22.05.2025
00:00 / 58:01
E111
58 min
15
klar
økonomiske utfordringer som nedgradering av USAs og Oslo kommunes kredittvurdering på grunn av økende statsgjeld og rentebelastning. Den tar opp misforståelser rundt inflasjon versus prisstigning, tollsatsers økonomiske effekter, og energisystemets sårbarhet i Europa, spesielt knyttet til fornybar energi og industriens konkurranseevne. Videre kritiseres norsk politikk for subsidiering av kraftkrevende industri og urealistiske klimamål, samt politisk korrupsjon og beslutningsprosesser, eksemplifisert ved Libya-bombingen.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse og de politisk spedalske og de politisk søkende.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Ja, da har jo ... Nå har jo de internasjonale ratingbyråene vært ute og kjørt igjen.
Én ting er jo det som kanskje har fått størst internasjonal oppmerksomhet,
det er at Moody's har nedgradert USAs statsgjeld, av grunner som er helt opplagte.
Statsgjelden vokser kjempemye, og dermed rentebelastningen.
Så den er tatt ned fra den perfekte tidspunktet.
Trippel A-ratingen til dobbel A1, som ville vært hva Moody's ville kalt en dobbel A-pluss.
Men fortsatt med stabilt outlook. Dette er store scootere. Endringer skjer jo litt langsomt.
De skjer langsomt, men gratulerer til Trump med å ha ført en politikk som klarte å følge det
i løpet av 150 dager!
Jeg syns jo det tar seg kjempedårlig ut.
Jeg vil stå tett i nøtta sånn at de ikke bryr seg.
Og la oss poengtere det åpenbare.
For en vanlig president som ikke har sittet i mer enn noen måneder,
ville det vært vanskelig å legge skylda på han for at amerikansk gjeld eksploderer.
Men for en som har vært president tidligere og ikke gjort én dritt for å redusere den,
og faktisk ganske mye for å øke den, er det vel fordi han er superansvarlig for dette.
Det er ikke helt usannsynlig at man ser ...
Altså gjør en viss vurdering av dette og sier at det er gjort så mye grep i økonomien nå,
at vi ser en mindre betalingsevne på den samme rentebelastningen.
At det er en del av pakka.
Det er godt mulig at Trump her lager ris til egen bak.
Hvis det er sånn at han stimulerer inflasjon ved disse tollsatsene, så vil du jo ikke få ...
så vil du ikke få rentekuttene fra Federal Reserves som du tenkte.
De rentekuttene fra The Federal Reserve som du hadde tenkt deg,
som betyr at gjeldsbelastningen til statsgjelden vil fortsette.
Eller den vil bli høyere enn hva den ellers ville ha vært.
Jeg beklager å småspikke på dette temaet,
men du er på feil podkast til å bruke begrepet inflasjon om prisstigning.
Ja, det er fullstendig sant. Det er det jeg kjenner igjen.
En eller annen dag må vi faktisk forklare de to utgavene av inflasjon,
På de to forskjellige retningene i økonomisk filosofi og teori.
Skal vi si at den dagen er i dag? Vi kan gjøre det.
Inflasjon er altså det Norges Bank og norske medier og politikere alle snakker om,
at inflasjonen har gått opp fordi kornprisene fra Ukraina har gått opp.
Det er bullshit. Det er prisstigning. Det er knapphet på en ressurs.
Kan erstatte den med en annen ressurs. Det er ikke relevant for noe som helst.
Men fordi du har denne begrepsblandingen ... Fordi inflasjon forstås ...
I vår skole, som gjerne er østerriksk eller et eller annet sånt ...
Så snakker man om at inflasjon er monetær inflasjon.
Man har trykket penger, prisene går opp fordi du har for mange penger som jager de samme varene.
Når en eller annen reell økonomisk faktor der ute gjør at prisen på noe går opp,
så signaliserer det knapphet, ikke at du har trykt for mye penger.
Hvis du sier at begge deler er inflasjon, og Norges Bank har et inflasjonsmål
Og skal sette opp eller ned renten basert på disse to helt separat,
på samme måte, så er du jo litt ute å seile. Vil jeg mene.
Jeg har litt lyst til å dvele bare ved den metaforen uttrykket inflasjon egentlig er.
Det betyr jo å blåse opp noe. Inflantere.
Det er som når du blåser opp en ballong. Her blåser du opp pengemengden istedenfor.
Mer penger som jager mindre gods. Det er egentlig en fin måte å se det på.
Men saken er jo også egentlig litt vanskelig. Hva er som egentlig er ...
Når man fyrer opp noen tollsatser ... Han har jo tenkt å bruke de pengene.
Så han har jo tenkt å fyre den der ... Det kan jo hende at det faktisk er en inflasjon
og ikke bare en prisstigning, i en viss forstand, ville jeg sagt.
Nå er det mulig jeg ikke skjønner hva du mener, men jeg er rykende uenig med deg.
Dette er jo bare en skattegreie. Trump setter opp noen skatter og drar inn noen penger som er tenkt å ...
Som han har tenkt å bruke to ganger, egentlig.
Han har tenkt å ta dem inn og fyre dem opp over budsjettet.
Men på generell basis, bare for å avklare premisset her sånn ...
La oss si at Jonas Gahr Støre over natta innfører en ny grunnrenteskatt
på laksenæringa. Er det inflatorisk?
Svaret i mitt hode vil være nei, ikke i det hele tatt.
For det han gjør, er å ta noen penger som noen andre hadde før,
hvis staten bruker de pengene,
så er det ikke de samme pengene som blir brukt, bare at noen andre bruker dem.
Du har omprioritert, men du har ikke økt kjøpekraften eller antallet kroner i omløp.
Du har inndratt det fra ett sted og bruker det et annet.
Tollsatser er akkurat det samme. Folk i USA må betale høyere priser på ting de kjøper.
Trump har mer penger å bruke på enten skatteletter eller å kjøpe jagerfly eller et eller annet.
Og hvis de går ut i skatteletter, så er ikke det inflatorisk heller?
For nå reduserer vi statens kjøpekraft og overfører det til befolkningen.
Sant nok. Men jeg tror dette reiser spørsmålet om hvor i pengemengden vi er.
Er vi helt på bånn her, så arrorer selvfølgelig helt rett.
Da skjer det jo ikke noe med pengemengden der.
Men jeg tror jo det at statens bruk av penger ...
Vi lar den ligge der, tror jeg, og sier at her er det noe toll.
Her fikk jeg opp i en teori, og det er at poenget er å ta inn mer penger.
