04.04.2025
00:00 / 36:47
E092
36 min
10
klar
Sammendrag (Grok): erfaringer med demonstrasjoner og politisk frustrasjon. De reflekterer humoristisk over mislykkede forsøk på å delta i eller arrangere demonstrasjoner, som Arnes planer foran Stortinget som kolliderte med sentrumsløpet, og Vegars pinlige opplevelse utenfor Norges Bank. Samtalen utvides til å inkludere temaer som kollektivisme versus individualisme, feministiske splittelser, og demonstrasjoner mot kapitalisme og Hamas. De kritiserer polariseringen som følger med demonstrasjoner og mangelen på nyanser i kollektive budskap, samtidig som de deler lattermilde observasjoner av politisk absurditet.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og alle mulige demonstranter. Og selvfølgelig de politisk frustrerte.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Her vil jeg bare ha meg frabedt til å bli kalt demonstrant.
Jeg har aldri deltatt i en demonstrasjon.
Jeg har bare deltatt i én demonstrasjon,
og det var så flaut at jeg skal aldri gjøre det igjen.
Arne, du har vel vurdert å søke veldig pent
og spørre om du kan få lov til å demonstrere,
så du er jo Norges mest lydige demonstrant.
Ja, det stemmer. Det kan jeg godt fortelle om.
I forbindelse med at liberalistene skal ha sitt landsmete,
og jeg forventer at partiet vil legge seg ned pga. den nye valgloven,
så tenkte jeg at jeg ville prøve å låne Eidsvolls plass foran Stortinget,
for at vi kunne tusle bort og si hva vi mente om de pølsemankerne.
Men uheldigvis så var det sentrumsløp den dagen, og da lånte de ikke utlandet.
Så det ble ingen demo. Arne er verdens lydigste demonstrant.
Nå kjenner jeg at jeg gruer meg litt til de landsmøtene på sentrumsløpet i Oslo.
Jeg har vært på én demonstrasjon, og det var utenfor Arnes gamle arbeidsgiver.
Ja, Norges Bank, ja. Nettopp. Og det var altså problemet ...
Og dette er kanskje der vi faller av på demonstrasjoner i det hele tatt,
at det er et kollektivt anliggende og ikke et individualistisk anliggende.
Men Thomas, en kompis av oss, arrangerte jo dette i mange år,
mot sentralbanken under den årlige sentralbankmiddagen.
For han rekrutterte og sånn. Og så var jeg nede i byen akkurat da han holdt på,
jeg syntes det var så dårlig gjort å ikke gå bortom, så jeg tusla bortom,
og der sto det en liten gjeng, og jeg kom bort, vet ikke om jeg skal være med eller ikke,
men jeg skal i hvert fall si hei, og da får jeg bare en plakat i hånda,
og så ser jeg hva som står på den, og så går jeg og legger den pent tilbake igjen
og finner et eller annet annet som legaliserer gull, eller et eller annet ukontroversielt.
Og så ble jeg stående i den demonen, og det hadde jo, ja, igjen, fjøslykta. Du tiltrekker deg alt mulig.
Så jeg ble sittende middag etterpå, og da ble jeg sittende ved siden av hun Ingunn
et eller annet, hun som meldte seg ut av Norge, som var i avisen.
Nei, ikke Ingunn, men Gunn. Hun var veldig hyggelig,
men hun var også bitte litt konspiratorisk.
Litt kontrolleratorisk, og for å si det sånn:
Jeg vil påstå at hun er mer radikal enn de mest radikaliserte av oss.
Ja, for hun begynte å fortelle meg om at navnet hennes stod med store bokstaver
på sertifikatet, og det betydde at staten skyldte henne en million dollar.
Kan man si? Ja, samme.
Og så ble jeg stående ved siden av en annen kar i demonstrasjonen.
Han hadde en plakat mot renter. Han var mot renter.
Så jeg sa jo litt upresist, kanskje: Tenker du på statsrenter,
eller sånn at kredittsystemet i banken gjør at ... Nei, nei, det er renter generelt.
Kan hende han var muslim? Ja. Nei, men han var bare mot renter generelt.
Ja, kan man se. Og så spurte jeg: Ja, er det ... Hvordan ...
Skal du ikke ha noe betalt for det? "Jeg har ikke helt tenkt på det" ...
