10.04.2025
00:00 / 55:43
E096
55 min
5
klar
Sammendrag (Grok): økonomiske konsekvenser av tollsatser, med fokus på USAs politikk under Trump, analyserer hvordan tollinnføring påvirker global handel, aksjemarkeder og industrier som Airbus og Boeing. De reflekterer over "Game of Chicken"-dynamikken i internasjonal handel, Trumps strategi, og hvordan dette kan ramme både amerikanske og globale økonomier. Humoristiske innslag og digresjoner, som astronauter på ISS og Musks rolle, krydrer samtalen.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Og de politisk frustrerte. Hilsen her fra Trollfabrikken.
Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøttnæs.
Føler at du troller oss med ny musikk her nå. Veldig sånn hammondorgel-inspirerte greier.
Kom med et lite sitat også, høres det ut som.
Kom med litt mer. Litt mer. Umiddelbare reaksjoner.
Syns den var flott, den.
Skal innrømme at jeg fulgte ikke godt nok med til annen måte jeg fikk meg på her.
Det var litt mer opptatt av å få med en sånn "afuera!".
Men troll? Det er ikke bare her i Trollfabrikken det er troll?
Det er noen politiske troll ute og går òg? Trolltroll?
Eller USAs svar på Senterpartiet? Nettopp.
Jeg vet ikke om vi kan si at de sprekker i solen.
Men aksjemarkedene sprakk i hvert fall på disse tollnyhetene.
Ja, og de har mye sol på seg, disse tiltakene for tida.
Det bør de jo ha. Det er noen teorier om hva de prøver på, og hva de er ute etter.
Og det er vel også en del som sier at "ja, men det funker ikke".
Mange, faktisk. Ja, veldig mange.
En sånn rørende enighet om økonomisk politikk fra høyre til venstre.
Selv jeg og en eller annen finansfyr i Nordea, Markets,
var helt enige om dette her i går.
Hva er det som driver børsfallet, Arne? Det er jo innføringen av toll, altså.
Fra den amerikanske administrasjonen, som har innført tog på handelspartnere,
og handelspartnere som har svart med å innføre tollsatser tilbake.
Som innebærer et veldig alvorlig tilbakeslag for globaliseringen og verdenshandelen.
EU, hvis dere skal kødde, så kunne vi også.
Og så har du Israel, de er mer sånn at de kaster seg litt flate
og gjør det de kan for å unngå det. Samme med Vietnam, tror jeg.
Kineserne var litt tøffe.
Det som var den siste skruingen ned på aksjemarkedene på fredag,
at de kom tilbake med 34 % toll på amerikanske varer ...
Hvis du står der og er tøff i trynet, så er det ikke godt å vite hvor det ender.
Da blir jo det hele sånn "game of chicken".
Du sier "se hvor gæren jeg er", og så kan det virkelig gå gærent.
Hvis folk tøffer seg skikkelig, så må du spille "game of chicken" med dem
for å få dem til å justere.
Spesielt en annen fyr som Trump og hans folk, som liker å blåse opp.
Når de får skikkelig motstand og folk virkelig sparker i bakken,
så respekterer du det litt mer på en måte.
Støre-regjeringen vil ikke spille chicken, de vil ikke respondere på tollsatser.
Vi får se om det blir ... Jeg tenker at det blir det.
Jeg tipper at Airbus sikkert syns dette er kjempeålreit,
for nå blir prisen på aluminium i USA vesentlig høyere, for det er det jo masse toll på.
Mens Airbus sannsynligvis får kjøpt aluminium fra resten av verden til en litt lavere pris.
Det stemmer jo det. Det er jo den typen gevinster som verdenshandelen har gitt.
Når du heller sand i maskineriet, betyr det at alle produktene blir dyrere.
Det effektive skattetrykket i verden var mye verre enn det var i forrige uke.
For å ta det eksempelet helt ut: Airbus syns sikkert dette er greit.
Fordi de får kjøpt sine ting billigere, og sånn sett så får de litt mer marginer.
Men Boeing, som allerede er skikkelig ute og sykler, de må jo virkelig rive av seg årene nå.
Nå skal de plutselig i tillegg til å konkurrere, så skal de betale mer enn alle andre
Apropos innenlandsindustri: Boeing fikk jo kontrakten på å lage nye F47.
De skal lage nytt jagerfly, så de har jo business i mange år framover.
Og militær arm, da ... Offentlige kontrakter, ja. Det kan være.
Kanskje det som kompenserer. Boeing har jo vært ordentlig ute og sykler
på sivil luftrutter i noen år nå, egentlig.
Det var jo overraskende for en del at det var Boeing som fikk den kontrakten.
Jeg forventet at det var Lockheed Martin som kom til å stikke av med den òg,
men det kan hende at det er litt industripolitikken i bildet her.
Det kan være, for jeg hadde ikke delt ut en kontrakt til Boeing,
som da har satt igjen folk oppi på en romstasjon i et år,
fordi de ikke klarte å bygge det de skulle ha for å hente de ned igjen.
Det er jo en historie for seg selv hvordan disse astronautene ble sittende fast der
i lange tider, og Musk sto på siden av seg:
"Jeg kan hente dem når som helst, jeg trenger noen dagers varsel, så ordner det seg."
Men han fikk ikke lov før ...
Nei, det var veldig lite aktuelt.
Jeg tror hvis jeg hadde vært sånn astronaut, og noe folk ikke lot seg gjøre,
og komme og hente meg, da tror jeg jeg hadde begynt å svette litt av!
Det blir litt klaustrofobisk når du er oppi der, og det er liksom ikke bare å gå ut døra heller.
Det er jo en sånn vitsetegning av de der folka på ISS den dagen det blir atomkrig nede på jorda.
Og du liksom står ned og bare: Å, faen. Ok, hvor lenge har vi mat, gutta?
Hvis de måtte, så hadde de klart seg et år og halvannet
på mat og forsyninger og sånn.
Men det som var problemet, var at du må jo booste.
For den ligger jo nede i atmosfæren, faktisk. Så den synker jo hele tida.
Du må booste den for å holde den oppe. Så problemet hadde ikke vært forsyninger,
men at du hadde ramla ned. Men til disse børsene.
For å ha sagt det, da, mekanismen er at markedene tror økte toller
gir lavere økonomisk vekst, dårligere økonomiske fremtidsutsikter.
