19.03.2025
00:00 / 1:06:39
E080
1 t 6 min
8
klar
Sammendrag (Grok): SVs landsmøte og partiets politiske utvikling, inkludert deres 50-årsjubileum og historiske røtter i SF og motstanden mot NATO. De reflekterer over ironien i at SV nå støtter NATO i en tid der alliansen er mindre relevant, og kritiserer partiets ønske om høyere skatter og økt statlig styring, som de mener reflekterer en sosialistisk "design-tankegang". Diskusjonen utvides til økonomiske temaer som oljefondet, handlingsregelen og landbrukspolitikkens konsekvenser for matvarepriser. De tar også opp Argentina og Javier Milei som et positivt eksempel på liberalistisk politikk. Episoden avsluttes med en test av hvor enige vertene er med SVs politikk, der de finner liten overlapping.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for de politisk hjemløse.
De politisk oppgitte, og alle andre. Inklusiv BSV-ere.
Å ja? Men det kan gjøre litt vondt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Ja, SV har landsmøte denne helgen.
Ikke bare det, de feirer også 50-årsjubileum, så vi kan jo gratulere SV med det.
Gratulerer SV. De oppsto av, ut fra gamle SF ...
Ja, som rett og slett var Nato-motstand som var den grunnleggende ...
Driveren for at de ble et eget, nytt parti? Ja, SF. Hoppet ut av Arbeiderpartiet i sin tid.
Vi har én vinkling på dette, at hvis jeg nå fyller 50, 13 år til så kan de gå av med førtidspensjon.
Det hadde vært fint.
Nei, og så er det litt artig, vi snakket om det rett før sending her,
at SF oppsto jo som en fløy av Arbeiderpartiet fordi det var fløyen som var mot Nato.
SV viderefører den arven, og i dag, og de siste 80 årene hvor Nato ...
Hvor Europa må finne sin egen vei, og til og med nordisk forsvarssamarbeid er noe vi snakker om.
Da er SV for Nato.
Ting har snudd, altså. Nå er det sånn på høyresiden, du finner folk som sier ytringsfrihet og fri hasj,
og alle sånne ting. Så verden har blitt en annen.
På SVs landsmøte har de snakket om at de fortsatt har lyst til
å samarbeide med Støre, gå i regjering etter valget,
dersom venstresiden skulle få et flertall.
Men de sier fortsatt Støre, ikke sånn som Nettavisen,
som bare snakker om Stoltenberg.
Nei, det er sant. Jeg lurer jo litt på om vi har fått et nytt, effektivt statsoverhode her i landet.
Det er mange teorier om at når Biden styrte, så var det egentlig Obama
Så var det egentlig Obama som satt og trakk i trådene på bakrommet.
Det kan kanskje lages en kopi til det i Norge, hvor Støre som statsminister
sitter i Stoltenberg og drar igjen som en nikkedukke fra Finansministerposten.
Du sa "effektivt statsoverhode", og det er klart at Støre har jo
om ikke annet i hvert fall vært et ueffektivt statsoverhode. Han har rota fælt, altså.
Men for å gå tilbake til SVs landsmøte, og denne muligheten for en eventuell samlingsmøte.....
Etter regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet og SV, så er jo Bergstø ute og sier
at da må Støre-Nakke gå fra dette skatteløftet sitt om at skattenivået skal være sånn
både for bedrifter og for privatpersoner skal være så omtrent som nå.
Og på sett og vis kan du si at ja, det mener vel vi også, dette burde han gå bort fra.
Men når SV sier det, så mener de jo det i den forstand at de vil ha høyere skatter.
I en tid der skattenivået, skattetrykket er, om ikke høyest noensinne,
så er det i hvert fall svært høyt i forhold til det det burde vært gitt, inntektssiden
fra oljefondet. Og de vil altså ha det enda mer opp, og det er jo en ...
Det slår meg at for SV så blir det aldri nok. Hadde vi hatt 110 % skatt,
og de kunne tatt 100 % av alt som ble pumpa opp av verdier i Nordsjøen, så hadde de fremdeles sagt
ja, det er ikke nok.
Det går jo så store verdier over statsbudsjettet i våre dager at det er jo ufattelig
hvor store verdier det er snakk om.
Det å pøse på mer, det utgjør på en måte ikke noen forskjell.
Så hva er det egentlig SV prøver å oppnå?
Jeg tror SV er på den sosiale design-tankegangen.
De vil forme samfunnet på en måte som de syns er bra.
Om det er bra, så mener de at alle skal ha det likt og det skal ikke være noen forskjell på
ulike grupper, det er mye gruppetenkning i SV, tror jeg.
Kvinner og menn og innvandrere og hjemfødinger og unge og gamle.
Og alle skal på en måte ha det likt, i en viss forstand.
Ja, de er på en måte den fremste eksponenten for denne sosiale konstruktivismen som vi snakket om tidligere.
Ja, stemmer det. Og hvor det er naturlig å trekke trådene tilbake til Olof Pallenes Osserne og deres rapport.
Enhver person skal være uavhengig av andre, f.eks. familien sin.
Alle skal på sett og vis være gift med staten, så staten skal hjelpe deg
hvis du har behov for det, på alle mulige måter du måtte ha et behov.
Det er jo ikke en klam tanke på noe vis.
Det virker som om det er veldig opptatt av at absolutt alle skal måtte ta imot hjelp fra staten også.
Alle som trenger det, skal få det, men vi skal sørge for at alle trenger det.
Det er viktig at alle blir klienter, for ellers kunne jo noen si
at "dette har jeg ikke noen fordel av". Da kunne du jo underminere hele opplegget.
Er det derfor de prøver å få flest mulig av de som ikke tenker den tanken,
til å flytte til Sveits?
De som har vært liberalister i mange år, har jo vært i mange diskusjoner
over noen pils med folk fra ulike politiske leirer og sånn.
Det er et spørsmål som jeg syns alltid oppklarer ting når du snakker med SV-ere,
eller med typisk Leftis, da, men SV-ere spesifikt.
For på vår side har vi ofte snakket om friborgerskap
eller som realistiske alternativer til velferdsstaten.
Kunne det vært lov å melde seg ut?
Kunne det vært lov å si fra deg rettigheter, men også plikter, da?
Og hvis du snakker med folk fra sentrum og utover på venstresida, så ...
Da faller det noen brikker på plass i hodet:
"Nei, det ville jo ikke fungert. Det ville jo ikke ikke fungert. Selvsagt."
"Nei, det kan vi ikke gjøre." Og det går så fort.
Men det er ikke et spørsmål man naturlig tenker på der, for premisset er bare
at staten er hos alle, og så får du foreslå: "Er det lov å melde seg ut?"
Så tar det tolv sekunder å gjøre det regnestykket, og så sier du nei, det ville jo aldri gått.
Fordi, ja, hvis noen gjør det bedre utenfor staten, så vil det det ha smitte?
Men det er noe med de gratis-greier-tingene som folk syns er appellerende.
At staten tar regninga, de får et eller annet, sånn er det barnehagen for barna eller hva det skal være.
Så tenker jo ikke folk på det at du egentlig betaler for deg selv og naboen på skatteseddelen.
Sånn at det er ... Det er jo egentlig noe som bare ensretter hele befolkningen.
Men SV har jo ... Én ting er at de tenker at vi må ta regjeringen.
Men det er jo ikke nok til å dekke alt det de vil bruke penger på over statsbudsjettet heller.
Nei, de har jo kommet med et nytt forslag som i utgangspunktet kunne finnes veldig bra.
Endre handlingsregelen. Det er vi faktisk veldig for her også.
Det er ikke engang her vi er enige med SV.
Uheldigvis, da. Snodig nok. Så er det sånn at når vi vil ha en handlingsregel
som begrenser veksten i offentlige utgifter, så sier SV.
