26.03.2025
00:00 / 33:40
E085
33 min
9
klar
Sammendrag (Grok): frustrerende erfaringer med NAV og det norske velferdssystemet. De tar opp eksempler på byråkratiske feil, som urimelige tilbakebetalingskrav og ineffektive løsninger, og kritiserer hvordan systemet ofte gagner byråkratene fremfor brukerne. Diskusjonen utvides til alternative løsninger som borgerlønn eller borgertrygd, og de reflekterer over insentiver, skattesystemer og ressursbruk i offentlig sektor, inkludert helsevesenet og Statsbygg.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Og … illustrerte?
Og folk som synes det er litt morsomt, men de spør på hvilken måte vi hører.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
En solfylt søndag sitter Trond Sørensen, Arne Eidshagen og Micelle Vegard Nøtnæs rundt bordet. Det er 23. mars ...
Velkommen til Torshov Trollfabrikk.
Ja, jeg snakket jo om for noen episoder siden en sånn opplevelse jeg hadde på jobben, fordi jeg forsøkte å reservere meg mot SPK for veldig mange år siden.
Og så fikk jeg den telefonen som du av og til får på HR at noen har slått opp i katalogen og hun hadde et pensjonsproblem, og det var jo at hun hadde vært ufør, halvt, og så hadde hun jobba en time for mye eller fått …
og hun hadde liksom gjort alt det politikerne ba om?
Svar: Vi vil ha flere i jobb, mer enn restarbeidsevne skal brukes.
Og hun hadde jo i beste mening gjort som hun hadde fått beskjed om,
og dermed kommer tilbake betalingskravet fra Spk.
Ja, nei, du, pensjonen din de siste tre årene, den må du betale tilbake.
Her kommer det to rater, 14 og 28 dager. Ha en fin dag!
Og det er ingen måte å gjøre dette på,
og det papirmøllebyråkratiet som du skal forholde deg til,
med disse umenneskelige systemene.
Og så tror jeg kanskje du har en sak på dette, Trond.
Vi har en konklusjon på Nav. Hva er den?
Der tror jeg vi må svare selv.
Nav er av, for og med middelklassen, ikke sant?
Men jeg lurer på om kanskje vi har tatt litt feil.
For det jeg leser i denne saken Så tenker jeg at den kanskje er av og med byråkratene i Nav.
Det stemmer godt overens med en uttalelse jeg hadde fra en Nav-konsulent
for et par år siden, hvor det var noe tull med utbetalinger av sykepenger.
Da spurte jeg ham om han trodde Nav var til for brukerne,
eller om brukerne var til for de ansatte i Nav,
og da fikk jeg beskjed om at nei, det var begge deler.
Det er friskt, det var fifty-fifty. Jeg prøvde å pushe litt på det,
og dette sto han fast på.
Det er meg nå. Men jeg har bare lyst til å sette litt stemningen,
for jeg kom over en sak ... Den er riktignok fra Dagsavisen 11.2., eller noe.
Men den saken der er jo veldig i tråd med alt dette.
Der er det en dame som da hadde fått for lite, jeg tror det var trygde, av et landslag.
Dette hadde hun kranglet på i lange tider, og til slutt hadde hun blitt tilkjent.
Du får feil grunnlag, så du har fått for lite utbetalt.
Du skal få etterbetalt for tre år.
Så etterbetaler de henne for tre år og fører dette på samme inntektsår som blir 2022.
Så kommer de tilbake og sier: "Du har tjent altfor mye penger i 2022,"
"nå skylder vi oss nå 67 000".
Hun fikk da 98 000 og fikk en ny regning på 67 000 fordi hun hadde fått for mye penger.
Et sikkerhetsnett med en kniv i ryggen, føler jeg vel at det er litt beskrivende.
Samtidig var jo noen som hadde som tjentetrivelsesopphold
med å pusle papir i mellomtidene. Ja, så skal man ikke underslå.
Så min teori er at dette er ikke engang av for og med middelklassen.
Dette er av for og med byråkratene i Nav, for at de skal føle seg et eller annet.
Jeg tror det jobber flere folk i Nav enn det bor folk på Gjøvik, for å si det sånn.
Ja, det gjør det. Jeg hørte et tall på det der.
