01.08.2025
00:00 / 1:05:42
E145
1 t 5 min
10
klar
Om språkbruk i skolen, forråelse av det offentlige ordskiftet og ytringsfrihetens grenser. Episoden diskuterer hvordan politikere, sosiale medier og redaktørstyrte medier påvirker hva som er akseptabelt å si og skrive. Panelet diskuterer også rollen til portvoktere i media og aksept av alternative synspunkter.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for folk som snart er ferdig med ferien sin.
Og for gjesteredaktører fra liberale rør.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
En blid Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Velkommen tilbake, Bent Johan. Takk for det.
Det har vært sommerferie og skoleavslutning på året. Læreår.
Apropos læregjerningen. Vi kikka på en kort nyhetssak.
Det var et meningsinnlegg fra en kar som hadde skrevet i Nettavisen om en rapport på skoleverket.
Og at det flommer over av rasisme og ukvemsord og dårlig kultur.
Ja, sexisme og i det hele tatt negative holdninger.
Ja. Folk blir kalt for horer og jøder, og det er rasistiske ting.
Og det er ikke bra. Men det denne artikkelforfatteren etterlyser,
er at det settes en form for hale på denne grisen.
Fordi det fremstår som et helt generalisert problem at bare temperaturen i gryta
har gått litt opp, og at vi må gjøre noe med det.
Men så sier han selv at det er ikke sånn han opplever.
Jeg tror poenget er at det er en viss berøringsangst, og at det er en del at disse ...
Det han oppfatter som uheldig språkbruk, er knyttet til folk med innvandrerbakgrunn.
Og så hevder han at det er noe som skolen ikke evner å ta tak i.
Nei, og han beskylder vel denne rapporten for å ha litt berøringsangst, da.
Han sier ikke nødvendigvis at man skal henge ut folk med annen kulturell bakgrunn,
men at det er vanskelig å løse problemer du ikke kan snakke fritt om.
Og det må jeg jo i utgangspunktet si meg enig i.
Men nå er jo Bent Johan her sånn, og han er jo en vaskeekte lærer.
Om enn ikke den mest mangfoldige skolen, sånn når det kommer til stykket, jeg vet ikke.
Jeg jobber på humanistkolen, en privat friskole.
Her representerer selvfølgelig barna sjøl, men vi har jo mangfold, vi òg.
Men min erfaring er å jobbe på offentlig skole i Oslo, og sånn, og det ...
Ting går i alle retninger. Men det vi nok ser, er jo at det har vært
en utvikling i språkbruk de siste ni åra.
Hvis du hører på språkbruken fra politikere for 20 år sia,
hvordan Barack Obama, Bush og McRaen prata til hverandre ...
Jeg savner ham!
Folk hyller jo Reagan, det skjedde ikke på 80- og 90-tallet.
Der har det virkelig skjedd et stemningsskifte, ja.
Men det som skjer, er at med Trump kom det en eller annen ny språkbruk
der man kaller folk ting.
Det har skjedd en generell vulgarisering av språk og det å kalle folk på ting.
Så sier man at det bare var spøk.
Vi hører jo til den opprinnelige, så vi har lov å være ironiske på poden.
Folk har en tendens til å bruke grovere språk pga. at politiske ledere gjør det.
Folk har internspråk. Vi kan kalle hverandre et eller annet på godvilje.
"Der kommer Bent Johan, han lille feitingen", eller noe sånt.
Som ikke har fått med seg at "vi er venner, vi kan tulle med hverandre".
Som hører det. Og hvis man da spøker med "jævla hviting" eller noe sånt ...
Håper vi kan bruke illustrerende språk her ...
Så kan det være en intern kode mellom to mennesker.
Men for den som hører det utenfra, så kan det høres ut.
Så du har en del mekanismer der som gjør at folk ikke tar signaler på det.
Dessuten har du også fått en utvikling i skolen som handler om krenkelser.
Du har den berykta 9A-paragrafen, som man ikke har lenger.
Alt er nesten krenkelser. Subjektiv vurdering.
Hvis jeg ser stygt på deg, Vegard, så kan du føle deg krenka,
for du er subjektivt krenka. Det betyr at det er lite man kan gjøre for å korrigere ting.
Men hvis jeg hører på det du sier...
Så antyder du jo da at dette som kommer frem i denne rapporten,
er en nyfortolkning av noe som alltid har vært der, dels.
Og at det på den annen side er en sånn generell temperaturendring i samfunnet.
Hva angår språkbruk og respekt for en rasjonell og fornuftig offentlig samtale,
er kanskje det viktigste av det, for den har forfalt ganske betydelig.
Blir de eksportert fra USA for tida?
Så er det også det hva man regner som en krenkelse.
Jeg jobba en eller annen gang på en skole, jeg skal ikke si hvor det er,
men vi hadde en undersøkelse blant elever der de skulle rangere krenkelser
på en skala fra null til ti. Det å se stygt på noen, er regnet som ni år.
Blikking var ni av de groveste som man kunne gjøre, og vi kan få til oss betydelig verre ting enn det.
Grensene for hva man regner som krenkelse, kan også ha gått ned.
Her har du både en vulgarisering av språket og en litt sånn "stakkars deg"-greier.
Og en "nia" som beskytter mot alle subjektive krenkelser.
"Oi, du ser på meg. Det er virkelig grovt." Og så videre.
Jeg har en datter som akkurat er ferdig med ungdomsskolen nå.
De snakker ofte om gangsterspråk.
Jeg merker at ungdommene tøffer seg med å si ting som er litt forbudt.
F.eks. hvis jeg sier noe til dem, kan de svare meg sånn: "Å hold kjeft, neger!"
Hvis man ser på hudfargen din, så ser jo vi at du er så neger som du blir.
Det som slår meg, er at de tingene er jo ikke egentlig ...
Og det har jo ungdommer alltid gjort. Tenk tilbake på 70-tallet.
Nå slår meg f.eks. punken.
Six Pistols, Sid Vicious i hakekors-signlett ...
Tenk å prøve det i dag! Det hadde ikke kommet i det hele tatt.
Jeg tror ikke ungdommen kan tegne pikk på veggen engang.
Jo da, det kan de! Hva var det for noe? Sædkuk ...?
Ja, sædfuck. Den er jo kulturminne.
Men på 50-, 60-, 70-tallet snakka de ikke styrtmorene, og de banka hverandre opp.
Det er en forbedring. Og før i tiden var det oppgjøret på tørre never.
Men jeg må jo si at jeg opplever det som en tilstramning
av akseptabelt ytringsklima. Én ting er nyttige ting, som den metoo-perioden.
Der fikk man bukt med et uvesen. Og så går pendelen litt for langt.
Så drar du den for langt, og så får du en notereaksjon.
Det går ikke an å bare gjøre ting fornuftigvis.
Men jeg bare husker for mange år siden, så fikk han prins Harry masse pryl i pressen.
Fordi han hadde møtt opp på et kostymeball som SS-offiserer eller noe sånt.
Om det var 2005 eller 2009 eller hva det var for noe.
Det er en guttunge som har lekt med en uniform ... Who cares?
