17.03.2025
00:00 / 34:19
E078
34 min
10
klar
Sammendrag (Grok): økonomiske og politiske temaer som statsbudsjettet, NAVs budsjettøkning på 8,8 %, og bruken av oljepenger i Norge. Tar opp hvordan offentlige kostnader, som trygder og pensjoner, øker raskere enn prisveksten, og hvordan dette utfordrer velferdsstaten. De reflekterer over systemets favorisering av middelklassen, jobbsikkerhet og lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor, samt mulige reformer som å privatisere velferdsytelser. Diskusjonen utvides til internasjonale forhold, inkludert Trumps økonomiske politikk og dens potensielle innvirkning på finansmarkedene og Norges oljefond.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for de politisk hjemløse.
Og alle andre som kanskje trenger litt påfyll. Og friske innspill.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Jeg fikk sagt det om Ron Reagan. Fin fyr, han. Dum cowboy fra Amerika.
Du Arne, du som kan økonomi og tall og sånn. Det er lov å prøve seg.
Hvor mye økte statsbudsjettet med prosentvis fra 2023 til 2024?
Det økte nok ganske mye, for handlingsregelen tilhørte ganske mye vekst.
Ja, det er sånn ca. 7 %. Ja, det kan stemme, det.
Hvor mye tror du da Nav-budsjettet økte med?
Det har jeg forberedt meg på. Det var 8,8 %, så det var litt mer.
Akkurat deg er faktisk veldig interessant.
Det er en sånn effekt som vi har vært inne på flere ganger her.
En del kostnader over statsbudsjettet, altså herunder Nav-utbetalinger, øker jo ikke med piggstinger.
De øker jo mer lønnsnivået.
Når vi snakker 8,8 % av økning for Nav, så er det snakk om 635 mrd. kr i året.
Som er mer enn oljepengebruken.
Det er ganske god chunk-penger. Oljepengebruken er 25 % av statsbudsjettet.
Så her er det et så kjapt hodeoverslag.
Det er i hvert fall 30 % av statsbudsjettet som går over Nav-budsjettet.
I Nav-budsjettet så er det jo da trygder og alle ytelsene som folk får,
og de lønnsjusteres også, ikke sant.
Men dette må forsvares litt, da. Jeg hørte på en podkast med Brenna,
og da sa hun at det er jo ingen som jobber i Nav som ikke gjør en bra jobb.
Oi! Nei, det var en offensiv påstand.
Ja, det var det også, men ... De gjør en god innsats, tror jeg var hennes ...
Og det tror jeg er en tryggere påstand. For jeg tror jo jevnt over,
og det er jo min opplevelse fra byråkratiet også, at folk opplever jo selv
at de gjør en oppriktig og ærlig, og et forsøk på å gjøre det bra og riktig,
og så er det litt at det er systemet som fanger deg, ikke sant.
Du jobber hardt for feil sak, eller et eller annet sånt?
Det skal sies. Vi kan jo ta med. Jeg har en gammel kjenning som fikk jobbet på den.
Han kom inn med brask og bram og hadde drømt om å gjøre ting bedre.
Og han var så upopulær etter tre måneder at han leverte oppsigelsen.
Fordi - du skulle ikke prøve å gjøre noe der, nei!
Det kunne du drite i.
Kontoret han het med Atle Antonsen, han mente at det var en mild underdrivelse.
Nyhetsak ut i nettavisen, så SM nevnte det at alle i Nav-ledelsen tjener
mer enn 1,5 mill. kr, som er over dobbelt av snettlønnen i Norge.
Som er ... Ja, antyder jo kanskje det at man vet å ordne seg i det offentlige også?
Ja, man gjør det. Og så kan man jo diskutere, da.
Fordi at du kommer jo jevnt over bedre ut av det i det private, som nominell.
Det finnes et argument som sier at hvis du skal ha flinke folk til offentlig sektor,
så må du faktisk betale markedspris, eller noe i nærheten av.
