03.04.2025
00:00 / 36:00
E091
36 min
7
klar
Sammendrag (Grok): aktuelle temaer fra et perspektiv for "politisk hjemløse". De starter med SVs forslag om å splitte opp dagligvarekjeder for å øke konkurranse og senke matpriser, men kritiserer det som inkonsekvent med partiets importvernpolitikk. Diskusjonen utvides til konkurranselovgivningens paradokser, dagligvarebransjens økonomi, og hvordan reguleringer og kontrollkultur hemmer effektivitet. De tar også opp eksempler som skjenkekontroll og byråkratiets tendens til å vokse, med referanse til Parkinsons lov, og avslutter med refleksjoner om insentiver og kreativ destruksjon i næringslivet.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Og frustrerte! Og alle andre som ikke vet hvor de skal snu seg hen.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Datoen er 30.3.
Det er sommertid.
Ja, sommertid kan jo forvirre noen hver, når man våkner opp på en dag med ny tid.
Men vi er nå kommet i gang, og da kan jeg peke på den første saken som jeg har bitt merke i.
Og det er at SV ønsker å splitte opp dagligvaregigantene.
De har nemlig funnet ut at det går an å tjene penger på å drive dagligvarekjeder i Norge, så da er jeg enig.
Så i E24 så er Kari Elisabeth Kaski ute.
Og Kaski er egentlig min favoritt-SV-er. Og jeg syns ikke Kaski er blant de verste, egentlig.
Hun får litt konkurranser fra Lahlum, da.
Jeg orker ingen av de. Beklager, men jeg syns dere setter lista for lavt.
Nå liker jeg Lysbakken òg, nå som han har pensjonert seg.
Jeg hører fremdeles bare en liten skrikerunge som griner.
Men du må huske på at man må stå gjemt hjemført, som det het i boken.
Hvis Kaski hadde uttalt seg på vegne av liberalistene f.eks.,
da hadde dere mislikt henne sterkt!
Det er bare at dere setter lista så lavt fordi hun er i SV.
Det er ikke fordi hun er bra, det er fordi dere setter lista altfor lavt.
For det de har forutsetninger for. Som barneskiren.
Du snakket om forvirring. Vi er litt forvirra pga. tiden i dag.
SV er generelt forvirra når det kommer til næringspolitikk.
Men Kaski vil også splitte opp disse dagligvarekjedene.
Fordi de tjener penger. Og så sier hun at vi kunne hatt mye strengere konkurranselovgivning.
Som formodentlig betyr at konkurransetilsynet, som kunne sette i gang ...
Og på en måte kan jeg sympatisere litt med hensikten her.
Du vil gjerne gi folk så god mat du kan få i dagligvarebutikken.
Hvis det er målet, så ...
Det finnes jo mer effektive tiltak, for å si det sånn.
Hvis målet hadde vært god mat, så hadde vi vel ikke sperra all den gode maten ute med tollmurer?
Det er akkurat det som er poenget.
Hvis du tenker på SVs politikk på dette området, så er jo det en sånn ...
Det er et paradoks med SV her, for de har jo egentlig ikke en politikk for fattige folk.
SV er kjent for å være et parti for de ordentlig snille.
Folk som tenker på de svake i samfunnet. Aller, aller snilleste.
På sett og vis kunne du tenkt deg at saken med å få en strengere konkurranselovgivning, kunne vært ...
Vært i samme sjanger, men da må du stille akkurat det spørsmålet som Trond gjorde.
Hvorfor har du da en type politikk som lager et importvern som går ut på at den skal være dyr?
Selv om det er litt mer subtilt, så er det sånn at når du har alle disse rare importbeskrankningene,
så lager du sånne kunstige sperrer for at det skal komme konkurranse fra utenlandske kjeder.
Lidl prøvde. Lidl ga opp.
Dermed er det sånn at her er det mye enklere måter å gi folk billig mat på.
Rett og slett gjøre livet leveligere for folk som ikke har så sterk økonomi.
Så sorry, Kaski. Det var sikkert gode hensikter, men dette er det mye bedre svar på.