Som man har mer penger å betale renter med, og dermed kan låne mer penger.
Eller å trykke mer penger, for å ... Det kan man gjøre.
Men la meg bare illustrere en ting. Vi snakket om forskjellen på inflasjon
For 20 år siden var det et jordskjelv i Japan eller Taiwan
hvor de produserte alle verdens rammbrikker, minnebrikker til pc-er.
Så prisene på minnebrikker gikk opp med 4-6-gangeren over natta
fordi fabrikken hadde ramla sammen. Og den produserte 60-70 % av det som ble produsert i verden.
Hvilket er en prisstigning. Når den prisstigningen rammer det norske markedet,
Det er helt absurd om Norges bank da sitter sånn:
"Å, faen, nå har prisene på Ramm gått opp." Vi må sette opp rentene.
Det stemmer. For å gjøre dette til en sånn Economics one and one-type-greie,
kunne vi tenkt oss at de databrikkene var penger, og ikke penger.
Så alle andre gode ble priset i rammbrikker i dette tilfellet.
Da ville jeg være akkurat som du sier, du kunne bytte disse rammbrikkene mot flere øl.
Men sannsynligvis er det noe som har blitt billigere.
Ølen har blitt billigere, rammbrikken har blitt dyrere.
Det går opp i opp, på sett og vis. Det er forståeligvis riktig.
Så er det spørsmål om hva som skjer når staten får penger mellom hendene.
Jeg tror jo at når sentralbanken styrer mot et inflasjonsmål,
så innebærer jo egentlig det at staten får inn penger. De ...
De flusher dem ut i økonomien. Det øker de høyere pengemengdene i aggregatene.
Altså, ikke sant ... Altså, du putter ... Først så putter du penger på en eller annen overføring,
og banken tar de pengene og låner dem videre. Så du har en sånn pengemengde-muldiplikator.
La oss bare forklare for ordens skyld. Det kan jo være at noen ikke henger med på aggregatspillet.
Sedler og mynter og alt mulig rart, det er det laveste aggregatet.
Sånn kontanter i omløp. Ja ...
Å spare penger i banken. Ja, vet du hva, jeg tror ...
Det er nesten sånn at når man sitter i nærheten av Norges Bank,
så tenker de nesten ikke på sedler og mynt som ...
De tenker ... Det er en litt mindre relevant faktor.
De tenker på ... penger som står på bankkonti.
De pengene som egentlig er i det norske sentralbanksystemet,
altså de pengene som sover i Norges Bank over natten,
det er de aller enkleste pengene som finnes.
M0. Ja. Monetær basis.
Penga. Det er penga i Norge.
Ja, ja. Banklikviditeten.
Og så er høyere pengemengde aggregater ... Da tar du gjerne med litt sånne ulike type ...
F.eks. det at hvis du tar ut et huslån, så får du penger på kontoen din,
men så når den står på kontoen, så kan banken din låne de pengene
litt videre til de andre i mellomtiden fordi de har litt sånn kontroll på disse tingene.
Da vokser M2, eller kanskje, eller M1, det er lenge siden jeg har holdt på med dette.
Et av de høyere aggregatene blir større, altså det er flere kroner i omløp.
For når du låner penger av en bank, så multiplisererer du faktisk penger.
Det gjør du.
Og det er rett og slett ... La oss si at det var en million i omløp i sånn ...
Jeg kaller det kontanter, men penger på sparekonto eller lønnskonto eller whatever.
Det var en million, men det står nå inne i en bank.
Det gir banken rett til å låne ut mer enn det de har inne på konto.
Veldig ofte snakker man om et reservekrav på 10 %.
Så har du en million inne, så kan du låne ut 10 mill.
Og det er bare datapenger. Du trykker på en skjerm, og så er det ...
Og høyere opp i aggregatene så får du med sånne verdipapirutstedelser.
F.eks. sertifikater og obligasjoner. Vi snakket om euro-dollar-markedet her en annen gang.
Da kan det være banker i helt andre land som lager penger i systemet ditt.
Hvis det var snakk om dollar, det kan være andre valutaer.
Jeg skylder deg noe dollar, og du skal få det med en eller annen gang.
Da har du laget et penger i en høyere aggregatforstand.
Du har et papir som sier: "Jeg skylder Arne så og så mye penger."
Hvis du selger det papiret til Trond, så skylder jeg Trond like mye som jeg skyldte deg.
Du får nå kontanter fra Trond, og Trond har et krav på meg.
Man betaler ekte dollar for den, da.
Men det illustrerer bare at det blir virkelige penger ut av det.
Sånn som mengden penger øker og ekspanderer i disse ulike aggregatslagene.
Staten er mye mer effektiv til å ekspandere
høyere pengemengder aggregater enn det privat sektor er.
Det er kjernen i mitt argument, men jeg innser på en måte at det blir litt teknisk.
Vi er ganske godt ute i en teknisk diskusjon om dette.
Jeg skjønner at jeg har sittet rundt bordet lenge, for jeg henger fint med på hele diskusjonen.
Jeg bare nyter å høre på.
Vi snakket om nedgraderingen av amerikansk gjeld.
Det gjorde vi.
Det er jo ikke bare Amerika som har fått nedgradert gjelden sin, er det vel?
Oslo-boer Arne? Nøyaktig.
Oslo kommune har faktisk også fått nedgradert gjelden sin,
med en svært lignende begrunnelse.
Med litt Fornebububad og det ene med det andre, så har de måttet låne litt mer penger,
og de har fått litt høyere rentepelastning.
Og på litt på samme måte, så har Oslo kommune måttet oppgi sin tripilar-rate.
Og gå ned til en dobbel A pluss. Dette er SMP som har nedgradert Oslo kommune.
Men også her med en nøytral outlook.
Kan jeg spørre om en ting? Du nevnte for oss en gang
at SNP nedgraderte USA for evig lenge siden.
Hva gjør Moody nå? Ja, vet du hva ...
Eller var det Fitch? Eller Fitch, ja.
Men ett av disse byråene nedgraderte USA for 14-15 år siden.
Jeg husker de ble fryktelig fornærmet der borte i Staten.
De ble så fornærmet at jeg husker at de ble fornærmet!
Vet du noe om forskjellen i metodikk hos disse?
De beskriver jo nominelt den samme virkeligheten.
Det er nesten litt overraskende at det er så forskjellig,
fordi metodikken i de anerkjente ratingbyråene er så lik.
Riktignok er det en tendens til at spillere som forsøker å komme inn i dette markedet,
og gi knutevurderinger, at de er litt snillere i vurderingen sin.