Eller i hvert fall nå det opp til knea.
Jf. noen batterifabrikker som vi skal inn på seinere,
så er det jo enklere i privat sektor med statsstøtte og får godt betalt, enn det er i Nav.
Ja, men samtidig er det ikke sånn at det er nevneverdig på sånn medianlønnsnivå.
Når det gjelder jobb, så er det ikke noen særlig forskjell å snakke om
mellom private og offentlige lenger.
Så er jo problemet at i det private så ligger det en betydelig høyere risiko
enn det det gjør i det offentlige, hvor du kan miste jobben i det private.
Du kan bli permittert. Det er ikke noe som heter permittering av offentlig ansatte.
Nei, og det er ikke bare jobbsikkerheten. Det er også pensjonsrettighetene du bygger opp
i offentlig, som er til dels ganske mye bedre enn det ofte er på privat side.
Da kastes jo statlige penger, eller skattepenger, inn i ekstra pensjon
til offentlig ansatte, og det er jo ikke en ...
Og det har jo vært et problem i mange år. Nå er det ikke sånn lenger, tror jeg.
Sånn som Statens pensjonskasse har jo sin egen lov, ikke sant.
Men sånn i gamle dager så var jo ikke SPK fondert i det hele tatt.
Da var det jo bare "tar dere inn på statskassa, så får dere det ut av statskassa".
Så det var bare en post på statsbudsjettet, det. Siden 2012 eller noe sånt noe,
så du har begynt å gjøre en ordentlig pensjonskasse ut av det, da?
Men litt tilbake til der vi begynte, for det var jo noen flere tall på dette her.
Når man begynte å ta vekk prisvekst og sånne ting i det offentlige, og så sier man at altså ...
Budsjettet økte med 58 milliarder, men hvis man tok vekk prisveksten,
så var det fremdeles 22 milliarder ekstra, og det var bare omtrent til ...
Det var mer utbetalinger til flere arbeidsledige, flere på arbeidsavklaringspenger,
flere på trygd, litt mer på pensjoner.
Ta dette veldig seriøst og grunnleggende. Riktignok sitter vi her på en pod hvor
noen av hver av oss kanskje syns man skal være forsiktig med offentlig pengebruk.
Derfor føler jeg behov for å peke på debatten på NRK for et par episoder siden,
som påpekte at fremover kommer de offentlige utgiftene til å øke mye mer
enn de offentlige inntektene. Som betyr at det kommer til å være budsjettkrasjon
som politikere nå har blitt ikke vant til å følge.
Det er rett og slett sånn at hvis du skal ha litt vei i vellinga,
så er du nødt til å spare inn der hvor det er noe å hente.
Den aller største posten på statsbudsjettet, det er folketrygden.
Det er der pensjonene kommer, og der sykelønnen og alle ting kommer.
Så jeg tror jo det vi ser for oss, og det er egentlig bare å se ...
Egentlig bare å forberede seg på det.
At det må en annen type reform til innenfor folketrygden, Nav-systemet.
Som gjør det at Norge er rustet for fremtiden.
Jeg tenker at en naturlig måte å gjøre det på,
er kanskje å gjøre ytelsene fra Nav likere for folk.
Du kan si det at alle får det samme på Nav. Hvis du vil ha ...
Sykeforsikring, pensjonsforsikring, whatever,
så må du fikse det på egen hånd i det private markedet.
Da er vi tilbake på den diskusjonen vi har hatt mange ganger
om at velferdsstaten er en sånn innretning av, med og for middelklassen.
Hvis du tjente 900 000 da du var yrkesaktiv, så skal du ha 750 000 i pensjon.
Hvis du tjente 450 000 da du var yrkesaktiv, så skal du ha 312 000 i pensjon,
fordi det passer middelklassen skikkelig.
Det er dritbra.
