14.03.2025
00:00 / 38:31
E077
38 min
8
klar
Sammendrag (Grok): fersk dom relatert til valgloven og dens konsekvenser for småpartier i Norge. Vegar deler sine erfaringer som vitne i rettssaken, hvor småpartiet tapte på alle punkter til tross for argumenter om at valgloven bryter med Venezia-kommisjonens anbefalinger om maks 1 % signaturkrav for å stille til valg. De diskuterer hvordan loven favoriserer etablissementet, begrenser demokratisk deltakelse og hindrer småpartier i å bygge seg opp over tid, med eksempler som MDG og Rødt. Episoden tar også opp absurde effekter av unike signaturkrav og lister opp nye mikropartier som Ensomhetspartiet og Partiet Ytre sentrum.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Velkommen til Sidelinja, podkasten for de politisk hjemløse.
Ja, og alle sammen ønsker et hjem.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Vi venter egentlig bare på Trond dukker nok opp.
Du har jo hatt en interessant og sikkert litt spesiell opplevelse
i form av å være vitne i en rettssak?
Ja, vi laget jo en egen episode om det.
Dette gjaldt jo denne behandlingen av valgloven,
men det som har skjedd nå, er at dommen har kommet.
Hvordan gikk det? Det ble full seier for Spom-partiene?
Naturligvis. Det er jo sånn systemet fungerer.
Vi snakket om i den episoden vi hadde om den rettssaken,
at det var en ryddig rettssak, men at det er liten forventning om å vinne frem.
Det lille man kunne håpe på, var kanskje at dommerne så noen av poengene.
Da kan jeg først starte with the headline. Ta på alle punkter.
Stortinget har lov til å vedta disse lovene, det er innafor.
Om det ikke er innafor Venezia, så er det ikke bindende for statene.
Det er på grensa og greit nok.
Det var kanskje det som var det springende punktet.
Var det ikke det i den rettssaken hvorvidt denne valgloven er konsistent
med kravene i Venezia-konvensjonen?
Så vidt jeg leste dommen, så var det vel sånn at den egentlig krysset litt grensen marginalt.
Vi kan jo oppsummere argumentet som Lysglimt brukte i rettssaken.
Det er jo han som var saksøker her. Det var en ganske fargerik samling.
Ja. Lysglimt og oss i LIB og NKP. Så det er første politiske samarbeid.
Og verdiaksene, da. Ja, spenner ut et ganske vidt ideologisk felt.
Men det er jo en prinsipielt viktig sak for alle partiene. Og det handler jo om deltakelse.
Og anledningen til å gjøre det, og anledningen til å gjøre det
uten å være helt mainstream.
Sånn sett syns jeg det er en viktig og riktig sak å ta.
Jeg er glad for at Lysglimt gjorde det, og han skal ha all mulig kreditt for å ha tatt den risikoen.
Og det kommer vi jo tilbake til, men han ser jo for seg å anke også.
Men det kan vi snakke litt mer om etterpå. Hovedargumentet hva angår Venezia,
er jo at der sier man helt eksplisitt at det er ikke å anbefale å gå over én kredittperiode.
Én prosent i signaturkrav for å få stille til valg, ikke sant?
Og hva skal vi kalle det ...
Makta som rår, satte seg selvfølgelig ved akkurat den ytterste grensen som gjelder i Norge.
Ja. Og så er de frekke nok til å si at dette er ...
Og det har gått igjen som retorikk. Det sa han saksordføreren i Stortinget, det sa han Rønebekk,
og det sa til og med statsadvokaten i rettssaken, at dette er jo en anbefaling fra ...
Hun har dele i menneskerettighetsorganisasjonen.
Hun har også kjørt det argumentet at dette er en anbefaling.
Det er det rene piss, ikke sant. Det er en virkelig fordreining av virkeligheten.
Det er en absolutt maksgrense, og anbefalingen er å gå lavere.
Fordi hele det som gjennomsyrer Venezias dokumenter, er å legge opp til å delta.
Og kunne delta. Poenget er å skape et fungerende demokrati, ikke gjør det vanskeligere for ...
Nettopp. Fungerende og åpent. Argumentet her, i stor grad, og det går frem av dommen også ...
Spørsmålet er: Er det saklig begrunnet? Og det er saklig begrunnet i den forstand
at du, etablissementet, mener at man får et bedre fungerende demokrati ved at det er færre partier.
Det er nå greit nok, det. Det fungerer kanskje bedre for dem?
