08.08.2025
00:00 / 1:03:16
E148
1 t 3 min
10
klar
Diskusjon om den forestående valgkampen og en generell forakt for politiske utspill som useriøse og populistiske. Samtalen går over i en kritikk av medienes rolle og hvordan valgsystemet og den nye valgloven sementerer makten hos de etablerte partiene. Dette leder til en drøfting av hvorvidt det er meningsfylt å stemme, og en utforskning av radikale alternativer som å innføre konkursmekanismer for offentlig sektor, solnedgangsklausuler for lover, loddtrekning av politikere (sortition) og en alternativ handlingsregel for å begrense veksten i offentlige utgifter.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og folk som har kjøpt seg popkorn i påvente av valgkampen.
Og folk som syns valgkampen er svineridig.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Redaktør Arne Eidshagen og redaktør Vegard Nøttnes.
Alle er redaktører her. Vi er redaktørstyrte fra og med denne episoden.
Fra og med forrige episode.
Det vi er helt sikre på, er at vi har flere redaktører per taler
enn Aftenposten og VG og disse moderat redaktørstyrte mediene.
At alle er sjef. Alle er sin egen redaktør hos oss.
Husker Ole Paus, han hadde det poenget at han ble konfrontert med
at han kjørte i Jaguar, og kalte seg anarkist.
Så sa han at ja, men vi anarkister vil jo gjerne at alle skal kjøre i Jaguar.
Du liker ikke valgkamp du, Bent Johan? Jeg liker jo ikke valgkamp.
Og jeg holder på å skrive en artikkel nå, til Liberal Rund, om ...
Politiske utspill. For det syns jeg er veldig interessant.
Når en politiker kommer med et politisk utspill, så fins det to muligheter.
Enten så er det en del av partiets program som er vedtatt på landsmøtet.
Og da er det jo ikke noe nyhet. Det burde jo journalistene være.
Eller så er det noe i tillegg eller noe som bryter med programmet. Og da er det jo en svindel.
Brudd på det de har gjort, og lovt velgerne at de skal faktisk gjennomføre.
Så man burde stille spørsmål: Hvorfor tar journalistene tak i dette?
Ja, men hvis jeg er vanskelig med deg, så er det ikke noe politikere kan si?
Nei, men hadde ikke det vært utrolig deilig, da?!
Det kunne jo svare på spørsmål rundt å begrunne synspunktene mer,
ved å lage rapporter, forskning som viser hvilke effekter dette har på fremtiden.
Så det er masse muligheter. Sånn at alle partiene blir forskningsbasert?
Sånn som SV. Vi snakker om god forskning her, ikke sant?
Men dette er jo et problem ved at ... Man sier jo at politikken skal være forutsigbar.
Den skal være gjennomtenkt. Det er ganske komplekst å styre et samfunn.
Styre en stat, styre en offentlig sektor. Og når partiene skal behandle dette her ...
Behandle det jo vanlige medlemmer som ikke kan en dritt, som stort sett stemmer gjennom dette her.
Men det er ikke det man skal gjennomføre. Så hva skjer da?
Med troverdigheten til politikken, når man plutselig kan komme med
et utspill om at nå skal vi gjøre noe. F.eks. det siste utspillet fra Arbeiderpartiet.
At nå skal alle elever lese i 15 minutter hver dag på hele grunnskolen.
Det jeg bet merke i, er akkurat det utspillet også.
Men la oss ta det helt konkret. Hvorfor skal de akkurat gjøre det på én måte for alle?
Det er jo én ting. Hvorfor skal ikke læreren ha det? De har jo vedtatt en læreplan.
Står dette i programmet til Arbeiderpartiet?
Jeg har ikke sjekka det, men ... Eller er det bare noe de har funnet på nå?
Etterpå at det er noe de har funnet på at er en bra ting å gå ut med.
Men jeg sa ingenting om hva de skal gjøre isteden.
Hva skal de ta fjerne 15 minutter hver dag fra? Hvem skal betale for dette?
Man har ikke gjort en ordentlig vurdering av det.
Man bare kommer med et utspill. For dette er populært, det er en milliard ekstra til lærerne.
Det er populært for lærere. Her er det strø med skattebetalernes penger.
En milliard er jo ...
Et eksempel på dette må være norgesprisen, som de fant på fordi det passet så bra.
Vi har spilt av det klippet av Støre som snakker om hvor useriøst det er med makspris på strøm.
Et sånt land vil ikke jeg være statsminister i.
Så snur du på en tiøring og sier schmokk, og så plutselig er det norgespris.
Det var mye bedre enn den lure politikken vi sto for før.
Men folk har enorm tillit til politikk. Hvordan skal man løse et problem?
Politikere skal løse det, staten skal løse det, man skal gi meg penger til det.
Men dette systemet er ganske useriøst, egentlig. Det er jo innfallsmetoden.
Spørsmålet er ikke ... Når jeg sier det her, tenker jeg ikke ...
Hvordan kan vi gjøre skolen best? Hvordan kan vi komme i nyhetene?
Vi kan få bedre oppslag, så vi kan få flere velgere.
Jeg tror det er hovedmotivasjonen for utspill.
Det er informasjonsrådgivere som lager de kampanjene.
Ja, det er sikkert vi hjelper av i øynene overfor tida.
Men er dette måten å styre et komplekst samfunn på?
Dette er et gigantisk argument for mindre politikk
og mer desentralisert makt til privatpersoner og til det frie markedet.
Blindhet eller vannet man svømmer i eller et eller annet.
Disse tingene ser ikke folk. Jeg bare så et sånt eksempel her en dag.
Det å ikke se igjennom det der problemet med at alt blir politikk, ikke sant.
For det er de folkene. Alt de tenkte sånn, har aldri tenkt i noen annen bane.
X er fullt av folk som driver og promoterer Norgesdemokratene om dagen.
Eller hva folk kaller det.
Så er det noen holdouts på X.
Langt de fleste av disse mainstream-folka har flytta til Bluesky eller noe annet.
Men en av de som er igjen, er en sånn tingrettsdommer. Han er Kim Heger.
En fyr som har vært på Twitter i alle år, og han er der fortsatt og har ikke flytta.
Men han er jo nokså alene, da. Men yter litt motstand her og der.
Og så sier han på et tidspunkt ...
Han observerer Jyda Oddekalv, generasjonspartiet.
Hun får masse medoppmerksomhet, og det er mye trøkk rundt partiet hennes.
Så sier han Kim Heger, som jeg oppfatter som helt vanvittig naivt,
henvendt til Norgesdemokratene:
Hvorfor prøver ikke dere å få til noe sånt som hun Gyda gjør?
Hun får så mye oppmerksomhet!
Hvordan går det an å ikke se at det er umulig å få oppmerksomhet?!
Hvis du ikke er innenfor med journaliststanden,
så er det ikke en journalist i Norge som er interessert i
å gi Norgesdemokratene eller konservativt eller liberalistene oppmerksomhet.
I tillegg er man ganske amatørmessig på hvordan man kommer til det.
Man sender ut pressemelding til alle avisene og klager på at man ikke kommer inn.
Mens det man bør gjøre, er å kjenne noen og at man har en konkret sak til deg personlig.
Så man bommer helt på sånne grunnleggende ting.
