22.04.2025
00:00 / 45:39
E100
45 min
3
klar
Sammendrag (Grok): I episode 100 av Sidelinja feires jubileet med humoristisk selvskryt og refleksjoner over podcastens reise. De diskuterer opprinnelsen på en pub, påvirkningen fra den nye valgloven som hindret partiet Liberalistene, og deres uformelle, men prinsippfaste tilnærming til politiske temaer som nøytralitet og kritikk av middelklassens velferdsfordeler. Diskusjon av nullrente på kjernekraftprosjekter. Episoden inkluderer en humoristisk låt om valgloven og planer for fremtidige, mer strukturerte episoder. (00:00) - Intro (00:44) - Paven parkerte tøflene, vi fortsetter til 1000? (26:50) - Emblemsvåg: nullrente på kjernekraftprosjekter?
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse ...
Og frustrerte. Og alle andre.
Og for denne episode nummer 100, så sitter Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs, rundt bordet.
Det var ikke verst 100 episoder. Det får en si.
Nå som vi sitter her og spiller inn på mandag, har det kommet inn en melding
om at paven har gitt opp. Parkert tøflene.
Det er enten oss eller JD Vans som ble for store for at det får vært plass til både paven og han.
Eller oss. Ja, for de som mener at JD Vans er satan,
så har jo de fått vann på mølla nå, i hvert fall.
Hvor mange timer var det før ...? 18, tror jeg.
Og det er til nyhetsmeldingen. Da er det i hvert fall det.
Enten det er JD som er skyld i dette, eller om det er paven
som bare ikke har fått nok av oss, som sikkert mange andre ...
Så er det i hvert fall 100-episodersjubileum i dag.
Egentlig burde det startes med litt selvskryt. Ja, hvorfor ikke?
Selvskryt er jo bedre enn mye annet.
Eller enda bedre, vi kan starte med noen andre som skryter av oss.
Det er en form for selvskryt og andre skryt samtidig. Det må være bra.
Nikolai skrev helt uoppfordra i en artikkel i Liberalern. Hva var taglinen, Trond?
Den var noe sånn som at du blir dummere av å ikke høre på sidelinja.
Det var jo i motsetning til ... Nå skal det sies at Ness har endret sin tagline, for han hadde jo ...
Når han har begynt å love at folk skal bli smartere ...
Aktive og positive. Det var veldig hyggelig, i hvert fall.
Så må det vel i all oppriktighet sies at Nikolai har vært med
å spille inn et par episoder, så han er ikke helt uhyldet i dette.
Det er jo lenge siden. Vi har fått han til å høre på podkast
som ikke handler om true crime. Men dere karer ... Hva ...
Hva tenker dere om prosjektet så langt? Hva tenker dere videre?
Det å delta i det, gjør jo at du er litt skarpere på alt som skjer i verden.
Så det har i hvert fall vært en fin greie.
Selv om det innebærer å skravle ned noen notater,
og kjapt lese noen artikler, som gjør at det av og til går litt fort og gæli.
Men sånn alvorlig gæli har vi ikke galt. Jeg tror vi tåler å bli faktasjekka, selv av de mest ytterliggående faktasjekkerne.
Ja, jeg har jo eksperimentert litt med å få sånne aier til å faktasjekke noen episoder innimellom.
I hvert fall når vi er ... La meg også bare, for den lytter som ikke måtte ha forstått det enda:
Vi er ikke kjempegodt forberedt. Så når vi ramser opp tall og annet,
så er det litt på hukommelsen og litt på cirkaen.
Og litt på å søke de opp der og da. Og litt på det.
Så kanskje min ambisjon er at vi skal bruke pauseknappen litt mer
og slå opp ting, så vi er sikre på at vi sier riktige ting.
Det jeg ofte gjør, er å sjekke det i post når vi redigerer det.
Bare slå opp ting og se at vi ikke har sagt noe som er helt feil.
Og kjørt gjennom noen aier innimellom for å faktasjekke.
Og de feilene du får, de påpekningene du får fra aien,
er stort sett at aien ikke er oppdatert med siste informasjon.
Stort sett så har vi rett. Eller sier riktige ting, i hvert fall.
Og så, vet du hva? Vi hadde et eksempel på at vi snakka fra hofta her for noen episoder siden.
Vi snakket om valgsystemet i Argentina. Og så leser Trond opp resultatet fra valget.
Der Millay fikk 27 % eller noe sånt.
Og så sitter både jeg og Arne og husker et eller annet sted mellom 10 og 15 %.
Fordi valgsystemet i Argentina er faktisk ...
På samme måte som i USA, at du velger en tredjedel av Senatet
og halvparten av Kongressen hver gang.
Så det betyr at etter et godt valg, der du fikk 27 %,
så hadde du ingenting fra før, og så får du da halvparten.
Så han har mindre parlamentarisk støtte enn vi endte opp med å lese ut av Wikipedia.
Da har vi klart å korrigere oss selv samtidig, det syns jeg var bedre.
Men det er jo et eksempel på hvordan det går gærent når man ikke har lest seg opp på forhånd,
Ikke har alle detaljer i hodet.
Kanskje vi skal si litt om hvordan sidelinja ble til?