Og så står du der som høydemonstrasjon! Med folk som mener helt ulike ting!
Og så kom jo han Andreassen, sjeføkonomen, kom bort og var litt åpen og skulle snakke med folk også.
Og han fikk vel 19 forskjellige svar på hva folk var der for.
Og du står jo bare og vil synke ned i jorda. Og så får du forsiden på NA24 med dette bildet,
og heldigvis på nok avstand til at ingen ser at jeg var der!
Ok, jeg skal ikke få flere demonstrasjoner, da.
Men det har vært noen flere demonstrasjoner?
Det har det. Det er noen som er veldig demonstrasjonsvante som har demonstrert.
Ja, og det var veldig gøy, for de demonstrasjonsvante demonstrerte mot de
demonstrasjonsvante. Jeg kvier meg for å kalle kvinnegruppen Ottar for fredelige,
når de demonstrerer, for det skal de på ingen måte ... Ingen skal hevde at de er det,
De bruker gjerne lydvold i form av lyd,
ikke i form av å slå, sparke eller kaste brostein.
Men kvinnegruppa Ottar demonstrerte utenfor Blitzhuset,
fordi Blitzhuset hadde funnet ut at de skulle ha et event
hvor de hadde dragshow og stripping og hele pakka.
Og til inntekt for et eller annet, som pengene skulle gå til noe her, da.
Når du sier Blitzhuset-demonstrasjonen, det bare faller meg i hodet.
Blitzbandet Bøyen-Bengs gamle låt:
Folkestyre, folkestyre, folkestyre, hei!
De karene ble altså demonstrert mot, skjønner jeg.
Ja, de ble demonstrert mot.
Og kvinnegruppa Ottar, du hører de går litt på autopilot, da.
For det å selge kvinnekroppen i kapitalismen, var vel ...
Artig å sitte inne på Blitzhuset og se ut, og bli ned med kapitalismen!
Sitter i radioorakelen og ... Helsike, dette har vi aldri opplevd før.
Jeg fant dette litt underholdende, når de ryker ut attpå hverandre.
Jeg har følelse av at veldig mange i den kvinnegruppa Ottar har bakgrunn fra Blitzhuset.
Stemmer nok det. Men jeg lurer på om feministbevegelsen har en sånn splitta i hvem som er woke-feminister?
Hvis du går til kvinnegruppen Ottar ... Kvinnegruppa.
Så er vel de ... Jeg tror de har en sånn veldig enkelt ...
Det fins menn og kvinner, og det er ikke noe du hopper fram og tilbake mellom.
Kvinner er kvinner, menn er menn.
Mens når du går inn på Blitzhuset, så har de den litt mer radikale forståelsen.
Sånt kjønn eksisterer ikke. Det er bare noe du følger deg fram til.
Jeg må innrømme at jeg elsker å se hvordan turfs har møtt seg selv i døra.
Det er veldig gøy å se hvordan de ender opp med å gå hånd i hånd
med de mer konservative kreftene, gjerne i USA, på en måte.
Revolusjonen spiser sine egne, ja.
Jeg så representanter for feministiske organisasjoner i Norge, som var veldig glad i ...
Matt Waltz, for eksempel, han lagde filmen "Ware's a Woman".
Jeg finner han svært underholdende og morsom, men du trenger ikke å lure.
Han er dypt kristenkonservativ, og han er skikkelig kristenkonservativ.
Ja, men dere er gode venner nå, ja. Det er stilig.
En interessant markør, eller skillelinje, er f.eks. synet på surrogati.
Hvor de mer tradisjonelle feministene syns at det er utnyttelse av
mens de mer woke-feministene tenker at dette er jo noe
som kan hjelpe homofile par til å få barn, at det er en bra ting.
Så jeg flirte jo litt da NRK for en tid tilbake disset Meloni
for å forby surrogati i Italia.
For det er jo ikke sånn at surrogati er tillatt i Norge heller, liksom.
Mens erkekonservative Meloni, som bringer lovverket i retning av Norge, er ondskap.
Det er litt det samme som når nordmenn kritiserer amerikansk abortlov.
Vi har en mye strengere abortlov selv, hadde vi det fram til for meget kort tid siden.