Børsene faller på forventning om at dette kommer til å koste oss dyrt.
Ja, det stemmer jo det. Du kan jo, samme som alltid med økonomiske spørsmål,
så er det forskjellige historier du kan fortelle som er konsistent med det du ser.
Men den ene er selvfølgelig det at du vil bremse den globale veksten.
Inntjeningsmulighetene for bedriftene er mye lavere
enn hva de så ut til å være før, og dermed faller aksjemarkedene.
Den andre historien var den vi var inne på, at det vil være vanskeligere å tjene penger,
altså mer direkte, fordi tollen er en ny skatt.
Det er en slags omsetningsavgift på det å selge varene i et annet land.
Det går jo ut over lønnsomheten.
Selvfølgelig er det det at du ødelegger effektiviteten i økonomien
når du kanskje ikke like lett kan velge den teknisk sett beste løsningen.
Du må gå for second best-løsninger i mange tilfeller.
Det akkumulerer jo på et eller annet tidspunkt med litt mindre konkurranse og en del sånne ting.
Og da kommer man jo på et eller annet tidspunkt ut hvor ting har blitt merka dårligere.
Ja, fordi ... Å produsere etter komparativet ...
Ja, det stemmer det. Så vi kan jo prøve å tenke litt på hvorfor vi har havnet her.
For å fortelle historien på enda en ny måte: Trump har jo gått og fortalt lenge
hva han skal gjøre, så det er litt rart at disse aksjemarkedene reagerer.
Det er lurte de egentlig har visst allerede.
Men i den sammenhengen så betyr det jo egentlig det
at markedsaktørene trodde jo ikke at det skulle bli noe av.
I hvert fall ikke på den måten det ble.
Jeg tror ikke de så for seg nivået.
Nei, det ble verre enn de forutsatte.
Men så er det også litt verdt å tenke over hva slags problem Trump prøver å løse.
Det har jo vært litt vanskelig å få noen til å si noe ordentlig fornuftig om motivet for denne ...
USA har jo noen problemer i sine statsfinansier.
Ikke minst så har de jo et veldig stort og økende underskudd på statsbudsjettet.
Du betjener deg veldig snill når du betjener noe problemer!
La oss bare sette et tall på det og gjenta det.
Rentekosten for hver amerikaner, 340 mill. av dem, er 9 dollar hver dag.
I bare renter på amerikansk statsgjeld.
Det betyr at en del av skattegrunnlaget eller budsjettunderskudd, eller kall det hva du vil,
det tyter ut et eller annet sted, utgjør 9 dollar for hver amerikaner hver dag.
Det er ikke tullepenger, altså.
Det var én norsk dame som var ute og prøvde å forklare dette her.
Hun i Sparebank1, Elisabeth Wulwick, hun prøvde liksom å forklare at dette er det ...
Det stemmer. Jeg leste intervjuet i Finansavisen uheldigvis,
og så tror jeg ikke journalisten helt hadde så god innsikt i problemstillingen.
Så på Holvik snakket de om akkurat det vi begynte å snakke om nå,
som er statsfinansene. Og de er herpa i staten, så det er noe de er nødt til å deale med der borte.
En av de tingene de må deale med, er jo kortvarig statsgjeld nå.
Biden tok opp masse lån, for det var jo covid-lån, og det var jo bare å bruke penger.
Og så skal det jo betales.
Ja, og bare for å presisere når du sier kortsiktig, så ...
Statsobligasjoner kan du jo utstede på 30 år og 10 år, og veldig mye av det som gikk ut i
covid-tida, var på kort sikt. Det var korte obligasjoner.
Altså det skal betales tilbake om tre år eller ett år, eller jeg er ikke sikker på majoriteten på dem.
Og da må det refinansieres? Det må det, og nå er det høyere renter.
Så det betyr at det er dyrere å refinansiere nå enn det var. Så det betyr at man har en liten ...
Skvis akkurat nå, da. Hvis du refinansierer alt til markedsrente nå,
så har du dratt opp de kostnadene med en del, og det er rundt en tredjedel av statsgjelda.
Plutselig så er det ikke ni, men elleve dollar om dagen, ikke sant?
Ja, det kan fort bli noe sånt, ikke sant.
Trand, du sendte meg en podkastepisode som du må vel lytte til å kommentere,
jeg tror det var podkasten "All In", og der presenterte du en teori som sa det.
Nettopp dette refinansieringsbehovet, det gjør at Trump er villig til
å sette i gang en nedgangskonjunktur for å få ned rentene,
som kan refinansiere statsgjelden på et lavere nivå.
Jeg syns det lød litt fantasifullt, men samtidig så gir det jo en slags mening.
Det gir mening helt til jeg tenker at jo da, det kan hende du får ned rentene på den måten.
Men jeg klarer ikke å se for meg at du ikke sliter med at du får mindre penger å betale rentene med.
Og da hjelper det liksom ikke så veldig mye.
Nei, det er akkurat det. Da er det klart at å betale renter ...
Altså, til syvende og sist så skal rentene betales i dollar.
Og USA har en sentralbank, og de kan trykke opp så mye penger de vil.
Ja, altså det er jo på en måte sant.
En sentralbank kan trykke opp så mange penger de vil.
Men det har konsekvenser, da.
Og en av de tingene USA sliter med nå, er at det er en del steder i verden man har slutta å bruke dollar
som internasjonal valuta.
Ja, det er klart. Dollarens stilling som reservevaluta har jo blitt svekket.
Etter andre verdenskrig så ble man jo enige om en slags verdensordning
i det man kalte Bretton Woods-samarbeidet.
Som innebar at dollarverdien var knyttet til gull,
og alle andre deltakere i samarbeidet var knyttet til dollar.
Og så fikk du denne pengetrykkepolitikken i forbindelse med Vietnamkrigen i USA,
som gjorde at jeg tror det var Frankrike som begynte å rasle med stabelen og sa:
Kanskje vi heller vil ha gullet, de dollarene?
Og dermed så brøt jo hele det samarbeidet sammen.
Til tross for det så har jo amerikanske dollar vært
en slags funksjonell reservevaluta allikevel, siden da, i 1973 eller noe sånt.
Og det er grunner til det. Og så for eksempel så er det jo ...
Det er jo en veldig stor valuta, selvfølgelig. Den er likvid nok til at den kan brukes
til store internasjonale transaksjoner.