Men her snakker vi egentlig bare om veldig godt etablerte ...
Det er mulig at hvis det var Fitch, at de ikke har helt samme standard som SMP.
Men jeg tror at de har forskjell i kvalitative vurderinger.
Hva er det man kaller denne ... Er det The Hamilton Premium?
Bare fordi USA aldri har kødda med betalingene på statsgjelden sin,
så får de lov til å låne kjempemye til en lav rente.
Når andre land kanskje aldri hadde vært der.
Men hvis kredittvurderingen går ned,
dvs. at man anser det til å ha noe høyere risiko ...
Noe høyere risiko krever høyere avkastning, altså høyere rente.
Det slår meg jo at det blir ikke lavere rentekostnader på statsbudsjettet av dette.
Ikke foreslått kommunen heller.
Nei, Oslo kommune er akkurat det samme problemet.
Det må sies at dette er fra en perfekt rating til noe som er bare hakket under.
Dette er nok ikke en sånn ting som betyr kjempemye.
I kontrast ... Vi har jo en kar som vi kjenner litt til i vår pod.
De har en trippel C, men de kom opp for å dobbel C.
Det er en bevegelse mot det bedre.
Hvert hakk på en sånn ratingskala der nede, det betyr kjempemye ...
Trippel C er sykt mye bedre enn dobbel C.
Men hvis vi snakker trippel A til dobbel A igjen, eller dobbel A pluss ...
Det har ikke så kjempemye å si.
Forskjellen er at nå har de i Oslo en nøytral attluck.
Argentina har vel en positiv.
De er sannsynligvis på vei til en trippel B minus eller et eller annet.
Du skal opp gjennom hele singel B og dobbel B.
Cravier-Millet sier at de skal ha en investment grade rating.
Den begynner på trippel B. Han skal ha mange notches.
Det er en positiv utvikling, men det er skikkelig dårlig.
Problemene i Argentina ... Jeg er kjempeimponert i den performancen.
Millet har lovet en investment grade rating. Det blir jo et sånt ...
Det er nok et stykke unna, men du kan jo begynne å lure når ...
Langsiktig tenker jeg at jeg vil heller investere et sted hvor du har en positiv.
Der de har en nøytral eller negativ, selv om ...
Stemmer, du fikk jo kjøpt argentinisk statsgjeld for 20 cent på dollaren, liksom.
Nå gjorde du ikke det lenger. Nå tror jeg du må ut med 60 eller noe.
Ja, og den trading operaen du har tunet inn, den er borte.
Og det er jo egentlig bare markedets vurdering av det samme
som Moody's og Stenders and Pours gir uttrykk for.
Sånn at du ikke får kjøpt de kronene for 20 øre, sånn at man sier at dette er dritt.
Forskjellen fra å betale 20 øre og 60 øre er ganske stor, da.
Hvis jeg måtte selge kronene mine for 60 øre, hadde jeg fortsatt følt at jeg ikke har noe godt ry der ute.
Nei, men hvis du kjøpte dem for 20 øre, og jeg nå tilbyr deg 60, da har du fått en trippel.
Da er jeg med. Nå kan du si at norskestaten er jo ikke her i det hele tatt.
Men det er allikevel ... Kan du si at den norske staten
har en problemstilling som ligner litt.
Hvis vi ser på projeksjonene i statsbudsjettet
eller i perspektivmeldingen fra Finansdepartementet,
så vil du se at utgiftene på statsbudsjettet har ...
Hvis vi har projeksjoner som viser at de skal vokse mer enn inntektene,
så kan vi si at også den norske statens finansielle posisjon
kommer til å bli svekket i årene som kommer.
Det er jo på sett og vis de samme utfordringene,
selv om du er så heldig at du er i en formuesposisjon.
Men du må deale med det at budsjettene dine kommer til å være tøffere
å balansere i årene som kommer.
Det store spøkelset er sånn ... Som vi er inne på, Double A Stable Outlook ...
Det er ikke krise. Det er kanskje noen superstrenge fond som sier
Noen superstrenge fond som sier at de bare kan investere i trippel A,
så kanskje det skaler av en halv prosent av etterspørselen ...
Typisk japanere. Ja, men det er det.
Når du begynner å komme under A, så begynner du å bli fucked.
For det er mange pensjonsfond som ikke kan investere i deg lenger.
De må kvitte seg med holdings av amerikanske statsobligasjoner hvis det hadde skjedd.
Betyr det at renta di går opp? Og det har jo vært problemet til Argentina i tidligere tider.
At de har vært så lite pålitelige. Defolter på Jellas i år, gang etter gang etter gang,
sammen med Hellas, og i og for seg med Italia og flere land.
Men det du betaler på lang sikt for det, er at det er ingen som stoler på deg.
Det betyr at du må betale en kjempehøy rente for å få lov til å bruke andre menneskers penger.
Og det er jo faren her. Så når du er på ...
Dobbel A, stable outlook, så sier de at "det kommer ikke til å bli noe verre".
"Vi tror heller ikke det kommer til å bli noe bedre. Vi kommer til å være her for en god stund."
Det er et vippepunkt her også. På et tidspunkt kommer noen til å si at hvis du låner mer penger nå,
skjønner vi at gjeldsplastingen din øker så mye at det kommer ikke til å gå i det hele tatt.
Da får du ikke lov på penger, det.
Hvis du jobber med en sånn kredittrating, tør du å si negativ outlook på den amerikanske ...?
Det har konsekvenser, liksom. Det har store konsekvenser å si negativ outlook.
Signalet er: Vi reduserer kredittratinga di, men vi sier stabil.
Så kan vi heller justere litt til seinere.
Tradeoffen er jo at disse ratingbyråene har et dilemma.
Fordi de skal bevare sin egen troverdighet for å bli trodd på i fremtiden.
For det er det de lever av. Samtidig som de ikke skal miste sine største kunder.
Disse byråene hadde trippel A-rata ting som var kjemperisikable,
når regnestykket viste seg å være det det var.
Vi kan godt ta detaljene på det. Jeg er sikker på at du har helt rett i det du sier.
At de gjorde feil fordi det var fristende for dem å gjøre det.
For de tjente penger på å feilrepresentere disken i en del investeringer.
Om hvordan du strukturerer boliglånsinvesteringer, altså mom mortgages, i statene.
Jeg vet ikke om dere kjenner til hvordan det å få boliglån i statene fungerer.
En typisk amerikaner tar ut et 30-årig fastrenterlån.