Det er bare tolv uker, og så måtte du innom og sitte foran et panel og forklare deg.
I USA var 15 et minimum.
Når noen sa at vi vil ha en begrensning sånn så ikke det kan være ni måneder,
da man uttalte seg om det i Norge.
Men det er jo det interessante med demonstrasjoner.
Vi liker, eller jeg liker i hvert fall ikke demonstrasjoner,
fordi det blir en sånn kollektiv,
du sender et forenkla budskap i flokk, og så får du ikke nyansert det.
Problemet er at det er nesten umulig å ha en demonstrasjon på alt som er nyansert,
på noe som helst vis, ta den feministgreia.
Det er noen nyanser i det, som aldri kommer frem, hvis du går ut og bare skriker for din side i det.
Det dreper på en måte ... Det polariserer på en måte
som er helt unødvendig. Og med en gang du kommer ut ...
Jeg husker den Palestina-demonstrasjonen som fylte opp hele Oslo sentrum.
De hadde også søkt om å stå foran Stortinget,
og så kom det 4000 stykker og begynte å marsjere ned på Østbanehallen.
Jeg ble forulempet av denne gjengen fordi jeg skulle over Jernbanetorget.
Og så skjønte jeg ikke hvorfor de skulle ned på Østbanehallen.
Så skjønte jeg jo det etterpå, at de som hadde arrangert demonstrasjonen,
de skulle demonstrere mot Burger King og Starbucks.
Å, fordi de har avdelinger i Israel eller noe sånt?
Nei, verre enn det. Sjefen i Starbucks er jøde.
Nei, kan det være derfor? Det er jo helt urimelig.
Ja visst faen. Og påstanden var at Burger King var eid av et israelsk ...
Det er ikke sant, men ...
Dette er en vedtatt sannhet. Disse menneskene har laget seg sin egen boikott-app.
Hvor du kan slå opp hvert eneste produkt og hvert eneste selskap.
Og så er det ja eller nei til å handle der.
Så sto dette helt sikkert ikke i programmet.
Og så kan det hende at det kanskje ikke var meninga engang.
Men det var nå det, og det var snakk om at det var Burger King og Starbucks.
Konspirasjonsteorier på venstresiden også.
Men tenk deg det, hvis du er en av disse 4000 som marsjerer ned gatene,
demonstrerer mot en enkelt jøde som bor i USA.
Men på den annen side, jeg føler at det på et vis har skapt et litt sånn ...
Hvis du ser på disse demonstrasjonene i dag, så er det 10-15 stykker.
De får ikke masse mennesker til å komme og demonstrere lenger.
Folk er sympatiske med Palestina.
Men folk stiller ikke opp i demonstrasjoner for å demonstrere lenger.
For de som var villige til å gjøre det, de fikk seg en lærepenge, da.
Men da har de jo allerede lånt bort stemmen sin til noe de kanskje ikke stod for.
Apropos dette med Palestina og demonstrasjoner eller meningsytringer.
Dere fikk med dere at de falt dom i saken mot disse Palestina-aktivistene?
Jeg blir faktisk frikjent. Det overraska meg litt.
Vi har jo diskutert denne saken av og til, og det er jo en sånn ...
Det er jo en for og imot-greie her. Selvfølgelig skal du kunne si hva du vil,
og selvfølgelig skal du kunne snakke til en politiker hvis du treffer en på gata.
Men hvor går grensen? Når er det trakassering, og når er det rimelig grunn for noen å føle seg truet?
Jeg var jo ikke der.
Jeg har lyst til å ta med meg fire-fem venner og løpe etter Linda Nord.
Jeg tror ikke at jeg ville gått fra det uten konsekvenser.
Men nå gjør jeg det, for nå har de skapt en presedens hvor de sier at dette er lov.
Fordi du er politiker.
Men det er ikke det samme når du gjør det, for du er en sånn truende mann.
Intellektualisert samfunnsoverflatenivå.
Så tenker jeg jo at det retten har gjort, er å legge lista ganske høyt
før du blir straffeforfulgt for å ha ytra deg,
selv om du har gjort det på en uhøflig måte.
Og det må jeg jo si at jeg har litt respekt for, at det er egentlig en bra greie.
Jeg er glad for at ytringsfriheten faktisk fikk en seier, det må jeg si.