En handlingsregel hvor de kan bruke enda mer penger,
bare de bruker pengene utenfor Norges grenser.
Men det er jo det samme argumentet som Siv Jensen og Carl I. Hagen anførte for 10-15 år siden?
Ja, det sier jo sittende Frp akkurat det.
Men sånn rent økonomisk så er det jo ikke ufornuftig på et vis?
Nei, altså det er fornuftige argumenter bak noe sånt.
Men det fremstår så himla useriøst å gjøre det i det alt som er ...
I løpet av veldig få år nå, neste valgperiode, må man begynne å kutte i statsbudsjettene.
For vi må kutte i oljepengebruken.
Så kommer de og sier: Kan vi lage en ny handlingsregel hvor vi kan bruke litt mer?
Ja da, men bare for den økonomiske effekten.
Hvis du pøser for mye penger inn i innenlandsøkonomien, som opererer i norske kroner,
så får du prispress. Da blir det flere kroner som jager de samme varene.
Du får et større inflasjonspress.
Hvis du bare bruker dollarene som står i oljefondet,
og du kjøper maskiner eller biler eller et eller annet i Tyskland ...
Du kan jo kjøpe studieplasser på Harvard.
Ja, men du slipper den komponenten av at du skaper et inflasjonspress.
Du skaper velstand uten å betale prisen, i form av økt aktivitet.
Hva er et argument for? Og dette argumentet er i og for seg et godt argument
for at du kan godt unngå prispress som følge av oljepengebruk.
Når du da bruker penger utenfor landet.
Men kanskje er det ikke det som er spørsmålet.
Kanskje skal vi tilbake til grunnen til at vi har et oljefond,
som er å fordele petroleumsformuen over ulike generasjoner.
I det lyset så er det faktisk ikke så ok. Da er det faktisk å rappe penger.
Du sier faktisk at SV er litt kortsiktig her?
Kanskje til og med sånn at de forsyner seg av andres verdier, til og med.
Det har de jo aldri gjort før!
Ikke visst interesse for å ta bilen og huset til naboen disse folka er.
Vi snakket jo litt om det rett før vi gikk på her, at i hvert fall for min del, så er SV det neste generasjon.
Det er det rareste partiet for meg, av alle, fordi jeg ikke forstår dem.
Og det mener jeg litt sånn oppriktig, at selv om jeg genuint prøver, så forstår jeg ikke SV.
For meg i hvert fall så fremstår de som sånne økonomiske analfabeter.
De gjør ting som de føler er bra, men som du liksom som alle regnestykker sier
at dette gir ikke mening. Altså bygge Nord-Norge-bane eller å skru opp skattene
med de negative effektene det har på verdiskaping, og så lager du mindre kake.
Det viktigste er at bitene er like store.
Ja, og rødt forstår jeg. For rødt legger noen regnestykker til grunn,
og så sier de at ja, vi skjønner at dette koster, men vi vil faktisk dette, sånn ideologisk, vi.
Når mimier sier jeg vil faktisk gjøre formuen til de rikeste mindre, så er det liksom ja ja, ok, greit.
Jeg er ikke enig med deg, men det er litt sånn rett på sak og ikke noe spørsmål.
Da de hadde han Torgeir Knag Fylkesnes som sånn næringspolitisk talsmann, også kjent som et oxymorum,
Og så skulle de forby sånne First Price-varer.
Det syntes de var en kjempeidé.
Og det er jo helt utrolig, for det går utover én eneste gruppe i samfunnet
som faktisk må kjøpe First Price-varer.
Det er de eneste du rammer, for alle andre driter i om det koster 12-14 kr for en pakke Marie-kjeks.
Men fordi de er så opptatt av å begrense kjedemakten og merkevaremakten til disse ...
Ja, men det kunne vi tenke oss å forby. Og så er konsekvensene sånn åpenbart negative.
Det mest typiske med den typen forslag er at de forestiller seg
at det at staten griper inn på detaljnivå i økonomien, kan de oppnå bra ting med.
Men det er jo egentlig en umulighet at staten skal gå ned
og ta masse beslutninger på enkeltbedrifters vegne.
Helt absurd. Og så kan vi se at du kan jo godt stille spørsmålstegn
ved markedsmakten for dagligvarekjedene, men min ryggmargsrefleks på det,
er jo rett og slett bare å legge opp til mer konkurranse.
Det er én ting jeg ikke skjønner mye i den diskusjonen om ...
De er så sinte på disse matvaregigantene, og så lokker du opp tallene deres,
og så ligger de og vipper mellom to og i beste fall fire prosent margin.
Mange næringsdrivende som hadde giddet å drive butikk på de marginene.
De fleste andre bedrifter har vesentlig mer.
Ja, det er klart. Det er en lavmargin-business, så du må kompensere for den lave marginen
med høyere omløpshastighet. Noen steder funker det selvfølgelig fint,
og andre steder ikke like fint. Men hvis vi tar et skritt tilbake, så tenker jeg at hvis det er noe som du liksom ...
Hvis du faktisk skulle ønske deg en ting rent politisk, som er skapende økonomi,
så måtte jo være det at matvarer var så billige som mulig, ville jeg tenkt.
Så jeg tenker jo sånn at det som er elefanten i rommet her, er jo norsk landbrukspolitikk,
som nettopp driver opp matvareprisene, og nærmest er sånn statens krig mot de fattige.
Jeg tror det ligger noe mer der, jeg tror det ligger en sånn veldig regulativ politikk
mellom bonde og butikk også, for jeg ser ingen annen grunn til at det er så komplisert
å håndtere matvarer, og det må gjøres i så mange ledd.
Det er en suppe av ikke bare statlig inngripen,
men at du har disse bransjeorganisasjonene som inngår i et stort kompleks
som er lite endringsdyktig, og vil jeg gjette, temmelig lite effektivt.
Ja, og det er ... Importvernet bidrar jo til å sikre et prisgulv, egentlig, på matvarer.
Produksjonskost er baseline for matvarekost i Norge,
og så legger du på toller og avgifter på alt utenlandsk, så det blir dyrere.
Det betyr jo at maten er dyr i Norge. Uansett hvordan du snur og vender på det,
så er det ikke mulig å få billig mat i Norge, hvis du da ikke harryhandler i Sverige.
Og det grenser nesten til en sånn menneskefiendtlighet, syns jeg.
Ja, det er jo typisk sånn korporativisme. Det er en blanding av næringsinteresser ...
Og næringsorganisasjonenes samarbeid med staten.
Det blir en eller annen sånn ugjennomtrengelig suppe,
som bare hindrer en effektiv konkurranse.
Hadde det vært en friere konkurranse,
så kan det godt hende at de dagligvaremarginene kunne vært på samme nivå,
men med prisene på et lavere nivå.
Jeg går ut fra at du mener bondelaget og småbrukarlaget, ikke sant?
Ja, også dere deres ... Tenk Nortura, da. Det er deres markedsarm, på sett og vis.
Men vi har en tendens i Norge til å tenke på landbruket som sin egen sektor.
Men det er faktisk litt viktig å tenke på dem som næringsdrivende.
Bondelaget er faktisk litt som NHO, det. Det er en sånn paraplyorganisasjon.
For en gjeng næringsdrivende. Og de har fått så mye makt over sin egen sektor.
Til å sette politisk agenda, til å gjøre krav. Og så kommer du da til ...
Hvis vi er enige om det prisgulvet, at det er styrende for matvarepriser i Norge ...
Så er jo politikkens andre effekt at du hele tiden bidrar til å gjøre bøndene mindre effektive.
F.eks. skal du ha melkeproduksjon i absolutt alle fylker, så du må ha det.
Fordi noen teller bruk, og det er bra med flere og ikke færre.
Så du gjør aktivt landbrukssektoren mindre effektiv.
I stedet for at folk fikk ... Ja, og bo- og driveplikt og alle disse tingene.