Nå er du helt utafor. Du kan jo ikke dukke opp noe sted.
I Nazi-uniform. Tenk da Siv Jensen dukker opp.
Jeg så jo det var galt, men det var et slags vannskille.
Litt før hadde det vært greit.
Den derre naziuniformen til Harry ... Da jeg var 20 eller 17 ...
Ikke en kjeft som hadde reagert på det. Kanskje en pensjonist som hadde vært i krigen.
Kjenner dere Dennis Lerry, "No Cure for Cancer" fra 90-tallet?
Be lytterne høre på den, så kan de se om det hadde vært akseptert i dag.
Det er også kommet en greie med at man sier noe stygt, og så sier man: "Det var bare en spøk".
Dette er litt av den Molda Bailind som du har skrevet om, Vegard.
At man sier det, men så gjentar man det ofte, og så er det egentlig ikke sprøkt,
men man kan unnskylde seg med det.
Men det er jo faktisk også reelle tendenser til at man har holdninger som ikke er bra.
Homo er et ekstremt utbredt skjellsord, og jøde er det samme, også i skole i Norge.
Jeg tror ikke alle er så gode til å slå ned på det, av lærere rundt forbi.
For det skaper masse uro hvis de gjør det. For det kommer da med ...
"Å, du er rasist mot meg fordi jeg har gjort det, eller hvorfor?"
For elevene har enorm induell beskyttelse mot ting, så lærere tør ikke å bruke den makten.
Og så blir det bare uro hvis de gjør det. Så jeg tror det er et reelt problem at man ikke våger det.
Jeg har lyst til å reise spørsmålet: Er det sånn at vi er blitt for hårsåre?
Også når det skjer blant elevene på skolen.
For å putte det i kontekst ...
Det var ikke så lenge siden noen ble dømt for hensynsløs atferd ved å si
at det er muslimer som lærer barn å si "hore" om damer.
Det har jo også prinsipielle sider.
Er det sånn at du ikke bare har hatprat-paragrafen som begrenser ytringsfriheten,
nå har du faktisk i virkeligheten mye strammere rammer?
Er ytringsfriheten utfordret mye grovere i Norge enn de fleste forestiller seg?
Eller er det sånn at dette er bare en marginal greie?
Vi har mye ytringsfrihet i Norge. Vi kan si stort sett det vi vil.
Mye mer ytringsfrihet nå enn da jeg begynte med politikk for 35 år siden.
Mye lettere å ytre seg.
Skal vi skille på to begreper? Fordi ytringsfrihet er én ting, ytringsevne er en annen.
Men man reagerte ganske mye kraftig på ting gamle da òg.
Du kunne prøvd å banne for 35 år siden.
Og det ble slått ganske kraftig ned på. Mens i dag slipper man unna med det.
Men jeg tror det er to ting som fungerer samtidig. En er blitt mer hårsåre.
Og to er blitt mer vulgære.
Og så har du fått en konservativ backlash i samfunnet.
Nå har du fått en ny nasjonalkonservativ, sosialkonservativ greie,
som ulike grupper som hater hverandre, har samme.
Muslimer og nasjonalkonservative, de som hater innvandrere,
og russere osv., har samme holdningene til dette.
De er en kraftig gruppe, og de er ikke venstre. Da får du høyre mot venstre.
Du har en jævla suppe, rett og slett, av mange ting som er der.
Og det vil automatisk sige ned i skolen. Og de ser videoer på TikTok.
Ting sprer seg ned i skoleverket.
Det er en klassiker å nevne i sånne sammenhenger.
Men det er jo faktisk i vår tid, min tid bare så vidt.
Men "Life of Blyan" ble forbudt i Norge.
Og ble markedsført i Sverige som så morsom at den er forbudt i Norge.
Og det var siste krampetrekk
av sånn klam religiøs samfunnskontroll.
Trodde du det, ja? Ja, kanskje.
Og så kan man jo argumentere for at noe er importert igjen, som de blir kvitt.
Men sett at Danmark og den typen hensyntagen til religiøse interesser er på vei tilbake?
Ja, faen. Ny blasfemiparagraf i Danmark.
Tenk deg partiet i ytre sentrum. De vil jo ha blasfemiparagrafen tilbake.
Effektivt sett, i hvert fall.
Det er en PK-versjon av det, men det er jo samme klammeopplegget.
Man må skille mellom to ting her. Jeg er ytringsfundamentalist, og det er vi alle.
Vi mener at alle ytringer skal være lov. Samtidig mener vi at det bør i mitt hjem,
i min avis, i mitt klasserom, være regler for hvordan man kan oppføre seg.
Mitt hus, mine regler.
De fleste oppgående lærere vil si at hvis du har en elev
som skriver og uttaler seg som Trump,
så måtte de ringe hjem til foreldrene og sage hva de har sagt om folk.
Selv i dagens ganske dårlige skole, så er det sånn.
Så du har en sånn "flip and slope" her på at det er blitt mer akseptert.
Ikke nødvendigvis at man forbyr eller ikke forbyr, for ytringsfriheten skal gjelde uansett.
Jeg ville aldri stemt på en liberalist som prater som Trump.
Bare pga. hvordan han oppfører seg som bølle.
Vi er det vi kaller - alle tre, egentlig - snille liberalister. Glade liberalister.
Selv om jeg er tilhenger av at alle ytringer skal komme,
så ønsker jeg at folk snakker fint til hverandre.
Det er jo reglene for sivilisert debatt. Du skal ta ting i beste med.
Ikke bruke skjellsord, være saklig, ikke stille opp til stråmenn og hele den greia der.
Det er en ting som slår meg, siden du peker på politikere som opphav til
den forrådingen eller vulgariseringen av ytringsklimaet ...
Hvor viktig tror du at det korte formatet som både voksne og barn får inn i sosiale medier ...
At ting skal være så kompakt at da trenger du gjerne en sånn ...
Skikkelig piskesterkt i ytringen. Hva tror du det er?
Ta eksempelet at Simen Velle slår seg opp på TikTok-videoer og ikke på politiske taler.
Det korte formatet var jo også i debatter for over 30 år siden.
Du hadde jo bare et ... Bauge.
Du hadde bare et halvt minutt eller ti sekunder. Du måtte prate fort i gamle dager òg.
Kanskje det er mer utbredt at du har muligheten og alle mulighetene til å lage videoer.
Det er jo veldig fint, for så vidt. Men det gjør også at enhver idiot
ikke bare har rett til å si det han mener, men faktisk gjør det òg.
Da snakker vi ikke om Velve, han er oppegående på mange måter.
Det er selvfølgelig dette med effekten at alle slipper til, men da slipper du jo til alle også.
Den konflikten der. Men la meg spørre om en annen ting.
Demokratiseringen av plattformer. Sosiale medier.
Enhver kan nå ut hvis du bare sier noe som fanger en eller annen.
Og det gjør jo at det er en del folk som ikke hadde sluppet forbi Portvokterne,
som dere redaktører har vært, for 20 år siden, eller for 50 år siden.
Hadde ikke kommet i avisen, hadde ikke fått trykka debattinnlegget sitt,
og det var ikke noe kommentarfelt å raljere i.