Og så er det mulig å putte pengene sine i relativt sikre dollarinvesteringer.
F.eks. de nevnte statspapirene, treasures.
USA er blant få land som aldri har misforholdt gjelden sin.
Hva de er i ferd med å bli? De er i ferd med å bli 250 år, regner jeg med?
Og i hele den perioden så har de aldri misligholdt gjelden sin.
Og det har gjort at du har en kredittverdighet, eller verden yter dem
en kredittverdighet som det underskuddet de har på statsbudsjettet sitt,
egentlig ikke borger for. Hvis du ser på gjeldsgraden i USA,
så er det mye verre enn det så ut på det verste for piggslandene.
Statsgjeldskrisen for Portugal, Spania, Italia og Hellas.
Men markedsaktører stoler på USA fordi de har alt gjort opp for seg.
Ja, men på et eller annet tidspunkt slutter man å stole på det.
Dette virker jo som en anledning, ja.
Så nevnte vi en annen episode at Moodys nylig nedgraderte kriseratingen for USA.
Riktignok fra en perfekt til en så vidt mindre perfekt.
Men det er fremdeles et steg, da. Og så kommer det vel en ny ...
Det er ikke så lenge til det kommer en ny en, er det?
Kredittvurdering ... Ja, de foregår jo hele tiden.
De foregår kontinuerlig? Ja, det stemmer.
Du har flere ratingbyråer, og så kjører de rapporter ...
Det er for så vidt sånn per kalender. Det er en ting som er verdt å nevne her.
Det kan jo på et vis være helt uforståelig at en så misligholdt økonomi,
eller valuta eller statsfinanssituasjon som den amerikanske,
danner ryggraden i et internasjonalt finanssystem. Hva er det folk tenker på?
Og da er det verdt å nevne også at det å ha en internasjonal valuta i seg selv,
er jo et vanvittig stort gode. Så det er jo et sånt press for at vi skal være enige om en valuta et eller annet sted.
Litt det samme om den var amerikanske dollar eller sveitserfrank eller euro,
men at blant imperfekte alternativer så har alt i USA vært det beste.
Sånn er det vel kanskje fortsatt. Det er jo litt tvil om euroen,
fordi det er så dårlig underliggende vekst i EU.
Så du har liksom ikke den samme tilliten til økonomien, sveitserfrangen er for liten osv.
Jeg foreslår den norske krona, for den er i hvert fall ikke knyttet til statsgjelder!
Ja, det er sant nok. Der når vi nok ikke opp på grunn av likviditeten, tenker jeg.
Men jeg tenker også det å prøve å lage beskyttelser er litt korttenkt.
Konsekvensene over lang tid er nødvendigvis ikke regnet inn.
Og konsekvensene over tid er gjerne ... Når de akkumulerer seg, så blir de store.
Nå har jeg lyst til å peke på det som er litt rart i forhold til det vi har snakket om.
Én ting er at det er et problem at USA har så stort underskudd på statsbudsjettet,
men det er jo ikke egentlig det administrasjonen der adresserer med tollsatser.
Faktisk så er jo problemet i hele denne situasjonen, syns jeg, da.
At det er en veldig svak sammenheng mellom virkemidler og mål.
Hvis det er noe du tror du kan fikse ...
Det er mulig at Trump tror det, for han sier at nå skal andre land betale skatten for amerikanere.
Men det virkelige problemet hans, eller rettere sagt det som later til
å være et problem for gutta som står bak Trump, er jo det at de har
et veldig stort underskudd på handelsbalansen.
Eller strengt tatt hele betalingsbalansen, når du tar med renter, betalinger
og alle mulige ting, som er knyttet til reservevalutagreia.
Det er i og for seg sant at det bidrar til USAs underutvikling.
Men blir økonomien bedre i USA dersom de som skal lage Nike-joggesko,
går fra å tjene 1000 dollar i måneden til å tjene 5000 dollar i måneden?
Jeg tror ikke det nødvendigvis gjør underverker for økonomien.
Det er veldig rart å regne handelsbalanse mellom land, tenker jeg.
Hvis du har et fornuftig økonomisk system, så er det ikke sånn
I et økonomisk system avgjør ikke landegrenser hvordan verdiene forspiller seg.
For det første er det jo en veldig stor prinsipiell forskjell her.
Det å ta et underskudd fra statsbudsjettet er et jævla stort problem.
Før eller siden er det noe du må gjøre opp for deg.
Riktignok har kanskje stater evighetens perspektiv, men det kommer til å gå galt hvis du ikke dealer med ...
Men USA har jo et problem til som ligger ikke mer enn ti år frem i tid.
Det er social security der borte. Da er den tom for penger.
Det er det ingen som vil adressere og ta tak i.
Det stemmer. Selv om det er et lettere problem i Norge, så er det det at folketrygdens utgifter
kommer til å vokse mye her i landet også. Det er et problem som er generelt
i den vestlige verden. La oss bare snakke om handelsbalanse.
At USA importerer mye mer enn de eksporterer.
Så er spørsmålet om det er et problem. Hvis vi bryter det ned til et banalt eksempel ...
Hvis vi går på Polet og kjøper en fransk vin, så har Viola i utgangspunktet bidratt til
en negativ handelsbalanse mellom Norge og Frankrike.
Men på den annen side har vi fått den vinen, så kanskje vi er better off i den.
Det virker som teorien om at begge sider i en handel faktisk tjener på det.
Fordi de vurderer det de får som mer verdt enn det de gir.
Bare for å fortsette på den banale mekanismen ...
Når vi kjøper den vinflaska fra Frankrike, så må vi gjøre opp for oss i euro.
Det betyr at vi må ha fått en euro et sted fra, og så betaler vi med den.
Eller om vi betaler med kroner og de vekslene inn i euro, men mekanismen er den samme.
De mottar mer varer enn de sender ut, og så sender de flere dollar ut
enn de mottar tilbake.
Det betyr at reserven av dollar ute i verden øker proporsjonalt med handelsunderskuddet.
Ja, utlendinger opphevet etter krav på amerikanere. Nettopp.
En vanlig forklaring er jo den der at reservevalutastatusen har satt USA i stand til dette.
At de får varer fra hele verden, og så trykker de opp papiret og sender det ut.
Men det er jo ikke helt sant lenger.
Reservene bygger seg ikke på samme måte som de gjorde før i tida.
Det er for så vidt sant, men jeg tenker på det sånn.