Ja, sier du det. Det var jo på en pub ...
Det satt tre stykker og drakk øl, og så bare venter vi her, da.
Hadde det ikke vært fint å ha mikrofoner mellom oss nå, tenkte vi.
Vi syns vi stod så himla mye til etter at vi hadde drukket en god del øl.
Akkurat som alle andre som drikker mye øl.
Og til tider så har det kanskje blitt mye øl.
Folk som drikker øl uten å eie mikrofoner, de er fortapt.
Nei, men det begynte vel med denne nye valgloven.
Uten den så hadde det ikke blitt noen sidelinje.
Det har fått meg til innsending, da.
Det er at man kanskje har vært litt passiv.
Kanskje det hadde vært en lur ting å etablere sidelinje uavhengig av, for to år siden.
Da hadde det kanskje vært hovedlinja, midtbanen.
Vi kjente ikke hverandre spesielt godt den gangen.
For jeg visste hvem du var, men jeg tror første gangen vi virkelig hadde en samtale,
det var etter en kveld på kafé i Amsterdam.
Hvor jeg stilte noen spørsmål til foredragsholderen.
Det var en, jeg skal ikke nevne navn, men han kom med noen ordentlige slengbemerkninger.
Og de var så drøye at Vegard reagerte på dem.
Det var det ikke lov å si, så han kom bort og fortalte meg
at han hadde verdt å bruke kjeft, for sånn kunne man bare ikke snakke.
Vi må kanskje forklare at Kafé Amsterdam er åstedet for den såkalte liberale aften.
Hver mandag. Hvor ...? Der mandag er vel å ta i?
Nei, hver måned. Siste tirsdag i måneden. Arne er der og drikker der hver mandag.
Så deilig. Men i hvert fall ... Jeg flirer av noe av det.
Det kom noen skarpe stikk fra sida, og så syntes nok Vegard at det ikke var helt greit.
Han følte at dette er et fyr som jeg ikke har sett her før, så her må jeg bolere litt.
Så sto jeg og flirte av, selvfølgelig. Men derifra ut så ble det jo en del samtaler.
Ja da. Og nå har vi sittet i noen styrer og sånne ting sammen i en del år.
For det er jo noen år siden dette her. Det er fort fem år siden.
Nei, det er ikke det. For det var etter at jeg flytta inn til Oslo.
Og når flytta jeg inn til Oslo? Mars, to år siden.
Akkurat. Det er sånn tida går fort når man er gammel.
Jo, men denne nye valgloven kom, og så ...
Det prosjektet vi egentlig møttes gjennom, var partiliberalistene.
Og så er det åpenbart at det står for fall.
Grunnen var selvfølgelig det at de store partiene, eller det vi kaller de store partiene ...
De fant ut at det var på tide å trekke stigen opp etter seg.
Ikke ha noen nye konkurrenter på banen, for det er jo noe herket med konkurranse.
Derfor fikset de på valgloven, sånn at det ville være veldig vanskelig
for et parti som liberalisme.
Jeg liker å bruke litt klarere retorikk.
De gjorde det per alle praktiske formål forbudt å starte et nytt breddeparti og prøve å drifte det.
Det er umulig å drifte over tid, er det rimelig å si.
Det er liksom på en måte litt greit, men også litt sånn ubehagelig og ekkelt,
det der at ... I Norge er det sånn at du forbyr ikke partier.
De vil bare fikse reglene sånn at de er nødt til å legge seg ned selv.
La oss si det hadde vært fair enough hvis det var sånn helt åpenbart ikke liv laga,
og at du bare kasta bort tida. Sånn var det jo ikke.
Det er vel det største eller nest største partiet som ryker på den nye valgloven.
Det er ikke 200 stemmer, det er 5000.
Det er én ting til som jeg tenker ...
Jeg så den gangen Lib hadde litt driv i de sosiale mediene og sånn.
Så var det veldig tydelig å se at både FpU og Frp kom innom
og stakk av med litt retorikk og punkter innimellom. Så man hadde en viss påvirkning, selv om man ikke hadde.
Det var ikke noe politisk makt fra Stortinget.
Frp skjønte også at det er ikke det at vi lekker velgere dit nå,
men det ligger et potensial her, og det må vi prøve å fange opp.
Om ikke annet så retorisk så begynte de å snakke litt på den måten innimellom.
Jeg syns det er verdt å bringe opp at de tiårene vi holdt på som parti,
så sto vi på Karl Johan og snakket om kjernekraft som den eneste mulige.
Vi snakket om problemer med sløsing.
Vi sto i pandemien og snakket om Great Barrington-erklæringen.
Altså "Beskytt de som må beskyttes, men ikke steng ned hele samfunnet".
Jeg syns jo det lukter ganske roser av mye av det vi har stått for,
selv om alle tre tingene var ganske latterlige eller irrelevante eller merkelige.
Ikke salgbare når vi solgte det. Nei. Og så ... ja, mer populært i dag.
Det er nesten skjebnens ironi. Mange liberalistsaker har fått
litt mer vind i seilene med tiden. F.eks. antisløsing har blitt veldig populært.
Der tror jeg nok det bare er én ting å gjøre, og det er å dele ut all ære
til Are Sørberg, sløseriombudsmannen.