Får du nå disse folka, og det reageres på, for der ser du på kommentarfeltet i VG
eller en del blogger, eller hva det nå er for noe, så er det f.eks. svært dårlige språk.
Altså det er folk som ikke kan skrive og lese ordentlig.
De klarer å uttrykke seg så det er forståelig, de kan meget vel ha et poeng,
men de avskrives fordi de ikke ... Det er veldig tydelig at de ikke er en del
av de leverte lag. Og det må jeg si at jeg av og til reagerer litt på.
Fordi ... Og jeg vet jeg gjør det selv.
Hvis du skriver ukorrekt norsk, så tenker jeg: Ok, dette gidder jeg ikke å lese.
Men det er noe med at man må ytre seg med det man har. Og i et demokrati har alle en stake.
Sånn. Jeg syns kanskje vi er liv... Eller det er en tendens i debatten offentlig
til at man avskriver litt for lett ting som ikke føles helt stuerene eller helt ...
Coacher for den leverte middelklasse. Jeg vet ikke hva dere tenker om det.
Krapslokk er noe jævla dritt. Og jeg leser stort sett ikke folk som skriver om et kapslokk, f.eks.
Men det har vært et gammelt tall siden 90-tallet.
Men jeg tror at redaktørstyrte medier er viktigere enn noensinne.
At man faktisk har portvoktere som hindrer bullshit og piss i å ta overhånd.
Jeg tilhenger at alle skal få lov å ytre seg, men det er sant og usant.
Det er fakta og bullshit. Det er fakta og piss.
Det er løgn, bedrag, svindel. Det er tull og tøys.
Og du trenger medier som skiller dette her.
Det som er interessant, er jo alle de gråsonene.
Du har den ene sida at dette er sant, og så har du den andre sida at dette er bare ræl.
Gråsonene på hva ... Hva er egentlig tolkningsrommet i midten?
Det er interessant og vanskelig for redaktørstyrte medier.
Derfor er det viktig med gode redaktører.
Og ulike redaktører! Sånt ulike medier. Det er en av grunnene til at jeg er mot redaktørplakaten og presse...
La meg stille et spørsmål. Jeg hadde en samtale med en kompis i går.
Så kom vi inn på Epperstein-saken. Og så sier han spøkefullt til meg ...
Fordi jeg jo har litt sans for, i hvert fall følger med,
på disse alternative måtene å se verden på.
Så han sier noe sånt som: Epstein didn't kill himself.
Nei, han gjorde ikke det. Og jeg mener det er alvorlig.
Fordi den offisielle historien er så dårlig. Og så er det svakhetene.
Hullene i historien utenfor mainstream er åpenbare, og det er så mange sprikende teorier.
Og det er litt sånn en tendens til at når du pakker ting inn
i redaktørstyrte medier og en sånn PK ...
Alle er gift med noen andre et annet sted i dette sosiale laget.
Sjefen i ABC er gift med statssekretæren til Hillary Clinton, som kjenner,
og har svoger til han som sitter i CNN. Og sånn er det i Norge òg.
Bare ta Kruse-Larsen-greinene i Arbeiderpartiet for tiden, som er veldig artig.
Absolutt alle er Kruse-Larsen. Men det jeg er litt redd for, da ...
For å yte litt motbør til din lubnajafriske tro på redaktørstyrte medier ...
Er at ... Jo, nei, vi har en god del eksempler på det i det siste.
Eller de siste årene. Koronaperioden er kanskje den mest åpenbare.
Nå har vi vel snakka den i hjel, men det er dette skrotet med munnbind.
To munnbind er enda bedre enn ett,
fra vitenskapen pekte ut at null munnbind var kanskje det beste,
to uker før man begynte å bruke påbud.
Og så har du et samlet pressekorps som bare heier dette frem.
Maktkritikken er helt borte. Eller lab like-greiene.
Eller nedstengingen av samfunnet.
Koronakonglomeratet er jo fullt av redaktørstyrte medier som fullstendig ...
Svikter sitt oppdrag, må jeg si. Og jeg syns det samme gjelder
mange ting i norsk politikk. Og den derre havvind ...
Det er jo ikke redaktørstyrte medier som setter spørsmål ved det.
Det er en kollektiv middelklasse, eller levert lag av politikere
og korporatister rundt omkring, som har bestemt seg for at dette skal vi gjøre.
Og så er det nettopp det motsatte. Redaktørstyrte er Øystein.
Det er disse folka som står med sin egen rake rygg og regner på ting og sier ifra.
Og så blir det en debatt om det. Eller kjernekraft. Eller hva det nå er for andre saker.
Det er den derre "hvordan sikrer man seg mot ..." Du er redaktør for Liberaleren, Bent.
Åpenbart er Liberaleren en alternativ stemme.
Og vil jeg si har vært en sånn ansvarlig, men radikal stemme i ...
Hun nærmer seg 30 år. 36 år!
Men det må jo være lov å si at liberaleren også er grenser til å være ganske PK på en del ting.
Og det er jo også programfestet, så det er egentlig ikke en kritikk.
Men det er en observasjon at ... Hvis jeg kan være litt frekk ...
Du er opptatt av å holde deg inne med det etablerte, er det rimelig å si?
Rikemiljøer som Minerva eller Civita eller ...?
Eller, jeg spør: Jeg ønsker ikke at liberalene skal være
mer utrerte enn vi faktisk er, for vi har mer radikale meninger.
Og hvis du er såpass radikal som vi alle tre er, for vi er alle tre anarkokopitalister,
så bør du ikke fremstå som enda mer utrert enn du faktisk er. Og det er ganske riktig.
At profilmessig så bør vi nå inntil folk som er oppfattet som oppegående,
og ikke de som er oppfattet som skrullete.
Men en av de som jeg har lest mye av, er Øyvind Strømmen,
som har skrevet bøker om det, og han hadde et veldig godt poeng.
Han har skrevet om konspirasjonsteorier, og et av hans gode poenger er
at det største problemet med konspirasjonsteorier er at det skygger for reell, viktig kritikk.
Og at det finnes masse god kritikk mot masse av de sakene du nevnte.
Men disse relevante kritikken overskygges av crackpotene.
Derfor tror jeg det er ekstremt viktig at man klarer å lage en mur mot det du står for,
som er oppfattet som en reell kritikk, og Øystein Sjølie, ikke sant.
Som har en reell kritikk. At det er deres oppgave. Øystein Sjølies oppgave er å ...
Lage en mur mot crackpot-antiklimagærningene.
Klimafornekterne, ja. De som er innvandringsliberale,
er de som er litt innvandringsmotstandere.
Men oppegående mennesker, de må lage muren mot rasistene.
Det betyr at vi som har en del alternative synspunkter, vi må lage et skille
mot crackpot-overdrivelsene. Slik ...
Våre argumenter, som er en reell kritikk, når faktisk gjennom
og kan ikke avfeies som en alternativ konspirasjonsteori.
Så jeg er helt enig i det. Det er enormt viktig å kunne skyve på Overton-vinduet
på hva som skal diskuteres, men vi må også ha et skille, så man ikke havner i grøfta.