Alt sammen bidrar til å heve det prisgulvet.
Og så hvis du hadde litt tak og initiativ og tenkte at du skal tjene penger på å være bonde i Norge,
og du tenker at du kjøper opp nabogården og nabogården på andre sida,
kjøper jeg effektivt utstyr,
og så skal jeg være veldig rasjonell når jeg høster og planter og sår og alt.
Ikke lov. Helst drive småbruk.
Og så har man noen andre merkningsinsentiver òg, ikke sant.
For i utgangspunktet, så ... Ok, veit du hva, det er en skikkelig dårlig kornhøst.
Hva gjør bonden da? Nei, de bruker mer penger på vannene
enn det de tjener på å selge kornet sitt, ikke sant. Men det er jo noe de bare må gjøre.
Eller de ender med å gjøre det, men hvis de hadde latt det være, så hadde forsikringsutbetalingen,
den hadde jo vært bedre butikk enn noe annet.
Hvis det bare blir dårlig nok, da. Og det er jeg.
Men der er det noen sånne insentivordninger òg, ikke sant.
For at du blir pålagt å produsere ... Dette kan jeg ikke,
men det er noe sånt pålegg om at du må faktisk produsere?
Du har en sånn avtale på ... Er det ikke noe sånt?
Jeg er litt usikker på hvordan det der henger sammen.
Hvis du driver og produserer noe, så har du ikke lyst til å se alt bare dø, og ikke bli noe av.
Du har lagt mye innsats i det, ikke sant.
Og så er det egentlig fornuftig å bare la det jordet tørke, det kornet dør,
og så kan jeg gå til staten og få erstatning fra staten.
Og det er egentlig kanskje en bedre butikk enn å snu seg rundt.
Og det er jo fordi man får ikke en sånn markedsmekanisme som gjør at:
"Nå er det dårlig med korn, så nå får du mye bedre betalt for det kornet nå enn i fjor."
For det er dårlige forhold, men markedet fungerer.
Nei, og markedet er jo forrykket av at du har en statlig forsikringsordning også,
for den betaler sannsynligvis bedre enn ... Ikke sant.
Ja, den betaler bedre enn alt annet.
Har du en bra kornet, så er det det du tjener best på,
men har du en dårlig kornet, så er forsikringsutbetalinga di mye bedre.
Ja ja. Men altså, når man ser på sånne oversikter over hvor mye subsidier som betales til landbruket,
så er det påfallende det at Norge troner på toppen, mens Sverige ...
Mer eller mindre ligger på bunnen i Europa, og så mye tøffere kan det ikke være
å drive landbruk i Norge i Sverige.
Nei, eller det er klart det er jo det nå, fordi du har disse statlige støtteordningene,
som gjør det ganske tøft å omstille seg, ikke sant. Du har så smal sti du skal gå på.
Så er det en annen ting å se på hvordan narrativ formes.
Når media snakker om det, snakker de aldri om bønder som næringsdrivende.
De snakker om dem som lønnsmottakere, og så begynner de å snakke om hvor mye de kan ta ut til lønn.
Du driver et stort selskap og så velger å ta ut lite lønn fordi du gjør store investeringer,
og hvis du begynner å titte rundt på norske gårdsbruk, så gjør de ganske store investeringer.
Og så er det litt sånn: Ja, men når dere har nedbestalt disse investeringene,
så har dere økt verdiene deres for kanskje en halv million per år.
Og så er ikke det med i regnestykket, at de har bygd seg opp et mye større eierskap
til mye mer verdier. Ja, du kan si det på den ene siden.
Og så kan du kanskje argumentere for at det har du ikke bruk for
på noen annen måte enn for å drive næringen, da.
Hvis du kjøpte en kjempestor traktor, så har du ikke så veldig mye prigatnytte av den.
Men samme det. Det hadde vært interessant om andre næringsdrivende ble omtalt på samme måte.
Hvis du drev ditt eget AS og Dagsrevyen kom på døra og sa:
Faen, har du bare tatt ut 140 000 i lønn i år? Nå kan alle leve av det.
Men gjett om det er mange næringsdrivende som har holdt på sånn i mange år. Og i alle de årene før staten skal komme,
kan drepe dem med skattlegging.
Så har jo veldig mange levd hånd til munn og stått på og jobba 17 timer i døgnet
for å få ting til å funke og gå opp og gå fremover og vokse og alt det der.
Det er jo der SV ... Jeg mister helt taket på hva de tenker på.
Det er så lite innsikt i hvor tungt det kan være å drive næring,
og hvor mye du har ofra tidlig for å få det til å lykkes senere. I hvert fall mange.
Jeg syns det er trist at det ikke anerkjennes mer, altså.
Men det gjør jo det med bønder, så da kan man jo si at det er én gruppe næringsdrivende.
Ja. Det er jo en måte å forstå dette på, egentlig, hvis du begynner å tenke tilbake
på gamle SV-mennesker. Noen av de var faktisk skikkelig lei seg da muren falt.
Ja, gode Berge Furre. Ja, og det sier egentlig bare noe om at de
lever i bakvendt land, og da ...
Ja, de syns jo Chávez også var en ... Det var kanskje Rødt som var tydeligst på det,
men SV også, Lysbakken. Syns jo at ifølge Næss, som tok det opp i denne debatten,
at Chávez var en fin fyr og den bolivarske revolusjonen var topp, topp, topp, topp,
og så går det 20 år, og så er ikke det noe moro å bli minna på.
Nei, sånn er det. Det er skummelt å ha litt sånne globale helter. Vi har jo nesten en liten helt, vi.
Ja, og jeg tror vi står og faller med vår venn i ...
Viva la liberta, carajo!
Ja, ikke sant. Så det er jo ... Ja, det er litt skummelt.
Jeg tror jo kanskje at til slutt kommer hele eksperimentet til å ende i tårer,
rett og slett fordi motkreftene er for sterke.
Men det er jo ... Per i dag er det veldig imponerende resultater
som oppnås i økonomien der.
Sagt på en annen måte: Jeg er mer positiv nå enn det jeg var for et år siden.
Selv om han har noe for seg her, han er inne på noe, liksom.
Men han har klart å få til så mye at jeg tenker at kanskje det går.
Og kanskje argentinerne nå har lært den leksa så hardt
at når de skal gå til valg neste gang, og han ikke skal sitte der lenger,
så finner de ikke en eller annen ...
La oss spørre peronisten om de kan hjelpe oss igjen.
Det er jo det utroligste. At mannen har å opprettholde en høyere
approval rating selv til tross for en tøff innsparingspolitikk.
Det siste som kom fra Argentina, var inflasjonstallene.
Jeg syns egentlig de kan være en fin illustrasjon på situasjonen.
Denne måneden er den årlige inflasjonen falt til 62 %.
Fra forrige forelesning på 86 %. Det sier jo at retningen er veldig positiv.
Men nivået er jo kling jævlig! Den gjørma som Argentina har vært i, er utrolig.
Men det er jo ... Jeg må jo si at av politikere i hele verden ...
Og vi har snakket mye om ny valglov og stortingspartier i Norge.
Jeg kommer ikke til å stemme på noen av dem, og har ikke gjort det på 20 år.
Men jeg har ikke en politiker i hele verden jeg kunne stemt på.
Kanskje man kunne vurdert noen av taktiske årsaker.
Sånn helhjerta stemt på noen? Nei. Bortsett fra vår venn Javier.
Og han er faktisk den eneste politikeren i verden jeg ville stemt på.
Ja, men det er jo riktig at han er jo den eneste politiske lederen som ...
Som fremstår i et liberalistisk lys.
Ja, i vårt lys, da. Altså den eneste valgte lederen, må jeg kanskje presisere.
Men det er jo noen småpartier rundt omkring som man kan finne på.
Selv med den inflasjonen, så har de en fallende fattigdomsrate.
