08.04.2025
00:00 / 36:51
E094
36 min
8
klar
Sammendrag (Grok): stillingsannonse for en klimapedagog ved Smestad skole, noe som leder til en bred debatt om ressursbruk i skolen, byråkrati og utdanningssystemets effektivitet. De kritiserer overdreven administrasjon, trekker frem Parkinson’s lov og reflekterer over hvordan utdannelser som sosialantropologi og kreativ skriving ofte ikke leder til jobb. Episoden tar også opp hvordan valg av utdanning bør sees som en investering, og hvorfor skolerådgivere bør hjelpe elever med å vurdere jobbprospekter mer realistisk.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og for de politisk frustrerte, og for dem som ikke er så flinke til å synge klimasanger.
Myndighetene er ikke løsningen på problemet vårt. Myndighetene er problemet.
Skal vi våge oss på et klimabrøl? Nei takk.
Tidligere har jeg prøvd å finne nye jobber til deg, Vegard.
Jeg prøvde Karriereveien smugler, etter at du hadde vært på Island.
Her har vi en stilling. Klimapedagog - en spesiell lærerstilling.
Du har gjort en innsats her, Vegard. Du er kvalifisert helt oppå meg.
Klimapedagog - par excellence. Nei, jeg kom over en stillingsdannelse.
Den blei lagt ut på X, men det er fra karriere.no.
Det er Smestad skole som søker en ny ansatt, en klimapedagog.
Vi trenger akkurat deg som lærer og klimapedagog på Smestad skole.
Vi trenger deg for å skape miljøengasjement og miljøbevissthet for elevene.
Og alle som er glad i Smestad skole og har tro på en trygg fremtid.
Dette er en tullestilling, og her trenger vi ny rektor.
Å bytte ut klimapedagog til ny rektor hadde kommet langt på vei,
for her er det tullete bruk av ressurser.
Men så begynner jeg, når jeg leser litt lenger ned i denne annonsen,
så forteller det meg at det er virkelig.
Når vi sier at du må bruke mer ressurser på skolen, så har jeg nå argumenter for
hvorfor vi ikke skal gjøre det. Fordi Smestad skole har da 550 elever.
Hvor mange ansatte tror du de har på Smestad skole, da?
La oss si at du har 25 i klassen. Så da har du altså fire ganger fem, så 20 klasser.
Eller et par og 20 klasser. Så har du én lærer per, og så er det sjukefravær på 10 %.
Da burde du kanskje ha 30 lærere, og så én som kjører lønna, og en rektor...
Og lønna står kommunen for?
Ja, ok. Og så et par inspektører og noen som vasker. Så la oss si at 35, da.
De har 100 ansatte. Smestad skole har 100 ansatte og ca. 550 elever.
Det vil si at de har én ansatt per 5,5 elev.
Og da begynner jeg å seile, for de fleste skolene i Oslo opererer 25, det er et forsiktig anslag.
De fleste skoler har faktisk flere elever enn det. Og så klager man på lærermangelen.
Parkinsons kjærlighet? Parkinsons kjærlighet, ja.
Dette tilsier jo at hvis vi sier at det er 25-30 ...
Vi har tre ganger så mange byråkrater og støtteapparat
som det vi har lærere på skolen.
Rektor, inspektør, andreinspektør, renhold, skolerådgiver, vaktmester ...
Da har vi dekka det meste. Det er det jeg husker det var på skolen.
Ja, og en kontordame. Kontordama var jo kul, faktisk.
Hun sitter jo rett utafor rektors kontor, så det er helt naturlig.
Jeg ble også kjent med henne.
Men er det kanskje da ... Vi trenger mer utdannelse,
og vi trenger flere folk som kan her.
Er dette måten å drive skole på, da?
Ja, altså, i Morgenbladet så har de jo en kar som kanskje er litt sånn
kvalifisert for den klimakommunikasjonspedagogstillingen.
Det er ikke småtterier heller, det er jo doktorgrad vi snakker om her sånn.
Doktorgrad i klimakrisesang, har vi vel nevnt det i en annen episode.
Men apropos jobbrelaterte utdannelser, da.