Og det fins mye grøft der ute, altså. Ja, så jeg er veldig med deg på det.
Men min opplevelse av det er muligens bitte litt annerledes enn din.
For jeg syns faren er større på redaktørstyrt side, fordi vi har så mye mer makt.
Det er jo det som er så bra, at vi har litt forskjellige innfallsvinkler på ting.
Jeg tror ikke vi skal fremstille verden som et sånt veldig dårlig sted
bare i masse gærnegørr overalt. Den teknologiutviklingen som har skjedd, har i hovedsak sluppet til.
Stemmer som man kanskje ville hatt vanskelig for å slippe til tidligere,
og som meningsbærer helt fornuftige standpunkter.
Om de ikke gjør det, så har de i hvert fall en kritikk som noen må kunne svare på.
Det som er viktig, er at jeg syns mesteparten av redaktørstyrte medier er søppel.
Altså Dagbladet. Jesus Christ! Og jeg følger med på VG-appen.
Jeg må følge med på hva som skjer daglig.
Og hvor ofte slipper ikke Mime Kristiansen til med synspunkt på et eller annet?
Hvorfor skal han inn der? Hva er vitsen med det?
Så det er mye dårlig vurderingsevne blant disse.
Så mitt svar er jo ikke et forsvar av redaktørstyrte medier,
fordi de har dårlig vurderingsevne på hva de slipper inn ofte.
Men jeg tror selve funksjonen, at man har en vurdering av hvem som ...
Prater, at man har en styring av ordet, tror jeg er ekstremt viktig.
Men at man har ulike styringer.
Vi har snakket en god del på denne poden i tidligere episoder
om Kulturdepartementets nye strategi mot desinformasjon.
Der later de til at det viktigste kanskje er nye EU-reguleringer av sosiale medier,
men det de har kommet opp med selv, er å understreke betydningen av redaktørstyrte medier.
Men altså ... Ja, kutt fra Hafta betyr vel at hele driten bør nedlegges?
Eller tenker du annerledes på dette?
Jeg er mot all sånn statlig styring av hva som er sant og usant.
Åpenbart. Den hele driten bør nedlegges.
I tillegg bør man kutte all offentlig pressestøtte.
Nå vet jeg ikke om det er konsesjonsordninger på radio og TV lenger.
Å fjerne alle sånne konsesjonsordninger
er jo den største grensen på ytringsfrihet de siste 40 åra.
At man må ha tillatelse fra staten for å sende radio og TV.
Det stemmer, det. Har det slått dere?
I vår levetid så har det vært kringkastingsmonopol i dette landet.
Det er nordkoreansk stats-TV, liksom. Det er jo helt sprøtt.
Hvorfor spytta ikke det?
At man holder seg med en stats-TV- og radiokanal fortsatt, det er jo vanvittig.
Du har trukket opp eksempelet mange ganger, bare fordi det er litt morsomt.
Men Elon fikk så jævla mye hets da han tok over X, fordi det var russisk propaganda.
Så begynte de å rope om at nå må statsstøtta propaganda bli merka på X.
Så svarer Elon med å begynne å tagge BBC, som selvfølgelig er helt riktig.
Sånn. Og det er liksom ... BBC og NRK er flinke på sitt vis.
De er proffe, det er store organisasjoner og de fremstår troverdige.
Men det gjør dem enda farligere.
Den slagsiden som NRK sitter med, når de dekker ulike ting ...
Og det har vi vært innom gjennom 145 episoder eller noe sånt nå.
Det er jo helt katastrofe at man finner seg i ... Tenk om du ...
Tenk om du ikke hadde hatt statsdebatt og hadde foreslått NRK som konsept?
Du hadde jo blitt ledd ut av rommet. Nå må du huske på det, Vegard,
at ifølge det nye programmet i EU om et feministisk perspektiv på desinformasjon,
så er det jo bare høyresiden som kan produsere desinformasjon.
Og dermed så er NRK per definisjon ikke desinformasjon?
Dermed er det per definisjon venstreside.
Men problemet er jo at selv vi må prate ut fra høyre og venstre, og hele greia havner i som jævla fotballkampgreier.
Man må holde med det laget. Og når man har to lag som alle begge er onde ...
Og jeg mener både kommunister og dette nasjonalkonservative, fascistiske er onde greier.
Da må det å bryte ut av den suppa med de to kreftene
og gå inn på den store, fine veien mot frihet som vi har.
Jeg er helt enig med deg. Høyre sier det er noe møkk.
Men jeg har jo litt moro av det, for det kurset på Jo er jo parodisk.
Men det minner meg om ...
Det hender du snakker med litt godt overbeviste sosialister,
og så begynner du å gå gjennom eksempler i verden.
Hva med Venezuela? Hva med Brasil? Hva med ditt, hva med datt?
Og så får du hele tiden til svar at nei, det er kapitalismen som har ødelagt det.
Og så begynner du å lukte etter hvert at mønsteret er at hvis det gikk gærent,
så er det kapitalisme. Altså, kapitalisme er det som gikk gærent.
Det er høyresida, for venstresida er det bra.
Så kan du finne den samme holdningen på høyresida som sier at alt som har gått til helvete, var sosialisme.
Men det er en utrolig fordumming.
Men til dette med portvoktere. Universitetet i Oslo er altså en portvokter,
og kan sammenlignes med redaktører. Når du tar denne dumskapen og trekker inn
i portvokterfunksjonen, det er jo det som er problemet, og det er det redaktørstyrte medier gjør.
Vi har vel sett oss lei på, tror jeg, at NRK f.eks. omtaler Millet
som ytre høyre, ytre høyre, ytre høyre, fordi det har konnotasjoner til
nazister og fascister og AFD og alt mulig rart. Millet har ingenting med disse tingene å gjøre.
Han er helt annerledes enn Trump og AFD og hele gjengen.
Så vi har lagt oss til å begynne å kalle dette konglomeratet av sånn sentrumsrunking
for ytre sentrum. Fordi ...
Det sender et signal om at det går an å gå for langt.
Alt er i midtenretningen. Og partiet Ytre sentrum er Trygel Knaben for det.
De er så gode at det er ikke grenser.
Det er bare absolutt alt som er godt og bra og rent og pent og vakkert og lyst.
Det er bare altfor mye.
Men man har en tendens til å henge seg opp i uviktige småting som er veldig lett.
Man henger seg opp i et eller annet om ... Litt feilinformasjon om
hvordan man underviser om trans eller sex eller om i skolen.
Men man liker at man har 13 år skolegang i Norge med et felles læreplan
der alle skal lære det samme.
Man sier at man har et problem med en eller annen alternativ medie, men man kjøper greit
at man har pressestøtte, Klassekampen for 50 millioner, eller gudene vet hvor mye de får.
Eller NRK-monopolet eller offentlige universiteter på enhver knaus rundt forbi i det ganske land.
Man tar aldri for de store tinga som påvirker ytringsfriheten.
Man henger seg opp i det ene wienerbrødet som er så letta. Jeg vil ha en annen type detaljer.
Nesten all kritikk mot ytringsfriheten henger seg opp i små enkelttilfeller som er veldig lettere å gjøre.