Det er svimlende mange tusen som bor der.
Det er større byer enn Gjøvik som blir mindre enn Nav.
Man kunne jo tenkt seg at med litt enklere regelverk,
så kunne kanskje det vært litt færre som analysterte denne ordningen.
Nå må jeg sitere Brenna til deg.
Brenna gjorde det klart at det var ingen grunn til å redusere antallet,
han satt i Nav fordi alle der gjorde en god jobb.
De gjorde en bra jobb.
Det hun ikke sa, er at de gjør ting nyttig og fornuftig.
Det sa hun ikke, hun sa bare at de gjorde en bra jobb.
Som din sak illustrerer. Det kan sikkert sitte byråkrater og gjøre en bra jobb,
og så kan det være galt å se når det kommer til stykket.
Dette lander jo i Trygderetten nå, for det tar selvfølgelig noen år før du kommer dit.
Skal det noen jurister inn i bildet også? Det blir ikke billig der.
Det kan fort bli dyrt for det stakkars mennesket som har landa i den smørja der.
Hvis det nå er en brukbar ... Altså trygde av et eller annet slag ...
Så har du ikke rett på noen fri rettshjelp, så da må du forskuddere
og legge ut 150 000 til en advokat for å få dette her hele veien, da.
Det er jo ikke akkurat ...
Nei, det er forsikringsordningen fra helvete, dette her.
Av og til så dukker det opp sånne saker.
Hvor en offentlig instans sender regning på 53 øre til noen,
og hvor portoen bare er veldig mye mer.
Dette er jo egentlig litt av det samme, bare i mye større skala.
Nei, for jeg vet ikke akkurat hva tallet på antall ansatte i Nav er, men det er mange.
Jeg tror det er 24 000. Jeg hadde forberedt det til en tidligere episode,
så jeg er ikke helt skarp på det, men jeg bommer ikke mye hvis jeg sier det tallet.
I en ideell verden hadde man ikke brukt menneskelige ressurser
på å fordele trygd, ikke sant.
Du hadde hatt en eller annen ordning som sørget for at ting tikka og gikk
som det skulle, eller kanskje at alle var ærlige og tok ut av felleskassa når de trengte.
Og så har du plutselig hatt 24 000 ledige par med hender, som kunne produsert verdi.
De snakker om at de må ha flere hender inn i helsevesenet. Jaggu tenker jeg at det kan tas mange fra.
Det vi snakker om her, er jo det som syns og det som ikke syns.
Eller mer akademisk kalt alternative kostnader, eller muligheter i dette tilfellet.
Nei, for spørsmålet er, og jeg tror vi har skrevet om borgerlønn før,
som et mulig svar på dette ressursproblemet.
Det er vel vanskelig å si at man er for borgerlønn i seg selv, men det er ...
Det er også vanskelig å si at Nav-systemet med 24 000 ansatte er et bedre alternativ.
Hvis jeg skal tegne et system som er et mindre dårlig system, da,
så vil jeg ikke kalle det borgerlønn, jeg vil kalle det borgertrygd, eller borgerlån.
Og så får vi heller si at når du får det du får, men når du da kommer deg f.eks.
ut i jobb igjen, så må du betale ned igjen som et lån.
Du får avdrag som er så store at det blir en belastning eller fratar motivasjon,
men da: "OK, du har lånt penger til å leve i tre år, ja vel."
"Klart du betaler ned igjen de neste seks årene, da."
Så er det selvfølgelig en del som da aldri vil komme ut i jobb, aldri vil komme ut i noe greit,
og så dør det lånet med de, på en måte. Og så blir det kostnaden, da.
Mens resten, altså alle de som kan og bør komme seg ut i jobb,
De får lette insentivet til å faktisk gjøre det, og betaler tilbake.
Nei, det er klørteam, men jeg tror det er litt sånn at når man snakker om borgerne,
så er det litt sånn stilisert, ikke sant. Hvis vi tar det ned på et mer pragmatisk nivå
og knytter det til den politiske debatten i Norge i dag, så handler jo det om
at f.eks. De Bech Holte snakker om negativ skatt for å incentivere folk til å jobbe.
Eller Venstre har jo vært ute og vil ha en type arbeidsrabatt på skatt, sånn som andre ord.