Og høy inflasjon pleier jo ikke å føre til at fattigdomsraten faller noe sted.
Men de må jo ha en økonomisk utvikling der som overgår inflasjonen.
Bare for de som ikke har snakket så mye om Milla i de siste episodene ...
Det renner jo på om aksjemarkedet har vært det sterkeste i verden gjennom denne perioden.
Internasjonale institusjoner har tillit til Millet.
Man får forhandlet vilkår for lån og denne type ting, som Argentina har mer enn nok av.
Ratingbyråene begynner å oppgradere argentinsk statsgjeld.
Det er litt samme historien som inflasjonen, fra dobbel C til trippel C.
For å skikkelig gjøre meg att, til litt bedre.
Ja, nå har du iallfall fått nesa over. Men du må faktisk gjennom.
Jeg ser jo det Millet påstår, at han klarer å ta tida inn i investment grade-området.
Det svakeste investment grade-ratingen er trippel B-minus.
Han skal jo et stykke opp fra der han er. Men det ser jo i og for seg positivt ut.
Men han har bare sittet i halvannet år også.
Ja, utrolig. Han må se litt på tidsperspektivet.
Det er morsomt. Dagens andre innslag om morgentingene er på NRK radio.
Som var artig, da. Men det var jo veldig tydelig hva som var forårsaket i det.
Og det var jo det at Millet dummet seg ut med den krypto-passteggen sin på X.
Ja, og det tror jeg er det punktet vi har som vi oppriktig kritiserer Millet for.
Det var skikkelig ubetenksomt.
Jeg skal snakke med meg selv, forresten.
Han er nok en mer kulturelt konservativ person enn det jeg er.
De driver og snakker om at de slår ned på narkokartellene.
Kanskje det i og for seg er bra, men kanskje løsningen kunne vært mer liberal enn det.
Du kan tenke begge deler her.
Problemet er ikke den narkotikaen de omsetter, det er mafiaen.
Hvor de bestemmer at de ikke er greie typer.
Og du kan jo også gjøre et argument, for jeg må innrømme
at jeg ikke har hørt Millet snakke om sin egen narkotikapolitikk.
Men jeg har jo en viss forståelse for at hvis du først har lover på plass,
så må de i hvert fall håndheves, iallfall når det er reell kriminalitet på andre siden.
Selv om du forbyr noe som ikke moralsk bør være forbudt,
så skaper du likevel virkelige kriminelle.
Sånn er det jo her til lands også. Det er jo det man mener
når man sier svenske tilstander i Norge.
At det kommer en type organisert kriminalitet inn til landet, mye finansiert av narkopenger.
Det kan jo være han tenker som så, at jeg får ta én fiende av gangen.
Så jeg får krangle med alle de andre politikerne først.
Og så få gjøre unna den fighten før jeg terger på meg alle disse kartellene.
For det kan bli en helt annen motstand.
Men det virker som om man setter i gang et program for å utvise ulovlige innvandrere.
Det er også en tosidig greie. Én ting er å ta folk som er kriminelle,
eller som ikke har tenkt å klare seg selv.
En ganske annen sak er å utvise velpensjonerte innvandrere.
En situasjon som er ganske parallell til Norge.
Når ting har ordnet seg i hjemlandet, så kaster vi jo ut veltilpassede familiemennesker.
Det er jo interessant i et land med fødselsrate på 1,4. Snakk om kortsiktighet!
Det er jo helt sprøtt.
Det går litt av gårde fra vår prat om SV. Nesten.
Men - jeg mener, hvem er SV i Argentina? Det er jo åpenbart peronistene.
Skjønt ... Helt uten rødtråd var det ikke?
Det stemmer, det. Sist gang hadde vi jo avgjort at Trond tester rødt.
Skal vi teste det for kommunisme? Da syns jeg vi skal teste Vegard for sosialisme.
Det vi gjør da, er rett og slett bare å ta Aftenpostens tester
om du er enig med et politisk parti, og de tar tydeligvis en etter hvert av landsmøtene.
Jeg tror jeg vant skolevalget for SV i 7. klasse første gang vi hadde politikk og sånn.
Jeg tror jeg fikk 50 % i klassen for SV, for vi hadde en kompis som var SV-er.
Så fant vi ut at det var partiet for oss, i to timer.
Vokste du av de tankene? Ja, jeg vokste ut av det.
Jeg tror jeg var buddhist også på den tida.
Du var en kreativ type, det. Kanskje det fortsatte ikke noe mer?
Når du tar den testen nå, skal jeg telle opp antall punkter som jeg er enig med SV i.
Det er i tilfelle han kommer bedre ut enn meg nå.
Så han fremstår som mindre sosialistisk enn jeg er kommunistisk.
Det kan jeg ikke nødvendigvis leve med.
Jeg mener det er litt gitt.
Kanskje ikke like mye i forhold til SV, men ...
Vi kjører på. Første tema er Nato.
Her er greia at du skal ta stilling til tre påstander og si hvilken du er mest enig i.
Påstand nummer én: Både nå og på lang sikt bør Norges forhold til Nato være som det er i dag.
Jeg tror vi trenger en til i forhold for å sette kontrast til.
Neste påstand er: Det er naivt å tro at Norge kan klare seg uten USA.
Det er i hvert fall ikke SV, det er helt sikkert.
Da kan vi jo teste nummer tre:
Nato er også et redskap for amerikanske stormaktsinteresser.
På sikt er det derfor best om Norge med en europeisk og nordisk sikkerhetsordning,
som er uavhengig av USA.
Det høres jo også ut som SV. Ja, det er jeg enig i.
For vi er jo nå nesten ...
Det er nesten så vi har inntatt det standpunktet på poden.
Men kanskje ikke helt. Hva sier du, Vegard?
Hadde du spurt meg for et år siden, ville jeg svart alternativ to.
Og det tror jeg er tilbøyelig til fortsatt, fordi realismen i Nato uten USA på kort sikt er liten.
Og Trump er et kortsiktig fenomen.
Det eneste som driver deg i andre retningen, er Trump.
Og i de årene han er president, så er vi fortsatt avhengig av USA.
Så jeg tror kanskje ikke det går an å svare så mye annet enn B der, sånn.
Selv om jeg faktisk hadde levd fint med både A og C.
Så her er jeg nok et halvt poeng enig med SV, uansett hva utfallet er.
Men gitt alternativ to nådde du liksom ikke SV-statementen denne gangen.
Oi, så har vi et tema arvet! Det er jo et interessant tema. Det føyer seg over.
Vi har gått inn i diskusjonen om hva SV ønsker å oppnå med samfunnet.
Men da kan vi trekke påstandene.
Påstand én: Det må innføres skatt på arv for å få ned forskjellene.
Det kan være gratis å arve opptil fem millioner, men det må være høy arveskatt på store formuer.
Det høres det ut som SV, eller kanskje litt? Jeg vet ikke hvor de ville satt grensene, men ...
Men la oss ta neste, for å få en kontrast. Det blir feil å kreve skatt på arv.
Som er penger folk allerede har betalt skatt av. Folk må få gi videre det de har spart opp.
Det var nå ikke SV, i hvert fall. Det er helt sikkert.
Siste påstand: Det ble feil at folk får penger uten å betale noen skatt av dem.
Det er rettferdig med skatt på arv fra første krone, så det blir likt for alle.
Jeg må jo si at hvis du først har skatt på arv,
så syns jeg jo den skatt fra første krone er rimeligere enn middelklasseunntak.
Ja. Hele tida. Da får det være et ordentlig spleiselag, da får alle betale.
Jeg har alltid vært tilbøyelig til argumentet om at dette er allerede beskattede penger,
så jeg syns det er urimelig at staten skal beskatte det en gang til, så jeg er helt klart på to der.