Jeg tenkte jo umiddelbart at oi, det høres ut som en useriøs utdannelse.
Og så hører vi denne stillingsannonsen, og så ja, kanskje det var ei mening bak det.
Det er veldig vanskelig å se gjennom økonomien, vet du. Kanskje det er der det kan være litt mye....
Underlig det er behov for.
Ja, du skal ikke anta at du vet. Slør av uvitenhet foran økonomien òg, kanskje?
Forskning.no sier at sanger om klima ikke blir så populære, og har forsket på hvorfor det ikke blir det.
Da kunne du trenge en klimasang, krisesang, doktor.
Det er litt sant, jeg kommer ikke helt på sånn ordentlig klimasang.
Nei, jeg har ikke noen jeg kan utenat, i hvert fall. Men hvem vet. Blir sikkert viktig i framtida.
Den nye olja er å klimasynge for hverandre.
Ja, ikke sant. Men det er ikke spøk.
Jeg vet at i kultursektoren har man forsøkt å selge argumentet at kultur er den nye olja.
Altså når folk ikke er ironiske og sier sånne ting, så er det veldig gøy.
Men i det siste så er det blitt byttet ut med at kultur er den nye beredskapen.
Du må ikke si sånn akkurat når jeg driver og drikker ting, for nå holdt jeg på å spytte på Trond.
Jeg begraver meg i grokk, ellers hadde jeg blitt fornærmet her.
Men dette er jo igjen sånn tullete ressursbruk, ikke sant?
Det er litt sånn Sløseriombudsmann-mat, men på systemisk nivå.
Men nå skal dere høre det. Vi kan jo gripe dette her litt sånn ...
Utdannelse, er det etterspurt, hva er fornuftig?
Det kan man selvfølgelig mene mange ting om, da, men ...
Jeg har inntrykk av at det har vært veldig stor etterspørsel etter sosialantropologer.
Det skjer jo ikke i et vakuum.
Det dukket opp en tåredryppende historie om en person som hadde en bachelor
i sosialantropologi og en master i kreativ skriving, som pussig nok ikke fikk jobb.
Som sosialantropolog, når du har gjort masteren din i det,
så er det én vei videre - det er doktorgrad.
Hvis ikke du får den, så er det ...
Du kan ikke produsere noe verdi ut fra den utdannelsen du har tatt,
men du har brukt flere hundre tusen kroner av egen lomme,
og du har kostet samfunnet flere hundre tusen kroner.
Du er kvalifisert til å gjøre noe! Jeg fatter ikke at den linja eksisterer.
Igjen, som min holdning, er det litt sånn at folk må jo begynne å ...
Vurdere utdanningsvalget sitt som en investeringsbeslutning.
Så kan du si at du må tenke over hvor mye er ...
F.eks. det å studere sosialantropologi kan godt ha verdi for deg personlig.
Hvor mye er det verdt, kontra hvor mye kan du tjene i den andre enden, f.eks.
Jeg skjønner godt at ikke alle går for de utdannelsene som gir høyest betalt lønn.
Mange har jo interesser eller kall eller hva det skal være.
Men folk må jo få et rasjonelt forhold til de beslutningene.
Ja, de må forstå at valg har konsekvenser. At du ikke kan sutre etterpå hvis du har gjort et valg,
og så ble ikke det ... Hvis du har utdannet deg til kreativ skriving.
For folk som kanskje føler seg lurt, hvis de har fulgt utdanningsløpet sitt
og studieveilederen din hele tida har sagt at de bør velge det de er interessert i,
og så gjør du hele tida det du skal, men så finner du ut
at det er ikke noen andre som er interessert i.
Så jeg har sympati, det er ikke det. Så det er bare ikke bra å måtte høre på.
Det kan hende at skolerådgivere, når de sitter og snakker med elevenes ene etter en
for å høre hva de skal bli når de blir store, så er det interessen din.
Nå skal du få en lekse, gå hjem og holde en uke på deg
til å finne ut hvilke jobber dette kan gi deg,
og hvordan dette kan finansiere det du skal bruke av penger på å utdanne deg.