Og da setter du jo et segment av befolkningen i stand til
å ikke ta ansvar for eget liv som kunne tatt ansvar for eget liv,
mens du gjør veldig lite for å løfte de som faktisk kunne trengt litt hjelp.
Gjelder ikke denne 6G-regelen når det kommer til pensjon?
Jo. Fordi ... Nå husker jeg ikke hva grunnbeløpet er lenger, da.
Jeg tror det er en 12G-regel, men ... Da er vi oppe i 1,3 mill. eller noe sånt.
1G er vel fort 110 000-120 000-14 000.
Ja, jeg tror faktisk den har blitt enda mer.
Men det er en sånn ... Så minstepensjon er styrt av G, ikke sant?
Og så tror jeg at du har et tak på pensjonssparing og den type ting.
Og jeg ser det jo på sykehuset der jeg jobber,
for nå har man jo pålagt en sånn lederlønnrapportering, ikke sant?
Og er du direktør på et sykehus med 30 000 ansatte, så tjener du en del mer enn de grensene.
Du ser jo den derre cutoffen ganske tydelig.
Og på pensjonsytelser. Men det understreker jo bare poenget jeg gjør,
av for og med middelklassen. Alle skal være middelklasse til slutt.
Bortsett fra hvis du var litt for fattig, for da skal du ikke være det.
Da skal du fortsette å slite til den dagen noen graver deg ned, får dine oppsparte midler.
Og hvis vi får det til, så skal vi gjerne beskatte det også. Gravferdsskatt er jo ...
Helt utrolig. Det er ingenting som er mer nedre.
Det er så drøyt.
Jeg måtte sjekke, grunnbeløpet per nå er 124 028 kroner, og gikk opp noe 15.3.
Men nå skal dere høre, da vi var inne på statsbudsjett, så er statsbudsjettprosessen i gang.
Mens vi sitter her, så er regjeringen i konferanse. Den foregår 10.-14.3.
Finansdepartementets anslag for norsk økonomi, det er ganske vennligsinnede.
For de sier at neste år skal man ha en konsumvekst på 2,8 %, og BNP skal øke 2 %.
Altså Fastlands-Norge skal jo litt ned på totalen.
Kanskje det mest vennligsinnede, og det er ikke i år, men neste år,
da venter de at boliginvesteringene skal øke mer enn 20 %.
Det kan jo se ut som om rentenivået ikke kommer ned i det tempoet
som folk har trodd. Og så ser jeg når det er ute og sier at det blir ikke noe rentekutt i år.
Ja, for her er det verdt å spille inn at en veldig stor del av fundamentet
for Vedums finansministergjerning var basert på råd fra departementet.
Og byrået der du jobber hadde jo helt andre anslag enn departementet.
Og det var sånn ganske absurde avvik også.
Jeg tror Vedum hadde fått beskjed om at boliginvesteringene skulle opp med 10-20 %,
og SSB mente at det skulle ned 10 %.
Og hvis policy legges basert på det ene rådet og ikke det andre,
så får det ganske store utslag i virkeligheten.
Vi lever jo en litt mer spennende verden enn det vi har vært vant til.
Og da tenker jeg mer i retning av en type mulig handelskrig, f.eks.
En type reversering av globaliseringen.
Begge disse tingene vil jo trekke i retning av svakere økonomisk vekst
enn det man ellers ville hatt.
Men ikke bare det. Det er jo mulig, det, at den politikken som føres i USA om dagen,
som i hvert fall i mine øyne kan virke mest som selvskading,
kan jo finne på å knekke finansmarkedene. Og som vi alle vet, så er jo ...
Jo, oljefondet investerte i finansmarkedene.
Der har jeg et spørsmål til deg, for jeg sendte deg en link og ba deg høre på dette.
Så kom du med en forklaring. Dette må vi ta live, siden du er inne på temaet.
Jeg kan godt dra den kommentaren. Det var en link til en podkast.
Jeg lurer på om det var den gamle Finance Bros? De hørtes litt sånn ut.