Vi kan snakke for liberalistene, og vi har vært relativt inkompetente på ganske mye ...
Så det er ikke noe gråting for sykdommere. Men man må være innenfor!
Og det som slår meg at Kim Heger ikke ser i dette,
er at Gyda Oldekalv er ikke farlig for det etablerte.
Hun er sympatisk og det er engasjement, hun er ung og pen og utadvendt.
Og dette er gøy! Dette er gøy!
Da er det gøy for ganske mange journalister og ensomhetspartier
som plutselig har fått NRK i ryggen.
Det tror jeg luften har gått ut av for meg.
Men du ser hvor lett det tar av. Hvor lett du får de hjulene til å røre.
Hvis du klarer å bryte den koden med å få oppmerksomhet fra ...
Men det er jo klikk. Ja, ja, ja.
Om at man vil lese det. Ja da, men ikke bare.
Oddekvald hadde sikkert ikke vært så populær.
Hadde du sett ut som meg og Arne, så hadde du aldri kommet inn.
Jeg tror jeg bare kan inkludere meg i denne gruppa.
Men det er jo litt artig med det, for vi gjennomgår jo det gamle programmet
fra Generasjonspartiet her på podden for en stund tilbake.
Der var det mye artig! Det virker jo helt ikke gjennomtenkt, hele greia.
Vi får ta en gjennomgang av det nye programmet, i rettferdighetens navn, men ...
Vi leste det forrige utkastet til programmet eller kladden, eller hva det var,
og det var sprøyt. Ja, det var ganske mye rart.
Det betyr jo at dette er en fantastisk øvelse i markedsføring, da.
Det Jyda har oppnådd i oppmerksomhet.
Du kommer med politikk som bare er tøys, og så klarer du å få masse oppmerksomhet.
Det står det jo respekt av.
La meg bare underbygge poenget med det å være innafor kontra utafor.
MDG slo seg opp fra ingenting i 89 og var bitte små gjennom hele 90-tallet.
Og jeg husker jo at det ble stilt spørsmål innimellom.
At det føltes som det skulle være deres tid.
Det var bare en boble som venta på å sprekke.
Og årene går og årene går, og det går 20 år før den bobla sprekker.
Og så kommer vi til 2009 eller 2013 eller valget et eller annet sted imellom der, så er de off.
Det tror jeg handler om at man kjenner folk.
Det er ganske mange journalister som har en bakgrunn fra dem,
og de har ofte vært unge sammen og kjenner folk, osv.
MDG slo igjennom i Oslo, det kom inn i bystyret i Oslo i 2011.
Og når du kommer inn i bystyret i Oslo, så hjelper det veldig.
Så de hadde sånn gradvis oppvandring.
Men jeg tror det handler litt om at man er velvillig innstilt til ideene.
Eller rett og slett at man mener det er relevant.
Vi mener jo at ting som vi er enige i, er relevant, mer enn ting vi er uenig i.
Men journalister er mennesker. De syns sine egne synspunkter er bra.
Eller bedre enn det motsatte. Og så prøver de å være nyanserte.
Og da finner du de passelige fiendene. Et eksempel er jo som, la oss ta en kommunist.
Han vil jo støtte vennene sine, ubevisst, det sier ikke noe til noen sånn greie.
Men så vil de jo ha fiender òg. Hvem er en god fiende for en journalist?
Er det en liberalist som er tilhenger av liberal innvandringspolitikk osv.?
Nei, så den gode fienden for dem er en rasistisk kristenkonservativ osv.
Så derfor propeterer det de ideene og ikke de liberale ideene.
Liberalister lider under det. Vi er ikke venner.
Vi er ikke en god fiende, og det lider vi mye nå.
Og så er vi ikke så selv er mediekåte.
La meg lufte et statlig tiltak som finnes ute i verden, men ikke i Norge.
Får høre hva dere tenker om det.
I hvert fall i Danmark, men jeg lurer på Tyskland og Nederland òg.
I hvert fall Danmark. Så er det slik at hvis du er et registrert parti,
så har du krav på dekning i pressen. Altså ...
Ja, og så kan du si at ... ikke sant ...
Hvis et eller annet parti krever dekning i liberaleren, det vil jo være helt utafor.
Men når alle nå engang betaler for NRK, så føles det ikke helt urimelig
at man i hvert fall skal slippe til, fordi den redaktørstyringen av NRK
har så mye slagside at det er nesten vanvittig.
Praksis er jo at i lokalvalg så slipper man til småpenger.
Også i lokalmedier. Stiller du deg i en liten kommune, så kommer du inn.
Det så man i Liberalistene i 2019 og 2023.
Man fikk en del lokaloppslag, så lokalaviser er ganske gode på å slippe til der.
Problemet er med de store listene.
Stortingsvalg oppfatter man ikke som relevant, for man tror ikke man kommer inn.
Mens det som skiller Danmark fra ... I Tyskland kommer ingen inn små, uansett.
Der har du en sperregrense på 6 %. Mens i Danmark er det 2 %, så der har du en helt annen greie.
Det betyr at i Danmark så er hodet til velgerne skrudd sammen,
slik at de tror at nye partier har en sjanse.
For det er nye partier som kommer til, gamle har dødd ut.
Så den effekten i Danmark blir viktigere enn om de har tilgang til mediene eller ikke.
Skal vi bare poengtere én ting, i tilfelle noen her ikke er klar over det.
Sperregrensen er én ting, men den er ikke særlig viktig for småpartiene.
Det som er viktig, er antall mandater i hvert distrikt,
fordi du ender opp med 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater.
Sperregrensene styrer tilgangen til utjevningsmandatene,
og de må du over 4 % i Norge for å få tilgang til.
Så det betyr at når Venstre sitter med ett mandat i én stortingsperiode,
og så får de ni etter valget, så er det fordi de har passert sperregrensen
og får utjevningsmandater for å kompensere for at de kommer dårlig ut av distriktsmandat.
De er minst i alle fylkene, så da får de ingenting noe sted.
Og så får de utjevningen.
Ja, for de får 4,0, så får de utjevningsmandater.
Det er grunnen til at KrF har tre på Stortinget nå, er at de hadde under 4 %,
men de fikk direktemandat i tre fylker.
Og vi kan poengtere at MDG er de som kom dårligst ut sist valg, for de hadde 3,97.
Det var helt på håret. Noen hundre stemmer.
Og de mista 5-6-7 mandater på det.
Og det er ... Men det går jo da til at hovedbegrensningen i Norge er
måten valgdistriktene er innrettet på.
Den drøyeste måten å innrette valgdistrikter er å ha enmannskretser.
Storbritannia og USA var det, og da er det bare flertallsvalg i hvert distrikt.
Det nest største partiet vinner hvert eneste distrikt.
I Storbritannia har du Libdems som av og til vinner litt.
Og Faraj-partiet vant litt nå sist.
Det ligger veldig godt an på vinningsmålingene.
Motstykket er selvfølgelig det at hvis du hadde hatt bare én målkrets,
så ville det vært mye mye gunstigere for små partier.
Nettopp. Det ville vært gunstigere for små partier, og det ville vel, i hvert fall i våre hoder, tror jeg, vært gunstigere.
Fordi da hadde du hatt én mann, én stemme, istedenfor ...
Vet du hvilke to land man har én valgkrets i? Nederland har det.