Det er riktig at reservevalutaposisjonen har gjort det mulig for amerikanere
nettopp å ha et underskudd på betalingsbalansen sin.
Folk har jo villet låne dem penger, og det har vært greit.
I den grad dette er et problem, så er det fordi amerikanere ikke har klart å styre seg.
De har ikke spart nok selv.
De har ikke bygget opp krav på andre land igjen.
Mens andre land har bygget opp krav på dem.
Det er også noe som på et visst tidspunkt vil være en ubalanse.
Men det er jo ikke et problem på samme måte som den statsgjeldsgreia er.
Nå som du er så godt inni dette, så kan du forklare én ting til: eurodollar.
Hva er eurodollar, og hvordan funksjoner den?
Vi kan godt ta det med eurodollar.
Vanligvis er alle sånne pengesystemer, og f.eks. med at det var både euro og kroner
involvert i å kjøpe den hvitvasken ...
Sentralbankpenger sirkulerer i banksystemet om dagen, og så sover de i sentralbanken om natten.
Det er det som kalles sentralbankpenger, eller monetær basis, eller M0, eller hva du vil kalle det.
Kjære barn har mange navn. Dette med eurodollar har å gjøre med ...
Hvis du ikke bare tar med deg de pengene som er laget av sentralbanken,
men penger som er laget i banksystemet ...
Hvis banken i utgangspunktet har litt penger, og så kan du gi et lån til noen
for å kjøpe et hus, og så kan de pengene gå fra den kontoen til en ny person,
så du får noe som kalles en pengemengdemultiplikator.
En større pengemengde målt ved et høyere pengemengdeaggregat
som M1, M2 eller M3, som typisk har med seg sånne kredittelementer.
Eurodollar er kreditt, og så ofte blir det beskrevet i lærebøker at det er tidsinnskudd.
Men i veldig mange tilfeller er det faktisk verdipapirer. Det er obligasjoner utstedt i ...
Tanken er at det er obligasjoner utstedt i dollar av europeiske banker.
Det betyr at de ikke egentlig er laget av sentralbankpenger.
Så disse pengene er utenfor kontroll av den amerikanske sentralbanken.
Derfor kalles de eurodollar, selv om de kan eksistere i banker
eller i verdipapirregisteret i et hvilket som helst annet land enn USA.
Så det du sier er at jeg kan gå til banken min og så kan jeg låne 10 millioner dollar?
Stryker de 10 millioner dollar til meg? På en måte, ja.
Jeg vet ikke om jeg syns det høres ut som et safe bet her!
Hvis jeg skulle vært skikkelig dust-europeer nå,
så hadde jeg bare gjort det.
Begynt å utstede alle mulige masse eurodollar
til å betale amerikansk toll.
Fordi ...! Og så har du trykket de pengene,
Utsteder du den og betaler den tollen med det, og da har man på en måte ...
Jo, amerikanerne får lov til å betale for det, men europeerne har ikke betalt en krone for det.
Det er jo ikke de som får konsekvensene av fallet i dollar hvis det blir for mye av den.
Og så er det et sånt poeng som mange understreker,
at det er ikke utlendinger som betaler den tollen. Amerikanske selskaper.
Men nå kan de få lov til å betale dobbelt.
Jo, men det er jo den som importerer, som betaler tollen til amerikanske myndigheter.
Gadgets til USA, og får en ny pris, og sender jo bare det til den prisen.
Og så er det omsetningen din i USA som ...
Jeg kan snu på det, og så kan jeg bruke det til å subsidiere salget,
slik at man blir konkurransedyktig på det amerikanske markedet.
For det er et eller annet med det.
Målet er jo delvis også at amerikansk produksjon skal bli mer konkurransedyktig på hjemmebane.
Det er i hvert fall det uttalte målet. Produsere mer stål og selge mer biler.
Dette har de jo prøvd før, og det var ikke vellykket.
Jeg tror vår venn Reagan fra introen også har uttalt seg noe om
det å beskytte sin egen industri mot konkurranse. Det er ikke bra.
Han var ikke på Trumps side her. Men til dette med reservevaluta.
Vi hørte på Paul Krugman i et intervju her om dagen.
Så sier han, som også Harald Magnus Andreassen påpekte, at reservevalutastatusen er litt overvurdert.
Det er et bilde for det amerikanske finansielle underskuddet.
Og Krugman peker på at amerikansk økonomi har vært så sterk i så mange år
at det er attraktivt å investere dersom.
Dvs. at viljen til å kjøpe amerikanske selskaper, ha penger sylta ned i USA ...
Vi har jo halve av oljefondet i amerikanske papirer osv. er en ting som bidrar til
at de kan holde seg med dette.
Jeg ville brukt mer fundamentaløkonomiske forklaringer på hele den greia der.
Folk har jo trodd på det at amerikansk næringsliv er spesielt.
At man har vært bedre på å skape vekst i USA. Og det har tiltrukket seg investeringer.
Så kan du si at det som muligens skjer nå, er at det skjer en type revurdering av de utsiktene.
Jeg tror veldig mange nordmenn har fått det med seg.
Det å kjøpe globale indeksfond har lønt seg skikkelig mye.
Det har vært en periode hvor dollarene har styrket seg,
samtidig som amerikanske børser har gått veldig sterkt.
Det har skjedd år etter år.
Siden jul, og kanskje særlig i april, har ikke den strategien fungert like bra.
Det er et eget fond som er knytta Hongkong, faktisk.
Og det er bare sånn: Ok, dere kjører faktisk Hongkong-basert istedenfor ...
Det er et tegn på at vi stoler ikke like mye på amerikanerne lenger.
Sånn kan vi kanskje heller prøve å hente noen penger på andre sida.
Ja, fremtidens etiske fond er vel definert som fond som ikke investerer i Tesla.
Ja, det kan kanskje likesånn i dag. I hvert fall for leftiger.
Det kom noen rykter om at Musk var på vei ut, og så ville jo ingen bekrefte det.
Men ikke så veldig lenge etter de ryktene, så kom han jo på banen og uttalte at:
"Nei, men vi må jo ha frihandel med Europa".
Han var veldig tydelig på det. Og det var jo ... Og jeg vet ikke.
Musk ... Tesla er jo av de selskapene som er egentlig best plassert for denne nye handelskrigen,
fordi de har fokusert på å sorce mest mulig deler lokalt. Bygge fabrikker på alle kontinenter, de selger ting.