Men man ser ikke på de store strukturelle forholdene som faktisk styrer mye av det.
Jeg skjønner hva du sier. Det hender man kanskje ser med litt for lite velvilje på ...
Kanskje vi ser med for lite velvilje på det etablerte eller Lubna Jafri,
propagandaministerens desinfeksjonsstrategi, eller noe sånt.
Men de sitter alle som en makt, og de skal kritiseres for den makten.
Og det er ikke noen journalister som gjør det. Subjekt skal ha kreditt fordi de kjører dette,
men de er de eneste som gjør det. Nettavisen kommer til å henge seg på det fordi de er litt ...
De posisjonerer seg som sånn litt tøffere enn VG og Dagbladet og tullavisene.
Men det er mye tull i nettavisene også. Men dette med å henge seg opp i detaljer ...
Ta den der F-steinsaken, da. Det er ikke så jævla viktig,
og i hvert fall ikke viktig for oss her. Hvor mye tid skal man bruke på det?
Det er litt artig, og så er det sånn perfekt ...
Her er det hull på begge sider, og det er litt morsomt å følge med på.
Everyone squirms, ikke sant?
Og det at dette snudde seg 180 grader og eksploderte i trynet på Trump, er kjempegøy.
Det er det noen som fortjener. Vær så god, kos deg med det, Donald.
Men på dette med offentlig maktbruk, så må jeg si
at det er så mange ting som avskrives og avfeies som småting, som ikke er det.
Og denne desinformasjonsstrategien er det enige.
Lubna har jo ikke svart på noe som helst når Subjekt spør,
så det er en statssekretær som er utskremt for å pliktskyldigst forsvare dette,
og han sier sånn: "Ja, men det er jo ikke ment sånn", og det er ...
Du får inntrykk av at det er litt brysomt at man stiller spørsmålet litt på samme måte
som det var litt brysomt da folk var opptatt av detaljene i innretningen
på den derre sivilbeskyttelsesloven. En ren, ren fascistlov.
Hadde Donald Trump innført den, så hadde norsk presse kokt over:
"Nå er det ute i dagen. Vær så god. Dette er fascisme."
Vi hadde veldig visst en fin jusprofessor som fiksa det, hadde ikke det på den saken?
Jo, hun kommer på Liberal aften til høsten. Så bra. Jeg gleder meg.
Kjempebra, ikke sant? Men i den saken så kommer det jo frem
at hun Molteberghøg ... Jeg glemmer alltid navnet hennes, for det er ...
Hun venstredama, og Venstre skal ha kreditt i denne saken,
for de har stått mot dette hele veien. Men på spørsmål fra Solvang i debatten:
Er du ikke fornøyd nå når Frp snur, liksom? Og når de store partiene ble gjort om?
Ja, jo, det er jo bra, det. Men hun professor Molteberg,
hun hadde jo stått og sagt akkurat det samme som nå er offentlig, i komitéarbeidet.
Og det er ikke en kjeft som brød seg da. Og da er det eneste svaret å kaste,
de politikerne du har. Disse folka er ikke gode nok.
Da kan du ikke stemme på dem.
Jeg tror ikke problemet er politikerne, men det politiske systemet
som er lagt opp sånn at man har incentiver til å gjøre gale ting hele tiden.
Men det er utrolig at Venstre fikk det til. Av og til går det bra.
Jo, men jeg mener ... Det er ikke alltid det går bra med Venstre!
Nei da, det er greit. Klokka er enten seks eller tolv hver gang.
Det som er helt påregnelig, er at Arbeiderpartiet og Høyre
kommer til å lande på feil side av disse tingene. Alltid. Det er helt konsekvent.
Hvis det er snakk om å tilkarre seg mer makt, styringstillegg til, ikke sant ...
Det der tullet som Høyre kom med, Høyre og Arbeiderpartiet,
om at nå skulle budsjettene vedtas, bare de største partienes budsjetter skulle ...
Så du skulle ha et simpelt flertallsopplegg for statsbudsjettet. Det var jo så mye.
Da ble jo bare Høyre eller Arbeiderpartiets budsjett vedtatt, og så var det greit.
Så slapp du å tulle med småpartiene som skulle ha innflytelse.
Jeg vet ikke hvor lite gangsyn du må ha for å tenke at det der er greit.
Og så kommer sivilbeskyldelsesloven, og så har jo vi snakket mye om valgloven,
og skrevet om i Liberalern, og der er vi jo helt omforent, ikke sant?
Men det er jo til ingen debatt i noen redaktørstyrte medier, bortsett fra Liberalern,
Subjekt-så-vidt i nyheter og Klassekampen.
Men det er full mediesvikt på det?
Dette handler om strukturelle incentiver.
For eksisterende politikere har incentiver for å ønske å beskytte sin egen makt.
Det har du sett på alle endringer i valgloven stort sett, at man har gjort endringer.
Den første gangen jeg ordna noe valg, var for Fridemokraterna i 1995.
Da var fristen for å levere inn valglister i juni. Nå er det 31.3., altså før partienes landsmøter.
Så nå er det ikke lenger mulig å ta et oppgjør på et landsmøte,
ha partispillelser og stille til valg. Det var det før.
Det er bare ett eksempel på endringer som har gått under radaren,
som ingen har skrevet om, bortsett fra meg,
som hele tida gjør det, fordi man har incentiver til å beskytte seg.
Det samme øker partistøtten.
Og siden man søker for at alle partier, inkludert de små, får mer penger hele tida,
så er også alle de små veldig glade for partistøtten, selv om noen i prinsippet er imot.
Man laver incentiver som bygger opp under den politiske makten.
Gale incentiver på lang sikt har ganske negative konsekvenser,
mens hvert enkelt skritt i gal retning er samme prinsipp som gjør at offentlige utgifter øker.
Ja, selvfølgelig. Det er ingen som har noe incentivent å bremse.
Det er bedre å være snill og gi.
La meg gjøre et lite poeng, for temaet vårt er egentlig redaktørstyrte medier
og portvoktere og den greia der, kontra det mer ...
Jeg liker å tenke på det som anarkistisk free for all,
med blogger og podkaster og hva det nå er for noe, som bare alle gjør sin greie.
Disse tingene er jo sentraldirigert.
Altså, konseptet om redaktørstyring er i seg selv
en sentralisering og et sånt fokalt punkt for en maktansamling, ikke sant?
Og så kan jo hvem som helst kalle seg det.
Dette er for øvrig vår første redaktørstyrte sending,
for vi er alle tre redaktører. Og du er jo redaktør også,
du er dobbelt redaktør i dag, for du er også redaktør for deg selv i denne podkasten.
Men hvis man sier at man må ha en bachelorgrad i kulturledelse
for å kunne jobbe på, så har du plutselig lagt inn ...
Må folk gjennom en mølle som noen begynner å kontrollere,
og så trekker det til seg folk som er interessert i makt?
Og så får du en sånn trakt eller sil eller et eller annet,
som ja, den filtrerer nok bort noe, men den konsentrerer også makt.
Jeg er usikker på om det konseptet med redaktørstyring er så jævla lurt.