En skal ha lavere skattesats på arbeidsinntekt enn på trygd.
At det skal være mer lønnsomt å jobbe.
Det blir jo akkurat det, det er litt pirkete i min bok,
men det er jo der vi er i dagens debatt.
Og så er det et problem med negativ skatt som jeg tror ikke løser det problemet vi søker å løse.
Fordi negativ skatt fungerer jo på den måten at du har et minste fra....
Som alle kjenner fra vanlige skatteoppgjøret.
Og så er tanken at hvis du ikke tjener penger, så får du skatteraten
av det minstefradraget negativt, da. Så la oss si minsteradraget var på 100 000,
og skatteraten på 25 000, så betyr det at du har skattegratis fram til 100 000,
og så betaler du 25 % etter det.
Og så, når du kommer ut på andre sida, så får du de 25 % av minstefradraget utbetalt.
Og i typiske borgerlønnsordninger så er det jo egentlig bare skatt fra første krone,
så du har ikke et minstefradrag, men du har en sånn subsidierate som ...
Ja, selvfølgelig. Men noe av poenget er selvfølgelig det å få fjernet disse insentiver
til å jobbe, og så du skal gjøre det lønnsomt å jobbe.
Men min innvending mot den typen perspektiv er litt annerledes.
Og jeg tror det kan jo godt hende at folk som har en litt mer marginal tilknytning til arbeidslivet,
at det ikke er ... Jevnt over er det ikke ...
De mest produktive arbeidsfolkene.
Det kan hende at det ville vært mer naturlig å se på
hvordan du kan allokere de mest produktive arbeidsfolkene
til de mest produktive bedriftene i de mest produktive regionene,
og derved drive økonomisk vekst.
Men det er selvfølgelig mye vanskeligere å ta opp politisk.
For da er vi tilbake til Forskjells-Norge og hele det komplekset der.
Hadde vi hatt en fra Rødt her, ville de også sagt
at det er fornuftig å kutte skatten til folk som har lav lønn.
Det er litt å slå inn åpne dører.
For å gjøre et poeng på negativ skatt:
Virkemekanismen på det er knytta så tett til skattesystemet.
Det betyr at du får mindre fleksibilitet på å innrette skattesystemet.
Det kan være positivt eller negativt, men mindre fleksibilitet. Og så er problemet at hvis du skal begynne,
å erstatte seriøse, tunge trygdeordninger,
så må det minstefradraget være så høyt at du begynner å fjerne skatteinngangen i det hele tatt.
Jeg regna på det en gang. Hvis du var på 25 % skatterate,
så måtte du opp i 750 000-800 000 for i det hele tatt å begynne å betale skatt.
For at du skulle dekke opp for en uføretrygd.
Da har jeg jo et bedre forslag, for LIB la vel fram et stort konvendium
Ja da, og vi la jo frem også ... Ikke at det gikk igjennom i Lib, og det var ikke noe overraskende,
men vi laget jo et sånt borgerlønns... borgertrygdsforslag.
Og det var jo egentlig den artikkelen jeg skrev om det for mange år sia.
Hvor ideen var at nettopp det du snakket om, Trond, at du ikke bare har en utbetalingsrate,
men du har også en gjeldssaldo. Og så kan du bruke det til å betale tjenester,
til å erstatte mye mer. Du kan erstatte studielån.
Hvis du sier at ... La oss si du la deg på ca. en uføretrygd i dag.
21 000-22 000 i måneden. Ja, det er netto.
Ja, det er vel egentlig ... Nei, en uføre i dag er vel nok en 26, tror jeg.
Ja, ok, fair enough. Da er det netto greia. Men hvis det du gjør, er å si at ...
Ingen saksbehandling, ingenting. Alle har krav på dette. Men det er det.
Hvis du har en regnskapsmessig speiling av lønnskontoen din, det har vi allerede,
vi deler ikke ny informasjon nå, egentlig. Da kan du ha et så dynamisk system at du sier
at den første hver måned, så kan myndighetene sjekke lønnskontoen din,
hva som har gått inn der sånn. Så avregner du det mot borgertrygd, så får du mellomlege.
