, ok, det kan jeg forstå", ut fra deres argumentasjon.
Men da å ramme folk som gründer og har fått noe investeringskapital,
og prøver å få noe til å funke, og så kommer Arbeiderpartiet og skal stikke kjepper i hjula.
Og så er toppen av det at dette har jo ikke noe økonomisk betydning å snakke om for noen.
Det er ikke engang nyttig for staten at du tar inn disse skattene. Det er bare en renhetstest.
Men det du sier er at de pengene som staten får inn på formuesskatt,
er en liten andel av statsbudsjettet. Og det er jo riktig.
På det andre sidet er det tydeligvis viktig for disse partiene at man skal ta litt rikinger.
Ja, og det er enhetstesten. Du må mene at vi skal knuse, vi skal ta fra.
Vi skal ta disse rike folka. Og da er det å være for det sin egen lille sånn ...
Det kan jeg pynte meg med når jeg argumenterer.
Men man ser bort fra det realøkonomiske i det. Og da blir debatten med Jens og Erna satt i et visst lys.
For hvis man kommer inn med den arbeidende kapitalen som ...
At det er et begrep, så er ikke det så formålstjenlig for venstresiden.
Derfor heter det aksjer og ikke arbeidende kapital.
Det er heller næringskapital, for det er jo mer enn aksjer.
Men hvis man begynner å skape et bilde av at denne kapitalen gjør noe annet
enn bare å være champagnelager for rikinger, så funker ikke retorikken så godt.
Hvis den faktisk er ute og skaper arbeidsplasser og vekst og fremtidig velstand, så er det noe annet.
Kanskje det ikke er så kjempelurt å kverke "høna som legger egga, vi lever"?
Nå skal jeg late som jeg er Dave Rampsey, som er en økonomisk guru i USA
som hater gjeld. Han forteller ikke bare folk hvordan de skal komme ut av gjeld,
men også hvordan de skal bygge seg opp for å bli rike og ha masse penger på lager
og kunne sikre seg et godt liv og kunne bruke masse penger etter hvert.
Fordi man har gjort de riktige valgene i en del år.
Og så tar jeg det over til min egen bransje, så jeg driver transport.
Og så kjøper jeg en lastebil til ... Ja, nå må man være elektrisk, så har jeg 6 mill. kr.
Og så faller jo den fort i verdi, men jeg betaler ned på fem år.
Og så putter jeg restkapitalen på det. Det er en halv million, så putter jeg det inn i neste bil.
Og så får jeg en million, og kanskje enda litt mer, fordi mindre rentekostnader kan betale fortere ned.
Men hvis man gjør det på den måten, så vil man oppnå formuesskatt.
Men hvis jeg istedenfor å bygge kapital på denne måten leaser den bilen,
så er det ingenting, for det leasingselskapet er jo ikke norsk.
De sitter alle andre steder enn i Norge og tar den verdien som blir imellom der, hele tiden.
Jeg sparer formuesskatten, dere sitter igjen med pengene i Danmark, Sverige, England, altså hvor enn du har denne ...
Må bare passe på at det er utenlandske eiere på det, så det ikke rammes av denne formuesskatten.
Ja ja, men i all hovedsak, leasingselskapene er sjelden norskeide.
Det er gjerne sånn ... DNB skaffer deg leasingavtale,
men hvis du leser i avtalen, så er det et leasingselskap imellom.
Ja, et eller annet sted i Lux eller i landet.
Det man endrer opp med å gjøre, er å gi en incentivmodell
hvor du putter veldig mye av gevinsten og kapitalbyggingen ut av landet,
uten at det egentlig synes i tallene sånn uten videre. Vi flytter kapital.
Det eneste fornuftige i Norge er kanskje å lease, istedenfor å bygge kapital.
Så er det om å gjøre å låne.
Men hvis vi hadde tjent de pengene i Norge, så hadde vi risikert større ulikhet?
Ja. Det er enda et argument for mer ulikhet.
Men hvis vi går tilbake til Stoltenberg, som er kommet inn på den norske politiske arena
med sin retorikk. Så har han ikke bare snakket om formuesskatt.
Men han snakket også om verdiskaping. Et eksempel han har brukt,
er at begravelser, bisettelser, finner sted i privat sektor,
mens fødsler stort sett finner sted på sykehus i offentlig sektor.
Dermed er det meningsløst å snakke om at verdiskaping bare finner sted i privat sektor,
mens det i offentlig sektor ikke er noen verdiskaping.
Selvfølgelig skapes det verdier i offentlig sektor. Problemet er egentlig bare at ...
Får jeg ta eksempelet ditt. Man kunne jo hatt private sykehus der barn ble født.
Men så har man som regel offentlige sykehus. Så tjenesten er stort sett den samme.
Du har flyttet verdiskapingen fra privat sektor til offentlig, eller motsatt?
Så åpenbart finner jo verdiskapingen sted, uavhengig om den er i offentlig eller privat sektor.
Men så er det selvfølgelig litt sånn at det er ... Litt der et måleproblem.