Selv om jeg syns kanskje at oppførselen til de folkene var veldig tvilsom.
Jeg er jo ikke enig med deg der.
Burde faktisk fått en liten smekk for det der.
Ja, du kan snakke til en politiker, og du kan ytre din mening,
men du kan ikke trakassere. Det mener jeg er det litt viktige skillet.
I en ideell verden så ville det vært noen som i situasjonen sa:
"Nå går du over streken, det her bør vi bare slutte med med en gang."
Og at det ikke burde vært i rettsvesenet.
Men så lever vi jo selvfølgelig ikke i en ideell verden.
Det setter en igjen på Åla, som sier at her og på dette punktet, så er det det.
Enten det, eller "dette er greit". Så nå vet vi ikke hvor langt.
Og det er det vi har endt opp med nå. Nå er grensen uklar.
Hvilket betyr at noen om et år eller to kommer til å gå et hakk videre.
Så kommer det opp for retten, og så ser du om det er der Påla står.
Men så leste jeg et utdrag fra dommen som gjorde at jeg revurderte det første synet litt.
I "frifinnende retning" finner de at Sylvi Listhaug hadde oppført seg arrogant.
Fordi hun ikke hadde svart dem, for hun har gått og snakket på telefonen.
Så Sylvi går og minds her own business og snakker i telefonen.
Går nedover gata, og så kommer disse folka og begynner å skrike til henne.
Og så fortsetter hun å snakke på telefonen, så dommeren bemerker
at Sylvi Listhaug ignorerte dem, og at det ble oppfattet provoserende.
Du må jo kunne ignorere folk som skriker til deg!
Helt åpenbart! Og du har ikke noen plikt til å være en sånn debattmaskin
alle steder du er til enhver tid.
Og da begynner jeg å trekke i retninga at da virker dette som
mer en dommer med sympatier for disse aktivistene.
Og da kjenner jeg at da er det ikke like mye ytringsfrihetsseier dette.
Og jeg ender vel opp med at jeg ikke syns det er en seier for ytringsfriheten.
At ytringsfriheten også er retten til ikke å ytre seg.
Selvfølgelig har Syv Lille Listhaug all mulig rett i verden til ikke å svare de folka.
Måten de oppfører seg på, fortjener du på ingen måte å få svar.
Du bør ikke svare mennesker som oppfører seg sånn, for de bør ikke få ...
Det er jo en seier for de å få et svar, ikke sant?
De prøver å fremprovosere noe. Du er ikke interessert i å gi dem,
og da skal du selvfølgelig ikke gi dem heller. Det er tullete av den dommeren vi er på også.
Jeg vet ikke om saken blir dommen stående, eller om den ankes videre.
En av grunnene til at det var grunn til å tenke at dette kom til å medføre en dom,
var at det ikke var Sylvi Listhaug som hadde anmeldt dette, det var jo PST.
Det betyr at de har en idé om at dette var over grensen, så vi vil prøve det for retten.
Så deres syn var jo at dette vil medføre en dom, vil jeg tro.
Det ledet kanskje også til å tenke at ja, kanskje det er ...
At de tenker at politikere er utsatt for trusler og vold.
At her er det en grunn til å sette ned foten ... Dette var over grensen.
Men da er jo spørsmålet: Hva er PSTs vurdering?
Trenger de den grensen for å sette den grensen?
Da er det naturlig at de anker og drar det videre for å få en endelig avklaring på det.
Hvis de tenker at vi bare skulle teste, og hvis retten sier det, så ok.
Det lille segmentet av dommen jeg refererte til, tror jeg peker i retning av
at dette bør avklares i en rettsrunde til.
For det indikerer at dommeren hadde en form for sympati med disse demonstrantene.
En personlig sympati, og at det kanskje peker i retning av
at dette var ikke noen uhildet avgjørelse. Men det får vi jo se.
Det du er inne på nå, det er jo politisk korrekte, politisk ikke-korrekte demonstrasjoner.
Ja. Skal vi bare ta én ting først som er relatert til Palestina?
I Palestina, faktisk. For du snakker om politisk ukorrekte demonstrasjoner.
I et land i store gåstegn der du blir kasta ut av taket for å være homo,
så har folk begynt å demonstrere mot Hamas.