La oss også minne om SVs forslag om å forby disse ...
Lavprisproduktene. Som First Price og sånn. Det må forbys.
Siden jeg skjønte at vi skulle snakke om dette, så åpnet jeg Norgesgruppen ASA i Proff.
Hva tror dere de har i prosenters lønnsomhet?
Et par prosent, egentlig? De har 7 % i lønnsomhet.
Det er ikke 7 % i overskudd, men 7 % lønnsomhet.
Skikkelig dårlig likviditet.
De er nede på rød sone, ikke tilfredsstillende.
Jeg kan ikke disse tallene her, men den er oppgitt til 0,21.
Det er klart at dagligvare er en lavmargin-business.
Det handler om å få store volumer og høy omløpshastighet.
Folk liker å forbanne disse kjedene, og kanskje det er grunner til det.
Jeg er klar over hvor ineffektiv distribusjonen av dagligvare var i Norge i gamle dager.
Den er ineffektiv i dag også. Jeg tror det ligger mye i reguleringer og krav
som gjør at det blir sånn. Den billigste måten å gjøre det på blir dyr når du har regulerte ...
Ja, akkurat det. Så som Kaski og SV kommer frem med her, med å regulere ytterligere,
det tror jeg bare er feil medisin.
Skal jeg fortelle dere en god vits? Strengere konkurranseregler.
Du skal være et stykke ut på høyresida før du skjønner den, men ...
Du vet hvordan det er i ESV-verdenen. Hvis du gir det der mening, så ...
Kritikken av konkurranselovgivning har alltid vært at det høres bra ut i teorien.
Det er mange markedsorienterte som er positive til konkurranselovgivning.
For å sikre et fungerende marked. Siden min ungdom har jeg hatt et sånt ...
Kan du vise til ett eneste tilfelle hvor det er hevet over tvil at konkurranselovgivning var nødvendig?
Og samtidig, fordi frykten er monopoler eller oligarkitilstander?
Og så begynner de å ringe ufravikelig og vise til ulike monopoler. Flymonopol ...
Andre ting som selvfølgelig bare har vært statlig regulert hver gang.
Av alle Jimmy Carter som løste opp flyindustrien i Statene.
Staten drev SAS og det var nesten umulig å konkurrere med dem.
Og du har Statene i ryggen, så du er en ganske formidabel konkurrent.
Flysektoren viser jo verdien av konkurranse.
I gamle dager kostet det en formue å fly.
Men nå kan du jo plukke opp ... Du kan få komme deg dit du vil.
Nå kan du selge de fattige fly, så da må vi gjøre noe med det.
Med noen avgiftsbelegger, flybilletter herfra til helvete,
så kommer aldri noen til å ta tog mellom Oslo og Tromsø.
Eller i hvert fall veldig få.
I hvert fall hvis de når markedspris på seg.
Så har du noe annet interessant med konkurranselovgivning.
Det er brakt opp noen sånne eksempler på ...
Altså, ja ... Det er en del som sier at næringslivsfolk, hvis de får muligheten,
så møtes de i et mørkt rom, og så avtaler de prisene seg imellom.
Prissamarbeid er ikke lov. Det er en av de tingene som konkurranselovgivning angriper.
Men prisdumping er også noe som konkurranselovgivning angriper.
Det kan være et virkemiddel hvis du er en stor aktør og dumper prisen i hele markedet
for å kvele de mindre. Og åkerpriser kan også være et konkurranseproblem.
Hvis du ser bare på indikatorene og du er konkurranselovgiver, kan vi arrestere Arne uansett.
Det kan være noe feil bestandig? Ja, du er alltid kriminell.
De vi prøver å bygge saken nå, som sier at butikkdetektivene som sjekker
prisene hos konkurrentene, at det er brudd på konkurranselovgivningen.
Det må de ha slutt på, for det er konkurransevridende eller presser prisene opp.
Det er nesten sånn barnehagedumt. Forventningen virker å være at butikkene i blikket
skal sette en rettferdig pris.
Det er veldig rart at du ikke skal kunne vite hvor markedet er. Det henger inn.