Når man ikke typisk kan gjøre det i Norge, så er det at den dealen de har i statene,
innebærer at hvis renta faller ... Selv om du har 30-årig lån, kan du gå i banken og refinansiere.
Det har du rett i. Men den risken som banken tar på seg,
den har ikke banken balanse til å ta.
De pakker lånene i verdipapirer og selger dem til pensjonsfond,
som kan ta en del sånn risk.
Hvis du ser på ulike typer sånne lån ...
Noen folk er gode betalere, de er krittverdige.
Mens andre er litt mer subprime, som man sier.
Tanken til disse ratingbyråene var at hvis du pakket nok forskjellige typer lån,
altså sånne gode og dårlige øst og vest i statene, nord og sør,
eller ulike typer boliger, så ville du få en type diversifisering som gjorde at dette kom til å gå bra.
Så en pakke som inneholdt en del skip, den kunne fortsatt være perfekt trippel av.
Og når du får en sånn systematisk hendelse som finanskrisen, så finner du ut at nei, sånn var det ikke.
En av årsakene til det, hvis jeg har forstått dette rett ...
Men forventningen da er at det som ryker først, er subprime.
Det er de råtneste låna. Det ryker først, så er det de nest råtneste, så de tredje råtneste.
Og så var det det som faktisk skjedde, at det som begynte å ryke, var ...
De gode. Og da er det fucked. Og da er det ingenting igjen, ikke sant?
The Big Short, ja.
Det er en film basert på en virkelig fyr og en virkelig hendelse.
Vet dere hva han har investert i per nå?
Han har investert i én eneste ting: rent drikkevann.
Hvis du hadde vært spå i kaffegruten om fremtiden,
og tok ham som sannhetskilde, så hadde du tenkt at dette kom ikke til å gå bra!
Han gjorde tidenes killing på den, og "Big Short" er ikke film verdt å se.
Det er artig. Boken også. God film.
Jo, ett poeng til av det jeg har lyst til å dra om denne nedsettelsen.
Det er klart at både USA og Oslo kommune er i en posisjon som gjør
at de rent naturlig vil ha en høy kredittrating.
I USAs tilfelle er all amerikansk statskjelte utstedt i dollar.
Det betyr at du på en måte alltid kan gjøre opp for deg,
for du kan alltid trykke nye dollarsedler og bare gjøre opp.
Oslo kommune kan ikke gjøre det.
Men Oslo kommune har derimot en garanti fra staten, så de kan også gjøre noe.
Eneste grunn til at de faller fra perfekt rating, er at det alltid har vært noe kødd og krøll i sånne prosesser.
Hvis det at de må låne så mye penger at de mister kredittrating på den ...
Jeg har ikke begynt å snakke budsjettsprekken ennå. Vi vet de kommer.
Dette er mest en vits, men det er strengt tatt helt sant.
Det jeg akkurat sa om at USA alltid kan gjøre opp for seg, det er strengt tatt ikke riktig.
For sentralbankene er jo uavhengige, så de kan jo si nei i prinsippet.
Men så er det sånn at The Federal Mint, altså de som lager mynter, de ...
De kan finansdepartementet der bestemme over.
Så det kan hende at finansdepartementet i USA må gjøre opp i quarters, det.
Jeg har hørt om en sånn mekanisme at hvis de vil,
så kan de beordre myntet til å produsere en mynt som bare er 100 mrd. dollar.
Og så er du i boks. Ja, det er riktig.
Det finur i systemet, jeg vet ikke om det er så smart.
Det kom kanskje ikke som en kjempeoverraskelse,
men det har kommet et nytt anslag på prisen på regjeringskvartalet.
Og den er vel på nå 54 mrd. kr. Et røverkjøp, vil jeg si.
Og de har jo bare så vidt begynt å jobbe i Vaterlandstunelen ennå.
Og det var jo et firemilliardersprosjekt, så jeg regner med at vi i vår tid følger det ferdig.
Jernbane i Moss, og garasje under Stortinget og Fornebubanen.
Jeg skjønner at det ikke er de som lager regjeringsbygget,
men jeg spår at i vår levetid så blir dette nedgradert videre.
Norges befolkning er vel ... Ok, det er litt høyere enn 5,4 mill. ,
men det er en tusing per pers. Alle har vel råd til det?
Det blir litt mange tusenlapper som flyr etter hvert, når politikerne får holde på aleine i elevrådet.
Det er noe med det, og så er det jo ikke godt å vite hva den endelige regningen blir på det.
Jeg tror vi skal ha et regjeringskvartal som ender opp på over 70, men ...
Any takers på et bet her? Nei, det ...
I mange av disse prosjektene tenker man at det er så dumt at det aldri blir bygd.
Nord-Norge-banen eller havvind eller hva.
Du glemte den beste av alle: Øst-vest-banen!
Vi snakket om den så vidt. Det er det nye jernbaneprosjektet hvor man tenker hurtigtog.
Til Stavanger og Bergen. På to timer.
Irrete å kjøre jernbanestasjoner på veien!
Vi snakker tog i overlydshastighet!
Jeg får ikke opp pulsen engang på det, for det er så urealistisk at det kommer aldri til å skje.
Selv MDG kommer til å skjønne at det ikke er greia her.
Men det regjeringsbygget kommer faktisk til å bli bygd.
Tar du et endemål på denne spesialbanen? En øl på at de begynner å krangle.
Ja, de kommer aldri til å begynne å krangle.
Regjeringskvartalet har for lite kontorplasser ifølge de som jobber med dette.
Jeg mener den fremdeles har altfor mange, men det er fordi det er for mange ansatte.
Jeg har funnet noe ordentlig Arne-mat her, men jeg tenker at det er vår mat også.
En artikkel i Financial Times som tar for seg at petrokjemibedriftene, de store,
Kjemibedriftene, de store, BP og Shell osv., begynner å tenke
at Europa er ikke helt tingen, det er på tide å komme seg ut.
Mye tyder på at europeisk økonomi har vært svak lenge, med dårlig vekst,
men hvis man begynner å miste oljeprosessen og kjemiprosessen, da ryker det også mye annet.
La oss kalle det kraftkrevende industri, for kjemisk industri krever mye strøm?
Det krever mye energiinput, og det krever kanskje en del petroinput også, rent råvare.
Men energi i form av gass eller strøm eller et eller annet, ikke sant.
Det har vært veldig mye basert på gass, spesielt i Tyskland.