Og Israel. Derfor har du mye småpartier der.
Det kan man jo diskutere, hvorvidt det er styringsdyktig eller fornuftig eller ...
Det man vet, er at det fins ikke noe nøytralt og objektivt valgsystem.
Det kalles Aros teorem, som viser hvorfor dette ikke er mulig, rett og slett.
Det fins ikke noe objektivt, nøytralt, rettferdig valgsystem som man kan ha.
Derfor er alle valgsystemer ulike i ulike land, og det er en konsekvens av to ting:
Historisk valgsystem og interesser til styrende partier.
Jeg er helt enig med deg i at du får ikke et objektivt nøytralt system.
Det du imidlertid kan gjøre, er å forsøke å innrette det slik at valgsystemet i Stortinget,
i størst mulig grad reflekterer den reelle folkeviljen.
Og problemet du ender opp i, alltid, og ta Frankrike som eksempel,
for der er det enmannskretser, og så er man livredd for Le Pen.
Så det venstre og høyresiden gjør, er å samarbeide om valgdistrikter,
og så sier de at vi splitter ikke voten mellom oss.
Hvis høyresida har stort flertall i distrikt A og venstresiden i distrikt B, så ...
Trekker venstresiden seg fra det ene og høyresiden fra det andre?
Er det ikke mer at du har to valgomganger, sånn at hvis ikke du får 50 % i den første,
så går du videre til en nytt valgomgang der det er de to største kandidatene som gjenstår?
Jo, jo, det er helt riktig. Og da er det ikke sånn at de trekker seg formodentlig sett, men det er bare ...?
Nei, det er helt riktig, og vi husker at det skjedde fordi Le Pen fikk andreplassen i et av presidentvalgene ...
Men det de har gjort, litt tilsvarende brannmuropplegget i Tyskland,
hvor det man gjør, er å egentlig nekte denne tredjekandidaten Le Pen
adgang til å kunne vinne noe oppslutning overhodet.
For det hun lever av i enmannskretser, er jo at fordi du splitter oppslutningen til høyresiden ...
Veldig mange partier som har mellom 10 og 20 %, ligger veldig dårlig an i sånne valg.
Det gjelder Lib Dem der. Farahs parti i Storbritannia. Det er nasjonalt.
Det er noe annet enn òg i Frankrike. Så en del sånne partier.
Tyskland hadde òg problemer. Jeg tror det er 5 % som er spørrensa.
Det er som akkurat kommunene nå.
For enkelte partier. Og det gjør de overalt.
Men det de gjorde i siste ... Det valget i New York nå ...
Eller var det mulig det var i Demokratenes primærvalg?
Sånn rank choice-valg. Og da begynner du å nærme deg, i hvert fall,
basert på svakhetene i valgsystemet, at du får et reelt uttrykk for folkevilje
og mindre taktikkeri. For da kan du med god samvittighet stemme på den kandidaten
du faktisk ønsker. Og så har du et andre valg som hvis den kandidaten ryker ut, så ...
Legger du vekten din bak en annen kandidat?
Vi bruker det når vi velger elevrådsleder på skolen min.
Da regierer du alle kandidatene i rekkefølge, betyr det.
Og så fjerner du den som får minst stemmer fra hver,
og så teller du det andre valget til den.
Du teller nedenifra, inntil én har fått halvparten.
Og det er veldig fint resultat, og det er veldig greit når du skal telle opp 60 stemmer.
Men det hadde vært veldig vanskelig hvis du har som millionordell,
men nå begynner du å få automatisk stemme... Hva skal jeg si ...
Stemmelisteopptelling, og da er det lettere å få til.
Men det krever at du endrer valgsystemet.
Da vil alle som er mot, som tror de taper på endringer, være mot det.
Her peker du på noe interessant.
De som sitter med makten, vil jo gjerne ikke innføre endringer som svekker deres egen tid.
Snarere tvert imot. Og der har vi jo ... Hva skal vi si ...
Et poeng som vi har omtalt mye her, er jo den nye valgloven,
som vi har karakterisert som at de etablerte partiene trekker opp stigene etter seg
ved å gjøre det vanskelig for nye partier.
Du var også inne på noe om hvordan ... Om å si andre måter, som ...
Hvor de etablerte sementerer sin posisjon, var det ikke det? Det er ...
Så i hvert fall vil det jo være slik at endringer i valgsystemet
som legger til rette for de som gjør det mer rettferdig ...
Det kan faktisk være vanskelig å få gjennomført.
Jeg har tenkt ofte på ... Du har på en måte de som fastsetter lønn på Stortinget.
Så har jo politikerne toet sine hender og satt det ut til en komité eller en liten gjeng.
Det tror jeg ikke er stortingsrepresentanter.
Det er noen utenfor Stortinget som har fått i oppdrag å fastsette en rimelig lønn
for stortingsarbeidet. Jeg skjønner at det er imperfekt, men det forekommer å være
en fornuftig måte å gjøre akkurat det på, og kanskje det også er en ansvarsfraskrivelse.
Men jeg bare lurer på hvordan ... For det ligger jo mye makt i sånne typer komiteer.
Mye valgkampfluff. Du var inne på det useriøse utspillet.
Du trekker et eller annet ut av baken idet du står der og prater med en journalist,
og plutselig er det offisiell politikk for et riksdekkende parti. Det er problematisk.
Hadde man klart å lage en politisk kultur der man hadde folk som visste hva de snakket om,
som hadde i oppdrag ... Det er jo den norsk offentlige utredning-greia som misbrukes.
Ved at du rigger hvem som sitter i det, for å få den konklusjonen du vil ha.
Det er mulig du bare undergraver og ødelegger sånne ting over tid.
Men hadde noe sånt vært mulig?
Politikerne lytter til de rådene som passer dem selv,
og ser de rådene som ikke passer dem selv.
Og det er jo Stortingets oppgave å vedta lover, lovendringer ...
Du kan ikke delegere det helt vekk heller, så du må jo ha noen som faktisk vurderer dette.
Men det som du har, er at du har som gir muligheter, er kortsiktige
kontra langsiktige konsekvenser av endringer.
F.eks. hadde Norge fram til ca. 1919 enmannskretser i Norge.
De som tapte på det, var Arbeiderpartiet. Men så gjennomførte de endringer pga. at ...
Arbeiderpartiet ønska endringer fordi de ville ha mer stemmer nå.
Representanter på Stortinget nå, mens de borgerlige var redd for
at Arbeiderpartiet skulle vokse og ta over alt hvis det var enmannskretser i Norge.
Så du får sånne langsiktige greier.
Det samme hadde du da du innførte sperregrenser og utjevningsmandaterialer i Norge.
Man fjerna noen listesamarbeidsgreier, og så trodde man ...
Noen sier at det var årebrudd som lurte Arbeiderpartiet,
ved å tro at de vil tjene på det på sikt, mens de ikke tjente.
Så du har sånne mekanismer som gjør
at man ikke vet hva det vil bety om fem år eller ti år eller 20 år.
Og det er veldig få som skjønner stemmerettsregler.
Så du har bare noen få på hvert møte som skjønner reglene.
Og så er det klart at det er også et element av
at partiene formes av valgsystemet som gjelder.