I en rasjonell verden hadde du å si at du skulle forholde deg til et regelverk
hvor du ikke hadde lov å dumpe priser eller prissamarbeide.
Men jeg mener det at Rema 1000 og Norgesgruppen samarbeida om det ...
"Her er vårt prisregister, her er deres." Det er rammet av konkurranselovgivningen.
Å ansette noen for å hente inn prisene manuelt, det er heller ikke greit.
Men hvordan faen skal vi ... Vi skal jo konkurrere med disse folka.
Poenget er at det er ikke logisk.
Sånn jeg ser for meg at dette blir, så blir det til at de tar
hver sine segmenter i matbutikken, som de er ledende på,
og så setter de høyere priser på alt annet.
Hva var det Kiwi gjorde? De sa at vi kutter momsen på frukt og grønt.
Du kutter ikke boms, du har bare gitt en rabatt
som ligner på den halve momsen på frukt og grønt.
Det ble jo også angrepet, for det var jo ikke sant.
Så myndighetene var litt sånn: Nei, ikke ta momsen, det er fortsatt moms.
Da la de om til å si: Vi kutter tilsvarende momsen, og så var den reklamen grei, da.
Jeg kan jo se den, for jeg kjøper jo at et og annet menneske rundt i Norge tror
at det er butikkenes frie valg å legge på moms.
Du kan jo umiddelbart også få inntrykk av at:
Faen, har Kiwi noe sånt samarbeid med myndighetene, du tru?
Det er ikke de som bestemmer den av moms, har myndighetene gitt dem momsfritak? Hva faen!
Det er mange muligheter her.
Men i en verden der det åpenbare tiltaket er å ta ned tollmurer,
så sitter man altså og diskuterer innenfor i den kaffekoppen man seiler rundt i.
Man lager et konkurransetilsyn, og det er ikke lovgiver.
De skal ikke lage nye lover, de skal bare jobbe innenfor det lovverket som er.
Da må de fokusere på de aktørene som eksisterer.
Da blir det til jobben verdt å prøve å finne noe og prøve å ta dem.
Ta disse folkene. Du blir litt sånn politi som skal ta kriminelle. Det er en dårlig holdning.
Så blir det veldig lett for politikerne å dytte ting over på Konkurransetilsynet,
mens det å se på det store bildet, som faktisk må tas i politisk sammenheng,
det skjer i veldig liten grad.
Når hørte du sist endringer i konkurranseloven i Norge,
eller noen som sa: "Nei, nå kjører vi noen dereguleringer her,"
for å øke konkurranseevnen til små aktører?
Det er en lyd som aldri har kommet fra Stortingets talerstol, det kan du si med sikkerhet.
Så faller jo det du sier, på sin egen urimelighet, Trond.
De oppretter jo dette dagligvaretilsynet. De har jo jobbene sine.
Men de har fått litt mer penger å jobbe med hvert år, da?
I tilfelle det skulle komme en sak?
Så er det jo fin distriktspolitikk å opprette et sånt tilsyn og plassere dem rundt i landet.
Jeg gjetter på at dette ble opprettet da Senterpartiet var i regjering, for å si det sånn.
Det er bare én ting jeg hater mer enn å lyve: melkflasker.
Som er vann som lyver om å være melk.
Akkurat det føler jeg er en oppgave som blir lettere og lettere for hver dag som går.
Men dette synet på hvordan reguleringer legges og regulatoriske myndigheter
Det kommer ut i andre enden i form av kontrollører og folk som flyr rundt
og skal gjøre jobben, da, Trond? Ja, det gjør jo det.
Og så en liten henvisning til Avisa Oslo. Hadde en sak for ...
Jeg tror det var på fredag. En liten utelivsbaron ved sitt eget lille utested.
Dere vet jo hva slags mennesker som har det, det er jo forferdelige mennesker, selvfølgelig.
Han er daglig leder på restauranten Konoji.
Han tok til Instagram for å dele sin frustrasjon,
og det forstår jeg jo for så vidt, fordi han hadde hatt skjenkekontrollen på besøk.