Men jeg tror ikke det finnes én eneste skolerådgiver som har stilt det spørsmålet.
Nei, og så er det sikkert veldig opp og ned.
Men det er i hvert fall et spørsmål som skal stilles:
Hva tror du du kan gjøre når du er ferdig?
Og så er det en grunnleggende respekt for, eller forståelse av, økonomien, kanskje.
Fordi at den derre ideen om ... Altså, det å ha en jobb handler om
at du på et eller annet direkte eller indirekte vis skaper verdi for andre mennesker.
Og det er jo egentlig en veldig respektfull måte å omgås medmennesker på.
At jeg skal ikke fly rundt og bare gjøre ting jeg er interessert i.
Så om du fører regnskap eller lager ...
Eller er massør, så er alt sammen i en eller annen forstand til nytte for andre.
Hvis du tar tung utdannelse i kreativ skriving som ingen vil lese ...
Det ligger litt i kortene at du da må gjøre litt kreativ,
og du må klare å få en jobb som er ...
Kreativ skrivning tilsier bare at du må én kunne skrive,
to, du må ha et personlighetstrekk hvor du er kreativ og fantasifull,
har mye fantasi og derfor kan skrive ...
Det kan du ikke lære deg, det er personlighetstrekk.
Og så tror jeg kanskje det ... Ja, ikke sant? Nettopp det.
Som jeg har brakt opp tidligere også, den ideen om min erfaring med studier,
var at jeg så flinke folk gå inn i enenden og være omtrent like flinke i andre enden.
Og at den retningen du har tatt, er litt arbitrært, men du var alltid kapabel til å fylle de rollene som ...
Si du var smart nok eller interessert nok eller et eller annet.
Jeg tror jo du hadde vært økonom enten du hadde fullført Handelshøyskolen eller ikke.
Ja, så det handler ikke om det.
Ja, og det er litt sånn med veldig mange ting. Og kreativ skriving, ikke sant.
Det illustrerer på den ene siden at du ikke blir en kreativ skriver av å ta en utdannelse i det.
Det kan sikkert hende at du kan bli det, eller at du vekker noe i deg eller blir inspirert, eller hvem vet.
Det er jo mye kreativ skrivning som foregår i samfunnet.
For det første kan du utdanne deg til det,
og dernest, hvis du kan det, kan du klare å matche opp det med det å få en jobb.
En veldig enkel måte å utdanne seg i kreativ skriving på,
er å lese fryktelig mye kreativ skrift.
Altså masse skjønnlitterære ting. Etter hvert vil du lære noen tips og triks.
Du trenger ikke gå på skolen for å lese bøker.
For å lære de tingene, du må bli inspirert, du må lese ting.
Og så må du øve. Du må finne måter
hvor du skriver slik at du får feedback på det du gjør.
Og det er jo den 10 000 timer-greia. Du må gjøre ting mye for å bli flink til det.
Alle vi har avlevert et eller annet til liberalerne. Det er kreative skrivinger.
Jeg har kun ett innlegg i Liberaleren. Jeg er jo ikke så begeistret for det tidsskriftet.
Jeg var på én stor samling. Mye trivelige folk der.
Mye bra folk, men ... Det var også høyere folk.
Tidsskriftet skal jeg innrømme at jeg lukker opp veldig ofte.
Jeg kunne gått på Kunsthøgskolen i 100 år uten å bli kunstner.
Det kan jeg skrive under på. Så han Caplan, han fyren.
Han hadde en sånn kommentar, den var kanskje litt usaklig, men han sa at ...
Det er noe rart. Folk som studerer musikk,
når de begynner på universitet, så kan de spille instrumentet sitt.
Mens veldig mange som gjør master i et fremmedspråk,
de kan ikke egentlig snakke det språket når de går ut.
Det er "the case against education".
Ja, og det er jo boka hans, som jeg tror kanskje vi bare må anbefale på det sterkeste,
og skal legge en link til i shownotes. Den er verdt å høre eller lese,
eller hvordan du foretrykker å konsumere bøker.
Du følte at du måtte modifisere det utsagnet?
Å ja, jeg vet ikke ... Du sa at det var kanskje litt usaklig,
men han sa: Og så er det han sier, jo fullstendig rasjonelt.