Så jeg mener ... Vi snakket om det, den greiene til Trump med å ta over Grønland og Canada og hva det er for noe.
Men han har ikke tenkt på senatorbalansen,
for de kommer til å bli demokratiske senatorer hvis de blir delstater.
Men det er klart, hadde de gjort det, så hadde de tatt et par valg,
og så hadde de to hovedpartiene flytta seg så det plutselig var balanse igjen.
Men alle valgsystemer har jo rare utfall. I USA har du masse utvalg.
For eksempel har du det sånn at du har en del sikre kretser. I dette valgdistriktet,
Dette vinner republikanerne om de stiller med en bikkje.
Så har du primærvalgene, som gir incentiver til å velge de mest ytterligere gærningene.
I alle valgsystemer har du rare incentiver. Så det fins liksom ikke noe ...
Ja, det Jerry Mandring-opplegget.
Du har masse i USA, Storbritannia, Norge, Tyskland ... Det er veldig vanskelig med det.
Men man skal være oppmerksom på endringer som gjør at små partier, som De Bradiske,
Her er jo valgloven bare et godt eksempel for å illustrere hvor egeninteressedrevet det er.
Fordi det var jo et valglovutvalg som utredet og gjennomførte.
Jeg hadde gleden av å være inne i en rettssak der et av medlemmene
også snakket om hva de hadde tenkt.
Han forsvarte den utestengingen av småpartier med at det var noe vi ønsket.
Det var ikke særlig godt begrunnet.
Men han gjorde klart uttrykk for at Valglovutvalget ønsket å fjerne småpartiene.
Men de mente at de hadde balansert det ut ved at de samtidig ønsket å senke sperregrensen
og øke adgangen for velgerne til å modifisere listene.
Slik at du kan kumulere og stryke og gi slenger og sånn i stortingsvalg.
Så dette, rett nok, tungt lessa ned med politikere, dette utvalget.
Tross alt ment som et ekspertutvalg, at det skal være en faglig tyngde.
Ja, men ... Ikke sant? Det er universitetsprofessor og jurister og hva det nå er.
Så leverer de fra seg denne offentlige utredningen som det blir til.
Så er den ute på høring, og så går dette inn til behandling på Stortinget.
Da er det interessant å se hva Stortinget og komitébehandlingen gjør med det.
For det de gjør, er jo å modifisere alt. Alle elementer som bidro til å ta makt bort.
Partiorganisasjonene ble strøket, og så vedtar de det.
Ja, det er bare for å underbygge poenget, men det bare illustrerer det så godt.
Å nei, vi skal ikke senke noen sperregrense, bort med det.
Vi liker ikke at velgerne skal få innflytelse på rekkefølgen på lista, så bort med det.
Og så ender du opp med ... Det er liksom to stykker på hele Stortinget
som gadd å rekke opp hånda og poengtere at dette var ikke særlig bra.
Carl I. Hagen og Michael Tetzschner. Carl I. Hagen ga uttrykk for
at dette å ta makt bort fra velgerne er ikke bra, og ære være han for det.
Og Michael Tetzschner peker på det han kalte en franchisemodell for politikk i Norge.
Altså at det du nå gjør, er at hvis du skal drives parti noe sted i Norge,
bygdeliste eller småparti, så må du være en franchise av et stort parti, for du kan ikke overleve uten.
Viktige poenger, men å se den stortingsdebatten ...
Carl I. Hagen har jo litt piff igjen fortsatt, tross alderen.
Men du ser Michael Tetzschner som bare ... Det er helt resignert.
Åpenbart er det snakk om folk som surrer rundt i sin egen interesse.
Han så rett og slett litt skuffa ut, og så skal jo han ut av ting, og Carl skal ut av ting.
På sånne saker stemmer det stort sett nesten alle, bare med partiet sitt.
Det vet ikke noe om valgsystemet, hvordan du teller opp stemmer.
Nei, og da ender man jo opp med ...
La oss bare nevne sivilbeskyttelsesloven også,
som er det dårligst utredede, og fascistlovfanskap som ...
Ikke sant, disse folka fortjener ikke respekt for noe når de vedtar noe sånt.
Eller hadde tenkt å vedta noe sånt. Men du lager en lov som bare gir regjeringen uinnsikt.
Du har innkrenket fullmakt til å beordre hvem som helst til hva som helst,
når som helst, basert på når regjeringen bestemmer at de skal kunne bestemme det.
Jeg vet ikke hvor langt ned i grunnskolen du må før noen hadde tenkt
at dette kanskje var en god idé.
Men Stortinget klarte altså å ende opp med å skulle vedta noe sånt.
Du syns det er helt useriøst. Men det er det der å ende opp med
et maktsystem og en maktstruktur som er så skjødesløs med hvordan du forvalter den makten du er satt til å forvalte.
Det er ingen konsekvenser? Det er ikke noen velgere som slutter å stemme på dem?
Alle kommer til å stemme på disse folka likevel?
Alltid gode intensjoner, og veien er bolagt til helvete med dem.
Har dere tenkt å stemme på disse folka, eller? Jeg har jo pleid å selge stemmen min.
De som byr mest, får stemmen min, men det gir jo ikke så mye inntekter.
Jeg har jo lønn, selv om jeg fikk en jævla restskatt i år òg,
som jeg ikke betaler med glede overhodet.
Så jeg har tenkt på hva jeg skal stemme, og jeg kommer ikke til å stemme i år.
Det er litt sympati med dere som har vært aktive i Liberalistene.
Dere er fratatt muligheten til å stille til valg av politikerne,
og da er det ikke aktuelt å stemme på noen av stortingspartiene som har vedtatt det der.
Og alle de andre inneværende småpartiene er jo gærne eller forferdelig politiske.
Det er helt uaktuelt å stemme på sånne.
Da blir ... Det ble nok hjemmesitting, eller det ble ikke hjemmesitting, for jeg kommer til å gå forbi et sånt ...
En stemmelokale og levere en blank stemme på et eller annet.
Bare for å vise at jeg ikke er lat, at det er et bevisst valg.
Men jeg kommer ikke til å stemme i år. Hva med dere?
For min del så kommer jeg til å bruke denne anledningen til en politisk ottest.
Jeg har til hensikt å gjøre det man kaller "to spoil your ballot".
Da forestiller jeg meg at jeg vil velge Høyres stemmeseddel,
siden dette var partiet som hadde saksordføreren på den nye valgloven.
Blir den telt som Høyre, da?
Nei, da blir den telt som forkastet. Det er viktig å sjekke sånne ting.
Jeg trekkes mellom deres to løsninger - og/og hjemmesitting, må jeg anføre.
Jeg har stemt blankt før, og jeg må innrømme at det bare føles litt hult.
Fordi å stemme blankt i et system som har lagt opp til at du bare skal få sosialdemokratiske partier,
som du får i Norge ... Jeg vet ikke om jeg egentlig er så entusiastisk på vegne av
Det fins jo de som mener man må stemme på det minste onde, men jeg er mot onder.
Det er jeg skikkelig ferdig med.
Jeg er tilhenger av kutt i offentlige utgifter.
Jeg betaler over halvparten av pengene mine hver måned i skatt.
De pengene vil jeg ha sjøl. Og alle partier på Stortinget lover økte utgifter.