Definitivt. Men problemet er jo at nå er det for folk som oss, så er det ikke noen politisk uttrykksmåte lenger.
Nå er den bare utenforvalgede, og ikke minst derfor vi driver podkast.
Ja, det stemmer det. Men la oss ta det argumentet som anføres av Lysglimt.
Fordi Venezia sier da 1 %, vi har lagt oss på 1 %, så det er innafor per def.
Og så har man på toppen i Norge videreført en gammel bestemmelse om at
når du signerer for et parti, så har du bare lov til å signere for det ene partiet, ikke for flere.
Hvis ett parti har vært ute og samla underskrifter,
så er ikke de underskriftene ledige for neste parti.
Da kan du i en viss forstand argumentere for at da må du egentlig samle inn
mer enn 1 %, fordi du har nå bare 99 % igjen å ta av.
Ja, stemmer. Så her er loven strengt talt over grensen for Finanskommisjonens sammenfallinger.
Men hvorfor ga ikke det medhold i retten?
Det dommeren sier, er at det er egentlig ikke behandlet i det hele tatt.
Jeg tror hun nevnte at lovbestemmelsen kom i 1920 om unike underskrifter.
Så den er liksom ikke vurdert opp mot Venezia i det hele tatt.
Men at argumentet er at i den grad det går utover Venezias grenser,
så påpeker dommeren også at statene blir gitt ganske vidt spillerom.
Og at håpet om medhold i noen form for EMD, altså menneskerettighetsdomstolen, er bevart.
Slik jeg leste da, var vel dommerens konklusjon at Venezia-kommisjonen er rådgivende.
Så det står staten fritt å velge å gi lover til dem som er i strid med Venezia-kommisjonen.
Kanskje ikke sympatisk, men lov.
Nei. Jeg har tenkt hele tiden at mitt anliggende er å gi de etablerte partiene de ripene i lakken.
De fortjener for å ha gjort det, uten å argumentere for
at det verken er tilbakevirkende eller ulovlig.
Jeg tror, i en formell juridisk forstand, så er det ingen av delene.
Det føles tilbakevirkende for oss, fordi vi var kvalifisert i 2021,
og så var vi plutselig ikke kvalifisert sommeren 2023.
Men det er klart, i en juridisk forstand, så har vi fått beskjed i god tid,
og til og med blitt invitert på høringsrunde, så det er ikke som om det er
en formelt tilbakevirkende effekt her. Og så er det selvfølgelig ...
Det er selvfølgelig opp til Stortinget å vedta lover, og de kan også vedta
urimelige lover, sett fra vårt ståsted.
Man kunne kanskje anføye at det ville vært en viss rimelighet at reglene var avklart
på det tidspunktet man målte deltakelsen i stortingsvalget?
Det vil jeg absolutt mene var en rimeligere tilnærming,
til tross for at jeg mener reglene slik de foreligger, fortsatt ikke er rimelige.
Og deres mulighet for å gi lover.
Nettopp. Og så kan vi jo bare påpeke, hvis det var uklart hva vi mente med unike signaturer,
bare for å ta det ad absurdum, la oss si at det var 100 partier som skulle samle underskrifter ...
Så når 99 hadde samlet inn og fått underskrifter, og da har du dekket 99 %,
da er det bare 1 % igjen å samle inn. Og det 101. partiet vil da ikke ha mulighet
til å samle inn underskrifter. Og så er det selvfølgelig en helt tåpelig tenkt situasjon.
Men effekten er der også på de første prosentene du samler inn,
fordi det er så mange som ikke er interessert i å signere.
Og her snakker vi om bank-ID og sånne ting også.
Så vårt anslag, basert på erfaring, og det ble bekreftet eksplisitt fra NKP også,
var at når vi er ute og samler underskrifter til det ene formålet eller det andre,
så får du i hvert fall ikke noe mer enn én av ti til å signere.
Og det betyr jo for vår del. Hvis vi skulle samle nær 40 000 underskrifter,
så skal du spørre nær 400 000 mennesker.
Og det er en ganske svær oppgave. Og hvis du da har fem, seks, syv, åtte partier,
som alle skal ut og spørre, så har du dekket hele Norges befolkning et par ganger.
Hvis du ikke oppnår de 5000 stemmene ved neste korsvei, så må du på'n igjen,
så det blir et riktig Sysefoss-arbeid.
Riktig. Sånn meningsløst tullearbeid, ikke sant, som du bare blir kvært i.
Men da sier jo ofte, hva skal vi kalle det, representanter for myndighetene, de sier jo det er jo ...
