07.05.2025
00:00 / 1:27:35
E106
1 t 27 min
21
klar
Sammendrag (Grok): ulike paroler fra 1. mai-toget og diskuterer dem fra et libertariansk perspektiv. De tar for seg temaer som demokrati, arbeidsrettigheter, transrettigheter, utenrikspolitikk og økonomiske spørsmål, inkludert Norges oljefond, atomvåpen og politiske forhold i Norge og internasjonalt. Samtalen inkluderer også en utforskning av anarkistiske ideologier som anarkokapitalisme og anarkosyndikalisme, samt refleksjoner over den politiske situasjonen i Argentina under president Javier Milei. (00:00) - Intro (02:15) - Styrk demokratiet - knus fascismen! (07:53) - Arbeidsliv for alle – transrettigheter er menneskerettigheter! (09:05) - Forsvar arbeidsfolks rettigheter – stem rød-grønt! (12:45) - Bevar søndagen som felles fridag! (12:55) - Løft hele laget – sentrale tillegg i staten! (16:36) - Stopp folkemordet mot palestinerne – boikott Israel – Oljefondet ut! (24:52) - Nei til atomvåpen, stopp rustningsvanviddet! (29:08) - Russland ut av Ukraina – stopp krigen! (37:25) - Forsvar sykelønnsordningen! (40:21) - Arbeidslivet trenger friske kvinner, kvinnehelse i fokus! (45:02) - La ledige hender i byggebransjen bygge boliger! (48:40) - Offer for to pensjonsran – få tilbake rettferdig pensjon! (54:40) - Samle jernbanen – NSB på skinner igjen! (01:00:25) - Norge ut av oljebobla – vern LoVeSe! (01:04:31) - Sats på barn og unge – ikke legg ned Oslos skoler! (01:11:28) - Vexillologisk hjørne, og syndikalister vs kapitalister (01:14:10) - Syndikalistisk postvesenargument (01:18:55) - Syndikalistisk styringssystem med utfordringer (01:21:03) - Post-hoc syndikalismedefinisjon (01:23:25) - AnCap Milei vs The World: 1-0
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for arbeidere som ikke får gå i tog.
De som går i det gode området.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Du antydet kanskje at det ikke ble noe 1. mai-tog på det, Vegard?
Ja, det ble ikke det. Vi har jo tidligere søkt om å få gå i 1. mai-tog.
Det er sjelden man får et tydeligere avslag.
Det var litt artig, det. Med parole som resultat av internasjonal ...
Fra internasjonalen, ja.
"Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned".
Tredje vers i Internasjonalen som de aldri synger.
Det var jo Peter Hagens prosjekt, som leder av libraristen Oslo.
Men ideen var jo da at kanskje det hadde vært litt gledelig med
en parole som ikke bare var skrotsosialisme.
Og gjennomføre sin 1. mai-bingo. Målet er å identifisere alle parolene.
Ja. Sitte på Kafé Sør ved siden av der de marsjerer forbi sosialistene,
og så har man bingokort. Det er gøy. Øl og bingo.
Det ble ikke bingo for meg denne gangen, for kona sa det var en bra dag å gå tur på.
Da gjelder det å holde ... Ikke si sånn, nei, jeg skal ut og drikke øl.
Jeg fikk vel ikke vært med i år, men jeg må vel rett og slett si
at med landsmøte og podkasting og liberalaften, er det for mye sosialt på en uke.
Så jeg hadde ikke mer sosialt i meg.
Men 1. mai-toget er jo fullt av paroler.
Vi kan gjøre en liten bingo her også. Se på de parolene som var.
Liten kavalkade av det som fikk lov til å marsjere 1. mai.
Jeg ser på listen her, så jeg skyter første.
Første periode lyder: Styrk demokratiet, knus fascismen!
Det er jo i og for seg greit og ukontroversielt?
Ja, som sådan. Åpenbart ukontroversielt.
Som liberalist vil jeg tenke styrk demokratiet, som betyr at det styrker kvaliteten på det moderne.
Man kunne selvfølgelig problematisert og sagt
at et dårlig demokrati ville åpne mer for det man kaller flertallsdiktatur.
Ikke sånn at flertallet tok fra mindretallet rettigheter,
og i så fall så er ikke det en bra ting.
Men så lenge vi tolker det som et bedre demokrati, så er det jo for så vidt fint.
Ja, og jeg hadde jo tenkt at parolen ville vært styrket av
å droppe "knus fascismen", fordi den er liten.
Litt selektiv. Det er en del andre ting som også kunne knuses sammen med fascismen.
F.eks. alle autoritære styresett.
Jeg tror kanskje at det er en slags sånn ... Det er vel ikke akkurat det man mener med en stråmann,
men den med at den på en måte ikke helt hører hjemme her, da, med andre ord.
Det er ikke som ... Jeg kjeder ikke noen fascister, liksom.
Nei, altså ... Jeg mener ikke dette som en fornærmelse, faktisk.
Det har jo hatt litt å gjøre med lysglimt.
Og han er jo i hvert fall, hva er det han sier, fascisme med et smil!
Ja, det er topp! Ja, ikke sant? Sånn sett, så fins de vel?
Men det sier vel egentlig Vermon Supreme også: You're friendly fascist.
Friendly neighborhood fascist, ja.
Og jeg tror vel kanskje begge to mener det melet uten glimt i øyet, så i hvert fall ikke helt.
Nei, det er satire, ikke sant?
Den Vermin Supreme-saken er definitivt satire.
Men så kan du si at hvis du skal rette et kritisk blikk, hvis du skal ta det seriøst,
så er det kanskje litt sånn at hvis det er et sted hvor korporativismen står sterkt,
så er det nettopp på Youngstorget. Så kanskje dette er å skyte seg litt til leggen?
Er dette rimelig å si, da?
Én fast styreplass i Arbeiderpartiets sentralstyre?
Ja, det kan man si. Er det så mye å mase om?
Så kjempemye å mase om er det ikke. Men de har jo trepartssamarbeid.
Den integrasjonen av staten og partene i arbeidslivet ...
Jeg tror ikke Solide syntes det var så høyt kling-gjært.
Ikke vår venn Adolf heller. Han gjorde jo faktisk dette.
Ja, jeg gjettar på at det var obligatorisk menneskekap der, for å si det sånn.
Nei, det var det faktisk ikke. Eller var det bare intrisitt?
Det var nok klokt å være medlem der.
Det er samme skumle regime, en del ting er klokt.
Men ... Ja, det rynkes litt på nesa over det der, ikke sant?
For det var ikke ordentlig fagforening, det var ikke fri fagforening osv.
Om du er kommunist eller fascist, så er det aldri frie fagforeninger.
Det er ikke sånn det funker! Men den fagforeningen,
den nasjonale sosialistiske fagforeningen i Tyskland, hadde jo faktisk reell makt.
De stoppet produksjon, de omfordelte ... De hadde betydelig makt i samfunnet
og ble en separat maktfaktor fra nazipartiet, faktisk.
Så tror jeg vi skal forstå poenget med begrepet Hitling.
Selv om det var en vesentlig del ved disse systemene, så er det ikke det som henger igjen i historien.
Det blir litt sånn hva du sier, at ja ja, i nazitysk var de skikkelig gode på
både organisk landbruk og å bygge motorveier, liksom.
Men å koble de tingene til nazismen i dag, ville jo bare vært sånn spøtt, ikke sant?
Første miljøvernlover, dyrebeskyttelseslover, alt er Hitler.
Og ikke minst så ble 1. mai offentlig fridag i Norge innført av sjelveste Quisling.
Så det er ... Ja, stolt historie.
Som konklusjon så vil jeg kanskje si det at ...
Det var ikke noe stort problem med dette slagordet,
men det var litt skeivt også, det.
Skal vi ha det som format på dette?
At vi leser parolene, problematiserer eventuelt innholdet i dem,
og så formulerer vi den slik den kunne vært nøytral og fin.
Det gjør vi, absolutt.
Så her ville jeg foreslått: Styrk demokratiet, punktum.
Det ville vært helt fint, og så kunne vi si at de kunne godt hatt en egen parole med sånn ...
Bort med det autoritære, men plutselig vil vi jo ha dem til å bli liberalister, så det er kanskje for mye å be om.
Ok, neste parole: Arbeidsliv for alle. Transrettigheter er menneskerettigheter.
Det lyder i og for seg ikke så galt, det. Nei, der er jeg enig i begge deler, egentlig.
Igjen, kanskje bitte litt selektivt, men jeg kan også forstå hvorfor.
Ja, ja, selvfølgelig. Hvis vi skal problematisere, så kan vi si at ...
Ja, hva mener du at arbeidslivet er for alle? Det er jo på en måte dessverre opplagt ikke det.
Men at liksom sånn ... Det er jo veldig bra at den som vil delta i arbeidslivet,
får delta, selvfølgelig. Og på den andre biten så er det klart at ... ja.
Transer har rettigheter som alle andre, de. Det er jo ikke noe å si på.
Men jeg er litt redd for at det innebærer en type spesialbehandling som vil være annerledes.
Merkelig med det, for det er ikke det de skriver her sånn.
Menneskerettigheter og transrettigheter er det samme, så det må jo bety at det ikke er særrettigheter for transer.
Jeg ville jo foreslått å splitte sakene, men jeg skjønner jo hvorfor de kobler opp.
Ja, jeg forstår det riktig. Nei, la oss gå videre.
Forsvar arbeidsfolks rettigheter! Stem rød-grønt!
Her er det ting å diskutere. Så den ene siden av det er:
Er det lurt med rød-grønt hvis du er arbeidsfolk?
Jeg ville sagt veldig klart nei på det. Nå har du ...
De har hatt rød-grønt i 3,5 år.