Men jeg må jo si til SVs forsvar at hvis du først skal inn på økonomisk effektive skatter,
så er jo arveskatt absolutt av det du bør foretrekke. Skatt på arbeid, arbeidsgiveravgift,
skatt på forbruk, alle de tingene er forbruksdreiende, negativincentivskapende.
Er ikke det i det hele tatt ... Jo da, du har noen tilpasningseffekter og sånn,
men sånn rent økonomisk effektivt er arveskatt sannsynligvis det du bør satse på.
Hvis du skal skattlegge opp til et visst nivå og velge mellom ulike skatter,
skal du sannsynligvis velge arveskatt og en fornuftig formuesskatt og kanskje eiendomsskatt.
Økonomisk effektivitet ... Det er riktig, det er ikke fordreiende.
Men det kan jo på en måte være på hvilken grad økonomien akkumulerer.
Ja, ikke overraskende så var jo dette ditt valg annerledes enn SVs politikk.
Men bare for å ta det økonomiske poenget i det:
Du vil jo, økonom Arne, være enig i at hvis du fikk alternativene på bordet,
og du skal ta inn så og så mange milliarder i skatteinntekter, så du må bruke en skatt ...
Hvis du skulle velge mellom inntektsskatt, forbruksskatt, altså boms, eller arveskatt ...
Å ja, ja, ikke sant. Altså det er ...
Jeg har egentlig litt vanskelig for å svare på det man kanskje skulle tro.
Det har litt å gjøre med at jeg er ikke så veldig glad i det å finstyre skattesystemet.
Men du vil jo gjerne ha en miks som har minst mulig fordreining av økonomien.
Så i så måte kan du si det. Selvfølgelig er det sånn at skattleggere arbeid ...
Så vil du få mindre arbeid. Så det vil være noe som senker velstandsnivået i økonomien.
Mens andre skatter vil ha andre effekter.
Altså det er få skatter som har en liten fordreiende effekt.
Økonomer liker jo gjerne sånne ting som grunnrenteskatter.
I den grad du kunne hatt en koppskatt ...
Det ville vært effektivt, men kanskje vanskelig å implementere.
Men jeg tror det beste argumentet for en arveskatt,
det er jo det uvitenhetens slør-argumentet.
John Rawls greie, at alle starter fra samme sted. At det er en viss sånn ...
Tenker du økonomisk sett at det er en verdi i denne norske ideen,
og den er kanskje veldig norsk også, at man har et sånt premiss?
At det er et poeng i seg selv at det skal være et bredt skattegrunnlag.
For det handler også om en form for utjevning.
At ja nei, hvis det beveger seg, så beskatter vi det, liksom.
Men vi beskatter absolutt alt. Det er inntekt, og det er transaksjoner,
og det er forbruk, og det er bilkjøring, og det er ... Ikke sant.
Så sier du at da ender du opp med at alle bidrar.
Og ulike noen med mer forbruk, og noen med mer inntekt,
og noen med mer arv, og whatever. Men alt skal beskattes.
Nei, altså egentlig ... Jeg er kanskje mest opptatt av det at ...
At jeg gjerne vil ha et lavere skattetrykk.
Sånn sett kan du si at jeg er mindre opptatt av akkurat hvilke skatter du kan akseptere.
Og så kan du si at det vil selvfølgelig være noen ting som er dummere å beskatte
enn andre ting. Selvfølgelig er det riktig.
Men jeg tror i konteksten vår så kan du si at problemet med en arbeidsskatt er at du får mindre grad av ...
Kapitalokkupasjon i økonomien, som også er en kilde til økonomisk vekst.
Det var ikke noe morsomt å snakke med deg, Arne. Jeg vil ha et enkelt svar.
Jeg vil bare ha argumenter for ...
Jeg begynner jo å ane at med de diskusjonene her,
så kommer vi til å bruke røft 50 minutter til på å gjennomføre SV-testen.
Vi får være mer effektive. Ja. Da tar vi vernede vassdrag.
Opp mot påstanden: Skal vi klare det grønne skiftet, må vi bygge ut
mer fornybar energi. Derfor må vi bruke vannkraft til å verne vassdrag.
Men gjøre det på en skånsom måte.
Det mener vi er merket om datteren min, som skriver oppgaver på skolen
og sier at vi skal pumpe mer olje, men gjøre det på en miljøvennlig måte.
Det viktigste er nå å sikre nok kraft og lave strømpriser.
Vi må være villige til å bygge ned mye natur for å få flere store vannkraftanlegg.
Jeg er jo soleklart på siste. Og det er poff, pussig nok. Ikke SV.
Men da går vi videre. Arbeidsliv, hvilke påstander er de mest enige i?
Det er naivt å tro at vi kan jobbe mindre i fremtiden. Tvert imot må vi regne med
å jobbe mer for å få nok arbeidskraft til alle oppgaver som skal løses. Påstand to.
Det er passelig lengde på arbeidsdagene nå. Den som vil jobbe mindre,
kan gjøre det, men må da ta regningen i form av mindre lønn.
Arbeidsdagene er for lange. Det må reduseres til seks timer.
Det må skje uten at arbeidstakerne går ned i lønn.
Bare ut fra økonomisk analfabetisme så er SV selvfølgelig på siste.
Vi skal ha like mye penger, men jobbe mindre. Men dette er der vi var innom sist gang.
Premissene i spørsmålsstillingen er ... Det mangler noe her.
Det som mangler, er individuelt valg. Det er et kollektivt premiss for stillingen.
Enten skal alle jobbe mer i fremtiden, eller omtrent like mye, eller mindre.
Men ikke en sånn "kanskje vi kunne individualisert pensjonsordninger",
"gitt folk mer ansvar", eller mer påvirkning på eget liv og innretning av alderdom og andre ting.
Kanskje 60 % til jeg blir 70. Og så er ikke det noe problem,
fordi jeg ikke er en aktuar som regner på stillingsbrøken din gjennom så og så mange arbeidsår.
Du har en jævla konto med navnet ditt på! Der har det gått inn penger!
Det er oppsparte midler som finansierer pensjonen din,
og så får du bare bestemme selv om du vil ha en lavere pensjon og lengre pensjonstilværelse eller ...
Og apropos arv, så burde jo også opparbeidede pensjonsrettigheter gå i arv.
Det bidro jo også til en incentivordning for å faktisk spare.
Og i dag har vi ødelagt det, gjennom offentlige pensjoner i hvert fall.
Så her mangler det et alternativ, men jeg er nok nærmest til å si
at jeg tror det realistisk sett blir mer ...
Eller det blir ikke mer arbeid i fremtiden, men jeg tror det er det riktigste svaret her.
Altså premisset er galt uansett. Det skal ikke være kollektivt at alle skal jobbe mer.
La-la, Drømmeland-greiene de holder på med.
Vi skal alle være like rike og jobbe mindre.
Vi skal skape mindre verdier, men vi skal ha like mye ut som er bare tull.
Og når du kommer til de økonomiske realitetene,
som er at du må skape verdier for å dele dem, skape verdier for å leve av dem ...
Så hvis det er verdier å skape og mer jobbing fører til mer verdier,
så tror jeg folk vil jobbe mer. Nå er det et sånt kunstig lokk på jobbingen.
Norge har færre arbeidstimer enn hele Europa.
Så ser man jo at verdiskapingen i USA er omtrent korrelerende med
hvor mange ekstra timer de jobber.
Hvis du ikke hadde hatt de begrensningene i arbeidslivet, som også SV er for ...
Det skal være begrensninger på mer enn 42 timer overtid om dagen og whatever ...
Da får ikke folk tjent omt de verdiene, skapt de verdiene som må til
for å ha en høyere levestandard.
Men hvis du hadde valget, så ville mange flere jobbet mye mer.
Derfor tror jeg at det riktigste svaret er nummer én.
Pussig nok, det var ikke SVs santard. Sjokkingelig.
