28.02.2025
00:00 / 1:12:53
E067
1 t 12 min
7
klar
GROK: forsvarspolitikk med fokus på Norges sårbarhet og manglende beredskap i møte med hybride trusler, eksemplifisert ved Russlands annektering av Krim i 2014. Gjesten, advokat Håheim, uttrykker bekymring over Norges "fredsskader" etter lang tid med fred, som har svekket forsvaret. Han peker på mangler som mangel på ammunisjon, skuddsikre vester og soldater, samt en overdreven vektlegging av klimamål som biodrivstoff i F35-flyene. Diskusjonen berører også sikkerhetsbevissthet, politikeres unnlatelser, og behovet for et styrket totalforsvar, med Ukraina som et lærerikt eksempel.
Ingen søkesegmenter er registrert for denne episoden ennå.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet!
Og spesialgjest Sjak R. Håheim, vi skal snakke om forsvarspolitikk.
Hei sann, takk for at du ville bli med. Jeg skjønner at du er advokat?
Du er ikke forsvarsmannen i utgangspunktet, er det sånn?
Nei, jeg har en sivil jobb som advokat, og i tillegg så er jeg velger og borger og har rikhet.
Nettopp. Hva er det som har tent engasjementet for forsvarspolitikk, for det snakker du mye om.
Ja, jeg gjør det. Jeg var en av de som ble veldig imponert over
hva Putin gjorde på Krim i 2014. I den forstand at det var en ideal militæroperasjon
hvor han kommer med små, grønne menn. Vesten aner ikke hva som skjer.
Og vips, hadde det vært en folkeavstemning, og vips, så er Krim angivelig en del av Russland.
Det fikk meg til å begynne å tenke litt.
For jeg har jo hatt førstegangstjeneste i en periode hvor fred var fred og krig var krig.
Men nå ser vi det at grensa mellom krig og fred er utviska.
Man kan bruke andre virkemidler som er på tidspunktet både utspekulerte og lure.
Og så ser jeg at den steinrøysa vi bor i, vi har så mye at vi står laglig til for hogg.
Det er disse hybridtruslene som har vekka engasjementet i deg?
Ja, nettopp fordi at vi kan bruke så mange forskjellige virkemidler
for å påvirke, sabotere, ødelegge.
Og hvor man da gjør dette på en så lumsk måte at ingen kan peke på hvem som står bak.
For det vil være vanskelig å bevise.
Og så er det jo kanskje rimelig å si at vi har vært nokså naive i Norge i veldig mange år nå.
Hatt en eller annen sånn ... Ja, ikke bare etter 90-tallet og murens fall,
men egentlig ganske lenge hatt en sånn veldig tro på at verden vil oss vel.
Og da er man kanskje ekstra sårbar for sånne hybride trusler også?
Ja, det tror jeg nok. Altså er litt varsomme å kalle andre for naive, fordi at det vil andre reagere på.
Vi er blitt så godt vant til fred at vi vet ikke noe annet.
Vi vet altfor lite om krig, om hvordan en fiende opererer.
Vi har pådratt oss disse fredsskadene etter murens fall,
og så har de bare blitt sykere og sykere.
Og nå er det behov for en medisin som gjør oss friske og kvikke relativt raskt.
Nettopp. Så er det noen sånne ... Ser du noen sånne veldig store hull,
åpenbare hull, der vi er i dag? Er det noe spesielt som burde fikses først?
Jeg skrev en tweet på X til Jonas Gahr Støre der jeg søkte på det ledige mikariatet
som forsvarsminister fram til valget.
Jeg er jo ikke noe parti tilknytta på noe vis, men jeg tenkte så at hvis jeg får dette mikariatet
Så har jeg noen planer for hva jeg ønsker å gjøre i løpet av relativt kort tid.
Vi har vanvittig mange hull i ... Hvis vi ser på forsvaret, da.
Hva er det vi mangler? Det er bare å finne fram fyllepenn og pergamentpapir og notere.
Vi mangler ammunisjon til soldatene våre. Vi mangler ammunisjon til disse flyene våre.
Disse F-35, som er et helt utmerket fly. Vi mangler ...
Ammunisjon til kanoner og alt som smeller. Det ligger langt bakpå.
Vi vil ikke klare å holde oss i strid med en fiende.
Så mangler vi soldater. Per i dag har vi ca. 70 000 soldater.
Sammenligner vi oss med Finland, så har de 900 000.
Dvs. 830 000 flere soldater i Finland enn det er i Norge.
Ja, riktig.
Disse soldatene våre, over halvparten av dem, mangler helt elementært skuddsikker vest.
I mitt hode er det et spørsmål som handler om etikk og moral, fordi vi stiller kvinner og menn
med blinken på brystet for oss alle, og så gir vi dem ikke det værutstyret som gjør at de kan overleve.
Så kan vi jo si da, sammenligne samfunnet for øvrig. Soldater mangler verneutstyr,
men hvis du eller jeg prøver å komme inn på en byggeplass uten verneutstyr,
så kommer vi ikke inn, og det er i fredstid.
Vi forventer da at soldatene våre nærmer seg udødelige, men det lærte jeg i førstegangstjenesten.
Feltjakka er ikke skuddsikker.
Det slo meg at du nevnte F-35 her, men om ikke annet
så har de klart å gjøre det litt mer miljøvennlig ved å fylle de med
noe biodrivstoff istedenfor vanlig jetfugl. Det må jo være bra?
Ja, det er sikkert bra, det. Problemet er at det koster mye mer enn vanlig drivstoff.
Så får man velge. Skal vi gjøre Forsvaret til å slåss for og drepe flest mulig fiender,
eller skal vi bruke Forsvaret som en ...
En etat for å oppnå klimamål?
Vi hadde det litt moro med det her på podden for noen episoder siden.
For det derre biodrivstoffet tar jo da 10 % av effekten også.
Så vi har liksom gått ut og kjøpt verdens dyreste jagerfly,
og så fyller vi det opp med sånn skrotdrivstoff fordi vi skal være miljøvennlige.
Og så putter vi dem i telt.
Ja, altså jeg mener at Forsvaret bør være unntatt ethvert sånt klimamål.
Forsvaret kan ikke drive og bli pålagt ...
Fuglekasseaktiviteter og ymse sånne klimamål.
Det har vi ikke råd til, og det har vi heller ikke tid til å pusle med nå.
Det er mitt syn på saken.
Det er vanskelig å være uenig i det.
Og så er det dette som gjerne treffer i norsk politikk,
med sånn overlappende eller til dels kryssende mål, at man liksom skal bruke forsvarspolitikken
til å både være distriktspolitikk og miljøpolitikk og alt som måtte passe den politikeren.
Som foreslår ting, og så får du veldig sånn minste felles multiplum-løsninger på mye rart.
Bl.a. dette som settes på spissen med disse jagerflyene, du kjøper liksom det dyreste i verden,
og så plasserer du det i telt, kjøper ikke missiler til det, og fyller på biodrivstoff.
Det er liksom symbolet på ...
Jeg mener jo det, at man kunne jo med fordel ha brukt de pengene man bruker på biodrivstoff
inn og kjøpe missiler til disse flyene, fordi flyene mangler ammunisjon.
Skal man da sende disse klimavennlig til værs for å slåss mot fiendtlige jagerfly uten missiler?
Eller skal man bruke vanlig bensin og ha noen missiler slik at man kan slå fienden?
Det er på et vis et valg, og det er et valg man må få veldig klart frem.
At her velger man nå å appe ressurser fra den skarpe enden
og oppfylle andre for tiden interessante mål.
Har du noen tanke om ... Vi er jo fortsatt basert på et vernepliktsforsvar.
Og har denne mobiliseringsstyrken vår som du nevner som 70 000.
Og så har vi sikkert litt mer i reserve, men da er vel jeg også i reserven, tenker jeg.
Da vet jeg noe om kvaliteten på det.
Nei, det har vi ikke. Vi har 70 000 ca. Det er inkludert reserven.
Ja, det er hele pakka. Det er hele pakken.
Vi kan snakke mye mer om det, men vi er ikke ferdig med lista på alt vi mangler.
Nei, så tar vi den.
Vi mangler våpen, vi mangler kjøretøy, vi mangler helikoptre, vi mangler marine fartøy,
vi mangler luftvern til å beskytte alle byene våre, vi mangler droner.