De har brukt for mye penger på offentlige hender.
De har lagd ustabile rammevilkår for næringslivet,
så de har senket skatteinngang og næringsgrunnlag i fremtiden.
Og - hva skal jeg si - den generelle tendensen til å gjøre arbeidslivet mindre fleksibelt.
Skape færre muligheter for arbeidsfolk. Fordi det er arbeidsfolk som jobber i vikarbyråer.
Og som ønsker andre rammer enn de arbeidsmiljøloven setter.
Ikke minst vil eksempelvis begrensninger på muligheten for midlertidig ansettelse
begrense adgangen til arbeidsmarkedet for en del mennesker.
Da jeg skulle vært student, skulle jeg ut og ha meg en strøjobb i Bergen.
Og det var et år eller to etter at de innførte dette forbudet mot midlertidig ansettelse.
Og jeg har ikke noe ønske om at dere skal forplikte dere til meg,
så jeg kan prøve meg en uke, og hvis det ikke funker, så sparker dere meg ut igjen.
Som det hadde vært helt supert for en student som bare skal ut og prøve seg litt.
Og da var jo konsekvensen av det at den eneste måten du fikk deg strøjobb på,
da jeg studerte, var å gå til Adecco, eller Manpower, og da fikk du en sånn fiktiv
null prosent ansettelseskontrakt. Fordi du måtte være ...
Så var du fast ansatt med null prosent stilling i vikarbyrået, og så tok du oppdrag der.
Så kan du si: "Ja ja, er det så jævla farlig, da?"
Ja, det er jævla farlig, for da går 40-50 % av omsetningen din til vikarbyrået og ikke til deg.
Så det er jo snakk om å ødelegge for arbeidsfolka.
Herregud. Og dette var fagforeningene som hadde sørget for det.
Ja, ja, ikke sant. Og det er jo ikke så mange år siden, og etter hvert begynner det kanskje å bli det, men i gamle dager kunne det.
Møte opp på Dagsen for å få deg en jobb som dagarbeider.
En veldig fleksibel ordning.
Nå er jeg litt redd for at minnet svikter meg,
men jeg fulgte jo Dagsrevyens dekning av 1. mai-feiringen,
og jeg lurer på om det kanskje var kulturministeren som uttalte seg,
men der kan jeg huske feil.
Men de snakket jo om dette med arbeidsfolks rettigheter,
og de kommer opp med at det er noen som har stilt spørsmål hos deg
ved størrelsen på fagforeningsfradraget på skattemeldingen.
Hvis du ikke har større anslag mot arbeidsfolks rettigheter enn det,
da kan du kanskje la det ligge. Men ok.
Dette må vel være den første parolen som det ville ...
Det er ikke noen måte vi kan skrive om denne på og bevare meningsinnholdet på,
som vi kunne stilt oss bak, tror jeg.
Vi er jo for rettigheter. Vi er liberalister. Big on rights. Men stemmer rød-grønt ...
De samme rettighetene som disse faktisk implisitt mener med det.
For her mener de vel arbeidsmiljølov og pålagt feriesparing og ...
Vi ville vel kanskje oppleve hele stortingspartiet som rød-grønt i og for seg.
Ja. Så slik vi leser denne teksten, så sier de: Stem på et av stortingspartiene.
Bevar søndagen som felles fridag. Nei, det er det ikke noe for.
Løft hele lagets sentrale tillegg i staten, ja. Oi, det var morsomt.
Jeg har alltid sympatisert med folk som sier at jeg vil ha mer.
Det er en helt naturlig ting å si i og for seg,
men jeg lurer på om ikke staten egentlig
kanskje hadde hatt litt bedre og litt slanking for min del, da.
Ja, og jeg mener sentrale tillegg i staten, altså det som ligger i det.
Handler jo om forskjellen på sentrale og lokale tillegg.
Altså faste lik størrelse på tilleggene til alle, eller om man tilpasser til
den enkelte arbeidsplass, og til og med drar det av gårde til individuell fordeling.
Altså at du, hvis du ser det fra LOs ståsted for trynefaktor, eller du ser det fra
et markedsståsted for en sånn ... mer utokratisk element i lønnsveksten.
Og LO har alltid vært store på sentrale tillegg og minstelønnstillegg.
Altså du bruker de store penga på å spre det tynt utover alle.
Og da, ta inn gruppe som sykepleiere,
så får du da en mindre differensiering mellom flinke og ikke flinke.
Så du ødelegger markedssignaler, du gir dårligere belønning til de som er spesielt gode, osv.
Så ingen måte jeg kan si meg enig med.
Kanskje ikke spesielt overraskende, heller.
Vi kan kanskje dvele litt lenger med det.
Vi har tidligere snakket om Beck Holte og hans bok.
Han liker å vise en figur som viser produktivitetsvekst i ulike næringer.
Norsk konkurranseutsatt privat, eller skjermet norsk privat, og offentlig.
Offentlig sektor har typisk hatt en negativ produktivitetsutvikling.
Det er det vi lever av.
Ja, det er det som vil livene våre bedre.
Det de sier, er at vi har en mekanisme som nettopp ikke legger til rette
for produktivitet. I et privat marked ville det vært sånn at en bedrift
som var mer produktiv og skapte større verdier, ville kunne betale folk bedre, i form av lønn.
Dette er et argument for det motsatte. Alle skal med.
Uansett hvor lite produktive du er, så skal du ha samme tillegg.
Dårlig løsning. I min bok: Jo mer individuelle lønnsavtaler
og lønnstillegg man kan dele ut, jo bedre tilpasning får du til
det som ellers ville vært en markedssituasjon, eller burde vært.
Så bør man omfavne de mulighetene det er for å differensiere
og belønne innsats og initiativ og produktivitet.
Hvis du tar fagforeningsperspektivet på dette,
så legger du egentlig forholdet til rette for at mindre produksjon skal skje
i det offentlige. Fordi du legger opp til at staten blir ineffektiv.
Dermed innebærer det at offentlig produksjon blir overtatt av
Det er ikke sikkert at det er det disse karene har sett for seg.
Det er vel egentlig ganske sikkert at det ikke er det de har sett for seg i det hele tatt.
Hva er det de sier? At hvis leftiene hadde forstått økonomi,
så hadde de ikke vært leftier? Nei, det er noe med det.
Stopp folkemordet mot palestinerne. Boikott Israel. Oljefondet ut.
Oi, det var tre forskjellige ting, det. Offentlig voldsbruk er selvfølgelig ikke noe hyggelig.
Nei, det er det ikke. Folkemord er jo ... Det tar jeg ...
Ja. Men selvfølgelig ønsker jo alle fred på lasa og alt det her.
Så jeg har ikke noe problem med utsagnet.
Noen ville nok ha sagt at skal man bruke et ord som folkemord,
så skulle man ha juridisk dekning for det.
Det ville jeg tenkt.
Og det er jo verre, men også sånn i ånden, så føler jeg at dette er negativt.
Dette er ikke så galt. Bombefolk er ikke noe hyggelig. Jeg er med på det.
Boikott Israel og oljefondet ut.
Ja, der har jeg større problemer, sånn prinsipielt, da.
Jeg er ikke nødvendigvis prinsipiell motstander av boikott, men jeg tror jo ...
La oss gjøre en fortolkning, da. Hva mener de her sånn? Privatell eller offentlig boikott?
Og jeg oppfatter jo at veldig mye av Palestina-rørsla ... Ja, de mener nok begge deler,
men jeg tror det de forstår at de kan oppnå, er en sånn privat holdning til
ikke kjøp Jaffa-appelsine, liksom. Og slik har det jo vært så lenge jeg kan huske.
At det har vært et eller annet problem med å kjøpe israelske sånn Jaffa-appelsin-fy.
Du kommer ikke til å kjøpe noe USI-submaskin igjen nå, liksom?
Kanskje det har med andre ting å gjøre enn palestinakomiteens boikottpreferanser.
Men jeg må jo si: Én ting er folkemord. Det er en folkelig og juridisk definisjon.
Og det er vel rimelig å si at de israelske aksjonene på Gaza
oppfyller den folkelige definisjonen, men ikke den juridiske. Og det er nå greit nok.
Så vidt jeg vet, er vel Israel Sagsete i folkerettsdomstolen, og det er ...
Ikke avgjort om dette skal kalles et folkemord, men å si ...
Personer med kjennskap til dette tviler på at man vil komme til en slik konklusjon.
La oss peke på Cecilie Hellestveit, som er folkerettsekspert.
Det er det hun har drevet med i 25 år, og hun sier at dette ikke oppfyller
den juridiske definisjonen av folkemord, men det er forståelig at man føler at det er det.
Det er en grei holdning. Så kan vi hinte om
at det ser ut som vi får Cecilie Hellestveit på Liberal aften en gang til høsten.
Hvem andre er det vi får? Vi får ikke også hun ...?
Moltumyr Høgberg. Professoren som har satt sivilberedskapsloven på agendaen.
Men før det, siden vi er inne på dette temaet, så får vi Sjøli. Mannen med oljeboka.
Det blir nå i mai. Så siste tirsdag i mai som mulig foredrag
med Øystein Sjøli på Liberal aften i Oslo på Kafé Amsterdam.
Og kanskje vi til og med får lurt Sjøli med på podkast.
Men folkemord. Greit nok, la oss tolke det greit. Det er den folkelige definisjonen av det.
Da var det i og for seg litt sånn folkemorder-ish,
det som skjedde 7.10. også i min bok.
Det var jo begrenset i omfanget, men det var jo en uhyrlighet.
Med den juridiske definisjonen av folkemord,
så kan du være skyldig i folkemord uten å ha drept et eneste menneske.
Det handler om å utslette kultur, det handler om å ødelegge ...