Det han har gjort der i løpet av snart elleve år, det er en formidabel jobb.
Han har virkelig fått påvirkning på hvordan.
Hva som er aktuelt å snakke om og skrive om?
Politikerne klarer ikke å følge opp ennå, men han skaper i hvert fall presse.
Han har jo vært en veldig viktig opinionsdriver på dette feltet.
All ære til Are på her.
Nå har vi jo da dette som episode nummer 100.
Det viser seg at det er lettere å ... Vi har mer innhold enn vi trodde.
Ikke minst så tror jeg vi har blitt litt ivrige, for vi har funnet ut at vi faktisk har mye på hjertet.
Det til tross for at vi kanskje ofte snakker om de samme temaene,
men de gir seg jo ikke ute i verden heller.
Vi snakker ofte ut fra å kalle det den samme filosofien og de samme prinsippene,
og så er det de samme sakene som går rundt i samfunnet også.
Kommer tilbake igjen og blir aktuelle og mindre aktuelle og blir mer aktuelle igjen.
Da blir vi også litt trengt i den fanen der.
Innimellom klarer vi å finne noe å snakke om som ingen snakker om.
Jeg tror jo kanskje, som Arne sier ...
La oss si vi sa at vi hadde fem-seks hovedpoenger
som vi kanskje kommer inn på i en eller annen form i nesten hver episode.
Men det er jo sånne hovedpoenger som kanskje glipper litt i den offentlige debatten for øvrig.
Ordentlighet er jo denne favoriseringen av middelklassen i all sånn velferdspolitikk.
Og det gjelder på så mange politikkområder.
Det er på en måte verdt å bringe opp poenget for å slå hjem den ballen.
Åpne opp øynene til folk som ikke har tenkt på dette før.
Hvorfor har vi et kjempedyrt velferdssamfunn for å ta vare på de som kan ta vare på seg selv?
Når ordningen til og med er retta inn mot de som kan ta vare på seg selv,
istedenfor de som faktisk faller utenfor.
I samme sleggen er det verdt å nevne at vi ofte snakker om
Vi foretrekker nøytralitet, f.eks. en nøytral politikk.
Hvis man skal sette det på spissen, betyr det egentlig slutten på politikk for bestandig.
Og slutten på politikk i den forstand at veldig mye av politikk handler om
å gjøre ikke-nøytrale ting. Det handler om å gjøre valg på vegne av innbyggerne.
Politikere skal bestemme ting som de ikke nødvendigvis er spesielt kompetente på å bestemme.
Og så er spørsmålet om du skal være spiller eller spilleregellager eller dommer.
Og en stat som er en så nøytral dommer som mulig,
og kanskje også ikke dømmer på noe særlig annet enn noen kjernepunkter.
Vår tanke er at hvis staten skal være både spiller og dommer samtidig,
så kommer den til å snuble, så kommer staten til å støble i egne bein.
Men har dere lært noe? Under episoder har vi lært noe! Det syns jeg alltid er interessant.
Jeg kan jo begynne for min egen del.
Jeg har definitivt lært noe om redigering og sånne tekniske ting.
Og så syns jeg jo det er nyttig å ha de samtalene her, for én ting er at du sender det ut i verden,
og så får du av og til noen tilbakemeldinger på det som du kanskje ikke hadde tenkt på.
Og så syns jeg også det er nyttig å bare si hva jeg tenker høyt,
fortrinnsvis så ufiltrert som mulig, og egentlig bare få en direkte tilbakemelding over bordet på det.
Og så er det av og til litt spennende å sende det ut i verden,
du ikke er helt sikker på om du er innafor eller utafor.
Det direkte direkte svaret på spørsmålet handler om det jeg nevnte litt tidligere,
om å være skarp på hva som skjer ute i verden.
Men jeg har også lært noe litt interessant.
Jeg tenker jo på oss som har denne podkasten, at vi er litt forskjellige av natur.
Forskjellige typer, har forskjellige personligheter.
Det er et eller annet med at vi har funnet en form som jeg tror ...
Er det appellerende for mange lyttere? Jeg håper jo det.
For å begynne litt på begynnelsen, så hadde jo du en sånn idé, Trond, i begynnelsen.
Den gjorde vel deg vondt? Jeg liker ideen ennå.
Jo, nei, men du liksom tenkte at Arne og jeg skulle være sånne intellektuelle fyrtårn,
og så skulle du være mannen fra folket som stilte dumme spørsmål.
Og jeg tror du kalte det for Idioten og nerdene, eller et eller annet sånt.
Veldig ukomfortabel med.
Men dynamikken i det er jo der på et vis.
Arne har økonomrollen og fagmannrollen på et vis.
Jeg har litt sånn programlederrolle, så jeg holder meg litt mer på matta innimellom.
Og så er jo du den litt mer jordnære som ...
Har beina på bakken? Ja, gjør ting mer folkelig direkte.
Og sånn sett er det jo litt den dynamikken du var ute etter, bare at du er ikke dum nok.
Idioten er jo på en måte i apostrof,
men vi lever i et samfunn der politikere behandler befolkningen sin som idioter.