I den grad du tjener mer enn det du skulle hatt der, og du har borgergjeld, og du har borgergjeld,
så trekkes du etter samme rate. Så du får et sånn helt flatt system
som kostnaden din er helt flat hele veien.
Helt til du har betalt ned alt du har fått utbetalt tidligere.
Og når du har nedbetalt alt, så har du plutselig lavere skatterate.
Ja, du trenger jo ikke å la de sjekke bankkontoen din engang.
Du kan jo bare gjøre det på akkurat samme måten som du må nå.
Arbeidsgiver sjekker skattekortet ditt, ikke sant.
Jo, men vet du hva, du ønsker å bli kvitt det òg, ikke sant?
For hvis du driter i progressiv skatterate, og progressiviteten i skatteraten ...
Skattesystemet er stort, men progressiviteten i en borgerlønn er mye større.
Så hvis du i bytte mot å få ut sånn type trygd-borgerlønn-greie, sier at kan vi trade in
og sier at vi har en flat skattesats fra første krone, får du plutselig ikke
behov for et skatteoppgjør lenger. Da tjener du bare en krone som skal
25 % gå i skatt, ferdig. Og det er alle kroner alle steder til alle tider, ikke sant.
Da er det ikke noe spørsmål for arbeidsgiver om å drive skatteoppgjør hver måned.
Eller hver gang det er lønnsutbetaling.
Du har plutselig tatt bort byråkrati i skatteetaten, du har tatt bort alt i Nav.
Du må fortsatt ha noen til, det er alltid spesielle caser
og folk som er født uten armer og bein og som trenger noe annet enn.
Men det store grosset kan du faktisk løse automatisk.
Og det er en besnærende tanke, selv om kostnaden er høy.
Men vi regna på kostnader også, og det er klart det er ikke så stor avstand fra Nav-budsjettet.
Litt avhengig av hva du legger til grunn for den verre tilbakebetalingsraten,
så ser det ikke så sprøtt ut.
Det er jo et spørsmål om hvilket insentiv det gir tilbakebetalingsraten,
hvis den i større grad gir insentiv til å ta ut mer penger eller jobbe mer.
Og så vil du jo prøve å komme seg på plussida.
La oss ta et element som er en evigvarende misforståelse i offentligheten
fordi folk ikke skjønner skattesystemet.
Folk sutrer over at "det er jo 50 % skatt på overtid, jeg gidder ikke"
"å jobbe for 50 % skatt", og så er det en nitpicker som meg som sier:
"Men det er ikke egentlig 50 %, det er bare for at du ikke skal få baksmell."
Jeg vet hvor du har den fra, for jeg så den samme tråden på X.
Og den kommer jo to ganger i året så lenge du lever, ikke sant.
Men bare det opplevde skattetrykket på overtid er jo nok til å disincentivere. Hvis du har et system som ...
Si 25 %, det er bare flatskatt på alt.
Det er ikke noen differanse i noe som helst.
En krone tjent - 25 % skatt. Ferdig, ferdig, ferdig.
Da har du jo flate incentiver gjennom hele inntektsspekteret.
Og hvorvidt du har eller ikke har den der borgergjelden, så vil det være en umerkelig overgang.
Så på nettosida di så ser det likt ut.
Men tjente du så mye, så har det gått fra at du fikk litt utbetaling til at du får litt tilbakebetaling.
Men det er helt jevnt, så for hver krone du får, får du litt tilbakebetaling.
Hvis du tjener, så tjener du akkurat like mye mer.
Og det forekommer med å være en sånn ... Da har du maksimale incentiver til bare å ...
Du har nøytralisert hele greia.
Knut tenkte seg at du hadde et regressivt skattesystem.
Og hvis du tjente lite, så fikk du høy skatt, og jo mer du tjente, jo lavere ble den.
Da hadde du incentivert høyytende mennesker til å jobbe så mye de bare klarte.
Hvis du trekker den tanken ut i sin ytterste konsekvens, da ville du hatt en koppskatt.
Når økonomer er opptatt av en koppskatt, så er det fordi den er en av få skatter
som ikke er vridende. Den ødelegger ikke noe incitament å jobbe.
Kan du ikke forklare hva koppskatt er?
Hvis vi tar etemologien, er det samme ord som i tysk "kopf", altså hodet.
Det er skatt per hode, en lik skatt per person.