Jeg burde være litt mer tilbøyelig til å være enig med deg.
Det handlet jo om at det var et angrep på ... Ja, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det.
I hvert fall staten Israel. Var det et angrep på det israelske folk?
Var det et angrep på jøder? Det er noe der som gjør at dette lukter ganske vondt.
Ja, og når de løper og synger "From the river to the sea" med internasjonale allierte også,
så er det ganske åpenbart at man har et mål her som ikke er begrenset til bare militære mål.
Hvis jeg skal oppsummere hele Israel-Palestinas-konflikten ...
Disse flyktningene har lyst til å reise hjem og få tilbake husene sine.
Israelerne vil gjerne ha en jødisk stat.
Hvis alle flyktningene kommer hjem, vil de være i mindretall.
Da kunne de ikke hatt noen gradisk stat.
Og så er problemet med en tostatsløsning
at det er tilstrekkelig med krefter på begge sider som motarbeider det,
nok til at det aldri ... Eller i hvert fall ikke kommer til å skje på veldig lenge.
Men boikott Israel, er vi enig i det?
Nei, jeg er ikke så glad i den typen virkemidler. I hvert fall ikke her.
Jeg har et boikottland jeg er for for tiden, og det er Russland.
Og grunnen til det er ... Jeg tror generelt at boikott ikke er særlig.
Såfremt man ikke tillegger det strategisk verdi over veldig lang tid.
Så hvis det som skjer nå, og la oss si at det ikke kommer noen løsning i Russland og Ukraina,
og at det bare blir en frossen konflikt, og at dette varer en generasjon ...
Sånn boikott over det å være utelukket fra det internasjonale handelsselskap i en generasjon,
gjør deg veldig, veldig mye fattigere enn du ellers hadde vært.
Og reduserer evnen din til å gjøre de tingene som brakter deg inn i situasjonen
at du ble boikottet, i utgangspunktet.
All økonomi handler om ting som skjer på marginen.
Hvis du svekker noe på marginen, merker du det ikke med en gang.
Men når det går i din tid, merker du det absolutt.
Ja, og de Israel-greiene oppfatter jeg bare som en sånn emosjonell boikott.
At de skal ikke få være med på MGP, og de skal ikke få spille fotball i Europa, og det ...
Problemet med boikott er at det rammer alltid.
Og ikke styresmaktene. Så det er en sånn kollektivistisk måte å gjøre ting på.
I Russland mener jeg det er forsvarbart, fordi staten er så autoritær
og integrert i økonomien, at det er vanskelig å skille mellom ...
Jeg syns det er mye lettere å ta side i Russland-Ukraina-konflikten.
Det er mye lettere for meg å skjønne at i Israel-Palestina-konflikten er det to sider.
Ja, ikke sant. Det er rart å ta veldig bastant stilling i en konflikt som er så kompleks.
Oljefondet ut. Ja, det er vi imot.
Jeg ser jo vi kommer til en annen parole, som også kanskje kobler til oljefondet.
Men problemet med å bruke oljefondet som politisk verktøy ...
Vi snakker mye om nøytralitet, og intet mer relevant punkt enn ...
Ta nå for faen ikke å blande sammen nasjonale økonomiske interesser
og et eller annet krav om en fornuftig avkastning med sånn politisk aktivisme.
Det er altså så dumt, for det er ikke noe bånd i den bøtta. Da skal du plutselig ...
Du åpner Pandoras eske, og det hadde vært lett å si at vi kan gjøre et unntak denne gangen.
Men har du først åpnet den boksen, så er helvete løs. Da kommer alle tilbake.
Jeg nevnte at det kommer en parole. Nå tar jeg det ikke helt i rekkefølge.
Jeg vil bare hoppe til den, fordi det er så relevant til det vi snakker om.
Det er selvfølgelig et hyggelig standpunkt.
Ja, jeg ville sagt et naivt standpunkt.
Men jeg husker jo tilbake en av de mest kjente avistegningene i verden,
siden vi snakket om karikaturer her forrige episode.
Var det Reagan og Gorbatsjov? Eller det var en eller annen russisk-sovjetisk leder
og en amerikansk leder som sitter i et badekar med bensin og krangler om hvem som har mest fyrstikker?
Det er omtrent så talende som du får gjort en karikaturtegning. Og det er poenget.
Men i en verden der vi er helt avhengig av atomvåpen ...
Du kan ikke velge det bort. Du må ha en atomvåpenparaply for oss.
Angrepet på Ukraina er jo nettopp beviset på
at du kan ikke stole på despoter.
De kan finne på å iverksette aggresjon mot damene sine.
Kan jeg få lov å poengtere at ikke bare despoter,
du kan heller ikke stole på atommakter i sin helt generelle forstand?
Fordi den garantien Ukraina har for sin territorielle integritet kommer fra Budapest i 1948.
Da Ukraina ble overbevist av USA om å gi fra seg hele atomvåpennasjonalet sitt,
verdens tredje største etter Russland og USA, til Russland.
I bytte mot en garanti fra USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland.
Så mye som jeg hater å si det, så må jeg bare si at det var en tabbe.
Jo, men det er liksom ... Sånn er det noen nå, som ikke skjønner at du må ha tilgang på dine egne atomvåpen?
Verden er sprøere nå enn for 20 år siden.
Ja, eller før 40. Verden var skikkelig sprø sånn før murens fall.
Men på en ordnet måte, kanskje likevel. Det var en eller annen forutsigbarhet i det.
Det er jo derfor de har dette begrepet 89-generasjonen, som jeg føler at vi er en del av.
Som hadde vårt tidlige voksenliv i en verden som var preget av optimisme.
At her skulle ting gå greit, liksom.
Optimisme og fremgang og rasjonalitet og femskritt til toppen av ...
Det var liksom ... Hva var Fukuyama, den derre "The end of history"?
Ikke sant. Og så viser det at nei, det er jo andre tullinger i verden.
Ja, HD, og det er liksom bare å gi dem litt rom, så dukker de opp som paddehater.
Det er ikke sånn at du kan få litt fri. Du hadde den walk-a-mole-sammenliggingen.
Det dukker opp noen tullinger. Enten det er ISIS eller Putin ...
Hadde du den i Syria eller whatever? Ikke fordi han var så store truslerfolk.
Det skal vel også sies at Assad ikke bare dukka opp?
Sitte der en stund og blitt akseptert.
Og ikke minst akseptert av Russland.
Og jeg mener sånn ... Hans sterkeste støttespiller har jo vært Russland.
Og det er liksom ... Ja. Det er noe man kunne gjort hvis man ser det retrospektivt.
Og spiller av historien på nytt. Skal man på noe nivå akseptere regimer som Assads,
eller for den del Putins? Og mitt svar på det er helt konsekvent nei.
Hvis du kunne spilt av historien igjen, så skulle du frosset disse folka ut
og sagt at veien inn er sånn type demokratiske reformer, spilleregler, institusjoner ...
Men et FN som har Libya under Gaddafi med formannskap i menneskerettigheter,
det er så dumt og parodisk at du vet ikke helt hvor du skal gjøre av deg.
Nei, men FN er ... Det skjer mye rart i FN-systemet, for du har en del sånne
litt rarere stater som du plutselig skal ha gjennom et eller annet,
så av og til så får du det også.
Når vi først er på paroler som er internasjonale eller utenrikspolitiske,
så er det neste Russland ut av Ukraina. Stopp krigen.
Begge de to tingene er positive ting.
Tommel opp for det og stopp krigen, absolutt.
Men spørsmålet er om det ikke er en viss konflikt mellom de to tingene,
hvis man skal kalle det en spade i en spade, hvis man skal se realiteten i øynene.
Du får jo ikke ordentlig fred før du har lempa Russland ut.
Så det er lettere å være enig med Russland ut av Ukraina
enn fredsbudskapet i denne sammenhengen.
Problemet er at du må ha en rettferdig fred for at den skal vare.
Og du må også ha en troverdig avtalepartner for å inngå noen form for avtale.
Og hvis du setter ned frosne frontlinjer og sier: "Putin, du holder deg bak der."
"Og Zelenskyj bak der, så er det én side av den avtalen du kan stole på."
"Og så, snart Russland er i posisjon til å marsjere videre, så gjør de det."
Så det er en eller annen sånn naivitet i tanken om en avtale.
En fredsavtale som jeg syns er kjemperar.
Helt ærlig, jeg mistenkte den parolen for å være litt sånn snikpotunistisk.
At man liksom ... Man fremmet fred, sånn som egentlig sementerer statisk bo.
Ja, jeg ville sterkt foretrukket at parolen sa "bare Russland ut av Ukraina", punktum.
Dette er en komité som har forhandlet litt om hva teksten skal være.
Ja. Jeg tror også definitivt at det har vært veldig klare ...
Her skal alle være med, på en måte, i den forstand at alle relevante syn
for LO i den sammenhengen, skal være hørt.
Ja ja, ok. Men la oss ... Men vi hadde et lite poeng som vi måtte ta med.
Vi var inne på oljefondet i Israel. Og oljefondet lar jo være å investere i ganske mye
fordi atomvåpen, fordi klasevåpen, fordi ditt eller datt ...
Enten det er tobakk eller alkohol eller porno eller hva det nå er.
Vi er veldig moralistiske i vår tilnærming til dette.
Og det er jo interessant å være moralistisk overfor f.eks. atomvåpen
når vi som nasjon er fullstendig avhengig av at vi har en atomvåpenparaply.
Det er nesten høyden av dobbeltmoral.
At vi skal vaske våre hender med oljefondet fordi vi er så rene og ranke.
Enhver analyse tilsier at hvis vi mistet USAs støtte,
så måtte vi umiddelbart koble oss på Storbritannia og Frankrike
for å ha kjernevåpenovertaket.