Og jaggu meg, så mangler soldatene våre både dasspapir og raggsokker.
Så lista her over kritiske feiner mangler, kanskje er ikke dokkapir en kritisk mangel, men ...
Og ting som Norge mangler, slik at Norge kan beskytte deg og meg alle ...
Den lista er dessverre altfor lang, og nå må det handles. Det er ikke tvil om det.
Er det sånn "equal blame" i politikken, at alle har sovet på vakt på et vis?
Eller er det noen som har prøvd å si ifra, men ikke har nådd gjennom? Bortsett fra deg selv, da.
Ja, altså, jeg er ikke noen politiker og holder meg langt unna politikken.
Jeg har på et vis borgerens perspektiv og velgerens perspektiv.
Men jeg forventer at det viktigste oppdraget som de jeg skal stemme på,
det er å sørge for at min familie og meg selv er trygge i fare.
Og der svikter det over hele fjøla.
Jeg er mest skuffa over daværende statsminister Erna Solberg, som gikk til valg i 2011 for at hun skulle få orden på
beredskapen etter Utøya og regjeringskvartalet.
Dette skulle hun ordne. Og hva skjer? Ingen verdens ting.
Det første som skjedde, det var null og niks.
Og så har hun da i åtte år brevet og snakka om at hun har styrka Forsvaret.
Det har gått som et sånt mantra, et sånt bedøvende mantra overfor velgerne,
at hun styrker Forsvaret. Men samtidig så vet vi jo at når hun sier at hun styrker Forsvaret,
men hun gjør det ved å kutte ned volumet i Forsvaret.
Så jeg tok et prinsipielt standpunkt i 2017. Jeg kommer ikke til å stemme på Høyre
så lenge hun sitter der. Hun er etter mitt skjønn helt uegna
til å være på vakt for Norge igjen. Nå har hun sovet i åtte år.
Nå er vi veldig glad i å høre at folk ikke skal stemme Høyre,
for det er vel kanskje noe av det verste vi vet om her.
Det er litt sånn skummet melk, vann som lyver om å være melk. Men altså ...
Når det gjelder akkurat det, så har partiet Høyre mange gode forsvarsfolk.
Jeg mener at skal du være statsminister i Norge, må du ha mindre forsvarstjeneste.
Og Høyre har jo mange som både har forsvarstjeneste og offisiell utdannelse,
og som faktisk har en bedre situasjonsforståelse, forstår de truslene vi står overfor.
Det får jo være opp til Høyre om de bør ta en sånn Biden-samtale med Solberg etter hvert,
Det får være deres problem.
Nå har vel Nato holdt seg med en generalsekretær uten verneplikt i ti år òg, så ...
Ja, mange tror det, men det er feil. Stoltenberg har slitt rundt med å ha et regelverk,
og han drev i mål.
Og at det var bare Nato-motstander han var, han var ikke militærnekter, nei?
Nei, det har vært litt sånn forskjellige oppfatninger og hypoteser om det der,
I sin tid som ungdom med dun på kinnet, da han var i AUF, så var han Nato-motstander.
Så ble han kalt inn til forsvarstjeneste, og da måtte han som alle andre
i hans aldersklasse slepe rundt på Hagen.
Etter det så var han ikke så mye Nato-motstander lenger.
Forsvarstjenesten har nok hatt en oppdragende effekt, vil jeg tro, men det stanset vel der.
Han gikk ikke videre etter at han dimma, for å si det sånn?
Nei da, nei, nei. Men det står: Du skal ha kreditt for å bare ha gjort det året.
For det er noe med å ha svømt i vannet og kjent på det, og bare ha et eller annet forhold
til hva det er. Det gjør en forskjell.
Det er som jeg har sagt til ungene: Du kan velge fritt hvilken befalsskole du vil gå på.
Jeg ramla inn på befalsskole i sin tid, jeg også, men det var ikke helt planen.
Men det ble noe til det, og det er egentlig det.
Det var en nyttig erfaring.
Ja da, og det er det. Jeg kjenner flere unge som er inne til førstegangstjeneste.
Det jeg ser ... Sånne som er kjent siden de var små, og har sett at de er ungdommer i en ny tid,
så kommer de i førstegangstjeneste og blir liksom ... Du ser hvor mye de vokser på det året.
Så skjønner jeg at det er sikkert tøft for dem, det å bo på Homshamna.
Mamma kom ikke med kaffe på senga lenger. Men jaggu meg, det har man godt av.
Vi var innom beredskap så vidt i sted. Du la ut en post på X der du ikke var overvettes imponert
over statsråden som hadde lagt ut løpeturruta si i full offentlighet?
Og tunge, hvite fakkerør kom inn i bildet. Er det mulig?
For noen år siden hadde vi en statsråd som var i Iran med tjenestetelefonen sin.
Vi har hatt flere tilfeller av sånne sikkerhetsbrudd.
Vi har hatt en medie som har vært på dette tikk tokk.
Og så har vi da en statsråd som på et vis ikke forstår at det er ikke veldig lurt
å annonsere hvor han befinner seg til enhver tid.
Det er et symptom på svært alvorlige fredsskader.
Det brakte umiddelbart tankene til han ubåtkapteinen i Russland
som drev og la ut løypeturene sine på Strava, eller hva det var for noe.
Det var jo det som skulle til for Bundanov for å tusle bortom og gjøre det amen.
Nå har vel både forsvaret og flere statlige etater lagt ned forbud mot TikTok og en del andre apper.
Man har hørselverna godt på og bind for øynene hvis man ikke skjønner
at det jeg gjør nå, er kanskje ikke så lurt.
Det er sikkert lov, men det er ikke veldig lurt å gjøre det.
Hvis vi tar denne rammen med hybride trusler, altså de sammensatte truslene ...
Man legger jo til rette for en likvidasjon av en norsk statsråd ute i joggeløypa.
Man slipper å sende ut spioner engang for å finne ut hvor statsråden befinner seg.
Det ligger jo på Strava.
Det er ganske fascinerende.
Det er hodet løst, for å si det rett ut.
Men dette går jo litt på sikkerhetsbevisstheten i Norge, for noen få år siden.
Så hadde jo NVE kart du kunne klikke på på internett og finne alle detaljer
om norsk strømforsyning. Med andre ord: Enhver terrorist med tilgang til 3G
kan ha sittet i ei fjellhule og funnet ut av hvor han skal sette bomba si
for å slå ut mest mulig strøm. Heldigvis skjønte NVE at det der var ikke så særlig lurt.
Men så gikk det jo nå også. Og så kom denne statsminister Solberg, og fant ut at det var oppe.
Det er opportunt å legge ut et interaktivt kart som viser 239 skjermingsverdige objekter
i Norge. Altså steder som vi har behov for å beskytte, ikke sant?
Det er bare å klikke og zoome inn på kartet. Der sa cyberforsvaret: Nei, dette må du ikke gjøre.
Generaladvokaten sa: Nei, dette er ikke lurt. Og heimeverndet sa: Nei, ikke gjør dette, Solberg.
I stedet for å legge det ut på internett.
Som statsminister kan du bestemme hva du skal gjøre, men det var en veldig uklok beslutt.
Det er et busstopp nede ved Steinsfjorden et sted som heter hemmelig Nato-base.
Det har jeg lest om. Det er vel et eller annet i retning av hovedkvarteret
eller regjeringens hovedkvarter. Men igjen, det er greit at russere og kinesere
Det er greit at russere og kinesere og til og med svensker vet hvor det er,
men trenger man publiserere det for å feile verden?
Det er et eller annet med den bevisstheten rundt de valg man gjør.
Og det er jo sikkerhetsbevissthet. Det er jo det det er snakk om.
Det har det vært veldig mang ungel på lenge.
Jeg jobba en del på NATO-basen på Kolsås.
Én ting er at den basen er allmennkjent, ligger der, det er nå greit.
Det er allmennkjent at man beveger seg inn der og så i retning,
så kommer du ut igjen der og der.
Det er allmennkjent hvordan infrastrukturen ser ut helt til Hønefoss, og det syns jeg er veldig rart.
Det burde vel kanskje vært litt mer sånn:
Ok, kanskje vi ikke skal fortelle alle bakveiene inn for å komme inn døra?