Høyre og Frp kommer med utspill. Høyre og plutselig skattegaranti og Frp, skattegaranti og sånn.
Men begge partiene øker offentlige utgifter.
Og det må finansieres. Jeg stoler ikke på Høyre eller Fremskrittspartiet
når det gjelder kutt i offentlige utgifter. De kommer til å øke offentlige utgifter.
Og de gjør i tillegg masse fæle ting.
Her er du inne på noe vesentlig i sammenhengen.
Det er jo det at det er ikke sånn at du kan velge et mindre onde i den forstand
at det blir noen forskjell. Det blir bare en større stat uansett hva du velger.
Downes velgerparadoks heter det, forresten. Han har to medialvelgergreier
og velgerparadokset sitt, og det sier at sannsynligheten for at min stemme avgjør valget,
er null. Så hvis du stemmer ved presidentvalg i USA, er det større sannsynlighet for
at du dør i en trafikkulykke på vei til stemmelokalet, enn at stemmen din påvirker
valgresultatet. Så det finnes ingen grunn til å stemme for å påvirke valgresultatet.
Fra et individs ståsted. Så fra et individs ståsted er det mer ...
Lønnsomt. Altså mer verdi i en holrelapp enn en stemmeseddel.
Stemmeseddel har ingen effekt. Dette brukes som test på om folk er oppegående,
og nesten ingen skjønner det, og dette er et enkelt og ubestridelig faktum.
Det finnes én god grunn til å stemme, og det er å si at "jeg ønsker å signalisere"
at "jeg støtter dette alternativet". Det er det ikke noen grunn til i år.
Hvorfor taktisk stemmegivning er absurd.
På individnivå er det det. Og jeg er et individ, og det er du òg.
Så jeg har en stemmeseddel som ikke betyr noe.
Det er derfor et argument for privat kapitalisme istedenfor politikk,
for jeg kan da bruke mine penger. Selv den fattigste jævel har mer påvirkning
gjennom den hundrelappen man har, eller den tomflasken man har, enn gjennom stemmeseddelen.
Det jeg ønsker å åpne, er slutten på politikken.
Og da er det kanskje like greit å si takk, men nei takk.
Ja. Jeg skal slå ett slag for hjemmesitting.
Min opplevelse av det er at når man sier man skal stemme blankt til noen,
så er det en sånn respektabel, da mener du sikkert noe alvorlig.
Du sier at du skal sitte hjemme, så reagerer folk som en vareheis.
Helt uakseptabelt. Det føles som mer av en protest enn ...
"Men jeg mener noe sterkt! Derfor skal jeg stemme blankt."
Ja jo, men det er et eller annet med at jeg får mer interessante diskusjoner ut av det.
Hvis jeg sier jeg skal stemme blankt, så sier du ja, ok. Det er jo en respektabel ting å gjøre.
Hvis jeg sier jeg skal sitte hjemme, så er du gæren, liksom. Du kan ikke ikke stemme. Er du gæren?
Og så får jeg anledning til å forklare hva som er greia. Bare forekommer å være en større protest.
Eller oppleves av andre som en større protest, eller et eller annet. Jeg veit ikke.
Det fins én ting man kan gjøre for å påvirke på individnivå,
det politiske systemet man lever under. Vet du hva det er?
Hvilken måte kan du som individ bidra, påvirke den politiske friheten din,
gjennom stemmegivning? Man kan flytte.
Yes! Det er en bok i den liberale kanoen til liberaler som heter "Free to Move",
Politisk frihet, det å kunne flytte mellom kommuner, mellom fylker, mellom land,
er den eneste individuelle muligheten du som velger har,
til å påvirke det politiske systemet du lever under.
Du kan ikke gjøre det ved stemmegivning, men ved å flytte.
Det er et argument for flytting innad og mellom land.
Det er også et godt argument for flere bystater. Det er det også.
Veldig tilhenger av små bystater.
At det var selvsagt at man kan reise hvor man vil og bo hvor man vil.
Så hadde det også lånt seg til mindre politiske enigheter, større konkurranse mellom dem.
Ulike eksperimenter ulike steder. Prøv ditt her og prøv datt der, og se hva som funker.
Og kanskje hva som passer til de folka som bor der, og lokal kultur og historie og hva det nå er.
Istedenfor disse massive, klamme konglomeratene av maktstrukturer som et Frankrike,
Tyskland, Storbritannia, USA eller Norge for den del, blir over tiden.
En av feilene med politikken er at det handler om hvordan vi skal styre.
Man har felles læreplaner. Alle politiske partier er tilhenger av felles læreplaner.
Det er bare uenighet om innholdet i dem. Ingen mener at skolene, kommunene,
selv kan velge hva de vil undervise. Hvilke fag, hvilket timetall, hvilket ...
Nei, KrF vil ha mer Jesus-sinn, og SV vil ha mer fri oppdragelse.
Og Venstre vil ha én ting og Høyre noe annet.
Tenk å ha private skoler der hver enkelt skole kan velge det. Private kommuner eller forskjellige.
Tenk hvilke muligheter du har da!
Og her understreker du jo selvfølgelig poenget med incentivene i systemet,
som er akkurat motsatt innrettet. Politikere mister makt, kommer aldri til å skje.
De som er interessert i å drive med det, ønsker jo å påvirke systemet.
Ja, og for å få den, må du inn i maktstrukturene som styrer skolen sentralt.
Da er det der presset kommer. Når den først er der, er det umulig å legge ned igjen,
for da er jo alle interesseorganisasjonene opptatt av at maktstrukturen skal forbli,
for nå er jo vi inni den. Og så sitter du der som et nek.
Du må desentralisere, fjerne ting. Men det gjelder generelt.
Ja, men det er så vanskelig. Så tenkte jeg alt som er blitt såkalt gratis.
Tungt å rette opp i det.
Ja, det er jo det ... Vi var jo inne på de tomme politikontorene til Senterpartiet her om dagen,
som en form for sånn lavpanna-desentralisering.
At du skal bare desentralisere på tørre møkka.
Og det er jo ikke det vi snakker om, det er jo det der å skape reell frihet i bunnen av samfunnet.
Slik at en skole kan si at vi har et syn på ting, og det er dette synet, og vi prøver oss på det.
Så gjør du det eksperimentet på humanistskolen eller på en annen skole,
og så ser du om det funker eller ikke.
Men dette krever jo faktisk at man åpner opp for ting i skolesekten.
Man må si at ja, skolene eller kommunene kan la være å lære elevene å lese hvis de vil.
De vil neppe gjøre det. Kommuner må kunne nedlegge all tannlegetjeneste,
all eldreomsorg, all administrasjon, all legetjeneste, hele skolen.
Hvis de vil, da vil de neppe gjøre det, for da vil jo folk dytte.
Men det å gi frihet må inkludere retten til å kutte kraftig eller fjerne eller øke, for den saks skyld.
Og så på et systemisk nivå, så er kanskje det som mangler,
er en toleranse for kreativ destruksjon.
Det som mangler i alt som er offentlig, at det dør aldri.
For hvis det ikke fungerer, så pumper du bare mer penger inn.
Eller reformer eller et eller annet ...
Men det der å akseptere at hvis skolen ikke fungerer, så dør den ...
Den får ekstra ressurser. Ja, men, men, ikke sant ...