Her må jeg vel si at jeg er ganske eksplisitt på at jeg mener oljefondet bør investere i atomvåpen.
Altså selskaper som produserer, bidrar til.
Nå må jeg ikke selge dette som en aktiv næringskollektiv ...
Men i en indekstilnærming? Å nekte seg selv å være del av alle komponenter av indeksen?
Min tilnærming er jo egentlig det at vi bør slutte med de etiske retningslinjene
for oljefondet. Det er to ting. For det første så er det ikke så lett at det på et tidspunkt virker så fornuftig å si.
At atomvåpen er umoralsk ... Men så for andre verdens er det litt ...
Og så ser det helt annerledes ut.
Og det andre er jo at det er ikke en effektiv måte å regulere etisk og uetisk aktivitet på.
Sett i et visst perspektiv, så er det du gjør med en sånn regel,
er å si at de som er mot atomvåpen, skal systematisk tjene mindre penger
enn de som er for. Som det er det du sier. For så vidt. Det er sant, det.
Disse effektene renner litt ut i havet og blir borte,
men for så vidt er jeg allerede i det resonnementet.
Jeg anerkjenner at det er et veldig prinsipielt poeng,
men det er noe med at det kan være lurt å vurdere den type innstillinger prinsipielt.
Fordi igjen så er det en sånn slippery slope.
Hvis du tillater dette, så tillater du det.
Så plutselig er det jo at du kan investere i 40 % av investeringene.
Fordi du er et norsk investeringsfond og er nødt til å gjøre det dårligere enn The Competition.
Og jeg må si at det er ikke spesielt umoralsk å forholde seg til verden realistisk.
Det er faktisk umoralsk å ikke forholde seg til verden realistisk.
Fordi å fly rundt og være pasifist i en verden der folk skyter på deg, er sånn ... Det er tåpelig.
Jeg betakker meg for effektive våpen fordi de er så grusomme,
men du vet at den dagen det smeller, så er du nødt til å bruke dem.
Ukraina som eksempel ble da fra visse leirer kritisert for å bruke klasevåpen.
Og det er kritisert for å bruke klasevåpen og landminer for den del,
ut fra en idé om at dette er forbudte våpen. Men jeg mener de får det i trynet.
På den ene siden er det selvsagt at de må kunne bruke samme virkemidler.
For ikke å gi seg selv denne ulempen, denne akilleshæren, som oljefondet får
fordi SV vil ha etiske retningslinjer.
På den andre siden så er problemet med klasevåpen eksplisitt ...
Ja, det er et veldig effektivt våpen.
Men årsaken til at det er forbudt internasjonalt,
og det samme gjelder landminer, er at du ender opp med blindgjengere etter krigen.
Og for en imperialistisk makt, Russland eller USA eller EU ...
.... så er insentivet til å rydde opp etterpå ganske lite.
Og dermed så har du en fattig sivilbefolkning som sitter igjen med et problem
med landminer eller blindgjengere fra klasevåpenangrep.
Ukraina bruker klasevåpen på sitt eget territorium, så jeg mener alle argumenter mot klasevåpen,
sett ut fra en sånn kollektivistisk tanke om at en nasjon er en nasjon, er sånn helt irrelevante
i kontekst av Ukraina. De bruker klasevåpen til å forsvare seg mot en angriper.
Som står på deres eget territorium. Det samme gjelder landminene.
Nå har de i og for seg lagt litt igjen i korsk også, men sjelden mer fortjente landminer enn ...
Men ok, det er flere paroler.
Jeg hadde lyst til å trekke parallellen til norsk basepolitikk.
Du finner den samme dobbeltmoralen her. Du sier at ingen atomvåpen på norsk jord.
Når det kommer noen hangarskip som du må anta har atomvåpen om bord,
så gjør du ikke noe "issue" om det, da. Men ja ja ...
Og denne motstanden mot amerikanske baser på norsk jord osv.
Og det er noen jurisdiksjonsproblemer, og det er noe ditt og ditt.
Men i en verden der vi har bestemt oss for å være avhengige av USA, og allierte med USA,
i mindre grad i en fireårsperiode nå, men like fullt.
Det er jo helt absurd å være så hellig på ...
Det er jo selvfølgelig en annen problemstilling, at kanskje den avhengigheten av USA
kanskje må man finne andre løsninger på akkurat det?
Det kan være man må. Og man får jo se.
Og til dette med atomvåpen, så er det jo verdt å minne om
at Sverige har vært to uker unna atomvåpen i 50 år nå.
Jeg har et godt forhold til Sverige og kan også være en god idé.
Ja, svenskene har orden på tingene sine.
Det er lurt å være nabo med Sverige og Finland.
Absolutt. Hva skal vi gå til? Forsvar sykelønnsordningen.
Den er jo ikke spesielt utfordret, egentlig, hvis du ser på det politiske Norge.
Ja, hvis du går til ytterste høyre i Norge ... Så går du til venstre?
Ja, så erklærer jo Erna at den er fredet, som gjør det meningsløst å hevde at du ...
Er del av noen form for høyreside eller noe rasjonell opposisjon. Det er bare tull.
Jeg tror hva dette refererer til, er jo Venstres forslag om å redusere sykelønnen
etter et halvt år eller noe sånt.
For å lage et visst incitament til å finne tilbake til jobben.
Og jeg må si at dette er sånn nyttig-rittig-politikk, ikke sant.
Det er et eller annet rart med hvor syke nordmenn er, sammenlignet med svenske, f.eks.
Jeg syns ikke det er så rart at noen prøver å tenke på akkurat disse tingene.
Nei, jeg syns også det er ikke bare betimelig, det er påkrevet.
Det er nesten så du bør avskiltes hvis du ikke diskuterer
plausible måter å få ned sykefraværet i Norge på.
Så kan man godt være uenige om karensdag eller ditt eller datt,
men hvis du ikke har noen forslag som fører til lavere sykefravær,
ja, vi stiller oss ikke bak denne parolen denne gangen.
Nei, og ... la oss ... Det er en litt sånn venstrevennlig periode nå.
Som de har vært flinke med, eller var flinkest i klassen, i hvert fall.
De er definitivt flinkest i klassen på sivilberedskapsloven.
De har en prinsipiell holdning til fagforeningsfradrag og sykelønnsordning og disse tingene.
Sånn til at LO forakter Venstre.
Og igjen: Det er ... Hvis jeg skulle stemme, hvis jeg måtte stemme,
hvis det var som i Australia og vi hadde stemmeplikt,
og du ikke kunne ødelegge stemmeseddelen, så du måtte stemme på et gyldig parti,
så tror jeg kanskje jeg måtte valgt Venstre.
Nei, jeg vet også at da min eldste stemte forrige gang, så sa hun at hun hører om hen...
Det ble Venstre denne gangen, så sa jeg liksom at ja, det var bra, det var godt tenkt.
Jeg er med på den. Jeg skjønner godt at henne ikke er like gæren som sin far og sånn, men det så helt ok.
Nei, jeg skal ikke fordømme venstrevelgere. Men hvis du prøver å stemme på noe annet ...
Så ligger du dårlig an.
Nei, la oss bare gå videre. Jeg tror saken er veldig begrenset.
Det er det Venstre-forslaget de har hisset seg opp over her.
Arbeidslivet trenger friske kvinner! Kvinnehelse i fokus, ja!
Ja ja, nei, for all del ... Hvem kan være uenig i det, for så vidt?
Nei, det er jo igjen bare det at man er litt selektiv på ...
Altså sykefraværet for kvinner er dobbelt så høyt som for menn.
Sånn sett så kan det jo hende at man mener at kanskje det er noe systematisk som gjør at kvinner
er mer syke enn menn.
Noe systematisk er jo helt sikkert. Ja, det må det jo være.
Men at det er noe policymessig at man ikke har nok fokus på kvinnehelse,
eller at arbeidsplasser ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for kvinner ...
Det kan jo ha å gjøre med graviditet og slike ting. Det kan jo absolutt ha.
Men det kan også ha å gjøre med sånne kulturelle ting, som at hvis det er noen som er ...
Om man deales med familien, så er det dama som sniker seg til å være hjemme.
Jeg kan jo for ordens skyld bare spille inn, for det jeg jobber med her i livet, er statistikk på dette.
Så jeg gjør det på en veldig stor arbeidsplass, det er 30 000 ansatte på OS.
Og der ser jeg jo statistikken og fraværsårsaker og alt, og det er ikke svangerskap som driver det.
Og det er helt klart svangerskapselementer i dette, det er sykefravær.
Knyttet spesifikt til svangerskap, men forholdstallet er det samme om du er 50 eller 28.
Så det er ikke svangerskap som gjør at det er dobbelt så høyt sykefravær hos kvinner.
Men den kulturelle faktoren du snakker om, kvinner tar mer ansvar hjemme eller noe sånt,
det kan jo godt være.
Og så er det selvfølgelig litt sånn ... Det kan hende at mannfolk har
en mer sånn kulturell greie på at nei, jeg er ikke syk, jeg koker til deg.
Det er ikke borte fra jobben?
Det er jeg ganske sikker på at finnes. Men ok.
Men jeg vil også påpeke at jeg tror menn er mer borte fra jobb enn rimelig er.
Jeg husker da jeg hadde min første runde i noe sånn form for ordentlig arbeidsliv.
Jeg var økonomioffiser på flystasjonen i Bardufoss.
Da jeg kom til jul det første året ... Da er du 19 år og sersjant.
Du vet ingenting om noen ting.
Da har du mange kolleger som er ute i sin første jobb for første gang.
Og så sitter jeg i en administrativ rolle.
Når det nærmer seg jul, begynner det å komme telefoner fra mine kolleger.