Det dukka opp en liten gruppe der, som tusla rundt. Liten og liten.
Noen hundre demonstrerte mot Hamas og ville ha Hamas vekk fra Gaza.
Hadde jeg vært Gaza-boer, hadde heller ikke jeg vært så fornøyd med
hva Hamas har stelt i stand.
Men ifølge Hamas så var dette noe ... Altså, dette var under israelsk påvirkning.
Så dette var altså Israel som hadde blandet seg inn
og fått noen til å demonstrere på gata.
At noen er uenig i om de fikk det greier.
Jeg syns jo den teorien er veldig interessant. For du vet at de 500 med deres familier ...
Det er ikke sikkert at så mange av de lever i dag.
Sjansene for at de dør som følge av den demonstrasjonen, er relativt store.
Så selv om Israel på en måte har ... Om de så har hjulpet de med
å lage demonstrasjonsmateriell og organisere og alt mulig sånt noe,
så har fremdeles disse menneskene funnet ut at "dette er det verdt å demonstrere over",
"selv om jeg mister livet".
Det minner meg om den gamle Reagan-vitsen.
Reagan fortalte jo en del morsomme vitser, sånn fra gamle Sovjet og USA.
Det var en amerikaner og en russer som snakket om samfunnene sine.
Og så sier amerikaneren at: "Ja, men jeg lever jo i et demokrati, ikke sant?"
"Hvis jeg er misfornøyd med presidenten min, så kan jeg marsjere inn på det ovale kontor"
"banke i pulten og si 'Mr. President'."
"Jeg er ikke fornøyd med hvordan du driver landet her."
Så svarer russeren at: "Ja, men det kan jo jeg også gjøre."
"Hvis jeg er misfornøyd med hvordan Reagan driver USA, så kan jeg altså gå inn og si fra om det."
Ja. Og det er litt sånn med Hamas òg.
Ja, jeg føler at det er helt greit å demonstrere, så lenge det er i riktig retning.
Jeg tror det er verdt å peke på at ... Den palestinske befolkningen er jo politisk delt.
Hamas og Fatah er veldig forskjellige organisasjoner med forskjellig ideologi.
Så det er en veldig positiv ting at det dukker opp organisasjoner mot Hamas.
Fatah tapte jo valget på Gaza tilbake i 2008, eller noe sånt.
Konsekvensen av å tape valget var at de også falt ned fra alt mulig av tak etterpå.
Det er ikke noen koseorganisasjon med hyggelige mennesker, det heller.
Det er ikke noen fredsduer å finne der.
Og så skal man jo i rettferdighetens navn si det, fordi Fatah styrer på Vestbredden.
Og så snart Hamas fikk makten i Gaza, så ble det forbudt å være Fatah.
Og liksom som en reaksjon på det, så ble det jo forbudt å være Hamas på Vestbredden også.
Og det har vært noen frie valg noen av stedene siden.
Men man vet jo at hvis de har et valg på Vestbredden nå, så vinner Hamas.
Og hvis de hadde valg på Gaza, så vinner Fatah. Nei, gjør de det?!
Det de er enige om, er at Israel skal ikke eksistere lenger. Det er de enige om.
Alle midler er lov for å unngå det, eller for å få det til å skje.
Men jeg syns det er interessant, for det er jo med en viss risiko for eget liv og helse
at du går ut i gatene og demonstrerer mot Hamas.
Og det er jo bare en indikasjon på at Hamas er så godt som det er.
Og svekket at folk føler at nå er det kanskje verdt å ta sjansen. Og det er til og med en ordfører
i en av disse byene som med navn og nummer går ut og fordømmer Hamas.
Og det syns jeg jo er gledelig og på tide. Og her er det jo ikke vanskelig å dele Israels mål
om at Hamas må i hvert fall utryddes som politisk faktor. Og så må gudene vite hva som kommer.
Da er det jo om ikke annet så er det litt tryggere å mene noe i Norge.
Men du skal jaggu stå litt rakrygga hvis du mener feil ting i Norge også.
Da tenker jeg på Cecilie Hellestveit, som har vært gutte og ...
Den såkalte Cecilie Gubbels, mener du? Ja, Cecilie Gubbels.
Hun står rakrygga, da. Dette er en dame som kan sin folkerett.