De har en svær fabrikk i Tyskland, de har flere i USA, og de har en i Kina,
og de skal bygge enda flere steder.
Så det er klart, relativt sett i bilindustrien, så er jo Tesla utmerket posisjonert
for å overleve i en sånn verden, og har uavhengige forsyningskjeder og sånt.
Men det er jo flere av de amerikanske bilprodusentene som er litt sånn stilt.
GM f.eks. har jo både i USA og i Tyskland, og jeg tror de har jo Japan ...
Det er mange som har produksjon over hele verden, men vi har forsyningskjeder
som er satt opp på en sånn måte at ta en GM som er bygd i USA, da ...
Langt under halvparten av delene er produsert i USA.
Det betyr at du nå utløser toll og innenlands produksjon,
sett fra amerikansk ståsted, hos GM.
Jeg tror det er noe sånt som 60-70 % av det som går inn i en GM-bil.
Det kommer fra Tyskland og Japan og andre steder.
Da innføres det toll på alt som passerer grenser,
og til og med et spesialunntak for bildeler, som er enda høyere.
Og det betyr jo at i USA så er det jo nesten bare Tesla igjen
som har et flertall av delene sine produsert i USA.
Det er lønnsomt i denne settingen, men jeg vet ikke om det sånn generelt er så lurt?
Nei, men det er interessant med Tesla, for de har hatt denne strategien i mange år.
Egentlig ikke med tollkrig å gjøre.
Men første gangen det viste seg hvor nyttig det var, var jo under covid,
da det var mye forsyningskjeder som brøyte sammen.
Og det at de hadde evnen til å snu seg fort, de hadde andre leverandører enn andre ...
I visse tilfeller så produserer de jo fra mineraler i bakken til ferdig del sjøl,
fordi de ikke stoler på disse kjedene.
Det viste seg jo at Tesla kunne snu om produksjonen sin på et par uker under pandemien,
mens andre måtte bare slutte å produsere.
Ja, jeg kjenner til den, fordi det ble plutselig bråstopp i levering av Volvo-lastebiler.
De står bare "lina" oppå parkeringsplassen, dessverre. Kunne ikke leveres fordi de mangla noen chipper.
Men det var jo en ting som ikke rammet Tesla, eller det rammet Tesla,
fordi den vanlige forsyningskjeden deres brøt sammen.
Men fordi de har kontroll på software og hardware og alt mulig rart, hele stacken sin,
så fikk de levert likevel.
Det var jo en av de større oppgangsperiodene for Tesla,
fordi de relativt sett gjorde det mye bedre enn alle andre.
Jeg vet at du har et par historier når det gjelder biltroll og tollsatser og i det hele tatt.
Hvordan gikk det sist USA prøvde seg på å beskytte bilindustrien sin?
USA har jo beskyttet bilindustrien, det gjorde de jo tilbake, og så tror jeg det var opp på 70-tallet.
Eller det som kalles "chicken tax".
Men er den helt så gammel? Jeg tror det er rett etter krigen.
Siden Europa la veldig mye toll på amerikansk kylling,
så la de toll på europeiske biler, og så la de toll på alle andre biler òg.
Men på et tidspunkt så så man ut at man skulle fjerne toll på biler fra Japan.
Konsekvensen av det ... Dette er vel på 70-80-tallet.
Det bare blir flomma over av japanske biler.
Fordi de japanske bilene er billigere, de er bedre, de er mer driftssikre.
Og de har vært utsatt for et globalt marked,
mens amerikanerne bare har konkurrert med seg selv internt.
Og det er jo egentlig bare noen få produsenter, hvis du ser på eierskapet.
Og så plutselig så har det bråstopp, og det er en av de tingene som gjør
at bilindustrien i Detroit får en skikkelig knekk, hvor fabrikker må legges ned.
Den japanske bilen er veldig billedgjort i USA, det er Honda Civic.
Det er liksom billig bil som alle har råd til å kjøpe og kjøre.
Det er ikke kult, men den fungerer bra.
Den fungerer for alle de 25 åra du skal eie den.
De kan være "old beater", men den bare går og går.
Den er ikke pen, den er ikke fancy, den er ikke luksuriøs, men den går og går.
Det er en bra bil, ikke sant.
Av de dyrere utgavene, Audi, Mercedes, BMW og sånn,
det kommer jo over, for de som skal ha de klassede bilene, har penger til betalt tålen.
Men, ikke sant, personbilmarkedet har vært utsatt for konkurranse lenge nå.
Så det er jo et åpent marked.
Ja, og amerikanske biler i dag begynner å bli bra igjen, men de hang så lenge etter at ...
Det var mange som kødda med det ... Amerikanerne leverer store V8-ere med masse hester.
Grunnen til at japsene ikke gjør det, er at hvis de skulle levert like store motorer,
så ville det vært så mye hester i dem at bakken ville forsvunnet under det.
Det var sånn: Ja, ok, Chevrolet har 700 hester i sin 5-liters V8.
Hadde japsene lagd en 5-liters V8-er, så hadde den hatt 10 000 hester,
fordi det var så mye mer effektivt, da. Og så har de på en måte henta seg inn igjen,
og konkurransen har tatt igjen, de har vært nødt til å skjerpe seg. Men det er et marked
ikke har gjort det, og det er på lastebiler. Og det er litt morsomt, for jeg driver og kjører litt,
så får jeg opp litt sånn, og det er en som heter Bruce Wilson i USA
som hadde litt dilla på Scania, som ønsker Scania.
Og det er kjent i hele Europa og verden.
Det er sånn: Ja, det er bra! Dette er gjennomtenkte biler som er gode å kjøre og er for seg.
Så har han hatt et par gamle som han har drevet og tulla litt med og lekt litt med,
men så reiste han på besøk til Scania fabrikk.
Så ble han sittende og prate med visedirektøren i Scania.
"Skulle hatt en sånn ny S770 bort til USA, det hadde vært kult."
Ja, men det må vi få til.
Han kan ikke sette den bilen i drift.
Da må den være mer enn 25 år gammel før han kan gjøre det.
Men han kunne få den bort som en showbil.
Dvs. at han kan kjøre den på veien for å demonstrere den,
og ta den med på bilutstillinger og alt på horisonten, og det er det mye av der borte.