Fordi jeg vil mene at når det kommer til stykket, så er informasjon god eller dårlig.
Å vurdere om dette er god eller dårlig informasjon ...
Der tror jeg du tar helt grunnleggende feil, pga. mengde.
Hvis du setter opp linjer på sidelinja i podkast, som gjør at enhver kan spille inn ting,
og så publiseres det på sidelinja i podkast i tillegg til dine sendinger,
så da lager jeg en ay med LM, podkast, der jeg sier om at de diskuterer...
Fordelen med urindrikking er hest kontra sau.
Så ber jeg dem spille inn 25 minutter opp og ned, og så sender jeg det inn på podkasten.
Om og om igjen. Jeg genererer det og får alle mine venner til å gjøre det.
Så får du 38 timer i døgnet med podkast med bare hestepiss.
Da blir du også tilhenger av redaktørstyring middelbart.
Men jeg skjønner poenget ditt, og så er det jo ikke sånt kjedelig.
Det er ikke så mange blogger og podkaster som har det innholdet.
Har du prøvd å lese kommentarfeltene i VG eller der som alle får lov å skrive?
Eller har du prøvd å lese Facebook-gruppa der alle kan kommentere i kommentarfeltene?
Facebook-gruppa er greit. VG er faktisk redaktørstyrt, også i kommentarfeltet.
Jeg har ikke lest VGs kommentarfelt siden 19...
Du kan ikke slippe enhver idiot til med alt de vil.
Derfor må du ha en styring. Om du kaller det redaktør eller hva som helst annet,
er egentlig irrelevant. Du må ha noen som styrer ordet og velger ut.
Hvis ikke så får du en overflow med piss. Bokstavelig talt.
Vi er nok ikke uenige om det. Så det er liksom ikke en sånn
absolutt alle skal få ytre enhver tanke de har hele tiden, helt uavhengig av konsekvensjon.
Når man lager en litt rigid struktur rundt det,
som det redaktørstyrte konseptet er ...
Som på et eller annet tidspunkt kvalifiserer noe som redaktørstyrt,
og så får det et eller annet ry basert på det. Så dokument.no er redaktørstyrt.
Og så flyr propagandaministeren rundt og sier at redaktørstyrt er bra per definisjon.
Problemet er at for å komme inn under pressestøtte, så må du innenfor dette.
For å få adgangskort til Stortinget, for å få pressekort ...
Så du har en eller annen sånn lobbying, hva heter dette, kartellvirksomhet,
av folk som får en del privilegier til adgangsgreier, får penger fra staten ...
Jeg kan ikke bare som redaktør for Liberalen gå inn på Stortinget som pressegreie,
for jeg er ikke medlem av den formelle klubben.
Så du har disse privilegiegreiene som er knytta til det, som selvfølgelig er feil.
De bør man bryte opp under.
Derfor er jeg ekstremt motstander av å være med på hver varsom plakat,
selv om jeg støtter mesteparten av innholdet.
Jeg vil at man skal ha ulike etiske retningslinjer, ulike ting i ulike medier.
Derfor trenger du ulike redaktører og ulike medier.
Men problemet mitt er at man strukturerer det inn i denne veldig aksepterte og sturene settingen.
Så er egentlig det som teller, er leverer du godt innhold eller ikke.
Så hvis vi på sidelinja har podkast om vi er redaktørstyrt eller ikke,
enten så leverer vi bra eller dårlig eller middels, og hvis vi leverer dårlig konsekvent,
så får jo folk bare slutte å høre på oss.
Leverer vi bra konsistent, så kan jo hende at flere gjør det, ikke sant?
Det vi bør gjøre som kunder, er jo å støtte uavhengige stemmer.
Altså, du har substacken Teslon som jeg abonnerer på og vil betale for, du har Holnes, du har Scheule,
du har mange som har sånne substack-løsninger,
der du kan kjøpe tilgang til skribenter som skriver interessant, enten du er enig eller ikke.
Kristian Vennerød skrev for mange år siden at "du som kunde hadde et ansvar"
"å benytte deg av gode tilbud", for det belønner gode tilbud.
Og vi burde jo, som kunder i det markedet, putte pengene våre i det markedet.
Å bruke tida vår på de tinga vi ønsker ...
Jeg vet ikke om sidelinja har en donasjonsknapp eller bankkonto ...
Folk burde jo faktisk gå inn og gi penger til konkrete ting de liker.
Dessverre skatter vi så mye at vi har ikke så mye penger igjen,
som går direkte til pressestøtte isteden.
Men det at vi faktisk støtter opp under ting som er bra, tror jeg er kjempeviktig som et alternativ.
Og jeg vil sterkt anbefale å gå utenfor redaktørstyrte medier også,
for det er faen meg en boble.
Det er en slags sånn ... Hva skal vi kalle det ...
Vårt felles historiske narrativ som skjer i minstrymedia,
hvor man stort sett er enige om hvordan ting er.
Og det at akkurat det der blir utfordret, syns jeg faktisk er kjempepositivt.
Men jeg tenkte egentlig å ta opp noe litt annet. Du var inne på denne ...
Kruse-Larsen-historien. Vet ikke om dere har fått med den siste omdreiningen der?
Jeg tror vi må begynne å kalle det for Kruse-Larsen-skandalen etter hvert.
Det viser seg nemlig at det er en stakkars redaktør i Nordmøre-Posten
som ble oppringt eller kontaktet av en rådgiver i Finansdepartementet på vegne av Sissel Kruse-Larsen.
At de tingene som de hadde skrevet, som jeg tror stort sett de hadde tatt fra nettavisen,
at det var feil. De ville gjerne ha en unnskyldning.
En rettelse av teksten på nettsidene med rettelseslogg.
Og at de ville ha avisen i kommentarfeltene, hvis noen kommenterte på dette,
gjorde oppmerksom på at de hadde skrevet noe som var feil.
Jeg tror den stakkars redaktøren i Nordmøre-Posten syntes det var litt grusommende
at dette var makta som sa at nå må du se og rette teksten din sånn som vi vil ha den.
Så endte det jo egentlig med en retrett og en unnskyldning fra nevnte rådgiver
i Finansdepartementet. Det er en kar som heter Jakob Schram.
Han er politisk ansatt.
Det tilhører Arbeiderpartiet. Men jeg syns jo liksom at det er en ...
Nå er jo dette en liten sak, i og for seg. Det er noen som kanskje tråkker litt utenfor
hvor de burde, men det er et eller annet med at jeg tror i gamle dag ...
Kanskje ikke det heller, men man hadde liksom forventet et sånt gangsyn.
At du skjønner at du ikke går på en liten lokalavis og nærmest truer dem
til å skrive det du vil.
På vegne av Kruss-Larsen ... Jeg tror han gjorde det på eget initiativ.
Det er litt formildende med tanke på Kruss-Larsen.
Men reaksjonene på han er jo helt formildende.
Altså, dette er jo sånn at du burde få sparken-greier.
Så forhåpentligvis slutter han i løpet av en uke eller to eller en måned eller tre.
For det er helt utilbørlig. Det er den måten han gikk ut på.
Det er dårlig dømmekraft. Og så tror jeg kanskje han beklaget seg innenfor en time.