Og som da, helt uten skam, og bare ... Nei, men altså, sånn som jeg leser saken Israel-Palestina.
Nei, jeg ser ikke noe ... Jeg tror ikke at Israel blir dømt for folkemord.
Det er ikke det de driver med. Og det ble det jaggu mye leven av.
Du skal ikke komme drassende med fakta her.
Da ble både Trædal og Linda Noer og hele bøtteballetten,
alle the usual aspects, ble meget sinte.
Og veldig mange av dem lurte på: Hva er det du kan om folkerett, da?
Sannsynligvis er det Norges fremste ekspert på feltet.
Dette er et klassisk eksempel på at disse aktivistene mener noe følelsesbasert.
Mens Hellestveit sier: "Tror jeg at Israel kommer til å bli dømt for folkemord?"
Så sier hun: "Nei, jeg tror ikke det". Det er en faglig vurdering.
Det er en helt annen greie enn å si sånn at ...
Jeg skjønner litt reaksjonen.
Nå har disse menneskene gått rundt i sin egen boble,
og der har de snakket folkemord fra dag én - i flere år.
Og så er det diskusjoner om dette, og så har de kunnet kaste alle murer under bussen
og kalle dem sionister og hva enn de liker å kalle dem hvis de mener noe annet.
Og så kommer Cecilie Hellestveit, hun er den faglige integriteten over all faglig integritet,
og sier: Nei, sånn jeg leser denne saken, så er det ikke det.
Det er vanskelig å forholde seg til når du emosjonelt
og på alle måter har overbevist deg selv i ei boble om at noe er slik det er,
og så kommer det noen som kan dette veldig godt og sier noe annet og motsier deg.
Det gir vondt i følelser.
Hørte dere det intervjuet med Hellestveit? Var det Wolfgang Weh eller var det Næss,
hvor hun snakket om ...?
Hun var hos Wolfgang her og satt der lenge og vel og snakket.
Covid-tida, og det der lab-leak-greiene var jo helt åpenbart riktig,
men hun vurderte det sånn at det koster meg så mye å si det til offentlige
at jeg kommer ikke til å gjøre det, og det er ikke mitt område.
Og hun angret litt på det også, tror jeg? Jo, det kan godt hende.
Men det var også en nøktern vurdering av at sånn som klimaet er nå,
med alle dette demokratiet som hersker, så koster det mer enn det smaker å gå ut og si det.
Men det understreker jo også integriteten hun har på dette Israel-Palestina-greiene.
Jeg skjønner at dette kommer til å koste, men dette er faktisk ikke folkemord.
Det er ikke bare Trump som lever i en sånn demokratisk verden, altså.
Til og med på venstresiden fins det folk som er styrt av følelser.
Jeg har egentlig en følelse av at de er mer styrt av følelser,
mens høyresiden i USA har en mer sånn, kall det en moral ...
Man kan være uenig med dem på alle mulige måter, og det er lett å være uenig med dem.
Men det er ikke så følelsesbasert, når man sier at moral ikke er følelsesbasert.
Nå vel, dette hotellet på Grønland og hva de holder på med, er ganske mye skrot.
Ja, men det ligger et argument bak, som er et halvveis saklig argument,
at dette er et viktig strategisk område og vi trenger å ha kontroll på det.
Poenget er at det er mer kultur for å føle at du skylder et rasjonelt argument
et eller annet sted ned i rekka, selv om det bare er en adhoc-begrunnelse.
Mens på venstresiden er mitt inntrykk at det å føle noe sterkt nok,
er argument godt nok, da. Og covid-tida var jo en god illustrasjon på det.
Vi hadde jo disse svære demonstrasjonene med han Chartersveien som brant munnbinden,
og folk var sure på nedstenging.
De var sure på vaksinene, de var sure på munnbind,
og de var sure på nedstenging av næringsliv og hva det nå var for noe.
Og så hadde du den derre stå på balkongen og heie på sykepleierne-aksjonen
som nå skulle være så takknemlige for de som hadde sikker jobb i en tid da veldig mange mista den.
Og det var jo interessant, fordi jeg så et sånt Facebook-innlegg fra en sykepleier på et tidspunkt.