Det er jo mye bedre å være litt forsiktig med hvilken informasjon man deler på internett,
i motsetning til det å drive med påbud og forbud og på et vis regelstyring.
Hvis man bare var litt mer bevisst på å ikke dele informasjon,
så er det kanskje ikke behov for å måtte regelstyre alt dette.
Jeg har en fortrolighetsplikt. Jeg kunne ikke vært i nærheten.
Det er ting som jeg må tenke på hver dag, og det betyr at jeg må være sikkerhetsbevisst.
Makkeren min må være sikkerhetsbevisst.
Vi må ikke legge fra oss dokumenter noe sted.
Vi må ikke publisere noe på internett, iallfall.
Fordi behovet for taushet, behovet for å holde kjeft, er mange ganger til stede.
Balansere litt mot behovet for å dele alt.
I disse tider så bør det være ganske langt fremme i pannebrasken
på de aller fleste som driver med ting som er sensitive.
Enten det beskytter taushetsplikt eller bedriftshemmelighet eller hva det måtte være.
Jeg merket meg en annen post du hadde på X, det var kanskje en repost,
fra en eller annen avis som kunne fortelle at når ...
En ubåt dykker, så blir den nærmest usynlig.
Og det bringer jo tankene over på en annen statsmakt, nemlig journalistikken,
og hva de bidrar med, hva de ... Ja, jeg holdt på å si ...
Det å bidra til å spre kunnskap og forståelse og ... Ja, en forståelse for både situasjonen
og for forsvarsspørsmål. Er du happy med hvordan ting blir dekket i avisene?
Jeg har to poeng om det, til det siste du sier nå.
Redaksjonene er vel et speil av samfunnet på godt og vondt.
Loftelje har vært inne til forskerstjeneste de siste 20-25 årene,
som betyr at færre har forutsetninger til å vite noe om Forsvaret og kanonene og sånt,
i avisredaksjonene. Det var liksom en sånn ubåtdyktighet.
Det var nærmest sånn: OK, du har ikke hatt førstegangstjeneste.
Du har på en måte ikke skjønt dette. Men det er et stort behov.
Jeg mener at etter Krimo 2014, så burde jo avisene begynt
å bygge opp kompetansen sin på forsvarspolitikk, på forsvar generelt.
Slik at den jevne journalist har en viss greie på hva som er farlig.
Og hva som ufarlig ender på et gevær, f.eks.
Det er nyttig kunnskap i mange sammenhenger.
Man har reaksjoner for alt mulig annet. Egne redaksjoner for kjendiser, sport, klima.
Men når det gjelder det mest grunnleggende for at vi skal kunne nyte friheten i morgen,
så mangler man åpenbart mye kunnskap og kompetanse. Det fins en del gode unntak.
Og hvis man løster litt i det, så ser man at det er godt voksne reportere.
Og hvor gjorde de forsvarstjenesten sin?
Jo, det gjorde de i mannskapsaviser eller i Forsvarsforum eller i Heimevernsbladet.
Så de har på et vis ...
Det er en kompis som starta karrieren der. Forsvarsforum, ja.
Det å skaffe seg kompetanse, det er det ene poenget. Det andre poenget er at nå har vi hatt
Vi hadde Ukraina-krigen og Russlands invasjon der i 2022.
Og vi har et forsvar som er et miniforsvar. I realiteten så er det det.
Vi er helt avhengig av USA, for vi kan ikke stole på EU-landene.
For de er jo like dårlig rusta som det vi er.
Så vi er nødt til å stole på at USA hjelper oss hvis vi skulle bli angrepet.
Trump gikk ut der for halvannen uke siden og sa at Europa må ta større ansvar
for sin egen sikkerhet. Det sa han i 2016, og det har Jens Stoltenberg sagt
i alle år han har vært mattosjef. Så Trump og Stoltenberg er på linje der.
Men jeg lurer litt på hvorfor ikke avisene, som er den fjerde statsmakt,
som skal ettergå makta, altså skal være publikumsvakt, hvorfor har ikke de stilt spørsmål og krav?
Om vi ikke gjorde det i 2014, om vi ikke gjorde det i 2016, om vi ikke gjorde det i 2022,
så bør vi iallfall nå innse at vi står med buksa på knærne og med rumpa bar.
Og det er litt mer usikkert om USA vil hjelpe.
Da må vi iallfall bygge opp vårt eget forsvar.
Hva er status, hva er det vi trenger, hvor mange er det vi trenger?
Den debatten ved at pressen stiller kritiske spørsmål til forsvarsministeren,
til opposisjonen og til de politikerne vi har på tinget.
Det er som jeg sa i stad. Statsminister Solberg som styrker Forsvaret, som hun sa,
mens hun gjorde noe helt annet, nemlig å kutte det.
Man må vekk fra den nytalen.
Og det som i og for seg har prega europeisk forsvarspolitikk de siste årene.
Nå har vi fått ganske klart demonstrert, og det er en tung erkjennelse.
Men det må vi bare ta inn over oss.
Buksa på knærne, rumpa bar, klar for å ta imot valget vårt til verre.
Det kom en eller annen holdningsendring, men hvis du går tilbake til 2014,
så fant man jo norske politikere som var veldig glad for at Ukraina ikke var medlem av Nato.
Husj, da slapp vi det problemet, liksom. Og så virker de da tilsvarende sjokkerte når, oi ...
Når ikke det fikk konsekvenser, så prøver man selvfølgelig å gå videre
inn i Ukraina noen år senere. Det hadde jo ingen konsekvenser.
Man var bare glad for at man på en måte ikke hadde lovt seg bort i 2014.
Og så innser man vel ... Eller tvinges til å se at virkeligheten fanger deg til slutt.
Men når man ser på hvordan holdningen var tilbake i 2014, så var det liksom:
Jo, kanskje vi skulle hatt litt mer forsvar. Og så ble det bare stille igjen.
Så ble det denne nytalen. For velgere blir jo bedøvd av det.
Ja, jeg hørte en av forsvaret jeg ikke er så veldig interessert i,
men jeg hørte en gang en politiker sa de skulle styrke det,
så da er det vel greit, det er derfor jeg vil stemme på dem.
Men det er helt klart at politikere må ikke få leve i et vakuum.
Alle velgere som skal stemme i september, de må ikke stemme på autopilot eller på gammel vane.
De må gjøre noen betraktninger om hvilke saker
som er viktigst for dem. Og det er en del av bunnen i å bygge et sterkt og robust demokrati.
At du har velgere som stiller kritiske spørsmål, som stiller krav til politikerne sine.
I 2017 bestemte jeg meg for at jeg kommer ikke til å stemme på Høyre
før de gjør noe med en ledelse som ikke er veldig opptatt av folk.
Forsvar og sånt. For det er det helt grunnleggende i systemet.
Så det er mitt krav til Høyre. Hun må bort da, og når hun er borte,
så blir Høyre et alternativ i ... blant de valgene jeg har som velger.
Det er min velgermakt. Den er ikke veldig stor, men jeg er veldig bevisst på det.
Men det er jo litt sånn at jeg føler at Arbeiderpartiet på en måte har gjentatt Ernas bragd.
De har vel ikke akkurat gjort noen kjempeinnsats, de heller.
Hvis vi sitter på samme måten som vi mangler missiler til F-35,
så har de jo nå bestilt tankser som de ikke har bestilt ammunisjon til.
Nei, den ammunisjonen får vi nok ikke i den tidsnok. Den kommer senere.
Og så har man på en måte gått den samme veien.
Ja, både òg. Det som dagens regjering skal ha kred for, er at de har snudd utviklinga etter Solberg. De har begynt å begynne.
Men det var altfor treigt. De har laga en langtidsplan
som skal vare til langt utpå 2030-tallet, men det nytter lite.
Det blir litt sånn å tro at 9. april egentlig kommer 9. desember.
Man er nødt til å tenke seg om at vi må være forberedt i tilfelle rottefeller,
at krisa kommer i kveld. Men de har en langtidsplan. Den er ikke så verst.
Vi kutter i kapasiteter og antall soldater vi har.
Men det vi trenger nå, er ikke noen langtidsplan.
Vi trenger en korttidsplan for Forsvaret. Vi trenger en plan for hva vi gjør akkurat nå.