Typisk så har du ikke noen profitt i offentlig sektor.
Du sier bare at den verdiskapingen som du legger på dette sykehuset
for at de tilrettelegger disse fødslene, det er bare det det koster å gjøre det.
Men det virkelige problemet er at du har ikke noen kreativ destruksjon.
Det foregår selvsagt verdiskaping i det offentlige.
Problemet er at vi forbruker også verdier,
og i det offentlige forbruker man mer verdier enn det skapes.
Mens i det private skapes det mer verdier enn det forbrukes.
Ellers hadde ikke privat sektor eksistert,
hvis det ikke skapte mer verdier enn det.
Det er det grunnleggende problemet,
at verdidestruksjonen oppstår i privat sektor. Den oppstår i det offentlige.
Om noe, så er det jo her hun ligger begravet.
Du har ikke noen ordentlig mekanisme som fjerner uproduktiv virksomhet.
Sånn at de kan fortsette å vokse og bygge imperier i offentlig sektor
uten at det egentlig spiller noen rolle.
Med mindre, da, det faktisk er noen byråkrater som sier at hei og hå,
dette her er kanskje ikke så ... Kanskje vi skal finne på en annen måte å gjøre det på?
Et eksempel på dette: Jeg er ganske sikker på at ingen i det private næringsliv ville akseptert
å måtte sitte og laste ned ett og ett dokument for å omformatere det til et annet format
for å laste det opp igjen i et annet program fordi programmene ikke snakker sammen.
I privat sektor så hadde det problemet vært løst etter noen få minutter, så hadde noen sagt:
Dette er løsningen, den skal vi implementere, fordi dette her kan vi ikke drive med.
Selv om det er lenge siden, så har jeg også vært i privat sektor.
Og det underbygger poenget til Arne.
Fordi jeg har vært steder i privat sektor som har vært helt usannsynlig uproduktive.
Som det virkelig har vært helt idiotisk. Da blir det borte.
Og da gikk de konket. Og det er akkurat i den kreative destruksjonen.
Når det ikke funker, så er det en grense for hva du kan holde på med før du bare dør.
Som ble drevet dårlig, underbød konkurransen og fikk litt business,
men de fikk ikke til businessen sin, så det ble bare større og større underskudd.
Drev ineffektivt, og så går det konk. Og så går produksjonsmidlene,
altså serviceavtaler, varelager, kunder, alt mulig rart, til en annen bedrift i Bergen.
Og jeg ble med på lasset over der, sånn. Og den var jo drevet supereffektivt.
Vi var tolv ansatte og hadde fire i administrasjonen, og de var 55 og hadde fire i administrasjonen.
Rar alektote. Det er for å fortelle om forskjellen.
Jeg har som regel hatt jobber som handler om å stable tall på et vis.
Hvis du er i det offentlige, kan du sitte lenge og legge masse kreativitet i
å lage en figur som viser disse tallene.
Hvis du har vært litt kreativ, blir det klaps på ryggen og sier at ja,
nå har du vært flink, nå har du gjort en bra jobb.
I motsetning til i privat sektor vil det være noen som sier nei.
At du ikke har oppsagt kunder.
Dette minner meg litt om en gammel bekjent som studerte på BI.
Han ga opp BI-studiene sine etter at de lærte følgende:
At i et bedriftssystem var lønnskostnader ute i produksjonen variable.
Trengte man færre folk, kunne man si opp.
Trengte man flere folk, kunne man ansette. Overtid ville variere sånn.
Men administrasjon er faste kostnader, de kan ikke gjøres noe med.
Det er litt sånn rar lærdom som jeg i hvert fall aldri kommer til å klare å forstå.
På min liste over ti ting jeg lærte på Handelshøyskolen var at hvis du har valget,
så velger du alltid variable kostnader fremfor faste.
Ja, men hvis du sier at administrasjonen i bedriften din er en fast kostnad, så ...
Ja, den er ikke variabel. La oss si at du lager dingser.
Om du lager én dings til, så blir det ikke noe mer administrasjon.
Eller lager du én dings mindre, så blir det ikke mindre administrasjon heller.
Men du har selvfølgelig rett. Mange vil forstå det som at den er urørbar.
Hvis vi tar et eksempel med verdiskaping, f.eks. dette åpne brevet til Høyres ledelse,
som vi har snakket om i en annen episode. Når jeg skriver dette og får det problematisk,
så er jo det en form for verdiskaping.
Fordi at liberalerens redaktør og jeg skaper jo verdi for noen,
men verken liberaleren eller jeg får betalt for å skrive dette.
Så slik sett er det jo ikke verdiskaping i økonomisk forstand.
Og der har vi kanskje litt av problemet at vi ikke skiller så ofte
mellom verdiskaping som sådan og verdiskaping i økonomisk forstand.
Det er veldig illustrerende for hvordan det er med offentlig-privat verdiskaping.
På samme måte, når du skriver liberaler, så får du ikke satt noen tall på verdiene du skaper.
Sånn er det litt med det offentlige også, du får ikke ordentlig satt noen tall på verdiskapingen.
