02.06.2025
00:00 / 43:27
E117
43 min
8
klar
diskuterer Arbeiderpartiets forslag om et skatteeksperiment der tilfeldige personer får lavere skatt via et lotteri, kalt "skattejokernord". Forslaget kritiseres for å bryte med prinsippet om likhet og for å skape uforutsigbarhet, selv om intensjonen er å teste økonomiske teorier om produktivitet og fordeling. Videre diskuteres en matsvinnlov som pålegger butikker å selge varer nær utløpsdato til rabatt, noe som allerede håndteres av markedet. Episoden tar også opp ineffektivitet i offentlig sektor, som et dyrt arkivsystem og en historie om saksbehandling i USA, samt miljøtiltak som ammoniakk som drivstoff.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Hei igjen! Da er det nok en gang tid for ekstra joker-ord.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Folk som ønsker å spille skattejoker nord. Og meg.
Regjeringen er problemet!
Ja, ja, ja. Da skjønner sikkert alle lytterne hvor vi skal hen.
Det skal vi. Vi skal på Skattejokker Nord.
Og det er jo ... Eller Arbeiderpartiet, som det også heter.
For Arbeiderpartiet er jo nå så usikre på hvordan skattepolitikk fungerer
at de må gjøre noen praktiske forsøk.
Saken er at de kommer til å trekke ut folk i et slags lotteri.
Som kommer til å få lavere skatt i form av et såkalt arbeidsfradrag.
Hvis du står i arbeid, vil du ha en lavere skatt enn hvis du ikke gjør det.
Sånn sett så blir det jo et slags lotteri.
Det er et rart forsøk, syns jeg. Da får vi se hvordan dette påvirker økonomien.
Det påvirker økonomien i form av at de som får lavere skatt, får mer penger.
Men dette er jo ikke i et så stort spenn at det vil påvirke den nasjonale økonomien.
Jeg har et litt ambivalent forhold til dette.
Noe av denne tenkningen er bra, noe er ikke så bra.
Tanken på at du kan gjøre et eksperimenter. Økonomi er typisk fag
hvor du bare må observere verden og lage teorier om den.
Men her har jeg tenkt å lage et eksperiment, så du kan forske og sånn.
På den annen side er det klart at når man driver et land,
så ønsker man ikke å ha en arbitrær politikk.
Du vil ha spilleregler som er tydelige, så alle skjønner hva som skjer.
Dette er jo ikke konsistent med det.
Så det bryter jo i hvert fall prinsipielt med det.
Og så er det selvfølgelig, som det sies, og for å stille med henne,
for å ta forslaget litt i forsvar, så er det klart at la oss si bredt ...
Så mener høyresiden at lavere skatt er bra for produktivitet, og alt det der.
Og venstresiden har en tendens til å mene at fordeling veier tyngre enn hensynet til produktivitet.
Og kanskje til og med den produktiviteten ikke blir så hardt rammet
av at folk betaler skatt, for hvis du har det bra, så gjør du jobben din
og så går du hjem og har fritid og alt. Og så er Stoltenbergs argument,
og det er han som har fremlagt dette, og han er jo også fagøkonom som vår venn Arne her,
at det er for lite empiri, det er for lite faktisk forskning, faktiske, håndfaste resultater,
for å vite om ting funker eller ikke. Og det vi snakker om her, er noe som høyresiden i utgangspunktet tror.
Så hadde det vært Høyre eller Frp eller oss, så hadde vi bare innført dette for alle,
og så var du ferdig med det. Og hadde det vært SV, så går du ikke med på det uansett.
Og det også kan jeg garantere. Dersom dette eksperimentet gjennomføres og viser positive resultater,
så kommer fortsatt ikke SV til å være med på det, fordi de er faktaresistente.
Men der Stoltenberg står i en mellomposisjon, er at kanskje den eneste veien til rom er
å få dokumentert det i praksis, uten at du velter.
Så målet her er å lære ting og få informasjon, og det aspektet av det
må jeg jo si at jeg ikke har sånn kjempestore problemer med,
selv om jeg syns det er prinsipielt veldig vanskelig å behandle folk ulikt.
Men har du sett på den skattetabellen som han har lagt vei i dette forslaget?
Ja. Den gjør det verre.
Den ødelegger jo hele dette forsøket med en gang. For det er da sånn: Årslønn fra 217 til 306 000, så skatter du i dag.
Da kan vi redusere det til 9,4. For all del, det skal jeg være med på, det er fint.
Fra 306 000 til 330 000, så er det fra 33,7 til 11,7 %.
Men hvis du tjener over 330 000, så går det fra 33,7 til 42,5 %.
Jeg så den tabellen og må innrømme at jeg klarte ikke å lese den og forstå hva som sto der.
Det kan jo ikke være riktig, disse lønnsnivåene er jo.
Det er jo ingen som tjener 130 000.
Det er massevis av mennesker som gjør det.
Men de gjør jo ikke det på en heltidsstilling.