Det er jo sånn det burde vurderes, hvis du kan spille det når du kommer inn,
og det blir litt bedre å gå fem år på fiolinlinja på Musikkhøgskolen.
Ja, flott, men hva faen er det verdt for noen? Eller hvis du kommer ut av
femårsstudier i tysk, og så kan du ikke gjøre rede for deg i en bank?
Nei, men du kan sikkert få snakke mye om tysk rematikk.
Jeg tenker at måte å innrette det på er litt mer amerikansk stil.
Hvis du skal bli advokat, må du studere juss,
og skal du bli kirurg, så bør du studere medisin og biologi og hele den greia der.
Men jeg tror at selv en ingeniør ... Hvis du hadde tatt en 16-åring
og sendt den inn i et ingeniørfirma som assistent, og så jobbet der i ti år, så tror jeg ...
Etter ti år så tror jeg du har noe som er ganske kapabelt
til å forstå det feltet som ingeniør er.
Og til mye større grad egna til det da enn ti år på skolen.
For alle vet jo at når du får en ingeniør rett fra skolen
som har levert sin master og begynner å jobbe, så ...
Firmaene sier: "Vi bruker to til tre år på å lære de opp i jobben sin"
"før vi begynner å tjene penger på dem".
Jeg tror vi skal sette halen på grisene. Hvis noen skal ha skylda for all denne ...
Realiseringen av utdanningssystemet i Norge, samme som året, være Hernes.
Og han kan altså ryke og reise. Det er en mann jeg forakter.
Du er ikke alene, for du og jeg står i hver vår ende av Hernes.
Fordi du er 78-modell og kom inn som Reform 94.
Første kull Reform 94. Takk, Hernes!
Jeg er et år eldre, så siden jeg hadde vært mer opptatt av alt annet enn skolen ...
Så blei jeg satt på et toårig løp i 93.
Og så går det et år, så kommer vi tilbake på skolen og får beskjed om at:
"Men det andre året er helt irrelevant nå, for det fins ingen videreutdanning for dette nå."
"Så bare begynn på nytt." Så det var bare sånn: Hæ?!
Nei, altså, vi må tilby dere å gå ferdig dette her.
Du kan gå grunnkurset ferdig et år til, men da fins det ikke noen uke-og-én-kurs.
Enten sveising, bilmekanisk eller informasjon.
Du er ikke kvalifisert innenfor noen av de VK-kursene.
Så du vil ikke få noen ting igjen for det.
Så det beste dere kan gjøre, det er å begynne på nytt.
Dette er jo sånn "takk skal du ha, Hernes", og du kom tilbake på skolen,
og så var det sånn at plutselig så fagforlagene halvparten av det var norsk og engelsk og matematikk.
Under overskriften "Hernes må fjernes". Jeg har fortalt det.
Da jeg gikk på barneskolen, så kom jeg i klasse med en gutt som var tydelig klassejumbo.
Han var dårligst i klassen, og alle visste det. Men alle skulle gå i samme klasse.
Hele første klasse, halve andre klasse, så skulle han lære å lese,
og alle andre måtte vente på ham.
Jeg kom inn i skolen sånn veldig motivert, og jeg kunne vært skolelyset, ikke sant.
Og det ble så kjedelig i løpet av det første og halvannet året, hvor du lærte ingenting,
jeg hadde kretsrekord i å være hos rektor, ikke sant ...
Du lurte vel på hva som var poenget?
Hva i helvete er det vi holder på med, dette er jo ultrakjedelig!
Og så er det for han gutten som var dårligst, så var det åpenbart at han var dårligst.
Og det var åpenbart for alle i klassen, det var åpenbart for han.
Og det var også åpenbart for mora hans. Jeg kom hjem og så den behandlingen hun ga han,
så var jeg sjokkert over at et voksent menneske kunne oppføre seg sånn.
Så han hadde ingen forutsetninger for å lykkes.
Går gjennom barneskolen som klassejumbo, begynner på ungdomsskolen å få karakterer.