Reise rundt på amerikanske truckershow og la alle mulige folk komme inn,
se hva dette er, prøvekjøre ... De er helt satt ut av
det nivået den bilen er på, kom fra det de er vant med selv.
En av de tingene som alle reagerer på, som de er helt satt ut av,
er at fra fabrikken så kommer bilen med en kaffetrakter.
Alle europeiske bilprodusenter leverer en bil med ferdig kaffetrakter hvis du vil ha det.
Du får den med en mikrobølge om. Han har ikke tatt den med en mikrobølge om,
Han visste ikke om han fikk lov til å kjøre den på veien.
Så kunne han ha den på henger.
Eller så hadde han opptil hatt integrert mikrobølge om innen.
Men alt fra hvordan motoren fungerer, luftfjæring, opp ...
Alle ting er liksom så langt foran fordi det amerikanske markedet har vært beskytta.
Og da er det sånn: Ja, ok, dette er sterkere, det bruker mindre drivstoff,
det er et føremiljø som er så mye bedre at det er ikke sammenlignbart, det er sånn 70-tallet.
Så er det et annet element som jeg mener jeg har plukka opp en eller annen gang,
fordi europeiske lastebiler har en tendens til å være kupeen over motoren, høy og stutt,
mens amerikanske er litt lengre og har et panser foran og sånn.
Det er vel en sånn ren europeisk regulering, at du kan ikke være over x meter ...
Den forskjellen der ligger ... I Europa så har vi makslengde på hele vogntoget,
varehengeren din, så det går liksom ...
Da er det totallengden, det er 16,5 meter i Europa,
og i Norge har vi 17,5, og så har du 18,5 meter på bil og henger,
og så er det 19,5 i Norge, som Norge og Sverige,
og så har vi begynt med litt modul og sånn,
så nå kjører vi 25 meter isteden for 19,5 i tillegg.
Vi har funnet oss noen løsninger for å gjøre transport mer effektivt.
Ja, men kjekt i et land med mye smale og trange veier.
Ja, det er litt morsomt, fordi en sånn 25 meters modul ...
Det er noe mer plass gjennom svingene enn 17,5 meterer.
Det er noen fysiske lover som gjør at det løser seg på mange måter.
Men den derre måten europeiske lastebiler bygges på,
er jo nominelt sett litt mer kompleks.
Det er litt vanskeligere å vedlikeholde, for du må vippe av.
Det er liksom ikke noe større problem.
Jeg har bare hørt at hvis du bare fikk designe fritt, så hadde du kanskje gjort det
på den amerikanske måten med tanke på motor.
Fordelen du får med det, er at du får en bil som er lengre og lengre aksjel,
så den er i utgangspunktet bedre, men det er ikke noe sånt kjempe du ...
Selv Scania lager noen longline-utgaver, og de har lagd snutebiler med panser foran.
Men du kan få kjøpt longline, da er hytta plutselig bare blitt dobbelt så lang,
og så tipper jeg at det er det de selger i USA.
Det som er morsomt, er at alle klatrer inn i mailen som de tenker er så liten,
og så er det mer plass til sjåføren inni den bilen enn i den amerikanske.
Der kan de faktisk stå oppreist på gulvet, og det kan du bare glemme i disse amerikanske.
De er så lave at du kan krabbe deg over i senga, men du kan aldri reise deg opp noe sted,
for det er ikke plass til det, du får ikke strekt deg ut.
Det er større plass i den europeiske enn i den amerikanske,
med mindre de har en svær slipervogn bakpå, ikke sant.
Men de som kjører veldig langt, de har det.
De som kjører borte en uke i slengen, de har ikke noe mer enn en kø.
Det som er snodig, er at Mercedes er inne på det amerikanske markedet.
Volvo er inne på det amerikanske markedet. De gidder ikke engang å ta med seg
den europeiske teknologien, eller det som brukes i resten av verden, til USA for å konkurrere!
Det er ikke verdt det! Det er dyrere å bygge, ikke sant?
I den grad konkurransen din er på 80- eller 90-tallet, så er det billigere å bygge en 80- eller 90-tallsbil.
Men samtidig er det sånn, når han sier: Hva vil denne bilen koste på veien til Sverige?
Hans mål er å begynne å få solgt Scania der, som folk kan bruke.
Mistenker at de har fått et lite skudd for baugen av Trump nå.
Men den kommer til å koste 250 000 dollar, og det er den dyreste utgaven du får kjøpt.
Med absolutt alt utstyr, største motoren og hele pakka.
Men det er ikke noe nevneverdig mer enn det det koster å kjøpe en ny Kennethorth,
eller et eller annet sånt noe.
Og når det kommer til konkurranse, så presser de ikke prisen ned heller.
Prisen blir høy, men kvaliteten blir dårlig.
Og dette har fått til å pågå i så mange år at amerikanerne er bare fullstendig på hæla.
Det kunne jo minne om norsk landbruk, dette her.
Det kan minne veldig om norsk landbruk.
Det stemmer jo det. En av effektene av importvernet er at landbruksproduksjonen i Norge
er indeffektiv, og det er noe av grunnen til at prisene på landbruksprodukter er høye.
Ja ... Nordmenn i en tysk, amerikansk eller spansk butikk ...
Det er litt som det klassiske bildet av Yeltsin i Texas i 1989 eller når det var.
Som er helt over seg av begeistring for et helt standard supermarked.
I Norge får du Scheit-produkter og dårlig utvalg.
Og bare til lavere pris så får du ti ganger så mye i Tyskland eller England.
Her har jeg en veldig fin sammenligning, faktisk.
Vet dere hva som er det mest vanlige å spise i Norge på julaften?
Er ikke det pizza, da? Grandis? Grandiosa.
Det kan da ikke stemme? Jo, det er visstnok det mest spiste måltidet
på julaften i Norge. Vi spiser altså så mye Grandiosa.
Grandiosaen er billigst, bortsett fra at nå har First Price begynt å melde seg på.
Det fins jo mange andre pizzamerker. Du har Bigmon og Dr. Rødtger. Det er jo importvare.
Hadde du hatt tollbeskyttelse, hadde Grandiosa-fabrikken vært borte.
Kvaliteten du får på de andre frosne pizzaene, er så vanvittig mye bedre.
Men de koster tre-fire ganger så mye. Det er fordi de skal importeres.
Det er tollbeskyttelse på alt mulig sånt. De består av kjøtt, de består av korn ...