Det er nærmest som en medlemsavgift for å være med i samfunnet.
Du betaler regninga di for det du koster, og når du har betalt regninga di,
så er du ferdig. Ja, det er jeg.
4200 kroner i måneden, uansett hva du heter og hvor mye du tjener.
Selvfølgelig noen praktiske problemer med en slik ordning, men ingen vininger.
Men når vi er inne på ... Nå krabbet vi kanskje litt ut på grenene her.
Jo, vi forsvant ut på mange grener her. Han spurte meg om jeg visste betydningen av noe her.
Vi startet, og nå føler jeg at vi har gått langt.
Ja, det er sant. Men når vi er inne på dette med offentlige organisasjoner
og hva de bruker penger på, kunne jeg ikke annet enn å flire av
en overskrift som jeg så i Dagens Næringsliv her om dagen.
Det handler om Statsbygg. Det har vært litt snakk om konsulentbruk ...
Jeg leste akkurat i Dagens Næringsliv, der hadde de en overskrift som omholdt et statsbygg.
Det er snakk om konsulentbruken der som det har vært i hele offentlig sektor.
Gode gamle finansminister Vedum tråkket også litt uti det,
på det å love lavere konsulentbruk og kanskje ikke klare å følge opp.
Men historien med Statsbygg var litt artigere, da.
Tidligere har de rapportert at de hadde brukt 200 mill. kr på konsulenter i 2023.
Det var jo gjenstand for litt kritikk da, en del mente at dere ikke kunne
klare å gjøre jobben på egen hånd.
Men så har de vist at når de har regnet på nytt,
så er det ikke 200 mill. kr, det er 1,3 mrd.!
Det er fort gjort å gjøre en liten regnefeil!
Det er det jeg gjør i privatøkonomien min hele tida.
Jeg trodde jeg hadde 200 mill. og så hadde jeg 1,3 mrd.
Det jeg tenkte mest på med den saken der,
var at det er veldig betryggende at de kan regne hos Statsbygg.
Jeg skjønner ikke hvorfor Statsbygg fremdeles eksisterer som entitet.
Som faktisk driver byggeprosjekter.
Jeg tenker at det går fort, men det går alltid fullstendig galt.
Hver gang de tar i noe. Og så var det sånn en lang tid,
så holdt man de på sidelinja. Ok, vi får heller bruke private, vanlige bedrifter
og entreprenører til dette her. Men så plutselig nå,
så har jo Statsbygg klatra seg inn igjen.
Regjeringskvartalet, det er vel en sånn Statsbygg-greie, da.
Ja. Det har gått kjempebra. Ja, det har gått kjempeflott.
Jeg tror det siste prosjektet jeg vet om som Statsbygg hadde før det, det var ...
Og det var jo et sånt fadeseprosjekt hvor det bare gikk fullstendig over stokk og stein.
Ja, jeg har historier.
Samtidig så drev de og pusset opp Slottet. Det var jo en supersprekk uten sidestykke, selvfølgelig.
Og så ble de på en måte putta litt på sidelinja.
De har liksom bare drevet litt sånn administrativt og vaktmestertjenester og en del sånne ting,
og nå er de plutselig tilbake igjen, og så skulle de bygge regjeringskvartal.
Da var det liksom ikke noen anbudsprosesser eller noen ting, og det har vi jo ført mer enn nok opp.
Jeg vet ikke om dere fikk nevnt det her heller, det var en som snakka om det
på en annen podkast, at de som leverer til regjeringskvartalet vanligvis får en telefon,
og så får de prisforespørsel, "ok, hvor mye koster dette?",
og så blir de pressa litt på pris, og så er det 20 %-margien, ikke sant.
Når du kom sammen med spørsmålet om når man driver og bygger regjeringskvartal,
så var det aldri et prisspørsmål, så de prisa seg bare opp 50 %, og de kunne sikkert tatt 100 % òg.
Men jeg tar 50 % margin på dette, for det er ingen som stiller spørsmål over prisen.
Det er ingen som prøver å si at "du kom med en litt bedre pris her, den er for dyr".
Det skjer ikke. Når alle underleverandørene driver på den måten, da blir det kostbart.