EØS. Og her kan det kanskje bli mer spennende. Nå skal vi høre:
Både krigen i Ukraina og Trumps trusler om tollmur viser hvor viktig EU er for Europa.
Det er synd at Norge står utenfor og ikke har stemmerett.
Norge bør bli EU-medlem, er første påstand.
Her er vi enige med SV. I EU flytter stadig mer makt til overstatlige organer.
Norge må derfor stå utenfor. EØS-avtalen vil på sikt sies oppholdsstatlig.
EØS-avtalen er avgjørende for norsk industri og arbeidsplasser.
Den forenkler også samarbeidet med andre land. Dagens ordning er den beste for Norge.
Her er jeg nok enig med SV. Alternativ to.
Er vi på alternativ to? Ja, ikke EU.
Ideelt sett så bør EØS erstattes med en bilateral frihandelsavtale.
En reell frihandelsavtale, ikke ...
Ja, alternativ nummer to. Og da er du enig med SV?
Spørsmålet om abort er også vanskelig. Hvilken post er du mest enig i?
"Kvinnen må få bestemme selv om hun vil ta abort."
"Grensen for selvbestemt abort må gjelde frem til fosteret er levedyktig, rundt uke 22."
"Kan sammenstilles med: Den norske abortloven gir kvinnen rett til selvbestemmelse frem til uke 18."
"Dette gir fin balanse mellom kvinnens selvbestemmelse og vern av fosteret."
"Det er derfor riktig at kvinnen etter dette må søke om å få abort."
Nå skal jeg være enig med mange som jeg ikke vanligvis er enig med.
Gro Harlem Brundtland og Hanne Skartveit argumenterte for alternativ tre her sånn.
"Det var uklokt å tukle med abortloven,"
"fordi det lukker opp en boks som vi har hatt lukket i Norge i mange år,"
"og det har tjent alle vel." Altså at du ikke har fått en sånn opprivende abortdebatt,
men man har vært enige om at vi har en sånn relativt streng, men uklok abortdebatt.
Også liberal nok til at folk får levd livene sine på en ordentlig måte.
Det argumentet har jeg forståelse for som en pragmatisk tilnærming.
Rent praktisk er jeg enig med SV her, sånn. 22. Så alternativ 1 for min del.
Men ... Og jeg tror egentlig ingen mener disse nemndene er en god idé.
Og i hvert fall ikke SV. Så det derre 18 uker med nemnd videre,
ser jeg ikke noe poeng med. Enten så legger du vekt på fosterets verdi,
eller så gjør du det ikke. Og det å sette en grense et eller annet sted ...
Relativt happy med 22, må jeg si.
Da går vi for alternativ nr. 1. Det er helt i tråd med SV.
Ja, det er faen, altså. Da får jeg kanskje noen å stemme på til valget likevel, da.
Ja, nå tror jeg nesten at du er likt her, med Trond-Trond og rød-rødt ...
Ja, men det beste er at jeg leder på'n på SV akkurat nå.
Supert. Leting etter olje, ja. Da spørs det vel.
Da tror jeg SV-stemmen ryker her.
Påstand nummer én: Europa vil være avhengig av olje og gass i mange år fremover.
Norge må tillate leting etter olje og utvinning i lang tid.
I kontrast til: "Norge må ikke gi nye lete- eller utvinningstillatelser"
"for olje og gass på norsk sokkel".
Her kan vi faktisk spare litt tid! La oss bare gå for alternativ én.
Da går vi bare for alternativ én, som pussig nok ikke er i tråd med SVs politikk.
"Juridisk kjønn", ja. Det var altså morsomt.
"Alle må definere seg som det kjønn vi vil."
"Men det blir fri omfattende om vi skal opprette en ny juridisk kjønnskategori."
"Det finnes bare to kjønn: kvinne og mann."
"Det ble feil å opprette nye juridiske kategorier for personer som definerer seg som noe annet."
"Alternativ tre: Vi må åpne for en tredje juridisk kjønnskategori, ikke-binære,"
"med å få slippe å velge om de skal definere seg som mann eller kvinne."
Her er jo det praktisk sett tilbøyelig til SVs alternativ, som er nummer tre, går jeg ut fra.
Og så hadde jeg håpet at det var et alternativ fire som sa: Kan vi slutte å forholde oss til kjønn?
Bare drit i det. Ikke ha det i passet, ikke ha det noe sted.
Ikke registrer det i offentligheten.
Ja, ok, vi bare anerkjenner at her har folk ulike syn, ulike identiteter. Flott.
Da tar vi bare bort skiltet på døra, og så er det greit for alle.
Kan jeg argumentere mot det her? I passet står det også hvor høy du er.
Hvilken hårfarge du har. Skal vi ta vekk det også?
Nei. Fordi ingen ber om det.
Hvis jeg ber om at høyden min og øyenfargen min ikke skal stå ...
Jeg er jo veldig liberal overfor deg, og jeg mener at du burde få slippe å ha pass,
hvis du ikke vil ha det. Slik verden var før første verdenskrig.
Vi kan godt si det sånn at det kan du, du trenger ikke å ha pass i dag.
Det er helt trivelig å ha. Men hele poenget mitt er at alle disse tingene
er jo markører for å identifisere deg.
Men la oss også være presise på en ting. Nå har du biometriske pass.
Så rent praktisk så kan du identifisere folk absolutt.
Så disse markørene er faktisk ikke viktige lenger.
Helt til du skal sjekke inn på et hotell. Der må du legge fram passet ditt.
De kan ikke sjekke biometrien din.
Men de sjekker jo ikke akkurat passet så jævla nøye heller.
Men jeg tror kanskje de praktiske problemene knyttet til dette ...
Dette opplever jeg som mer ideologiske ting enn praktiske ting for tida.
Jeg har laga id-kort som sier whatever vi har bestemt oss for
skal stå på id-kortet, og så kan det være hotelldokumentasjonen.
Det er alltid lover og regler som sier at de skal holde på passet ditt mens du bor der.
Men ikke sant? For 100 år siden trengte vi ikke pass i verden, og så innførte man det.
Det beste hadde vært å rulle tilbake til et tidspunkt der man ikke trengte å forholde seg til ...
Du er et menneske på jorden du kan reise hvor du vil. Ferdig.
Så er da spørsmålet, når du har disse kjønnskategoriene og en del ikke føler seg hjemme i dem,
Det forekommer meg å være en behagelig og elegant og enkel løsning.
På samme måte som med ekteskap. Du sier: Vet du hva, skal vi bare drite i
at staten blander seg opp i dette? Altså gjør folk som de vil.
Hvis du vil gifte deg med ... Hvis vi tre ville gifte oss, så kunne vi bare
inngå en kontrakt på det, og så ferdig.
Og så kunne alle andre også gifte seg, uavhengig av kjønn eller ...
Jeg har en annen praktisk løsning på det, men den krever litt av folk.
Den krever at du slutter å la staten definere hvem du er. Det er ikke ...
Det er ikke staten som definerer deg som person.
Derfor kan du ikke bruke hva som står i passet ditt som verktøy
for å finne ut av hvem du selv er.
Det må du gjøre helt utenfor hvilke papirer staten har utarbeidet.
Jeg ser dette som et sosialt problem mer enn noe annet,
fordi man hele tiden skal bruke staten til å definere seg selv,
istedenfor å bare definere seg selv som individ.
Og så er staten bare en entitet som du må forholde deg til i enkelte ting.
Kunne jeg bli minnet på hva alternativ én var her igjen?
Alternativ én: Alle må få definere seg som det kjønn de vil,
men det blir for omfattende om vi skal opprette en ny juridisk kjønnskategori.
Nei, det mangler et alternativ her, altså. Kjønn burde bare strykes fra offentlige registre.
Men jeg tror kanskje jeg opplever SVs løsning her som den mest praktiske.
At du bare oppretter en tredje kategori, og hvis du syns det er vanskelig å være i de to første, så kan du bare ...