Er det reason du spør? Ja, nettopp. Ikke sant.
Men i hvert fall, så er det sånn at ...
Utgangspunktet var at det var en teori om
at Trump ønsker å bytte aksjemarkeder mot det de kalte Bond yields.
Og at teorien var ok, aksjemarkedet kan falle litt mot at Bond Yields går opp.
Det var kanskje det første jeg stilte meg spørsmålet om.
Jeg kan godt gjenfortelle den historien som de karene fortalte.
Den er veldig fin i den forstand at den stemmer godt overens
med de bevegelsene vi har sett i finansmarkedene.
De tar utgangspunkt i amerikansk politikk, og så gjør jo amerikanere det.
Så sier de at denne magabevegelsen, det er jo ikke folk som har
store formuer og høy inntekt og sånne ting.
Han kan godt ofre aksjeverdier, eller for den saks skyld verdier i boligmarkedet,
og det kommer ikke til å gå ut over oppslutningen hans.
Så er spørsmålet hvorfor han skulle gjøre det, og det ga de typene et veldig enkelt svar på.
Det er fordi at hvis du dreper aksjeverdier, eller andre aktive for den saks skyld,
så vil det være veldig deflatterende, og det vil være deflatterende for økonomien.
Fordi du får en formueseffekt.
Folk som er rike nå, er litt mindre rike i morgen, hvis aksjemarkedet tanker.
Det i sin tur ... Det er som sådan en bra ting.
Men noen av følgene kan være bra.
Det neste markedet som kommer til å bli påvirket, det er rentemarkedet.
Nærmere bestemt obligasjonsmarkedet og markedet for treasures, altså amerikanske statsobligasjoner.
Det du kan se for deg, hvis aksjemarkedet tanker,
så kommer folk til å etterspørre statsobligasjoner.
Så betyr det at kursen på dem går opp.
Og siden dette er fastrentepapirer, så betyr det at lange renter går ned.
Som gjør det bedre for USA på den måten at de kan refinansiere gjelden sin billigere.
Tidligere har vi vært inne på hvor mye USAs statsgjeld var verdt.
Ni dollar per innbygger per dag i renter.
Og tilsvarende en verdi av statsgjelden på fem millioner olympiske svømmebasseng
fylt med øl til vår butikkpris.
En billion dollar ish.
Mange billioner, egentlig.
Ja, i renter. Og i renter, ja, selvfølgelig.
Men gjelden er selvfølgelig tilsvarende mye større.
Så det betyr at Trump kan på en måte snike seg rundt det problemet at USA har så himla stor stat.
Hvis han bare klarer å refinansiere reellen sin til lave renter, som er nice.
Og ikke nok med det, men hvis du får lave renter i USA, så vil det også svekke dollaren.
Og det vil jo øke konkurransekraften for amerikansk næringsliv.
Og så tenker Trump at jeg tar heller det. Jeg vil heller ha refinansiert reellen billig.
Jeg vil ha konkurransekraft, jeg vil eksportere. Jeg importerer mindre.
Og så aksepterer jeg at de rikingene som sikkert stemmer på demokratene nå iallfall,
har trykt på formuen sin. Det er greit nok.
Det var ett element der som pekte på at et formuesfall ville være deflatorisk.
Og deflatorisk, hvis du har gjeld, det kan jo være litt skummelt.
Det er jo sant. Jeg har ett poeng til.
Cirka halvparten av amerikanere har en såkalt 401K eller Rothieray, eller en kombinasjon.
Det er pensjonssparingen deres, og den står på børs.
Det kan nok godt hende det kommer en resesjon nå.
Han gjør det han kan for å lage den, i hvert fall.
Ja, han gjør det. Og så er det en greie ... Jeg hørte på en podkast med han ...
Han sier at det var en fyr som hoppet opp tidlig i 70-tall, altså en teori.
Amerikansk økonomi har en utflating hvert femte år.
Om ikke det går nedover, så flater det i hvert fall veldig ut.