Ja. Noe annet som er kostbart, bare siden du brakte opp Rikshospitalet,
så hadde jeg én liten historie som jeg syns fortjener offentlighetens lys.
Og det er jo vært rundhåndet kritisert, ikke minst av denne Redd Ullevål-fakkeltogaksjonen
med egen stortingsliste og all tingen nå. Og greit nok det, de der Redd Ullevål-folka
tar etter mitt syn fullstendig feil, for det er koko dyrt å fortsette på pandemisykehus
fra 1800-tallet, men ... Disse har vi stått på stand og diskutert med før.
Å ja, og de blir så sinte når noen våger å si at dette høres veldig dyrt ut, det dere snakker om.
Men det var noen av disse Redd Ullevål-menneskene som kanskje ikke var fullt så engasjert.
Men jeg følte også at liksom, hm, dere argumenterer faktisk veldig godt for dette.
Og som tok det litt til etterretning, i hvert fall.
Om ikke annet kan hende at de fortsatte å rope Redd Ullevål etterpå.
Men det starta en eller annen tankeprosess der, i større grad enn det de hadde gjort
lenger ned i gata, hvor de fikk sånne ulne svar.
Hvor ingen ville si rett ut hva de faktisk mente.
Nei, og bare for å ta Redd Ullevål-greiene.
Hvis du ser på avisdekningen av Ullevål sykehus for ti år siden, da disse beslutningene ble tatt,
var jo det avisene var fulle av, er det fagforeningene vil
at avisene skal være fulle av. Sorry, men det er sånn, altså.
Og da er det det. Det er rotter i gangen, det er takplater som faller ned,
det er vasker og tak som lekker, pasienter på gangen,
det ene, det andre, det tredje og det fjerde.
Og sutringa over hvor dårlig stand det var på Ullevål. Det var alt det ble skrevet om, ikke sant.
Og så vedtar man noe, og så er plutselig Ullevål det beste sykehuset i hele jævla verden.
Det er verneverdig, det er det ene, det andre og det tredje.
Det er helt utrolig hvordan det der narrativet bare snur, og så er man opptatt av helt andre ting.
Og hvor mye media styrer interessen for det. Og jeg mener, jeg har, bare fordi jeg jobber der sånn ...
En kollega og søstera hans jobber som lege på sykehuset.
Og hun sender et sånt bilde av kontoret sitt hvor det lekker fra taket.
Så hun har satt opp en sånn slange i taket som går ned i vasken. Ikke sant?
Uansett. Jeg hadde en historie fra Rikshospitalet.
Det ble bygd og sto ferdig rundt 2000, som et moderne sykehus.
For de som ikke kjenner Rikshospitalet og hvor det ligger, så ligger det oppe i skoggrensen.
Hvilket betyr at det er relativt greit med plass rundt det.
Det er bygget med sånne fløyer som stikker ut i skogen bak.
Det er et flott, moderne sykehus på et vis.
Da man bygde det, hadde man et budsjett for å bygge det, ikke sant.
Det viser jo at dette kommer til å bli for lite ganske fort.
Vi kjøper opp eiendommene bak, sånn at vi kan utvide i fremtiden.
Så fant man ut av dette på Stortinget. Her har man gått utenom vedtatte planer,
så de eiendommene må selges.
Å faen, ja, da får vi bare selge det, da, og så blir det bygd andre ting der, sånn.
Nå får du tårn. Rikshospitalet var fullt etter fem år. Da var kapasiteten sprengt.
Det er noe med politikkens vesen og denne å ta beslutninger langt fra der det treffer deg selv.
Det er altså så skadelig, og det går igjen gang etter gang etter gang.
Nå ender du altså på et sykehus i et tårn, og det er til alt overmål.
Sannsynligvis den minst dårlige løsningen som er tilgjengelig nå.
Det sier seg selv at man burde også vite at vi trenger et nytt Ullevål sykehus.
Jaggu er det noen som har tenkt at det er lurt å ha en eiendom til det, liksom.
Jeg vet ikke hvor stor prosentandel jeg er,
men det er en betydelig prosentandel av disse gamle murbygga som er verna.
Riksantikvar og byantikvar og hva dere nå mener med verne tryllestaven sin og verna ting.
Det er jo gammel murstein alt sammen.