Og da er det jo veldig hyggelig hvis de idiotene har en mening, tenker jeg da,
og kanskje kan grunngi den.
Så må jeg jo si for min egen del, jeg føler at jeg lærer akkurat så mye her hver uke,
at jeg har blitt vesentlig smartere og skarpere sinn når det kommer til politiske debatter.
Og skal det sies at når jeg ikke føler at jeg har noe parti her,
nå har ikke jeg vært nøye på det noen gang, å snakke etter partiet.
La meg tenke for min egen del og snakke for min egen del.
Men jeg føler at jeg har fått så mye mer ballast i løpet av at jeg har fått like mye
på 100 episoder podkast som det jeg har fått på ti år i Lib,
og det var faktisk lærerikt det å være det òg.
Så for å parafrasere Nikolai litt en gang til, så blir man dommer av å ikke spille inn podkast?
Det kan man si. Jeg har en overraskelse til deg i dag.
Av og til har vi laget litt sånn "muzzac" her på sidelinja.
Nå tenkte jeg at jeg skulle forsøke å hoste opp en låt som går på det her.
Som nettopp går på det her med valgloven. Så vi kan jo høre hva vi klarte å få ut av det her.
Vi samlet stemmer, vi skrev med penn. Vi trodde på frihet og inndriver igjen.
Men Stortinget så oss og lo litt kjekt. Fem moderne stemmer, nei, det holder ikke vekk.
Så nå skal vi hente en prosent per fylke.
Mens dere sitter med kaffekopp og silketøfler.
Vi må ut i regn og slaps og skrubbsår
mens dere sitter trygt bak valglovens mur av sår.
Jeg må ærlig innrømme at jeg liker musikken bedre enn teksten her.
Det er ikke fordi det er noe galopp med det budskapet, men ...
Det er kanskje ikke sånn som egner seg kjempebra for sangtekst, dette her.
Vi er kreative. Utløpet er her.
Veldig norskinspirert rock, dette her, føler jeg.
Det er ikke bare teksten der, men det er litt sånn torsk bygderock
pleier å høres ut på en scene òg, ikke sant?
Den underskriften, som på sett og vis leder til sidelinja.
Det var det. Navnet kom også direkte av det, vi var satt på sidelinja.
Som selvfølgelig var litt uheldig, for det er bare fotballreferanser for øvrig.
Det er lite fotball hos oss.
Og til og med en annen podkast som også het Sidelinja.
Men da vi slutta å lage episoder for noen år siden, hadde vi heldigvis før dem på søkeresultatene.
Det har ikke kommet noen søksmål på ...?
Ikke hørt noe fra noen, men ...
Formatmessig så begynte vi jo med en sånn nyhetsrunde-ting.
Rett og slett en episode i uka, en times tid, kanskje to,
der vi pludra gjennom det vi hadde av nyhetssaker siden sist.
Det ble jo et litt sånn litt pludrete og litt tett format, mye på én gang.
Så fikk vi noen tilbakemeldinger på at det var tungt å komme seg gjennom to timer.
Eller sidelinja. Kunne vi få kortere episoder, vær så snill?
Så prøvde vi oss på kortere episoder, men vi hadde jo like mye innhold.
Så for noen måneder siden ble det mer sånn halvtime-ish-episoder.
Men da ble det bare flere episoder, så da ble det daglige episoder gjennom hele mars.
Og da kjente vel vi på at det ble kanskje litt mye.
Ja, jeg tror kanskje vi ble litt for ivrige. Når du først begynner å kommentere alt som skjer i verden,
så får det jo kjempemye å si.
Og her vil jeg bare si at det er ikke vår skyld.
Det er politikerne som gir oss så mye.
En stund prøvde vi å drikke oss gjennom dette, og vi så åssen det gikk.
Det var jo 66,6 % med alkoholskader! Akutte alkoholskader.
Som følge av det i løpet av bare noen måneder, så det gikk jo ikke i det hele tatt.
Nå drikker vi te og cola her, så det er sant, vi har blitt tamme.
Men ikke i retorikken, da.
Men jeg har hørt andre podkast si at de første episodene,
så for å få ting til å flyte litt ... Litt alkohol på både meg og gjesten var bra.
Så vi starta med å drikke og skravle og drikke litt øl,
og så trøkka jeg på "record" på et tidspunkt. Gjesten visste ikke engang når han begynte å ta opp.
Men vi har nå gjort både lange og korte episoder, og så har vi gjort noen temaepisoder.
Hva tenker dere fremover? Jeg tenker at ...
Frem mot episode 1000, tenker jeg.
Alt i hele veien har vi tenkt at å møte forberedt og være litt kompakt,
det hadde vært bra. Så kan du si at det av og til har vist seg å være litt vanskelig.
Når man lever virkelig livet og sånn, og ikke minst når man blir ivrig etter å prate om ting.
Så det blir vel litt sånn ...
Jeg vet ikke om du ser for deg noen kjempestore forandringer,
selv om litt oppstramming skal vi kanskje prøve vårt på.
Men her vil jeg bare gjøre et poeng. Det fins jo ... Kall det konkurrenter.
Giæver og gjengen er litt samme format. De jobber med dette på heltid.