Dette er en del av ... Vi snakker fortsatt om dagligvarer.
For denne fonten, i hvert fall. Det er selvfølgelig riktig.
Men han hadde jo da ... Når de ikke fant noen overstadig berusa,
når de ikke fant narkotikaomsetning, de fant ikke mindreårige ...
Alt var på en måte i orden.
Da sa de vel "tusen takk for fortsettelsen".
Så gikk de bak baren og begynte å lete, og så fant de da ...
For det første likte de ikke at det er krav om at skjenkeloven, alkoholloven,
den skal være lett tilgjengelig, dvs. verve barn.
For det er selvfølgelig noe bartender lokker opp for å sjekke mens de er på jobb.
Alle servitører vet jo at det du gjør tre ganger om dagen, leser det lovverket. Det er litt viktig.
At det sto i en perm sammen med andre ting,
selv om det var klart og tydelig med kapitteldeling og skilleark og sånn ...
Så var det heller ikke siste versjon som var skrevet ut.
Det var ikke det at loven hadde blitt endret, men den hadde blitt.
Det har ikke gitt beskjed om at det gir, men man må bare være på nett hver dag
og sjekke at det har kommet opp noe.
Det var det de hang seg opp i, men de hadde vært greie og latt det gå med en advarsel.
For egentlig kunne de, ifølge Næringsmiddeletaten, eller hva det nå er,
så kunne de gitt to prikker for dette.
Og tolv prikker, så mister du skjenkebevilling.
Og så tenker jeg sånn sånn: Dette er et kulturproblem.
Fordi hvis du sender ut ... Det er to måter å kontrollere på.
Du kan gå ut og kontrollere om ting er i orden.
Og liksom si at "ok, ja, men du har ting i orden." Ja, men det er greit.
Eller så kan du sende kontrollører inn som føler at de veldig gjerne skulle vært litt politi.
Og de er kun ute etter å finne et eller annet som er feil.
Og skjenkekontrollen, i det ganske land, den opererer på den måten.
Det er litt sånn "vi skal ut og finne noe å ta deg på".
Det tror jeg går gjennom i veldig mange etater.
At man jager ut kontrollører som blir haussa opp,
så de tror liksom at de skal ut og fange kriminelle
når de skal ut og sjekke og se om ting er i orden.
Så sjekker de ikke om ting er i orden, de ser om de klarer å finne noe feil.
Det har jo vært noen historier i pressen hvor kontrollører har
laget på alkoholreklame, f.eks. pga. kunsten i lokalene.
Eller at flasker har vært brukt som lysestake.
Det trenger ikke å være en vinflaske engang.
Det kan bare minne om en vinflaske, så er dette faktisk alkoholreklame.
Hvis et glass er stett, det er veldig forbudt.
Men dette kommer jo fra et sted, ikke sant?
Det er en kultur for å prøve å ta folk: Nå skal vi love here, vi skal være skikkelig store!
Da trenger vi folk å ta. Ikke gjør det ordentlig.
Nå skal vi arrangere Big Bank Party, og vi har vært innom et sted som heter Josefine's i Oslo.
Jeg vet ikke om vi tør å si det du er på vei til å si nå.
Da kan det hende vi ikke får lov til å være på Josefine's, så stenger de.
Noe som var himla morsomt der, var at de hadde sånne historiske ølreklamer.
Men de hadde måttet teipe over ordet øl!
Jeg vet det er helt fantastisk, men det verste er at en eller annen dag
kommer en eller annen dust av en kontrollør innom og sier at dette går ikke.
Men litt tilbake til dette med kultur for kontrollører, da.
Jeg har jo hatt min del av sammenstøt med kontrollører rundt omkring.
For de har kjørt land og strand rundt, og så har Statens vegvesen kontrollstasjoner.
Og alle som har kjørt langt fram og tilbake og vært innom forskjellige kontrollstasjoner, vet følget.
Det er to typer av dem.
Du har de kontrollstasjonene hvor de ser etter om du har ting i orden,
og så har du de som for enhver pris skal lete for å finne feil.