Der har jo problemet vært at med de økende gassprisene som kom ut av
at man nominelt sluttet å kjøpe russisk gass ... Man kjøper fortsatt masse russisk gass.
Ja, men å kjøpe gass fra Russland får mer penger enn man sender til Ukraina i Europa.
Men det går opp så mye at det blir umulig å drive denne typen industri i Europa
hvis man ikke får orden på energisystemet sitt.
Og så hjelper det jo ikke at man har driti seg ut med å drive sånn grønt skifte i 20 år.
Så nå har du ikke noe å falle tilbake på heller, fordi Merkel er gæren.
Og illustrert best nylig ved strømbruddet i Spania og Portugal:
Vi har så jævla mye vind og sol, og så klarer de ikke å stabilisere systemet sitt.
Bare for å ta en runde innom akkurat det med Spania ...
Spania har også vannkraft, de har kjernekraft.
De har en del stabile ting, men de lot dette nettet gå på 70-75 % renewables,
altså sol og vind, og når det plutselig krasja i to sånne solparker,
så krasja det skikkelig. Det var ingenting som klarte å stabilisere det.
Det var helt umulig å bare prøve å få noe inn som ga dette kontroll.
Og la oss bare poengtere at mediedekningen av dette er strømbrudd i Spania og Portugal.
Ingen vet hva det handler om. Det er umulig å si hva som har forårsaket dette.
Det er et veldig stort og komplekst system.
Men alle som vet noe om dette, vet at det er fordi du har altfor høyt innslag av renewables,
og ikke nok roterende masse som stabiliserer dette.
Jeg leste en fyr som jobber med dette, han sa at vi har jo teknologi, vi har elefantikk som kan rette dette.
Vi kan gjøre små justeringer, men vi har ingen teknologi
som klarer å håndtere store variasjoner på kort tid.
Men det er full systemisk inkompetanse, det er det som er problemet her.
Du har gjort eksepsjonelt dårlige valg i hvordan du setter opp et energisystem.
Og la oss være presise på at energisystem er liv og død.
Folk dør hvis du ikke håndterer dette riktig. Strømbruddet i Texas i 2022 eller 2021, 170 mennesker som omkom.
Fordi du hadde strømbrudd i noen dager på feil tidspunkt.
Det strømbruddet kom av at man fikk en ...
Vi skal tilbake til Spania og ta litt detaljer,
for de har jo også leveranse av kabler til fransk kjernekraft f.eks.
Men sikkerhetssystemene gjorde at alle de kablene som gikk,
som kunne gi dem stabilisering, gjorde shutnaut for å ikke skade systemet i Frankrike.
Så når dette bla så ille som det var, så var det sånn: Ok, dette kan ikke reddes.
Da skjærer man av det råtne beinet. Og det råtne beinet var Spania-Portugal.
Det var sånn det fungerte.
Grunnleggende sett er verden et dårligere sted
enn hvordan den var for få år tilbake på dette feltet.
Virkelig. Texas, for å ta det for moro skyld, de fikk et frekvensfall.
Roterende masse er jo det som er greia vanligvis, og den gir 50 hertz.
Dvs. at alt roterer så fort at det gir 50 hertz. Fallet var vel til 49,5, tror jeg det var.
Og det var nok til å knele det nettet, og ikke bare knele nettet,
men ødela så mye utstyr at de fremdeles ikke er ferdige med å reparere det.
Det offentlige hadde sånn som 22 milliarder dollar i utgifter bare til utstyr som var ødelagt.
Og 170 mennesker dør, ikke sant. Så det er en sånn dyp uansvarlighet som ligger bak.
Og mange i Norge som kanskje tenker at Texas er sånn hillbilly, cowboyhatt, republikansk greie.
Det er den staten i USA som har mest renewables. Mest vind, mest sol.
Og de har i tillegg et isolert strømnett, så de utveksler ikke med andre delstater.
Så de har bare sitt eget. Og så driter du deg ut, og så begynner folk å dø.
Men du mister nå industrien i tillegg.
Og ikke bare pga. mangelen på energi, eller kostnaden på energi,
men også fordi regulatorisk miljø ... Det er for mye redtape og opplegg.
Summen av disse tingene blir for mye for ...
Det kan hende det er en dynamikk her.
Det kan godt hende at hadde ikke Putin sett Europa som energisårbart ...
Det er ikke sikkert at krigen i Ukraina hadde skjedd i utgangspunktet.
Nei, jeg tenker at det er brekkstangen hans, som gjør at han kan tillate seg å gjøre mye mer.
Men før vi går dit, så kan du si at delvis er problemet nå for ...
Nå snakker vi om kjemisk industri, det gjelder jo bredere, selvfølgelig.
Og det gir jo selvfølgelig en åpenbart dårligere konkurranseposisjon enn hva du får ...
Vi kan jo ta dette til Norge, for vi har jo en del kraftkrevende industri.
Vi har Norsk Hydro, vi har noe sinkverk, vi har store verft, vi har en del sånne ting.
Det vi snakker om her, da ser jeg for meg Yara som lager gjødsel?
Ja, jeg var på vei dit. Yara Porsgrunn, som bruker enorme mengder energi på gjødsel.
Men så er vi dette med det regulatoriske. Europa har vært veldig ivrig på et grønt skifte.
Få ned CO2-utslippene, og det gjør deg jo sårbar.
Hvis du legger en type karbonskatt på ulik type produksjon,
og konkurrentlandene dine ikke gjør det, så er det også en dårligere konkurransesituasjon.
I EU snakker de om karbontollere og sånt, men det er lett å foreta seg.
At det der er vanskelig å få til på en måte som funker.
Jeg flirer litt når jeg hørte noen argumentere om dette, sånne veldig EU-vennlige mennesker
med grønt skifte på hjernen. Det viruset sitter hardt.
Dette var ikke et problem, for nå kom det et nytt system
hvor man skulle legge kostnaden uansett hvor det var produsert,
en karbontakst på dette, så det ble en tollsats.
Dyrere i Europa enn det det allerede er, og så tenker du at dette vil løse noe.
Og dyrere enn andre steder, ikke sant.
Det betyr bare at det blir enda dyrere, alt det du driver med.
Jeg har et lite lysglimt, kan vi kanskje kalle det.
Også i Norge har vi tenkt at vi skal kutte ned på CO2-utslippene.
Faktisk så er vel målet å kutte 95 % av klimagassutslippene.
Politikerne begynner etter hvert å skjønne at det ikke er så lett.
Sammenlignet Norge med Tyskland, som kan stenge ned et kullkraftverk
og så har de kutta litt CO2-utslipp ...