Og helt ærlig, vi leverer så mye bedre enn dem! Og dette er bare en hobby for oss.
Dette er en veldig spontan greie.
Jeg slutter meg jo til Arnes innspill her. At hvis vi hadde klart å strukturere oss selv
til å være mer disiplinerte på både saksutvalg og saksstruktur,
at vi har litt notater før vi begynner, så vi har en sånn røff outline,
og at vi ikke må posthock finne strukturen ettersom vi snakker,
så tror jeg det hadde vært enklere å lytte til.
Vi går litt i den retningen.
Rent sånn teknisk så har vi jo tenkt på en mekanisme for å gjøre det,
som er å i stedet for å spille inn episoder som helhet,
så prøver vi å spille inn segmenter separat.
Og så syr vi det heller sammen til en episode etterpå. Både tematisk og tidsmessig.
Og kanskje det hjelper litt på stringensen.
Vi tester det over og inn, enten funker det eller så funker det ikke. Og så er vi det vi er mest avhengig av.
Vi er avhengig av at de som eventuelt lytter, sier at dette var dårlig, dette var bra.
Og så kommer det tilbakemeldinger. Og eventuelt helst sier at dette var veldig bra,
og derfor sender det videre til 100 av sine venner.
Det hadde hjulpet oss litt på veien med å nå bredere ut.
Ja, for vi er ikke noen store markedsførere. Nei, vi har vært inne på Apples liste så vidt det er,
men vi var vel ikke blitt toppen av nyheter og kommentarer der.
Nei, men hva kan vi egentlig si om nedlastingstallene?
Vi kan jo avsløre at vi ikke er store?
Stemmer det, men samtidig har det vært en viss økning.
Og så har vi kanskje spredt oss litt mye med at vi har fått en YouTube-kanal.
Så noen lytter der, og så kommer det kanskje ikke helt ned på den andre statistikken.
Men jevnt over har podkast-statistikken vist en veldig fin, oppadgående trend.
Nei da. Vi er ikke en stor podkast, men vi vokser litt for hver måned.
Og så håper vi jo at det går litt fortere etter hvert.
Og så skal vi sikkert prøve å hjelpe det med litt markedsføring,
eller finne ut hvordan vi når ut her i verden.
Hvis vi har noen lyttere som faktisk forstår markedsføring ...
For her er det minst én som hater markedsføring.
Og jeg tror det er tre som ikke forstår markedsføring.
Om noen bare: Dette skal jeg klare å pushe ut litt,
så send oss gjerne en mail eller melding i et eller annet format.
Eller i god liberalistisk ånd: Bare gjør ting helt på egen hånd.
Det står jo nederst på podkast-sida vår: copyright i det fri.
Så vi er bare ute etter å nå ut, vi. Og hvis noen gjør noe, så er det bare å gjøre.
Så vi representerer jo det gamle punklighet også. Do it yourself.
Én ting som jeg håper vi fortsetter med, er jo disse temaepisodene.
Der vi faktisk har planlagt å være litt forberedte.
Og lager en lengre episode over ett tema, ett riff.
Det tror jeg kommer med jevne mellomrom fremover,
helt uavhengig av hvordan vi strukturerer disse nyhetskommentar-tingene.
Jeg har vanskelig for å se at man ikke ender opp med noen sånne.
For innimellom dukker det bare opp ting som: Dette er det mye å si om.
Vi prøver jo å finne noen interessante gjester som kunne tenkt seg å stille opp, vi også.
Når man først har besøk, så må man jo gi gjesten rom for å delta.
Og siden vi prater mye, så betyr jo det at sendinga må bli så mye lenger.
Og det som er helt sikkert, er at på temaepisoder og på intervjuer eller sånne spesialting
vi har andre mennesker innom, så kommer vi ikke til å la oss binde av noe sånt format.
Det er mer for å få de jevne vann-og-brød-nyhetskommentarene til å sitte litt tightere
enn de gjør i dag. Men tida får vise. Vi prøver oss på litt nytt,
og så ser vi hvordan det går.
Skal vi bare si gratulerer med dagen til oss selv, eller gratulerer med episode 100 til oss selv da?
Så tror vi vi gratulerer oss selv med det, ja. Godt jobba!
Det er sagt mange ganger før, dette med vind og sol og alt som er politisk korrekt,
så har man en tendens til å lage offentlige ordninger som, slik vi ser det,
blir skjulte subsidier, hva enten det er at man slipper å betale normalrente for ting,
eller at man slipper å betale tilkoblingsavgift til nettet når du setter opp vindmøller,
eller andre ting som påvirker regnestykket i positiv retning for visse prosjekter,
og som når du sammenligner med andre prosjekter, gjør at du kommer bedre ut.
Sånn à la høyrepolitikk ... Ja, men hvis vi bare ser bort fra investeringskostnaden?
Det er det du skal forholde deg til nå?
Det er mye sånt, og det er jo politikkens spesialitet.
Å manipulere de faktorene som inngår i prosjektene, og så later man som man ikke har gjort det.
Etterpå snakker man som om markedet har talt. "Se her, det kommer jo til og med private investorer inn."
Så du kan ikke bruke private investorer som argument.