Og alle vet hvilke stasjoner som fungerer på hvilken måte.
"Kjører du forbi der, så er det greit."
Det har derimot ingen sammenheng med hvem som er flinkest til å ta de
som virkelig bryter og gjør noe galt.
Det ligger en kontrollstasjon i Lærdal, og jeg vet jo hvem han som har vært der.
Sjef der i mange års lagkultur, kjempeflink fyr, alltid jobbet etter ...
Han sier rett ut: "Vi sjekker om ting er i orden."
"Ikke om vi klarer å finne en feil."
Han har sagt det rett ut, men han er flink til å plukke de som det er noe gærent med.
Gjerne de som gjør et eller annet og jukser og prøver å skjule det. Der er de flinke til det.
Derimot, hvis du er på vei ned mot Skien, så treffer du en kontrollstasjon
hvor de skal ta deg for enhver pris.
Det er et litt statlig kulturproblem. Enten kommer det fra sentralt,
eller så lager det seg kulturer i hvert av disse kontorene.
Det er interessant med det, for en kontrolløroppgave ...
Du lever ikke direkte av det du gjør. Inntektskilden din er ikke det du driver med.
Det er en lønnsslipp og et direktiv om at du har ansvar for dette området.
Og så har du litt livway til å definere om det er rasshølkontrollør
eller konstruktiv kontrollør. Jeg vet ikke hvordan man kunne snudd på det.
Hva som kunne vært en fornuftig ordning med riktigere insentivstruktur.
Det som ofte pekes på, er jo at en form for forsikringsordning
har en tendens til å fungere riktigere insentivmessig.
Fordi du har en økonomisk aktør på andre siden i form av forsikringsselskapet
som har en direkte interesse av at du skal opptre.
Innenfor rimelige rammer, for å ikke koste dem penger.
Jeg vet ikke hvor realistisk det er, men forekomme å være noen alternative
mekanismer som kunne fungert bedre.
Det er mange alternativer her. En av de tingene som du aldri finner
på omtrent, på en sånn kontrollstasjon, er noen som har drevet med transport.
De har en ingeniørutdannelse, og så er de veldig gode på å lese papirer.
Men de har ingen bransjeforståelse. Den er det veldig lite av.
I den grad de har erfaring fra utelivsbransjen,
så er det fordi de har vært på fylla, ikke sant?
Når vi er inne tilbake på skjenkekontrollører,
kan jeg betrygge alle at dette foregår overalt.
F.eks. var jeg på åpningen av utstillingen Nordic Gothic på Nasjonalmuseet.
Selv der har jeg sjekket i alders-ID-en på inngangen
før de delte ut gratis vin på statens regning.
Har du sett! Den vinteren må ha smakt godt, faktisk.
Den smakte kjempebra.
Og så er det obligatorisk spørsmål når Lubne Jaffri har vært på et eller annet?
Nei, hun viste ikke puppene.
Gjestene sier takk. Jeg tror faktisk den grunnen til
at de og Josefine har disse ølgreiene rundt ...
Det er litt sånn historisk, gamle bilder.
Så tror jeg kanskje det finnes et smutthull i regelverket for akkurat det.
Derfor kan de ha en del av disse reklamene.
Var det ikke det vi kom frem til, da? At hvis det var gått ut av produksjon,
så kunne det stå øl?
Ja, veldig gamle. Det har en historisk kontekst.
Hvis du er Frydenlund og har en gammel reklame, kan vi ikke stå øl.
Har de malt over Lucky Strike-reklamen på Majorstua?
Jeg tror de har gjort det. Den tror jeg er borte.
Nå må den vekk, den kan ikke være der lenger.
Så den var ikke verneverdig? Den var nok verneverdig.
Det gjorde så vondt i sjela til noen politikere at det sto Lucky Strike oppå veggen der.
Det hadde vært veldig artig med standoff med byantikvar og helsemyndigheter.
Kan hende at de har satt inn en skikkelig antirøyker til byantikvar, da går det.