Altså den øyeblikkelige handlinga. Det vi ser er at dette mangler vi kritisk mye nå.
Dette må vi iverksette i dag, ikke i morgen, ikke i neste uke
og ikke når revidert nasjonalbudsjett kommer en gang i mai. Det er så mye vi mangler.
Handlelista er lang. Hadde jeg fått vikariatet som forsvarsminister,
så hadde den lista vært iverksatt. På penger er det nok i Forsvaret.
Det er ikke problemet. Problemet er at pengene sluses bort på vanvittig mye annet
som ikke gir ild i målet mot en fiende.
Det skal vel nevnes at geopolitikken har hjulpet ham til å gjøre riktige valg også.
Jeg kommer til Forsvaret siden invasjonen i Ukraina kom på hans vakt,
så da ble det litt vanskelig å sitte stille.
Men jeg har jo merket meg underveis at Støre har vært veldig forsiktig med å f.eks.
gå foran i å støtte Ukraina, eller å gå foran i å sette ned sanksjonstiltak,
eller bidra på Ukrainas vegne. Det har vært litt sånn midt i røkla-tilnærming, har jeg inntrykk av.
Ja. Altså, det er jo et tankekors som er ganske stort, og som flere bør reflektere over.
Det at en ny rapport nå viser at EU-land, Europa, har brukt mer penger
til å handle med Russland enn de har brukt til å støtte ukrainerne.
Det er helt sprøtt. Man hører liksom: Ja, vi skal støtte Ukraina.
Det blir bare tompap. Man er nødt til å gjøre noe.
Norge kunne gjort mye mer.
For vår del, for vår situasjon, hvis vi erkjenner at vi har et miniforsvar ...
Vi har veldig liten evne til å forsvare oss mot en invasjon.
Vi har veldig lite evne til å kunne være seige over tid hvis en lavintensitetskrise varer over tid.
Hvis vi tar det som utgangspunkt, så er det en investering i vår trygghet
å betale penger til Ukraina. Og grunnen til det er jo at ...
Det er jo egentlig det selvsagte. Det er bedre at ukrainere dreper russere i Ukraina,
enn at vi må drepe dem i tunet her hjemme hos oss.
Ja, nettopp. Støtte til Ukraina er på en måte en norsk forsvarspolitikk,
eller en investering i norsk sikkerhet, fordi vår eneste strategiske fiende er Russland,
og det har de selv valgt å være, og da bør de få alt som er av milliarder.
Ja da, vi begynte vel med å sende noen sånne M72-rakettkaster,
og det ble veldig oppstuss om det, og senere har vi bidratt med mer.
Men det er helt på det rene at alle EU-land, og Norge og Storbritannia,
har et altfor veike i støtten til Ukraina.
Men det er så mange andre prosjekter som er viktige nå.
Direktivfabrikken i Brussel, den produserer jo for fullt om innflytelse og annet.
Det er så mange andre saker som tar fokus vekk fra det grunnleggende.
Jeg pleier ofte å snakke litt om Marshalls behovspyramide.
På toppen der har du dette med å bli anerkjent og gjøre de riktige tingene, eller noe sånt.
Men på bunnen så har du dette med trygghet og sikkerhet.
Hvis noen rykker det appet ut ødeleggende bein på oss, da faller vi sammen som en øde.
Samtidig så er jeg veldig glad for å se en undersøkelse i Norge som viser
at ni av ti nordmenn, de vil gripe til våpen og slåss mot en fiende.
På grasrota så tror jeg forsvarsviljen er nokså sterk.
Selv om statens forsvarsevne kan diskuteres.
Apropos vår forsvarsevne. Jeg hørte på et intervju med Eirik Kristoffersen for et par år siden.
I 2022, tenker jeg, hvor han ble intervjuet av Jon Hustad.
Og så sier Jon Hustad at ... bare gjentar denne oppfatningen som mange av oss har.
At det norske forsvaret er ment å stå imot russeren i 24-48 timer i Finnmark,
og så må amerikanerne komme. Så gjentar han dette til forsvarssjefen, og så ser Christoffersen tilbake på ham.
Nesten et sånt overraska blikk, og så sier han:
Nei, nei, nei, russerne har ikke sjans'.
Og så sier Hustad: Å, jeg trodde ... Ja, men vi har jo ikke sjanse mot russeren.
Du mener hvis Nato kommer, så har de ikke sjans'?
Nei, nei, sier Christoffersen. Hvis bare Norden står imot, så har ikke russerne sjanse.
Og det han sikter til, er at bare luftforsvaret i Norge, Sverige, Danmark, Finland vil være tilstrekkelig til å ...
Nå vet jeg ikke om dette er riktig, men at det utklasser det russiske i så stor grad
at det vil være nesten umulig å komme til tilslag, da. Var det noen reaksjon på det?
Ikke annet enn at ja, fordi at Finland nå er med i Nato,
så står vi atskillig sterkere i Norden.
Men det er jo fordi at Finland aldri senker garden etter den gamle krigen.
De har ikke nedrusta en gammel kanon engang.
De mener alvor.
Ja, men det er jo fordi de har en historie med Russland.
Og de har en helt annen mentalitet. Bare se på totalforsvaret i Finland.
Hvis de bygger en idrettshall, så skal det selvfølgelig være tilfluktsrom i kjelleren.
Hvis de bygger en boligblokk, skal det selvfølgelig være tilfluktsrom i kjelleren.
Hvis de bygger en vei, ja, så skal man selvfølgelig kunne lande med jagerfly på den.
For å spre flyene utover. Så kommer du da til det kongelige Norge.
Det ligger nytt sykehus her i Drammen. Tilfluktsrom? Nei, det kan man ikke ha.
Da har man bygd et sykehus som skal virke i krig, hvor man ikke er i stand til
å ta seg av pasienter eller å behandle skadesoldater i et trygt tilfluktsrom.
Det fremstår jo som Norge har hatt litt av en sovepute i Nato.
Går man bare til Sverige også, så er jo liksom den forsvarsindustrien Sverige sitter på ...
Altså det at de lager Gripen og Archer og CV90 og det er sånn
top notch militært materiell, og også bygd på en måte som fremstår å være
veldig alvorlig ment. I den forstand at ta våre jagerfly. De er jo jækla ... Det er jo sånn ...
Sånn top of the line, du får ikke et bedre jagerfly enn F-35, liksom, sånn realistisk sett.
Men det koster jo så inn i helvetes mye å drifte, så selv bare sånne air policing-oppdrag
blir jo vanvittig dyre i Norge. Fordi du skal drive og vedlikeholde sånn radar-absorbant coating
og mye greier hele tida, når du ikke trenger det.
Så har jeg jo, må jeg innrømme, de siste årene lurt fælt på én: Hvorfor det ikke var Gripen
man sendte til Ukraina, for det forekommer jo å passe nesten perfekt.
For Ukrainas situasjon. Både kostnadsmessig og sånn operativt.
Bortsett fra det faktum at de ikke er produsert i mange nok eksemplarer, sannsynligvis.
Men det andre er at det hadde jo vært ganske god match for Norge også.
For vi har jo i hvert fall noen gener i form av totalforsvar fra gamle dager av.
Det er jo liksom sånne sprengstoffkamre i alle mulige bruer,
og det er masse motorveier som kan landes på og sånn.
Hvordan situasjonen er i dag, det vet jeg ikke.
Når Vegvesenet lager broer, så er vi usikre på om de lager sprengstoffkamre
som man kan sprenge broa og forhindre en fiende i å bruke den boa.
Og se langs kysten, ikke sant. Der har man da batteriferger og batteribåter og sånt.
Hva skjer med mobiliteten hvis strømmen går ut? Og ikke minst: Jo mer vi er....
Jo mer batteridrevne, jo mer interessant og fristende blir det å slå ut nettopp strømmen.
Og det er jo bare et par år siden det kom en rapport fra Riksrevisjonen som konstaterte det
at strømnettet vårt, det er veldig sårbart. Det er ikke særlig redundant.
Nei, det er det ene. Og det er riktignok retta mot cybertrykksstrøm.
Men det er årsaken til at jeg måtte bytte bil nå. I januar ble det sånn 4 % med
blystoffbiler, og jeg tilhører da den 4 % som har tenkt litt igjennom:
Hva skjer hvis strømmen går?