Fortsatt klassejumbo og alt suger, ikke sant. Og så hadde han fått det for seg
at han skulle bli snekker. Så kommer vi til 9. klasse og skal ut i videregående,
og så kommer fuckings Gudmund Hernes og innfører Reform 94, og matte og engelsk og norsk på ...
Og alle skulle ha studiekompetanse nå, for alle skulle bli akademikere. Hvis du hever alle båter, så blir alle
sånn Arbeiderparti-hjernedørsylapp-politikk ...
Tror du han kom inn på tømreren da? Nei.
Så hele livsløpet hans er endra. Han kunne blitt en utmerket snekker,
men fikk ikke lov av Hernes, og så ble han sjåfør isteden.
Og har lykkes. Stiftet familie, går Birkebeineren ...
Han har virkelig lykkes. Men alt er på tross av Gudmund Hernes.
Og jeg unner han så vanvittig å lykkes i livet sitt, og han har gjort det.
Men det er liksom Arbeiderpartiet og Gudmund Hernes, go fuck yourselves.
Jeg er ikke ferdig med min Hernes-historie heller.
Jeg gikk jo dette grunnkurset på nytt igjen, og så gikk jeg VK1 elektromekanisk.
Så kunne du enten gå ut til læra, eller så var det én linje som var et VK2.
Det var en helt ny linje. Informasjonsmekaniker, det var jo kult, ikke sant?
Det skal jeg gå for. Dette var en ny linje.
Da hadde man to klasser i hele Norge. Én på Virkeligheten, én i Asker.
Tolv elever i hver klasse. Vet du hvor mange som kom ut og som gjennomførte
og sto på sine eksamener og gikk videre, tok læra og fikk et fagbrev?
Jeg vet det er en del frafall på ukesfag. Syv, da?
Du må litt lenger ned. Nøyaktig null. For da hadde man gjort denne linja akademisk i form.
Av at du må kunne matte, norsk og engelsk og sånne ting.
Men dag to på skolen kommer den ene faglæreren inn og spør:
Hvor mange av dere har bakgrunn fra teknisk fagskole?
Eller høyere utdanning ellers? Universitet, studier, matematikk etc.
Vi kommer fra videregående, ok, da har jeg en dårlig nyhet.
For det er en del av det som står her, som krever bakgrunn fra teknisk fagskole.
Og vi bare: Hæ? Og så spør han hvor mange av allmennfag.
Det var en som hadde gått elektro med allmennfag.
Da er du bedre konfrontert enn alle andre i klassen til å klare noe av dette.
Han sto bare og stryk en tredjedel av pensum og sa at det er lagt på et nivå
som er helt sjanseløst, fordi man har tenkt at man skal utdanne en supermann.
Men problemet er at det er på et så høyt nivå at inngangen her for å forstå dette
er langt over det nivået som noen av dere har. Dere har ikke den bakgrunnen dere trenger.
Men hadde man bare hatt noen forutsetninger for å vite
hvilke utdannelser det var behov for, og ikke behov for, det hadde vært nyttig, det.
Men her har vi faktisk en mulighet for svar.
Forskningsavdelingen på min arbeidsplass, SSB, har gjort en fremskrivning.
Jeg føler at jeg må putte på en "discraver" med en gang.
Det handler om at du har et kjempestorisk system av ligninger.
Folk som er kritiske til den typen øvelse, sier at det du får ut, bare kommer til å være svada.
Det er mulig det er det, men det er sikkert svada når folk bare mener om
hva slags utdannelse som er verdt noe, så kanskje dette er like bra.
Bedre svada? Kanskje det er bedre svada.
Disse forskerne kjører makromodellene sine
for å finne ut hva slags utdannelse det blir etterspørsel etter i fremtiden.
Kanskje det er noen overraskelser her. Kommenter gjerne underveis.
Hvis jeg skal begynne å se ... Førsteresultatet er 19 overraskelser.
Vi lever i en verden hvor folk sier at kompetanse er alt.
Men denne fremskrivingen tyder på at om få år, så kommer det ...
Og etterspørselsoverskudd etter folk som rett og slett ikke har utdannelse.
Altså utover grunnskole. Ikke så veldig tydelig.