Den flyr.
Jeg aner ikke. Jeg syns jeg bare leste at det var veldig fort at han skjønte
at han hadde gått feil. Det er liksom lov.
Men hvis du står på det i to uker, så er det ute, og du skal ikke ha en sånn posisjon igjen.
Men det er litt tilbake til den gode, gamle arbeiderpartistaten, er det ikke det?
Det er egentlig en sånn kjerne av maktegnelsen som eksisterer litt utenfor
de formelle rammene av statsapparatet.
Jeg har lest at Kristin Clemet har forsvart statsbyråkratiet og Kruse og Larsen.
Så det kan jo tolkes på ulike måter. Og hun er ikke særlig tilhenger av Arbeiderpartiet.
Så jeg er usikker på hvor mye spikker og hvor mye kjøtt det er i en suppe.
Men at rådgiveren er langt utafor, det er helt åpenbart.
Men altså sånn at ... For det var jo en sak med at en rekke
Arbeiderparti-politikere på sosiale medier kritiserte Nettavisen
for å ha tatt opp denne saken i utgangspunktet.
Men der tror jeg Nettavisen har helt rett i at det er pressens oppgave
å preke på maktstrukturer, også de uformelle.
Det er kjempeviktig at de gjør det. Det som er viktig, er at de velger litt gode saker.
For de har troverdigheten å bygge seg på.
Politikere har dårlige incentiver, men det har jo pressa òg. De har incentiver å få oppslag.
Hvis jeg kjører mye tynn skippe ... Den gangen det kom en alvorlig sak.
Så jeg tror ikke denne saken var så alvorlig. Men det betyr ikke at det ikke er masse.
Men det verste er jo LO-greiene, med påvirkning av Arbeiderpartiet.
Det er jo korrupt som faen.
Du snakker om at det er visse strukturelle ting her som er massive.
Hvor dimensjonen er noe helt annet enn de småsakene, som kanskje er mer artige.
Men vi er jo opptatt av strukturelle problemer med staten.
Og det er jo på mange vis ganske nær en del autrerte synspunkter.
Hvis vi popper oss fulle av litt paranoia og sånn,
så er vi ikke så langt unna en del anti-mainstream-folk.
Så det er en grunn til at vi må være litt disiplinerte og utrolige
i hvilke saker vi som var ganske systemkritiske ...
Vi har ikke råd til å tape ut så mye.
Nei. Det er vel kanskje der vi skiller litt lag, sånn filosofisk, tror jeg.
Vi er litt uenige på det. Og jeg er veldig glad for at vi er uenige på det.
For vi trenger ulike perspektiver på det.
Det jeg kjenner på av og til, er at man har forventet å komme med lua i hånda
og være så jævla forsiktig fordi man er utafor, og så sitter du i mainstream og mener helt ko-ko ting.
Jeg holder folk til ansvar for det de sier.
Hvis du flyr rundt og mener havvind er en god idé, så skal du aldri slippe unna!
Jeg er litt opphengt i de havvindgreiene fordi det er så stupid,
men det er liksom ... Er dere klin gærne?
Ta Øystein Sjøli og redaktørstyring og alt det der.
Han får faen ikke utgitt en velskrevet, god, veldokumentert, saklig, reell alternativ.
En riktig perspektivbok på noe forlag i Norge,
som å lage sitt eget forlag for å få gitt ut boka.
Disse portvokterne fungerer ikke! Så de fungerer rett og slett ikke.
Og de fungerte ikke gjennom pandemitida, de fungerer ikke nå når det kommer til
disse store sakene som handler om å pisse bort neste generasjons oljeformue.
Hadde de dytta nok på Nord-Norgebanen, så hadde du faen meg fått den nå!
Det er klin gærne! Man må liksom bare si ifra at: "Vet du hva, de folka har ikke klær på seg".
Men altså, her er det mye økonomisk interesse. Du har denne plastposeavgiften,
som går til millionansatte med millionlønn som har incentiver til å si
at det er problemet med plast, og derfor skal vi få høyere plastavgift på posene
og dermed mer penger til skjønn, som vi kan bruke på våre prosesser. Så du har masse, masse der.
Her er jo argumentet kjempegodt. Vi kaster så mye plast i India som vi kan.
Vi må ha plastposeavgift i Norge der avfallssystemet er nesten et lukkeverk.
Så det er helt håpløst. Men jeg er jo tilhenger av mangfold på ting.
Derfor tror jeg det er ekstremt bra.
Det er en gråsone på hva man skal tillate, hvor grov man skal være.
Veker er jo høflig, ikke sant? Han er høflig i språket, han er et dannet menneske.
At man utfordrer den gråsonen på hva som er tillatt, på ulike måter,
er det ekstremt viktig. At man prater til ulike mennesker på det.
Så jeg liker uenighet, rett og slett. Men det er også en grense på det.
Du ville aldri invitert noen her til å sitte og prate om at kanoen egentlig er greia,
og at Bill Clinton er en øgle fra verdensrommet, ikke sant?
Det ville jeg gjerne gjort, men det ville jo vært for å utforske hva ...
Hva det var i denne teorien? Som en sånn Public Service-greie eller noe?
Kle den naken? Ja, eller bare for moro skyld høre hva det er.
Det kan jo faktisk være litt artig.
Her har du ulike perspektiver, men du ville aldri støtta opp under det.
Selv om jeg er ekstrem tilhenger av redaktørstyring og moderering,
det er utrolig viktig at man har ulike retningslinjer for det.
Ulike ståsteder for det. Det er ekstremt viktig.
Kan vi ikke presisere begrepet? Jeg tror vi er enige om
at redaktørstyring ikke er poenget, men at moderering er poenget.
En eller annen mekanisme som filtrerer og sorterer ut.
Problemet mitt er at du har putta på en pidestall ideen om at det er en redaktør.
Det er som om det er den eneste løsningen som skaper god informasjon.
Øystein Sjøli og Jan Arild Snoen og Kjetil Rollnes klarer å skrive ting uten en redaktør.
Og Rollnes gjorde jo poenget. Denne artikkelen er redaktørstyrt.
Så den kan du stole på, for å understreke hvor dustete det er.
Men moderering handler ofte om mengde. Hvis jeg skulle lovt å si mengde ...
Og moderert et Facebook-forum, ville jeg sagt
at én grense vil være antall innlegg du får lov til å skrive per dag.
For nå må du tenke deg om om hva du skriver, mer enn innholdet.
Så det fins mange måter å moderere ting på.
Og jeg liker moderne mediegreier, for du har masse podkaster, masse kilder,
det er lett å publisere ting, du har en infrastruktur som gjør at ting er veldig enkelt.
Da jeg starta Liberaleren, programmerte jeg HTML-kode
og lasta opp ved hjelp av en FTP-server hver morgen.
Og ti år før det så skrev vi på skrivemaskin.
Og så overskrifter og sånt.
Lettere sett? Ja. Så utviklinga er jo utrolig på vår side.
Og problemet nå er at vi har et nesten overskudd av informasjon.
Hvordan man styrer det, det er interessant. Og fossiler.