Du er litt forbanna av deg, og dermed er du vant til
at det er ingen som tjener så lite fordi i Oslo tjener vi mye mer.
Men sånn snittlønn i Norge var vi inne på her forleden. 7500, eller noe sånt.
Medianlønn 645-43.
For å ha 330 000, tror jeg det utgjør en 75 %-stilling i butikk.
Sånn sirkus. Det høres rimelig ut.
Hvis du sier at du jobber en 100 %-stilling i butikken,
så vil du få mindre utbetalt enn det du får hvis du tjener 329 000.
For da får du lavere skattesats, ikke sant?
Så den skattestabellen du nå snakker om, den impliserer jo da at ved lodd,
så vil noen tilfeldige mennesker i samfunnet få høyere skatt enn andre.
Det kan jo ikke stemme? Jo, det er planen.
Det er faktisk planen? Ja, men så de mest produktive,
de som da altså får høyest lønn fordi de er mest produktive og gjør mest,
de skal straffes med høyere skatt?
Men det kan jeg ikke forstå, at det ikke blir en saksøking av staten?
Hvis du blir trukket ut til å få høyere skatt?
Jeg ville ikke vært med på den loddregningen der.
Dette er en tabell og et skattesystem som fungerer veldig fint
hvis man bare trekker blant studenter.
Men vi må ha misforstått et eller annet her. Det er Norge vi lever i, da.
Selv VG-arbeidet er for galt.
Jo, men Stoltenberg er jo ikke gæren. Er du helt sikker på det?
Jeg tenker at vi har en tendens til å romantisere Jens Stoltenberg litt.
Vi glemmer de verste tingene i livet. Og vi er lagd for å glemme det.
Da er det mye lettere å gå videre. Det er så lenge siden Stoltenberg var aktiv
i norsk politikk at vi har fortrengt de delene av Stoltenberg som var helt sinnssyke.
Men selv om jeg husker at Stoltenberg innførte:
La oss redusere avgiftene på dieselbiler og begynne å subsidiere landbruket
til å produsere raps for å lage biodiesel. Selv om du bruker mer fossil diesel.
Og jeg mener det er pretty fucking ko-ko.
Jeg syns vi kan minne om dette Beck-Holte-poenget.
Han mener jo at den gangen Bondevik vant med kontantstøtten,
så slo liksom bare Stoltenberg ut henda og ga opp.
Når han er tilbake nå, så er det jo egentlig bare for at Arbeiderpartiet skal vinne valget.
Jeg hentet det skjermbildet rett ifra regjeringens forslag.
Så dette er sånn det ser ut og er lagt frem så eggelt.
Det er en del ... For å ta noen innsigelser mot dette her ...
Hvis vi skal forske på disse tingene, så burde vi kjørt denne ordningen over tid.
For det kan jo ta litt tid før folk begynner å respondere på ...
Planen er fem år, ikke sant? Om det er nok, det er ikke nødvendigvis helt sikkert.
Det andre som egentlig er veldig nært forbundet med det Trond nevner, er jo det at dette er jo ...
Dette er jo folk som har en litt mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet.
Det er jo ikke sikkert at hvis du skulle sette inn noe innsats på å bedre økonomien,
og det å få inn folk som ikke er produktive, at det er en enorm gevinst med det.
Motstykket av det er selvfølgelig å si at skal vi i det hele tatt drive politikk
på en måte som former folks liv, ikke sant?
Så driter du på hva som er empirien i forhold til hvordan folk tilbyr arbeidskraften sin.
Det er jo deres liv.
Jeg har jo aldri sagt at skatt er tyveri,
men jeg har sagt at skatt er en måleenhet for hvor dysfunksjonelt samfunnet er.
Jo høyere skatt, jo mer dysfunksjonelt er samfunnet.
Jeg har nok i lystige øyeblikk sagt at skatt er tyveri.
Men jeg har i offentligheten unngått å si det, fordi jeg syns det blir ...
Jeg vil reise et spørsmål. Har de spart inn på noe annet for å finansiere ordningen?
Vi trenger ikke det, ifølge SV, Kaski og Kalle. Det er ingen behov.
Det mistenker jeg, og det er veldig negativt dersom de bare finner på penger.
Som vi har tenkt å bruke til noe annet, og ikke til hunder.
Jeg skjønner hva Stoltenberg gjør i den tabellen der,
for den siste skattesaken der tror jeg den skal gjelde alle. Mer skatt for alle.
Men det hadde jeg faktisk forstått.
Fordi det der å gi folk en utilbørlig ulempe ved loddtrekning høres helt sprøtt ut.
Fordi det du gjør, er å bruke opp tilliten til systemet, ikke sant?
Hvis du er den som får høyere skatt fordi Stoltenberg har arrangert ekstra Joker Nord.
Det er litt gøy. Du føler deg litt som diktator hvis du arrangerer skattejoker-nord.
At du bestemmer hva som er økonomien.
Jeg tror bare Stoltenberg har blitt litt prega av Trump.
Det som er logisk i den tabellen, er at det du søker å finne ut,
er om du får flere arbeidstimer ut av folk dersom de får gunstigere skattevilkår.