De er der bare fordi at "dere har juksa".
De er kompiser, de kommer til å tjene på at det er puttet offentlige penger inn
direkte eller indirekte, og at det gis fordeler.
Og så er det jo en etterlysning vi har gjort i begynnelsen av denne podden,
og i mange år før det som i politikken har vært at ...
Hvorfor i helvete ser man ikke på kjernekraft i Norge?
Det hadde jo gitt all verdens mening å ha stabil baselast inn
og ha regulerbar vannkraft på toppen.
Den regulerbare vannkraften er jo gull og diamanter.
Så selg det til blodpris til Europa, og så har vi kjernekraft i bånn,
som er billig og stabilt og langvarig og er alt du skal ha.
Så har vi både lave strømpriser og høye eksportinntekter.
Her har jeg en liten utfordring til Arne, for han er veldig glad i kjernekraft.
Men i dette snømarkedet, så er det én ting jeg ikke forstår.
Og det er at prisen til enhver tid settes på marginen.
Dvs. at hvis det er ett menneske som trenger, eller én aktør i dette markedet,
som trenger én terawatt, veldig desperat og er i skvis på den,
så blir prisen på all strøm i hele Europa satt ut fra prisen på denne ene terawatten.
Det vil si at i hodet mitt skulle det vært sånn at de som er mest desperate og er størst skvis,
skulle betalt den høyeste prisen, mens de som har mye å gå på,
de burde kunne handle til mye lavere pris. Hvorfor skjer ikke det i det markedet der?
Du tenker at du kunne hatt en diversifisert pris for ulike typer kunder?
Ja, ut ifra behovet. Ja. Men dette blir jo liksom sånn ...
Markedet fungerer jo litt som en sånn auksjon hvor du setter prisen,
og det er det høyeste budet som setter den.
Ja, jeg skal være med på det, men problemet mitt er at når jeg har kjøpt en som jeg er desperat etter,
så jeg betalte 13,5 kg for den, hvorfor er det ikke nye bud på resten etterpå da?
Hvorfor kjøper man det ikke blokkvis, sånn at du kjøper den dyreste,
og så kommer noen andre med mindre pris?
Ja, det er det. Men det er en dynamisk prosess.
Jeg har kjøpere og selgere som setter akkurat det nivået.
Jeg tror beskrivelsene funker hvis du har få aktører, eller aller helst bare to,
en kjøper og en selger. Da kunne du tenkt deg at det her varierte veldig.
Men i virkelig effektive markeder vil denne prosessen flyte rett frem.
Da vil det være sånn at de marginale aktørene, kjøpere og selgere, setter prisen.
Og det vil det være fordi det er der det handler, rett og slett.
Det du kan innvende som argument også bare for den økonomiske effektiviteten i det,
var at hvis du hadde et åpent marked på tilbydersiden også,
altså at du har fri etablering av kraft, så ville du fått et større driv
med den marginalprissettingen som er nå, til å produsere mer strøm.
Altså til å produsere billigere og mer, og mer stabilt og alt det der.
Og så er det jo rart at den første kilowatten skal koste det samme som den siste,
men det er vel bare en sånn praktisk ...
Det er ikke mulig å differensiere i spot-markedet på det.
Nei, ikke sant. Det er et enhetlig produkt. Så et enhetlig produkt får en enhetlig pris.
Men det vi har hørt om mange ganger, er jo f.eks. så var noen sure over
at det var noen tyske industrialister som hadde kjøpt norsk vannkraft på forskudd.
Over så mange år for en veldig mye lavere pris enn du fikk i spot-markedet.
Og det er jo egentlig mekanismen som du etterlyser.
At jeg vet at jeg trenger så og så mye strøm om to år, la meg bestille det nå.
For da har de skjøvet risket over på noen andre,
og forhåpentligvis noen andre som er den andre veien, sånn at begge parter avlaster risk.
Og så er problemet for norske forbrukere at de er i spot-markedet uansett,
så de kan ikke gjøre en sånn langsiktig kontrakt, men de kan jo gjøre fast.
Med leverandøren sin, som er et veddemål om du kommer over eller under denne spot-prisen.
Det er for så vidt sant, og sånn sett er jo kanskje det strømmarkedet litt underuttrykt litt.
Så det hadde jo vært bedre om du kunne velge mellom flyt og fastrente på samme måte
som du kan velge mellom flytrente og fastrente.
Men i stolt sidelinjetradisjon så er vi igjen burying the lead.
Det er vi gode på. Det er vi. Fordi vi snakket jo om denne urimelige subsistensen.
Sidieringen av vindkraft og andre sånne PKA-prosjekter ...
Er vel ikke noe for.
For det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig, ikke sant.
Og så har vi snakket pent om kjernekraft, men nå kommer jammen en fyr vi har lest og skrytt
og likt mye av, Jan Emblemsvåg, og sier at jammen, vi skulle ikke hatt noen nullrente
på kjernekraft, da, du? Ja, og jeg kom jo over dette her.
Umiddelbart så lovte jeg bare bort Arne Eidagens kompetanse på claimbacking.
Så det sendte han artikkelen, og nå håper jeg du kan forklare Emblemsvåg
på en høflig og hyggelig måte, som gjør at han forstår at vi er dine venner,
og nå forteller gode venner deg når du tar feil.