Vi har vært innom det poenget innimellom. Det er en overflod av informasjon.
Eric Schmidt, den tidligere Google-sjefen, nevnte på et eller annet tidspunkt ...
Jeg husker ikke akkurat hva tallet var, men det var liksom ...
På sju måneder nå så genererer vi mer informasjon enn har vært generert
i menneskehetens historie før de syv månedene. Og oppfor hver syvende, eller om det var fire.
Men det er en veldig håndgripelig periode
som bare dobler informasjonsmengden i verden.
Men det poenget vi har vært innom innimellom, er ...
Jeg tror ikke det fins et fornuftig menneske i den vestlige verden
som ville foretrukket informasjonslandskapet for 30 år siden over informasjonslandskapet i dag.
Men poenget er ... Ja, det er masse som går skeivt.
Du får mye misinformasjon og feilinformasjon og løgner ...
Det er akkurat det. Du har altså så vanvittige muligheter til å få god informasjon i dag.
Som du ikke hadde da Aftenposten og Dagbladet skulle styre hva du fikk av ...
Eller Gro skulle styre hvilken informasjon folk fikk.
Dagbladet var jo faktisk bedre i gamle dager. Men det er ikke poenget.
Tvert imot tenker jeg at fra vårt perspektiv så er jo ting som frihet og ansvar ...
Gode egenskaper i et samfunn, og det er det jo nedsider ved.
Hvis du har frihet eller ansvar for eget liv, så kan det hende du gjør dårlige valg
og kommer dårligere ut. Sånn er det med informasjonsflyten også.
Du har ansvar for å informere deg på ... Litt sånn fra forskjellige sider.
Hvis du ikke gjør det, så blir du ikke informert da.
Det er den neste nedsiden som ligger i den friheten.
Problemet er at når du har politisk system med valg og demokrati og sånt,
så den store majoriteten med uopplyste pøbler, de trumfer over deg.
Så politikken er jo basert på at du ikke har induell påvirkning på ditt valg.
Jeg tror kanskje vi kan minne om Danby Choices utmerkede korte artikkel i Subjekt her om dagen.
Ikke alt trenger å være politikk, og det han problematiserer, er ...
Men vi har en tendens i Norge til å tenke at ethvert problem skal løses politisk.
Altså skal løses ved bruk av tvangsmakt. Og det er ikke nødvendigvis en god idé.
Hver gang du gjør et feilskjær, så gjør du det for alle hele tiden på en gang.
Det er derfor jeg er tilhenger av personlig ansvar og at jeg boikotter ting.
Og hvis noen oppfører seg som ekle rasister pga. at de er det,
så vil ikke jeg ha noe med dem å gjøre. Jeg prater ikke med dem.
Men jeg vil ikke forby dem å ha sine meninger.
Men det betyr at jeg må ta ansvaret og si at dine holdninger er ikke akseptable.
Og det er viktig. Ja, det er viktig å si fra
når folk oppfører seg som drittsekker.
Og det er viktig, spesielt for oss liberalere.
Hvis folk er drittsekker, og folk er redde, så vil de ha sterk statsmakt.
Det er mye mer grobunn for liberale holdninger og liberal politikk.
Et liberalt samfunn hvis folk oppfører seg bra, og folk kan stole på hverandre
og at man har det bra. Det er fundamentet for et liberalt samfunn.
Det ble disiplinert av markedsøkonomi. Johan Nordberg hadde en greie om det
for en stund tilbake, om at markedsøkonomi lærer folk tillit og lærer folk å oppføre seg bra.
Avhengighet av hverandre.
Markedsøkonomi er gjentatt spill. Du møtes igjen.
Ja. Jeg må jo si at det jeg ender opp ... Eller min algoritme handler jo veldig mye om tillit til personer.
Fordi jeg har lest mye av Snoen, så jeg stoler på Snoen. Han er grundig og reflektert.
Og sikkert kompatibel med mine holdninger og alt sånt. Men jeg kan stole på de som kommer.
Jeg liker å høre på Sam Harris, han er ikke alltid enig med,
men han er grundig og saklig og etterrettelig. Og de vi har nevnt:
Rollnes skriver godt, Sjøli skriver interessant og viktig om energi og disse tingene.
Strømmen på sine områder. Det å finne seg en medieboble som er fornuftig,
og innenfor redaktørstyrte medier, så har jeg så vanskelig for å finne det.
Eller én som har fulgt meg gjennom livet: Economist.
Det er ikke alltid jeg er enig med dem heller, men jeg opplever at du vet hvor de kommer fra,
du vet hvilket nivå de er etterrettelige og rasjonelle og saklige
og ikke lar seg fange av ulike ...
Sånn konsistent bra over i mitt tilfelle 30 år, som jeg abonnerte på.
Foreign Affairs er en annen.
Og så syns jeg jo, nå har jeg plukka opp et abonnement på subjekt, for de drar opp viktige debatter.
Jeg støtter dem litt, bare fordi de er en stemme.
Jeg syns Nettavisen kanskje har en tendens til å ta opp
ting jeg er mer interessert i enn VG og Dagbladet og Aftenposten drasser opp.
Men hvordan ser medielandskapet deres ut?
Hva er det dere, hvis vi skal avslutte med å gi noen anbefalinger, er verdt å abonnere på?
Ta noen av disse bloggene. Har dere noe ... Liberaleren, selvsagt, men ...
Reason Magazine, det er bra. Johan Nordberg leser jeg i Alta i tillegg.
Så har jeg min faste, som jeg leser av de som er nevnt ofte.
Så sjekker jeg VG hver dag bare for nyhetene, men det har jeg ikke så stor tillit til.
Så prøver jeg å sørge for å få innspill fra ulike mennesker jeg stoler på, som jeg er uenig med.
Det fins oppegående folk. Jeg leser nesten alt Hans Olav Dale beskriver, som er en SV-er.
Ærlig og redelig og interessant.
Men ellers er det ikke noe sånn at jeg prøver å ha ambisjoner om å lese mer bøker.
Men det tar mye mer tid. Prøver å unngå døgnfluene.
Det rådet med å lese bøker tror jeg er veldig viktig, særlig i våre dager.
Hvor de korte formatene har tatt over på en sånn måte at mange syns det er tungt å lese en hel bok.
Det er jo ikke sånn at folk har blitt analfabeter.
Jeg tror de har mistet erfaringen med litt lengre formater,
som gjør at en langsom tanke ...
Den er det mange som har vanskelig for å ta inn i våre dager.
Du får lite dopamin? Kanskje det.
Så bøker er definitivt et godt forslag. Les en bok.
Vi har vært gjennom det aller meste.
Så det er ... Det er ...
Nei, jeg tror vi hadde en touch på det meste.
Jeg leser også "Utvalgte skribenter" fra Civita og Minerva, som jeg leser.
Ikke alle, det er mye rart dere òg, men jeg følger ofte med på det.
For å finne ut om det er noe interessant der. Og av og til er det bra ting.
Skal vi si det var det for i dag. Ble en lang en, dette, men ja ... Lange format.
Ja, vi får se om folk tåler det. Ok. Takk for i dag. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet
finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.