Går du på lønnstrinn som typisk jobber deltid,
så er det størst mulighet for å få den effekten.
Det er jo også folk fra 25 til 35 år. Så det er ikke nødvendigvis studenter engang.
Poenget er jo å få folk inn i arbeidsstyrken.
Så tanken skjønner jeg jo. Tanken bærer jo mye mening.
Du skjerper skatsesatsene der du hadde begynt å se effekten. Og det er rart.
Fagøkonomisk så skjønner jeg ikke poenget med det siste trinnet.
Nei, men dette er et eksperiment. Og så skjerper en for andre, da.
Dette får noen skjerpe for andre.
Jo, jeg skjønner. Men det du ønsker, er å få de på de lave trinnene
til å komme inn i den bracketen som nå får høyere skatt.
Så du får en sånn ujevn ... Du setter et tak ...
Hvor det blir ulønnsomt å jobbe. Og det taket dukker opp
der det burde bli lønnsomt å jobbe. Der det begynner å skape mer verdi.
Der setter man tak og sier at "her skal du ikke skape mer".
Jeg forstår ikke poenget med det.
Men et positivt trekk av deg er at noen får i hvert fall lavere skatt.
Du kunne gjerne gjort det med alle, også uten den siste.
Men jeg tror kanskje vi må grave oss ned i den artikkelen en gang til. Det er så galskap.
Det er jo rart, selvfølgelig. De driver jo ikke og eksperimenterer med folk.
Det er jo et eller annet som er clean coconut.
Trond, vi forsker på effekten av lange fengselsopphold på folk.
Vi har dømt deg til 16 år! Kom møte til soning på onsdag.
16 aksepterer jeg ikke, men vi kan møtes på tre år.
Under forutsetning av at de prøver å kommandere meg til å gjøre noe.
Vi får håpe justisministeren ikke har samme ambisjoner som finansministeren, da.
Jeg syns det hadde vært litt interessant med litt loddtrekning i rettssalen!
Ja, du er trukket ut.
Du får ekstra streng straff! Gratulerer.
Du ble tatt som fyllekjøring, og egentlig skulle du hatt 21 dager,
men i det nye forsøket, så får du 21 år.
Interessant i og for seg?
Ja, samfunnsmessig akkurat like interessant som dette skattemessige.
Men staten gjør jo mye rart for å påvirke atferden vår.
F.eks. har vi fått en såkalt matsvinnlov.
Det høres gøy ut.
Den har også gode intensjoner.
Den sier at den pålegger dagligvareforretningene å sette ned prisen på varer
som nærmer seg utløpsdato, som de i og for seg gjør, iallfall.
Det gjør du jo allerede, så hvorfor lurt skal de ha lov for det.
Jeg går alltid innom og titter nedi hylla hvor 30- og 50-prosenten ligger.
Sist fant jeg åtte bokser med Enduja fra Peppes.
De ble med meg hjem fordi det er veldig fin smakstilsetning.
Jeg ser i Aftenposten at klima- og miljøminister Andreas Bjellan Eriksen
står foran tilbudshyllen og later som han finner et kjempetilbud.
Jeg drev med service på noen avfallsanlegg før, og da ble jeg sendt opp til Hedmarken.
Der tok de imot matrester, og putta de opp i et kar og tilsatte kjemikalier og varmt vann.
Det lukta så hugg og helvete at jeg tror hele Hamar hater den plassen der.
Men det er jo fordi det blir en ressurs, og dette blir yrket som dyrefôr når det er ferdigprosessert.
Det lyder litt ekkelt akkurat det der.
Men hvis kuer og katter vil spise av dette, så må de da få lov! Tenker jeg da.
Det markedet regulerer seg sjøl, men det er litt sånn matsvinggreie.
Man måler på hvor mye matsvinn vi har fordi folk kaster mat.
Det er jo litt av den samme greia. Hvis man går inn i detaljene på hva de måler ...
Hvis du kjøper en kylling, så er det tross alt mye bein på den.
Men det utgjør en viss prosent. Det blir bare mer regnestykke.
Og så er det en annen ting med det,
fordi det kan virke litt uromantisk å kalle mat for bare en ressurs.
Men det er det nå faktisk. Industrielt husdyrhold og alt sammen,
det er ikke vakkert, men det er nå tross alt sånn vi lager mat da.
Så det ligger et sånt element av moralisme i det som jeg har et problem med.
Fordi det fremstår som det er verre å kaste en brødskive
enn en wattdott. Fordi mat har et eller annet hellig ved seg.
Og så lager man lover som regulerer dette fordi denne moralismen gjennomsyrer
hvordan vi tenker på det. Men til syvende og sist så er mat bare energi.
Det er energi som du har blanda med jorda og fått noe ut av,
og så har du transportert det hit og dit, og noe av det får ikke avsetning.
Og så kaster du det, eller du gjør det som er billigst med det.
Kostnaden på ting handler om tilvirkning og produksjon, utvinning
og logistikk og transport og alt det der.