Men jeg mener det er helt uegna, til dels, for å drive sykehus.
Og det er folk klager over innemiljøet og det ene og det andre og det tredje i ulike bygg.
Men det det er perfekt som, er jo en sånn studentby.
Studenter hadde jo stortrivdes der, fantastisk område, flotte parker,
expansive, nært universitetet. Så hvis noen tar over dette
og gjør dette om til studentboliger, så har det jo løst to, tre, fire parallelle problemer på likt.
Og det var dette Oslo kommune syntes var storstas, da man vedtok dette,
for da var jo Oslo kommune helt for det. Det er jo superdupert.
Da får vi ledig plass på en attraktiv tomt, og så får vi sykehuset opp i kanten av byen,
og det blir stort og fint og flott, og så endrer stemningene seg.
Og politikerne sier: Å, nei, dette har vi aldri ment,
og ingen vil si høyt hva de mente opp for to år siden.
Men så, jeg holdt på å si, jeg tenker tilbake på den gangen de bygde nytt Ahus.
Fordi Ahus ble jo veldig hastevedtatt, og vi må bare få banka opp et nytt sykehus her.
Fordi det viser seg at det gamle bygget er på vei til å dette ned.
Det var vel mer eller mindre fasiten at det hadde blitt gjort noen feil under byggingen av det gamle Ahus.
Det var ikke bygd på 60-tallet, men konsekvensen av den måten de bygde på, var at det var at det
ikke var armeringsjern igjen. Så det sto jo bare på velvilje.
Og i tolv etasjer vil du helst ha litt mer velvilje til å bære det.
Men der var det sånn at vi må bygge nytt sykehus, og det var litt kaos.
Og de satte jo opp brakkerygger for å ha sykehuset i, for å få tømt de øverste etasjene.
Og det var mye styr. Og så bygger man et nytt sykehus, og alle gleder seg til det,
for det skal bli fint og flott. Og det var egentlig ingen som var sånn: Yes, vi må bevare.
Det var det ingen som gikk ut og tenkte der. Men når dette står ferdig, da, er det
sånn: Oi, ja, nei, vi har nøyaktig samme antall sengeplasser på det nye sykehuset.
I et område hvor de bare pakker seg på med mennesker, ikke sant.
Hvor du skjønner at behovet øker drastisk.
Og så er det sånn: Ja, nei, men vi tenkte vi skulle løse det med mer effektiv behandling.
Og resultatet er jo at Ahus var jo da fullt av korridorpasienter fra dag én, ikke sant.
Når vi først skal bygge nytt sykehus her, skal vi altså bare lage ...
Blåse det opp litt, så det blir litt mer plass.
Det var mye fancy og flotte saker. Noe av det løste de ved å si at alle disse enerommene,
for alle skulle få enerom på dette sykehuset, det ga seg veldig fort.
Så det gikk fra enerom med TV og alt det flott, til - det er nok to oppkvartrom her, men ...
Du skal jo til å flytte Groruddalen som opptaksområde fra Ahus til OUS.
Og når det kommer til OUS, så skal man jo da ...
For her skal man jo spare penger, så man skal bare assorbere Groruddalen i OUS
uten å oppbemanne. Det mener jeg ikke er en dårlig idé, men den er kanskje optimistisk.
Det kan hende at det trengs noen andre reguleringer for hva man krever av bemanning,
for å klare å få til det, på en måte?
Time will show. Men ja ... Nei, det er noe med denne ... Jeg vet ikke hva man skulle gjort.
For å gjøre det annerledes, for problemet er med en gang du distribuerer makt
og penger og ... power of the purse, liksom.
Hvis du flytter det for langt ned, så får du misbruk på andre måter.
Jeg vet ikke hva balansepunktet er, men man ser jo alltid problemene
med det systemet man er i, og her er problemet i veldig høy grad.
At beslutningene tas så jævla langt unna der skoen trykker, ikke sant.
Og vi var inne på det ventetidsløftet i en episode eller tre siden.
Og det er jo en stupid, politisk-skapt, syntetisk ...
Har ingenting med sykehusdrift å gjøre.
De la vel egentlig ned Aker sykehus òg? Hvor lenge varte det?
Det var jo mye protester, og så la man det opp igjen.