Mens i Norge, hvor du har hydroelektrisk strøm, er ikke det så lett.
Når du har elektrifisert bilparken, er neste steg litt mer marginalt.
Nå elektrifiserer man tungtransporten. Kostnadene med det kommer til å bli abnorme.
Jeg tror ikke det har noe pent klimaavtrykk heller.
Idet de kommer med denne tollen sin, hvor de skal legge sånn CO2 ...
Men den gode nyheten er at norske politikere begynner å skjønne
at det her kommer de ikke til å få til.
Så om ikke annet, så kommer de til å kjøpe disse utslippsrettighetene.
Og forhåpentligvis presse ned prisen.
Det slår meg at norske politikere, altså elevrådsbildet vårt på Stortinget, fungerer bedre enn jeg hadde.
Fordi de som blir valgt til elevrådet, det er jo gjerne de som sitter
på første benk i klassen og rekker opp hånda hele tiden.
Og skal være flinkest i klassen. Og norske politikere er jævla gira på det.
Vi skal ikke løse noe globalt problem, vi skal være flinkest i klassen.
Vi skal få flest poeng på prøven. Og det er å kutte dine egne utslipp.
Og alle landene i verden skal gjøre det. Men det er klart, når Tyskland kan slå av
et kullkraftverk som de ikke burde drevet i utgangspunktet, mens ...
Ja, men vi slipper jo ut litt på disse oljeplattformene,
som produserer det som alle de andre bruker til å slippe ut masse ...
Så la oss bruke inn i helvetes mye penger på å finne den dummeste energigeneratoren, havvind,
for å elektrifisere det som likevel produserer ...
Altså, vi bruker jo gasskraftverk på disse plattformene.
La oss selge den til Tyskland i stedet, den gassen vi ellers hadde brukt til å drive plattformen.
Og så ødelegger vi det norske kraftsystemet i prosessen,
for det er 10 % av norsk energiproduksjon. Så nå forsvinner ut i havet, ikke sant.
Og så er det uhyre lite av utslippene forbundet med oljen,
som er knyttet til produksjonen av den.
Det er jo forbrenningen av olje i den siste instans som har utslipp, ikke sant.
Ja, men det er liksom ... Hvis du tar en sånn flink pikeperson, og så sier du:
Her er rammevilkårene, her er reglene fra internasjonale klimaavtaler.
Mest reduksjon innenfor dine grenser. Og de bare løp!
De ser seg ikke tilbake, de bare løper. Vi skal faen meg vinne denne!
Vi skal kutte faen meg overalt, for de er gærne.
Og så ender de opp med dette retard-greiene.
De skal elektrifisere sokkelen, bygge havvind, de skal på Melkøya,
de skal lage jernbane i øst og vest og nord. Det er sånn fullstendig ko-ko.
Men det store problemet er jo de som signerte den avtalen i utgangspunktet.
Som tenkte at Norge med sin 65-35 energimiks
skulle gjøre samme mengde kutt som det man gjorde nede i Europa,
hvor de har den stikk motsatte 30-70-utgaven.
Hvor de har 70 % fossil og 30 % fra noe annet.
Utgangspunktet Norge hadde da man inngikk denne avtalen, er så annerledes enn alle andre land.
Med unntak av Island, på en måte.
Så klarer man ikke å ta det innover seg når man skal gjøre dette regnestykket.
Vi hadde jo oljeindustrien, og det er jo ...
Vi er dårligere sånn bittet for det hvite mann med olje.
Det er et eller annet med ... Når du får de sprø konklusjonene
med at du skal elektrifisere sokkelen ... Det har litt å gjøre med hvordan du gjør opp karbonregning.
Jeg støtter på et interessant eksempel en gang ...
Med en annen hatt på hodet i mitt liv.
Jeg mener ikke å avbryte, så fortsett om et øyeblikk.
Det har også noe med hvordan du gjør opp valgresultatet.
Hvis du velger idioter inn på Stortinget, så ...
Men internasjonal sjøfart er ikke med. Riktignok fins det regler for skipsfart.
I nære havområder. Men i en annen rolle i livet så har jeg vært sånn kryptinvestor, da.
Så hørte jeg på et rederi, og de var sånn ...
De var innom med det her nære havområder-greia, ute i Nordsjøen.
Da hadde de fått to skuter som hadde fått hybrid fremdrift.
Det syntes de var dritbra. De sa at:
Faktisk, de to skutene sparer like mye klimagasser som hele Norges Tesla-flåte!
Det var dritbra! Men så slår meg to skuter som hele Norges Tesla-flåte!
Det er noe gærent, altså!
Enten så er Teslaene veldig dårlige på å spare klima, eller så er båtene veldig gode.
Det er et eller annet med at du ender opp med å suboptimalisere.
Du gjør ting for å nå sånne formelle mål,
som egentlig ikke har så kjempestor effekt på de for store målene.
Jeg gjorde et lite søk, og så er det sånn hvor mange mennesker i Norge jobber innenfor kraftkrevende industri.
Jeg tipper at det har vært en vekst der også.
Ja, sett på det. Det er veldig få mennesker som jobber der, så tallet høres riktig ut.
Det har sikkert sunket siden, da ville jeg tenkt.
Kanskje. Spørsmålet er hvor mye man har klart å utvide produksjonen sin.
Selv om man automatiserer og effektiviserer.
Hvis man øker produksjonen, må man fremdeles ha noen flere til å kompensere det.
En typisk erkenorsk, sosialdemokratisk kulturgreie
er at når man virkelig setter foten ned for dette tullet,
det er idet norsk kraftkrevende industri sier at "her kan vi ikke være lenger, nå flytter vi".
Da tror jeg begeret er fullt for Ola Nordmann. Det jobber 10 000 mennesker i den bransjen.
Så er det 9900 for mange. Det er det vi kommer til å spare på.
Fordi evnen til å produsere strøm var større enn muligheten til å få avsetning på den.
Hvilket betydde at i disse industrihjørnesteinsfjordarmene,
hvor du hadde et jævla svært vannkraftverk, men det var ikke noe sted å sende strømmen ...
Men det vi kunne gjøre, var å konvertere den til aluminium, eller et eller annet.
Jeg har lyst til å dvele ved det, for det de sier er veldig riktig, og det er veldig viktig.
Men du kunne selge strømmen likevel.
Du kunne selge strømmen i form av at du hadde fått inn aboksitt,
satte strøm på den og fått ut aluminium. Da solgte du strømmen på den måten.