Og vi flytter disse tingene til sentraliserte varehus, daglige varebutikker,
og så plukker vi opp det aller meste og så blir det litt til overs.
Og så er spørsmålet: Er det ressursmessig? Hvis man skal fortsette på moralismesporet,
er det bedre for planeten at vi gjenvinner dette, enten på denne dyrefòrermåten eller bare,
eller om vi begynner å lage lover som sier at dette skal på død og liv selges
til folk som ellers ikke ville ...
For effekten av det vil jo nødvendigvis være at butikkene, kjøpmennene,
må bruke litt ressurser på å få samla og følge dette lovverket,
så du får litt sånn regulatorisk overhead.
Og så ender du da opp med at noen må kjøpe dette.
Og det betyr at det må legges så prisgunstig at folk vil kjøpe det,
hvilket betyr at du vil fordrive...
Noe av den vanlige omsetningen for å ta restematen,
som jo bare fører til at du kommer til å få litt mindre inn i tilskuddsenden,
som da gjør at sannsynligvis må du oftere i restedisken for å handle,
men du ender opp i det samme problemet likevel.
Egentlig så er det bare spørsmål om hvor mye ressurser koster det
å sette opp disse restediskene og få folk til å kjøpe det,
og hva har effekten på topplinja?
Jeg skjønner ikke hvor de vil den.
Jeg føler at markedet allerede har løst problemet,
og nå skal staten inn og påby et problem som de allerede har løst.
Hvis du går på Rema 1000, så har alle butikker en tilbudstisk hvor de har datovarer.
Det finner du veldig mange andre butikker også.
I tillegg til det har du Too good to go, som er en egen app.
Der legges det jo ut poser med mat. Du vet ikke hva du får,
men når det nærmer seg stengetid i butikken, så kan du møte opp, og så har du fått en ...
Melding på telefonen din at du har en pose for "too good to go".
Det gjelder ikke bare butikker, det gjelder kiosker fra Narvesen, 7-Eleven
og alt mulig rart. Du kan risikere å komme dit og få to baguetter, f.eks.
Men jeg husker jo min eks. Hun var vel sånn: Ok, innimellom.
Så meldte hun seg på det too good to go-greiene.
Jeg lurer på om de hadde en Facebook-løsning hvor du kunne sende en melding lokalt i Notodden.
Reiste ned der, og så kom hun hjem med en bærepose som hun hadde betalt 50 eller 100 kr for.
Men det fulgte alltid med to-tre produkter
som gjorde at dette var vel verdt turen ned til butikken for å hente.
Og så kaster du det hjemme istedenfor i butikken.
Det blir en sorteringsmekanisme hvor vi tok ut det vi ville ha.
Dette og dette var dritfint. Jeg fikk noe fransk ost en gang i tida.
Det passer jo veldig bra til meg. Som følger med fransk ost til 300 spenn,
som kosta 100 kroner, inklusiv en full papirpose med noe annet.
Ja, noe rundt der. Men det kom alltid masse rart der.
Det kunne komme kjøttdeig, koteletter, kylling ...
Det kunne komme varer fra varmdisken.
Og så velger vi ut og sorterer ut hva som er verdi, og hva som ikke er verdi.
Og så kaster vi det som vi ikke vil ha. Det ryker ut, ikke sant.
Men da har du flytta matsvinnet bare fra butikken til hjemmet?
Ja, men du har redusert det, for vi har tatt ut en halvparten, som vi vil beholde.
Og så har man allerede løst det problemet med hva som er verdt ressursen.
Er det sånn med fransk ost som det er med en polflaske?
Hvis du knuser den og korken sitter på, så kan du gå tilbake på polet
og si "jeg skal ha tilbake for de avgiftene".
Nei, jeg har ikke sett noen kork på fransk ost, dessverre.
Men spørsmålet er, fordi det er høye tollsatser, og når det går i restedisken,
og det ellers hadde blitt kastet, er det da slik at man egentlig får en?
Det burde prinsipielt sett være det samme.
Jeg er nok redd for at toll legges på grensekyssing.
Men uansett, dette lyder som nok et eksempel på politikerens syllogisme.
Som sier "vi må gjøre noe, dette er noe, vi vil gjøre noe med dette".
La meg poengtere kanskje den største andelen matsvinn jeg vet ikke om.
Det kan være den største enkeltvaren som går til svinn. Det er kaffegrut!
Du koker denne kaffen i kaffetrakteren din.
Når du har kjørt den gjennom kaffetrakteren, så veier den kaffegruten
når du kaster den tre ganger så mye som det kaffen gjorde.
Fordi den er full av vann. Akkurat som tonns CO2.
Det veier jo mye mer enn bensinen som gikk inn i bilen da du inviderte CO2-en.
Det er akkurat det samme prinsippet. Du tilsetter masse vann i kaffen.
Så kaster du kaffegruten. Nå utgjør denne en vekt som er tre ganger.
Man skal ikke alltid tro på det å kaste så mange kilo.