Og så flytta man legevakta fra Oslo sentrum opp til Aker?
Kall det mer utilgjengelig, for det er veldig mye lettere å ta seg til sentrum
fra alle kanter av Oslo enn å ta seg til Aker.
For rettighetens navn skal det sies at legevakta nede i sentrum
var litt sliten etter hvert.
Jeg var der med en naken venninne en gang.
Jeg måtte bare si det for å se øynene til Vegard.
Hun var ikke helt naken også, men jeg plukket henne opp hjemme,
for hun var dårlig, og hun var så varm at hun lå ute på balkongen
på kald betong for å prøve å få kjølt seg ned.
Og da var det sånn: Veit du hva, nå tror jeg kanskje jeg tar deg med på legevakta.
Vi kjørte med taket nede, og hun satt egentlig i en båndpiss.
Da vi kom ned til legevakta fra Grorud, satt båndpissen rundt ankla,
for hun holdt på å koke bort. Men vi kom nå inn der.
Midt på natta holdt venterommet på legevakta, på innsida, ikke det første venterommet,
men det neste, det er omtrent 35 pluss grader inn der.
Det er jo kjempetrivelig for syke mennesker å komme inn til.
Et av problemene på legevakta er at det er ganske mange som bruker det som fastlege.
At de skal inneha hodepinetabletter og sykemelding og det ene og det andre.
Det skjønner jeg jo godt. Og det dreper jo akuttkapasiteten, ikke sant.
Og alle har jo en historie om at man hadde behov for legevakta fort,
og så sitter man og venter i fem timer.
Og de er overarbeida der nede, og det er dårlige lokaler og der, alt, ikke sant.
Så en av greiene som man håpet i hvert fall at skulle endre seg på Aker, var at, ironisk nok,
litt mindre tilgjengelighet som geografer.
Kunne føre til at man fikk litt færre av de fastlegefolka som ramla inn, da.
Du kan ta en sånn morsom legevakthistorie der, fordi da jeg gjorde mitt forsøk
på å bli kjendis i fjor, fikk jeg oppslag i VG med trynet mitt tredd ut
fordi jeg hadde tryna på isen og brukket skuldra.
Den samme morgenen var det en annen kjenning fra Lib som gikk på trynet
i sin egen innkjørsel, omtrent samtidig med meg, men han tok kragebeinet, var det vel?
Han tenkte bare veldig enkelt: Vent nå, jeg har forsikring gjennom jobben.
Jeg bruker privat legevakt på Volvat.
Halvannen time etter at han gikk på trynet, så satt han hjemme igjen.
Halvannen time etter at jeg hadde tryna, hadde jeg gått inn døra på legevakta,
fått første konsultasjon med mottakslege, fått utlevert smertestillende
og leita etter en plass å sitte og vente, for det var egentlig ikke nok plass å sitte og vente på heller.
Korridoren der med skulder som på ingen måte var spesielt grei.
Det var den verste dagen de hadde hatt noensinne,
og de som jobba på røntgenavdelinga der, de jobba effektivt.
De er to stykker som jobber på røntgen, og i løpet av et arbeidsskifte på sju og en halv time,
så gjennomførte de nesten nitti røntgenbilder, altså bilder av pasienter.
De tok bilder av og sendte videre. Den delen fungerer effektivt.
Det er en dag eller to hvert år som er sånn ortopedisk festdag,
når alle brekker beina på likt. Fordi isen har lagt seg og alle skal på jobb,
og så bare faller folk som fluer. Da er det ikke noe system som klarer å absorbere det.
Så du var nok litt uheldig. Men du var litt debutpasient også på den nye legevakta.
Ja, det var ikke veldig lenge. Jeg lurer på om de skifta starta opp der på nyåret
og så tryna jeg i starten av februar eller om det var midten i februar.
Jeg anbefaler uansett ikke å gå på trynet og ta skuldra, det var en ubehagelig opplevelse.
Driver du med trygge inaktiviteter som å lage pod?
Ja, det er mye bedre.
Nei. Nav og sykehus, var det omtrent det for i dag?
Ja. En liten slakt av velferdsstaten, det er alltid en fin halvtime. Det er god. God.
Ok! Ha en fin dag, folkens.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
Forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo
på sidelinja.transistor.fm.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.