Ja, det gjør nok det. Eller så er det jo ... Man har jo en sånn greie med
at det er mange dårlige ledere rundt, og så har du Peter Principle. At du dyttes.
Feiling upwards?
Og at det vitenskapelig sett er en grunn til at du får en relativt høy andel ledere.
Fordi du har en tendens til å bli promotert oppover.
Men du blir ikke sparka ned igjen like lett. Fading upwards.
Jo, det er det. Og det poenget som gjør det, er jo ofte at hvis du ...
Det som er en veldig intuitiv policy, er å si at ...
Vi forfremmer de flinkeste. Så hvis du er en ingeniørbedrift,
Ingeniørbedrift, og har du den flinkeste ingeniøren,
er det han som bør være lederen til de andre ingeniørene.
Men det betyr jo at nå dytter du frem noen som var veldig teknisk orientert
og flinke på jobben sin og flink til å løse ingeniørproblemer.
Til å bli en sånn people person som skal jobbe med mennesker.
Og det er jo også ganske intuitivt at det ofte ikke vil fungere like godt.
Og dermed så har man liksom funnet ut at ... Og disse konsulenthusene har jo en sånn derre ...
Opp-eller-ut-strategi. At du har en forventa progresjon,
og så blir du dytta oppover i retning partner,
og så har du en sånn utløype hele veien.
At hvis du ikke har progresjon, så er du forventet å forsvinne ut.
Og at det er en løsning på Peter Principle-greiene. At enten lykkes du hele veien,
eller så sparkes du ut. Og så er det noen som fant ut at ok, i noe sånn ...
Vet dere hva som var den mest vellykkede strategien for å forfremme folk?
Det var faktisk at du ... Så ideen er, du tar et tilfeldig utvalg av ansatte
og forfremmer, ikke sant. Men du tar et tilfeldig utvalg av de beste
og de dårligste ansatte. Hvis du er i midten, skal du ikke gjøre noe med.
Hvis du er dårligst eller best, så skal du randomisert forfremmes oppover.
Når du tar litt gode, så har du ... Sånn som i det ingeniøreksemplet, da.
Så er greia at du hadde en god ingeniør og manglet en leder.
Nå risikerer du å få en dårlig leder og miste en god ingeniør.
Så for de gode er det en greie. For de dårlige er det du mister, en dårlig ansatt.
Som kan fungere som leder, fordi du er annerledes innretta enn, ikke sant.
Men så har du fortsatt talent blant de gode, så det var ikke lurt å ignorere de gode.
Og da får du bedre resultater enn hvis du har en sånn streng, mer autokratisk holdning.
Men det slo meg at det ligner litt på inspektørproblemet vårt her.
Fordi jeg husker da jeg gikk på befalsskolen ufrivillig.
Så det som slo meg, var at en vanvittig prosentandel var folk som hadde lyst til å bli politi,
men ikke hadde kommet inn på politihøgskolen, og så gikk til befalsskolestedet.
På å komme i en eller annen autoritetsposisjon.
Én ting var at det var ganske slitsomt å gå der, for folk er så jævla alfa.
Og så får du jo det stereotypiske skrikebefalet når du kommer ut i andre enden.
Så på ett vis var det litt takknemlig å være den eneste anarkisten
som var mot bære-være-plikt. Du ble litt annerledes enn de andre.
Men det andre er, hvis du har en jobb som parkeringsvakt eller inspektør av et eller annet slag,
politi eller dommer, hvem vet, eller leder,
så er jo det en sånn fjøslykt på møll, omtrent.
At de folka som er gira på feil aspekt av den jobben, har en tendens til å trekke mot det.
Jeg mistenker at noe av det verste ...
Du kan ha en kombinasjon av en autoritetsstilling, men fortsatt ha lav status.
Tenk parkeringsvakt, da. Ikke for Disney-parkeringsvakter, men liksom sånn ...
Da vil du tyde den respekten du kan få ut av autoriteten så langt du kan.
Når det kommer til skjenkekontrollen, så er det nok et problem til.
De som utfører kontroll, det er på anbud.