Og det varer mellom én og fire kvartaler før den stiger igjen.
Og så stemmer jo det per nå, i utgangspunktet, da.
Så litt dårlig politikk da, så blir det fort at det blir negative tall.
Å ja. Men nå har jeg lyst til å skifte fokus.
Én ting er hva som foregår i staten, men jeg vil ta med det som bakteppe.
Jeg har lyst til å knytte det til praten vi hadde om budsjettprosessen i Norge,
som nå er i gang med regjeringens høst-mars-konferanse,
som mer eller mindre starter budsjettprosessen for statsbudsjettet i Norge.
Vi har alle fått med oss at verdien av oljefondet i kroner har økt veldig mye de siste årene.
Mye av det har skyldtes en svekkelse av kronen.
Det er ikke det borti 25 % eller noe?
Hva du sammenligner med det ... Jeg tenkte sånn som der oljefondet sluttet i 2024 ...
Så kan du si at grovt sett, så kan man innenfor handlingsregelen bruke 600 mrd. kr
av oljepengene på statsbudsjettet. Det er ganske mye penger.
Ikke like mye som Nav-budsjettet, men begynner å ligne ganske mye.
Du hadde merket det i min privatøkonomi, i hvert fall.
Men så tenker jeg at hvis vi nå forestiller oss at ja, om det er Trump eller noe,
Og så hvis vi tenker å sette de internasjonale finansmarkedene tanker,
da kan vi si at verdien på oljefondet går tilbake til 1919-nivå.
Med andre ord: bruken i 2020.
Og den var på 300 mrd. kr, altså bare halvparten, egentlig.
Fondet har jo faktisk doblet seg på fem år, som er utrolig.
Men hvis du vinkler det litt negativt, så betyr egentlig at skulle det skje ...
Og du følger handlingsregelen, og har selvfølgelig litt handlingsrom,
men hvis du skulle gjøre det, så betyr det at politikerne
er nødt til å spare inn på statsbudsjettet hele oljepengebruken fra 2020.
Og det kommer til å bli jævlig spennende.
Jeg har et røft forslag, i hvert fall ett kutt forslag,
og det er at man sier at vi endrer den grensen som vi har i dag
for ledighetstrygd og arbeidsavklaringspenger, og sier at fra nå av så er det ikke 6G, det er 5G.
Det betyr at du må klare deg på 400 000 istedenfor 500 000 før skatt.
Det er ikke middeltillassens store, våte drøm, dette her,
men jeg tenker at den middelklassen som treffer 6G og oppover i inntekt,
de har faktisk råd til å tegne seg en liten forsikring privat.
La oss gjenta det vi har foreslått tidligere, som en sånn antimisk ...
Velferdsstaten er en middelklassegreie, fordi retorikken er veldig ofte
at vi må ha en velferdsstat fordi vi skal ta vare på de fattigste.
De som faller mellom stolene, de som ikke klarer seg selv.
Resultatet, når du ser det i praksis, er at den velferdsstaten vi har,
er en velferdsstat av og for middelklassen.
Det er mye gunstigere å være middelklasse enn å være fattig eller vanskeligstilt
eller lav IQ, eller hva det nå er for noe.
Den rimelige modellen hadde jo vært at velferdsstaten var en ...
Et sikkerhetsnett, som også er et argument
som jeg kan se for meg at Gaute Skjervø i AUF ville brukt.
At vi må ha et sikkerhetsnett.
Ja, ok, la oss finne ut hva et eksistensminimum i Norge er.
Eller kanskje til og med i ulike byer og ulike steder.
Men hvis du har 23 000 utbetalt i Oslo, så har du et eksistensminimum.
Da får du betalt for en leilighet, du får kjøpt deg mat, og du sulter ikke i hjel i grøfta.
Det er en forventning til alle innbyggere at du skal kunne klare deg på X eller Y eller Z.