Det er kanskje mer overraskende enn at det er et typisk trekk.
Men det har vært snakket om at man kommer til å mangle ufaglærte.
For det er en del rutinegreier som trenger å dekkes opp,
og som folk med en eller annen utdannelse ikke har.
Hvis man leser det veldig abstrakt, så kan man jo komme til en sånn konklusjon
at hvis du er professor i matematikk, så hadde det lønt seg for samfunnet
om du avlærte det og ble ufaglært. Og det er jo ikke greia.
Høyere kunnskap er bedre for samfunnet, men det er også et poeng
at vi mangler en del til sånn ... Jobbe på gulvet.
En litt sånn tynn greie, selv om jeg syns konklusjonen var overraskende.
Men vi kan gå til neste. Hvis vi ser på etterspørsel etter arbeidskraft
for personer med videregående opplæring innen studiespesialisering
og økonomisk administrative fag ... Det kommer ut fra videregående.
Så er det veldig tydelig at det kommer det til å være mye etterspørsel etter i fremtiden.
Folk som har videregående, men ikke noe mer?
Litt mot å være hovednarrativet. God gamle allmennfag, altså?
Ja, allmennfag, men blålys også. Rødlys og blålys, rett og slett. Som var greit.
Men det samme gjelder.
Videregående utdanning later til å være et sånt litt tema her.
Hvis vi ser på etterspørsel etter arbeidskraft fra personer med videregående fagutdanning,
er det også sånn tydelig at det er noe som kommer til å ...
Hvor det kommer til å være etterspørselsoverskudd etter i årene som kommer.
Så dette er en litt sånn antiintellektuell øvelse.
Den sier ikke at mest mulig utdannelse er best.
Den sier at rett utdannelse er best, og det er et interessant trekk.
Men hva er gal utdannelse? Hvem er det vi ikke trenger i fremtiden?
Det første er ... Nå skal vi se på noen greier hvor det kommer til å være tilbudsoverskudd.
Det vi ser på nå, er etterspørsel etter arbeidskraft
for personer med utdanning på bachelornivå og masternivå eller høyere.
Det kommer det til å være et tilbudsoverskudd på.
Det er for mange folk som tar bachelor og master i Norge i dag.
Det som er ... Det er ikke så veldig tydelig, men det som derimot er tydelig, er at ...
Hvis du bare ser på folk som tar master eller høyere, altså ph.d. annet,
så kommer tilbudsoverskuddet til å være tydeligere.
Så i denne undersøkelsen er mastersyken veldig til stede.
Ja, og det handler jo om en sånn vanvittig investering som det er
å studere i fem eller syv eller åtte år.
Å være i praksis uproduktiv de årene.
Og så skal jo det nominelt betale seg i form av høyere produktivitet.
Eller være mye mer.
Verdiskaping eller nytte for samfunnet eller et eller annet.
Og det er så mange som tar mastergrad nå, og det betyr jo på den ene siden
at det er fryktelig mange av dem som kommer ut i andre enden.
På den andre siden at du har en jævla bellkulve i samfunnet.
Og hvis du skal få flere inn gjennom ei trakt,
og da er det en større del av den kurva som må passe gjennom den trakta.
Og det betyr at du senker krava.
Men samtidig er det spørsmål om relevante og ikke-relevante utdannelser, da.
Og tilbake til det, så har vi jo fryktelig mye rare master- og apiert-yr etc.
Det er kanskje de som utgjør overskuddet i stor grad, da.
Det er ikke de som utdanner seg til leger eller ingeniører eller ...
Altså fornuftige, verdiskapende utdannelser. Det er liksom luftgitar ...
Doktorgraden i klimasang, han. Luftgitar og alle mulige sånne ting.
Det er vel kanskje det som ... Mye bra, altså.
Men nå skal vi adressere akkurat det.
Nå kommer et litt finere bilde.
For nå har vi snakket om utdannelser litt mer generelt. Så mer spesifikt kan du si at ...
Hvis du ser på tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft for personer
med videregående fagutdanning innen elektronikkfag, maskinfag
og mekaniske fag, bygg- og anleggsfag og andre naturvitenskapelige fag ...