Der spørsmålet var, og det var ikke én eller to, det var liksom 15:
Du, hvor mange egenmeldingsdager har jeg igjen? Jeg vil gjerne ta det ut før jul.
Og min reaksjon var sånn helt oppriktig vantro og sjokk.
At det er ikke sånn det funker. Hva mener du, liksom?
Ja, nei, men, ikke sant? Og så hører jeg nå ...
Nå jobber jeg i helsevesenet på et sykehus, og vi har da en sånn
sykehuspartner som driver en del administrative tjenester for sykehuset.
Og i deres statistikk så er det mest stilte spørsmålet til Kundeservice på HR:
Så det er noen kulturgreier
som ikke bare er sånn patriarkalsk gammeldags: at kvinner må være hjemme med barn.
På et eller annet tidspunkt er det litt mer påkrevet å håndtere den typen problemstilling.
Ja, og jeg tenker jo at et karensminutt hadde løst mye.
Ja, det hjelper, det. Det koster deg tolv kroner,
men det blir trukket på lønnsslippen din, du kommer til å se det.
Og du kommer aldri til å få tilbake de to kronene.
Ja, jo. Jeg tror det var i forrige episode at jeg sa at økonomi skjer på marginen.
Og så ett minutt betyr jo det.
Og den der vanvittige motstanden mot en karensdag er helt uforståelig for meg.
Så la oss nå for faen prøve det. Hvis det ikke har noen effekt, så er det flott.
Da kan vi godt rulle det tilbake. Eller det kan være en karenstime. I don't care.
Og det er helt åpenbart at det er dyrere for arbeidsgiver å innføre det enn ...
Det kommer til å administrere deg hjelp og skulle trekke den lønna og det.
Det passer ikke inn i systemet og sånn.
Så det kommer ikke til å lønne seg i seg selv, men, men, men.
Det interessante måtte være å se om du fikk ned noe sykefravær på basis av det.
Men ok, der tror jeg ikke vi får med oss LO i hvert fall.
Det ser ikke sånn ut. Skal vi se, hvor går vi da?
La ledige hender i byggebransjen bygge boliger.
Den må vi jo være enig i. Den er vanskelig å være uenig i.
Det er nesten så jeg leser den og tenker jøss, det forventa jeg ikke.
Nei, samme her. Jeg tror nesten vi må se hva det står bak.
Ja, jeg lurer på det. Dyr til rente ...
Det er fordi at aktiviteten i bransjen er så lav, det er jo så ...
Ja, og så mangler vi boliger samtidig, og da syns de at det skal bygges nye boliger.
Her tror jeg kanskje man må tenke på kontrollerbare grunner til at det ikke bygges nok.
Det kunne være lurt. Da ser jeg for meg at det er mye reguleringer.
Både i forhold til hvor og hvordan man kan bygge,
og hvem man kan ansette på hvilke vilkår og den slags.
Hvor stort man kan bygge, hvor smått man kan bygge, hvor høyt og tett.
Fort vekk tror jeg kanskje vi er på kollisjonskurs med LLO,
på et slagord som lød veldig riktig.
Ja, det er det som er med slagord. Det er abstraksjoner av virkeligheten og forenklinger av virkeligheten.
Dette er bortimot hjernedødt hvis du tar inn at ...
Det er så mange andre hindringer som du må løse først, så den derre ...
Det kunne like godt stått: Gjør boliger billigere!
Men da må du altså slutte å regulere.
I en episode for veldig lenge siden snakket jeg om Ullevål tårn,
som var da jeg bodde på Nedre Ullevål, og så ble det bygd et prestisjeprosjekt
ved siden av der jeg bodde. Så gikk jeg og subba rundt der, sånn flott, litt høy bygning i tre.
Med store vindusflater og veldig stas. Og så blir nå dette prosjektet ferdig.
Det er rett bak Ullevål sykehus, det er sånne overlegeboliger eller et eller annet.
Det er markedssegmentet de sikter seg inn mot.
Og så blir jo disse leilighetene solgt, bortsett fra at det blir stående
sånne plakater utenfor som sier: Fireroms toppleilighet ledig.
Fireroms toppleilighet ledig. Alle de flotteste leilighetene i dette bygget sto ledig.
I min enfoldighet at dette er jo en ganske sløv utbygger
som ikke har gjort bedre markedsundersøkelse
enn at du har bygd feil antall av dyre og billige leiligheter i denne.
Og så tar det meg flaut lang tid, men det er noen dager,
og så slår det meg selvfølgelig at dette er jo fordi ...
Bystyret i Oslo har bestemt at 40 % av boligmassen skal være fireromsleiligheter,
som folk ikke etterspør, mens de etterspør treroms som de har råd til.
I sann politisk ånd så er begrunnelsen for å kreve fireromsleiligheter
i sentrum og sentrumsnære områder,
at man ønsker seg barnefamilier i etableringsfasen inn i sentrum.
Og de trenger jo fireromsleiligheter.
Det er bare det at folk i etableringsfasen har ikke råd til fireromsleilighet i Oslo.
Men det er altså politikkens hjernedødhet, bare eksemplifisert helt eminent.
Da bygger du for mange fireromsleiligheter, og så er det de som har råd til å kjøpe det,
som fort kan være enslige overleger på 55 år som liker god plass.
Flott, ass! Byråd, good job! Men det var et sidespor.
Enig i at ledige hender skal få bygge boliger, men la oss også gjøre vilkårene for boliger bedre.
Ja, hvis du skal ha en rettferdig pensjon,
så må du nesten privatisere folketrygden.
Det hadde vært et godt tiltak. Og SpK og OPK og alle disse pensjonskassene
som ligger i offentlig sektor.
Ja, ikke sant å si. Hvis vi kan peke på hva som egentlig er problemet her,
så er det jo det at forvaltningerne har lovt bort masse pensjoner,
og så har de egentlig ikke pengene til å gjøre opp forpliktelsene sine.
Så de svekker det kravet som ...
Nåtidige og fremtidige pensjonister har på staten, eller andre offentlige enheter.
Og så kan du jo finne på å ikke være så fornøyd med det, med god grunn!
Det er jo derfor man har kalt oljefondet for Statens pensjonsfond utland,
fordi det dekker en fjerdedel av fremtidige udekkede forpliktelser.
Og det er en situasjon som er så mye bedre enn alle andre land i verden at vi ser goldne ut.
Selv om vi også har forvaltet det som idioter.
Du så jo hva Trump bet merke da han hadde besøk av Jonas og Jens.
Han sa at "dere har jo så mye på bok at dere kan jo betale litt tolv, eller hva?".
Den mannen der, altså! Jeg tror de tipper.
Problemet her er jo det at politikere er glad i å love,
og så viser det seg denne gangen at de ikke helt klarer å holde det.
Det kan du gripe fatt i på to måter. Du kan si at ...
Enten kan du si at det har vært teit, nå må du se over det du lovte.
Eller så kan du kanskje si at hvis du er litt skarpere, så kan du si at ...
"Ja, men da må du kutte ned på noe annet", kunne du sagt.
Min personlige holdning er jo det at det her må bare ut av politikerens hender.
Rett og slett fordi det er sånn dette klarer å konventere.
Ja, og la meg ta parolen på ordet her sånn: Offer for to pensjonsran.
Så det LO argumenterer for, er at vi skal gjøre det til tre. Fordi vi innførte folketjeneste.
Folketrygden i Norge i 1967 som et sånt pay-as-you-goal-system.
Så det var ikke fondert, det var ikke ...
Du bare sa at fra og med i dag så har man rettigheter på en viss alder,
og så betaler man inn denne folketrygdeavgiften og da-da-da ...
Jeg ble født i 1978, og vi snakket i en foregående episode om demografitrenere i Norge.
Og p-pillen kom i 1969, og fødselsratene gikk ned med et helt barn på fem år.
Det er jo det jeg ønsket, Vegard. Ja, i og for seg.
Men i 1975 var vi på 1,75 istedenfor 72,75 barn per kvinne, ikke sant?
Da jeg ble født i 78, er det åpenbart at pensjonsregnestykket ikke kom til å gå opp.
Ikke en kjeft som gjorde noe med det før du kom til pensjonsforliket på 2000-tallet,
og da er det til og med et kompromiss som ikke egentlig løser problemet.
Jeg vet ikke om det er overraskende for noen.
At fagforeningene har stått på den ene siden av den diskusjonen hele veien,
og ikke den andre.
Det stemmer nok, det.
At disse folka skal mase om pensjonsran, er altså så skammelig.
Ja. Men det er mange ting å si om dette.
På den ene siden ble det i sin tid laget et folketrygdfond,
i et forsøk på å fundere pensjonsforpliktelsene.
Og det var jo på en måte ... Ja, hva skal vi si, det var en god tanke, da.
Men det som har skjedd i det siste nå, er jo det at Folketrygdfondet har sluppet opp.
Da Vedum var laget budsjett sist, han var jo fortsatt finansminister,
så tappet han Folketrygdfondet bare for å få pengebruken i offentlige sektorer til å gå opp.
Så du tar ut av pensjonsfondet og bruker det som en sånn generell greie.
Statens Forbruksfond Innland?
Ja, jeg husker at vi kødda litt med akkurat det her på poden og sa at nå skal vi sende
en kalkulator til Vedum.
Så han kan regne på budsjettimpulsen en gang til.
Det syns jeg var litt vittig da vi sa det,
men etter det husker jeg leste FrPs alternative statsbudsjett.
Det er bare tre ganger verre!
Vi har ikke råd til å sende kalkulatorer til alle som trenger det!
Det er nesten sånn jeg vil si at FrP er det verste partiet på Stortinget.
De lover ting som virker fornuftig, f.eks. skattelette.
De prøver bare å gjøre deg fattigere hele veien.