Men la oss bare fortelle kort hva Jan har skrevet.
Overskriften er: "Nullrente på kjernekraft kan være fornuftig".
Så viser han til Frankrike, som gir rentefrie lån til kjernekraftprosjekter.
Og så er det egentlig et ganske langt argument, og det er jo ikke ...
Jeg skal ikke si at det er ... Det er en del relevante poenger,
og en del poenger som kanskje ikke er så relevante til overskriften, i hvert fall.
For dette med nullrente er ... Der er vi litt på tynne is.
La oss bare begynne der, da. For jeg tenker sånn som så at hvis du er en utbygger av kjernekraft,
så syns du at det å få låne gratis penger er en fantastisk flott idé.
Gratis penger er topp.
Null prosent rente vil si at inflasjonen vil spise 2,5 % av lånet ditt,
uten at du betaler deg en grone?
Skal vi snu på den, la oss si at du er investor.
En investor som låner penger til den typen prosjekter.
Det vil typisk være livsselskaper og pensjonsfond,
som vil være renteinvestorer i den typen lange prosjekter.
Hvor attraktivt virker det å ta risikoen?
På at dette går veien, kontra at det går rett i dass, og ikke få noe betaling,
og i tillegg at inflasjonen spiser av verdiene dine. Så hvor kult er det?
Det hørtes ut som en dårlig investeringsdeal.
Da skal verdensøkonomien være ganske stupende, før det blir attraktivt.
Dette er en dårlig deal, og derfor må vi forstå at dette med at Frankrike gir gratis finansiering ...
Fremmedkapitalfinansiering til kjernekraftverk, det er en subsidie.
En subsidie er selvfølgelig en aktiv næringspolitikk som vi ikke spesielt er glad i her.
Men vi er jo glad i kjernekraft på den måten at vi tror at det har tekniske fordeler,
og vi tror at det kan være lønnsomt. Vi tror at kjernekraft er lønnsomt.
Men det at kjernekraft er lønnsomt, det betyr jo det.
Det er nærmest en definisjon på at du har avkastning på kapitalen din.
Og det gjelder både egenkapitalen, altså med andre ord aksjeverdien i prosjektet,
og fremmedkapitalen, altså at du har avkastning på de pengene som du har lånt.
Og hvis du ikke har det, så er ikke prosjektet lønnsomt, da.
Og nettopp ideen med at prosjektet er lønnsomt, betyr at du trenger ikke subsidier.
Så vi kunne egentlig satt strek her, for så vidt. Jo, vi kunne det, ikke sant.
Jeg tror jeg vet hvor det går galt i dette resonnementet.
Vi sammenligner noe som en stat gjør, som Frankrike.
De gir en subsidie i en form for aktiv næringspolitikk.
Og så sammenligner han det med hva Statkraft bruker som sitt kapitalkastingskrav.
Men det er jo veldig forskjellige aktører.
En stat kan jo finne på å gi bort skattebetalernes penger som en slik subsidie er.
Mens en investor vil jo søke en lønnsom investering.
Og null prosent rente er ingen lønnsom investering!
Det er der det går galt.
Og så kan vi bare påpeke, for når vi snakker om aktiv næringspolitikk
og fremmer nøytralitet som prinsipp, så handler det om at staten skal ikke være
en spiller eller en tunge på vektskåla som skal dytte teknologien hit eller dit,
fordi en eller annen politiker får en lys idé en dag.
Du skal overlate til markedet å finne ut hva som er de regningssvarende løsningene.
Rett og slett for å få markedet til å hjelpe deg med å finne de beste løsningene.
Når du f.eks. ved et nullrentetiltak selger til kjernekraft som vi sannsynligvis mener er
en god idé, altså kjernekraft i seg selv, så har du nå lagt tunga på vettskålen
og gjort det vanskeligere å lage lønnsom vindkraft eller noe annet.
Og det du ønsker, er jo et marked som faktisk avklarer og sorterer ut disse tingene.
Det slår meg å ha et annet perspektiv på hvorfor dette er gærent.
La oss si at du ikke bryr deg om dette med inflasjonen.
Du er happy med nullrente, som fremmet kommentar i Venstre.
Men du tar faktisk kritrisiko i dette tilfellet.
For det er ikke sikkert at du får tilbake pengene dine.
Hva er det du egentlig gjør da? Det er egentlig den samme posisjonen.
Som om du har solgt en put-opsjon på egenkapitalen,
samtidig som du holder en risiko ...
Men den put-opsjonen har du solgt gratis. Og alle skjønner at det er ikke butikk.
Kanskje et litt mer komplisert perspektiv, men det er samme resonnement.
Jeg tenker umiddelbart å spørre hva en put-opsjon er. La oss starte der.
Du sier at jeg er villig til å kjøpe egenkapitalen for null kroner hvis det går gærent.
Ja, det er jo altså ... Beklager, nå skal jeg korrigere meg selv.
Du aksepterer at du skal kjøpe egenkapitalen til det den er verdt i dag,
men du får bare gjort det hvis verdien er null.
Som representerer det økonomiske tapet i en konkurs.