Det er stor etterspørsel etter det i fremtiden.
Folk som kan ting.
I motsetning til, og dette kan kanskje være en overraskelse for noen,
så står det at etterspørsel etter arbeidskraft for realister og teknologer
med høyere utdanning. Der ser det ut som vi utdanner for mange i den sammenhengen.
Det er faktisk litt overraskende. Det strider veldig mot gjeldende narrativ.
Hvis du tar et teknologifag på høyere nivå, så er det bra for deg.
Men generelt sett kan du si at hellingen i denne undersøkelsen er mot
det å ta et eller annet fag. Ta yrkesfag, egentlig.
Det skal vi underbygge videre. Ser vi på høyere utdanning innen økonomiske
og administrative fag, stort overskudd av folk som utdannes.
Ikke overraskende for folk knyttet til bordet.
Vi ser på mengden av folk som utdannes innen samfunnsvitenskapelige og juridiske fag.
Altfor mange. Nå skal vi få noe som skikkelig slår ut her.
Håper de har rimelig samme skala på grafen.
Så vi kan si hva som veier lite og mye.
Dette kommer ikke som noen overraskelse for gutta rundt bordet her, for å si det sånn.
Fremskrivning av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft
for personer med høyere utdanning innen humanistiske fag.
For mye eller for lite? Her lukter jeg et overskudd.
Her hvor vi sitter rundt bordet og statsvet døgnet rundt omtrent,
helt uten formalkompetanse på temaet ...
Så kommer noe som jeg tror vi klarer å gjette retningen,
men hvor utslaget er ganske lite. Det later til at det utdannes litt for få lærere.
Men det er ikke dramatisk?
Der er jeg usikker på om det egentlig er en realitet.
Og det er ikke fordi jeg tenker at det trengs færre mennesker til å utdanne elever.
Men jeg minnes fra 15-16-17 år tilbake,
da det ble gjort en forskningssak på det med lærere.
Den gangen hadde jeg kontakt med en gammel venninne,
og hun jobbet som lærervikar, så hun hadde ikke utdannelse.
Men som forteller at vikarene uten utdannelse
hadde bedre nivå på sine elever ut fra skolen enn det de lærerne hadde,
som hadde lærerutdannelse.
Det man sørget for da, det var en såkalt kompetanseheving etterpå.
Og så skviset man ut alle vikarene,
sånn at de ikke kom i veien og gjorde en bedre jobb enn de lærerne som hadde utdannelsen.
Ja, det hadde vært trist.
Men hva tror dere om folk som har helse- og omsorgsfag?
Altså folk som har tatt fagutdanning, men altså videregående nivå?
Her regner jeg med at de hevder at det vil være en umettelig etterspørsel.
Vi har snakket om sykepleiere tidligere.
At vi har verdens høyeste tetthet av sykepleiere per innbygger.
Og vi har fortsatt mangel på sykepleiere. Det handler litt om bemanningsnormer.
Det handler også litt om profesjonskamp,
og at sykepleiere har tiltatt seg en del av de rollene som helsefagarbeidere hadde tidligere.
Nå som vi begynner å se at det blir knapphet på sykepleiersida fordi de har et stadig større område,
og egentlig et stadig mindre kvalifisert område som de liksom skal ha ansvar for,
så er jo mangelen på helsefagarbeidere helt åpenbar.
Og det har vært en trend i mange år at jeg bare har falt. På min arbeidsplass så er helsefagarbeidere,
nedprioritert i 15 år, og det har nå vært en synkende trend hele veien.
Og fram til de siste fem åra så har det bare sunket, og det har vært ønsket, ikke sant.
Fordi du skal ha høyere kompetanse, høyere kompetanse, så du rekrutterer sykepleiere
og lar helsefagarbeiderne pensjoneres ut.
Men nå er du i den situasjonen at fordi man ikke har rekruttert på 15 år,
så nærmer helsefagarbeiderne seg pensjonsalder, og det er ingen rekruttering i faget.
Med den der litt sånn på gulvet-kompetansen. Og det er trist.