Sikkerhetsselskaper à la Securitas eller et eller annet sånt noe.
Jeg er ganske sikker på at når de gjør opp status,
så er en av de måtene de gjør det på, å fortelle hvor mange kontroller de har utført.
Vi har tatt så og så mange for å gjøre så og så mye galt.
Det blir jo et incentiv. Perverst incentiv.
Ja. Jeg tror ikke det er noe tilsvarende hvor de kommer tilbake og sier:
Nå har vi funnet et sted som er veldig bra, og vi har veiledet dit til noe bedre.
På enkelte punkter, men stedet er jo veldig godt.
Det ser ikke like bra ut i rapporten som:
Men du forstår jo den åpenbare konklusjonen her, Trond.
Det vi nå snakker oss frem til, er selvfølgelig at ...
Vi legger ned.
Nei, nå må du ... Det er helt useriøst, tro.
Det vi trenger, er å rekruttere de som ikke ønsker å bli inspektører, til å bli inspektører.
Godt poeng.
Og hva har du erfaring med? Du har kjørt lastebil og blitt inspisert.
Du har kjørt for fort og blitt satt i fengsel. Og du drikker masse.
Inklusive trafikkpoliti. Det er Sørensen.
Jeg titta på kvalifikasjonene til å bli inspektør som Statens vegvesen.
Jeg har ingen bakgrunn som tilsier det.
Men jeg kan alle tjuvtrykka i boka, så jeg vet hva jeg skal se etter.
For å si det sånn. Det er jeg usikker på om de gjør.
Så det du sier, er at du trenger noe høyere utdannelse?
For å komme meg dit som kvalifiserer til dette,
må jeg ha en ingeniørbakgrunn.
Kan du ikke gå for den der? God til alle.
Nei, jeg må være relevant.
Du må lese hva det står: "Nå kan du ta doktorgrad i klimakrisesang".
Det var ikke verst! Det er nesten bedre enn min nabo dr. Luftgitarli.
Det er ikke bare moro, det er også samfunnsdestruktivt.
For å legge til grunn vårt prinsipp om nøytralitet ...
Hvem vet, kanskje man trenger folk som har ordentlig greie på klimasang?
Klimaskriking er et område jeg kan lite om.
De kan jo se hvor lett det er å få en jobb etterpå.
Ja, nettopp. Kanskje vi trenger noen inspektører også av denne klimasangen?
Godt poeng. Det kan hende de ender opp som inspektører av ymse slag.
Jeg tenkte på dette med prinsipper. Det fins mange prinsipper.
Det er et prinsipp som sier at byråkratier vokser
fordi alle oppgaver vokser slik at de fyller arbeidsdagen til alle byråkratene.
Jeg husker ikke navnet på den, men det er ikke bare byråkrat...
Du mangler en begrensende makt. Du får med deg finansieringen for å gjøre ting.
Du ansetter et menneske med 20 % jobb, og så vil det mennesket utvikle den jobben sin
til det er 100 % og mer enn det. Til slutt har de utvikla den så mye
at de må ansette noen under seg. Det skjer hvis du ikke har ...
I et privat næringsliv kan du selvfølgelig gjøre det der òg,
men da må du følge med inntekter. Det trenger du ikke i byråkratiet.
Du mangler den begrensninga som gjør at man holder igjen på veksten i arbeidsmengde kontra inntekt.
Den delen av jobben som er rasjonell.
Man lager seg ikke oppgaver som ikke har noe for seg.
Det er jo sånn at det kan oppstå private byråkratier også.
Men der har iallfall den kreative destruksjonsmekanismen etter hvert.
Hvis det blir for gærent, så går jo hele den butikken konk.
Jeg har opplevd det i praksis. Veldig interessant, faktisk, for det er så sant.
Jeg jobbet i ... skulle studere i Bergen, ikke sant.
Da jeg var der og ikke gikk på Handelshøyskolen, sånn som du gjorde og fikk deg en grad,
så gikk jeg ut og fikk meg en strøjobb i en liten heissjappe.
Drev og satte opp og vedlikeholdt heiser.