Det andre politikerne gjorde, det har ikke noe direkte med forsvarspolitikk å gjøre,
men det at man forbød oljefyring fra 2020.
Og man har dobbelt down på dette elektrisitetskjøret. Alt skal være elektrisk.
Og egentlig, hvis du skal være litt vrang med dem, alt skal være sårbart på denne ene tingen.
Og det å fryse i hjel fordi strømmen er gått, det høres ikke noe særlig attraktivt ut.
Det minner meg om noe. Jeg så det var en gammel kjenning som bygde seg nytt hus
for noen år siden. Der sto det at dere må ha alternativ fyringskilde til strøm.
Det de fikk godkjent som det, det var varmepumpe.
Det er litt sånn jeg føler at dette her fungerer. Det er liksom ...
Det ser ut til å ha blitt et marked for det å skaffe seg sånne beredskapskitt hjemme.
Preppere har antakelig gode dager, for nå er de mer sosialt aksepterte enn tidligere.
Men jeg har ikke noen som jeg kjenner, som ikke har et lager av vann
ved ekstra drivstoff i garasjen og de tingene man trenger for å klare seg.
Hvis det er en trend som grasgota leverer, så gjør det noe med redundansen,
altså motstandskraften i sivilsamfunnet. Men akkurat når det gjelder dette med ...
Se på offentlige tjenester, se på den lokale kommunen.
Hvis alle deres hjemmehjelpere og teknisk etat og all transport og alle taxier
skal gå på batteri, hva skjer da?
Da ser jeg vel for meg, uten at jeg har noe forskning på dette,
men det tar mer timer enn dager før det blir kaos og panikk.
Det tror jeg helt sikkert.
Folk som bruker medisiner, bør stå noen måneder ekstra.
Folk som bruker kontaktlinser, det er jo sånne ting som kommer levert i postkassa
med noen måneders mellomrom.
Man har en buffer, for det skader ikke.
Det koster litt, men det skader ikke,
og da slipper man å bli redd hvis det skjer noe.
"Dette har jeg kontrollen på, dette har jeg,"
så jeg slipper å bli redd for dette, iallfall.
Det samme med det å ha litt ved i boden, så har man jo alternative overkilder.
Ved er en naturlig ressurs i Norge, det er god tilgang på det.
Det fins en hvetbusher på hvert gatehjørne.
Så det å ha på et vis gått i boden, det har heller aldri skada noen.
Nei, det virker som bevisstheten på dette kryper opp ettersom nyhetene fra Ukraina ramler inn.
Og det er veldig tydelig hva Russland gjør også med å prøve å ta ut nettopp strømnettet i Ukraina.
Spesielt midtvinters, hvis de kan. Selvfølgelig gjør man det.
Det skal ikke veldig mye fantasi til for å skjønne det
at man går etter den lavthengende frukten.
En fullskada invasjon av Norge tror jeg er veldig lite realistisk.
Da vet man at man vil legge seg ut med Nato.
Så kan man ha vurderinger av hvor sterke Nato er, og USA for tiden.
Men iallfall så vet Putin at den første tanksen som kommer,
Da er Nato involvert. Og han vil jo ikke legge seg ut med Nato
med tanke på at han kan slå ut Norge på en mye mer sofistikert og underfullig måte.
Det er jo mye enklere for ham å slå ut Norge, slå ut statsmakten, på mer sofistikert vis.
Som å ta strøm, som å skape panikk, som å gjøre dette samtidig som han pøser på
med sine votts fra St. Petersburg om at de har ikke mulighet for noe.
Norske myndigheter klarer ikke å beskytte dere, osv.
Norske myndigheter bør være tøffere på å si at vår viktigste oppgave,
viktigere enn alt annet akkurat nå, er å beskytte folka våre, verdiene våre,
freden vår og demokratiet vårt. Den prioriterer jeg der.
Den savner jeg i norsk politikk. Og så har man store produsenter av viktige ting.
Tine, som produserer mat, sikkert andre, men som er mer opptatt av fisemidler.
Enn å fortelle alle med melkebarter at hvis det blir krise, så kommer vi med melka di.
Du trenger ikke frykte for det, og dette har vi en plan for.
Men isteden velger man da å sløse bort tid på mindre viktige ting.
Det er her jeg mener politikerne er nødt til å velge.
Fint å ha folk med klima, vi skal være nøye med det.
Det har vært mye diskusjon om hva som har effekt, og hva som er bortkasta penger, men i valget mellom
å beskytte oss selv og skape forutsetninger for å kunne drive med klima,
og det å faktisk drive med klima, da er det viktigere å forsvare forutsetninger,
og ha evne til å beskytte de demokratiske forutsetninger for
å kunne drive med klimapolitikk eller økonomisk politikk
eller alle andre politiske hjertesaker.
Hvis du vil ha et klimavennlig samfunn, så må du ha et samfunn først.
Ja, det er ikke så enkelt som.
Norge bygger jo på et totalforsvar. Du nevnte Kristoffersen i stad.
Han sa i beste sendetid på NRK at det ikke er Forsvaret alene som skal forsvare Norge.
Hele Norge skal forsvare Norge. Der har han etter mitt skjønn et veldig godt poeng.
Der peker han på at Forsvaret ikke lever i et vakuum.
Forsvaret lever i et samfunn, og hele samfunnet må være rundant.
Det må være folk som tåler mer enn det å bli krenka av ord på internett.
Det må være et samfunn som målbevisst legger planer og trener for verstefallstilfeller.
Det gjelder særlig det sivile næringslivet, som skal understøtte Forsvaret i tilfelle krise eller krig.
Det gjelder offentlige etater, det gjelder kommuner, det gjelder frivillige organisasjoner.
Det er ikke sånn at man annonserer etter beredskapsrådgivere i bedrifter,
og ikke direktører for brukeropplevelser eller klimarådgivere eller annet kjafs.
Det høres ut som en god tilnærming. Det er veldig mye fluffy titler ute og seiler om dagen.
Apropos en sånn totalforsvars- eller en helhetlig strategisk tanke.
Forleden dag, da Trump begynte å forhandle med Putin,
og det ble snakk om fredsbevarende eller fredsopprettende styrker i Ukraina,
så var det to land i Europa som rakk opp hånda og sa at det kan vi faktisk være med på.
Frankrike og Storbritannia. Og så er ...
Sverige var på glid? Ja, at dette høres fornuftig ut.
Ja, og så er det Norge og Tyskland og en del andre som ikke er veldig på glipe av sånt.
Det høres ikke noe moro ut i det hele tatt.
Og så lurer jeg på, fordi jeg har en sånn tanke om at i hvert fall Frankrike og Storbritannia
er jo gamle kolonimakter og har, fortjent eller ikke, et relativt høyt selvbilde.
Og at de sannsynligvis har tenkt en del sånn geopolitisk spill i mange år,
at det er litt mer vannet de svømmer i, politikere i de landene.
Og at de da har en tendens til å kanskje analysere til bånns i det geopolitiske spillet med en gang.
Og tenke at det er ikke noen løsning i Ukraina uten europeiske styrker der.
Mens jeg får en følelse av at den tyske holdningen er litt naiv igjen.
En tanke om at vi vil gjerne hjelpe Ukraina, men det må helst ikke koste noe annet enn penger.
Jeg visste en rapport som sa noe om hele den britiske armeen.
I dag er hele den britiske arméen nok til å dekke 10 % av Ukrainas frontlinje.
Det er det de kan forsvare. Og de vil kunne holde i to og en halv dag,
for da er de tungfangstmunisjon.
Frankrike likeså, har skalert kraftig ned på volumet i forsvaret sitt. Jeg har ingen tro på at Europa ...
Eller EU klarer å stille noen kapable styrker.
I Norge er spørsmålet: Hvem skal vi sende? Har vi noen å sende?
Av de 70 000 soldatene som vi har disponible, inklusiv reserver, er 40 000 av dem heimevernet.
Heimevernet er storebroren i forsvaret i dag, det er det ingen tvil om.
Det skal økes til 45 000, men Heimevernet er i dag større enn Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
Så enkelt er det. Heimevernet kan ikke sendes på skarpe oppdrag
utenfor landets grenser, det er det lovbestemmelser imot.