Men du får litt tall, fordi liberalere ... Det koster ikke noe å lukke opp og lese den,
men de lever vel på donasjoner, så vidt jeg kan ha forstått?
Ja, og så er det jo ingen kostnader å snakke om. Nei, men de hadde jo en flott 25-åring.
Noen donasjoner må du ha kommet inn, og så kan du se at vi kan måle opp mot donasjonene.
Hvis det kommer mye donasjoner, så er det fordi det er mye som folk finner verdt å lese,
som har verdi for dem.
Ja, men du kan egentlig ikke det. Du vil jo kunne gjøre samme argument for denne podkasten.
Vi tar ikke reklame for noe, eller vi reklamerer mot Høyre, i og for seg.
Men vi får ikke betalt fra Høyre for det, for å si det sånn!
Vi burde kanskje fått noe fra Arbeiderpartiet, men vi ber ikke om penger fra noen.
Vi har aldri bedt om en donasjon eller noe som helst, og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det.
Vi har ikke kostnader å snakke om, vi bruker vår egen tid, vi har utstyret, det er liksom ...
Men vi lar oss bestikke hvis noen vil kjøpe øl til oss på byen.
Definitivt. Så det er egentlig en bønn om penger, ja.
Jo, nei, men, men ... Til Balstersens poeng ...
Den verdiskapingen vi eventuelt representerer her,
som syns aldri i noe bruttonasjonalprodukt eller tall noe sted ...
Vi er bare noe som eksisterer, som ikke hadde eksistert hvis vi ikke hadde gjort det vi gjør.
Så i en eller annen forstand, for noen få lyttere, så er det en form for verdiskaping.
Og det gjør på en måte verden litt rikere eller litt mer mangeslungen, eller et eller annet.
Og det blir aldri målt. Og jeg tror til og med det lille vi betaler for å ha podkasten oppe, betaler vi til utlandet.
Plattformen er utenlands, det er ingenting som påvirker norsk økonomi her.
Annet enn at vi kanskje kan få noen til å stemme på skummamelkpartiet Høyre.
Men hvordan var ... Vi snakket om i en eller annen ...
Jeg snakket vel med Nikolai Bessatu om det, da vi snakket om AI.
Denne ideen om er det egentlig noen verdiskaping av internett, liksom?
For det syns ikke noe sted. Tar du det ut på en lang nok linje, så er det ikke noe sånn at du:
Å, her kom internett fordi BNP vokser raskere.
Men bare det å ha tilgang på Wikipedia, selv om ingen betaler noe for noe,
er jo reell verdi. Hadde en av de krigende parter i andre verdenskrig hatt tilgang på Wikipedia,
så hadde de hatt informasjon som har vært helt utrolig.
Men det hadde de ikke. Nå har vi det, og det settes ikke en økonomisk sum
som representerer verdien.
Det er jo så lett som at det settes ikke en pris på den.
Diskusjonen så jeg faktisk for noen år siden
mellom Andreas Harag-Olsen og et eller annet menneske jeg tror det var Morgenbladet.
Uten å være helt sikker. Fordi det som på en måte var argumentet til motparten,
det var at Sovjets BNP steg jevnt og trutt og pent, det også.
Så det var ikke noe spesielt bedre i Vesten.
Så det du ikke måler, det er hvor mye du får for den BNP-en, den omsetningen du har.
Det måles ikke, du måler bare totalomsetningen
uten å se på verdien som skapes innenfor den.
Jeg tror kanskje det er litt av sporet vi er på.
Å ta et annet eksempel. Jeg må innrømme at jeg har mye problemer med BNP-måling og sånn.
Det er kanskje mer oppspill til deg, Arne, å si litt om det.
Det helt banale eksempelet som vi alle kjenner:
Alt som er teknologi, blir billigere eller bedre. Eller dyrere, men veldig mye bedre.
Du ville betalt enda mer for den hvis du hadde fått den for ti år siden.
Men PC-skjermer eller kaffemaskiner eller hva det er for noe, alt sammen går ned i pris.
Stor skalafordel eller det går opp i kvalitet, eller et eller annet.
Så den flatskjermen du kjøper i dag, er veldig mye bedre enn den du fikk for ti år siden.
Det som plager deg, er at bedre ting blir mindre i DNP, fordi det blir billigere.
Du har et bedre liv, hvis man summerer opp kvaliteten på tingene
du har tilgang på, og hvor mye du må jobbe.
Du har et rent faktisk bedre liv, vi er rikere.
Men på BNP ser det ut som vi blir fattigere, fordi telefonen koster mindre.
Men dette er jo da det argumentet som Andreas Harald Olsen presenterte
i denne frem og tilbake-saken, jeg tror det var Morgenbladet uten at han skal si det for sikkert.
Det reelle poenget er at vi driver målet sånn absolutt ved bruttotall.
Du kan brukes til noe, men det er veldig mye som ikke vises.
Hvis du vil måle snømåking, så får vi høyere BNP hver gang vi måker snø.