Ja, og legg merke til Sylvi Listhaugs tale på landsmøtet som var nå nettopp,
og vi skal sikkert gjennom en sånn FrP-test snart, i tråd med de andre partiene.
Men altså, hvor det Sylvi Listhaug fokuserer på, er en ...
Vi var inne på surrogati, og nei til det. En sånn konservativ imam ...
Og så er det altså vern om velferdsstaten.
Så fokuset fra det mest nominelt liberalistiske partiet innenfor mainstream i Norge er:
Vi skal styrke velferdsstaten! Så hva er poenget med å stemme?
Men det er akkurat som med amerikanske lover, så ting er det motsatte av det de gis ut.
Herregud. Du, vet du hva? Vi hadde tenkt at dette skulle være en kort episode om parolene.
Nå er vi ikke gjennom parolene.
Vi hadde egentlig bare tenkt å snakke om det som en liten innslag i en sending.
Men la oss gå gjennom parolene, så setter vi hele punktum etter det.
Så plukker vi opp temaene etterpå.
Jeg kan muligens ønske å krysse bekolte med dette pensjonsproblem-problemstillingen.
Men det kan vi ta i en annen episode, så blir det en ting i greia.
Ja, det stemmer det. Da går vi videre på paroler.
NSB på skinner igjen. Akkurat sant, sånne praktiske ting har ikke jeg noen spesiell ...
Nei, og her er det jo vanskelig å være uenig med LO i at Høyres jernbaneidiotreform
ikke er kjempelur. Men LOs løsning på det er heller ikke kjempelur.
For det de mener, er at vi skal få tilbake NSB.
Og de skriver nå NSB her sånn med vilje, for nå har de blitt renama til Vy.
Men jeg tror de hinter til at vi skal ha et Norges statsbaner nok en gang.
De ønsker å reversere det de uttrykker med en slik parole.
Skynder tog og ansatte og alt inn i en paraply på offentlige hender,
slik at vi får en elendig jernbane igjen.
Slik vi fortsatt har, men nå har vi en elendig jernbane på andre premisser enn vi hadde.
Det eneste svaret på jernbane er å legge det ned, faktisk. Det er ikke lønnsomt noe.
Vi får jo ikke til det. Jeg husker at jeg i en tidligere episode sa et sånt "dekk holdte"-poeng.
I gamle dager tok man et mageadrag og lagde Bergensbanen.
Så sto den der og det fungerte. Men sånn er det jo ikke lenger.
Ting fungerer jo ikke.
Bare for å ta logikken i det. Man kunne jo tenke at jernbane burde være
ganske kostnadseffektivt. For det er jo grensekassen for å kjøre et tog på et sett med sett.
Skinner er ingenting. Det er noe strøm og to eller seks ansatte
som skal fly rundt og sjekke billetter og servere litt.
Og så er det null friksjonsmot. Det koster ingen energi å sende
masse mennesker fra eksempelvis Kristiansand til Oslo da.
Og det at det finnes tog som kan levere gods og folk og alt som er, virker kjempelurt.
Problemet med jernbane er at du må opprettholde en egen trasé.
Og det koster så mye penger at da jeg var student i Bergen,
så er jernbanen altså gjennomsubsidiert, og flyindustrien er sterkt avgiftsbelagt.
Like fullt så var det ofte billigere å fly hjem fra Bergen enn å ta toget.
Og det er etter subsidier. Hvis noen som hører på dette,
ikke forstår hva som er galt med jernbane ut fra det resonnementet, så må du lese Economics.
Og hvis du ikke har lest den, så bør du egentlig uansett lese den,
for det er en sånn grei "broken window fallacy" og masse sånn basics,
som bare lærer å ha skjønn økonomi, liksom.
Jeg har reist frem og tilbake litt mer enn vanlig til Kristiansand de siste årene.
Og da er valget stort sett, hvis man ikke skal kjøre selv, å ta toget eller ta bussen.
Man skulle jo intuitivt tro at det er mye mindre effektivt med en buss,
en sjåfør som kan drasse med seg mange færre passasjerer,
og det er liksom mer staff og mer maskin per passasjer.
Og så viser det seg at nei, det er alltid billigere å ta bussen.
Og bussen får ikke subsidier. Det er konkurrerende busselskap,
som på eget initiativ har satt ut Vy har sin rute, og lavprisekspressen har sin ...
Det er jo seint å skal booke billett, så er det dobbelt så dyrt.
Det koster en tusenlapp en vei på toget, og så koster det 512 kroner på bussen.
Eller et eller annet sånt. Og bussen går faktisk fortere.
Ja, det er spøtt. Så det er liksom ...
Og jeg vet ikke om du ... For dette er Sørlandsbanen, ikke sant?
Så det er Kristiansand, men det er også Stavanger.
Og det skulle være masse kundegrunnlag. Og toget er stort sett alltid fullt.
Eller i hvert fall, det er god dekning på toget. Så det burde jo være regningssvarende å drifte.
Men dette er altså Høyres reform. La oss skille ut så skinnene eies av noen,
og togsettene av den andre, og så er det et anbud på en eller annen
iallfall sånn Noldus-kontrakt på å drifte i tog du ikke eier selv,
på toppen av en bane som du ikke betaler for, på tider som politikerne har bestemt.
Så du har ingen markedstilpasning. Dette er høyremarkedsreform.
Det er ikke noe marked igjen når det kommer til stykket, det er bare andre politikere som har ...
Det er bare én ting jeg hater mer enn å ligge: svamp melk.
Som er vann som lyver om å være melk.
Ikke stem Høyre, dere!
Nei, dropp det. Det er litt sånn typisk, du skal ha noe som ligner på marked,
men så får du det ikke til. Det er nesten uforståelig.
Og LO er i en eller annen sånn kontinuerlig tankefeil om at statsbaner er tingen.
Men det fjerner jo ikke noen kostnader eller noe annet, det bare skjuler problemet.
Så det Høyre skal ha kreditt for, er at de har gjort problemet synlig, i hvert fall.
Fordi det er åpenbart at det ikke lønner seg, men ok.
Men jeg tror den diskusjonen vi har hatt nå, den viser hvorfor du skal la markedet råde.
Det virker jo som om ... Intuitivt ville det vært fornuftig å ha jernbane overalt i Norge.
Ja, da er kanskje ikke det det likevel, da.
Det kan se ut som at vi kommer til å bli sittende med bingokuponger
istedenfor paroler i fremtidige første mai-tog også.
Det ser nesten sånn ut. Det er to paroler igjen:
Norge ut av oljebobla - vern LOWC.
Ja, dette var en sånn ... I mitt råd litt sånn uventet kobling.
Fordi hvis noen sier "Norge ut av oljebobla", så tolker jeg jo egentlig det som positivt.
Å ja, ja, ja ... Fordi du tenker feil?
Ja. Men så henger det tydeligvis sammen med
at de har ikke lyst til å ta ut all oljen, det.
Nei, der skal jo Sylvi faktisk ha et poeng.
Hun gjorde et retorisk poeng i sin landsmøtetale
om at målet er å komme til nullproduksjon i Norge.
Etter at vi har utvunnet hver jævla dråpe som fins der.
Ok. Good on you. Men dette vernet av Lofoten, Vesterålen og Senja,
som dette handler om, og ut av oljebobla og implikasjonen her som er
at vi skal ikke leve av oljen lenger, er en helt absurd tilnærming
til næring, økonomi, alle ting som går an å bringe opp.
Fordi hvis man tror at energimiksen i verden kan komme seg
av fossile energikilder innenfor den nærmeste generasjon,
så har man ikke regnet på noe som helst, så det er bare tull.
Det eneste du sier, er som man sier med oljefondets etiske retningslinjer,
at vi avstår fra dette overskuddet eller denne profitten,
det overlater vi til andre å levere eller få eller ta imot eller utnytte.
Så vernet av Lofoten, Vesterålen og Senja kan man jo alltids diskutere,
fordi det er en avveining mellom verdien av uberørt natur eller disse områdene.
Men i hvert fall utsetter du den ikke for den risikoen det ville være
å ha oljeinstallasjoner.
Jeg lurer litt på hva som er argumentasjonen, tross alt.
Fordi jeg har litt mistanke om at det kan være noen lokale fiskeriinteresser
som ligger bak akkurat ...
Det er det også.
Og det er sånn ... Det er jo en sånn trade-off også sånn ...
Du kunne jo tenkt deg at oljeindustrien betalte de fiskerne for å bli hjemme.
Og det vil det utvilsomt være økonomi for.
Og det er jo en god tilnærming til den type problemstillinger.
Det kunne man tenkt seg med vindkraft også.
Problemet er at vi gjør kollektive beslutninger i Norge.
Men du kunne gjort det på en annen måte og sagt at det er fritt frem å sette opp alle vindmøller du vil.
Du får ikke en krone fra staten, men hvis du gjør det, så må du finne en ordning
som gjør at de som rammes av det, enten fordi de får ødelagt utsikten sin, eller det er støy, problemer ...
Og jeg tror ikke det er noe vanskelig å få et lokalsamfunn til å ønske
vindmøller velkommen midt i tettstedet sitt, hvis de alle fikk betalt en liten bit av overskudd.
Men da må det være tilstrekkelig overskudd til at det lønner seg for alle.
Og så kan det selvfølgelig være ulikt. Noen lokalsamfunn ville sagt det var greit.
Og andre ikke. Det er helt fritt frem.
Ja vel. Hvis det er et problem for fiskeriet, så får man jo bare kompensere ut,
Kompensere ut og se hvordan regnestykket lander til slutt.
Og så blir det det ene eller det andre, eller begge deler.
Men hovedproblemet her, for den verningen av Lofoten, Vesterålen og Senja,
den kan man jo være saklig enig i eller uenig i.