Midt i da det sto på, og denne sykepleieren ytret da sin misnøye med:
Vi står på som faen, vi jobber døgnet rundt hele tida,
og så skal vi ikke få ordentlig betalt for det engang.
Det var noe lønnskonflikt for sykepleierne.
Og så var det så interessant å se kommentarfeltet under, for halvt om halvt var fifty-fifty.
Halvparten var sånn: Du, faen du, altså, stå på. Det er så bra, det dere gjør, vi er så takknemlige.
Det var lett for deg å si, som har jobb. Og det er jo interessant, da ...
Og det var det vi var inne på i sted, at dette med å demonstrere sletter, ødelegger nyansene.
Det er mer komplekst enn at du bare skal stå utenfor et bygg og skrike.
For meg fins det ikke noen tydeligere illustrasjon på dette enn nedstengingen i USA.
Da småunger som flyr rundt og spiller fotball på Løkka, blir kjefta på av sånn derre ...
Carens, som hytte med neven, var livredde for å bruke munnbind mens de løper, i friluft.
Så kom Black Lives Matter samtidig. Da var det ikke noe problem
at det var tusenvis av mennesker som samlet seg i gatene og ...
Sånn som munnbind don't matter? Nettopp.
De som demonstrerte der, hadde gjerne bacalava på seg,
for måten de demonstrerte på, så var det greit å ikke vise hvem man var.
Det var sikkert ikke så noe mindre effektivt, det, for å si det sånn. Nei.
Men det illustrerer jo da, og på ett vis,
hvis den teorien jeg brakte opp i sted er riktig,
at hvis du føler noe sterkt nok,
så er det tilstrekkelig begrunnelse på én del av det politiske spektrumet.
Mens andre deler av det politiske spektrumet føler du må ha et rasjonelt argument
som backer det opp, i hvert fall for syns skyld.
Det var veldig overraskende for meg med Black Lives Matter-greia,
for det var en helt åpenbar selvmotsigelse. Det er ikke den moralske verdien.
Av Black Lives Matter som styrer hvorvidt du trenger munnbind eller ikke.
Men det virka nesten som det var helt åpenbart for folk som støttet både munnbind
og Black Lives Matter, at begge deler var helt greit og kompatibelt.
Og de støttet nedstengninger, og folk måtte holde seg hjemme.
Stay at home var jo en greie, helt til denne demonstrasjonen.
Alle andre demonstrasjoner var smittefarlige. Denne her var ikke et problem.
MSNBC og alle disse nye skandalene i USA, det var helt rart å se på.
Ja, og det var til og med så de litt latterliggjorde at noen brakte det opp i det hele tatt.
Da må du ha et operativsystem i ditt eget hode som sier:
Dette er verdt å føle sterkt nok til at da kan vi kaste de argumentene ut
og bruke noen andre, fordi det er riktig sak.
Jeg tror et tydelig tegn som kanskje er sterkere til stede i amerikansk politikk enn i norsk,
er at du har et ideologisk skille hvor folk som definerer seg som høyreside,
Det er også det konservative. Mye av deres motivasjon ...
Det er at de føler lojalitet til nasjonen eller til kulturen eller til et slags fellesskap.
Mens folk som definerer seg mer på venstresiden,
de har mer en sånn godhetsgreie.
De må identifisere seg med en type sånn ... Det å være god og snill.
Så er det kanskje litt her også, men kanskje ikke like tydelig.
Like ko-ko, kanskje? Jeg vet ikke, jeg. Jeg ser noe av det Trædal-greiene og tenker at ...
Dette er psykisk sykdom. Men nå har jo han forlatt X.
Han har forlatt X, så har han funnet ut at han kan sitte og snakke på engelsk på Instagram.
Og da rekker han jo mye lenger, og da snakker han på inn- og utpust om Trump.
Jeg har ikke giddet å begynne å følge ham. Jeg horer ikke ham begynne å se hva han sier.
Sånn ... nåtidens utslag av sånn emokratisk aktivisme er da
at alle hater Elon og alle hater Tesla,
og alle hater folka som kjører i biler laget av nazi-Elom.
Så de flyr rundt og tenner på og tagger ned Tesla-forhandlere.
De tenner på biler som står parkert på produksjonsanlegg,
og en veldig populær ting er å ta ut nøkkelknippet sitt.