Det er selvfølgelig en ineffektiv måte å gjøre det på.
Hvis Norges komparative fortrinn ligger i å produsere billig grønn strøm ...
Måten å profitere på det på er å selge strømmen direkte, ikke gjennom en sånn ...
Hvis du effektivt kan lage et godt produkt som du får en merverdi av,
så må jo det tas med deg.
La oss presisere: Det du må gjøre for å få til det,
er å ha andre politikere enn de norske.
For de norske politikerne er jævla gira på skattefordeler og billigere strøm.
Og så får du feil produksjon på feil sted.
La oss være eksplisitt på det. Norske kraftkrevende industrier er faktisk veldig subsidiære.
De er subsidierte på den ene siden, og så bruker de strømmen vår på den andre siden.
Men det er mer fordeling av ressurser-type betraktning.
Måten de er subsidiert på, gjelder den såkalte CO2-kompensasjonsordningen,
som sier at siden politikken i Europa har ført til at strøm har blitt dyrere,
så skal du få tilbake penger fra staten fordi du bruker grenselem.
Det innebærer at staten blar opp ganske mange milliarder kroner til eierne i disse selskapene.
Men det er noen duder i USA og det kinesiske kommunistpartiet og den typen.
Snu deg på hodet. Disse bruker grønn strøm, og så betaler de en CO2-avgift
fordi de har så stort CO2-utslipp. Jeg skjønner ikke den kombinasjonen.
Siden de har CO2-avgift nede på kontinentet, så bidrar det til å drive strømprisene opp.
Våre folk, som ikke egentlig lager CO2 for å få strømmen sin, krever kompensasjon.
Fordi de har betalt en pris som ville vært lavere, hadde det ikke vært for CO2-avgiften
nede på kontinentet.
Det høres ut som veldig mange systemfeil oppå hverandre her.
En sånn ny feil følger på daglig basis.
Men det er jo akkurat det det er. Fordi det var tekniske begrensninger i gamle dager,
derfor fikk vi kraftkrevende industri. Fordi det var en måte å selge strømmen på.
Og så kommer du til en ny tid der de aller dummeste blant oss
tenker at "denne fabrikken har jo vært her i 50 år",
så begynner du å subsidiere den istedenfor å si "dette lønner seg ikke lenger".
Og så er det der vi sitter.
Det er faktisk sånn at kraftkrevende industri i Norge er like subsidiert som jordbruk er.
Omtrent en million per hode. Det er helt vanvittig.
Nå fikk jeg et plutselig innfall.
Dere husker Rasmus Montanus og hans forklaringer for Mor Nille
om at Mor Nille kan ikke flyve, og en sten kan ikke flyve ...
Jeg har faktisk hørt om en ... Dette kalles jo en syllogisme.
Det er en type logisk konstruksjon, men i Rasmus Montanus ...
Og så er den selvfølgelig kødda opp.
Jeg har hørt om en sånn politisk syllogisme som også er kødda litt opp i.
Politikeren sier "vi må gjøre noe", og så støter politikeren på noe og sier
"dette er noe, vi må gjøre noe med dette".
Det er så gjenkjennelig. Det er delvis pandemitiden. Perfekt eksempel på det.
Noe skjer, vi må gjøre noe. Munnbindpåbud er noe, let's go.
Steng ned alle mulige bedrifter. Det er noe.
Den som har uttalt dette mest tydelig noen gang, er Jens Stoltenberg.
Når han oppsummerte noen år etter ... De må sende F-16 for dem ned
for å slippe litt bomber nede i Midtøsten.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, men vi måtte jo gjøre noe.
Så da valgte vi å gjøre det. Vi valgte å bombe Libya.
De 20 typene som var der allerede, måtte bare finne et eller annet å bombe.
Norske F-16-fly fløy i så hårete bombeoppdrag
at de andre nasjonene som var der nede, ikke ville ta i dem!
La oss nevne en annen ting også som kan grense til konspi.
Men jeg syns det er verdt å nevne, fordi det snakkes for lite om.
Jeg husker dette veldig godt, for det var en krig jeg var veldig skeptisk til at vi skulle inn i.
Vi var inne i den krigen på mandag og tirsdag. Jeg husker ikke dagen,
men det var den ettermiddagen der Støre hadde gått i klokskapet sitt
og funnet ut at vi må bombe Libya. Det gjør veldig vondt.
Så kom vi på jobben dagen etter, og så er den samme samtalen rundt lunsjbordet
der vi alle var skjønt enige om at vi selvsagt skal ikke bombe Libya.
Og så bare gjentar jeg det vi snakket om i går, og folk ser for meg med sånn vantro:
Er du gæren? Støre har sagt at vi skal bombe Libya. Vi må bombe Libya nå.
Nei, Støre var utenriksminister.
Det var han som hadde snudd og ikke var skeptisk lenger.
Men ja da, Stoltenberg også.
Men konspi-biten av dette er at Stoltenberg senere ble generalsekretær i Nato.
Og at de to landene som bombet mest, var Danmark og Norge.
Og at den som var generalsekretær i Nato, da var Anders vog Rasmussen,
som måtte være statsminister i Danmark.
Og det er mulig. Kan man tenke? Iallfall i en sånn konspiratorisk vinkling, så kunne man tenke.
Oi, oi, oi, kanskje Anders vog Rasmussen ble generalsekretær i Nato,
men at da skylder du oss en tjeneste.
Og kanskje amerikaneren tenkte at det hadde vært veldig kjekt om noen andre bombet mer enn oss.
Du Jens, det er en ganske fet stilling å være generalsekretær i Nato.
Hvis du klarer å bombe livskiten ut av disse kluthuene nede i Libya?
Jeg tror Norges andel av bombingen var et sånt 10 % eller noe da.
Norge og Danmark var de som bombet mest.
Per innbygger og per bombe og per fly og per alt. Vi hadde blodtåke.
Det er ikke nødvendigvis at man trenger å love bort noe,
men det er noe med at når man har vist seg villig til å gjøre denne jobben,
så er man kanskje godt kvalifisert for den neste jobben.
For å være sjefsbomber, på en måte!
Jeg mener egentlig ikke engang å antyde at dette er sant,
jeg bare sier at det er så påtagelig. Og det er litt rart
at man ikke har litt mer offentlig debatt om hvordan sånne internasjonale verv deles ut.
Fordi det er litt sånn ... Det er grunn til å stille spørsmål ved det.
Og så tror jeg egentlig ikke at det var en sånn backroom-deal med Jens og Anders Fogg.