Så det er jo litt sånn at du ... Hva er det han sier, han ...
Forfatteren som jeg ikke kom på noen andre på akkurat nå.
Oscar Wilde sier det at det er en stobb som kjenner prisen på alt, og verdien er ikke noe.
Sånn er det med BNP også. Det handler bare om priser.
Og det er ... Det som er BNP, er jo noens inntekt.
Det er akkurat det det er, og da er det ikke noe annet.
Din subjektive verdsettelse av noe, den subjektive verdsettelsen folk har
av å høre på siden din i en podkast, den er ikke med, men sånn er det bare.
Så kan vi håpe på at vi inspirerer noen til å skape noen målbare verdier.
Det jeg skulle spørre om, er: Du er jo ikke bare økonom, du er jo også SSB-mann.
Det betyr jo at du kjenner sikkert bedre til enn jeg gjør, hvilke statistikker som finnes.
Hvis vi er inne på dette med litt sånn udefinerbare verdier, da,
enten det er synkende priser eller gratis podkaster som er der ute, eller hva det nå er.
Er det noen måte å måle det på? Er det noe sted, en indikator, noe vi kan se som sier noe om et sted?
Samfunnsreelle velstandsnivå, utvikling bedre enn BNP?
Eller er vi bundet til at BNP er greia uansett?
Det er vanskelig å komme opp med noe annet.
Vi kan se på Bhutan, hvor de har en brutto nasjonalik-indeks.
Det virker jo appellerende, men det er vanskelig å være objektiv på en slik ting.
Her har jeg et forslag. Man måler jo kjøpekraft.
Og hvis kjøpekraften går drastisk opp i samfunnet,
så vil jeg si at det tyder på en økt verdiskaping nettopp på bunnen.
Og den kan du holde mot BNP.
Si at nå er det mer effektivt, folk sitter igjen med mer verdi for det de putter inn.
Det var faktisk en veldig god idé. Jeg føler at jeg var litt på ballen der.
I denne debatten om verdiskaping i privat sektor versus offentlig sektor,
så får vi også høre at offentlig sektor gjør jo ting for privat sektor,
slik som å utdanne folk, osv.
Og da får jeg ... Jeg hadde en tweet for ikke så lenge siden hvor jeg skrev:
Ja, det skjer jo ... Skjer det ikke verdiskaping også i offentlig sektor?
Ja, hvis det er slik, hvorfor kan ikke da offentlig sektor slutte å skattlegge?
Ville ikke det fungert veldig fint?
Hvorpå et av svarene lyder at hvis det ikke var for offentlig sektor,
så ville vi ikke hatt internett, hvor du fikk anledning til å lire av deg slike dumheter.
Det bringer meg til noe som Fredrik Bastia brakte på banen i sitt essay
om det som ses, og det som ikke ses.
For det er jo slik at hvis man tar inn ressurser fra privat sektor
for å bygge en jernbane, så ser man alt det som blomstrer opp rundt stasjonene,
men man ser ikke det som ikke blir noe av
fordi at de ressursene i privat sektor ble beslaglagt.
Nei, det er klart. Det er den fundamentale økonomiske innsikt, egentlig.
Det som slår meg her, er at dette handler veldig mye om noe som venstresidepartiet ...
Det er ikke så rart at folk har formuesskatt og exit-skatt og alle disse tingene.
Det er offentlig sektor som har gjort det mulig for folk å bli rike.
De har fått gå på skole, det har vært rettsvesen og alle sånne ting
som er den infrastrukturen i samfunnet som gjør at du kan drive butikk.
Det er jo ikke uriktig, det.
You didn't build that!
Men jeg følte at jeg hørte et queue her, når noen sa "exit-skatt".
Fordi ... Altså, vi har vel ikke uttrykt vår store begeistring for EU og EØS
den siste tiden her? Egentlig aldri?
Nei, vi har jo hatt Peter Hagen innom, han er entusiastisk.
Men han er en NBG-er. Falafelspisende NBG-er.
Men det hender jo at de har noe fornuftig for seg.
Og nå har de det, fordi nå har de sendt offisiell henvendelse
til det er vel Finansdepartementet som mottar det på dette nivået.
Fordi denne exit-skatten ser ut til å kunne bryte med de fire friheter.
Bakgrunnen, det er en mann ved navn Dag Inge Aas
som da risikerer en exit-skatt på 12 mill. kr for aksjer han ikke kan selge.
Flytter man til Danmark med sin danske samboer og har klaget Norges exit-skatt til ESA,
altså EFTA Surveillance Authority, som nå sender et offisielt brev til Finansdepartementet
med spørsmål om skatteordningen ...
Unnskyld, for å presisere, sa du EFTA?
Ja, ESA er forkortelse for EFTA Surveillance Authority.
Så det er EFTA-biten som tar tak i dette? Ja.
Det krever jo da betaling for urealiserte gevinster,
som da hindrer Aas i å bevege seg fritt i Europa, og flytte dit han vil.
Og det er jo et grunnprinsipp innenfor EU, og da også innenfor EØS-avtalen og ...