Jeg syns kanskje det mest interessante her var jo det at du trenger fagarbeidere
snarere enn akademikere. Det er kanskje den tydeligste trenden i hele denne undersøkelsen.
Jeg kan jo legge til i det at på sykehus, og det har jo vært en sånn ...
Apropos en episode vi hadde for litt siden om demonstrasjoner.
Folk har vært veldig aktivistiske på vegne av psykisk helsevern.
Mer ressurser til psykisk helsevern, og det får selvfølgelig konsekvenser politisk
som har gjort at psykisk helsevern har blitt opprioritert
relativt til andre ting i helsevesenet.
Men psykisk helsevern er jo veldig preget av ufaglærthet.
Fordi det er mye sånne boenheter med miljøarbeidere som skal fly rundt
og bare være mennesker å snakke med og holde litt kontroll og være en skulder å gråte på.
Men formalkravene drar jo inn at du må være sosionom eller et eller annet dilldall,
vernepleier, et eller annet, for å få lov å jobbe der.
Og så har du denne hangen til å profesjonalisere alt,
i stedet for bare å si at du vet hva, hvis det funker, så funker det.
Jeg tenker at spesielt innen sånn type psykisk helsevern, jobbe på institusjoner,
spesielt de tunge institusjonene, hvor du kanskje har mange rusbinsbrukere og psykiatri,
så er det ikke utdannelsen din, men pondusen din og livet,
at du har levd og er kommet opp i en viss alder og har litt livserfaring.
Den er ti ganger mer verdt enn alt som handler om papirkompetanse å gjøre.
Jeg vil bare gjenta poenget med Eastern Flower Boys, som har vært gjort her før.
Det er fornuftig å mikse folk som har studert mye, med folk som bare har lært seg ting.
Det finnes sikkert tall på det, men jeg har bare rent praktisk hørt om det,
at de som kommer inn nyutdanna, sosionomer, kommer inn på en rusinstitusjon.
De lever ikke lenge før de er borte derfra. Dette takler de ikke.
Kommer du inn der, er du kanskje en søt lita jente på 23 som er velmenende og god,
og veldig glad i mennesker. Så skal du forholde deg til en litt rakilsk, desperat fyr i midten av 30, kanskje 40-45 år.
Du er sint fordi at verden ikke funker.
Du har ikke det å stå og snakke det mennesket til rette som en 25-åring, det er sjanseløst.
Det mener jeg meg. Men jeg snakket med en psykiater en gang.
En som jobbet på galehus, for å si det sånn.
Det er det vi bruker internt på sykehus, vi bare kaller det for "galehus".
Så var det veldig mange folk med bakgrunn fra Forsvaret.
Som hadde vervet soldatbakgrunn.
Som de mente var veldig egnet til å håndtere folk som var vanskelige.
Men av dem igjen mente han at folk som hadde vært soldater,
men som vokste opp på gård, det var de karene som klarte å håndtere
vanskelige folk aller, aller best.
Lavterskel båttilbud som de hadde i Oslo for rusmisbrukere,
og han som styrte og drev det i mange år, han ansatte kun folk på vikariat.
Fram til de hadde rett på stillingen fast, fordi det var hans måte å omgå byråkratiet på
med alle mulige krav, han skulle ha personlig egnethet.
Det er et vanskelig felt. Ja, det er litt sånn med lærere òg,
at personlig egnethet er veldig mye viktigere enn veldig mye annet.
Soldater i Forsvaret og vokste opp på gård
peker jo i retning av litt sånn straight talk-greie og konkret.
Noen som klarer å improvisere. Ja, og som Elra holder ro.
Ja, har du håndtert en flokk med kyr, så vet du at det er litt sånn tydelige beskjeder.
"Gå hit, ikke dit!" Og legg litt strøm bak kravet. Funker.
Hvis du har vært i militæret, er du vant til at folk hyler og skriker.
Så er det vondt at kulene flyr. Og da har du lært deg å holde roen
i stressa situasjoner, og det er sikkert ikke så dumt, det heller.
Nei, det gir mening, altså. Skal vi si at det var det?
La oss det. Takk for i dag. Ha en fin dag. Good one.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.