Mange partier som kommer til, så hvor er egentlig problemet for demokratiet her?
Og det tenker jeg vi egentlig kan kommentere litt, og det har å gjøre med
at det er ikke så veldig vanskelig for et parti å stille liste første gang.
Problemet oppstår når du skal stille liste neste gang, også fordi ...
Ja, hvor mange underskrifter er det du må ha for å stille liste første gang?
5000 nå, og så blir det 10 000 på et tidspunkt i fremtiden.
Hvis du ikke har oppnådd de 5000 stemmene i et stortingsvalg,
så må du ha 1 % av de berettigede til å skrive under på at de vil at du skal få stille til valg.
Og det blir jo sånn ca. 40 000, og det gjør det veldig vanskelig for utfordrepartier å bygge seg opp.
Og vi har jo vært inne på det her før at f.eks. for partier som MDG og Rødt,
så er det vel god grunn til å tro at de ikke ville ha vært på Stortinget i dag.
Det er nesten vanskelig å se for seg. MDG hadde jo et godt valg i 89,
hvor de hadde 10 000 stemmer, og så har de gått gjennom hele 90-tallet
som et sånt lite tøyseparti som vi har vært.
Og de har da fått anledning til å bygge seg opp, gjøre sine feilskjær,
prøve seg frem og til slutt finne en formel som fungerte.
Og det samme gjelder jo Rødt, bare at Rødt har gått i flere interasjoner med Røde Valg Allianse og AKP før det.
Rødt har vært med i mange år nå. Det er ikke bursdag i dag?
Jeg tror det var 20-årsjubileum nå. Det var ikke verst.
Jeg hadde en liten ha-opplevelse og har alltid tenkt på Rødt som et nytt parti.
Men hvis de har holdt på i 20 år, så er det kanskje jeg som er blitt en gubbe!
Jeg tenker jo på MDG som et nytt parti også.
Selv om de har vært med mye lenger enn de har sittet på Stortinget.
For å illustrere det der: Det er jo faktisk mange pussige småpartier
som nå stiller liste for første gang.
Jeg forsøkte å lage en liten liste over partier som jeg tror er nye.
Eller nær nye. En liten liste over mikropartier som stiller til stortingsvalget til høsten.
Ensomhetspartiet har jo faktisk fått bitte lett oppmerksomhet.
De har ikke et program. De har riktignok en kommentar
de skal gi en milliard til for å motvirke ensomhet.
Som både var et trygt, hyggelig formål
og som egentlig var ganske beskjedent i forhold til pengebruk fra politiske partier.
Så jeg syns egentlig at de fortjener en liten stjerne i markedet.
Det er den billigste sakslista så langt.
Så har vi noe som heter Fred- og Rettferdighetspartiet, altså forkortet For.
Et gammeldags pasifistparti. Nå får jeg en spontan idé.
Kanskje vi skal gå gjennom partiprogrammer?
Vi gikk jo gjennom Gyda Oddekalvs Generasjonsparti her en gang tidligere.
Som for øvrig er et av partiene på listen min.
Det er nok flere morsomme partiprogrammer, da.
Pensjonistpartiet er jo ... Ja, de har vært med lenge, men de er et mikroparti.
Velferds- og innovasjonspartiet. Det syns jeg var et ...
Er det det som pleide å være Helsepartiet?
Det er jeg usikker på.
Så har vi selvfølgelig partiet Ytre Sentrum. De må med.
Og så har vi det splittede norske industripartiet og industri- og næringspartiet.
For den som ikke følger så nøye med,
så kan det sikkert være vanskelig å skille dem fra hverandre.
Og så har vi selvfølgelig nevnte Generasjonspartiet.
Jeg skal tegne ned på listen min i dag, da. Da får jeg en oversikt over mikropartier.
Når du ser på valgresultatet fra de siste valgene, så har Generasjonspartiet vært med
mange ganger, men det er to generasjoner av det.
Jeg tror ingen av dem er det samme som Gidda Otteg-Halfs,
så jeg tror de har hentet et tredje generasjonsparti.
Men det er tre generasjoner av Generasjonspartiet?
Ja, jeg lurer på det. For hun har jo samlet underskrifter for å nyregistrere i år.
Så jeg er usikker på hva disse ... Det er vel kanskje bare lister som har kalt seg for Generasjonspartiet tidligere.
Men slik som valgloven nå fungerer, så kan vi jo regne med
at disse partiene får lov til å være med én gang, og så vil de fleste av dem ryke ut.