Fri bevegelse av folket, absolutt. Ja. Både kapital og mennesker skal kunne flytte seg.
Og varer og tjenester. Men dette med exit-skatten,
det gir jo assosiasjoner til Øst-Tyskland. At du må stenge folk inne.
Fordi vi gjør så mye faenskap. Folk begynner å rømme,
og så må du disincentivere rømmingen. Så åpne veier inn, men ikke ut igjen.
Og det er liksom at dette ikke har ringt en bjelle for disse nissene i Arbeiderpartiet.
Dette ser ikke bra ut. Og så kommer du ut med å utfordre lovverket de setter opp
på basis av helt grunnleggende ... Dette er jo friheter som de er mer for enn noen.
Og så har de likevel gjort dette.
Hva er det de holder på med?
Men vi er akkurat nå, akkurat i dette, da liker vi EØS-avtalen litt likevel?
Dette er pluss for den, er det ikke det?
Det er ikke noe galt med de fire friheter, liksom.
Jo, det er jo det vi er for.
Og kanskje du til og med kunne hatt fem eller seks?
Men fire er en bra start. Og så er det liksom alt man gjør for å ødelegge for dette likevel.
Jeg leser den argumentasjonen der, og dette er nesten så jeg vil si slam dunk-case,
og den kan jo nærmest sette ...
Det kan jo hende at Høyre slipper å gå på jobb her, for de kan bare si:
"Ja, men ESA har sagt at vi må avvikle EØS-avtalen."
Det ville vært behagelig for Høyre, så de slapp å gjøre noe.
Det er de jo ikke noe glad i, å måtte gjøre noe og ta ansvar for, og sånn.
I hvert fall ikke når det går i den retningen som de hevder å være.
Sånn som jeg leser denne,
så kan man faktisk risikere at det er andre skatter som formuesskatten kan bli problematisk.
Man har jo en skatteregel som sier at de skattene man ikke betaler i det landet man flytter til,
de må man betale til Norge i tre år etter at man har flytta.
Så f.eks. alle som flytter til Sveits, flytter til Sveits fordi de har bitte litt formuesskatt.
De har bitte litt formuesskatt i en helt annen innretning.
Men det er det som gjør at hvis man flytter til Sverige eller Danmark,
eller hva som helst, så vil man måtte betale formuesskatt til Norge de neste tre årene.
Nederland måtte jo avskaffe sin formuesskatt.
Jeg har forstått det som at det var en eller annen domstol som slo ned på den.
Du kjenner ikke detaljene der, men jeg vet at Nederland hadde en form for formuesskatt tidligere,
og den er nå avviklet.
Sjekk opp hva som er beveggrunnen for det.
For det du sier, er jo at formuesskatten, i hvert fall på en indirekte måte,
Hvis du flytter, blir det veldig dyrt for deg, for da skal du inn i et nytt land,
pluss at du skal betale skatter til gamlelandet på tørre møkka.
Hvis du vil flytte til Sverige, f.eks., så må du først flytte til Sveits, f.eks.,
som ett av få land som har formuesskatt, og så siden flytte til Sverige.
Jeg syns jo det er alltid litt morsomt å bruke argumentasjonen til Stoltenberg og Støre
mot dem, og en av de tingene de innvender hele tiden, er at vi har et sammenlignbart skattenivå
med land som Sverige og Danmark. Det betyr at skattetrykket er omtrent det samme,
men innretningen er litt ulik. Hvis du da flytter til Sverige, betyr det at du betaler
for den samme velferdsstaten, Info, i Sverige, fordi du får alle de svenske skattene.
På toppen av et komplett system som er like dyrt som det norske, ifølge Stoltenberg.
I tre hele år. Det bare illustrerer jo hvor urimelig det er.
For å ta en litt annen tenk på akkurat det der ...
Norge er i toppen i OECD, for så vidt på linje med Frankrike og Danmark, f.eks.
i skattetrykk. Men det er et land hvor en fjerdedel av statsbudsjettet er dekket opp av oljeinntekter.
Men skal vi si "heia EØS" akkurat nå? Vi må vel si "heia EFTA", er det ikke det vi må si?
Ja, i denne runden. Jeg ser noen sånne eksempler innimellom,
som gjør at jeg får et litt mer nyansert syn enn nå i EØS.
Men de må jobbe litt ned i brystet for å få meg på laget igjen her, føler jeg.
Peter Hagen, EU-entusiast, så kan vi hoppe over til et annet tema,
om predictive policing. For det henger jo godt sammen med DSA.
Hvis noen skulle lure på hva predictive policing er,
bare se The Minority Report, for dette er 2025-versjonen.
Det er det, bare uten de der kulene som kommer ut med trynet på han som skal arresteres.
Nå kommer det opp navn på en skjerm isteden.
Ja, fordi vi har snakket om Digital Services Act,
som Lubna entusiastisk skal innføre i Norge, og det er blant annet sånn ...
At de må få lov til å spionere på krypterte meldingsapper i begge ender,
sånn at de vet hva folk snakker om.