Hvis du vil sikre deg bedre, så må du gjøre akkurat det som Trond sier.
Da må du være ansvarlig med ditt eget liv og din egen inntekt og spare litt for regnværsdagen.
Det er en måte å sikre seg på. Det er å tegne en forsikring, ikke sant.
Forsikring eller spare penger på konto. Du kan gjøre akkurat hva du vil.
Ha rammelån den dagen du faktisk trenger og ikke kan jobbe i et år.
Men skal du ha rammelån, så kan du jo ikke ha lånt i pipa på bolig,
og det er jo et problem allerede.
I hvert fall etter at man gjorde endringer i låneforskriften.
Og så påpeker du at det er et politikerskapt problem.
Ja, uten tvil.
Jeg har lyst til å peke på et litt annet problem, og det er jo det at ...
Det er mye knyttet til at den gjeldende handlingsregelen ikke er så effektiv, f.eks. så sier man ...
Politikerne får bruke mer penger bare hvis krona svekker seg.
Og jo mer penger de bruker, så jo mer svekker krona seg.
Veldig selvforsterkende effekt.
En annen ting er: Hva om nå Trump kødder etter litt til,
og så mister folk tilliten til dollar, så dollar faller?
Vel, det norske oljefondet er dollar, så da vil man jo plutselig få et mye fall i oljefall.
Oljefondene kan risikere at hele veksten i oljefondene spises opp
i løpet av et år på fallende dollar?
For presisjonens del så er halvparten av aksjeinvesteringene i oljefondet i USA.
Så de vil rammes. At det er denominert i dollar, betyr jo ikke noe for
europeiske investeringer i seg selv, for de vil jo da bare gå opp i dollarpris.
Det er for så vidt sant.
Men prinsippet er i og for seg riktig, og vi er sterkt eksponert for amerikansk økonomi.
Så jeg har lyst til å gjenta et forslag vi har kommet med på denne fonden tidligere,
som sier at vi trenger en ny handlingsregel.
Som sier at veksten i offentlig pengebruk må være langsommere
enn den økonomiske veksten i Fastlands-Norge.
Hvis man tar det veldig alvorlig, så er jo det faktisk en litt sånn langsom revolusjon.
Staten kommer til å krympe i sånt langsomt tempo.
Jeg ser for meg isbreen som langsomt renner ned i havet.
Det er jo litt interessant, fordi vi har jo snakket litt om
hvordan liberalister kan fremstå som radikale, på noen måter.
Kanskje i kontrast til venstreradikalen, som kan finne på litt rare ting.
Noe av det mest radikale jeg har hørt den siste uka, vet du hva det var?
Det var tidligere i dag, hvor jeg hørte litt mye mer om Marsdal.
Og de måtte lage en skikkelig mannemann, men han måtte være på venstresiden.
Problemet var at mannemenn var det på hele siden.
Det har jeg ikke hørt ennå, men det er på lista mi.
Jeg tror ikke de fant noen fasit, men de fant eksempler på mannemenn,
Radikalt, de skal konstruere en ny mann. Det er radikalt, det.
Jeg må innrømme, når du sier denne isbreen og staten som krymper og sånn,
jeg ser for meg en drue som blir til en rosin.
Bare sånne time capture-kamera som ser dette skrumpe inn.
Jeg tenker jo litt på det.
Vi har jo av og til ... Vi fremstiller oss ofte som radikale.
Ikke Trond som er kommunist ... Det fins rasjonelle mennesker i det.
Jeg er gammel nok til å huske den gangen da Rota Armé Fraktion var i aktivitet.
Over hele Tyskland hang det sånne plakater med "Gesuchte Anarkisters Givelteter".
Og det om å sakte krympe staten, nødvendigvis helt noradsk ...
Helt sånn Rotar-medfraksjon-ting? Jeg har et spørsmål til dere.
Dette blir bare et tankeeksperiment.
Når man ser hvordan norsk økonomi har utviklet seg gjennom 50 år ...