Nei, det var aldri sikkert en eksplisitt deal, men man blir jo bruddies på denne måten.
Jeg har lært fra en av våre venner, han som du spiste frokost hos i går:
Hvor mange bomber trengs det egentlig for å bombe noen til fred?
Hvilken måleenhet bruker man da? Megatonn eller gigatonn?
Hvis du drar til skikkelig, så blir det jo fred.
Det blir fred hvis du bomber det helt flatt.
Men la oss ta et eksempel. Sånn politisk korrupsjon, som vi antyder at det kan se ut som,
hvis du ser på amerikanske politikere, så er det jo en sånn Sunshine Foundation:
Hvem får penger fra hvem? Hvorfor gjør de det? Når gjorde de det? Når ble de valgt inn?
Du kan trekke ganske mye sammenhenger mellom stemmegivning i Kongress og Senat,
og hvem de får penger fra.
Og så er det jo vesentlig: Er det slik som Simen Welle, at jeg mente et eller annet i går?
I dag mener jeg noe helt annet, for jeg er ute etter en bestemt posisjon.
Eller sånn fordi du har solgt deg ut for næringsinteresser eller et eller annet.
Men det var en annen variant av det, som egentlig er like ille,
men som er mye mer troverdig og plausibel:
Det er en del mennesker der ute i samfunnet som f.eks. mener at man skal bombe alle mulige.
Det er helt topp! Og de har ment det fra de var sju år gamle, og de har gått oppover og sagt det hele tiden:
Jeg skal bombe alt jeg kommer over, spesielt hvis det er brune mennesker der.
Og så får de penger fra våpenindustrien.
Eller fra gud vet hvem, ikke sant?
Og så blir de politikere dyttet frem, de får posisjoner.
Fordi de har ment det som sammenfaller med de som har mye penger.
Men for systemet, for samfunnet, er det helt likegyldig om politikere har latt seg kjøpe,
eller om systemet selektivt plukker de som mener riktige ting for de som har penger.
Det behøver ikke være eksplisitt korrupsjon, men det kan være et dysfunksjonelt system.
Og effekten er nøyaktig den samme. Og det er jo egentlig et argument for ...
Hvis dere husker den der "Corporations are people, my friend"-romni,
måten han tapte valget på, hvor greia ble at det ble lov for selskaper
å sende ubegrenset mye penger inn i amerikanske valgkamper.
Og du fikk det SuperPAC-opplegget hvor så lenge du ikke sier at du støtter en bestemt kandidat,
så kan du bruke så mye penger du vil.
Men du har ikke lov å kommunisere.
Litt mot våre impulser. Har du penger, må du kunne bruke dem som du vil.
Men i et eller annet ... Nå er jeg i ferd med å bli litt konservativ her.
Vi må se på verden som den er.
Når politikken har så mye makt over hvem som skal tjene pengene i samfunnet,
og du har en feedback-mekanisme som gjør at hvis du har tjent mye penger,
eller du bare fant de som har ment det som passet deg, hele tiden ...
Nå er jeg helt mainstream her. Det er faktisk problematisk med penger i politikken.
Jeg skal gjøre problemet større for deg.
Dere har kanskje merket dere at Trump har vært en runde nede i Qatar?
Ja. Og Qatar er jo en nær alliert av Iran.
Av de som Iran fortsatt kan snakke med.
Ja, men Qatar sponser jo amerikanske politikere og universiteter med store summer.
Vi snakker liksom milliarder av dollar til universiteter og direkte til politikere.
Blant annet Lincy Graham har vel mottatt en halv milliard, eller en halv million?
Det var flere andre politikere også.
De deler nok ikke ut disse pengene fordi de er så snille.
Men la oss også presisere at Lincy Graham er et forvokst barn
på jakt etter en ny støttekontakt, for da John McCain døde,
var det ingen han kunne spørre om hva han skulle mene om ting.
Ja, men Lincy Graham er virkelig en sånn komplett idé.
Han skulle aldri hatt makt over noe som helst.
Han var bestekompis med John McCain, men han var åpenbart den med buksene på
i det forholdet.
Og Lincy Graham var bare sjeleglad for at han ville snakke med en,
og har stemt sammen med John McCain helt til han døde, og så ble det Trump.
Og nå er jo Lincy Graham den mest psykofantiske Trump-supporteren.
Men det er jo helt utrolig pinlig. Den eneste gangen han har sagt noe fornuftig,
var da han kommenterte på vår utenriksministers uttalelse,
som vi har spilt av en gang ganske tidlig i vår podkastkarriere.
Selv han, som ikke kan tenke selv, skjønner at ...
Det er litt enkelt å kaste Lincy Graham under bussen,
men greia er jo at disse Qatar-menneskene har jo kastet penger
på begge sider av hjernet i amerikansk politikk, til de grader.
Og til universiteter osv., og det er jo ...
Men det er penger i norsk politikk òg, da?
Ja, nå har vi glemt å nevne flyet.
Fra fly må vi ta med. Ja, fly til 400 millioner.
Dette skulle jo brukes av staten, Framtørkrump skulle få det litt seinere.
Men ... Til sitt "presidential library", da er det greit.
Ja, men det man ikke tar med og sier høyt, er at det krever så mye ombygging
og gjennomgang at Trump vil ikke være president lenger når flyet settes til gjenstand.
Fordi det må gås gjennom et kinesisk spionvare, og det må bygges om.
Og det må gjøres masse ting med det. Problemet er jo at de mangler et fly,
men det flyet er ikke klart før han har gått av, for å si det sånn.
Prosessen med Qatar for å få det spesifikke flyet ble startet av Joe Biden.
Så Joe Biden har allerede sagt: Vi vil kjøpe det som en mellomløsning,
før vi får disse greiene fra Boeing, som vi faen meg aldri får.
Kanskje problemet er politikere som er litt for mye i senga med Boeing,
og burde begynt å vurdere andre leverandører.
Det kan man si, men det ville tatt seg dårlig ut om de kjøpte en airbus eller embrayer også.
Nei, jeg syns ikke det. Du hadde scora dårlig i amerikansk innenrikspolitikk.
Ja, der er de veldig opptatt av handelsbalanser, for så vidt.
Jeg foreslår å lage et handelsbalansekart mellom delstater i USA og se åssen det går.
Dette var ment som et segment om EU, strømpriser og reguleringer i EU,
og vi har brukt en halvtime på å forsvinne av gårde på sida.
Skal vi si at det var det segmentet. Jeg lurer på hvor vi skal si oss fornøyd for i dag. Ha det bra.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.