Og predictive policing er da tysk politi som har begynt å bruke denne programvaren
som vel CIA har dytta fram i USA. Palantir. Det var han.
Kompisen til Musk, han er så veldig libertariansk av seg, men ...
Kan leve av det. Greit å bare lage verdens verste storebror-applikasjon.
Og det heter Gotham. Og er rett og slett: La oss laste opp data om alt og alle,
og så ser vi hva maskinen sier om hvem som kommer til å gjøre noe galt i fremtiden.
Det føles jo helt greit. Jeg blir jo trygg og varm om hjertet når jeg leser sånt.
Jeg vil mer i det at jeg venter på at tysk etterretning skal storme inn.
De klarte ikke å forutse at vi skulle snakke om dette, i hvert fall.
Så godt funker det ikke.
Det er ikke ordentlig i gang ennå.
La oss gå tilbake til spørsmålet med verdiskaping.
Vi har jo denne debatten av og til, noen som gir inntrykk av
at de mener at hvis vi kutter ut profitt, så blir alt så mye billigere,
for da slipper vi å ha selskaper som ...
Så hva hvis vi forestiller oss et Norge hvor alt er organisert i offentlig sektor,
hvor ikke alt er ... Alt drives av offentlige etater,
fordi at vi trenger jo ikke denne profitten?
Og at vi ikke har den profitten, da vil vi jo spare oss for mye penger.
Hva er problemene med dette, Eidshagen?
Kanskje det ikke er et problem? Hvorfor skal du ha forskjellige tannkremmerker?
Ja, det ville vært mye mer effektivt.
Ett produksjonsapparat, én produksjonslinje, én tannkremprodusent.
Nå føler jeg at vi er på vei inn i skotallen til Wara. Vi er 93, er det vel?
Ja, ja, ja. Det er vel en rip-off.
Men kort fortalt så er det selvfølgelig sånn at for at noen skal gidde å gjøre noe,
så må de insentiveres. Enten ved at de får lønn eller har muligheten til å tjene noe penger.
Det er nesten litt for banalt, altså, men det er klart ...
Det var jo tanken i Sovjet,
men de kunne jo selvfølgelig aldri eliminere profitt.
Jeg hadde en sånn diskusjon med en fyr på Twitter back in the days.
Han var die hard rødt med dem, og han var kommunist med eget firma.
Han var overbevist om at det var andre ting enn profitt
som drev folk til å jobbe og skape ting.
Profitt hadde ingenting å si for dette. Jeg klarte ikke å la være,
så jeg sjekket ligningen hans. Han var selvstendig næringsdrivende,
men hadde en årsinntekt på 1,7 millioner.
Det er et eller annet med det at naturen gjaldt også for ham.
Hadde han ikke vært det, så betalte han selvfølgelig masse penger i skatt.
Og så betalte han masse penger i partiskatt også, selvfølgelig,
for det gjør man jo som Rødt-medlem.
Men da fikk han jo styrt pengene, han fikk inn mye profitt,
og så brukte han de pengene på det han ville, utover det han måtte.
Så betalte han, for han hadde lyst til å betale Rødt masse penger. Så gjorde han jo det.
Selvfølgelig. Dette minner meg om ...
Jeg studerte på Handelshøgskolen ennå, da første år. De hadde etikk som et eget far.
Vi skulle kjøre en oppgave hvor vi fikk en oppgave hvis vi skulle vurdere noe.
Så tok man dette Milton Freedoms sitatet, som sier at næringslivets sosiale ansvar
består i å øke profitten, kontra Anita Roddick, som sa:
Det er jo selvfølgelig sånn at i et samfunn så skal du både tenke effektivitet,
Du skal tenke litt effektivitet, men du skal selvfølgelig tenke på andre verdier.
Vi snakket akkurat om at vi lager denne podkasten uten å tjene noen penger på det,
fordi det representerer andre verdier.
Men det er litt fornuftig å fordele oppgaver.
Hvis du driver i business, så er det kanskje en fordel å drive fornuftig business.
Hvis du har moro av å lage podkast, som vi gjør, så gjør du det.
At du blander disse tingene sammen.
Det betyr jo det at næringslivet må ha profitt.
Hvis det ikke har profitt, så skal det ryddes bort.
Det er det vi forstår med kreativ destruksjon.
En annen relatert sak er jo at selv om man ville lykkes i å organisere hele Norge
som en offentlig sektor uten noe privat næringsliv, og alt var i offentlig regi, så kan jo ikke lage alt.
I Norge. Og vi er jo bl.a. avhengig av et selskap
som jeg har vært på bedriftsbesøk hos: ASML.
Og det er et selskap som er skilt ut fra Philips i Nederland.
Og det er da et selskap som er verdensledende innenfor fotolitografimaskiner.
Og de mest avanserte maskinene er det ingen andre selskaper som lager.
Og disse fotolitografimaskinene, de er ...
Viktig for et ledd i en syklus for produksjon av databrikker.
Det er altså selve fremkallingsprosessen i den syklusen. Det er flere trinn.