Nei, disse tallene er jo litt sånn tullete.
Det er altfor lite nøkternhet i hvordan de brukes sammen.
Det gjennomgående poenget mitt er at det er et energiregnestykke i dette.
På samme måte som med gjenvinning av ulike slag.
Vi var inne på "pennen teller" og "aluminiumsbokser" for noen episoder siden.
Det er det eneste som var sånn økonomisk bærekraftig av disse gjenvinningstingene.
Det viktige er hvor mye ressurser du kaster bort.
Kaster du bort mer ressurser på å gjenvinne, så må du la være å gjenvinne.
Det er et poeng i seg selv. Moralismen forkludrer bildet
i en så alvorlig grad at man tar gale politiske beslutninger.
Det er noe rart i hele den situasjonen.
Hvorfor skal staten komme inn og si akkurat hvordan butikkene skal agere?
Man kommer seg inn i et bilde hvor staten hele tiden skal ha en større andel
av kontrollen over den økonomiske aktiviteten, som er himla rart.
Her hvor du egentlig skulle hatt litt kreativ destruksjon.
En del av disse matvarene skulle sikkert vært kastet.
Det å presse dem til å bli konsumert på noe vis er jo ikke nødvendigvis rett.
Ressurser og bruken av det. Så kom det opp en artikkel i Nationen,
Hvor Lars på 80 velter i bosspann. Meningsløs bruk av offentlige ressurser.
Aldri gjort om før. Nei. Fordi han uttrykker en viss frustrasjon.
For på to husholdninger der, så har de 20 søppeldunker!
Dette tyder på noe utleie og sånn, og litt sånt noe.
Men de ender da opp med vanvittig mye flere dunker enn det de trenger.
Kreve areal, ikke sant. Og så er spørsmålet:
Kommer dette ut som noe økonomisk fornuftig i andre enden, da?
Det er jo svaret nei på, det vet vi jo. Det skal ikke snakkes høyt om.
Men det koster mer å gjenvinne disse ressursene enn det vi får ut av dem i andre enden.
Ja, og vi har jo allerede vært inne på dette knotet med plastposeavgift
og at når du gjør plastposene så dyre at folk ikke skal harme lenger,
så bare tyter det ut i en annen ending.
Eller bruke gjenbruksposer eller et eller annet
for å få hverdagen til å gå opp.
Og det er altså noen som har laget reglene som ikke har tatt høyde for
at folk har et hverdagsliv som faktisk skal gå opp. Og det er jo fascinerende.
De forstår ikke menneskelig avferd, men de skal regulere menneskelig avferd.
Ja, det er akkurat det det er.
Én ting er at de kjøper disse rullene, men det var visst mye bedre.
Men hvis jeg finner ut at disse posene er så dårlige, så jeg bruker tre sånne poser istedenfor én butikkpose,
så begynner regnestykket å bli dårlig igjen.
Men det er fremdeles økonomisk lønnsomt.
Jeg har en story litt i samme gate.
Selv om vi nå skal bevege oss til det statlige byråkratiet.
Staten har nemlig bestilt et nytt saks- og arkivsystem.
Og det har kostet ... Billig, tenker jeg.
Nei, det har kostet 229 millioner kroner. Også for software?
Det ble bestilt i 2019, og den skulle dekke alle departementene.
Men så vises det til at bare 6 % av byråkratene kan bruke det.
Og dette systemet skulle da føre til effektivisering, automatisering,
og det skulle være fremtidens saksbehandlingssystem,
og det skulle gi mer velferd for mindre ressurser.
Men tydeligvis ikke for så veldig mange, da.
På den annen side, nå jobber jeg i det offentlige selv,
og det finnes et sånt arkivsystem, men jeg aner ikke hvordan det funker.
Og det dukker opp i postboksen min. Av og til så får jeg noe der sånn.
Og så lukker jeg det systemet, sånn at jeg ikke ser det!
Veldig slitsomt å ha noe du ikke vet hva er.
Det koster mer å lage dette software-systemet for arkivering
enn utvidelsen av Riksarkivet. Og når det skal utvides, da snakker vi tunnelarbeid!
Sprenging, altså, jeg har vært oppe der og jobbet med det, og det er dyrt.
Ikke bare at det skal lages areal, men det må jo tilpasses med riktig ventilasjon
og tørr luft, så ikke ting skal forringes. Det er en voldsom investering.
Men jeg tror fremdeles det er billigere.
Så dere dette intervjuet med Doge-teamet til Musk?
Nei, så du ikke. Det var på Fox, og det skulle være en sånn rehabilitering,
for vi hadde fått så mye medfart. Og så fortalte de om ...
Because the mine. The mine? Altså, gruven? Ja.
Og så hadde liksom spørsmålet kommet til noe sånt: Hvor kan vi sette på flere folk?
Eller er det … Nei, det er ikke mulig. Det må jo være mulig å bare sette på flere saksbehandlere
eller et eller annet, så får du gjort … Nei, nei, nei. Because the mine.