Det du trenger, er at ting som ikke funker, dør, og at de som jobber der, mister jobben.
Det er kjempeviktig. Det er sånn næringslivet fungerer.
Det er sånn politiske partier egentlig fungerer.
Når de ikke er relevante lenger, så forsvinner de. Det er ikke noe wigs lenger i statene.
Du ser jo hvis politiet ikke oppklarer forbrytelser, så kommer de ...
Spesielt fra Frp og Høyre, om "mer penger til de som ikke gjør jobben sin".
Ja, og til rasjonelt system hadde vært motsatt.
Det er jo noe av fordelen med det med private,
at du må ha kunder som faktisk ønsker å betale for det du vil.
Hvis ikke, så går det dritt.
La oss følge den tanken et øyeblikk.
Så det vi sier nå, er radikalt, for en tror omtrent enhver som kan finne på å høre på dette.
Så det vi sier, er: Politiet fungerer ikke, så gi dem mindre penger.
Hvordan hadde det fungert i praksis?
Jeg tror vi ville trenge at ... hva skal vi si ...
At velfungerende politidistrikter ville fått en større sfære å operere i.
Det er én måte å tenke på det.
Du kunne sagt at det politikontoret som funker, får utvidet sitt ansvarsområde.
Og det som ikke funker, får innskrumpet eller innskrenket.
Men det vil jo bety at de menneskene som er underlagt dette ræva lensmannskontoret ... Hvis du er uheldig og bor i det,
den sonen som stadig skrumper inn, så har du ikke dritt lensmannskontor.
De kan jo forsøke å få seg jobb i det gode lensmannskontoret,
eller finne på noe annet å gjøre.
Eller du kan kjøpe private tjenester hos noen som leverer det de lover.
Det vi beveger oss innpå her, er vel litt de løsningene som ligger i
Machinery of Freedom, David Freedmans bok. Det kan jo være verdt å bare beskrive.
Poenget hans er at det du ønsker deg, er konkurranse.
Også på de områdene som vi tradisjonelt ikke tenker på som konkurranseutsatt.
Så som, radikalt nok, politi og forsvar, men også produksjon av lover.
Og da er det jo et poeng og rettsvesen, altså dommer på anbud, liksom.
Jevn borger å tenke på, men det som er poenget, er at det at du har
kreativ destruksjon, fjerner og tar bort de elementene som ikke fungerer over tid.
På samme måte som bedrifter som ikke fungerer, bare forsvinner og blir borte.
Det er ikke som produksjonsmidler blir borte, de blir bare reorganisert.
Og de blir reorganisert i en dynamisk og nedenfra-og-prosess-prosess.
Man må huske at man sammenligner ikke-perfekte alternativer. Så alt som er privat, har masse feil. Det går masse feil.
Men du har incentiver for at det straffer seg ved at du faktisk gjør gale ting.
Mens, la oss anta du får dårlige lover i den norske staten. Hva tjener vi på det?
Det blir mer jobb til advokater. Det blir mer økonomisk gevinst for de som jobber med lovene.
Så du har helt gale incentiver på det, og det er et problem ved det.
At markedet ikke kan løse miljøproblemer. At du har feilaktig markedsføring.
Du hadde postordre, men du har sånne svindelgreier.
Men det er jo de statlige lovene som ikke klarer å håndtere disse problemene.
Det er jo ikke en markedssvikt, det er en politisk svikt at du tillater forurensning.
For de statlige lovene hindrer ikke forsøpling.
Nei, og så kan du kanskje argumentere for at et konkurransefortrinn for det sentraliserte,
er at de stiller med en illusjon om at de kan løse problemer.
Ta det grønne skiftet i Europa.
Jeg vet ikke om du kan tenke deg noe mer impotent for så mye penger,
men de opererer på illusjonen om at vi kan endre på ting.
Men de får det ikke til.
Tyskland har brukt et helt oljefond på å legge om til fornybar energi.
Har ikke fått det til. Hadde de kjøpt kjernekraft for de pengene,
hadde de vært fullforsynt med kjernekraft nå.
Nå gjør du den litt samme feilen, at du skisserer én løsning.
Hvis du bare bygger det ut, så kjører vi kjernekraft isteden.
Problemet er at du vet ikke hva fremtiden vil bringe.
Så kan du komme i en situasjon der du for 25 år siden ikke visste hvordan verden så ut.
Du må unngå enhver konkret politisk løsning, inkludert kjernekraft.
Det man har valgt seg med dette sentraldirigerte systemet ...
Kunne de ha alternativt brukt ressursene og løst problemet sitt?
Det er bare å si hvor dum beslutningsmekanismen er.
Private løsninger er ikke en konkret løsning.
Det er incentiver for å løse fremtidige problemer
på måter man ikke vet om ennå.
Markedsmekanismen er nøytral.
Den vil velge den løsningen som dukker opp som er best.
Dette er jo et av problemene våre.
Vi skal gi mer penger, vi skal løse det på den og den måten.
Vi skal ha kjernekraft, vi skal ha hva som helst. Mens vår løsning er: Vi vet ikke.
Altså, vi har ingen løsninger! Og det er jævla vanskelig å markedsføre.
Men vi skal legge til rette til at de som velger dårlige løsninger,
tar på pengene sine og går konkurs. Kreativ ødeleggelse.
Og de som velger gode løsninger ...
Får masse kunder og det blir bedre i fremtiden.
Det er det samme som skjer i teknologi. Hvor løsninger teknologien vokser fram.
Gode løsninger man ønsker. La meg understreke poenget mitt litt inn i ditt.
Det er selvfølgelig helt enig, så det er ikke morsomt fordi vi ikke er uenige engang.
Men poenget mitt er bare å understreke denne illusjonen av å løse problemer.
Det vi sier, er at vi vet ikke, og vi tør å si det. Og markedsløsninger er den mekanismen.
Som kan håndtere og løse usikkerhet over tid.
Mens den illusjonen som det politiske systemet stiller med,
er at fordi den er konkret, den er tydelig, vi kanaliserer ressurser inn i vindmøller
eller regelverk eller hva det nå er for noe de finner på.
Men det fungerer ikke. Men du har illusjonen av at det fungerer.
Og spesielt når du liksom er merkelig i 2012 og kan si at nei, nå skal vi inn i store ...
Nå skal det bli vei i vellinga,
så bare sløser du bort vanvittige ressurser på å ikke få det til.
Det er det som er så livsfarlig med disse sentraldirigerte greiene.
Du flytter ressursene til hele samfunn i feil retning.
Det store spranget. Ja.
Det er altså helt horribelt. Og så har du brent alle mulighetene du hadde,
fordi det var ingen som fikk lov å prøve på ting som fungerte.
Men det ene er noe som fremstår som radikalt for veldig mange,
som prøver å forklare den jevne Frp-velger at konkurser er bra.
Eller ikke nødvendigvis en Frp-velger, men hvilken som helst velger.
At selskapet går konkurs, det er kjempegreit.
Spesielt en lokal Frp-velger om en lokal hjørnesteinbedrift, det de bor selv.
Men det som er et element her, er at hvis folk er redde for fremtiden, for miljøet,
redde for innvandrere eller muslimer, redde for bestemora si
eller redde for at barna ikke skal få utdanning, så er de redde for "jeg vet ikke"-løsningene.