Men denne maskinen brukes for å projisere kretsen ned på brikken.
Det gjøres én gang for hver syklus, og hver syklus representerer ett plan i en sånn brikk.
Så har vi ingen datamaskiner. Nei, i hvert fall ikke Cutting Edge per i dag.
Du får maskiner fra andre selskaper, men de er et par generasjoner bak,
hvis jeg forstår det rett. Så du får brikker som ...
Jeg har litt lyst til å kjøre Hajek-argumentet i denne sammenhengen.
For hvis du ikke har en sånn prismekanisme, som lar profitte lede
ressursbruken i økonomien, så ville du måttet ha en annen mekanisme.
Det betyr at du vil få en type kommandoøkonomi som innebærer at ...
ja, folk mister friheten sin, for det vil være noen som måtte fortelle dem
hva de skal gjøre. Det er jo det Hai ikke legger i begrepet "the road to serve them".
Den maskinen du snakker om, er en nødvendig forutsetning for Taiwans forsvarspolitikk.
Basert på at den fabrikken som lager ting basert på den maskinen,
er grunnen til at USA er villig til å forsvare Taiwan. Og sannsynligvis den eneste.
Men vi er jo i en tendens til å snakke om alle mulige ting som er galt, og som går galt,
og som ikke fungerer, osv. Skal vi ta en runde hvor vi kan snakke om ting som er positivt?
Som er bra for samfunnet, og som har skjedd den siste tiden?
Det kan vi trenge, altså. Ja. Da tenkte jeg å starte med Ringeriksbanen.
Og Ringeriksbanen ble jo lovet byggestart snarlig av Støre.
Er det ikke den som skal bli så veldig dyr?
Men det kan bli mange års utsettelse på byggestart der.
Så vi kan faktisk få et politisk skifte som gjør at det ikke blir noen Ringeriksbane,
og slipper de utgiftene på noe som vi vet er samfunnsmessig unyttig,
og ikke vil gi samfunnet mer velstand.
Nord-Norge-banen. Prosjektets finansiering og økonomiske bærekraft
korrelerer positivt med hvor lite jernbane som bygges.
Så jo mindre du bygger, jo bedre går dette prosjektet.
Jeg har tro på at Ringeriksbanen er på akkurat samme nivå, siden det går på skinner.
Og ikke er T-bane i Oslo.
Nei, jeg har ikke noe håp om at Fornebubanen blir stoppa.
Det er litt for mye høl i bakken der allerede. Ja, den er jeg stygt redd for.
Der tror jeg de bare har bevilget så mye penger at de er sikre.
Holte trakk jo frem det som et skrekkeksempel. Martin Beck Holte.
Det er et skrekkeksempel, for når man bygde denne Fornebubanen,
hadde man noen kjepphester som gjorde at prisen dobbelte og tredoblet seg.
Hvis man hadde lagt Formuebanen på motsatt side av E18 fra Skøyen og ut,
og sagt at han går ikke via Lysaker, hadde måttet fått en stasjon på andre siden isteden.
Da hadde prisen på dette vært en tredjedel.
Avdøde Jon Hustad relaterte en anekdote fra han hadde blødra om et eller annet,
og han hadde sagt noe negativt om Erik Solheim, tror jeg.
Han hadde fått en henvendelse fra Erik Solheim om han ikke kunne komme innom
på kontoret hans og prate litt.
Han syntes det var rart, men han hadde nå møtt opp, og satt og blødra med Erik Solheim en stund.
Det hadde vært en hyggelig prat, de har snakket om løst og fast og stort og lite og alt det der.
Så hadde Jon Hustad etter hvert blitt varm i trøya og hadde spurt:
Hva er det rareste, dummeste du har vært med på, liksom? Sånn noen gang.
Hva er liksom det sprøeste? Og Erik Solheim svarer helt umiddelbart,
uten å tenke seg om: Ja, det er Fornebubanen.
Det er det rareste prosjektet, ikke sant.
Alle vet at dette var ikke ... Det var helt gale, Mathias. Og ingen som kunne stoppe det.
Og det var da systemet tok over. Det var sånn perfect alignment av sære interesser og ...
Alle visste at dette var tull, men de gjorde det likevel.
Skal vi ta flere gode inviter? Ja, kjør på.
Budsjettsprekken før byggestart er så stor at dette må inn og behandles på Stortinget.
Hjemme! Nettopp.
Da må man stemme på Høyre, sånn at vi får stoppet dette greiene.
Det burde jo være muligheter for et politisk skifte nå?
Jeg satser på at Sindre Nordby får så stor påvirkningskraft i valgkampen.
At det nå sier stopp i Stortinget, det hadde jo vært en ...
Stad skipstunnel, den er så sprø at den bare er pedagogisk.
Hva er årsaken til at den bare burde vært fylt igjen?
Men med Høyre tror jeg vi hadde fått en smalere skipstunnel,
som ikke kunne ta de skittene du egentlig skulle ...
Sånn er det vel litt allerede. Ja, den er vel allerede bygd.