Da har vi ikke så mange å sende. Kanskje en symbolstyrke, et feltsykehus,
hvis vi kan avse det. Men vi har noen hundre mann i Polen, Baltikum, borti der.
Det er nok folk å sende, og det gjelder nok jevnt over.
Vi har vel Telemarkbataljonen, som kan sendes hit og dit hvis man må,
men en bataljon er jo ikke ... Det gjør jo ingen krig.
Det er ikke en bataljon engang. Det er noen kompanier.
Det er ikke en full bataljon. Det er en del av denne nytalen.
Man tror at det er en hel bataljon, men så er det i realiteten ikke det.
Slagkraftige, selvfølgelig er de det, men det er da altså ikke en bataljon.
Og vi har én brigade. Nå blir det vel to eller tre, er det sånn som planverket ligger?
Man skal bygge opp i henhold til denne langtidsplanen.
Men igjen, vi trenger ikke noe langtidsplan, vi trenger en korttidsplan.
Så har vi en del som har vært i forskerens tjeneste, men som i dag ikke har
noen tjenestestilling. De er ikke noe hærreserve, for det har vi ikke.
De er ikke ordfører til Heimevernet. Antagelig har dette med penger å gjøre.
Men sist jeg sjekka, så var det rundt 15 000 som var ferdig med førstegangstjeneste,
men da dimittert til militær arbeidsledighet. De har ikke noe oppdrag i tilfelle krig.
Det er ikke mer enn å tastetrykke på en EDB-maskin, så kan man overføre de til Heimevernet.
Kle dem opp, gi dem våpen og trene dem. Så vil man i løpet av dager ...
Løse ting som nå har ligget grått i veldig mange år, som ingen har gjort noe med.
Det er en veldig enkel løsning. Vi får opp volum.
Jeg bekrefter det du sier, jeg har ikke hørt fra Forsvaret siden 2006, tror jeg.
Har ikke hatt mobiliseringsstilling eller noe som helst.
Jeg var sikkert ikke det nyttigste befalet noe sted, men det er jo litt rart, faktisk.
Når man har avtjent at det faktisk ikke er plass i en mobiliseringshær engang.
Men det er kanskje spesielt når man bor i Oslo?
Det er kritisk viktig å vite hva som er farlig i enden på børser, og hvor fienden er.
Resten er repetisjon av innlærte kunnskaper fra forsvaretjenesten.
Det har et økonomisk aspekt òg. Det koster sånn i underkant av én million å utdanne én soldat i ett år.
Når vi da har 15 000 som ikke blir brukt etterpå,
så er det ganske mange milliarder som er bare rett ut av vinduet.
Hvis en ser på det økonomiske aspektet, og at vi ikke trenger soldater nå ...
Jeg må jo si jeg syns det er rart. Nå er jeg nok bitte litt skeptisk til verneplikt selv.
fordi at ... Altså på et sånt faglig praktisk ståsted at det er så mye mer avanserte systems
Det er så mye mer avanserte systemer som skal beherskes og mestres
og brukes på intuisjon.
Jeg husker da jeg var ute, så jeg var i Luftforsvaret,
og så er det jo sånn luftvernartilleri på basen der vi var.
Og jeg mener de som ble trent på det, altså Nasams 1 var det da jeg var ute ...
Hvis de ikke har fått trening etterpå, så er det ikke noe de får gjort
Men de vil på et vis skjønne prinsippet, du har en grunnleggende forståelse.
Og resten er repetisjonstrening. Enhver som er frivillig, kan jo melde seg til
å ta et kurs i grunnleggende soldatutdanning på Heimevernets våpenskole på Dombås.
Det tar 19 dager. På 19 dager klarer man å gi ASIS ferdighet.
Og en som har vært inne et helt år i forsvarsdepartementet
for 10 eller 20 år siden, så tar det ikke veldig lang tid
før man har børsta støvet av de viktigste tingene, og resten kommer etter hvert.
Unnskyld? Jeg tror ikke det er helt tilfeldig
at når Norge sa ja til å trene opp ukrainske soldater, så pekte forsvarssjefen
på Heimevernet, så da har du da situasjonen at ukrainske soldater og ...
Lærere, snekkere og rørleggere får sin soldattrening av norske lærere, snekkere
og rørleggere.
Nei, det jeg tenkte på, det var litt tilbake til dette med svensk forsvarsindustri og ...
Man har jo sett disse små dokumentarene om Gripen som vedlikeholdes av hva er det?
Det er et team med én tekniker og fem vernepliktige.
Og en sånn container som du kjører ut på motorveien et eller annet sted.
Og du kan refuele og væpne deg opp igjen på ti minutter.
Og det forekommer meg jo, hvis du skulle ha et beredskaps- og mobiliseringsforsvar,
og du skal basere deg på verneplikt, så begynner jo dette å ligne på hva du skulle gjort.
Føler jeg. Og én ting er også, hadde man klart å bidra til svenskenes forsvarsindustri,
så de faktisk fikk større produksjonsløp på disse fantastiske maskinene de faktisk lager, så hadde det vært ...
Men vi skal ikke kimse av vår egen evne. Svenskene har sitt.
Vi må samarbeide med en søt Nato-bord i øst, på samme måte som vi må samarbeide
med Danmark og Finland her oppe i Norden.
Men vår egen industri skal vi heller ikke kimse av. Vi har høy kompetanse på det å lage ammunisjon.
Kongsberg, vi har Raufoss. Vi lager sprengstoff til amerikanere.
Av høy kvalitet. Vi har marineverftet der jeg kommer fra,
som har laga verdens raskeste marineflåttøy.
Jeg skjønner ikke problemet. Sett i sving. Sett i gang. Iverksett.
Tida for å vente og se ... Den forsvant i 2014.
Det ble understreka i 2022, og så kom det jammen en for tiden president
bort i Amerika som minner oss om at her er vi nødt til å gjøre noe.
Nå kan vi ikke lenger vente og se.
Og som incidentally også minna oss på det forrige gang han var president.
Og det gjorde Obama også. Så det er bare vi som ikke har hørt.
Det jeg lurer på, er i hvilken grad man klarer å skalere opp produksjonene i den amerikanske ambassaden.
Altså type Kongsberg og Raufoss, da. Fordi spesielt på Raufoss,
der krangler de om å få nok energi fra vøra, og det er liksom begrensa tilgang.
Det har kanskje vært en idé å legge til rette sånn at de kunne skalere opp,
men da må vi ha kraftreserver nok til å kunne levere det de trenger når de gjør det.
Så var det ikke slik at de sto i køen bak et datasenter eller noe sånt.
Men det er ikke veldig vanskelig. Da trekker man ut kluen til disse EDB-maskinene.
Og så gir man pluggen til Raufoss, for det er det vi trenger nå.
Man skal være varsom med å snakke om arbeidsplasser,
men det er jo faktisk en god måte å bruke mye kompetanse på, sivilt,
nettopp ved å styrke vår egen forsvarsindustri.
Så kan vi selge kuler og krutt til Sverige, og så kan vi kjøre utstyr av dem.
Bl.a. Vi trenger artilleri. Vi trenger veldig mye.
Ja, nei, de ...
Det som kanskje er det store problemet internt i Norge,
det er at du har en organisering av Forsvarsdepartementet og sivile forsvarsetater
og Forsvaret som de bør rydde med balltre, etter mitt skjønn. Der kan vi ikke lenger tillate oss.
Å ha den organiseringa som vi har. Vi har 90 mrd. i forsvarsbudsjett.
Det er vår krigskasse, og den krigskassa lekker som en sil.
Og noe av årsaken til det er moden vi har valgt å organisere den på.
Nemlig ved at vi har Forsvaret som skal produsere kuler og krutt, og krigere.
Og så har vi da Forsvarsdepartementet som styrer sivile etater som skal levere vår tjeneste.
Men det disse sivile forsvarsetatene gjør, er at de internkvarterer jo Forsvaret for dette.
Så for forsvaret er det for tiden en del penger, så går en del av de pengene tilbake igjen
i disse sivile etatene. Så man får et nullsumspinn av penger.
Og så kan vi bare ikke ha det lenger. Forsvarssjefen må kunne bestemme hva han trenger.
Så disse etatene må man vingeklippe. Det er ingen grunn til at hver av disse etater skal sitte.