Altså gruven? Ja. Fordi det viser seg at alle dokumenter knyttet til pensjonssaksbehandling i det offentlige USA er lagret.
I en gammel, nedlagt gruve.
Altså, det er en fysisk gruve med papirer.
Jeg skulle ønske jeg kunne si "bare i det offentlige", men det er sikkert ikke satt.
Nei, men det er altså ... Så det de snakker om, er at det var en kapasitetsbegrensning
på ting du fysisk kunne flytte ut av denne gruven.
Så du fikk bare gjort 150 saker om dagen
fordi noen måtte ned i denne gruven og bære papirer ut.
Jo, men kan du forstå ... Så et av tiltakene til Musk og Doge er at de skal digge Doge.
Digitalisere hele denne gruven. Nå skal bare ting lempes ut og digitaliseres.
Men ikke sant. Altså, offentlig sektor i USA er virkelig sprøtt.
På en eller annen merkelig måte har de klart å gjøre det enda mer komplisert,
tungvint og bakstreversk enn det man har klart i Norge.
Og som offentlig ansatt ... Jeg ser jo hvor ueffektivt det er.
Og det gjør alle som jobber i offentlig sektor. Det er så mye ting som kunne vært forbedret.
Ikke fullt så er nok Norge av de stedene der offentlig sektor fungerer best.
Du har vært på ferie i Hellas for 20 år siden, og det er postkontor med stemplingsagenter.
Du må innom den ene og den andre og den tredje for å få gjort den enkleste ting.
Samme i USA, hvor du ender opp med sånn bærepose ...
Der er det ikke slutt på bæreposer. Du har egne folk som pakker bæreposene for deg.
Som står og hilser på deg når du kommer inn i butikken: "Hello! Velkommen til Walmart!"
Amerikanerne er jo foran oss. De har jo brukt papirposer uten hanker
i alle år til matvarer. Dette er et u-land på en del ting!
Jeg husker jeg skrev min siviløkonomiske oppgave på arbeidsmarkedet.
Der fikk jeg en sånn aha-opplevelse.
Jeg leste Donald Duck og at han var altmuligmann på margarinfabrikken.
Det hørtes jo storartet ut. Men det er ikke det som er greia.
Poenget er at, som han gjerne sier i økonomifaget, så fins det et A- og et B-arbeidsmarked i USA.
Det er et A-marked for folk som har kompetanse, og så er det et B-marked for folk som ikke har det.
Hele poenget med historien med Donald Duck var at han bare har drittjobber.
Men dette er litt norsk. Gi drittjobbene en kul tittel og et fagbrev,
og så høres det veldig flott ut.
Ja, ikke sant. Skal vi ta Equinor? Det var en ting du la merke til.
At de har gitt opp en del miljøtiltak på skipene sine?
De har rett og slett gitt opp å bruke ammoniakk som drivstoff?
At det er noen rederier som går konkurs fordi sånt skjer.
Men Equinor trekker seg ut av nok et prosjekt.
Store skip, jeg tror det var fire milliarders skip, skulle gå på ammoniakk istedenfor tungolje.
Så viser det seg at dette er økonomisk bærekraftig på noen som helst måte.
Dette er bare tapsluk, og så finner Equinor at dette trekker vi oss ut av. Farvel.
Merkelig med det, at ting du kan regne deg frem til på forhånd, at det ikke lønner seg, faktisk ikke lønner seg.
Dritt for SV.
Men det som er interessant, er et annet stort internasjonalt selskap
som forsker på det samme, å bruke ammoniakk.
Det er Toyota. Toyota prøver å utvikle bilmotor som kan gå på ammoniakk.
Som erstatning for bensin og diesel.
Der er jeg usikker på om ... Hvis de klarer å få teknologien rimelig nok,
så er det kanskje fornuftig. I norsk målestokk er prisen på ammoniakk ...
Om seks og tolv kroner, avhengig av markedet og hvordan det svinger.
Norsk målestokk vil seks kroner literen for ammoniakk være mye billigere enn det vi kjører i dag.
Jo da. Men problemet med det ...
La oss bare si to ord om Toyotas strategi de siste årene.
Nå har jo alle bilfabrikanter konvertert til en eller annen form for elbilproduksjon.
Og så har de nå gått tilbake på det fordi man ser at subsidiebiten stopper.
Tesla fortsetter, men alle andre skalerer tilbake.
Men Toyota kastet seg aldri ordentlig på elbilgreia, de satset på hydrogen i stedet.
Altså sånn hybridhydrogengreie. Hvis du ser på regnestykket i utgangspunktet på hydrogen,
fordi hydrogen er kostbart å tilvirke og oppbevare ...
Fordi det er så små molekyler, må du ha svært tette tanker under høyt trykk.
Og når du bygger en sånn bil, du får lang rekkevidde. Du kan ha 1000 km rekkevidde.
Men du lager både en elbil og en brenselcellekomponent.
Du doblet kompleksiteten der, mer eller mindre.
På samme måte som en vanlig hybridbil. Da må du ha både eldrift og fossil drift.