Bare joller som kan gå igjennom. Det er liksom Stad snekketunnel.
Og for seilbåter med mast under tolv meter!
Men jeg er positiv når sånne prosjekter stopper seg.
Når budsjettsprekken blir så stor at det stopper seg før man har begynt å banke.
Man har ikke rigget seg til det engang, og dette er allerede så dyrt
at dette har vi ikke kostnadsrammer til, dette må behandles igjen.
Jeg tror i fjor hadde Stad skipstunnel egen stand på Arendalsuka.
La de bare ha det, sånn at de bruker opp av budsjettet sitt
så de sprekker enda mer og må ha enda en behandling på et eller annet tidspunkt.
Sprekker det noen ganger før byggestart, så er det sjanse for at det blir stopp.
Så jeg vil si: Dette er positive nyheter.
Budsjettsprekker som kommer før byggestart og før kontraktsinngåelser, er bra.
Og der er det jo også gledelig med både Nord-Norge Bane og Sør-Vest-Norge Bane, eller hva den heter.
Det er så dyrt at det kommer ikke til å skje. Forhåpentligvis.
Det minner meg litt om denne budsjettsaken fra Tyskland,
hvor man skulle ha ut på anbud for å bygge havvindmøller.
Det er det jo stor interesse for å gjøre, her er det nok mange som vil være med.
Så det var mer enn anbud for hvor mye jeg ville betale for å få lov til å bygge havvindmøller.
Og resultatet var selvfølgelig null som anbud inn.
Det var jo ingen som var interessert i å være med på det.
Det viste seg at folk i andre enn kunne regne,
og dermed fikk de ikke inn ved anbud på dette her.
Enda en positiv nyhet, for da ble det ikke noe byggestart på havvindmøller i Tyskland.
Det er jeg takknemlig for, for jeg tror at det hadde kommet til å koste meg penger også.
Nå fikk jeg en liten assosiasjon her, og her snakker vi ofte om småpartier.
Vi gir opp oppmerksomhet til små partier.
En av Vegars kjepphester er jo det at våte veier forårsaker regn.
Disse to observasjonene har jeg klart å kombinere i en liten avissak
som vi har lagt merke til i Aftenposten.
Det lyder kanskje utrolig, men det har vært sendt inn et lesebrev som Aftenposten har tatt inn.
Det kommer fra representanter for Velferds- og innovasjonspartiet, Helsepartiet, Pensjonistpartiet,
Industri- og næringspartiet, Fred og rettferdighet,
Konservativt Norgesdemokratene og partiet DNI.
De har nemlig funnet ut at NRK faktisk gir ganske liten sendetid
til små partier relativt til store.
Ved å bruke litt statistisk teori, så forklarer det 80 % av oppslutningen til disse partiene!
Men med andre ord, hvis de bare hadde fått kjempegod sendetid,
så hadde de da vært ...
Apropos det, jeg satt bare og lyttet på en sånn Spaces-greie på XR.
Der satt det noen Norgesdemokrater og litt forskjellige folk.
Og så satt det en fyr der som var medlem av Fred og Rettferdighet.
Han følte at Fred og Rettferdighet og Norgesdemokratene lå tett sammen politisk.
Da jeg ble enig med et par små uenigheter,
så kunne de nesten bare slå seg sammen!
Det var da jeg fattet at det er bra jeg ikke har trykket på den mikrofonen
for å spørre om å få snakke nå, for det hadde blitt dårlig stemning!
Du skjønner jo, hvis disse folkene ikke skjønner
at kausaliteten går fra liten oppslutning til liten oppmerksomhet, da.
Ja, ja. Hver sin lille tue.
Hadde det enda ... Det er liksom dette håpet vårt om å få alle stortingspartiene til null,
Stortingspartiene til null, men det går jo ikke.
Hvis alle blir hjemme, hva blir oppslutningen til partiene da?
Hvis det bare er én kødd som går og stemmer, så er det ...
Da tenker jeg at Støre hadde blitt valgt, og så hadde han uttalt følgende
på hvor han hadde lagt til seg Bondeviks dialekt:
E-har blitt valgt til statsminister av det norske folk! Alle hadde han snakket av.
Hvis du hadde dette usannsynlige scenarioet med at det er én som stemmer ...
Uavhengig av hvilket valgdistrikt vedkommende stemmer,
så ville jo da det partiet som vedkommende stemte på,
ikke bare få alle representantene i det ene distriktet,
men ville jo da få alle utjevningsmandatene.
Men så ville jo da, hvis det bare var den ene som stemte i det ene valgdistriktet, så ville de ikke ...
Være noen av de andre distriktsmandatene i noen av de andre valgdistriktene
som ville fått noen stemme.
Nei, nei, men ok. Det vil si at det trengs 19 stemmer
for å få et ensartet styresystem som er i stand til å handle, altså.
Det er ikke noe mål i seg sjøl å få oppslutning i alle valgdistrikt.
Skal vi si at det var nok for i dag? Det blir vel til det.
Ha en fortreffelig dag, folkens.
Have a good one!
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
Du finner all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.