Men ut av oljebobla, det er et sånn degrowth-idiot-ståsted.
Det er sant, det. Du har jo hørt den der morsomme vitsen nå?
At Trumps tollpolitikk er egentlig en fordekt degrowth.
Jo, men det er jo akkurat det det er!
Disse noldusene i Attack, som overrasket oss at finnes fortsatt,
fordi det er så irrelevant at det går ikke an.
De har fått akkurat hva de vil! Herregud, altså.
Ja ja. Én parole igjen, Arne. Klarer vi det?
Vi skal vel alltids klare det.
Sats på barn og unge. Ikke legg ned Oslos skoler.
Har det å gjøre med hvor barna bor? Jeg gjetter jo det.
Det man jo har gjort i norsk skolepolitikk, og der kan jeg jo også anbefale
en episode for ganske lenge siden med Bent Johan,
der vi snakker om skoler og skolepolitikk,
er jo at man har i stadig mindre grad mulighet til å velge skoledistrikt.
Du blir tildelt det som henger sammen med der du bor.
Og uansett hvor du bor, så får ikke skolen eller du eller foreldrene
eller noen lov til å velge hva skolen skal inneholde.
Helt uavhengig av hva som er behovet lokalt.
Man kunne jo tenke seg at ... Nå er det jo en svær sak nede i Sørlandet,
med dette FEN-feltet. Sjeldne jordarter. Ja, Telemark.
Ja, det er selvfølgelig ikke lov til å si at Telemark er Sørlandet. Jeg beklager.
Det er jo et gruveeventyr med masse tekniske utfordringer.
Du skal grave under et tettsted som Ulefoss, som ikke skal ramle ned i dette hullet.
Men du skal heller ikke ødelegge tettstedet. Sånt er interessant, det er verdifullt.
Det er viktig strategisk og på alle mulige måter for både Europa og USA. Alt med dette er bra.
Og til og med lokalbefolkningen er kjempegira på dette, fordi det er et gammelt gruveområde.
Men man har ikke gjort det på en generasjon.
Og nå er det litt artig at det ser ut som det kommer tilbake igjen, ikke sant.
Ulefoss Jernverk og alt det der.
Og så ser du en sånn reportasje fra området der, sånn.
Og så ser du dette selskapet som har planer om å utvinne der, sånn.
Prøver å knytte seg til den lokale skolen, fordi de ser at det er disse folka som skal jobbe for oss i fremtiden.
Og det hadde ikke vært mer logisk, mer rasjonelt, mer bra enn at den skolen da kan ...
... lene seg fremover og si at du, vet du hva, kanskje vi skal fokusere mer på geofysikk
og mineralære og naturfag og sånne ting som er relevante for det vi ser
at kommer til å være viktig for næringsstrukturen i vårt område i fremtiden.
Men du får et jævla pensum fra Utdanningsdirektoratet som forteller deg at nei, alle skal gjøre dette,
og så skal det rapporteres på disse måtene, og lærerne skal si dette i klasserommet, og det her.
Det er jo helt hjernedødt. Du må jo tilpasse ting til den verden du lever i.
Eller til de elevene du har, eller til de lærerne du har, eller til de ...
Det er langt å foretrekke å ha lokal tilpasning. Det er vanskelig, da.
F.eks. i de kognitive tilfellene å vite om det blir noe drift etter skjelligjordarter.
Det er samme feltet som innenfor mytorium, så vidt jeg vet.
Men kanskje, kanskje ikke. Men å vite om det er jo verdifullt.
Åpenbart. Det gir deg lokalkunnskap på en måte som ...
Og jeg mener, hvis det nå aldri skulle bli noe gruvedrift der,
som er lite sannsynlig når det kommer til stykket ...
Men det som har skjedd da, er at du har lært mer naturfag enn du ellers ville.
Men satsingen på barn og unge burde kanskje ikke fokuseres for å ta parolen?
Burde kanskje ikke fokuseres på hvor mange og hvor lokale skoler du har
som lærer bort akkurat det samme? Men hvordan skolesystemet er strukturert?
Det hadde vært interessant om LO hadde hatt mer fokus på det.
Vi har jo nevnt Beck Holte, han har et interessant poeng der hvor han sier
at noe av problemet med norsk skole er at du øker bemanningen i det han kaller "back office".
Det er ikke lærerressurser som kommer på.
Og i den grad de gjør det, så kommer de på i form av sånn klimapedagog-type.
Og det var ganske absurde tall. Men bare for å snakke ferdig: Bekke Holte, da.
Han har en jævlig morsom figur. I Norge tror vi jo at oljefondet er et pensjonsfond,
og det er ikke så rart fordi myndighetene har kalt det et pensjonsfond.
Men det fungerer jo bare som en pengestrøm inn i statsbudsjettet.
Det er ikke noe øremerking, som selvfølgelig egentlig ikke er det.
Det hadde vært en god idé, men som generell pengebruk ...
Det vil jo kalle oljefondet for statens konsumfond innenland,
som selvfølgelig er akkurat det det er. Det ville vært en ærlig måte å si det på,
men kanskje ikke en måte å si det på som ...
Stemmer godt med tommelfingerregelen, ting er ikke akkurat hva de ...
Men så er det noe morsomt, da. På den annen side er det litt sånn at vi har jo spart mye i Norge, da.
Som selvfølgelig er fornuftig siden befolkningen eldes og disse pensjonskravene er ...
Det virker jo veldig bra.
Og for all del, oljefondet er jo en velsignelse.
Det er bare at politikerne klarer ikke nødvendigvis å gjøre det til den velsignelsen
det kunne ha vært. Det er mer sånn at dette er en bra ting,
men det kunne vært en så mye bedre ting.
Man kan ikke alltid gjøre en illustrasjon på dette.
Han sier at han lager en graf hvor han viser Norge og Sverige, sånn som to serier.
På XX har han sparing i privat sektor, på YX har han sparing i offentlig sektor.
Og Norge er jo veldig gode på sparing i offentlig sektor, men det som er interessant,
er at Sverige er ganske gode på å spare i privat sektor også.
Og det er en veldig viktig forskjell på de to tingene.
Fordi vi har jo bestemt oss, og naturlig nok gir det for seg at oljefondet skal investeres i utlandet.
Men det fungerer annerledes hvis du sparer penger.
Da sier du at da konsumerer jeg ikke de pengene, jeg sparer dem til pensjonen min.
Eller hvorfor de nå sparer i Sverige.
For i Sverige har de også en betydelig privat finansiell sparing.
Ikke helt på samme nivå per innbygger som i Norge, men en betydelig privat finansiell sparing.
Han nevner også det, som er en kombinasjon med reguleringer,
at private equity-fond ofte lokaliserer seg i Sverige.
Det er litt tillit til svenske myndigheter og litt tilgang på kapital.
Det er selvfølgelig en pakke, hele greia.
Det er selvfølgelig en provokasjon.
I en sånn verden hvor enten sparer du i privat sektor ...
Hvis du er sånn at du bare sparer i privat sektor, det kan vi kalle anarki.
Det har ikke det offentlige noe med sparingen å gjøre.
Hvis du bare sparer i offentlig sektor, så er det kommunisme.
For da har ikke de private noe med deg å gjøre.
Å si at Sverige er anarkiet, Norge er kommunismen.
Hva var høyest kulest ut for deg? Vil du leve under anarkiet, eller under kommunismen?
Her har vi noen priors som gjør oss litt wider.
Jeg tror veldig mange nordmenn vil leve under kommunismen.
Vi er jo to nordmenn som ... Vil leve under anarkiet selv?
Det er ikke noe galt med svarte flagg eller gule.
Det er et sånt veksologisk innspill. Men disse fargene har jo betydning.
Man har sikkert sett svart og rødt flagg. Rødt er kommunismen, svart er anarkismen.
Så narkokommunister har svart trekant og rød trekant. Anarkokapitalister ...
Kapitalismen er representert ved gult. Svart og gul trekant.
Amarki og kapitalismen, stemmer det. Jeg vet ikke om du kjenner til den ...
Ikke Trond, da. Trond har sånn rødtone i sitt. Stor statstype.
Jeg tror han er grei på den gule biten, det er den sorte biten som har litt annen tone.
Kjenner du til tegneserien "Voluntary Rest"? Ja, den har jeg hørt om.
Det er et litt anarkistbefengt begrep,
som egentlig deles litt av høyre- og venstreanarkister.
Men det morsomme er at det finnes en ...
Det er egentlig snakk om en anarkokapitalist-superhelt
som redder verden mot statlige inngrep!
Men i likhet med Spiderman, som har en negativ kopi av seg selv,
Som i form av Venom. Som har vår anarkokapitalistiske helt ...
Han har en helt lik ... Lik ... Anarkosyndikalistisk type.
Drakten er henholdsvis sort og gul og sort og rød!
Og så roper liksom han at "property is life", og så svarer han motsatt.
Så han sier "property is test"! Så sånn er det.
I teorien så har jeg ingenting imot anarkosyndikalistene.
Men det viser seg jo i praksis når du begynner å snakke med dem,
at det er ganske mye jeg har imot dem.
Problemet deres er egentlig mer av praktisk karakter.
Det er ikke en så bra måte å gjøre det på. Jeg skal gi deg to eksempler på det.
Hvis du ber dem om å komme opp med et eksempel på hvordan verden skulle fungere
under anarkosyndikalismen, så vil de si noe sånt som:
Jeg er sjef for postsystemet, og post kan du levere over hele verden.
Men hvis du sammenligner med markedet, så er det milliarder av mennesker
som egentlig samarbeider om å nå mål, selv om de ikke kjenner hverandre.
Og om de kjenner hverandre, så kan det godt hende de ikke liker hverandre.