Kommunikasjonsavdeling, f.eks. Forsvaret har en liten kommunikasjonsavdeling.
Vi får klare oss med det, og så får man legge disse etatene inn under forsvarssjefen.
Og så får vi komme litt tilbake til den organiseringa som vi hadde på slutten av den kvartale krigen.
Det var noe slag mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret den ganga òg,
som tapper Forsvaret for kampkraft. Det er helt ville priser til interfaktorene.
Skal du klippe gresset inni en leir, så må man betale en halv million kroner for det.
Mens leirkommandanten kunne fått en ungdom i nabolaget til å gjøre det
for 50 000 kroner i løpet av et år.
Dette er en god måte å forholde folk i Forsvaret på.
Folk jeg kjenner, sier at det som er demotiverende i jobben, er dette voldsomme byråkratiet.
Å forholde seg til at du ikke har ressurser hvor du ser penger gå til den butte enden i Forsvaret.
Erna har kutta masse i operative elementer, men hun kutter absolutt ingenting i forsvarsbyråkratiet.
Tvert om så økte det da hun var statsminister.
Det er papirflyttere overalt, og jeg må bare rekke opp hånda og si at jeg er en av dem.
Ja, men altså. Det er greit å flytte papir, og en skal gjøre ting med omhu.
Men en må være litt bevisst på prosessene. Og så må man tenke litt raskeste veien
til målet, istedenfor å være opptatt av ... Altså, man må være opptatt av
hva det er du ønsker å oppnå, fremfor å være opptatt av prosessen og veien frem dit.
Er det tre raske, enkle grep som bør gjøres og kan gjøres raskt,
og som har bra effekt?
Vi viser kodene til krigsfasen, så skal vi sørge for å få kjøpt inn de tingene som trengs.
Det er alt fra ammunisjon til luftvern til helikoptre osv. Vi må handle, vi må kjøpe inn.
Hvis ikke Norge nå umiddelbart setter opp en liste over kritisk viktig materiell, skuddsikkerhet,
da havner vi bakerst i leveransekøen.
Vi er ikke de eneste som skal kjøpe noe nå. Det er den ene tingen.
Vi må handle. Det andre vi må gjøre, er å omorganisere hele forsvarssektoren.
Disse sivile forsvarsetatene må legges under forsvarsleder Christoffersen.
Han må kunne si at nå trenger 50 Blackhawks skaftet. Fiks det! Nei, ikke om ti år. Nå!
Det vil bedre likviditeten for Forsvaret, så de kan bruke penger på kulerekrutt
og ikke bruke tida på å tilfredsstille rapporteringer og hva det måtte være.
Det tredje er at jeg tror vi alle sammen må være med på et løft for totalforsvaret.
Alle må innse det at jeg har en rolle, jeg har noe for Sollerud.
Det er ofte et diskusjonstema på X når jeg sier at det er viktig med forsvarsvilje.
Og har et sterkt forsvar. Så kommer det noen som sier:
Ja, men med de korrupte myndighetene vi har, så er ikke det noe å forsvare.
Eller de politikerne vi har, hva er de verdt? Og sånn.
Da sier hun så: Har du noen nær deg? Har du unger, kjæring?
Noen som betyr noe for deg, som du er villig til å ta risiko for?
Det er de du først og fremst forsvarer. Og så er det mange andre som har ...
Interesse for kongen, flagget og flere land. Og så er det noen som er opptatt av friheten.
Hva som motiverer til å bygge forsvarsvilje? Det er mitt hus helt inne i det.
Sølvinge-forsvarsviljen er der. Og i bunnen av grunnen tror jeg du finner 5,5 millioner nordmenn
når de tenker seg litt om. Jo, de har noe å forsvare.
De har noe å beskytte mot ufredsmenn og ildgjerningsmenn. Så de har fått total.
Det å få næringslivet til å legge planer, til å trene, til å samvirke med andre,
det å få en bedre trusselforståelse i alt fra datasikkerhet til å beskytte
det fysiske anlegget de har, tror jeg er superviktig.
Det å engasjere frivilligheten, det være seg radioamatører, det være seg idrettsutøvere,
Slag det være seg Røde Kors og humanitære organisasjoner, tror jeg er kjempeviktig.
Alle har en viktig rolle å fungere ved en krise eller ved krig.
Ingen blir bedre når krisa kommer. Da må man ha trent på forhånd.
Så enkelt er det bare i den virkelige verden.
Apropos til det du sier om forsvarsevnen, som sannsynligvis bor i Norge. Å se på Ukraina, som var et ...
Gud hjelpe for en forsvarsvilje de har vist, og hvor mye lidelse og tap de har vært villige til
å ta i blod og penger, og like fullt så står de på og ... Ja, det virker som de ...
Ukrainerne har skjønt det. De har skjønt at de står overfor en eksistensiell trussel.
En trussel om å utslette dem som nasjon, og den identiteten de har.
Det er den samme trusselen vi står overfor, men vi er litt for fredsskadde til å skjønne det.
Den forsvarsviljen de har vist i Ukraina, der har vi mye å lære av.
Man kan være imponert over det, men vi er mer opptatt av at dette må vi ta til oss.
Vi må skjønne hvorfor forsvarsviljen er så sterk, og så må vi reflektere i vårt lille lønnkammer
om hvorfor dette faktisk er det viktigste politiske temaet.
Aldri mer 9. april, det er et fint dagår, men vi må gjøre noe
for å unngå et 9. april, eller et 22. juli, eller et 20. mars.
Altså kriser som rammer oss.
Det eneste de har rett, er at hvis krisa kommer, eller noen kommer,
så vet vi ikke det på forhånd.
Det står ikke annonsert i lokalavisa at i morgen blir det krise, og i morgen ...
Nei, det er ting til ettertanke her.
Det føles jo som det er et ... rett nok veldig sakte, men at det er et stemningsskifte på gang
på forsvarspolitikk også. Begynner å få det fokuset det trenger.
Men gud hjelpe, så sakte det går.
Det går altfor sakte. Hvis vi tenker litt tilbake til 1940-1945 ...
9.4 kom brått på. Da hadde man begynt å skjønne, men ting gikk veldig sakte.
Som nasjon tror jeg det er viktig å lære av historien. Da var vi for trege.
Det sto fly som var bestilt å levere på Fornebu. De sto i kasse, var ikke ferdig montert ennå.
Så kom da krigen før man var klar for det.
Det å lære av historien, det å se at man klarte å berge kongen og regjeringa
ut av Oslo fordi det satte en oberst nede på et fort i Oslofjorden
og tok en avgjørelse som var ganske tøff ...
Når man ser alle de tingene som motstandsbevegelsen gjorde ...
Der er jo litt parallellen til Ukraina, ikke sant? Gutta på skauen, Milorg, ville ikke hatt sjanse.
De aksjonene de gjennomførte, hvis ikke det hadde vært for hjelp
fra fabrikkene under annen verdenskrig.
Det er litt det samme. Ukraina er i en situasjon hvor de bedriver selvforsvar.
De har en fiende som står med militærmakt på sitt territorium.
Vi må hjelpe Ukraina til å sparke ut russere.
Man hjelper ikke med å handle for mer penger med Russland
enn man gir i hjelp til Ukraina.
Det må til en ganske stor og massiv satsing.
Vi må vekk fra nytalenivået, og så må vi over på handling.
Også at man på et eller annet nivå begynner å se konturene av at vi kommer til å finne oss i
at Russland kommer ut av dette med vunnet territorium.
Det forekommer å være så kontraproduktivt på lang sikt som det får blitt.
I stedet for å være mer handlingskraftig og ha evne og vilje til å få sparket denne nissen ut igjen.
Det er jo også noe med å demonstrere at dette koster så mye
at dette gjør dere aldri igjen.
Det å ha et solid forsvar gjør at prisen for angrepet er for høy.
Det er veldig billig å ha et bra forsvar, for da slipper man å krige.
Klimaet òg, faktisk, hvis en skal se på den varianten.
Forsvarssjef Kristoffersen sa jo at hans mål er at Norge skal være en myr som ingen vil trå i.
Det er jo et godt bilde. Så klarer vi å demonstrere at vi har en sterk vilje,
og at vi samtidig øker evnen vår, så har det en veldig avskrekkende effekt.
Hvem forstår maktspråk?