Det høres ut som fornuftig for noen, men det hørtes ut som veldig dårlig butikk.
For fremmedkapitalinvestorer er det dårlig butikk, og det er det som er galt med denne tankegangen.
En analytiker som hadde gått løs på et sånt prosjekt,
ville prioritisert hvilke kontantstrømmer prosjektet ville generere.
Og så ville analytikeren forsøkt å si noe fornuftig om hva som er usikkerheten
med disse kontantstrømmene.
Og særlig for en fremmedkapitalinvestor, ville han sagt:
Hva er sannsynligheten for at dette prosjektet går best?
Og fra det vil han sette et kapitalangkastingskrav.
Han vil måtte være overbevist om at dette prosjektet har en positiv forventningsverdi.
Og at den forventningsverdien representerer en avkastning som er større enn kravet hans.
Og avkastningskravet vil avhenge av sannsynligheten for at de går best.
Men så tror jeg også at det er en liten feilkobling til i artikkelen hans.
Som går på det at han kjenner til at en del investorer har et bestemt kapitalangkastingskrav.
Og det kan nok godt hende at de har det man gjerne kaller en hurdle rate.
La oss si at du krever minst 6 % avkastning som snitt
på egenkapitaltall og fremmedkapital.
Men det er jo ikke sånn at det er det du sikter på.
Du sikter jo på den høyeste mulige avkastningen.
Så sier du bare at faller du under dette nivået, kommer vi aldri til å gjøre dette prosjektet.
At dette resonnementet blir forvirret inni denne artikkelen.
Jeg bei meg merke i et annet argument av det han sa, at dette lever veldig lenge.
Kjernekraft, og vannkraft for så vidt, lever 80 år eller 100 år
og har opplevd fire finanskriser. Og da kan man risikere å få renter deretter.
Sånn jeg oppfatter det, så sier han at det kan felle et ellers godt prosjekt.
Som er bærekraftig.
Men som ikke tåler en finanskrise med 17 % rente og ...
Han har vel referert til en artikkel her som ser på hvordan typiske investorer
i denne typen prosjekter, livselskaper og pensjonskasser,
kan ha vanskeligheter for å delta i lange prosjekter.
Det har de nok i og for seg. Grunnen til det er at de har ...
De har giring på balansen sin, som betyr at hvis markedet faller,
så er de nødt til å ta ned risken sin.
Det gjør det veldig vanskelig for dem å binde opp prosjekter som er veldig lange.
Men dette er egentlig en direkte parallell til opsjonsargumentet.
Har du giring, så kommer markedet til å banke deg, og da blir du nødt til å ta ned risken din.
Bare for å sette dette i perspektiv, dette er på en måte det motsatte tilfellet.
Jens Stoltenberg er på TV om dagen og forteller det at når markedene faller nå om dagen,
så skal vi ikke være redd for penger i oljefondet.
Fordi Norges Bank kommer til å ta opp aksjeandelen når markedet er billig.
Det er akkurat det, men det kan de gjøre fordi de er det som kalles en "real money investor".
Oljefondet tåler risiko.
Drivselskapet har veldig liten evne til å bære risiko.
De er nødt til å ha konservativ portefølje.
Ja, fordi de er gira, som du sier. Altså at de har lånt penger og egenkapitalen sin.
De har balansegiring. De har lovt bort å betale masse pensjoner,
og de pensjonene må de fordømt betale.
Så hvis verdiene av investeringene deres faller, så har de et jævla problem, da.
Jeg husker jeg jobbet i KLP en gang i tiden, og da holdt KLP på å gå busta, i den forstand at ...
At de ikke klarte å opprettholde en type kapitaldekningskrav
som Finanstilsynet setter, og det er det som kan skje.
Det er derfor den typen investor må være veldig forsiktig.
Fordi du har gjeld, rett og slett?
Eller gjeld i den forstand at du har lovt bort pensjoner.
Jo, men gjeld er gjeld, ikke sant?
Jeg likte ikke dette forslaget med nullrente på kjernekraftinvesteringer.
Vi kan jo egentlig bare presentere hvorfor i en veldig kort kommentar,
og det er fordi det er en subsidie, og subsidier er en uting.
Økonomien skal befikse seg selv.
Og så kan vi bare understreke at Emblemsvåg, selv om overskriften er nullrente,
kan være fornuftig, så avslutter han artikkelen med å si at tiltaket i Frankrike
med nullrente til kjernekraft kan i hvert fall finne gode argumenter.
Så det er ikke nødvendigvis han sier at vi bør gå for nullrente, og jeg håper egentlig at det ikke er det.
For det tror jeg ifølge oss ville være rett og slett feil.
Generelt så har jeg inntrykk av at Emblemsvåg forstår energi og økonomi ganske godt.
Det er ikke et fremmedfelt for ham.
Det er en mann som kommer med masse interessant i alt han skriver.
Så når vi nå endelig fant en artikkel hvor vi var uenige med ham, så måtte vi jo ta det.
Men vi er nok generelt veldig enige med mannen. Da tror jeg vi sier ...
Takk for i dag. Ha en fortreffelig dag.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Government is not the solution to our problem. Government is the problem.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
Forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo
på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.