Og ripe opp lakken på Teslaer.
Bilene med flest kameraer rundt som står på hele tiden.
Så nå er det jo ganske mange saker hvor disse idiotene som flyr rundt og riper opp
lakken på disse bilene, er da filmet med fullt ansikt og alt,
og så blir de identifisert, og så mister de jobben og er fryktelig triste
over hvor hardt livet rammer dem. Og jeg mener han ene fyren her nå,
det er liksom en fyr i voksen mann som er CEO for et eller annet som ...
Sånn 50-60-åra ... Du skulle være over barnehagenivå på politisk dialog,
og så mister du jobben og karrieren og alt sammen, vel fortjent, må jeg få legge til.
Men det er den retthaverskligheten.
Fordi du er på den gode siden, har du lov til å oppføre deg som en drittsekk.
Det er altså så provoserende.
Og så er det selvfølgelig litt vittig at folk som kjører Tesla,
klistrer på merker fra andre bilprodusenter, og gjerne slike som brukte slavearbeid.
Jeg så Humor Bård, holdt jeg på å si, fra NRK, som gjorde en dårlig vits av dette
med sønnen sin, for å reklamere for et show
hvor han står mellom sine to Teslaer
og lager Toyota-merker på den ene, og Volkswagen på den andre, eller noe annet.
Jeg er ikke alltid veldig begeistra for ham, men her har du faktisk skjønt noe.
Ifølge Morgenbladet så har det skjedd et nytt stemningsskifte.
Det er ikke det stemningsskiftet som vi har vært opptatt av her på poden,
som kanskje er mer det at man har vært mer opptatt av frihet i ideer.
Et sånt stemningsskifte som nettopp har foranlediget dette Tesla-hatet.
Bakgrunnen ligger jo f.eks. i Trump-administrasjonen i USA.
Så ble det ikke så kult med disse høyreorienterte meningslederne.
I siste utgave har Morgenbladet en liten artikkel
hvor de tydeligvis har hørt en del på såkalte konservative podkaster.
Det er Ness og Wolfgang Weh og Toyes Time og sånne ting som de dissebiter litt.
Men jeg tror det beste med det var at Sidelinja var jo ikke nevnt, med god grunn.
Vi tar for gitt at det er eneste grunnen til at de ikke inkluderte oss.
Jeg tror aldri noen har klart å analysere noe på en fornuftig måte i noe blad.
Har dere inntrykk av at det er et sånt stemningsskifte?
En sånn revers av siste halvår?
Jeg syns det er kjempegøy, fordi alle de menneskene som har vært på venstresiden,
står nå og roper på frihandel i USA og liberale verdier.
Ta tommel opp, si! Har du fått med deg det, så er det jo kjempegreit.
Ja, for det er jo veldig interessant. For det var jo litt sånn forsmedelig.
Ja, du får en høyrebølge i gåssetegn, men det er proteksjonisme og fremmedfrykt
og alt det skrotet som du får med på lasset på sånn konservativ ...
Hvis de nå er for frihandel og ytringsfrihet
og at man ikke skal sløse med en skattebetalernes penger,
som later til å være et tema, så må vi si at verden ser ut til å være et bedre sted enn den var i går.
Det som bekymrer meg med det, er at det ligger ingen tanker bak fra noen kant.
Dette er bare flokken min mot flokken din-opplegg.
Det har blitt mer og mer av det i USA.
Den største, beste vaksinen i USA.
Så tar de over makten, så snur de igjen.
"Nå er dette vårt vaksineprogram, med de samme vaksinene."
Men da er dette dritbra, og hva skjer da?
Da snur høyresiden og sier: "Nå er vi imot".
Dette har ingenting med rasjonell tilnærming å gjøre, det er det eneste dette handler om.
Det er bare én måte å avgjøre dette på, og det er selvfølgelig at hver side møtes
til motdemonstrasjoner, og så er det de som skriker høyest, som vinner.
Ok, ikke her hos oss hvor vi snakker rasjonelt om ting og ler av alle.
Vil det virkelig holde? Ja, og det er lett å gjøre det.
Til og med av oss selv, innimellom. Innimellom.
Skal vi si det var det for dagen? Ha en fortreffelig aften, folkens.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss.
Eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.