Men det er jaggu ikke så mye annet de skjønner.
Men de skjønner hardt mot hardt.
Jeg hørte et intervju med han gamle general Disen, tidligere forsvarssjefen,
som snakket om at han hadde gjort seg noen erfaringer med sine russiske kolleger.
Hver gang han kom til møte med dem, så hadde de et eller annet de var sure over.
At de hadde gjort sånn eller sånn, eller satt styrkene våre på feil sted, eller
skutt ut et eller annet som vi ikke skulle skyte ut, eller ...
I begynnelsen sa han: "Å ja, men beklager, men det kan vi se på", og sånn.
Og reaksjonen hver gang var ... Da ble bare denne russiske motparten enda sintere.
Så skjønte han etter hvert at det han skulle svare, det var: "Ja, det har ikke du noe med."
"Det kan du bare drite i, det er vår business." Og da var det greit, og så kunne de snakke videre.
Vi illustrerer jo noen kulturforskjeller også. Jeg kalte det naivisme i sted, jeg.
Men det er kanskje bare en sånn inkompatibilitet kulturelt, eller noe sånt. At vi er vant til å være ...
Være så høflige og indirekte og forsiktige og ta høyden for at ... ja,
klappe folk på ryggen så lenge det går, liksom.
Mens det er en litt mer direkte tone og sånn "biase to action" i den russiske sfæren.
Det begynner jo kanskje å synke inn etter hvert, at de faktisk er villige til
å sette militærmakt bak krava sine. Og da må vi ha noe å svare med.
Fortsatt en litt sånn tilhenger av det brukne geværs taktikk.
Så er det jo bare å si at altså ... Hvis vi ønsker fred,
da må vi forberede oss bedre på krig. Lett omskriving og ...
Men ikke sant, er vi godt forberedt på å møte en vinterlatt?
Ja, da klarer vi oss bedre gjennom natta, for å gjøre bildet om til noe som kanskje er ...
Lettere å forstå. Det har aldri skadet noen å være forberedt.
Og målet vårt er å ha en så høy terskel at de ikke prøver seg.
Men dersom de prøver seg, så er heller ikke målet vårt å dø for fedrelandet.
Men det er jo å sørge for at flest mulig av fienden dør for sitt.
Så enkelt og så vanskelig.
Det har vært en sånn diskusjon nå, har jeg lest på Stratagem, det er et nettsted ...
Som driver med bl.a. debatt om forsvar og slike ting.
Den går på dette med kulturen i Forsvaret.
Der har oberstløytnant Harald Høibak skrevet en del hvor han har raljert ganske kraftig
over litt sånn parfyna måter å se på kulturen i Forsvaret skal være inkluderende.
Nei, det skal vi ikke. Vår kultur skal være å drepe flest mulig fiender.
Det som er oppdraget til Forsvaret. Ferdig med det.
Vi lever litt sånn i tiden hvor man liksom skal tenke og føle,
og alle skal liksom dele sine følelser og tanker gjerne på sosiale medier
og på en måte vise frem denne fasaden.
Men til syvende og sist, krig er så brutalt, det er så grusomt, det er så ødeleggende
for mennesker, familier og alt mulig. Så vi må for guds skyld ikke havne i en situasjon hvor vi er
fristende mål å krige med. Nettopp.
Jeg lurer på om vi er gjennom lista vår her, sånn. Brenner du inne med noe
som burde være sagt? Egentlig ikke.
Jeg har vært gjennom veldig mye av dette.
Jeg syns dette ble en veldig interessant samtale.
Så greit. Fine greier. Da sier jeg takk for praten.
Takk for innsatsen. Ja, kjempe. Ha det bra så lenge.
Regjeringen er ikke løsningen på problemet vårt. Regjeringen er problemet.
Deler oss eller anbefaler oss i podkast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
<|nocaptions|>
Kopier koden under for å bygge inn denne episoden med responsiv spiller:
@@@@@@@%#%@%%%@#=***+*%%@@@@@@@@@@=:.
*@@@@##**#@@#=*%%#@+..-+#**%%@@@@@@-
:#@@@@*-#.=*++=#*+*%%#+-. .+####@@@@@@#-
=@@@@@* =@----**##@@@@@@@@@#:*#@@@%#@@@@@%=
=@@@@%*#--++*##%#%%@@@@@@@@@%##%*@@@%*%@@@@@%:
+@@@@%--=--+**%###%%@@@@@@@@@@@%:=@#@#%%#*@@@@@:
.#@@@@#*. ..-**##@@%%%%@@@@@@@@%*=-#@+@%#%%%+@@@@@.
=@@@@@@*%:..:==*%%%%##@@@@@@@@@@#*%%-*#%@%#*@%*@@@@%
:#@@@@%#-:* .::-=*#%####@@@@@@@@@@@@+:%+@*@#@@+*@@@@%.
-@@@@@*+. :+ :.:-+===*%@@@@@@@@@@@@:=*@:%@#@@#*@@@@#.
.@@@@%.:. :. ...:-++*#%%%%@@@@@@@@@@+ =%#*=**@@@##@@@@%.
-@@@@% :=-:-* :--+#*#@@@@@@@@@@@@@@@@# -*==*=-=++##%@@@@*
*@@@@- -*+- .-+*+++%*++%@@%%@@@@@@@@+=.-*-*#+*%%=*%@@@@*
%@@@@: -+ :=+++#: .==::..-==+#@@@- -*-%*.=*+*@@@@@.
%@@@@. .:*= .. .#%%#**%@@= :*##+-:#%%@@@@-
#@@@@+ . :+- .. .=+###= :-===#@@@@@* .@+:%*.+*-@@@@%
.%@@@@* :-: .=: +@@@@@%: .:*+*#+#@@@+ =:.+@+**+*@@@@#
*@@@@+ =-- :: .:-=+ #@@@@@@#-:-%@@%*%@@%*+= =%++####@@@@=
.@@@@@= .= :===+**.=@@@@@@##%###%%#@@%#@%** +-..=%+%@@@@.
+@@@@@: - ::-=-: ##=@@%@@:.+**#@@@%@%@%+@*--.=#+%@@@@*
:@@@@%:.: ..:: .... .++= -##%@%@%#%#=*#%#-##+@@@@%.
%@@@@- . . *%#%@+.-###%@%*%%*:*+#:+#@@@@@-
*@@@@= . ..-%.+#+@@*++. +**+#%+*%++-*-@@@@@%-
.@@@@%.::- : .. -..= .- .=*+=%-:++=#%+-+@***-@@@@#
*@@@@-.-: :*: :. . .--. -=*%@*+#*=*%%+#@%%-@@@@#
@@@@% .. -=:.-:= :-. ==+*. :++=++=*-+*@%-##+=@@@@*
+@@@@=.= . .=--* ==*=%*%@%== :#%=++==**%#*+%@@@@:
-@@@@+ - -: .:+-: --.=+@@@*@%.+#%%+#+--.#%%%.#@@@@%
=@@@@* .... :..-:%##-:#* -#.+%#%%+-@@:+%==*=%@@@@%+.
%@@@@+ ...-. =- :+++=% :*= +::@==** *@==%#%@%+*%@@@@@%#*=:.
:+%@@@@* - .: .-#%=-%%*++..=*-#+ =*:.%@@@@%**%@@@@@@@@@#+-.
:+#@@@@@@@%: .. -: .:.. :*%%+==-*%**:= .=#@@@@@@@@%%@@%%@@@@@@@@+
:+%@@@@@@@*=: -- =*. -==. .-:*@***##+=*#-=@@@@@@@@@@@@@@@@@%##%@@@@@+
#@@@@@@#=-. .-*+. -*# .=+++=***=-.=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#
+@@@@#=: . .--:.: += ..*-:+.%-=*=@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@:
=@@@@%=.. .::+.. : .*: ++++-=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
+@@@@@+. .* =. --:##* ::#.-@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
.%@@@@%- .=.*. -*++#+= =*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%:
*@@@@@#=: -.+- .*%--+-=*@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@+
:*@@@@@@#=. :-=: :+=%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+.
.+%@@@@@@#=: :++**##%@@@@@%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@%+:
:*@@@@@@@%*+=-:: +#@@%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@#+:
:@@@@@@@@@@@#++===+**@#%%@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@*-.