Det er mulig at noen av disse partiene har større oppslutning.
Jeg tenker f.eks. INP har kanskje stor nok oppslutning, f.eks.
Ja, hvis det konkurrerende INP får ingen oppmerksomhet.
Men hvis de skal dele på oppmerksomheten på sin nisje, så er de i trøbbel begge to.
Og da dør jo begge, ikke sant.
Det virket jo som om INP var en levedyktig utfordrer på et tidspunkt,
men så forsvant alt i krangling, og så fulgte de store partiene litt etter
og demmet opp for den misnøyen som de partiene representerte.
Så nevnte du vel ikke Norgesdemokraterna og Konservativt heller.
De er jo godt etablerte mikropartier, for å si det sånn.
Og det er jo egentlig de to største, tror jeg. Konservativt er vel egentlig størst for tida.
Ja, ja, men det er riktig. Konservativt har vel egentlig en ganske grei oppslutning om dagen.
De har liksom fått 05-06-07 i valg, og nå tror jeg de ligger rundt prosenten.
Mens Norgesdemokratene er litt mer på sliteren for tida.
Ja, ja, ja. Alle disse partiene ... Det har vært mye interasjoner av dem.
Konservativt pleide å hete de kristne.
Og Norgesdemokratene har vel også hatt en del maktkamper opp igjennom.
Men, men. Det er i hvert fall fortsatt mye å velge mellom,
men veldig mye av det du kan velge mellom, får du nok bare sjansen til å velge én gang.
Ja, og det illustrerer jo problemet med den valgloven,
at de får da ikke anledning til å bygge seg opp og bli, la oss kalle det, seriøse,
slik alle andre partier som er etablert i dag, har fått anledning til.
Og da er det du får, litt sånn skrålete populistiske bevegelser og partier som popper opp.
Vært stortingsvalg fordi at det er mulig å samle 5000 eller 10 000 underskrifter,
men det er ikke mulig å samle 40 000. Det er litt trist.
Og det vil jo også bare underbygge ideen om at småpartier er useriøse.
Og det er jo ... Ja, det passer nok etablissementet veldig godt.
Det er også sånn det virker som om, hva skal vi kalle det, flertallsstandbukk,
det er det at det er nok partier på Stortinget,
og de partiene favner den politiske bredden som trengs her i landet.
Så de later til å tenke på å utfordre dem som en uting.
Og det er jo litt rart, for det er jo de samme folkene som er overrasket over
at de får litt sånn aggressive, utfordrede partier i andre land.
Og det er jo en del av dem, hvis man ser nedover på kontinentet.
Så kanskje det også ville vært i de etablerte partienes interesse
å tillate partier som har en annen tilnærming til ...
Det er jo rimelig å si hvis man skal snakke de store partienes sak,
at det har vært lite oppslutning om småpartier i Norge.
Så det er en liten flik av befolkningen som sprer seg på mange småpartier.
Og det borger jo for at det er lite behov for den bredden de partiene bidrar med.
Samtidig så er jo det du nå luker bort, det ideologiske mangfoldet.
For jeg tror det er veldig få i Norge som opplever at det er stor spennvidde på Stortinget.
Går du fra Rødt til Frp, så er det liksom ytterste venstre til ytterste høyre
innenfor etablissementet.
Stemmer det. Og det er to partier som ofte stemmer sammen på tinget.
Nettopp. Og de er begge for stor velferdsstat. Ja da, det er klart du ser en del forskjell
på Frp og Rødt i hva de markerer seg på, hva de er opptatt av, hva de fokuserer på.
Retorikken er ofte ulik, men ... Ser du på statsbudsjettfremleggene deres?
Ja. Deres alternative statsbudsjett?
Da er det ganske lett å kjenne igjen Norge i begge tilfeller.
Mens hvis du hadde sett liberalistene eller Konservativt eller Norgesdemokratene
eller et av de andre småpartiene, så ville du fått en ganske betydelig endring.
Kanskje med unntak av ytre sentrum, da. Ja, det må sies.
Det er vel et parti som er tuftet på å være mer mainstream enn mainstream.
Ja, det er sant, det. Sånn som jeg forstår sentrum, så er vel poenget nettopp å være
så snill som det bare går an å være. Ja.
Å si at vårt partiprogram er FNs bærekraftsmål, er ikke det det de sier?
Så det er jo ... Ja, nå er vel ikke ... Da føler jeg kanskje ikke at vinden blåser deres vei, da.