Fint, da går vi for alternativ tre, og der var du på SV igjen, gitt. Yes, det blir ...
Ja, jeg må jo si at jeg ... Gitt hvordan systemet funker,
og igjen, her mangler det et alternativ ...
Det er for mye press i dagens skole,
men det er å gå for langt å fjerne karakterer helt fra ungdomsskolen.
Ja, jeg må jo si at jeg ... Gitt hvordan systemet funker, og igjen her mangler det et alternativ, gitt at systemet skal være likt for alle og en sånn der ok, kollektiv løsning, så er jeg på alternativ to.
som en kontroll på at skolen fungerer, at eksamener er viktige, kanskje mer.
Som en kontroll på at skolen fungerer og at elevene får med seg det de skal.
At det faktisk er meningsfull bruk av tid og ressurser.
Men det burde jo egentlig være slik som du kan med velvilje lese inn i SVs alternativ her, som er nummer én,
at elever er ulike.
Nå tror jeg ikke det er det SV mener, jeg tror absolutt alle elever skal være
slik en eventuell ulik elev skal være, og så skal alle ha sånn koseskole.
De tenker at elever er ulike, men det er noe dritt i det om elever skal være så like som mulig.
Jo, men SVs koseskole er jo et begrep, og de har jo ødelagt skoleetaten i Oslo f.eks.
Med sånn ideologisk vanvidd. Så SVs løsning er sånn helt horribel.
Det er virkelig helvetesskolen. Så alternativ to.
Ja, men det burde jo vært slik at skoler og foreldre og elever
hadde mulighet til å innrette skolene sine for ulike elever.
Og at du kan få autistene ett sted og ...
Da burde du kanskje hatt inntaksprøver på høyere skoler?
Ja, det hadde jo gitt mening at du fjernet deg fra denne ideen om
at alt er standardisert og sammenlignbart og sånn.
Men du sier at for vår skole eller for vårt universitet så må du passere denne testen eller dette intervjuet.
Eller enhver form for inntakskriterium
som en skole ville ha, og som de kunne kommersielt operere med.
Men da sier vi altså alternativ nummer to, og det var jo ikke på ...
Vi drar med SV. Interessant. Vindkraft, det blir spennende.
Alternativ én: Det må bygges ut veldig mye mer kraft enn i dag.
Staten må få i gang mange vindkraftprosjekter, både til havs og tørrlands.
Alternativ to: Vindturbiner på land i Norge har ødelagt naturen.
Vi bør ikke bygge vindkraft på land eller nær kysten.
Unntaket er små anlegg i industrialiserte områder.
Alternativ tre: Vi er avhengig av noe kraft fra vind,
men kommunene bør kunne legge ned veto for å kunne unngå lokale konflikter.
Ja, her er jeg uenig i alle alternativer, og minst uenig i tre.
Da går vi for tre, som ikke var ... Nei, på lag med SV.
Men det det burde vært, var jo bare næringsfrihet her, ikke sant? Og ingen subsidier.
Havvind er bare tull uansett, men landvind kan jo gi mening enkelte steder.
Du kan tjene noe penger på å selge strøm og lage det,
og da må du også kompensere de som får ulempene av vinden.
Da kan det i en gitt kommune være at du kanskje innbyggerne får
en del av overskuddet fra vindmølla fordi de lider under naturtapet,
men de tjener på inntekts...
Men da foreslår vi at vi endrer utredningslovverket litt først, for det kom det en endring på her.
Idet kommunen sier ja til å utrede, så er det det selskapet som vil bygge,
som skal velge hvem som skal utrede og betale de.
Hvis resultatet av denne utredningen blir positivt, så kan ikke kommunen si nei.
Det er den nye finurligheten som staten kom med for noen måneder siden.
Det er artig. Jeg kan et felt hvor jeg tror
du ville overrasket meg veldig om du var på linje med SV, for det er private i velferden.
Jeg tror vi bare kan ta den med en gang.
Det var nok ikke i tråd med SV, nei.
Samtykkelov. Alternativ én: Vi trenger en samtykkelov som sier at seks bare er lovlig om begge parter
har gitt aktivt samtykke. Mange som blir voldtatt, fryser til.
Manglende samtykke må være nok til å definere handlingen som voldtekt.
Mot alternativ: En samtykkelov kan føre til en omvendt bevisbyde,
hvor tiltalte må bevise at samtykke er gitt, men man risikerer ...
... også bli dømt for voldtekt pga. misforståelser.
Dagens lov om voldtekt er god nok mot alternativ tre.
Loven om voldtekt kan godt strammes inn, men selv om intensjonen er god,
er det ikke naturlig at det må ha et aktivt samtykke.
En burde i stedet få inn i loven at nei er nei.
Ja. Så én kan vi avskrive med engang. Samtykkelov er en dårlig idé.
SV-loven er en dårlig idé.
Og så er det litt spørsmål om man skal gå for to eller tre.
Jeg tror kanskje tre er alternativet jeg intuitivt heller mot der.
Det er klart, dette er en bryneproblemstilling i den forstand at åpenbart er jo seksualitet ...
Det er jo en arena for samtykkende voksne, men så er det jo ikke sånn
at folk inngår en sexkontrakt hvis de skal ha sex. Det er ofte en spontan greie.
Nei, og det er så mye sånn sosial dynamikk involvert, og rollespill og hva det nå er,
Du får, ja ... Bill Burr gjør en veldig bra greie på akkurat det der.
Og det er på den "No means no".
Én ting er hvis du leser det i et transkript, men ...
Det var ikke sånn hun sa det, som dere leser det opp nå.
For hun sa: Oh no, oh, you're so bad, no ...
Hun har fremdeles sagt nei i dette transkriptet, ikke sant?
Vi tar alternativ nr. 3, som ikke er på SV.
I en viss forstand så slo du jo Trond her, for du hadde tre punkter hvor du var enig med SV,
mens Trond bare hadde to punkter hvor han var enig med Rødt.
Og jeg har bare ett punkt jeg er enig med SV i, og det betyr egentlig at ...
Nå har vi ikke testa Vegard på Rødt her.
Hvis vi sier at han er mindre kommunist enn meg, men jeg er mindre sosialist enn han ...
Det var interessant. Jeg går ut fra at Aftenposten ikke mente vi skulle stemme SV.
Vi skal slå opp her. Du er uenig med SV i mye. Du er neppe noen SV-velger.
Nei, jeg er bare tryggende.
Alt dette pratet om SV, de har jo alltid vært glade i den nordiske forsvarssamarbeidstanken.
Men i dag, på innspillingsdatoen, så er det en kar som heter Fabian René Hoffmann,
som har en kronikk i Oftenposten hvor han begynner å diskutere muligheten for en nordisk atombombe.
Det tror jeg nok neppe SV er for, selv om de er for et nordisk forsvarssamarbeid.
Men jeg syns jo det er karakteristisk for hvor mye verden har forandret seg.
Politikerne i Stortingspartiet har liksom ikke blitt helt kommet dit
at de har sagt ja til kjernekraft, men så begynner debatten å gå på kjernevåpen.
Ja, men det er ... Life comes at you fast.
Polen snakker også om lite grann atomvåpen nå.
SV må jo være illsinte på Olof Palme!
Ja, det skulle man tro. Jeg kjenner at det er akkurat det spørsmålet jeg vil få en journalist til å stille.
På et sånt prinsipielt grunnlag, og det sier jeg vel egentlig mest bare for debattens skyld,
men du kunne jo reise spørsmålet, siden dette neppe er billig:
Hva er den beste sikkerhetspolitikken i Norge? Er det å gi penger til USA?
Ukraina, så de kan skyte på russerne, eller er det å "funde" et atomvåpenprogram?
Det jeg har stussa litt på, er hvorfor atomvåpenprogram er så inn i helvetes dyret.