Det skingrer litt i glass når vi kaster steinen på Trump for tollmur, altså.
Det gjør absolutt det. Jeg har egentlig litt lyst til å ...
Reise spørsmålet, eller spekulere litt om kanskje ...
Vi vet jo at Trump er en fyr som sier mye rart.
Han sier en ting den dagen og så sier han noe helt annet neste dag.
Kan det hende at han ønsker å oppnå noe helt annet enn det han egentlig sier.
Bare for å ta opp igjen den praten vi har hatt om USA,
gjeldende administrasjon og tollsatser.
Det er vel egentlig lagt utapå, for det handler bare om at dollaren er sterk.
Hadde dollaren vært svakere, så ville USAs konkurranseevne vært noe annet.
Og dermed også handelsbalansen deres.
Så spørsmålet er hvorfor gjør man ikke noe med det?
For det er jo i prinsippet lett, og enhver sentralbank kan svekke valutaen sin
ved rett og slett bare å selge dollar. Så kan det hende at ...
At de er uavhengige, sånn at de ikke tar ordre fra noen.
Men i prinsippet så er det der veldig lett.
Den eneste grunnen jeg kan tenke meg at det ikke er en effektiv måte å gjøre det på,
er at hvis du selger masse dollar, så vil du også presse ned korterenten.
Og dermed så vil du stimulere folk til å bruke penger,
og dermed så vil du stimulere folk til å importere. Så det er en litt sånn tosidig greie.
Men den andre tanken som jeg har på dette,
det er litt mer radikalt, og det er ...
Det kan jo hende at poenget til Trump ikke er det at det skal være en masse tollsatser,
men at han skal skremme alle til å gå med på ikke å ha tollsatser.
Det ville virkelig virke rimelig hvis man bruker dette pussige begrepet resiprokige tollsatser,
hvor du skal speile den tollsatsen du møter et annet sted.
De beregningene de legger til grunn, er svada. Det er beskrevet nærmere i FT og andre steder.
Blant annet med momsen i Europa, ikke sant.
Ja, tapper mye tøys, ikke sant.
Men det hadde jo gitt en slags mening, for tenk deg hvordan ting ser ut for Trump.
For det første så er han president i et land som er, i motsetning til Norge,
som er en liten åpen økonomi. Tvert imot er det en veldig stor og ikke spesielt åpen økonomi.
Som betyr, bare man sier at 15 % av USAs BNP er utenrikshandelen.
.
Handelsforhandlinger med hvert land bilateralt, eller med grupper her i land, som f.eks. EU?
Ja, de er mindre avhengig av import og eksport enn f.eks. Norge.
Ja. Og så er det en annen greie, som er litt teknisk,
som jeg tror gjør at Trump tror han har en veldig sterk forhandlingsposisjon.
Det har å gjøre med at USA typisk eksporterer tjenester, men importerer varer.
Det er vanskeligere å legge toll på varer enn på tjenester.
Hva er et amerikansk produkt? En iPhone, f.eks.
Du kan legge toll på noe sånt, men hva med toll på Netflix-abonnementet ditt?
Det er ikke så lett å få til de tingene.
F.eks. i EU er situasjonen den stikk motsatte.
EU selger støff, altså varer, til USA, og kjøper tjenester.
Så vil EU ikke effektivt kunne svare på tollmurer fra USA,
og det tror jeg er det Trump tenker.
Han tenker at han er i en forhandlingsposisjon som er eksepsjonelt sterk,
og at han kommer til å kunne snakke folk, da mener jeg selvfølgelig land og grupper,
fra å tollegge amerikanske varer i det hele tatt, og så kan han si verdensredderen:
"Ok, men da har vi ikke toll, noen av oss, så er det greit." Sånn kunne det vært.
Det kan også understrekes av at Millay var på et møte med Trump forleden dag,
og har gått ut og sagt at han forventer at de lander på null tollsatser
gjensidig mellom Argentina og USA.
Argentina ble vel slappa med 10 %, den laveste satsen.
Så sier Millay at de har tenkt å gjøre om reglene i Argentina
til å matche Trumps krav, og så blir det null toll.
Så den ordningen kunne du tenkt deg at i prinsippet gjaldt alle som var med på den?
Det du tenker er at dette er et utgangspunkt for å gjøre bilaterale avtaler?
Ved hvert enkelt land, ikke gjøre store avtaler med store regioner?
Ja, det tenker jeg delvis. Og så tenker jeg delvis det og delvis at det faktisk er sånn game of chicken.
Se hvor gæren jeg er, du tør ikke kødde med meg, liksom.
Så kommer jeg til å få det som man vil til slutt.
Det er et interessant poeng knyttet til Argentina og de reglene de har.
Ja, det stemmer, det er riktig. Det er klart.
Så greia til Millet er at han må gå på akkord med den frihandelsavtalen man har
i Sør-Amerika, for å få frihandel, fordi den er ekskluderende overfor andre.
Det er jo veldig mye problemer med den type, i store gåstegn, frihandelsavtaler
man har i verden, enten den heter EØS eller Merco Sør, eller hva det nå er.
Milai har vært ute og forhandlet med både USA og EU
for å åpne opp handelen. Der har han tydeligvis støtt på problemet med Merkel-Syria.
De har lansert tanken om at Argentina kanskje vil forlate det samarbeidet
fordi det ikke er effektivt. Det fungerer ikke som en frihandelsavtale,
men som en handelsbegrensningsavtale.
Det er mer bunnlinje å selge noe til USA enn å selge noe til brasilianere
som ikke har penger.
Selv om det bor mange brasilianere, så er det flere amerikanere, og de har mer penger.
Vi kan jo klamre oss til et halmstrå av håp, at kanskje dette bare er virkemidler
og forhandlingstaktikk og kaste noe sand inn i maskineriet for å få rydda opp.
Og at man ender opp med en mer frihandlete verden. Men det ser jo ikke veldig ...
Nå har vi snakka mye toll, så jeg tenkte vi må gjøre en liten øvelse her.
Noen norske tollsatser: Storfekjøtt opptil 344 %, vinekjøtt opptil 344 %,
lammekjøtt opptil 433 %, melk og fløte 277, ost 277,
eple 72, poteter 95, hvete 133, bygg 114...
Klekstiler og klær 10,7. Bomull. Egen sats for syntetiske materialer 5,6.