Hvis ikke du får lada deg på en stikkontakt og skal kjøre et stykke med dem,
blir de ganske dyre i drift. De bruker mer drivstoff.
Ja, fordi de er tyngre. Og de skal ha to komponenter.
Det har vært hardt energitap, ikke sant?
Den lille fordelen du får, er at du gjenvinner litt bremsekraft.
Men det gjør ikke opp for ... Det koster mer å akselerere.
Men Toyota er jo et eksempel på et stort selskap som har lykkes gjennom mange år.
Men som der ... For å si det sånn, styrelederen heter Toyota.
Og det har jo vært kjent en stund at det tas ikke helt optimale beslutninger i Toyota.
Det er et nepotistisk system. Det gjelder flere fabrikanter.
Volkswagen har sine problemer med fagforeninger og regulatoriske problemer.
Volkswagen er vel anslått til å gå konkurs i løpet av de neste ti år?
Ja, jeg er svært overrasket hvis de ikke er konk innen ti år.
Det gjelder for øvrig Ford og GM også. Fordi de har enorme gjeldsbyrder og svak omstillingsevne.
Har du Ford og GM, så har jo de i stor grad levd av ...
De spiller med United Autoworkers og fagforeningene og alt det der.
Som gjør at de får en del høyere kostnader, uten at de som jobber der,
får bedre betalt på Tesla. Der du ikke er "unionized". Men det betyr jo ingenting.
Men Volkswagen er da styrt av et sånt sett med interessegrupper.
Du har en eierfamilie som har sine interesser, og så har du sterke fagforeninger som har sine interesser.
Du hadde jo en sjef i Volkswagen som etter Dieselgate-skandalen,
da de juksa med utslippstallene på dieselbilene sine,
så måtte jo de gjøre bot og bedring og skulle lage elbilladere og alt mulig rart.
Og da var det en sånn greenwashing-kampanje som ble ledet av en fyr som het Herbert Dies.
Og han holdt på noen år, og de begynte jo å lage elbiler fra bånn og skulle konkurrere på det.
Og så fikk han sparken. Og så har man gått tilbake til den produksjonen man holdt på med, som da ...
De har en gjeldsbelastning som er helt enorm,
og de har nå synkende produksjon år for år. Det går mindre og mindre omsetning.
Regnestykket er så åpenbart: Ikke kjøp aksjer i Volkswagen.
Men det var vel et sidespor. Vegards aksjerådgivning.
Hvorfor foreslår du en long Tesla short Volkswagen-strategi?
På tiårssikt - I guarantee you.
Jeg har for øvrig anbefalt Tesla siden 2017.
Jeg kom over en sånn short-video her ... Hva heter landet ditt, da?
Kall det finans-Moguli i USA, som har sitt eget talkshow-radio-podkast
med innringere som ringer og spør om økonomiske råd. Dave Ramsay.
Og der er det en som ringer inn. De hadde plutselig innsett at de hadde litt midler likevel.
Den ene av dem hadde jobbet i Tesla for en del år siden,
og satt jo på 60 000 dollar i aksjer!
Det fulgte jo med i jobben, du mistukte jo ikke aksjene,
men du opparbeider deg litt og litt aksjer for hvert år du jobber.
De hadde ikke tenkt over det, men så viste det seg
at mammas aksjer var verdt 60 000 dollar!
Dette kunne ikke rydde opp i hele økonomien,
men de syntes avkastningen var så god at de ikke var sikre på
om de skulle betale ut gjelda si eller sitte på aksjene.
Men det hadde bare vært småpenger en gang i tiden.
Men nå er det ikke det, nå er det blitt en solid sum.
Tesla har ikke vært kødd hva angår utvikling.
Det er litt volatilt, så du skal ha en langsiktig tanke om at dette lykkes.
Nå har jo Teslas eier Elon Musk også funnet ut at han skal slutte med politikk
og drive med butikk igjen. Han har jo tatt en personlig kostnad.
Økonomisk, ved å drive med politikk. Ja, dette hadde jeg moro av.
Vi snakker om sånne tankebobler. Intellektuelle bobler.
Folk blir låst inni og klarer ikke å se utenfor.
Kjenner du han derre Morten Gressvik, journalistfyren?
Morten Gressvik har jeg ikke ... Nei, sier jeg feil. Journalist Gressvik.
Ja, jeg vet hvem du mener. Han utenriksattachéen, eller hva vi ... Nei, ikke attaché.
Han klovnen som har dekket alt fra Irak og Kuwait til USA.
Alkisen. Som ikke kan oppføre seg.
Nettopp. Ok, jeg hadde moro av å se en sånn Twitter-tråd han var inne på.
Han driver nå og tweeter: "Jaså, så Musk skal gå av?"
Det hadde vært nyttig å vite fra begynnelsen av.
"Jaså, Musk skal gå av?" Det hadde vært nyttig å vite fra begynnelsen av.
Du kan gå inn på Angres Wilsons konto og se hva han har svart på.