Var egentlig Carl I. Hagens idé om å selge dette oljefondet for 5000 millioner helt idiotisk?
Eller hadde vi hatt en mer fornuftig økonomisk utvikling dersom det hadde skjedd?
Men det er sånn etterpåklokskapens lys, selvfølgelig.
Jeg går ut fra poenget ditt er at vi hadde vært mer avhengig av
å skape et levedyktig næringsliv hvis ikke?
Ja, det er det jeg tenker. Så spørsmålet er alternativ historieskrivning her?
Vi hadde solgt rettighetene, men da hadde de betalt vanlig kapitalbeskatning i Norge.
Så hadde jo det utgjort en betydelig sum hvert år, men de måtte forholde seg til det på lik linje med all annen næring.
Rullestol eller båre, eller hva det nå er det tollefondet fungerer som.
Jeg blir nemlig mer og mer overbevist om at Carl I. Hagen hadde rett.
Nå er ikke jeg overbevist om det lenger.
Spørsmålet er alltid sånn: Du vet at hvis nederlandsk syke, så lønte det seg ikke.
Men hvis vi kan unngå nederlandsk syke, eller ikke lage en norsk syke, så good.
Og så er det da spørsmålet, og det er jo det vi har snakket om mange ganger, Arne.
Det ser veldig ut som en norsk syke. Det offentlige forbruket eksploderer.
Vi har dobbelt forbruk per innbygger i forhold til Sverige og Finland. Ish.
Kanskje det er 30 %. Det er ikke helt sammenlignbart, men ja.
Det er mulig du nå tenker på fremstillingen fra Støseriombudsmannen
som handlet om hvor sykehusene går og sånn, men det er faktisk så ille.
Alt går jo egentlig over statsbudsjettet til syvende og sist.
Og da ender du opp i en økonomi som er så rik på offentlig side,
som er så velstående og "cakse", at du fordriver privat verdiskaping.
Og verdiskaping er det du lever av i fremtiden.
Men det du lever av akkurat nå, er det du tjente i går.
Og fordi vi tjente oljepenger i går, så er det det vi bruker i dag. Og når du bruker det så uansvarlig som norske politikere gjør,
inklusive Erna og Jonas, og la oss bare gjenta at de er de største populistpartiene ...
Spesielt Erna og Jonas! Superpopulistene, da.
Så så spiller du bort. Du hadde et S, men du spiller det ned til en firer.
Det var sånn jeg endte opp i liberalisting. En dag gikk det bare opp for meg
at de politikerne kommer til å sløse bort denne oljeformuen,
så ingen kommer egentlig til å få noen glede av den.
Jeg vil sitere deg, Pål, for jeg husker hva du sa første gang.
Jeg hørte deg uttale deg om det: Å fytti katta, dette har gått gærent!
Ok, det sitter en fyr på SSB som kan disse tallene, og hans respons er:
Å fytti, greit, dette går faktisk gærent!
Ingenting har skremt meg mer, Arne, enn når du sa det!
Det må jeg bare legge til med god grunn.
Det er noe med det. La oss bare ta én sånn historie fra virkeligheten.
I småpartiverdenen, som mange ikke kjenner.
Det å være et småparti, er jo å være den fjøslykta som Anders Langes parti snakka om på 70-tallet.
Det er som å sette en fjøslykt ut på jordet ved Mjøsa, da kommer det mye rart flyvende.
Og det er helt sant, det er akkurat sånn det er. Det kommer konspirasjonsstyreretikere,
vaksineskeptikere og barnevernsaktivister og det ene og det andre og det fjerde.
Og ingenting vondt sagt om noen av dem, egentlig.
Veldig eklektisk gjeng av folk som var veldig engasjert i én sak eller en annen sak
eller to av de ni sakene eller hva det nå er for noe.
Og jeg husker veldig godt da Arne dukka opp på et årsmøte hos oss i Oslo.