Det er jo en del ... Det har vært en del forandringer i viktige saker
som får oppmerksomhet, og ikke.
Så jeg har følelsen at f.eks. partiet i ytre sentrum og MDG, det er partier som kanskje ligger litt svakere an enn det de har.
Nå har jo Aakaldi sentrum selvfølgelig vært et stort parti.
Og vi må jo huske ... Nå må vi jo nesten si hvem vi assosierer partiet i ytre sentrum med!
Men det er jo Simen Bondevik, og så er det han Lippestad, ja, stemmer det.
Som er de profilerte ... Snilleste gutta i klassen.
Men jeg syns jeg har hørt at Simen Bondevik var ganske entusiastisk for den nye valgloven.
Ja, det har du rett i. Jeg tror han passa på å uttale det at dette er bare fornuftige og greie regler.
Så det kan vel hende det at han må spise sine ord etter dette her.
Det er jo et politisk hjemløstips til valgvaka.
Man kan jo følge med på om sentrum går under love 5000.
Det kom nylig en partibarometer, en meningsmåling,
som viste en rekke av de politiske partiene som enten lå nær eller under sperregrensen.
Så, ja ... Venstre og MDG ser jo ut som om de kan ende under sperregrensen.
Senterpartiet er jo lykkelig nok veldig nær. Hvis jeg skulle ønske meg noe som helst, så måtte det være ...
Det er rart, det der. Og så har du lagt merke til hvordan Senterpartiet har forandret seg
etter at de gikk ut av regjering.
Ganske merkbart.
De fikk et plutselig mye mer nasjonalkonservativt tilsnitt.
Alt er fryktelig galt, som de har sittet og heiet på før.
Hvis jeg så riktig, og her er det jo ...
Jeg drev jo med dette i Liberaleren for mange år siden, og gjorde et sånt minipartibarometer.
Rett og slett bare snittberegne målinger og prøve å få et stabilt underlag for mikropartiene.
Og nå har jo Benjamin på en måte løpt med det konseptet og gjør en sånn greie i nyheter.
Ja, vi får si Benjamin Bringsaas. Ja, hva skal vi presentere ham som journalist i nyheter?
Jeg tror det er riktig. Han er vel ansatt der, så langt jeg forstår.
Og han har også jobbet med meningsmålinger og sånn, så han har litt sånn tilganger og får tak i.
Bakgrunnstall og sånne ting. Verdt å plukke opp og lese.
Og hans konklusjon er jo at en sånn underkommunisert ting i media er
hvor dårlig MDG gjør det.
De gjør det altså ... MDG selv under sperregrensen risikerer å få tre mandater,
for de har høy oppslutning i Oslo og sånn.
Og nå er det liksom der at det kan hende de får null. Altså at de er på under 2 %.
Og det er ikke nok til å få ett mandat engang. Og kanskje de får ett.
Men i hvert fall ikke tre. Og det er litt sånn ordentlig synkende skip.
Det stemmer, det. Det ville gjøre utrolig vondt å bli lempet ut av Stortinget, selvfølgelig.
Så er det jo klart at de har vel ... For det første så har de jo en ...
De har jo vel etter hvert en etablert partiorganisasjon, og så har de vel et veldig sånn ...
Mitt inntrykk er at det er en veldig urban stemmebase.
Sånn at i hvert fall i de store byene så er det vel sjanse, men ...
Vinden blåser definitivt ikke deres vei.
De kommer til å fortsette i Oslo bystyre, for å si det sånn.
Men der skal du fordele 65 bystyreplasser på Oslos befolkning.
Da får du fort et par, tre, fire, fem inn.
Men å fordele på 20 stortingsplasser ... Da begynner det plutselig å bli trangt for den siste.
Så det blir også spennende å se da, hvis vi skal legge opp til noen sånn form for ...
Det blir vel nesten en negativ valgvake.
Ja, det stemmer. Vi får jo litt sånn hva skal vi kalle det små partier-fokus.
For det blir: Er Senterpartiet små nok til å falle under sperregrensen?
Vil KrF og Venstre holde seg der?
Og så har vi alle de andre rare partiene som vi har snakket om.
Det blir spennende å se hvor de havner.
Når du nevner dette med Benjamin og mikropartiene, det virker som om han registrerer at ...
Folk melder at de ville ha stemt liberalistene fortsatt,
selv om partiet er meldt nedlagt.
Ja, det er vel et utslag av at det har ikke vært noen offentlig debatt om dette.
Den nye valgloven, og det har vi jo snakket om før.