Da er det mye bedre å klamre seg til: Kan ikke vi hindre dette her nå?
Kan ikke vi gi meg penger til dette her? Kan vi ikke stoppe dette her nå?
Så vårt syn henger sammen med en generell tro på at mennesker ...
Hvis de får insentiver til det, hvis de får muligheten til det,
hvis de får beskyttelse for det gjennom eiendomsrettigheter, kan løse problemer.
At det ikke blir galt. Selv om alle i Finnmark og Østfold kan flytte til Oslo, så gjør de ikke det.
Vi har fri innflytelse til Oslo, men folk gjør det ikke.
Men folk er livredde for utlendingene, for hvis vi tillater det, så kommer alle gitt.
Det er en frykt som digger til grunn der.
Det morsomme er at de som bor utenfor Oslo, er reddest for dem.
Utlendinger er ikke farlige.
Nei. Det sier du.
Ja, nei, det ... Det var ironi, ikke sant?
Bare så tilfeldig lytter ikke må tro at du ...
Det er jo en av fordelene med den podkasten. Jeg tror ikke vi har tilfeldige lyttere.
Ennå. Nei, det kan du si.
Men hva er det vi savner? Konkursmekanisme i politikken. For politikk.
Som har en lignende mekanisme.
Så trenger du en mekanisme som fjerner dårlige politiske løsninger.
Problemet er at politikk er et nullsumspill.
Hver gang et parti går tilbake, går et annet fram.
I motsetning til virkelig liv, som er ikke et nullsumspill.
Hver gang vi gleder oss til at et parti går tilbake, får noen andre stemmen av sum.
Jeg har tenkt ofte at valgdeltakelsen bør reflektere.
I setedekningen på Stortinget. Eller partistøtten?
Nei, men har du 169 seter på Stortinget og 60 % valgdeltakelse,
så bør bare 60 % av plassene fylles opp.
Da får du ikke gjort grunnlovsendringer, f.eks.
Et interessant perspektiv.
Jeg er ikke helt sikker på at det er lurt.
Men jeg bare lurer på hvorfor politikerne føler at de kan få 100 % makt med 60 % oppslutning.
Mening til ditt forslag om å stemme blankt, selvfølgelig?
Ja, jeg savner jo at det har litt mer punch eller substanse i seg.
Eller det å sitte hjemme. Og vi snakker om incentiver.
Hvis politikerne risikerte å miste makt ved at folk ikke deltok,
så måtte de gjøre ting for å få folk til å delta.
Løsningen kommer selvfølgelig til å være at det blir straffbart å ikke stemme.
Alle er enige om at hver stemme teller. Det er viktig å stemme din stemme betyr noe.
Det er ikke bare mitt poeng at det eneste som gir mening, er å sitte hjemme.
Det sender det tydeligste signalet om at de ikke gjør jobben sin.
Så du er en av mange? Jeg er en av få.
Forskjellen er at jeg bruker null kalorier på ikke å stemme,
mens Arne bruker sikkert 100 kalorier på å marsjere ned og kysse ut høyre.
Det er vel rimelig å si at vi alle tre kanskje hadde hatt godt av det.
Men hvilke konkursmekanismer kan man tenke seg?
Da er jeg egentlig på et praktisk nivå.
Kan vi ha sånne solnedgangsbestemmelser på lover, f.eks.?
Si at hvis du vedtar en lov, så utgår den automatisk i løpet av fem år eller ti år eller fire år.
Hadde det vært et skritt på veien til å ...
Ja, en veldig fin, moderat måte.
En enkel måte å gå ett skritt i retning av politisering av ting.
For hvis du har vedtatt noe dumt, så forsvinner det av seg selv hvis du ikke vedtar det en gang til.
Er det andre ting man kan tenke seg? Ulempen er jo at det er så store lover.
Da vil ingen designe gjennom det, de vil bare vedta det på gefühl.
Slik tror jeg vi kan bare stipulere at det er allerede.
De folka som vedtar lover nå, aner ikke hva det går i.
De har ikke forstått valgloven, ikke forstått sivilbeskyttelsesloven ...
De bare flyr og stemmer med saueflokken sin, og så er det ferdig.
Så sånn er det allerede.
Det man skal være oppmerksom på når man gjør sånne endringer, er følgende:
Norge langt unna det vi ønsker, men det fins betydelig verre alternativer
enn norske politiske systemer og den norske staten.
Man skal være veldig forsiktig med å gjennomføre politiske grunnleggende endringer,
som gjør at det kan gå skikkelig galt, hvis man først skal drive med sånn praktisk ...
Medling innenfor dagens system. Så det er en viss risiko med dette her.
En ting jeg har tenkt av og til, er at hvis du hadde en sånn solnedgangsbestemmelse,
og du måtte revedta ting for å opprettholde loven der ...
De folk var der, ingen lover, og så må du måtte vedta inn det som skal gjelde ...
Da ville du jo ... Jeg vet ikke om det hadde gått an å lage en mekanisme
som forlangte at man faktisk forsto de lovene man vedtar.
Det tror jeg kanskje ikke er mulig, men jeg vil jo tro at bare arbeidsbyrden
med å skulle vedta og vedta og vedta disse tingene, hadde gjort
at det lå et insentiv i systemet til å ikke ha for mange lover, i hvert fall.
Før hadde du ikke Stortinget som satt sammen hele tida.
Så det at det ikke er til stede hele tida, det kan være en greie. Så som kan være mulig.
Jeg har ikke tenkt over alle konsekvensene av det. Men at ...
At de sitter sammen hele tida og jobber, det er en ulempe.
Jeg tror egentlig det problemet er løst allerede også,
fordi det har jo vært noen artikler om fraværsstatistikken i komitéarbeid på Stortinget.
Så det er veldig mange representanter som ikke gidder å møte opp om noe som helst.
Men de kan jo gjøre ting hele tida.
Hvis vi satt sammen bare tre uker hvert år, så måtte jeg begrense hva jeg gjorde.
Igjen får jeg bare si at dette var tøys, bare for ordens skyld.
Stortingsrepresentantene er også late, så de gjør ikke jobben de får betalt for.
Men noen av dem jobber veldig mye òg, da. Som reiser rundt.
Og holder møter og foredrag og sånn. Så det varierer veldig, da.
Men det er en god del som ikke møter opp i komiteene de er satt til.
Altså ikke jobber seriøst med det de egentlig skal jobbe med.
Hvor viktig det er å møte opp på avstemning i Stortinget, er sikkert verdt å diskutere.
Men det er i hvert fall ikke mange som møter opp på det.
Det har litt utbyttingsordninger med innfiskere og sånn, som gjør at de ...
Men det er verre at de ikke jobber ordentlig med sakene.
Men er de kompetente til å jobbe med sakene? Hvis jeg skal kunne gjøre et fag,
hvor mange i finanskomiteen har god kunnskap om økonomisk teori,
makroøkonomi, mikroøkonomi, statsvitenskap, sosiologi osv.?
Jeg har to motstridende holdninger på dette.
På den ene siden er det åpenbart at når politikken griper inn i livet ditt,
så har du rett til å gripe inn i politikken.
Og det gjelder selv om du er fullstendig tjukk i huet og ikke kan noe som helst om noe.
Så kan du gå inn og plage politikken i livet dens.