Det er det mest ineffektive private selskapet jeg har vært i noen gang.
Det var fire i administrasjonen og åtte som var ute og gjorde ting.
Det de levde av, var å underby konkurrentene, så de var veldig upopulære.
De underbød jo da på en sånn måte at de tapte penger.
Så det var jo en super konkurskandidat.
Da jeg kom inn der, så var leverandørgjelden blitt så høy
til hovedleverandøren som var nede i Spania ...
Jeg kom inn som som skulle bare føre litt regnskap som manpower-vikar.
Og så hadde denne hovedleverandøren kjøpt alle aksjene for én krone
for å få kontroll med ting, og sparket selvfølgelig ut alle som hadde vært der før.
Bortsett fra ham de ikke visste noe om, som var meg.
Så jeg ble sittende igjen som i praksis daglig leder for dette selskapet.
Som var litt overraskende for både meg og alle andre. Men det var nok det et år.
Og det er kjempeinteressant å se hvordan man hadde drevet den sjappa.
Jeg ble sittende sammen med revisor, det skulle være konkursoppgjør.
Og hvor mye man hadde satsa på å få vinne markedsandeler
bare på å underby og leve på kreditt.
Så går det selvfølgelig til helvete, og det var altfor mye administrasjon,
for mange selgere og for lite gjørere. Og så ender jo det opp med at ok,
det er ikke liv laga, men det er jo en verdifull portefølje.
Du har en serviceportefølje som har vært litt, og du har noen nye prosjekter
som noen må ta. Så var det et annet selskap i Bergen som begynte å ringe meg.
De kunne vært interessert i den porteføljen, og så ender jeg opp med
at jeg blir med over på lasset til dette andre selskapet.
De er da drevet av en heismotør, empeflink fyr, som senere ble leder
for et av de største selskapene i Norge med god grunn.
Kona og én kontordame og to ingeniører drev med dette.
De var over 50 heismotører. De hadde samme administrasjon som tullefilmet.
Men de var 60 stykker totalt, og de tjente penger som gress.
Det var drevet rasjonelt hele veien, og de tok over vår portefølje.
Det er jo til beste for kundene våre, til beste for ryet til bransjen.
Alle ting var positive. Det var kreativ destruksjon.
I praksis. Vakkert er det.
Spurte Groch om de kunne finne navnet på den derre ...
I mellomtiden kan vi jo si at jeg tror det er den mekanismen som skaper bullshit jobs.
At ting har en tendens til å vokse.
Det fører til at du ender opp med masse jobber som egentlig ikke er produktive.
Selv om de i og for seg kan ha fin avlønning og kanskje status og fin tittel til den ansatte.
Vi husket ikke navnet på denne loven, så jeg spør Groch:
Hva heter prinsippet der oppgaver vokser til tilgjengelig tid?
Prinsippet du refererer til, heter Parkinsons lov.
Oppgaver utvider seg til å fylle den tiden som er tilgjengelig for å utføre dem.
Dette ble først beskrevet av Cyril Northcote Parkinson
i en humoristisk artikkel i The Economist i 1955.
Jeg har prøvd å komme på navnet på den loven, og ikke funnet det tidligere, så takk.
Jeg har henvist til den, eller beskrevet den, i noen diskusjoner.
Til stor frustrasjon for det jeg har diskutert med.
"Nei, dette høres bare tull ut", er svaret.
Men jeg vet det er en realitet, selv om det er skrevet litt humoristisk.
Man har vel ettergått den i etterkant og funnet ut at:
"Greit å ha skrevet i et humoristisk tilsnitt", men det stemmer nok.
Ja, det stemmer så intuitivt for mange. Jeg har jobba i offentlig sektor i mange år.
Så jeg skal si at jeg kan ikke tenke meg at den ikke er sånn.
Nei, jeg får vanskeligheter med det, jeg også.
Ok, skal vi si at det var kanskje det for i dag?
Ja, så la oss si at det var det. Så får dere ha en fin kveld eller morgen eller ettermiddag,
eller hva det nå er. Tiden er der du er. Si god dag, jeg.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.