Det har jeg faktisk ikke helt skjønt. Tar du Frankrike og Storbritannia og USA,
så er det en 24/7-beredskap, alltid en stille ubåt et eller annet sted i verdenshavene,
som kan gjøre hevnangrep hvis noen kødder.
Det skjønner jeg at koster penger, og du skal ha masse systemer på plass.
Å ha seks interkontinentale ballistiske missiler i en bunker under Slottet,
og at alle vet at hvis dere kommer til oss, så ryker Moskva, det blir glass.
Det kan jeg ikke skjønne at skal koste ...
Måten man fremstiller en del av råmaterialet på,
er jo kjernekraftverk som skrus om litt,
og da begynner de plutselig å produsere det man trenger for å lage kjernekraft.
I utgangspunktet er det jo en energiproduksjon som foregår.
Ja ja, og det var jo Tsjernobyl. Der produserte man jo kjernevåpen også,
som økte risikoen.
Det diskuteres faktisk i denne kronikken. Han nevner jo det at Sverige og Finland
har jo kjernekraftverk. Men så mener han samtidig at de har ...
Teknologien er jeg litt usikker på, men han sier at fordi disse kraftverkene
har en sånn høy brenselseffektivitetsrate, så vil de ...
I liten grad produserer de riktige isotopene ved å lage kjernevåpen,
men det er kanskje det du snakker om, Trond. De må bare skrus om litt.
Ja, det er egentlig det det går på. Bare skru dem om,
og så blir de mindre effektive og lager isotoper som kan brukes.
Ja, du betaler for det i form av litt mindre output, men ok.
Men hva syns dere? Jeg kan egentlig begynne først.
Det er ikke noe dårlig at de forslagene kommer på bordet,
men jeg tror ikke dette blir noe av, og jeg tror ikke at det er fornuftig egentlig.
Men verden er i bevegelse, så det som ikke ser fornuftig ut i dag,
kan jo se fornuftig ut i morgen.
Jeg mistenker at den Trump-perioden kommer til å være over på et tidspunkt,
før noen liksom har fått snudd seg rundt tilstrekkelig til at ...
Det er ingen som rekker å gjøre noe, det er ...
Det insentivet som er skapt av Trump her, har vekket mange nok tilstrekkelig til at
jeg gjetter at land som Polen og Tyrkia, som enten har en veldig kniv på strupen
i form av Russland, eller opplever seg å være litt på kanten av Nato eller USA-alliansen
eller hva det nå er for noe ... Jeg tror argumentet der for å ha egne kjernevåpen
er en del sterkere enn det er i Norge og Sverige og Danmark, liksom.
Ja, og da gjetter jeg at om 20 år så har du tre-fire nye atomvakter,
som er typisk land som Polen, Tyrkia ... Uallierte land som Brasil eller India ...
Unnskyld, India har det, men folkerike, store land med en økonomisk ryggrad,
som også opplever seg å ikke ha sikre allianser og kanskje også risiko i nærområdet.
Det er spørsmål om du skal ha et program, eller skal du ha ett atomvåpen
som du bare kan true med. Du trenger egentlig bare ett.
Men det er ikke helt sant, vet du. Jeg tenker at hvis du har én stor bombe
som på en måte kan lage Kreml-krater, så ...
Jo da, men det er litt med ... Det er to aspekter av kjernevåpen.
Du har det du kaller taktiske, og det du kaller strategiske.
Strategiske er å jevne byen med jorda, og taktiske er å ta ut et ...
En hel slagmark. Kommer panservognene rykkende fram
i svære formasjoner, så kan du sende taktiske atomvåpen og annullere hele slagfeltet.
Jeg hørte en sarkastisk definisjon på at taktiske atomvåpen hadde den definisjonen
at de sannsynligvis ville være detonert i Europa.
Det er mye sant i det. Jo, men spørsmålet er sånn ... Ta Storbritannia og Frankrike.
Israel og de atommaktene som er, la oss si, små atommakter ...
Samtlige har 100-150 stridshoder. Fordi du må ha en reell kapasitet.
Du må ha ... Hvis den ene du har, feiler, så er det dritt.
Og du må ha mulighet til å nå flere mål, og du må ha en troverdighet
i den trusselen du representerer, som er at dette er mer enn en én-knapp og one-shot.
Og hvis du først skal begynne å produsere noe,
så er det sjelden lønnsomt å produsere én ting.
Så du produserer 100 eller 200 av det, og så putter du det på et troverdig leveransesystem.
Og så sier du at "nå har vi dette". Her kan dere komme og se på det.
Slik fungerer det. Her er en prøveoppskyting med et tomt stridshode.
Nordland driver og skyter ting over Japan hele tida.
Dr. Strangelove ... Jeg kom egentlig til å tenke på den,
for det fløy en B-52 over byen her en dag.
Så er det morsomt at han er den amerikanske flyvåpensgeneralen
som sier at det kan fly så lavt at du kan ikke få den steke kyllingen i hønsehuset.
Noe av plottet i Dr. Strangelove er jo nettopp det at Sovjetunionen
ikke har klart det økonomiske presset fra opprustningen.
De automatiserer det at ethvert kjernefysisk angrep på Sovjetunionen
vil utløse så store kjernefysiske sprengninger at man effektivt dreper livet på planeten.
Det er vel egentlig nesten noe sånn man måtte sette for seg ...
Ikke akkurat drepe alt livet på planeten, men man ville sett det for seg i Norden
at du har en viss kapasitet som er sånn at du sier at blir Norden overkjørt, så ...
Så kommer det ut og svir.
Ja, og bare for å avslutte poenget, ikke sant. Har du ett sårbart punkt, som er den ene bomba di, og de klarer å ta ut den, så er du screwed, ikke sant. Og hele fokuset deres vil være å ta ut den.
Så du må ha en troverdighet i at det kan leveres på en måte du ikke klarer å stoppe.
Og det er jo derfor både Storbritannia og USA og Frankrike satser på et ubåtvåpen.
Så det ligger alltid en ... I Storbritannia heter det trident. At du har en ubåt ute, alltid under vann.
Alltid under vann, og når som helst, hvilket år som helst som du angriper Storbritannia,
så ligger det en forseglet konvolutt med statsministerens ordre,
og hver ny statsminister legger inn en ny konvolutt i de ubåtene.
Og da er den ubåten autonom og handler på Storbritannias vegne.
Som den dommedagsmaskinen.
Det er selvfølgelig verdt å legge til at spredning av atomvåpen er jo en uheldig greie.
Spørsmål da hvor realistisk er det å hindre det, for nå er jo insentivet
fra Trump og Ukraina-greiene, når man har gått inn på Budapest-avtalen med Ukraina,
fått dem til å gi fra seg atomvåpen, og så holder man ikke de avtalene,
og sikkerhetsgarantiene gjelder ikke fra noen av maktene som underskrev den ...
Da er spørsmålet: Ja, ok, hvis vi ikke kan stole på atommaktene ...
Det er jo nettopp det du ikke kan gjøre her, og det er fem av dem som har signert på dette, av ni.
Du kan ikke stole på én eneste av dem, for den sikkerhetsgarantien var ikke verdt
papiret den var skrevet på. Og da er spørsmålet for Ukraina:
Ja, nei, men skal vi satse på nye avtaler med disse folka,
eller skal vi kanskje bare ha atomvåpen selv?
Det tror jeg ... Kanskje det blir atomvåpen selv.
Jeg mistenker at de kanskje har noe gammel infrastruktur igjen nå,
som gjør at det blir fullt mulig å utvikle ganske raskt.
Og kjernekraftverk og allting, så det tror jeg ordner seg.
Var vi i mål med SV og atomvåpen og Dr. Strangelov da?
Jeg tror det. Jeg tror vi fikk sagt ganske mye i den episoden.
Da får folk ta en god dag. Takk for i dag. Ha det.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne noe bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.