Og derfor barn får lov å stemme? Jo, men ikke sant?
Du har noen avgrensninger på myndighetsalder og samtykke ...
Eller sånn kognitiv ... Altså, det er nå greit nok,
men at du normalt får stemmerett når du blir 18 år, og beholder den til ...
Til du blir dement, liksom. OK. Det som plager meg med det, er at ...
Jeg ville trodd at det som burde være den rasjonelle mekanismen i politikken,
var at fordi vi er ikke belemret med, men fordi folkestyret må være folkestyre ...
Det betyr at du har alle ... De er bussjåfører og advokater
og sveisere og siviløkonomer, ikke sant? Det er et tverrsnitt av befolkningen.
Det betyr at du må lage lover som er forståelige av et tverrsnitt av befolkningen,
og kan anvendes på et tverrsnitt av befolkningen.
Den motsetningen i rettspleien i Norge, at uvitenhet om loven
ikke er en unnskyldning, så du er ansvarlig selv om du ikke har
noen forutsetninger for å forstå lovverket.
Før vi vrir litt på det, jeg er jo veldig tilhenger av at du skal skrive lover
så enkelt som det lar seg gjøre, men ikke enklere heller.
Det må på en måte være saklig grei.
Den fundamentale løsningen på dette er jo egentlig å løfte beslutningsmyndigheten.
Ut av politikken og inn i folks individuelle valg.
Da vil du jo nettopp få folk som er innsiktsfulle, som løser andres problemer.
Gjennom markedsløsninger, f.eks., eller gjennom sivilsamfunnet, eller hva det skal være.
Ja, og der er jo vi omforent og harmonisk og enige,
men hvordan kan man se for seg mekanismer som går i den retningen?
Det er realistisk i det politiske systemet vi har.
Dette er en veldig fremmed tanke for langt de fleste.
Du kan jo ha systemer som gjør at ting ikke blir vedtatt automatisk av budsjetter og sånn.
Hvis du skal tenke radikalt på partisystemet, så kunne du tenke deg f.eks.
at Stortinget ble delt i to deler. En del ved loddtrekning. At 150 stykker trekkes ut.
Et visst antall en periode, fra alle stedværende.
Kombinert med en valgt en eller annen overhus med kun vetorett,
for å hindre eventuelle idiotiske ting.
Kombinert med et eller annet utøvende organ, som har ansvaret for praktiske greier.
Med veto av f.eks. en tredjedel av de loddtrekte.
Du kan kjøre mekanismer der som krever så og så stor prosentandel.
Kan legge begrensninger på hva som skjer.
Er det noen grunn til at du ikke ville akseptert bare loddtrekning, punktum?
Hvis du loddtrakk tre stykker, som var Stortinget for fire år, så er du i trøbbel.
Risikoen for noe absurd er stor. Men hvis du hadde loddtrekning,
at du trakk ut 1000 stykker, så begynner du å få et litt sånn ...
Det blir ikke bare gærninger, for å si det sånn. Hvorfor ikke bare det?
Hvis du har store mengder personer, så får du innbyrdes mekanismer
som gjør at du ikke får den diskusjonen rundt det.
Du får maktspill internt med mange som gjør det.
Så du bør ha noe som har en vetorett mot ekstreme ting.
Det vil være en form for maktfordeling.
Du kan godt ha et valgt organ som kan vedta det med to tredjedels flertall.
For du kan få statistiske utfall som blir gale.
Og du kan ikke ha for mange folkevalgte.
Hadde du hatt 10 000 der, så hadde du statistisk sett havna utenfor.
Men det er uhåndterbart. 150 - da kan du statistisk sett havne dit galt.
Spesielt hvis du har noen flinke enkeltpersoner som er gærne, som kan manipulere og sånt.
Så du har viss risiko ved det. Derfor bør du ha noen beskyttelsesmekanismer som gjør det.
Det er noe som er diskutert i valgsystemer, at loddtrekning er noe av det
som begynner å nærme seg et perfekt valgsystem.
Eller, det er ikke et valgsystem, men et styringssystem, fordi du da får en ...
Det er det de antikke mener med demokrati, at du loddtrekker folk.
Ikke bare det, men det har varierte systemer med det. Det er som en del av det.
Og ideen med det er at da får du representasjon for mindretallsståsteder innimellom.
Risikerer å få en kommunist eller en liberalist eller et eller annet inn,
men stort sett så vil du få, hvis Arbeiderpartiet og Høyre er de ledende partiene,
så vil du få flest fra Arbeiderpartiet og Høyre nesten uansett.
Men du får en og annen litt annen stemme og en litt annen tanke inn nå da, og det er fint.
Og det kan jo nesten tenkes på som noe av en markedsmekanisme,
for du plukker randomly i hva enn som har beveget seg ut i folkemassene og folkedypet.
Det er et par fordeler med det ene, at du slipper valgkamp. Det betyr løfter og sånn.
Og så slipper du ønsket om gjenvalg ved å kjøpe stemmer.
Og du fjerner yrkespolitikerne, hvilket hadde bare vært vakkert.
Og så senker du sannsynligvis den politiske kompetansen
på de som blir valgt inn og sitter i styrende organer.
Da får du mer makt til embetsmakt?
Det gjør du, men jeg må også innrømme at jeg tenker på det som positivt.
For jeg syns den politiske klassen har løpt av gårde med altfor mye makt
på bekostning av individuelle valg over tid.
Jeg har lyst til å slå et slag for et forslag som ...
Som vi har snakket litt om på poden tidligere,
og som var en del av Liberalistenes siste program.
Det er en mekanisme som begrenser hvor fort offentlig pengebruk kan øke.
Noe som ligner på handlingsregelen for Statens pensjonsfond utland,
men som heller er knyttet til veksten i offentlig pengebruk.
Og det at du helt moderat begrenser politikernes ressurstilgang,
det burde jo legge til rette for at de gjør valg som ikke innebærer
å kaste penger på alle problemer.
At de er nødt til å tenke på løsninger som er gode i seg selv.
At de er nødt til å prioritere? Ja.
Det er alternative handlingsregler. Så der er det vel verdt å peke på den episoden du og jeg gjorde,
det begynner jo nesten å bli et år siden, en liten halvtime som forklarer det konseptet.
Det handler jo egentlig bare om å ... Oppsummerer jeg riktig hvis jeg sier
at basisprinsippet er bare at statens utgifter kan ikke vokse raskere enn økonomien?
That's it? Ja. Jeg har tilhenger av alt som hindrer det i å vokse,
men mitt mål er jo ikke å hindre statsbudsjettet i å vokse, jeg vil ha det redusert.
Jeg vet ikke hvorfor rosinen i pølsa er en bra ting, men det er nå sånn begrepet går.
Vi kan jo heller kalle det jalapeño og ost i pølsa?
Nettopp. Og dette er både jalapeños og ost.
For hvis økonomien er fastlagt til å måtte vokse raskere enn statsbudsjettet,
eller statens utgifter, så betyr det at på en lang nok tidslinje, så blir staten borte.
Og det er jo vakkert. På lang sikt er vi alle døde.
Men Kanes tok feil.
Skal vi si at det var det for i dag? Ja. Feef understate, det.
Get rid of the beast! Ha det bra. Ha det.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.