Både du og jeg og Peter og flere har sendt inn til Aftenposten og de store avisene.
Aftenposten vil ikke engang trykke meningsinnlegg om det, og iallfall ikke noe redaksjonell dekning.
Ja, det stemmer det.
Dagsavisen har trykket meningsinnlegg, men ikke gjort noe redaksjonelt.
Så Klassekampen var flinke, tok saken, gjorde det redaksjonelt og gjorde journalistikk på det.
I tillegg til å ... De ville helt sikkert tatt imot meningsinnlegg og kronikker og sånn.
Subjekt tok det redaksjonelt, og I-nyheter og Liberaleren er de som gidder å skrive om dette.
Og det må jeg innrømme har vært ganske skuffende, og øyeåpnende.
Det å diskutere demokratiets kår i det landet vi da klapper oss på ryggen
og sier at vi er så intenst demokratiske, og det er så konsensusbasert,
og her er vi alle enige og alle får være med, og her er porten åpen, den er jo ikke det, vet du.
Til min overraskelse fikk jeg med meg at Norge lå øverst på den såkalte demokratiindeksen.
Til Ekonomist, ja. Som selvfølgelig var hyggelig, men ... Hva skal vi si?
Det er noe litt svakere nå enn det var.
Så kan man vel også tilføye i samme slengen at hvis du tar Ekonomist,
et britisk magasin, og tar valgsystemet i Storbritannia, hadde vi fått det her sånn,
da er det flere enn oss som hadde blitt sinte.
Hvor du har enmannskretser og du får en kamp mellom to til tre partier, kanskje fire på en god dag.
Og winner takes all, ikke sant? Ja da. Det fører til en veldig ...
Ustabilitet i den parlamentariske situasjonen, som jeg tror er tilsiktet.
De vil ha et styringsdyktig alternativ, og dermed har de system som er en sånn
bortimot winner takes it all-type ... I hver valgkrets er det selvfølgelig sånn.
Men typisk, så gjenspeiler jo det seg på nasjonalt nivå.
Sist valg i Storbritannia ble et valgskred for Labour, fordi man var sinte på Torys.
I tillegg kom Farage og det derre var ikke UKIP, men Reform Party, eller hva de kalte seg.
Og de konkurrerer med Tory, så det betyr at selv sikre blå kretser
fikk da det blå stemmetallet splitta, og så blir det rødt der òg.
Og da plutselig så vinner du 250 MPIs, ikke sant?
Og i en verden der valgsystemer ofte fungerer sånn, slik er det jo i Frankrike.
Slik er det i Storbritannia, slik er det i USA.
Så er det klart at det kanskje blir litt detaljer, da, om Norge stenger ute mikropartier eller ikke.
Ja, det er klart. Det er derfor medier som NRK og Aftenposten ikke har lyst til å skrive noe om dette,
fordi de tenker at dette angår få personer.
Og de tenker ikke som oss at det angår den grunnleggende virkemåten i demokratiet,
som i hvert fall jeg syns er den rette måten å tenke på det på.
Hvordan er det med det norske systemet, da?
Det er jo ofte slik i Norge at du har blokker, og at ethvert valg typisk blir
en sånn fight mellom to blokker, og de valgene er typisk veldig jevne.
Og det fører jo til at selv om du har ulike partier, så ligger jo blokkene
egentlig ganske nær hverandre, og som andre ord, selv om du har ulike regjeringsalternativer,
så blir jo politikken fra disse regjeringsvalgene ...
Alternativene er ganske like, det er en sånn type Houtling's law-greie,
hvor du prøver å favne nok velgere,
så du legger deg mest mulig nær konkurrenten i din politiske retorikk.
Ja, ikke sant. Ett knepp utenfor i den retningen du vil, og så er det det.
Og hvis du tar helheten i valgloven, for det er jo flere endringer enn det som angår oss ...
Nå er det slutt på å stryke, det er slutt på å prioritere.
Så nå ligger all makten igjen i partiorganisasjonene.
De lager lister, og det er klart, partiorganisasjoner er opptatt av å vinne valg.
Det betyr at de kandidatene du setter opp, er jo ikke disse
karismatiske "larger than life"-tenker-sjæl-folka. Det er jo partikaniner.
Du har lydige undersåtter på lista, og kommer du på Stortinget, så går du og setter dem på lista.
Og stemmer enstemmig for den nye valgloven eller for whatever else
krisetiltak under korona eller hva det er for noe.