Fordi det var litt uvant å få inn noen som bare var en sånn velavrunda type.
Som bare hadde regna på ting og så at dette regnestykket går faktisk ikke opp.
Så jeg har lest partiprogram, og det var hit jeg skulle.
Og det var veldig hyggelig, og det var virkelig en sånn vitamininnsprøytning. Og så tror jeg jo.
Og kanskje de store partiene fulgte med på dette.
Nå har Eidshagen dukket opp hos liberalistene,
så nå må vi få lagt ned dette farlige partiet, eller sende dem i gult lag.
Det ble ikke gult lag, de la oss ned.
Men da vi er inne på sløsing ... Dere har fått med at Northwalt er Kunch, hva?
Jeg vil veldig gjerne snakke om Northwalt, og jeg har noen tall i bakhodet.
Men jeg må si én ting på forrige tema først, og dette lager vi sikkert en ordentlig episode om.
Mine ti års fartstid startet egentlig før partiet ble etablert.
Og det var jo ... Libertinius eksisterte jo, og jeg endte opp med å krangle
og diskutere litt med ymse Libertinius-tilhengere på Facebook den gangen.
Og så skal det sies at en av de jeg diskuterte med, det var jo partilederen, Arnt Rune Flekstad.
Men han arresterte meg på en del av de litt sånn breisidede debatteknikkene jeg brukte,
men på en ryddig måte.
Nå legger du breisida til mot meg, ikke mot det jeg sier, og litt sånn ...
Men jeg må si det at jeg endte opp med å melde meg inn etter hvert.
Dere har tenkt "ok, jeg taper diskusjonene og det de sier", ok, that makes sense.
Men gudene skal vite at jeg har lært mye om mye i løpet av ti år der.
Altså, det ... Jeg lærer mye rundt bordet her. Jeg tror kanskje det er der jeg har lært aller mest de siste ti årene.
Men i løpet av ti år så har jeg plukket opp og plukker opp litt her, plukker opp litt der.
Plukker opp veldig mye om ting jeg ikke før har tenkt på, da.
Og veldig mye om tall og økonomi og hvordan fungerer egentlig statsfinansier, ikke sant.
Og det er egentlig det største tapet, sånn sett, når man må legge ned.
Og skal det sies at vi skal ha en god erstatning, det er all den kunnskapen
fra relativt skarpe mennesker som har kommet inn.
Vi har jo en dynamikk på denne podkasten fordi vi er litt ulike i utgangspunktet, alle mann.
Og ditt utgangspunkt for podkasten var jo at du skulle markedsføre deg selv som idioten
som skulle snakke med ekspertene.
Allmennhetens idiot, ikke sant. Han som alle kan identifisere seg med.
Som er sånn midt på treet, da.
Jo, men du skulle liksom være folkets mann og alt det der, og det opplever jeg at du ofte gjør.
Fordi du tar en del vinkler som jeg tror jeg og Arne ikke alltid er like godt forberedt på.
Men så er problemet at du gjør det jo også med ganske mye kunnskap, bakgrunn og refleksjon.
Hvis målet var å ha den ikke-akademiske tilnærmingen, så feiler du litt!
Ja, jeg kan leve med det, men da får Lib bare få æren for det, for jeg tror det er der.
Jeg har lært veldig mye av det!
Kanskje vi kunne starte det som en undersak av foreningen-liberalistene?
Et sånt slags universitet à la dette amerikanske kristne-konservative greiene.
Vi kan vel lage noe lignende, bare mer rasjonelt og uten usynlige venner?
Jeg har et forslag. Vi begynte å snakke om Northvolt.
Legge det som en teaser. Det blir neste episode.
Northvolt blir faktisk det. Så da må dere vente til i morgen.
Ja. Ok, la oss gjøre det. Ha en god aften.
God aften.
Takk for at du hører på Sidelinja podkast. Vi vil gjerne nobrere ut.
Så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Regjeringen er ikke løsningen på våre problemer. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.