Holde det litt bibelsk, holde materialene adskilt. Sko 10,7 %.
Og nå vil jeg bare at dere gjentar etter meg, sånn som lydige sosialdemokrater:
Trump-toll bad. Støre-toll very, very good.
Ja, ikke sant. Det irriterer meg særlig over den Vedum-tollen på ost.
Jeg er glad i franske oster, men de koster jo faen meg mye.
Men å kjøpe Vedums oster, da?!
Det er ikke bare ostene det gjelder. Jeg er så dritt lei av å høre folk si:
"Men vi har så bra kvalitet på den norske maten!"
Har disse menneskene spist fransk kost? Har de prøvd å spise importert kjøtt
fra Argentina noen gang og smakt på det? Har de ...?
De har prøvd noen ting utover å spise norske varer. Lam fra Irland, meget godt.
Men vi har så mye lam på lager i Norge, for det er ingen som vil ha det.
Og det er dritdyrt i butikken, men det er 433 % toll for å beskytte det.
Det er helt utrolig at man beskytter noe,
og så klarer man å få overproduksjon og logistikkproblemer.
For det er jo da lammemangel når du trenger det, og ikke når du ikke trenger det.
Det er helt sprøtt, men de klarer jo faktisk fortsatt å få det til.
Når du begynner å regulere noe, så påtar du deg en sånn kjede av ...
Så er jo all sånn handel i landbruksvarer veldig regulert i den vestlige verden.
Så når de skal dumpe overskuddslageret, så må de finne et eller annet land i Afrika.
Vi hadde to års beholdning av sau og lam på fryselager i Norge.
Da burde jo prisen på dette blitt jævlig lav, ikke sant?
Så gikk du opp i butikken, så var det 300 pluss kroner kiloen,
uansett hva du skal ha, bortsett fra forrige kål.
Det er verdt å merke seg at veldig mye av landbrukssubsidiene i Norge
går nettopp til kjøttproduksjon. Det er nok kanskje begrunnet i at det er ikke så lett og dyrt.
Du dyrker gress, så gress kan du bare omgjøre i kvalorier.
Men det skal sies at vi har jaggu bra beskyttelsestål på det kornet vårt.
Jeg tror det er ca. halvparten av norsk korn som får kvalitetsstempel,
og at det er bra nok næringsmessig til å kunne brukes til matkorn for mennesker.
Resten blir dyrefôr.
Nå drar jeg litt den økonomiske historien min fra Hafta her, men det er ikke mye feil.
Før før første verdenskrig var det tollinntekter.
Så har man stort sett funnet ut at det er ikke en så bra måte
å dra inn penger på, men plutselig er jeg tilbake der.
Føles litt som om noen har funnet ut at de skal finne opp hjulet på nytt
og prøve å gjøre alle de samme feilene som andre har gjort før oss.
Apropos subsidier og hva du får: Alle organisasjoner har en eliteklasse.
Er du i Sjøforsvaret, så er du ubåtkaptein, og er du i TINE, vet du hvem det er da?
Nei. Geitebønder.
En sånn liten gruppe som har litt outsized influence.
Det er litt artig å følge med på, for du ser i butikkene innimellom
at det dukker opp nye produkter av geitemelk, som ingen vil ha.
Men det har litt sammenheng med at ingen kan legge ned geiteproduksjon i Norge.
Det blir produsert for mye.
Du må bare finne på en ny ost, eller et eller annet,
og så må du pushe det ut og håpe at noen kjøper det.
Det kom en sånn geitemelkost som så jævla fin innpakning.
Når du ser i den gjennomsiktige delen av det, så er det sånn klissete.
Det ser ikke noe fristende ut i det hele tatt. Vanlig geitost blir jo solgt i Norge, men det er liksom det.
Det er da et sånt evig press for å lage nye produkter av geitemelk, fordi det etterspørres ikke nok.
Det er ...
Folk spiser ikke kje heller, altså på én måte. Så kan man si at det er litt synd, egentlig.
Jeg vet om én butikk som selger det i Norge. Det er Spar på Brokelandseia.
Han driver jo Norges desidert råste matbutikk, og han tar inn og kjører tilbud på kje
som han selger, og han selger de ferdigpartert, men med halvt eller helt kje.
Men jeg tror det er eneste betingen. Hvis ikke du går på en butikk og bestiller det, så får du ikke det.
Når du beskytter en industri, og du lar dem holde på,
og de ikke lever av det de driver med, så får du sånne rare utslag.
Det gjelder på alle områder. Landbruket i Norge kunne vært
mye sterkere og mer konkurransedyktig, men det er ikke det.
Det har vært beskytta mot konkurranse.
Det ligner på amerikansk bilindustri og mange industrier rundt om i verden,
der du gir deg selv en konkurranseulempe over tid,
selv om det føles veldig godt på kort sikt å bli beskyttet mot de slemme utlendingene.
Bønder i Norge var veldig rike før de fikk beskyttelse og masse subsidier.
Da var det jo det å være storbonde, da var du en rik fyr.
Men det høres ikke sånn ut lenger, nei.
Hadde jeg sikkert møtt argumentet igjen, at det er så bra kvalitet på landbruksområdet ...
Hvis det er så kjempebra, hvorfor eksporterer vi ingenting av det?
Er det ingen som vil kjøpe? Skulle jo vært et hungrig verdensmarked der ute.
Etterspurte norske landbruksprodukter?
Norsk lammekjøtt burde være mulig å eksportere, for det er faktisk bra.
Det er noen bra teorier.
Fikk med meg at myndighetene skulle ha et salgsfremmende tiltak av reinsdyrkjøtt i Japan.
Det blir sikkert en millionindustri.
Så japser spiser mye rart.
Ja, de spiser hval, og de kan vel finne på å spise Rudolf også, men tror ikke det er
den slager på amerikansk markedet. Det som var en slager på amerikansk markedet, var jarlsbarost.
Men den var jo subsidiert? Nettopp, og det er så artig!
Norske skattebetalere betalte en femtilapp per jul med jarlsbarost som ble solgt der.
Så amerikanerne skulle få gleden av å glede seg over norsk kultur?
Ja, det er helt utrolig, altså.
Skal vi bare slutte med dette, toll? Toll er tull, altså.
Svenskene har skjønt det, i hvert fall i navnene.
Da får dere ha en fortreffelig dag, folkens. Have a good wolf.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
På sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.