Det blir et litt anemisk politisk liv av sånt.
Og det er jo der det derre ideologiske mangfoldet faktisk hadde hatt en egenverdi.
Det er veldig lite jeg har sympati med NKP for rent politisk,
men jeg skjønner at de representerer noe annet enn Rødt eller SV.
Ja, og det er opplagt at folk må få anledning til å stemme.
Og på samme måte så er på en måte ikke Høyre eller Frp eller Venstre
tilfredsstillende for liberalister, ikke sant.
Det er i beste fall et kompromiss, i verste fall så har du solgt sjela di.
Og det er et annet moment også med den derre, for vi snakket om enmannskretser
kontra det litt mer pluralistiske norske politiske systemet.
En av fordelene med enmannskretsene er at fordi du da tyder på enmannskretser,
Ta USA som det mest tydelige eksempelet. At du har to store partier,
og så har du en haug med also rants. Men det er republikanerne og demokratene som gjelder.
Men det betyr jo også at de i en viss forstand så må de være et større telt.
De må være mer åpne for å ... De må romme det mangfoldet
som ellers hadde fantes i et videre partisystem.
Eksempelifisert ved at Trump talte på libertarianernes ...
Og ba om libertarianernes stemmer, mot løfter om at dere skal faktisk få noen ting.
Og frigivningen av Ross Ulbricht var jo en av dem.
Ja, det stemmer også. Det er interessant å legge merke til
at det virker jo ikke som om partitilhørighet er så viktig i USA.
Det er veldig lett å bytte partitilhørighet, og det er greit.
F.eks. i Norge så tror jeg liksom at du er litt mer gift med partiet ditt.
Vet du noen Arbeiderparti-kar som hoppet til venstre,
og som er på lista for ...? Redd Ullevål.
Yes, Jan Bøhler!
Jeg husker at det avstedkom litt skikkelig sleivspark fra Arbeiderpartiet,
da han meldte seg ut der. Men jeg tror i statene så har du disse caucuses,
som er langt mer ideologisk fokuserte, som vi vel må kunne beskrive som ...
Som organiserte fraksjoner innenfor rammen av de politiske partiene som ...
Ja, det er caucuser i styringsorganene.
For du har også caucuser i visse stater i nominasjonsprosessen,
som da er en separat ting.
Ja, fordi det jeg kanskje vil anføre som en nedside med det norske partisystemet,
er at partiene får litt mer eierskap til at vi står fritt til å stenge folk ute.
Vi står fritt til å være ekskluderende, da.
Det er flere partier å velge mellom, og Frp kan gjøre dette,
og Venstre kan gjøre dette, og Senterpartiet kan gjøre noe annet.
Og da blir det plutselig litt tyngre å komme inn i et av de etablerte partiene.
Enten så må du ha Jesus på skulderen hvis du skal i KrF,
eller så må du være veldig Agrar-vennlig hvis du skal inn i Senterpartiet.
Eller FN-globalist hvis du skal inn i Venstre.
Men det du beskriver, er liksom sånn at du borer for ja-folk, altså med i partiene.
Folk som er lydige og lojale til partiorganisasjonen sin.
Det kan jo være en fordel med enmannsrettsvalg.
Der kan jo en person med sære meninger
godt finne på å stille til valg, og faktisk bli valgt.
Partiorganisasjoner er jo egentlig et slags filter i demokratiet.
De er der kanskje for at ting skal ...
Men ideelt sett så skulle du kanskje tro at det ville ha vært bedre
hvis folk kunne vært så informerte at de kunne stemt på personer direkte.
Tenker i hvert fall jeg.
Men jeg hadde jo ønsket meg et sånt system,
fordi disse partiorganisasjonene er så konserverende i ...
Du har litt partitradisjoner og så har du noe ideologi, og så har du en sånn sum av ting.
Et lite representativt utvalg av befolkningen
som legger premissene for hvordan disse partiene skal fungere.
Det blir maktkonsentrasjon i en engre krets som ...
Ja, det er det, ikke sant? Og husker du han derre ...
Det var en sånn IBM Executive under den kalde krigen,
som da hadde reist mellom Sovjet og USA fordi datamaskiner og bra, bra ...
Og hans observasjon var at ja, systemene er ulike.
Men det er de samme menneskene på begge sider som sitter i maktposisjoner.
Og det er jo en interessant observasjon i den forstand at når partiene har så mye makt
over det å innrette lister og sette opp de alternativene som frie velgere kan velge blant,
og hvis alle partiorganisasjonene fungerer på omtrent samme måte,
at de har de samme incentivstrukturene rundt seg, så kan du være så alternativ du bare vil.