Og det er liksom fra lenge før han nå sier dette, så svarer han også ...
Det var ingen av oss som visste dette, at han skulle gå av etter 130 dager.
Og så er det noen som poster en artikkel under fra februar som sier
at Musk skal sitte i 130 dager. Så det er bare å følge med.
Og det er liksom på hans konkrete spørsmål eller svar eller påstand
så blir det svart og dokumentert. At det er ikke sånn som du sier.
Igjen og igjen og igjen.
Enten leser han ikke tilsvarende som han får, eller så driter han i det.
Men uansett så er han paktaresistent, fordi du har låst deg inne i en boble hvor alt Musk gjør, er gærent.
Det at han skulle gå av i lappen av 130 dager, det har vært en gitt.
Fordi etter mer enn 130 dager så trår du noe regelverk i kraft.
Som krever en mye mer sånn der ... Inni hvilke koblinger har du, hvilke fordeler og utlemper?
Det gjelder ikke de første 130 dagene.
Derav så kan du ... 130 dager er en veldig bestemt grense i den amerikanske lovgivningen.
Ja, og uten at jeg har fulgt med spesielt på det, så har jeg visst dette siden dag én.
At dette var et midlertidig prosjekt. Gressvik har ikke visst det.
Men det har vært helt åpenbart, og det har til og med i kontorene til Doge
så har det hengt en klokke på veggen som bare har telt ned de dagene.
Mer, man kunne sagt det høyt, men ...
Gressvik får ikke det med seg uansett hva du gjør.
Det er veldig vanlig at man ikke får med seg ting sånn helt optimalt
når man er full fra klokka tolv på formiddagen til klokka to om natta.
Bare for å presisere hvorfor vi er så åpne på dette:
Gressvik har da gitt en del nokså ufine tilsvar til folk i fylla.
Og lagt seg flat gang etter gang, og gjør det igjen og igjen.
Han har bare lagt seg flat de gangene han har blitt hengt ut i media.
Blant annet var det en for noen år siden som la ut en tweet hvor han liksom ...
"Ok, jeg mista bikkja mi, og det var tungt."
Så ender han opp i en diskusjon med Gressvik en ukes tidlig to senere.
Da går Gressvik inn, og så finner han den tweeten, og så svarer han på den med et klovnefjes.
Altså ... Ordentlig empatisk og sympatisk fyr, syns jeg.
Det er skikkelig klovnete at folk sier
at det er tungt å miste bikkja mi som jeg har hatt gjennom ti år.
Det er noe med internett som gjør at folk ikke har sånne normale ...
Det er veldig typisk at dette skjedde i to-halvtre-tida på natta.
For da begynner gjæringsfunksjonen til gresset å gi alkohol.
Nei, jeg bare syns det var interessant, for det var så åpenbart og sent.
Den bobla som han lever i. For jeg tror jo han faktisk tror på det når han sier det.
Jeg tror ikke han prøver å manipulere, engang. Det er bare at du er så blind for fakta
at du registrerer ikke engang at du tar feil. Og så bare fortsetter du.
Og så skjemmer du deg ut på den måten han gjør.
Nå jobber han vel ikke i TV2 lenger? Om de måtte ...
Han måtte si opp, det passet visst å si opp på et eller annet tidspunkt her.
Sånn AKAN-greier inni bildet. Han driver vel en podkast?
Ja, det gjør han. Hva er det? "Morten og Shahid løser ingenting"?
Ja, eller ... Han heter ikke Morten. Nei, ok. Fredrik Gressvik, takk.
Der sitter han og forteller gamle krigshistorier, da.
En av de krigshistoriene fikk jeg faktisk med meg her.
Så tenkte jeg at dette burde sklidd litt av. Nå sklir vi helt av, men jeg må bare.
Det er fordi han hadde vært i Israel. Og så ...
Vi var tilbake tidlig på 2000-tallet og dekket Israel-Palestina.
Og så hadde han fått tak i noen Hamas-folk
som han hadde avtalt å gjøre et intervju med inne i Palestina.
Vi møtes der og der, og så blir han hentet på grensa.
Eller har sjåfører som skal kjøre han inn der, og så får han telefon fra en annen journalistkollega
fra om det var BBC eller et eller annet: Er du på vei dit nå?
Da tror jeg du skal snu, for alle vi andre i media har fått beskjed
om å møte opp der med kameraer, for der skal det skje noe ordentlig spennende!
Ok, da snur vi den bilen og kjører andre veien.
Det de skulle gjøre, var jo at de hadde planlagt heltberettigelsen
av en vestlig journalist midt i et gatekryss.
Dette skulle de gjøre så synlig som overhodet mulig.
Men han er fremdeles på deres lag! De har prøvd å ...
De har planlagt å vise hvordan de kan drepe vestligske journalister,
og så er han fremdeles på laget til de som ønsker å drepe ham! Helt fantastisk.
Det var litt høy historie. Han tyder på lav læringskurve.
Ja ja. Skal vi si det var det for i dag? Vi lurer på det. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
Så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.