Men alle drar i samme retning, og det er det som er litt greia.
Det har jo mye til felles med det som anføres som et argument mot ...
Så hadde man en sånn Great Society-reformer fra Linn Johnson på 60-tallet,
hvor ideen var å gå i retning av velferdsstat og heve de fattigste og alt det der.
Konsekvensen av det var å flytte ansvar fra privat til offentlig.
Eller det var impulsen man søkte å gi, ikke sant. Så husker jeg ...
Ron Pole snakket om ... Han er jo lege. OBGYN, sånn fødselslege ...
Og han snakket om at helsesystemet i USA, la oss si før 1965,
var sånn helt uten sammenligning best i verden.
Etter 1965, da man innfører dette Great Society og man sosialiserer veldig mye av tjenestene,
er det fortsatt best i verden. I mange, mange år. Og årsaken til det er at du har en forsinkelse.
De folka som ble brakt opp som leger i det gamle systemet,
er der fortsatt når det nye systemet tar over. Det tar en generasjon å ødelegge.
Men det er noe av det samme med postvesenet.
At i en tid der post var en ... På den ene siden så var det et strategisk anliggende.
Det er ikke tilfeldig at alle postvesen i verden er offentlige.
Og at man har kjempet med nebb og klør for å sørge for at ...
Ingen konkurrerer med offentlig postvesen.
Her er jo Lysander Spooner, den store helten.
En som drev illegal postvirksomhet i USA sånn ...
Før borgerkrigen, sånn 1840- og 50-tallet.
Så kjørte han sånne hestevogner med illegal post.
Og ble jaktet av føderale myndigheter over hele USA.
Og incidentally mente han også at både svarte og kvinner burde ha stemmerett.
Og han er som prototype anarkokapitalist.
Men poenget mitt med postgreiene er at endringen i markedsstrukturen for post ...
Det var viktig kommunikasjon for 100 år siden.
Og så kommer radio, og så kommer TV, og så kommer e-post.
Så post er helt irrelevant etter hvert. Nå er det distribusjon av varer.
Vi har noen "plastic but"-plugger her med Arbeiderparti-rose levert av Posten.
Fordi nettopp som anarkosyndikalistene påpeker ...
Hvis du er AliExpress eller Temu i Kina, så kan du lene deg på et system
som var rigga for noe helt annet, og få lav forsendelseskostnad.
Mye lavere enn egentlig markedspris. Fordi du har et system som var rigga for noe helt annet.
Som er der fortsatt, men som ikke fyller den rollen det pleide å fylle.
Så det er jo ikke i nærheten av sant, det de påstår.
Årsaken er offentlige monopoler i absolutt alle land,
fordi det har vært viktig å kontrollere informasjonsstrømmen.
Og at det er en sånn treghet i systemet som gjør at de fordelene du hadde
av at du hadde en overflittingsregjering av disse tingene alle steder, gjorde at man bare sa:
Hvis du har kjøpt et frimerke i Sovjetunionen, så driter vi i om de har en samarbeidsavtale med oss.
Men den tiden er så til de grader over, og det argumentet er steindødt.
Jeg har en annen historisk anekdote
på hvorfor anarkostudikalisme kanskje ikke er like effektivt
sammen med anarkokapitalisme.
Og det er knyttet til den spanske borgerkrigen.
Mange har sikkert hørt om George Orwald, som var i Barcelona ...
Som var preget av anarkistisk kontroll ...
Men jeg lurer på om Orwell kanskje var i en mer trotskistorientert militstatsdirektat.
At de hadde fått tak i noen britiske folk
som hadde vært offiserer under første verdenskrig,
som skulle lære å marsjere, og så ropte de "høyre om"!
Og så svarte han liksom: Nei, nei, venstre opp!
Egentlig var ikke det historien jeg tenkte jeg skulle fortelle,
men derimot at den spanske marinen da borgerkrigen brøt ut,
var gjenstand for et mynteri, som ble effektivt overtatt av anarkostudikalister.
Så er det gjengitt i historiebøkene som rapport fra sovjetiske militære rådgivere,
De seirer eller dør, men det er ikke det,
for de skal ha allmøte for å bestemme alle ting,
som betyr at de aldri blir enige med noen. Så jævlig artig.
Det var også kanskje mer alvorlig, så var det jo sånn at siden disse narkosindikalistene
var veldig opptatt av å overta marinen, så klarte Franco å snike sånn ...
Hæren i Marokko over Gibraltar, sånn som sånn ... De kan godt hemme.
At det ikke ville blitt noen maktovertakelse hvis de hadde hatt kontroll på marinen sin!
Nei, men disse anarkosyndikalistene er jo hjertelig velkommen i den anarkokapitalistiske busum.
Skulle vi ... Vi snakker jo som om dette er allmennkunnskap.
Det gjør vi jo. Men anarkosyndikalisme handler om
en eller annen reell anarkisme, men det er veldig fagforening- eller foreningsbasert.
Ideen er at man vinner innflytelse og makt gjennom et sånt kollektiv
av folk med felles interesser, og typisk gjennom arbeidsplass eller virke eller fag.
Det er ikke så moderne å forestille ...
Man tenker seg at arbeidsplassen din er den grunnleggende politiske enigheten i samfunnet.
Så sier du at ja, der må du på en måte bli enig på allmøtet,
men så er det nok sånn at du aksepterer at folk som har erfaring og har vært der lenge,
Du aksepterer kanskje at de har mer innflytelse enn andre.
Men du bestemmer ting på allmøtet. Som på Blitzhuset eller whatever ...
Og det har sine fordeler og sine ulemper.
Og ... Hva skal jeg si ... Den spanske borgerkrigen viste kanskje mest den ulempene.
Ja, for de som ikke måtte kjenne utfallet av den spanske borgerkrigen, satt Franco til 1976.
Ja, jeg ville sagt 74, men ...
Ja, noe sånt. Så det ... Og Salazar i Portugal ved siden av.
Han var vel greit beskyttet av Franco til omtrent samme tid?
Så begge ble EU-medlemmer i 86?
Nå er vi ikke lenger afrikanere, sto det på forsiden av spanske aviser.
Så de følte at de ble shoppet inn i det gode selskap.
Fra diktatur til etablerte og velutviklede demokratier med institusjoner og det hele.
Ja, hva var det man kalte den økonomiske politikken i Italia ...?
Det var ... Ja, skal vi si det. Både i Spania og i Portugal var de også store på korporativisme.
Så jeg tenker de hadde jo litt til felles med karene på Rungstorget, de også.
Ja. Det er en flott modell, så ...
Ja, klart det. Det er jo det, det er fristende.
Det minner meg om en sånn meme som er på internett om dagen.
Du sammenligner med Solide som sier sånn:
"Alt i staten, intet utenfor staten", eller hvordan går den remsa?
Og så sammenligner du med Milay som sier: "Jeg tør ikke å kle meg i ræva med staten".
Ja, du har fått én n-cap som statsleder noe sted, og det går fra...
Det er faktisk litt overraskende, skal jeg være helt ærlig.
Ja, men la oss være litt presise på hvorfor vi syns det er overraskende.
Fordi, hvis du spør NRK, så er det overraskende at dette fungerte i det hele tatt.
Fordi det er ko-ko og høyreekstremt, og alt er gærent.
Hvis du spør oss, så er det overraskende fordi han har et svakt politisk flertall.
Ja, motkreften er så sterk. Så at han skulle lande disse tingene.
Jeg tror aldri vi har vært i tvil om at det var riktig tiltak.
Men at han skulle få anledning til å gjennomføre dem uten å bli "assassinated" eller avsatt.
Eller ha massive demonstrasjoner i gatene som lammet hele nasjonen.
Jeg kan ikke forestille meg noe annet enn at det hadde vært en del høst.
Hestehandel på elementet i Argentina, for å få på plass det som har kommet på plass.
Det har nok vært det. Men jeg tror det som var bekymringen på min hånd overfor Miljøpartiet,
var at han var en relativt uerfaren politiker, men relativt kapabel økonom.
Og at de to tingene, kanskje behovet for hestehandel og politisk kløkt,
skulle overstige hans evner på det området, det har han landa fint, gitt.
Så kudos millai. Og egentlig ingen kudos til narkosyndikalistene,
som kan oppnå noe som helst. Nei, nei. Jeg lurer faktisk litt på om jeg ikke ...
Milaisque credentials overvurderes ofte av hans tilleggere.
Jeg tror det har litt å gjøre med at på spansk betyr "professor" bare "lærer".
Så jeg tror den jobben han hadde som gjør at han blir omtalt som professor,
det var mer sånn at han lærte på et lite økonomi på et kryptoakademi!
Men han har jo skrevet et eller annet sted mellom fem og ti fagbøker, i hvert fall?
Ja, det er sant.
Kanskje populærvitenskapelige greier, men han er ikke en ugjennomtenkt fyr, i hvert fall.
Det er helt sikkert.
Og på 100 år i Argentina er det ingen som har resultatene å vise til som han har.
Så man trenger på en måte ikke noe annet enn ... Du vet hva, dette virker, faktisk.
Så blir det spennende å se NRKs Mea Culpa om et par år.
Altså neste presidentvalg i Argentina. Så ser jeg faktisk frem til NRKs dekning.
Når de må gjøre rede for hvorfor det er rimelig at man skal kaste mye lei.
Jeg tenker litt på Apples gamle slagord: It just works.
Det er et lett liv som anarkokapitalist, Arne. Vi har gjort det lett for oss selv.
Bestemmelig. Og ikke minst fordi vi har bare én dude som anerkjenner seg som vår egen.
Ja. That's the way to do it.
Jeg tror vi får ønske alle en god aften. Det ble en lang parolegjennomgang, men sånn er livet.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.