Men når det kommer til stykket, så kommer det til å være
frihet til å være en del mer dogmatisk inni det partiet.
Og i de prosessene som bestemmer listene, som setter dem opp,
som bestemmer rekkefølge, som gjør alle de tingene.
Og så har du tatt bort alle elementer der velgere for strykerfolk.
Det var jo eksempelet med Gro, som hadde den 65.-plassen på Oslo-lista
som litt sånn æresplass. Så ble hun kumulert mange nok ganger til at hun faktisk i 80-årene sine kom inn i
bystyret i Oslo. Og den muligheten er nå tatt bort.
Alle sånne velgerpåvirkningsmuligheter er tatt bort.
Jeg vet jo at man pleide å si det, at det var ingen effekt av verken å kumulere
eller stryke på stortingsvalglister før.
Men jeg syns kanskje den naturlige responsen på det var å gjøre systemet mer følsomt.
For det er nettopp den typen velgervalgte endringer på Oslo universitetssykehus.
Som overfører makt fra partiene til velgerne. Det syns jeg egentlig hadde vært en bra ting.
Det er en helt naturlig tanke, men det er en helt unaturlig tanke hvis du sitter på Stortinget.
For det er bare partikaniner på Stortinget.
Plutselig kan noen si at "da kan vi jo få noen fra lavt på lista vår", og det kan være tulling!
Men det er jo interessant. Hva var greia, fordi partiene kunne forhåndskumulere?
Å ha noe sånt som 25 % av velgerne som stemte på partiet,
måtte kumulere noen andre og den samme personen
for at de skulle ta igjen den startfordelen som de forhåndskumulerte hadde.
Da måtte du jo endret på reglene rundt det, så det var lettere å overstyre partigreiene.
Lenger nede på lista, eller hvis det ikke var for en kumulering,
som jeg jo mener er et prinsipp flere partier kunne brukt,
at man ikke forhåndskumulerte a-prinsipp.
For da trenger du bare én kumulering som raser oppover på lista.
Men her hadde det gått an å tenke fornuftig på ...
Eller gjøre fornuftige avveininger, tenker jeg, og gitt folk et valgsystem
som ikke bare lot deg velge mellom ulike ferdige menyer, men også ved hvem du ville.
At skulle det representere deg på tinget?
Jeg har hatt et sånt valgsystem i hodet i mange år,
som det er nok ikke veldig praktisk gjennomførbart.
Men man kunne jo tenke seg blokkjeder i tiden, ikke sant.
Så kunne du tenke deg at du hadde en privatnøkkel på en blokkjede,
som var valgblokkjeden for Norge.
Og så kunne du enten så kunne du velge å delta selv,
med en fire milliontedels stemme på Stortinget.
Eller så kunne jeg, Vegard, bare pekt på deg, Arne,
så hadde Arne nå to stemmer, så kunne du fortsatt din valgkamp
og fått tronsstemme, og så hadde du tre, og så kunne du fortsatt og fortsatt.
Og et eller annet sted oppe i kjeden så ser du at ok, jeg vinner ikke mer,
men kanskje jeg skal peke på Carl I. Hagen eller Guri Melby eller hvem som helst.
Hun representerer meg, og jeg har i mitt tre. Og det var en sånn dynamisk prosess som bare ...
Og du trengte ikke å ha et valgår engang, du kunne bare ha en sånn enkel ...
Stemmen din, så har du en cooldown på fire år eller hva en valgsyklusen er, da,
for å få styringsdyktigheten inn i det.
Så hvis jeg har pekt på deg, så har du stemmen min i fire år eller to år,
eller du kan sette reglene akkurat hvordan du vil.
Men da hadde du plutselig beveget deg bort fra lister og partiorganisasjoner og alt det der
til personlig integritet, karisma. Og det er ikke bare positivt, det heller, altså.
Da ville du fått veldig kjendisfaktor på ting. Vi husker jo det politiske partiet med Atle Antonsen og Johan Golden.
Ja, ja. De kom i fare for å bli valgt inn og måtte gå ut og be folk om ikke å stemme på dem.
Vi fikk jo 20 000 stemmer, tror jeg. Det var bare fordi lista var i Oslo at de ikke fikk representant på det.
Ja da. Det var kanskje det vi skulle si om dette.
Ja, jeg tror kanskje egentlig det. Så takk for i dag. Takk for i dag.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.